Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Tromsø.
og skal snakke om noe utrolig spennende som skjer her nord, ikke nødvendigvis i Tromsø, men vi skal snakke om droner til bruk i kystvakten, både under og over vann. Og som gjest i dag så har vi ordlovskaptein og avdelingsleder for prosjekt og utvikling i nettopp kystvakten, Stein Magne Eidesen, ordlovskaptein, velkommen. Takk. Dette her er jeg spent på.
Jeg har jo forstått at kystvakten er både overrunn og vann med droner, men nå sitter jeg jo altså overfor en som har vært med å dra dette i gang fra ganske mange år tilbake. Stemmer det. Det må du fortelle om veien inn. Ja, jeg har jo jobbet i forsvaret siden 1992, både i marin og i kystgjerkommandoen, og kystvakten kom til 2004, og der har jeg vært maskinist og maskinmester på blant annet Indre Kystvakt.
hvor vi i 2009 hadde ni SARA på kort tid på en sommer, altså søk og redning, der vi så at vi klarte ikke å få nok dybde på dykkene våre, det vil si at ting gikk under 40 meter. Ja, for da snakker du om vanlig pressluftdykking. Vanlig pressluftdykking, ja. Sånn at vi så behovet for å se på mindre type undervannstron eller ROV da,
for å kunne supplemere dykketjenesten. Så vi testet ut to forskjellige systemer, og fant ut at et av dem var brukernes. Vi løste masse oppdrag den sommeren der, blant annet fant vi en omkommen fisker i Karmsundet, som har vært søket i fire døgn, og hadde en ganske flink skipsjap, så sette ut på en måte søksområdet, så vi brukte et kvarter
Og da fant vi den personen på 44 meter. Og det er jo viktig i sånne situasjoner at disse blir funnet. Selv ikke dere får vel ordentlig closure, som det heter, uten at dere finner personen. Nei, det er utrolig...
givende og motiverende som kunne hjelpe de pålatte, nei de etterlatte når noen blir savnet i havet. Fordi at jeg får ofte høre at det er som nåla i høystakken å finne, men med litt god planlegging så blir denne høystakken fryktelig mye mindre og har du litt teknologi å hjelpe deg, så kan du virkelig gjøre en forskjell.
Men droner er jo så mangt da. Nå har vi jo nettopp fått nyheten om at Annøya ikke skal legges ned, for der skal det komme droner, men det er jo droner av en helt annen størrelse, og vi har disse små flyvende dronene til hobbybruk. Men selv i kystvakten start så var det greit med lettere og mindre utstyr.
Ja, altså det ene utelukker ikke det andre. Som masjonist trenger jeg flere verktøy i verktøykassen min, sånn at de store dronen skal vel kanskje løse et helt annet oppdrag enn de mindre dronen som man har kanskje behov for der og da. Det hjelper ikke meg hvis jeg er i Skagerak og har droner som flyr opp i barneshavet.
Å få den ruta ned dit i en søkerredning, det tar lang tid. Så det å liksom ha utstyret der og da, og kunne bruke det, og så gjerne få inn andre ting å supplere med. Men hvis vi fortsatt er under vann, hva er status der nå på undervannsdroner for kystvakten?
Alle fartyrene våre er utrustet med en norsk underveisdrone, eller ROV, som er produsert av et firma som heter Blue Eye Robotics i Trondheim. Altid ønsket meg en sånn. Dette ser så kult ut. Det er en fantastisk drone, og nå har de fått både posisjonering, og de har fått sonar, og har et vanvittig bra kamera i tillegg, optisk.
som gjør at det er et fantastisk verktøy. Vi har brukt dem cirka i et år, og vi har vært med på i lag med tolvvesene og på et av Norges største kokainbeslag. Vi har også funnet to som har vært forelykka under vannet, som har blitt en av de siste det var i påskevekker nå på en mann som
ut og fiske, som ble funnet på 100 meter stybde og ble faktisk tatt opp av denne ROV-en fra Blue Eye. Der er du inne på noe. Altså det så jo, og da er det mulig jeg er urettferdig mot Blue Eye, men det så litt mer ut som et hobbyprodukt enn som et proffprodukt.
Men er det sånn at da er det noen i større organisasjoner og litt sånn heavy duty som tenker at «Nei, det der funker ikke?»
Ja, det vil jeg tro. Jeg tror de tror det er for enkelt. Men det er ikke enkelt absolutt det vi trenger? Jo, jo, jo. Det er akkurat det vi trenger. Det tar faktisk ikke noe mer enn fem minutter, så klarer du faktisk å kjøre den. Du klarer å kjøre den, men vi snakker ikke om operasjonell bruk. Det tar lengre tid, men det er faktisk veldig enkelt, og det er et genialt verktøy som vi har
hadde stor, stor nytte av det siste året. Og jeg nevnte to typer oppdrag som vi har gjort, men vi har utløst masse, masse andre oppdrag med det underveis. Og jeg har skjønt at et av dine mantra er jo en ting her, at det er drone, men det er jo sensorikken og instrumenteringen som virkelig er det spennende. Ja, det er jo som jeg pleier å si det om flygene og stroner, det er at
jeg synes jo det er gørkjedelig å fly dem. Det er jo faktisk teknikken og bygget som jeg synes er interessant, men det viktigste er jo at dronen er en taxi for sensorene.
