1/11/2024

Bygg og boliger sluker halvparten av norsk elproduksjon

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Thor Helge Tokka om energieffektivitet i bygg og boliger i Norge. Tokka fremhever at bygninger og boliger bruker opptil halvparten av den norske elektrisitetsproduksjonen, og peker på et stort potensiale for å spare energi ved å implementere mer energieffektive løsninger. Tokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk, argumenterer for behovet for økt satsing på solpaneler på tak, varmepumper og etterisolering for å nå målene om et grønt skifte.

00:00

Podcasten diskuterer hvordan byggsektoren kan redusere energiforbruket betydelig ved hjelp av moderne teknologi og design.

06:47

For å oppnå vellykket omstilling til bærekraftige energikilder, trengs tidlig planlegging, incitamenter og tilpassede løsninger for hvert bygg.

13:01

Markedet sliter med feilaktig drift av bygninger, noe som krever enklere løsninger og bedre klimarapporter for effektiv tilpasning.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg har en meget interessant gjest med meg i dag. Han har både vært tømrer, byggmester, er sivilingeniør før det var ingeniør, og har også en doktorgrad, og kan mye om bygg og bygge.

Klima, plusshus, passivhus og disse tingene. Velkommen Thor Helge Tokka. Takk, takk. Jeg får avsløre at du er jo sjefsteordiver i Skanska Teknikk, men med denne bakgrunnen så er jo jeg litt nysgjerrig på en del ting. Nå har vi vært inne i en kulleperiode i et par uker, give and take, og jeg ble litt overrasket over, jeg tok og googlet litt her over hvor mye

av energien vår som egentlig renner ut av veggene på disse husene, kanskje spesielt når det er så kaldt, men kan du oppdatere oss litt? Ja, vi produserer jo i et normalår ca. 140 terawattimer. En terawattime er jo 1 milliard kilowattimer, bare for å sette en størrelseorden på det. Halvparten av dette, ca. 70 terawattimer strøm går til bygget. I tillegg så bruker vi jo

Give and take 10-12 terrawattimer fjernvarme og biobrensel. I tillegg til elektrisiteten? I tillegg til elektrisiteten. Er halvparten omtrent av elektrisiteten vi produserer går til bygg også? Går til bygg. Og det er nok ikke alle som er klare over. Nei, det ble jeg jo overrasket over, men...

Du har jo jobbet med dette lenge. Hva er potensialet vårt da? Vi kommer jo ikke til null. Vi kommer ikke til null, selv om vi på enkeltbygg i dag kommer til null. Jeg har nødt til å bygge meg mitt eget plusshus på Kangsberg, som går i null, eller går i null med elektromobilitet. Elbilen min blir også dekket, så det er fullt teknisk mulig å komme til null. Definisjonen på et plusshus er at det produserer mer enn det bruker? Ja.

Så teknisk mulig, dette viser vi allerede i 2014 at det var mulig å gå til null. Men som bygningsmassen som helhet så er jo det urealistisk å si at du skal gå til null på alle bygg. Da må vi i hvert fall se utrolig langt frem i tid. Men det vi har sagt og beregnet, og når jeg snakker om vi så er det jo da

Skanska som jeg jobber i nå, og min gamle arbeidsplass Sintef som har gått sammen og laget en rapport som ser på potensialet. Det potensialet har vi regnet at vi kan spare 12-13 terawattimer strøm innen 2030. Altså den tiende delen omtrent? Ja, i bygg. Og mot 2050, som kanskje i mitt hodet er viktigere, 40 terawattimer.

Det vil si mer enn halvering av elektrisitetsbruken, så vi kan frigjøre 40 tervatimer fra byggsektoren, som det er skrikende behov for i andre sektorer. Ja, det vil jo både senke prisen og ta ned behovet for både produksjon av anforlivvare og i det hele tatt. Nettopp, eksempelvis.

