Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er som ser vanlig sammen med Odd-Rikard Valmålt. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Jeg ser du fortsatt går med mitt besøkskort. Det gjør jeg. Jeg heter Mo Berge. Ja, det skal vel ikke kalle meg for sjef ennå. Nei, det er jeg som er sjef i dag, ja. Du må ikke gjøre for mye galt her da. Vi er på besøk på Offshore Simulation Center på Norsk Maritim Kompetansesenter i
i Ålesund. Hvis du gjør noe gærent, så kommer du på min foto nå. Det er podcast nummer to herfra, og vi har med oss Tore Stensvold. Hei Jan. Hei Tore, fra TU. Vi kjører opp til Maritim, som vi har nevnt.
Det har du nevnt. Og du har halt og drikkert av meg opp her igjen. Det var ikke veldig vanskelig å lure dere med, for dere er jo veldig nysgjerrig på hva som skjer på den maritime sektoren. Så jeg har sagt at Ålesund, det er et navle. Ja, nå har vi vært på stede i stede. Ja, vi har det, fordi vi lagde jo en podcast litt tidligere i morges, og så Jørgen Drønnen,
Velkommen. Takk for det. Du tok oss med på en liten omvisning her. Det var som å ta Odd-Rikard inn i Sukkertøybutikken. Ja, jeg så han ble nok år yngre. Definitivt. Det var 40 siden. Hva fikk vi se, Odd-Rikard? Vi var inne i 13,5 meter diameter kule, hvor vi sto på broa i et skip, og så 300 og
til 140 grader rundt oss, tenker jeg. Og belyst veggene inni kula av 35 projektorer. 50 millioner pikseler? Ja. Altså, å make en til dataspill, tror jeg ikke kan... Ungdom kan ikke drømme om det, altså. Det ble pikselfest i plaskezonen. Monsterjakt i miljøet her hadde vært helt fantastisk. Men Tore, du har jo vært med på dette før.
Men det er sjeldent at Rikard har vært med på noe kulere. Nei, han var jo helt kulegger inni der. Han holdt på å gå i spinn, trillet rundt og kostet seg. Det interessante er at skipet lå jo fløyt, og det var en litt svak bølge, men det er ikke storhet i ro. Jeg ble litt uggen. Ja, jeg blir dårlig av sånn vær og sånn. Jeg blir svimmel. Ja, men dette var jo ikke det vanlige. Vi var ombord på et skip, og
Dere burde jo ha prøvd litt tøffere forhold. Vi får komme tilbake, men Jørgen, nå hører du hvor stort inntrykk dette har gjort. Disse simulatorene du viste oss, altså en kule på 13,5 meter med 35 prosjekter og et par mindre kuler med kransimulator og annet. Dette er jo virkelig opplevelsesenter. Ja, det er det absolutt. Det er jo...
Sånn sett ikke det vi egentlig holder på med da, men det er klart vi har også fått henvendelser fra næringslivet her om at vi burde faktisk åpne opp dette her for all menigheten fordi det er såpass tøft. Det er det, så jeg forstår det. Men du er leder i designavdelingen her på Offshore Simulation Center og du er også prosjektleder her. Ja. Hva...
Hva bruker dere disse kulene til?
Vi bruker dem til virtuell prototyping, verifisering av operasjoner. Folk ønsker jo gjerne å komme inn hit med, de har et design på en ny type kran, en ny type vinsj, og ønsker å se hvordan dette oppfører seg på en måte i et større miljø. Da har vi våre senter her tilgjengelig for deg som ønsker å bruke det. Du kan komme inn her, bruke våres plattform til å rett og slett teste ut utstyret sitt.
i sikkerhåndgivelse. Hvem er kundene, typiske kunder? Er det offshore-redderier eller er det andre typer? Det er offshore-redderier som gjerne er kunderne. Vi er jo også på en måte åpen for andre typer marker. Vi har fått mange henvendelser både innenfor medisin og
og anleggsbransjen. Folk ønsker å simulere det meste. Våres plattform er også veldig fleksibel, så vi trenger ikke nødvendigvis å simulere bare båter. Vi kan også simulere andre typer ting. Kunnskapen om dette er vel relativt høy innenfor offshore og shipping, men innenfor resten av industrien, så
tenker man vel ikke i de banene enda? Nei, der er jo klart utstyrsprodusenter og sånn har jo tenkt å bruke dette lenge for type familiarisering, lære seg å bruke utstyret. Det ser vi fra flyindustrien at man bruker hippie
simulatorer. Nå har det vært brukt mye i offshore-industrien, men landbasert industri henger etter. Så der er mulighet for å simulere det meste. Og dere er klare for det også? Det er vi. Men Jørgen, du må fortelle litt. Først og fremst, dere har jo også simulatorer for ROV. Men hvordan har dette endret seg? Vi hadde jo et
ekstrem fall i oljeprisen rundt 2014. Dere ble etablert i 2012. Dere har allerede vært igjennom en nedtur og en opptur. Hvordan har det artet seg egentlig? Hvordan har bruken av disse vakre simulatorene, hadde ikke art? Absolutt. Endret seg? Det har forandret seg ganske kraftig faktisk. Vi har gått fra å drive veldig mye operasjonell trening, utstyrstrening, familiarisering på utstyr,
og på en måte kjente operasjoner i mengdetrening til å nå gå over til virtuell prototyping, uttesting av spesifikke operasjoner, altså komme hit med et nytt konsept, teste
Er det store løft eller installasjoner? Ja, det er store løft, det er installasjoner av hele modulene eller rigget, avanserte fleksible reiser, alle typer ting kan vi simulere. Og det er klart at når en ingeniør sitter og skriver dette på pulten sin bak en PC, så vet han gjerne ikke
Det fulle bildet. Så det får du først svar på når du har det inn i et sånt type system som vi har, og ser på alle komponentene. I tillegg til at du får den menneskelige faktoren bak det hele. Jeg tenker på at fra 2012 og frem til i dag har IT-industrien gått frem med stormskritt, ikke minst innenfor grafikk.
