Episode 326 - Moberg & Valmot: Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått kunstig intelligens og robotikk med Kyrre Glette, førsteamanuensis i robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo. De ser på fremskritt innenfor robotikk, spesielt Boston Dynamics' dansende roboter, og diskuterer hvordan teknologiens utvikling kan påvirke fremtidige arbeidsplasser. De ser på den potensielle innvirkningen av selvkjørende biler på arbeidsmarkedet og drøfter begrepet kunstig intelligens og dets potensiale for å utføre komplekse kognitive oppgaver. Sammen med Glette diskuterer de om kunstig intelligens kan utvikle en slags menneskelig intelligens og hva det kan bety for fremtiden.

00:01

Diskusjonen handler om fremtidig utvikling av selvkjørende biler og roboter, og utfordringene med kunstig intelligens.

07:41

Podcast-segmentet diskuterer fremtidige muligheter med AI og roboter, inkludert personlig assistanse og autonome systemer.

Transkript

Jeg tror også det at vi kommer til de selvkjørende bilene, transporten og busser og sånt. Det går nok litt lenger tid da. Det har jo gått litt saktere enn det folk har spått så langt. Så jeg tror kanskje ti år er litt optimistisk for å si det sånn, men likevel så tror jeg vi kommer dit. ... Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på riverside.fm med Odd-Rikard Valmått i en av andre endene. Hei, Odd-Rikard. Hei, Jan. Hei, hei. Blir det mye på hjemmekontoret nå? Det blir det. Det gjør det. Det er min kjæreste. Ja. Det er min kjæreste. Tenk deg hvordan det hadde vært i disse smittetider om vi hadde hatt vår personlige robot som kunne gå og handle og kanskje gjøre tjenester. Ja, det hadde vært egentlig helt fantastisk, for da hadde vi virkelig kunne holdt oss unna all smitte. Ja. Ja, vi måtte ha spilt robotene selvfølgelig, men det hadde vel gått. Og jeg vet jo at når vi synes vi har det for bra og trenger å frykte fremtiden, så ser vi på videoer fra Boston Dynamics og ser på disse robotene som... Ja. Når de av og til får kunstig intelligens, og våpen, så blir det jo kjempefarlig. Jeg ser hvordan teknologien har utviklet seg på de siste fem årene. Hvordan de nå kan danse og slå skift og sånn. Det er jo selvfølgelig koreografert det her, men det er jo imponerende kombinasjon av mekanikk og IT. Og jeg synes jo at den her AI-revolusjon er veldig spennende å følge med på, kanskje også litt skremmende selvfølgelig, men når den i parallell bekkes opp av en, det jeg vil kalle en mekanisk revolusjon, Det er virkelig det. Så åpner det seg en del byer, altså. Og elektrifisering, ikke minst, fordi at de første robotene vi så fra Boston Anamik, de hadde jo mye XO's. Ja, de hadde jo bensinmotor. Fossile roboter. Men for å snakke om dette her, og grensene mellom robotikk og kunstig intelligens, så har vi fått med oss førsteammanen vi ses ved Universitetet i Oslo, Kyrre Glette. Velkommen, Kyrre. Takk for det. Du hører at vi har både litt nysgjerrighet og ikke minst en dose frykt for det som skjer nå. Kan du avfryktifisere oss litt? Ja, altså det er jo naturlig at når man ser på de videoene så blir man litt skremt. Jeg har også kjent litt på den. Utrolig hvordan de robotene klarer å hoppe over sperringer og de danser jo ganske bra også. Men jeg kan jo si at det kan ende vi tilskriver dem litt egenskaper de ikke har da. For det er koreograferte her som du nevnte og Det er kanskje ikke så veldig mye kunstig intelligens, for å bruke det ordet, i akkurat disse bevegelsene. Så vi tror kanskje at de har lyst til å grue til musikken og vrikke litt på seg, men det er jo koreografert av mennesker, disse dansbevegelsene, og så er det på en måte algoritmer som har beregnet hvordan de kan klare å bevege seg og likevel holde balansen og sånt. Dette er mer et reguleringsteknisk oppvisning enn det er kunstig intelligens. Men jeg tenker jo sånn, gi det ti år da. Da er vi i en annen situasjon. Da er det ikke sikkert vi trenger å koreografere de lenger. Jeg tenker at per i dag, så det vi ser er jo mye reguleringsteknisk og blandet med en del, kan du si, forbedret teknikk med optimalisering og mye beregninger og sånt som gjør at det her er mulig. Men så har det jo skjedd mye på kunstig intelligens som kanskje mange forskere også prøver å putte inn i tilsvarende robotplattformer. Så det vi har jo sett at roboter kan bli, eller altså på kunstig intelligens så har det blitt mye fremskritt på bildegjenkjenning, språkforståelse, og sånne type ting som er veldig imponerende. Og det kan man jo kanskje også prøve å putte inn i roboter, og det er jo mye forskning på det. Men likevel så tenker jeg at kanskje kunstig intelligens, det handler jo om, eller det fokuserer jo på å gjøre maskiner bedre på roboter. på vanskelige oppgaver, men det er begrenset til ganske snevere felt av gangen, kan du si da. Så disse systemene som gjenkjenner bilder, de gjør det veldig godt. Men det er ikke så mye sånn sunn fornuft inn i bildet. Faktisk i går var det OpenAI som lanserte et system