Ok, men med denne planen da, 20, 50, 40 terawattimer av 140 som vi produserer i dag, altså dette er jo enormt et tall. Hvor begynner du når du skal gjøre en sånn jobb? Ja, du må se på dette bredt. Altså jeg kommer jo opprinnelig fra byggsida. Jeg liker isolering, superisolerte vinduer.

veldig god tettet, altså har en bygningskropp som er veldig bra. Du skal ikke bare ha vindsperre. Jeg skal ikke bare ha vindsperre, nei. Dette har jo, jeg jobber med, vi kommer litt tilbake til det med Passivhus, som på en måte var starten på dette. Men for å komme ned på plussusnivå, sånn som jeg bygger nå, og sånn som Skanska har bygget i flere store bygg,

Så trenger du egentlig en kombinasjon av det vi kaller passive tiltak på bygningskroppen, for å si det litt grovt. Vi trenger ekstremt energieffektive tekniske installasjoner, type ventilasjon. Vi trenger da veldig effektiv termisk energiforsyning, type varmepumper er det mange som tenker på da. Det finnes alternativer.

Og så er det siste toppen av kranskakka, er jo da egenprodusert strøm. I praksis betyr det, selv om det er noen alternativer, så er det solceller. Ja, solceller på tak. Solceller på tak, det vi gjerne kaller litt misforstått bygningsintegrert solenergi.

Men her er det jo to spor her. Det ene er jo rehabilitering av eksisterende bygg og boliger, og det andre er jo nybygg. Bare ta nybygg først. Hvor flinke er egentlig utbyggerne til å gjøre ting riktig? Her er det kjempe stort sprik i laget. For her er det store kommuner, for så vidt også noen små, er kjempeflinke, setter superhøye greker av.

til sine nybygg, skoler, omsorgsboler, etc. Og så er det noen frontrunners på yrkesbygg, altså kontorbygg, forretningsbygg, etc. som er kjempegode og har høye millioner. Og så må jeg si at boligbransjen, det inkluderes ganske, men noen få gode eksempler nå, vi bygger et plussus i Trondheim nå, som er det første,

så henger boligbransjen litt etter. Går du 20 år tilbake i tid, så var det egentlig motsatt. Da var det boligene som gikk foran med lave energi og plussus. Men hvorfor henger det etter? Er det ren økonomi? Er det ren regnestykke? Er det Excel? Ja, det er klart. Du kommer ikke bort fra at det er økonomi. Nei.

Det sier vi også veldig tydelig i rapporten vår, at dette går ikke av seg selv. Da må du se dette over lengre periode. Her er jeg delvis uenig i politikken fra myndigheten, men også fra Enova, hvordan de skal få til markedsendringer.

Man trenger hjelp for at dette skal bre seg ut, at det ikke bare er entusiaster som meg. Ja, man trenger egentlig å... Og entra for eksempel, ja. Du trenger litt sånn elbilinsentiver for boligbehandling? Vi trenger egentlig litt elbilinsentiver, yes.

Men en ting jeg var nysgjerrig på for når det begynte å bli en del år siden jeg måtte grave opp paraffintanken hjemme, for det skulle man ikke drive med lenger. Hva betød sånn skifte? Og så kom jo da varmepumpene som en bølge i det. Hvor er vi der? Det var jo mange som var veldig skeptiske til det når man begynte å signalisere at man skulle gå vekk fra alt fossil på...

For det ga jo en virkelig varme. Ja, ja, ja. Paraffin var jo veldig vanlig back in the days. Så det er klart at det var en ganske stor omvelting. Men det som var bra med det, og som vi kan ha litt lærdom av, er at man signaliserte det tidlig. Dette tror jeg man kan kopiere på mange måter, særlig på rehabilitering. For man signaliserte det tidlig, hadde en langsiktig plan,

Innova ga tilskudd opp til ganske tett oppe. Det ble forbud som fungerte også veldig bra. Og i ettertid er det mange som sier at dette var fryktelig vanskelig. Nei, egentlig ikke. Så hvis man gjør de tingene der, lager tilskuddsordninger, har langsiktig tydelighet på hva som kommer til å inntreffe,

så tror jeg man kan bruke denne resepten også på det vi bør gjøre. Fordi det ble jo en bølge med varmepumpinstallasjoner, og der ble det jo støtteordninger, men hvor viktig har varmepumpebølgen vært for omleggingen? Vi har jo ikke lykkes med de tallene du presenterer likevel.

