Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Odd-Rikard, vi rundt deg synes jo det er en blid fyr. Stort sett, så er det det, ja.
Og temaet i dag er at du registrerer kanskje at mange suttrer litt mye i forhold til hva tidsommen gir oss. Ja, altså dette var noe som slo meg i fjor når vi endelig fikk oppvaskemaskinen på hytta. På øya? Nei, oppe i Fjellheimen.
Det å stå opp og ta oppvasken etter forrige kveld, det var jo en mare litt. Du hadde lyst til å tilbringe dagen i senga. Og så kom det oppvaskemaskinen, og så er det ikke noe problem lenger. Selv når hele familien har vært der, så er det bare å sette inn trykket på knappen. Oppvaskemaskinen har jo folk hatt siden 70-80-tallet i Norge. Vi kommer mye senere hit enn i USA.
60-tallet faktisk. 60-tallet i noen tilfeller. De var for øvrig ikke så mye å glede seg over. De bråka jo. Du kunne jo ikke være hjemme. Men tenk hva det sparer oss for av tid. Så du mener at vi skal smile og pose oss litt? Hver gang jeg setter i opphavsmorskjeden og trykker på start-up'en, da får jeg en varm følelse av tusen takk for hva du gjør for meg.
Altså med en ydersliten energiinsats. Det er billig også, ikke sant? Det koster nesten ingenting i drift. Men det er jo ikke veldig avansert teknologi da. Det er veldig enkelt teknologi. Det er en vannpump og et varme element, ikke sant? Så det er enkelt, men det gjør så mye for oss.
Og det er jo ikke alene, det er hjemmemekaniseringen som begynte etter krigen, og først begynte å ta av på 50-tallet. Slutt å gå ned i bekken og vaske klærne? Ja, jeg har snakket med folk hvis mødre gikk i bekken og vasket klærne.
Nå kommer jeg fra by, så det var ikke så lett å finne en bekk. Men jeg har hørt at mor og far min fikk en vaskemaskin tidlig på 50-tallet, og det var en revolusjon. Før var det sånne størhus, du gikk ned i kjelleren og kokte deg i time, så du skrubba deg og var fryktelig slitt.
Det er jo helt utenkelig at kvinner kunne gått inn i arbeidslivet uten dette. De hadde jo 14 timers arbeidslag hjemme de gamle dager. Og så kom denne mekaniseringsrevolusjonen hjemme og lettet av presset.
Ikke bare på kvinner, men også på menn. Men heller ikke vaskemaskinen er noe spesielt avansert. Nei, og jeg husker den første vaskemaskinen, det var rett og slett bare en balje med en sånn rotor som gikk frem og tilbake. Den var så primitiv i forhold til dagens. Og det var ikke noen tørketrommel. Den hadde ikke noen sentrifuge, den hadde en sånn mekanisk rulle på baksiden.
Så du puttet underbuksen gjennom og rullet vannet ut av den. Ja, for å presse vannet ut. Presse vannet ut, ja. Så det var primitive saker. Andre eksempler vi bør leve oss tilbake og smile over å ha fått i hus. Ja, altså av de ting jeg husker så er det jo også kjøleskapet da, som mor og faren min kjøpte i 1952. Det var for øvrig norsk produsert, som de fleste kjøleskap var på den tiden. Et lunteegenskap. Ja, et ekte lunteegenskap. Det var laget av BH.
Og det ruslet gikk altså i 56 år, det. Vi kastet det i 2008, når de døde. Og da gikk det enda. Det er bra return on investment. Ja, det kan man si. I dag så vil vi si at det var overengineert, ikke sant?
Det var jo fryktelig dyrt. Det var virkelig god kvalitet. Det var en god ingeniørsdame den gangen. Fantastisk gode ingeniører. Men hvis du ser på veggene, det var jo 12-13 centimeter tjukke. Og likevel dårlig isolert. Energiforbruket på det skapet var jo ikke bra. Men likevel, det gjorde jobben. Det gjorde det mulig å bevare matvarer mye lenger enn før.
Så enda en grunn til å smile. Enda en grunn til å smile. Og tenk på støvsugeren når vi først er inne på å smile. Folk hadde jo ikke støvsuger i gamle dager. Det kom vel før krigen, så det skal sies. Men før det så måtte jo folk rundt og vaske og feie og teppene måtte ut og bankes. Det var mye banking, det var mye støv ute i lufta en gang i dag.
Vi snakker om svevestøv i dag. Men altså sånn at folk liksom er sånn, jeg tar ut av oppvaskemaskinen, nå må du sette inn, nå må du støvsukke og sånn, så griner de litt, og du mener egentlig her skulle man bare plystre og ha det fint. Vi burde jo ha fått på i øynene over at vi har fått litt jobb der i dag i forhold til hva man gjorde i gamle dager. Men hva tror du om fremtiden da? Dette kan jo...