Så spørsmålet er hva slags grafikkmaskiner driver dette, og hvor ofte må dere bytte? Ja, det må jo være Eat&Ear's drøm å komme inn til oss og se på det serverrommet som vi har. Det er ikke sant, jeg skjønte det kom derfra. Vi har et kjempestort serverromm som har rundt 100 PC som drifter litt i simulatorkjentet vårt.
Vi kjører det heftigste grafikkortet som er på markedet innenfor spill. Det er GTX 2080 som akkurat har kommet ut. Da er vi først ute med å bestille det og teste ytelsen i simulatorene. Hva har forskjellen vært fra 2012 og frem til i dag? Er det mulig å kvantifisere ytelsen?
Ja, det er det for så vidt, men vi pusher hele tiden på en måte for å ligge helt opp til kanten av det vi kan, både i forhold til at vi kjører samtidssimulering, det vil si at alt kalkuleres i samtid, så vi trenger veldig mye kreft derfor det. I tillegg så utvikler vi hele tiden den grafiske plattformen som gjør at det ser enda mer realistisk ut.
Vi får ofte bedre ytelser når det kommer neste generasjons grafikkort, men da øker vi tilsvarende kvaliteten.
Dere har jo stor datakraft for å øve samspill, og det har vært der tidligere, og da var det kurs og opplæring som pågikk, og det var helt mannskap fra et redderi som tente på operasjoner på akterekk og avanserte operasjoner, og du hadde brudmannskap som skulle passe på å holde skipet på plass og gjøre de riktige tingene.
Hvordan har det utviklet seg? Er det lettere og bedre å få det til i dag med enda mer kraftigere? Ja, det er det.
Vi ser jo bare at vi har muligheten for å knytte sammen flere simulatorsenter, flere simulatorstasjoner. Jo kraftigere datamaskinene er, jo større kan dine simuleringer bli. Det er klart at hvis du skal ha flere fartøy som skal interagere med hverandre, flere krane, ROV og så videre, så begynner det å bli veldig mye å kalkulere på. Med tanke på kollisjoner, oppførsel på veier, oppførsel på hydrodynamiske modeller og så videre.
Så vi ser det er bare positivt at datakraften går videre på vår del. Det var veldig spennende å se hvordan denne datakraften også blir brukt til ikke bare selve fartøyet og kran og de mekaniske tingene, men også hvordan du kunne introdusere et værskifte. Mørket, altså alle disse tingene, tåket i løpet av en gitt periode. Ja.
det må jo være en utrolig viktig dimensjon da
Det er det, helt klart. Man ser jo veldig ofte når vi driver på med prototyping, så har jo man gjerne satt seg at utstyret vårt skal tåle et visst værvindu, altså vi skal ha den løftekapasiteten i det og det gitt værvinduet, altså så mye strøm, så mye bølge, vind fra denne veien. Du har så lang tid på å gjennomføre oppdraget. Ja, og klart, det er jo tøffe forhold for eksempel i Norsjøen, så da er jo man avhengig av at man har et
både et fartøy og et mannskap som kan operere i tøffe forhold. Så i våres plattform så har man selvfølgelig muligheten for å stille alt man vil av vær og vind og undervannstrøm og så videre. Hvordan er det når et redderi har for en helt nytt fartøy og har dere alt tilgjengelig i digital form med en gang og kan begynne å simulere og bruke det i forskjellige opplæringsøymede eller virtuell prototyping?
Det er ikke rett ut av boksen å få det inn, men vi får gjerne inn datagrunnlaget som de har på det tidspunktet, inn til oss, der vi gjør en manuell jobb for å ta det inn i våre simulatorsystem. Da bruker vi den dataen som vi har tilgjengelig, og alt av parametrene, vekter og så videre, for å tilpasse dette slik at det gjenspeiler det virkelige skipet.