Ja og nei, vil jeg si. Fordi vi har lykkes med noe, og så har vi ikke lykkes så godt med andre ting. Hvis vi går tilbake til når jeg jobbet med Sintef i 2003, så gjorde vi en utredning i forbindelse med nye byggeforskrifter. Da gjorde vi en undersøksform av hvor mange vellykka varmepomperprosjekter det var i Norge på store bygg.

Vi fant tre. Tre? Var det fordi de ikke var designet? Tre av elve. Åtte av de andre. De fungerte ikke. Men var det fordi det var en retro-fit at man skulle putte det på etterpå, eller var det en ny design? Det var mange ting. Det var ikke kompetanse på det i hele tatt i Norge. Og det er 2003, det er 20 år siden. Give and take.

Det har skjedd en revolusjon på varmepumpe, og vi er på innmattig mål. Men i dag har vi veldig mange fungerende varmepumpinstallasjoner. Vi skulle hatt flere varmepumpinstallasjoner.

Høy kvalitet. Vi kjøper egentlig litt for lav kvalitet på varmepumpene. Det har kommet veldig mye bra teknologi på varmepumpefronten. Når du sier lav kvalitet, er det å gå fra luft til luft, eller bruke vann, eller grunnvarme? Ja, det går både på den energikildesiden, så høy kvalitet på energisiden, at du

Kanskje se på andre kilder enn luft. Sånn som i dag, ikke sant? De beste varmepumpene, luft- og luftvarmepumpene, som er det desidert mest vanlige, de beste fungerer sånn som i dag, der det er minus 20 grader.

så fungerer de faktisk decent. Ja, de er jo ganske fantastiske. Og de er fantastiske. De hadde ikke sjans på dette for 20, 15, 10 år siden. Så det har skjedd en voldsom utvikling, og de har hevd inn masse kompetanse, de som har utviklet varmepumper, både i Europa og i ASE.

Men bare gå løs på dette, her er det jo åpenbart mangler, både på nybygg og rehabilitering av bygg, men hva er de mest vanlige feilvurderingene man gjør da?

Det er jo gjerne at man ikke ser ting i sammenheng. Det jeg ønsker er at vi har en fri konkurranse mellom tiltak, for hvert bygg er unikt. Vi lager ikke Tesla Model 3 eller Volkswagen Golf. Det er ikke en seriproduksjon. Det er ikke en seriproduksjon, og vi er ulike steder i Norge, så man må ha en

Til en viss grad må man pinpointe løsningen til hvert enkelt. Så jeg vil egentlig ha en fri konkurranse mellom det vi kaller passive tiltak, isolasjon, superisolerte vinduer, termisk energiforsyning, varmepumper og solceller. Noen vil gjerne ha solceller på taket, supert fint. Vi sluker det fint inn i det norske energisystemet.

er det desidert mest lønnsomt, altså konformessig, å etterisolere og bytte ut veldig gode vinduer. Vinduer har også vært en revolusjon på de siste 20 årene.

supergode, veldig kostnadseffektive vinduer nå, som alle burde kjøpe. To lags vinduer som fortsatt selges, egentlig meningsløst. Ja, så her burde man egentlig ta en ny sånn fossilbrenselfyringsgreie og si at de to lags vinduerne, de burde man ta ut av markedet. Ja, men her må man jo tro litt forsiktig, for vi har også den klimagassbiten,

Vi bør ikke kaste relativt nye ting. Jeg ser det. Og det er timing som er viktig her. Når et vindu som kanskje er 25-30 år kan fint byttes. Men, Thor Helge Dokka, jeg har sett litt i arkivet vårt, og du er en hyppig gjest i våre spalter. Både med leserinnlegg og debattinnlegg, og også som intervjuobjekt og sånt.