Opppassmaskinen fôrer ikke seg selv nødvendigvis, men det er jo noe spennende på gang der også, tror du ikke det? Ja, det er det. Hele perioden har vært preg av et kontinuerlig prisfall. En sånn ting som TV-en som jeg husker godt, når den kom, det var en liten sortikkasse på...
som kostet 2500 kr snittlønna i 1961 når den kom til Trondheim. Den var på 1500 kr i måneden. Det var det folk tjente. Den kostet nesten to månedslønninger.
Og hvilken TV får du i dag for to månedslønninger? Det er mer enn en liten sorti-TV i hvert fall. Nei, da er det inne på Ole sine QLED-TVer og sånne kule ting. Ja, de kommer til å bli dyrt i første halve år, jeg tenker. Men det her har jeg gått gjennom hele veien. Alt har blitt mye billigere. Hvitevarene i en ny utdanning koster jo ingenting. Men vi skal jo fremover. Fremfor alt nå går vi inn i en tidsperiode med robotisering. Der har vi jo, kan du si, hentet ut i lavtengene i kirkepæra.
Altså sånne støvsugerroboter, gressklipperroboter, mopperroboter og sånn. Det er jo enkle greier. Ja, men de får jo en stadig bedre intelligens da. Og de blir billigere. Støvsuger, altså de koster jo bare 2-3 tusen i dag. Når de kom så kostet de 10.000 mer. Og de er blitt bedre. Jeg ser jo for meg at vi vil få mye mer avanserte hjemmeroboter.
da skal vi gjennom en ny mekanisk revolusjon. Den første mekaniske revolusjonen er jo en par hundre år gammel. Vi skal ha en til. Vi skal ha en som kan gjøre det, som kan produsere avansert mekanikk på en rimelig måte. Det er dyrt i dag også. Så det tror jeg kommer til å skje rett og slett fordi at markedet kommer til å bli så gigantisk. Alle vil jo ha en avansert robot som kan
overvåke barn og eldre og hjem og vaske og sette inn i oppvaskmaskiner og tørke støv og lage mat det er vi villige til å betale mye for jeg tror de fleste godt kunne betalt 100-200 000 for en sånn for et sånt hjem en mekanisk robot som hadde en sånn men tror du de ville smilt mer? nei de vil ikke glede seg over det
Jeg tror kanskje at noen ville glede seg over til å begynne med, men så blir det en del av hverdagen, og så glemmer vi å glede oss over det. Det er jo det som er litt gjennomgående her. Vi har glemt å glede oss over all mekaniseringen, og hvor lett vi har fått det. Men det gjelder jo litt på jobben også, dette her. Jeg husker jo ikke drar det så langt tilbake, men tidligere så krasja jo PC-en ofte. Det gjør den jo...
så oss ikke lenger. Det var jo fortæring å sitte og miste dokumenter og ikke ha savet og selvsagt menneskelige feil oppi det hele, men ting er jo mye mer driftsikkert nå. Det burde vi også glede oss over. Definitivt. Altså hvordan vi teknologiene har utviklet seg for oss i media har jo vært dramatisk. Altså fra å sette maskiner i noe som satte i bly
Til i dag hvor du bare skriver det rett inn på skjerm, og hvor papiret stort sett har blitt borte i mellomtida. Det har vært en fantastisk utvikling. Og der kom jo også selvsagt artificial intelligence inn for mange arbeidsgrupper og robotisering. Det ligger jo en trussel her også. Det er et tvegasveil. Det er det ingen tvil om. Og jeg er ikke bare optimistisk på fremtiden.
Jeg tror det er mange arbeidstaker, grupper, som på en måte mister litt av fotfeste sitt når vi ser fremover i tiden nå. Så det vi gleder oss over å få automatisert hjemme, så vi kan slappe av mer, eller trene mer, eller gjøre andre ting vi vil, det blir plutselig litt sånn frykt i arbeidsmarkedet, kanskje? Jeg skal ikke legge skjule på at det er et vegasteg, nei. Jeg ser at mange...
automatiseringen klipper av de enkleste jobbene. Alle skjønner nå at drosjesjåfører og sjåfører generelt mister jobben til forhold til for autonome biler, men det skjer også veldig mye innenfor
avansert arbeidsplasser. Saksbehandling vil bli kunstig intelligens. Det ser du allerede. Kanskje det er derfor ikke alle smiler? Jeg tror ikke det. Jeg vil igjen oppfordre folk til å smile litt når de setter inn i oppvasmaskina. Helt klart en oppfordring. Glede oss over hva vi har fått til, og husk hvor langt vi har kommet, kanskje? Absolutt.
Teksting av Nicolai Winther