Så bygger dere opp et bibliotek? Så bygger vi opp et bibliotek. I vårt bibliotek har vi masse forskjellige typer, både forskjellige typer krane og fartøy. Vi har ikke bare ett fartøy, vi har veldig mange. Det er spennende å være tråler, brunnbåter, ankerhåndterings- og konstruksjons- og plattforms- fartøy osv.
Er det mange forskjellige fartøy du må ombord i, Odd-Eikard? Ja, det er helt tydelig. Men jeg tenker på at når man setter ned sånne gigantiske undervannsinstallasjoner i Nordsjøen som kan veie mange hundre og flere tusen tonn, da får man ikke så mye tid til tørretrening på det fysiske objektet.
Nei, det er klart. Da er jo dette en av de eneste alternativene, eller hva? Ja, og det så vi under dette starta av prosjektet Åskarsøvns i Compression tilbake til 2012, så var faktisk disse modulene så store at det ikke var fysisk mulig å gjøre fysiske tester med det.
Så da må du komme inn i en digital plattform som vi har tilgjengelig her. Det var et prosjekt du var med på? Ja, det var et prosjekt som jeg var prosjektleder for. Der man spesialbygde en kran for å få disse modulene på plass? Ja, det ble et spesiallaget løftesystem fra Akstek i Molde, som ble ettermontert på et eksisterende fartøy, spesifikt for den jobben.
Hvis det er klart å eliminere en operatørfeil da, så kan Payback-tiden på dette gå ned til et mikrosekund. Ja, det kan det. Vi fikk faktisk veldig gode tilbakemeldinger på den operasjonelle treningen som de hadde gjort her. De estimerte at de sparte 25 fartøydøgn med det installasjonsfartøyet. Det var et fartøy til 2 millioner kroner dagen. Oi, og Rikard, de burde hatt sånne systemer på Kondip-tid. Ja, det er det.
Jørgen, vi hører stadig mer om at selv den offshore-bransjen og operasjonene skal bli autonome, eller i hvert fall unmanned. Hvilke implikasjoner får det for plattformene du har ansvaret for?
Det ser vi forløpig på som positivt. Vi har et operasjonelt senter her hvor du kan kjøre et ekte fartøy. Før disse båtene blir fullstendig autonome, vil jeg bli remote controlled. Kanskje fra en sånn plattform som dere har? Ja, absolutt. Muligheten er der.
I hvert fall til å teste ut før dere går live. Men nå som tidene forandrer seg og vi har digitale skyløsninger og sånn, hvordan tilpasser dere en sånn situasjon?
Vi ser også på dette med skyløsninger nå. Vi har akkurat lansert et produkt som vi har gjort tilgjengelig for studenter her også, der vi ser på å putte våres plattform oppi skyen. Der har vi et samarbeid med Amazon Web Services, som er en veldig kjent tjeneste for dette her. Da putter vi våres plattform tilgjengelig i skyen, og så kan hver mann ha sin enkle...
Ikke så veldig kraftige laptop, og da kunne de koble seg på og bruke datakraften som ligger i skyen, og så kan man bruke våre simulatorplattformer og tette ut det som man ønsker. Og Rikard kan få kranene sine hjem på PC-en? Ja, er det mulig å flytte beregningskraften på pikselnivå helt opp i skyen og få det ned igjen fort nok?
Tenker du da inn mot dine store kuler som vi var inne i? Det er et veldig godt spørsmål som jeg ikke klarer å svare på her nå. Men hvis vi snakker om kalkuleringskraft for modeller og sånn, så er det klart at du har veldig mye krefter tilgjengelig i skyløsningene.
som også er ubegrenset. Og nå begynner internett-tastighet og sånne type ting ikke lenger en flaskehals. Du har ikke tenkt på å flytte til Ålesund før, men nå ser jeg at du er litt sånn...
- Ja, jeg vil som sagt ikke ønske meg sånn på kontoret. Jørgen Drønnen, vi må legge til land snart. Men vi må jo bare si at du må være leder for de kuleste kulene i landet. Det er et spørsmål som gjenstår, som vi er nødt til å vite svaret på, det er: Når skal du oppgradere maskinkraften igjen? For da må vi komme opp om igjen, hadde vi klart. Det må vi.
Kanskje med litt bedre vær da. Ja, men det kan vi stille i simulatoren. Det ordner vi. Hvor ofte gjør du oppgraderinger, og hva skal du bruke neste oppgradering til?
Ja, vi gjør egentlig stadig verkeoppgradering på en måte for å ligge helt i kanten på det råeste som ligger der av grafikkort. Så NO har akkurat etter 20-80 kortet kommet ut, som jeg nevnte, og vi har allerede bestilt inn en del der. Så vi liker å bytte det ofte. Det gjør vi. Vi gleder oss uansett å komme tilbake om en tid og se om det ikke er et mål på noen gang. Takk for oss. Hjertelig velkommen. Hei.
Teksting av Nicolai Winther