og at sensorene må være gode nok for at vi skal kunne løse oppdragene våre. Ja, og da er du jo inne på det. Vi kan jo gå fra sjø til luft, Stein Magne, fordi det er jo litt artig hvordan det kom inn, og hvordan du satt i gang det løpet, for du har jo garasjen full av droner og fly. Stemmer det, ja. Du liker å bygge. Jeg liker å bygge, ja. Så hvordan introduserte du
- luftdroner da? - Nei, første gang jeg så dette her var i 2009 igjen ombord på KV2 i Stavanger. Da var det et prosjekt som Kystverket da hadde satt i gang med andre statlige samarbeidspartnere da. Og da så jeg jo genialiteten ved å få et termisk kamera i lufta. Så i 2013 var jeg inne som redningsmannskap i Trondalen i et snøskred.
På Senja, hvor tre skutersjåfører dessverre omkom. Men vi var inne i det skre der på kvelden da, og ettermiddag kveld, og det var egentlig bare flaks at det ikke gikk ti menneskeliv til der. Fordi at vi strekte vel strikken litt langt, men når jeg kom da på veikanten tilbake i Svanavdalen, så sto jeg og tenkte der at hadde jeg nå hatt en drona jeg så i 2009,
Så kunne jeg flyttet inn tre kilometer fra veien der og sett at det faktisk ikke var noe i overflata og berget, og vi kunne faktisk ha konstatert med ganske god sikkerhet at
Det var for farlig å gå inn. Ja, dere gikk jo faktisk inn og utsatte dere for fare. Ja, helt rett. Og da begynte jeg faktisk å bygge. Maskinist, jeg må jo lære teknologien fra bunnen av. Ellers så soler du ikke på den. Nei, og så kom jeg i kontakt med en gammel kompanisjef fra Ingeniørvåpnet, som har vært modellflyentusiast siden han var 13 år, som lærte meg opp
hvordan jeg skulle bygge dette her, og vi fant da ut at vi skulle skrive en søknad til Luftfastesyn og lagde en operasjonsmanual, og vi var den første frivillige organisasjonen i landet da til å kunne fly søk og redning. Ja, og nå er du på din historie fra Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp, ja. Og den historien
Den drone-teknologien vi bygde der, det var jo hjemmesnekere og alt. Og den ideen om dette her tok jeg med meg inn i kystvakten til min daværende sjef Sverre Engenes. Og visste han et termisk bilde fra lufta, og da var han solgt og sa at dette må vi få til. Og så snakket vi med våre gode samarbeidspartnere i kystverket, som vi på en måte driver oljevernberedskap for på sjøen.
Og da tenkte de på ideen at vi skulle gå i lag og starte et prosjekt for å se om vi kunne bruke dronet for å dekke gapet mellom
det vi ser fra fly og det vi ser fra brohøyde. Så tilbake i 2016 så var vi ute på olje på vann, der det var tre droner i lufta samtidig, og det var tre fly samtidig, og konstaterte at et ikke kjølt termisk kamera var godt nok til å dekke det gapet.
Og det var en øvelse? Det var en øvelse. Så da fikk dere testet at det utstyret holdt mål? Ja, det gjorde jeg. Så i 2018 så kom Sjøfartsdirektoratet og statens strålevern med oss inn da vi fant ut vi skulle lyse ut og utruste Indre Kystvakt med droner. Og de har jo radiaksensor, eller direktorat for strålevern og atomberedskap. De har en radiaksensor som vi faktisk
Faktisk har vært i Nevada og flyttet og testet på skikkelig atomstråling. Det funker veldig bra. Der sa han som var prosjektleder at dette er det største som har skjedd på de siste 20 årene innenfor norsk atomberedskap, det vi utviklet der. Så har vi Svåvel sensor for sjøfartstilteratet der vi gjør Svåvel kontrollmålinger.
Nå har vi en ny sensor på vei som er et norsk firma som heter North S Solution i Stavanger som driver på å utvikle sin egen CBRN, altså kjemisk deteksjonssensor som vi kommer til å benytte til det og til svåvelkontroll. Så for klima og miljø så kommer dette til å få en helt ny mulighet for overvåke? Ja, og det er jo noe som vi også tester under prosjektperioden vår fra 2016 til 2018.
ikke samme teknologi, men tilsvarende. Men status i dag da, dere har 15 fartøy i kysttakten. Hvor mange av disse fartøyene har både bemanning og droner?
Du skal jo ha operatører da. Ja, vi bruker mannskap ombord, og vi forsøker å gjøre teknologien så enkelt at vi kan bruke det på det vi kaller for lean manning, det vil si at vi har alltid fra kokk, stuart. Ja, så du tar denne i tillegg?
