1/26/2017

Episode 54 - Hyllest til oppvaskmaskinen

Odd-Rikard Wallmott og Jan Moberg diskuterer fordelene med mekanisering og automatisering i hjemmet, og hvordan teknologien har forbedret hverdagen vår. De ser tilbake på oppvaskmaskinens historie, kjøleskapets utvikling og støvsugerens innflytelse. De reflekterer over hvordan automatisering har gjort oss mindre stressa, men også berører utfordringer med robotisering i arbeidsmarkedet.

00:00

Podkasten diskuterer hvordan mekanisering av hjemmet, som oppvaskmaskinen og vaskemaskinen, har lettet arbeidsbyrden for familier.

05:10

Diskusjonen handler om hvordan robotisering og teknologi forenkler hverdagen, men også skaper usikkerhet i arbeidsmarkedet.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Odd-Rikard, vi rundt deg synes jo det er en blid fyr. Stort sett, så er det det, ja.

Og temaet i dag er at du registrerer kanskje at mange suttrer litt mye i forhold til hva tidsommen gir oss. Ja, altså dette var noe som slo meg i fjor når vi endelig fikk oppvaskemaskinen på hytta. På øya? Nei, oppe i Fjellheimen.

Det å stå opp og ta oppvasken etter forrige kveld, det var jo en mare litt. Du hadde lyst til å tilbringe dagen i senga. Og så kom det oppvaskemaskinen, og så er det ikke noe problem lenger. Selv når hele familien har vært der, så er det bare å sette inn trykket på knappen. Oppvaskemaskinen har jo folk hatt siden 70-80-tallet i Norge. Vi kommer mye senere hit enn i USA.

60-tallet faktisk. 60-tallet i noen tilfeller. De var for øvrig ikke så mye å glede seg over. De bråka jo. Du kunne jo ikke være hjemme. Men tenk hva det sparer oss for av tid. Så du mener at vi skal smile og pose oss litt? Hver gang jeg setter i opphavsmorskjeden og trykker på start-up'en, da får jeg en varm følelse av tusen takk for hva du gjør for meg.

Altså med en ydersliten energiinsats. Det er billig også, ikke sant? Det koster nesten ingenting i drift. Men det er jo ikke veldig avansert teknologi da. Det er veldig enkelt teknologi. Det er en vannpump og et varme element, ikke sant? Så det er enkelt, men det gjør så mye for oss.

Og det er jo ikke alene, det er hjemmemekaniseringen som begynte etter krigen, og først begynte å ta av på 50-tallet. Slutt å gå ned i bekken og vaske klærne? Ja, jeg har snakket med folk hvis mødre gikk i bekken og vasket klærne.

Nå kommer jeg fra by, så det var ikke så lett å finne en bekk. Men jeg har hørt at mor og far min fikk en vaskemaskin tidlig på 50-tallet, og det var en revolusjon. Før var det sånne størhus, du gikk ned i kjelleren og kokte deg i time, så du skrubba deg og var fryktelig slitt.

Det er jo helt utenkelig at kvinner kunne gått inn i arbeidslivet uten dette. De hadde jo 14 timers arbeidslag hjemme de gamle dager. Og så kom denne mekaniseringsrevolusjonen hjemme og lettet av presset.

Ikke bare på kvinner, men også på menn. Men heller ikke vaskemaskinen er noe spesielt avansert. Nei, og jeg husker den første vaskemaskinen, det var rett og slett bare en balje med en sånn rotor som gikk frem og tilbake. Den var så primitiv i forhold til dagens. Og det var ikke noen tørketrommel. Den hadde ikke noen sentrifuge, den hadde en sånn mekanisk rulle på baksiden.

Så du puttet underbuksen gjennom og rullet vannet ut av den. Ja, for å presse vannet ut. Presse vannet ut, ja. Så det var primitive saker. Andre eksempler vi bør leve oss tilbake og smile over å ha fått i hus. Ja, altså av de ting jeg husker så er det jo også kjøleskapet da, som mor og faren min kjøpte i 1952. Det var for øvrig norsk produsert, som de fleste kjøleskap var på den tiden. Et lunteegenskap. Ja, et ekte lunteegenskap. Det var laget av BH.

Og det ruslet gikk altså i 56 år, det. Vi kastet det i 2008, når de døde. Og da gikk det enda. Det er bra return on investment. Ja, det kan man si. I dag så vil vi si at det var overengineert, ikke sant?