som var veldig flink til å på en måte bruke flere typer input, så de kunne se på tekst og også bilder og koble ting sammen. Men likevel kunne du vise denne bilden av et epple med en lapp som det stod skrevet iPod på, og da trodde systemet at det var en iPod du så. Så det sier litt om at det er veldig lite sunn fornuft i disse systemene, og det er ikke så mye som tyder på at det kommer til å komme med det første. Og tidsvarende at de ikke helt får sine egne tanker eller meninger med det første. Men vi har jo veldig sterke utviklinger når det gjelder autonome biler. Det er jo et enormt markedsavfølgelig. Så der får vi en spesial anvendelse av både AI og robotisering og mye annet morsomt teknologi som gjør at kanskje ti år er en hel yrkesgruppe borte. Altså taxier, langtransport, sjåfører, etc. Vil de ha noen fremtid? Bussjåfører, vil de ha en fremtid når den type teknologi er både billigere, kan jobbe 24 timer i døgnet Og mye sikrere. Veldig mye sikrere. Jeg tror også at vi kommer til de selvkjørende bilene, transporten og busser og sånt. Det går nok litt lenger tid da. Det har jo gått litt saktere enn det folk har spått så langt. Jeg tror kanskje ti år er litt optimistisk, for å si det sånn, men likevel så tror jeg vi kommer dit. Men med tanke på jobber og sånt, så kan man jo kanskje dra litt paralleller til industrielle revolusjoner, og man gikk fra manuelt arbeid til at maskiner gjorde mye arbeid, så da har jo folk funnet andre ting å gjøre på et eller annet vis. Det er jo et veldig interessant innspill dette med bilen. Fordi det viser jo også hvor viktig sensorikken er for å få dette til å fungere. Og jeg kan ikke si to ord om betydningen av utviklingen av sensorer. Fordi dette med å gjenkjenne ting. En ting er jo at algoritmene skal plassere det riktige inn i bilen. inne i datahjernen, men en annen ting er selve sensorikken. Det må jo ha stor betydning. Ja, det er absolutt det. Det er jo sikkert det er en del utviklinger på sensorer, og man har på en måte vel også blitt flinkere til å kombinere forskjellige sensorer. Jeg er jo mer sånn informatiker og ser på programvaresiden av det egentlig, men det er klart at det har skjedd stor utvikling og forbedringer av sensorer i kombinasjon med at man klarer å tolke det man ser i dem, og man kan bruke masse data til å få bedre inntrykk av hva man ser, og at man også kan begynne å få inntrykk fra flere forskjellige typer sensorer, som man kan slå sammen for å gjøre seg en mening om hva man faktisk observerer. Jeg tror at den kombinasjonen av sensor, AI og mekanikk vil gi oss en del nye... Morsomme ting i fremtiden. Jeg ser for meg at vi får personlige assistenter som går på to ben, og som kan passe på oss. De kan lage mat til oss, passe på oss, våke over oss 24 timer i døgnet. Får du får du et hjertetakk om natta, så vet robotene det før du vet det selv, og kan gjøre tiltak, og så videre og så videre. Vi får en ny type personlig tjener med oss gjennom livet, tror jeg. Det vil ikke skje om ti år, men det vil skje i fremtiden. Ja, det hadde vært fint at du fikk din digitale tvilling, Odd Rikard, som kunne gå på konsert og teater nå i covid, og gå og handle for deg, som vi sier. Det hadde vært fint, ja. Ja. Men det åpner seg jo helt fantastiske nye muligheter. Jeg tenker også det at det er mye det man sier også at roboter kan gjøre litt sånn, på engelsk kan man si «dirty» oppgaver. Og det kan jo være det at man kan da ha en hjelper som henger rundt deg hele tiden. Eller det kan være roboter nå, vi er i covid da, at de blir jo ikke smittet, så kanskje de kan hjelpe til på sykehus og sånne type ting. Eller de kan, for eksempel i sånne type katastrofeområder eller områder der det er farlig å være for mennesker, så er det jo utrolig nyttig om roboter kan klare seg litt mer selv, bli litt mer robuste. Og det er jo kunstig intelligens veldig bra verktøy for å få til. Men, Curie, vi er nødt til å snakke litt om AI også. Det er jo et samlebegrep. Og det vi ofte kan, eller i hvert fall jeg ofte kan tenke meg, er jo Bildet av Boston Dynamics eller de videoene, og så intelligensen fra 2001, Space Odyssey med Hal, som jo fremstår som å tenke selv, og så er det science fiction selvfølgelig, men det å bruke begrepet artificial intelligence betyr jo ikke selvtenking fra maskinene. nødvendigvis? Nei, det gjør ikke det. Det jeg legger i begrepet kunstig intelligens er vel at man prøver å få til oppgaver med maskiner som er på en måte kompleks kognitive problemer, det vil si at man prøver å gjøre ting som man kanskje trodde bare mennesker kunne gjøre. Det er Det kan være så enkelt som, tenker jeg, å planlegge på GPS-en hvilken vei man skal kjøre og ta den korteste veien i trafikk og alt sånt. Det er ikke så mye magi i de algoritmene, men det er en søkealgoritme som finner frem til det beste svaret, og den gjør det ganske fort, og det er jo imponerende. Man klarer det bedre enn mennesker gjør, stort sett. Men tror du ikke før eller siden at vi vil komme til et