Ja, og så er det noen av sjefene dronepiloter, og maskinmesteren og førstemaskinister. Så kokken tar en drone og plukker opp en hummer når det passer? Ja, det går på interesse rett og slett. Ja, men det er jo kjempeviktig. Men jeg tenker jo, du hadde jo eksempelet fra Senja i 2013, og det forstår vi godt, men da var det jo tross alt...
over landjord da? Er det stor forskjell å operere dette her ute i havet versus på land? Det er veldig stor forskjell. Det å fly droner på land, det er mye enklere. Men dette er jo du kan få tak i i hvert fall. Ja, men det er når du kommer på sjøen så har du for det første bevegelse i fartøy. Du har turbulens fra overbygninger på skråget.
Du har magnetisme, deviasjon, og jo lenger nord du kommer, jo dårligere blir GPS-forholdene, og jo mindre magnetfelt får du også. Sånn at det har vært en utfordrende prosess for å forenkle det. Til å begynne med så lander vi manuelt, men vi har faktisk fått på plass automatisk landing med 880,
Og take off med QR-kode. Ja, det er tryggere enn at jeg skal gjøre det. Sånn at vi har faktisk i Norsjøen så landet de tett på 17 meter per sekund og hadde vel svelgt på 6-8 meter på hekken. Og det hadde jo aldri klart å gjort manuelt. Nei.
Det skjønner jeg, og det går faktisk bra. Det går bra. Det viser jo litt om teknologiens overlegenhet, brukt riktig. Det er jo en annen ting å være ute på havet, så det er jo ikke de samme referansepunktene som fysisk som å være på land. Det er helt rett. Så du blir fort litt blind av det. Men for å snakke litt om fremtidens teknologi, vi skal jo videre, og jeg regner jo med at med ditt engasjement så står du ikke stille i kystvakten heller.
Hva ser du for deg at utviklingen kommer til å bringe for dere da? Nei, vi skal i gang med nå å få en litt større drone på de helikopterbærerens partiene våre. Ikke så veldig mye større, men litt større, under 25 kilo. Og som vi ser på en måte vil være et steg videre for oss da, for å
kunne ha en gapfiller til helikopteren som vi får da. At du kan på en måte bruke droner litt og bruke helikopter litt, eller helst begge deler samtidig. Ja, men hvis du kan erstatte noen helikoptertimer med droner, så er det rimeligere også. Det er rimeligere også. Og det jeg ser for meg er at vi kan ligge på 5000 fot med en drone og skanne et område,
og dronen den sender av i kan til helikopteret, og helikopteret sjekker ut. Hvordan ser det for deg? Du har vært innom det litt, hvordan kunstintelligens og maskinlæring kan bidra her.
Ja, det er jo det som at hvis du leter etter eksempelvis en person i vannet da, ligger du på 400 fot eller 120 meter, så er det bare knappenholdsordet du ser egentlig. For å kunne se dette bedre så må du gå ned i høyde, men da bruker du lenge tid å avsøke et område. Sånn at det vi ønsker er jo at maskinlæringen skal hjelpe oss med å finne folk raskere, eller objekter raskere i sjøen.
og det kommer vi til å satse veldig stert på fremover. Vi bruker også teknologi i ressurskontroll. Norge er jo en av de største
største sjømat-eksportørene i verden, og vi har et matfat til hele verdens befolkning. Så vi skal bruke AI og teknologi der til å hjelpe oss med ressurskontroll, og vi har et firma som heter Fisk her, som vi har en innovasjonskontrakt med, som driver å lage en app som skal hjelpe oss med det. Den er bare sånn
Banalt enkelt kan den se forskjell på hvilken art det er. Den kan måle vekt og størrelse. Setter du dette i et system så får du en god applikasjon som gjør det enklere for inspektørene våre, men også
Tryggere for fiskerne der ute at du faktisk har dokumentasjon på det som blir gjort? Ja, norsk sokkel og kystområde er fortsatt attraktivt og det kommer det til å være for Entrika. Det kommer nye ressurser der ute selv om petrolenesvirksomheten skulle gå litt ned i aktivitet.
Men avslutningsvis, som du har vært inne på, når du snakker så får jeg jo inntrykk av at her i det løpet kystvaktene har kjørt, og som du har vært med på, så er jo det mye bra innovasjon i Norge, norsk leverandører og utvikling. Altså, vi har jo noe unikt her.
Ja, vi er kystdokter, vi heier på norsk industri. Vi tenker at er teknologien god nok, så må vi benytte oss av norsk teknologi og skape arbeidsplasser. Og ikke minst promotere dette til utlandet. Ja, du har jo nevnt Blueye, Robotics. Du nevnte jo nå fisk her. Ja, og så på dronesiden så hadde vi ikke gått videre med
Med drone-prosjektet har det ikke vært for det. Vi fikk integrert en radio som er fra et firma som heter Radio Nord i Trondheim, som har utviklet en helt unik breibåndsradio som gjør at vi faktisk kan få gjort god datafangst, for det er det som faktisk teller.
Ja, vi får bare heie på, Sten Magne, og også på at du og dere i kystvakten får utnytte dette enda bedre, og får følge med. Dette her blir et spennende løp videre. Takk til deg, ordlovskaptein Sten Magne Eidesen i kystvakten. Tusen takk for at jeg fikk komme.