Det var jo fryktelig dyrt. Det var virkelig god kvalitet. Det var en god ingeniørsdame den gangen. Fantastisk gode ingeniører. Men hvis du ser på veggene, det var jo 12-13 centimeter tjukke. Og likevel dårlig isolert. Energiforbruket på det skapet var jo ikke bra. Men likevel, det gjorde jobben. Det gjorde det mulig å bevare matvarer mye lenger enn før.

Så enda en grunn til å smile. Enda en grunn til å smile. Og tenk på støvsugeren når vi først er inne på å smile. Folk hadde jo ikke støvsuger i gamle dager. Det kom vel før krigen, så det skal sies. Men før det så måtte jo folk rundt og vaske og feie og teppene måtte ut og bankes. Det var mye banking, det var mye støv ute i lufta en gang i dag.

Vi snakker om svevestøv i dag. Men altså sånn at folk liksom er sånn, jeg tar ut av oppvaskemaskinen, nå må du sette inn, nå må du støvsukke og sånn, så griner de litt, og du mener egentlig her skulle man bare plystre og ha det fint. Vi burde jo ha fått på i øynene over at vi har fått litt jobb der i dag i forhold til hva man gjorde i gamle dager. Men hva tror du om fremtiden da? Dette kan jo...

Opppassmaskinen fôrer ikke seg selv nødvendigvis, men det er jo noe spennende på gang der også, tror du ikke det? Ja, det er det. Hele perioden har vært preg av et kontinuerlig prisfall. En sånn ting som TV-en som jeg husker godt, når den kom, det var en liten sortikkasse på...

som kostet 2500 kr snittlønna i 1961 når den kom til Trondheim. Den var på 1500 kr i måneden. Det var det folk tjente. Den kostet nesten to månedslønninger.

Og hvilken TV får du i dag for to månedslønninger? Det er mer enn en liten sorti-TV i hvert fall. Nei, da er det inne på Ole sine QLED-TVer og sånne kule ting. Ja, de kommer til å bli dyrt i første halve år, jeg tenker. Men det her har jeg gått gjennom hele veien. Alt har blitt mye billigere. Hvitevarene i en ny utdanning koster jo ingenting. Men vi skal jo fremover. Fremfor alt nå går vi inn i en tidsperiode med robotisering. Der har vi jo, kan du si, hentet ut i lavtengene i kirkepæra.

Altså sånne støvsugerroboter, gressklipperroboter, mopperroboter og sånn. Det er jo enkle greier. Ja, men de får jo en stadig bedre intelligens da. Og de blir billigere. Støvsuger, altså de koster jo bare 2-3 tusen i dag. Når de kom så kostet de 10.000 mer. Og de er blitt bedre. Jeg ser jo for meg at vi vil få mye mer avanserte hjemmeroboter.

da skal vi gjennom en ny mekanisk revolusjon. Den første mekaniske revolusjonen er jo en par hundre år gammel. Vi skal ha en til. Vi skal ha en som kan gjøre det, som kan produsere avansert mekanikk på en rimelig måte. Det er dyrt i dag også. Så det tror jeg kommer til å skje rett og slett fordi at markedet kommer til å bli så gigantisk. Alle vil jo ha en avansert robot som kan

overvåke barn og eldre og hjem og vaske og sette inn i oppvaskmaskiner og tørke støv og lage mat det er vi villige til å betale mye for jeg tror de fleste godt kunne betalt 100-200 000 for en sånn for et sånt hjem en mekanisk robot som hadde en sånn men tror du de ville smilt mer? nei de vil ikke glede seg over det

Jeg tror kanskje at noen ville glede seg over til å begynne med, men så blir det en del av hverdagen, og så glemmer vi å glede oss over det. Det er jo det som er litt gjennomgående her. Vi har glemt å glede oss over all mekaniseringen, og hvor lett vi har fått det. Men det gjelder jo litt på jobben også, dette her. Jeg husker jo ikke drar det så langt tilbake, men tidligere så krasja jo PC-en ofte. Det gjør den jo...

så oss ikke lenger. Det var jo fortæring å sitte og miste dokumenter og ikke ha savet og selvsagt menneskelige feil oppi det hele, men ting er jo mye mer driftsikkert nå. Det burde vi også glede oss over. Definitivt. Altså hvordan vi teknologiene har utviklet seg for oss i media har jo vært dramatisk. Altså fra å sette maskiner i noe som satte i bly

Til i dag hvor du bare skriver det rett inn på skjerm, og hvor papiret stort sett har blitt borte i mellomtida. Det har vært en fantastisk utvikling. Og der kom jo også selvsagt artificial intelligence inn for mange arbeidsgrupper og robotisering. Det ligger jo en trussel her også. Det er et tvegasveil. Det er det ingen tvil om. Og jeg er ikke bare optimistisk på fremtiden.