En ting jeg fant var jo at det er også en annen feil som blir begått her i markedet. Det er jo at en ting er hvordan ting blir designet, men en annen ting er hvordan det blir driftet i etterkant. Det er ikke alle som drifter ting riktig. Hvor stor er den feilraten, vil du si? Der vil jeg skille veldig klart mellom meg. Når du snakker om boliger,

Når vi snakker om yrkesbygg og offentlig bygg, så er det to forskjellige ting. Når det gjelder boliger, så er det på mange måter. Man kan informere om boligeire hvordan de helst bør bruke sin bolig, men på en måte, det er noe folk velger selv.

Da tenker jeg at i sånne perioder som nå, når du kommer opp i 6 kroner per kjellvatten, så drifter folk sin bolig bedre. Og så må du ikke gå helt bananas på tekniske løsninger. Keep it simple er et veldig godt utgangspunkt til det.

Hver mann som har ikke kompetanse til å drifte ekstremt kompliserte ting. Nei, det er vel kanskje ikke sånn heller at man kan påregne å kunne gå rundt i shorts og t-skjorte når det er minus 25 minutter heller. Det har vel noe med at det går an å senke litt. Men du har jo vært ganske tydelig på andre ting også. Du har jo

Jeg har vært litt på denne rådgiverbransjen som du er en del av selv for å si at det er mange teoretikere og mange teoretiske løsninger som blir foreslått. Ja, ofte så er det jo sånn at rådgiverne er redde for å underdimensionere ting.

Ja, riktig. Fordi nettopp for sånne perioder som nå, så er de livredd for at de skal ha for små installasjoner som gjør at noen får klage på at det blir litt for kaldt. Og det gjør at vi får systemer som er kompliserte, overdimensionerte og dermed får lav ytelse.

Så det jeg har drivd på de siste ti årene er å prøve å holde disse rådgiverne i øra. Rydde opp det? Ja, og lage systemer som blir forstått og som kan driftes effektivt. Og det viser seg at når vi gjør det riktig, så er det ikke noe fare at det er underdimensionerte. Du må bare ha korrekt dimensionerte systemer. Og de har langt bedre ytelse enn de overdimensionerte.

Akkurat så mye av feilen ligger i at man tar i for mye. Man tar i for mye og har for mye

som man egentlig ikke trenger, for da blir... Altså, intensjonen er god, det er bare at det blir ikke driftet bra nok når det er for kopplisert. Nei, det er vel noe som gjelder over hele linja, egentlig. Du, tiden renner på, men jeg må ta på et siste tema her, og det er jo at...

Vi har nettopp fått inn melding om Boston Consulting Group har levert en rapport til NHO, som jo er ganske slakt overfor den norske klimatilpassningen. Hva har du å si om det? Nei, altså jeg er helt enig. Det er tydelig. Ja, og det er unødvendig etter min mening. For vi er i en stilling som Norge er i en stilling der vi har

ekstremt gode muligheter til å få til det grønne skiftet. Så det er merkelig at vi ikke gjør mer, og nå får vi det svart på hvitt. Og jeg er helt enig med NO-sjefen Almli, at nå må man sette på tråd på gassen, få til et rammebetingelse både på ny kraftproduksjon, jeg er ikke mot det, men energieffektivisering og lokal solenergi på bygget,

er jo den desidert beste løsningen. Den er kostnadseffektiv. Ja, den trenger også støtte, sånn som vindkraft gjør. Men den ikke bare kan frigjøre mye energi, men du kan også frigjøre kapasitet. Og det er et regnestykke man gjerne ikke tar inn. Fordi nettutbygging av nett, som koster mye, som er veldig konfliktfullt den også. Ingen vil ha monstermaster. Ingen vil ha monstermaster.