punkt hvor maskinet utviser det vi kaller en slags menneskelig intelligens. Og hva da? Ja, det er jo på en måte, jeg tenker at det er lett å komme til den tanken og stille seg det spørsmålet. Når på en måte maskinene blir raskere og raskere, og vi får stadig bedre kunstig intelligens, så hvorfor skal de ikke ta over en dag, og så er det jo noen som snakker om en såkalt singularitet, hvor du kommer til et punkt hvor det blir like smarte som oss, eller Bitter litt smartere, og så kommer det til å ta av, fordi da blir det bare massevis av oppfinnser, og ting stiger eksponensielt. Men Jeg er vel kanskje av de som ikke tror at vi er i nærheten av det i det hele tatt. Det har jo vært noen kjente folk som har avhørt mot dette, sånn som Elon Musk for eksempel. Men det er jo også kjente folk innen kunstig intelligens og robotikk som mener det helt motsatte. Sånn da har man Rodney Brooks for eksempel. Og det er mange forskere som mener lignende ting. Så jeg mener jo at det her er kanskje litt Det blir litt mye fantasi og tro når man kommer til det. Det er ikke så mye som tyder på at vi kommer dit, at den kunstige intelligensen, selv om det har gått fort i det siste, så har det ikke gått i den retningen. Men jeg tenker kanskje det som er litt interessant er jo at Vi har fått systemer som blir mye flinkere til å sanse og gjenkjenne ting, og forstå mer av verden og forstå mer av det mennesket sier. Da tror jeg vi kanskje også ilegger det litt, at vi tilskriver det litt menneskelige egenskaper på grunn av det, og så kanskje vi legger litt mer i det enn det det faktisk er da. Ja, det er jo helt riktig, og vi lar oss jo påvirke noen folk som Elon Musk og jeg vet ikke om det var Zuckerberg eller går ut og advarer, men jeg skjønner jo det at de grenselene mellom science fiction og reality, den blir litt tokerlagt da. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hva vi egentlig skal bedrive fremtiden med. Når det går mange år i fremtiden, i de fremtidene hvor vi har autonome biler, hvor veldig mange systemer har blitt autonome, vi har allerede sett det på IT-sida, hvordan bedre og bedre IT-systemer og mer og mer AI har forandret alt mulig med bank og finans. Det kommer til å skje i bransje etter bransje. Og mitt spørsmål, som jeg aldri har fått svar på, er Ja, hva skal vi gjøre da? Jeg ser jo at etter den industrielle revolusjonen tar masse oppgave og sånt. Men hva er det etter denne revolusjonen? Jeg har ikke fått et godt svar enda. Men keep it coming. Jeg vet ikke om jeg er noe god til å spå hva vi skal gjøre da. Vi kan jo bare drive med underholdning og kultur og slikt, forskning kanskje. Men... Det er utrolig vanskelig å spå hva vi kommer til å gjøre i fremtiden. Det er det, selvfølgelig. Evolusjonen går videre, Rikard. Vi blir degenerert. Da er vi ligget på sofaen og ser på Netflix og din robot, Alt Rego, fikser alt. Kommer druer til meg. Ja. Nye romertiden. Køre, avslutningsvis kan du si noe om hva vi kan forvente oss det neste år eller to? Rent mekanisk så synes vi det har gått fort de siste par årene med bildet tilbake til Boston Dynamics, hvordan man har klart å få til det mekaniske, men innenfor AI, hva kan vi forvente oss av gjennombrudd? Da kan jeg kanskje snakke litt mer i retning mitt felt. Det er litt vanskelig å si akkurat hva som kommer av gjennombrudd, men det er det som er veldig interessant nå. Det skjer ganske mye innenfor automatisk læring på roboter, at de kan tilpasse seg nye omgivelser og at de kan... lære seg nye oppgaver. For eksempel at man kan be roboten å be å lære seg å stå opp, for eksempel, hvis den har falt. Og at maskinen kan komme opp med en løsning uten at man helt visste hvordan den skulle gjøre det. Og da kan man bruke mye datasimuleringer, fysikksimuleringer, og kjøre masse beregninger, og på en måte da... stadig mer avanserte algoritmer som gjør et bra søk og er effektivt, som gjør at man kan komme frem til løsninger som er på en måte nye ideer generert av maskinen, og som kan tilfredsstille de kravene som vi har satt på forhånd. Så der skjer det en del, tenker jeg. Omtrent som en baby lærer seg å stå opp igjen når den faller? Ja, på en måte det kan du si. Den prøver å feile, og den kan prøve utrolig mye ved hjelp av parallelle beregninger og fysikksimuleringer, slik at den slipper å slite ut roboten eller bli ødelagt så mye mens den lærer seg det. Ja, det som er kanskje litt skremmende er at en baby må lære seg det her. Hver eneste baby må lære seg det her. Når en robot har lært det en gang, så er det bare å overføre programmet til alle roboter. Det er en ny situasjon. Det er fortsatt menneskets shortcoming. Men, Odd-Rikard, vi har grunn til å være litt mer beroliget etter å ha hørt på kyrret her. Ja da. Kyrre, tusen takk skal du ha for at du stilte opp og beroliget oss litt, og lykke til med arbeidet videre. Takk til Kyrre Glette, takk til Odd-Rikard Valmått, og takk til vår produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Mentioned in the episode