Jeg tror det er mange arbeidstaker, grupper, som på en måte mister litt av fotfeste sitt når vi ser fremover i tiden nå. Så det vi gleder oss over å få automatisert hjemme, så vi kan slappe av mer, eller trene mer, eller gjøre andre ting vi vil, det blir plutselig litt sånn frykt i arbeidsmarkedet, kanskje? Jeg skal ikke legge skjule på at det er et vegasteg, nei. Jeg ser at mange...

automatiseringen klipper av de enkleste jobbene. Alle skjønner nå at drosjesjåfører og sjåfører generelt mister jobben til forhold til for autonome biler, men det skjer også veldig mye innenfor

avansert arbeidsplasser. Saksbehandling vil bli kunstig intelligens. Det ser du allerede. Kanskje det er derfor ikke alle smiler? Jeg tror ikke det. Jeg vil igjen oppfordre folk til å smile litt når de setter inn i oppvasmaskina. Helt klart en oppfordring. Glede oss over hva vi har fått til, og husk hvor langt vi har kommet, kanskje? Absolutt.

Teksting av Nicolai Winther

Nemnt i episoden

Oppvaskmaskin

Diskuterer dens historie, fordeler og hvordan den har forenklet hverdagen.

Kjøleskap

Diskuterer kjøleskapets historie og utviklingen fra 1952 til i dag.

Støvsuger

Diskuterer støvsugerens innflytelse på renhold og hvordan den har forandret seg over tid.

Nevner TV som et eksempel på teknologi som har blitt billigere og mer tilgjengelig over tid.

QLED-TV

Nevner QLED-TV som et eksempel på ny teknologi.

Nevner BH som et merke av kjøleskap som var populært på 1950-tallet.

Hjemmemekansering

Diskuterer hvordan mekanisering i hjemmet har forbedret livene våre og frigjort tid.

Vaskemaskin

Diskuterer vaskemaskinens historie og dens rolle i å gjøre det lettere for kvinner å delta i arbeidslivet.

Robotisering

Diskuterer potensialet for robotisering i hjemmet, men også de negative konsekvensene for arbeidsmarkedet.

Autonome biler

Nevner autonome biler som et eksempel på hvordan robotisering kan føre til tap av jobber.

Kunstig intelligens

Diskuterer hvordan kunstig intelligens kan automatisere arbeidsplasser og potensielt føre til jobbtap.

Deltakarar

Guest

Odd-Rikard Wallmott

Host

Jan Moberg

Sponsorar

TV 2

Lignende

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Sjå mer

5/17/2018

Teknisk sett

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Teknologisjef Loek Vredenberg i IBM tror at fremtidens informasjonsteknologi vil omslutte oss gjennom livet. Det har vært en gradvis utvikling siden 50-tallet, men med noen skikkelige hopp underveis. Fra å være noe som hjalp oss i hverdagen, er dette nå selve grunnmuren i veldig mye ny virksomhet. Mens jern, kull, olje brakte oss veldig langt, er IT nå den motoren som i rasende takt gir oss nye virksomheter, forretningsmodeller og som gir og tar arbeidsplasser. Mange synes IT spiller en veldig stor rolle i dag, men det er bare barnemat i forhold til det som kommer. Ikke alt vil være positivt, tror Vredenberg, som tror Science Fiction-forfattere kommer til å få problemer med å tenke ut fremtiden raskere enn den kommer.

Sjå mer

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

Sjå mer

1/22/2019

Teknisk sett

Episode 173 - Finner opp hjulet på nytt

Ingen kan si hvor gammelt hjulet er, men Atle Timenes og hans medgründer har funnet opp en ny variant. Det begynte med en ide om hvordan de kunne kombinere ideen om en kulepenn med et behov for å flytte gjenstander. Et lite løft, så kommer det ut et hjul i hvert hjørne på eksempelvis et bord eller en stol. Så skal det bare et lite løft til, så klikker hjulene tilbake. Det er et produkt i dag. Men wheel.me har tenkt videre. De vil gjøre stoler, bord, sykehussenger og vegger autonome og talestyrte. Sykehussenger kan ta seg fram selv og vegger kan dele inn møterom på et blunk. For ikke å snakke om når 500 stoler i et konferanserom skal flyttes. Vi snakker med Atle Timenes i Wheel.me om det nye norske hjulet, og den autonome fremtiden til tingene rundt oss.

Sjå mer

1/15/2019

Teknisk sett

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Sjå mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Sjå mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Sjå mer

12/30/2019

Teknisk sett

Episode 243 - Vi sjekker krytallkula før årsskiftet

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Sjå mer

Lastar