Hvis du frigjør energi i stedet for å bygge ny vindkraft, så trenger du å bygge ut mye mindre. Du kan til og med frigjøre kapasitet til nettet, slik at du kan få nye ladestasjoner,

for å få til elektromobiliteten, grønne elektromobiliteten, vi har sagt vi skal, og ny grønn industri. Lede og LVA sier nå at innen 2030 har vi ikke mulighet til en ny grønn industri på Østlandet. Det bør være avvangerende. Da må vi ta det på sparesiden. Kjapt fra ditt ståsted, hva er de to-tre viktigste tingene man kunne gå

gå til gang med? I rapporten har vi gitt oppskrift på byggesiden. Vi trenger, og det kan høres mye ut, 4-5 milliarder i støtte hvert år. Vi sier at det koster

Er det da at det er solpaneler på taket? Det er sol på taket, det er varmepumper, det er etterisolering, det er bedre vinduer. Alt sammen. Da er det plutselig ikke så mye da? Nei, ikke når du ser det i sammenheng med andre ting som 23 milliarder til havvinn, så er det ikke det store penger å bruke.

Du har en promenyeffekt, skaper nye arbeidsplasser, grønne arbeidsplasser. Jeg tipper du ville fått mer ut av de 4-5 milliardene i tid enn den havvinnensatsingen som ligger noen ti år frem. Og du får en mons og du får en avgifter. Så jeg mener at det er jo et utrolig rimelig kostnadsøkende. Det er en no-brainer i mitt hodet.

Ja, det er i den kveldperioden vi er inne i, så er det jo greit å høre at potensialet er stort, men det er jo mye større enn hva jeg trodde. Det må jeg bare innrømme. Og Thor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skandskatteneknikk, vi må jo bare ønske deg lykke til, og virkelig håper at du lykkes med satsingen fremover. Takk, takk.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcast-serien der episoden finner sted

Skanska Teknikk

Tokkas arbeidsplass, en stor bygge- og anleggsbedrift

Sintef

Tokkas tidligere arbeidsplass, et forskningsinstitutt

Kangsberg

Sted der Tokka har bygd sitt eget plusshus

Plusshus

Bygg som produserer mer energi enn det bruker

Passivhus

Bygg med svært lavt energiforbruk

Enova

Statlig foretak som skal bidra til å nå Norges klimamål

Boston Consulting Group

Konsulentselskap som har levert rapport til NHO om klimatilpassning

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, en interesseorganisasjon for næringslivet

Havvinn

En satsing på å utvikle havvind i Norge

LVA

Landbruks- og matministeren, en ministerpost i regjeringen

Tesla Model 3

En populær elbilmodell, brukt som eksempel på seriproduksjon

Volkswagen Golf

En populær bilmodell, brukt som eksempel på seriproduksjon

Solceller

En teknologi for å produsere strøm fra solenergi

Varmepumper

En teknologi for å varme opp bygninger

Fossilbrensel

Brensel som slipper ut klimagasser

Paraffin

En type fossilbrensel som ble brukt til oppvarming

Innova

En tidligere statlig institusjon som ga tilskudd til innovasjon

Elbilinsentiver

Økonomisk støtte for å kjøpe elbil

Rådgiverbransjen

Bransjen som gir råd om tekniske løsninger

Østlandet

En region i Norge, brukt som eksempel på hvor det ikke er plass til ny grønn industri

Grønn industri

Industri som har lavt klimaavtrykk

Monstermaster

Høye master for å føre strøm, et symbol på konflikt om utbygging

Elektromobilitet

Bruk av elektriske biler

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Thor Helge Tokka

Lignende

10/10/2022

Pengesnakk

142: Energitiltak i hjemmet med Stian Fjeld

Stian jobber som energirådgiver i Eeffy.no og er på besøk for ålære oss mer om hvilke tiltak vi kan gjøre for å få mer energieffektiveboliger og bruke færre kWt.Vi snakker om varmetap, varmekilder, isolering, om varmepumpen skal ståpå døgnet rundt og om det er lurt å skru av varmekabler ogvarmtvannsbereder når strømmen er dyr.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/12/2023