Boston Dynamics 

En robotprodusent som er kjent for sine avanserte roboter, spesielt dansende roboter.

Kunstig intelligens 

Et felt innen informatikk som fokuserer på å utvikle maskiner som kan utføre oppgaver som typisk krever menneskelig intelligens.

Hal 

En fiktiv kunstig intelligens fra filmen 2001: A Space Odyssey.

OpenAI 

En organisasjon som utvikler og forsker på kunstig intelligens.

Elon Musk 

En gründer og innovatør som er kjent for å være skeptisk til den raske utviklingen av kunstig intelligens.

Rodney Brooks 

En robotikkforsker som er positiv til den raske utviklingen av kunstig intelligens.

Singularitet 

Et hypotetisk punkt i fremtiden der kunstig intelligens overgår menneskelig intelligens.

Netflix 

En streamingtjeneste for film og TV-serier.

TU 

Teknisk Ukeblad, en norsk teknisk avis og magasin.

DGNO 

En norsk nyhets- og medieorganisasjon.

NITO 

Norsk Ingeniør- og Teknologorganisasjon, en fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna 

Teknisk-naturvitenskapelig forening, en fagforening for personer med utdanning innen teknologi og naturvitenskap.

Universitetet i Oslo 

Norges eldste og største universitet, som er en viktig institusjon for forskning og utdanning.

Riverside.fm 

En plattform for podcasting og lydopptak.

Covid-19 

En pandemi som har hatt stor innvirkning på samfunnet og arbeidslivet.

AI 

Forkortelse for kunstig intelligens.

Selvkjørende biler 

Biler som kan kjøre uten menneskelig innblanding.

Industrielle revolusjoner 

Historiske perioder med betydelige teknologiske fremskritt.

Sensorer 

Enheter som samler inn data om omgivelsene.

Algoritmer 

En rekke instruksjoner som brukes til å løse et problem.

GPS 

Et satellittbasert navigasjonssystem.

Datasimuleringer 

Simuleringer som brukes til å teste og forstå komplekse systemer.

Fysikksimuleringer 

Simuleringer som bruker fysikklover for å modellere fysiske fenomener.

Baby 

Et spedbarn, brukt som en analogi for læringsprosessen.

Robot 

En maskin som kan utføre oppgaver automatisk.

Programvare 

Sett av instruksjoner som forteller en datamaskin hva den skal gjøre.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Kyrre Glette

Lignende

Lastar