Teknisk sett

Vil hente 20 ukontroversielle terawattimer fra spillvarme | #513

Det er mulig å snyte kråkene for veldig mye varme, men da må det gjøres en innsats. Forskningssjef Petter Egil Røkke i Sintef Energi har sett på hvor mye varme det er realistisk å hente ut fra spillvarme som i dag går tapt i industrielle prosesser.

Se mer

1/5/2023

Dine Penger - Pengerådet

#320 Kickstart økonomien i 2023

Hør Hallgeir Kvadsheims aller beste tips for å få en godt start på økonomien i 2023. Juster skattekortet, tjen penger skattefritt, kutt strømregningen, prut på boligrenten og forsikringen. Og ikke minst, hvordan går boligmarkedet. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

9/28/2017

Teknisk sett

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Noen fryser, andre er for varme. Det virker umulig å gjøre alle fornøyde med inneklimaet. Men hvordan kan vi løse disse utfordringene ved hjelp av avansert sensorteknologi og fjernstyring? Og kan Odd Richard sette bort driften av sitt eget hus? Vi har fått med oss konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK-gruppen for å fortelle mer om mulighetene.

Se mer

5/29/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Wolfgang Wee Uncut #383: Jonny Hesthammer er styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere geologi professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. 0:00 Alkohol og leger...

Se mer

12/2/2016

Shifter

Otovo-gründer Andreas Thorsheim om å gå fra direktørstilling til å bli sol-gründer

I denne episoden hilser vi på Otovo-gründer Andreas Thorsheim som sa opp jobben som produktdirektør i Opera for å bygge sitt eget solcelle-selskap. Siden oppstarten i februar, er selskapet blitt ti ansatte og de hentet nylig inn 22 millioner kroner. I podcasten er han blant annet innom hvordan det er å gå fra et storselskap til en liten startup. Hvordan han fant teamet sitt, hvorfor solceller er undervurdert i Norge og hvorfor kraftmarkedet er utsatt for disrupsjon. Tusen takk til alle våre lyttere. Hvis du liker våre podcaster, så setter vi utrolig stor pris på om dere kan rate oss i iTunes. Dette hjelper andre å finne podcasten og gjør at vi kan fortsette å lage flere. Vi vet det er litt hassle å gjøre det, derfor setter vi ekstra stor pris på om nettopp du kan gjøre det. Vi beklager litt dårlig lyd i denne episoden som ble spilt inn foran et publikum på gründermessen i Oslo 23. november. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/8/2017

Teknisk sett

Episode 73 - nordmenns boligvarmefavoritter

Denne gangen skal vi ta utgangspunkt i en undersøkelse der nordmenn er spurt om hva de tenker er de beste varmeløsningene for norske boliger. Solenergi kommer overraskende høyt opp. Men vi kommer heller ikke utenom varmepumpa, som finnes i en rekke ulike varianter. Så hva funker best - er det bergvarme, luft-til-luft eller luft-til-vann? Og hvorfor utstyres ikke alle nye boliger med varmepumper? For å lære mer om dette har vi denne gangen hentet inn Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Se mer

12/27/2019

Teknisk sett

Episode 242 - Energisparing i hjemmet

Vi skulle tro at når vi spurte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, om å være med i en podcast om energisparing i boligen, at varmepumper vil være svaret på alle sparetiltak. Men nei. Selv om varmepumper er det som ligger han på hjertet peker Mytting Hagemoen på en lang rekke smarte tiltak som mange av oss kanskje glemmer å tenke på i hverdagen. Spesielt de som bor i eldre boliger, og det gjelder jo de fleste, kan ha nytte av å lytte til noen gode råd.

Se mer

Laster