Spionasje i Norge: – Hvis det er én av dem her, så er det flere
Tidligere etterretningsoffiser Ola Kalldager forteller om kinesisk og russisk spionasje i Nord-Norge: mistenkelige bobiler, droneflyving, jamming og spoofing av GPS, og svekket beredskap. Deretter omvisning på Hurtigruta med kaptein Reidar Fredriksen om navigasjon uten GPS.
00:07
I denne episoden diskuterer vi hybride krigsformer og trusselbildet i Nord-Norge med tidligere etterretningsoffiser Ola Kalldager.
08:04
Nord-Norge er strategisk viktig for militær transport og spionasje, men det er nødvendig å balansere overvåkning og akademisk frihet.
Transkript
Nemnt i episoden
Ola Kalldager
Tidligere leder av etterretningsgruppen E14, nå bosatt på gård sør for Bodø; hovedintervjuesubjekt om spionasje.
Reidar Fredriksen
Kaptein på MS Vesterålen, forteller om GPS-forstyrrelser og navigasjon.
E14
Hemmelig etterretningsgruppe Kalldager ledet.
Teknisk Ukeblad
Utgiver av podkasten; arrangør av Attack-konferansen der intervjuet fant sted.
Attack-konferansen
Konferanse der intervjuet med Kalldager ble gjennomført.
Bodø
By i Nord-Norge; nevnt ved NATO-basen og KAOK-observasjon.
KAOK / Combined Air Operations Center
NATO-anlegg i Bodø som ble fotografert av en mistenkt spion.
Kolahalvøya / Kola
Russisk atombaseområde som gjør Nord-Norge strategisk viktig.
Narvik
Nevnt som landgangssted for allierte forsterkninger og transportvei til Sverige.
MS Vesterålen
Hurtigruteskip der omvisningen med kapteinen skjer.
Hurtigruta
Rederiet/skipene som opplever GPS-jamming og spoofing.
NATO
Har etablert flyoperasjonssenter i Bodø.
Universitetet i Tromsø
Der en falsk brasiliansk mann ble oppdaget som spion.
PST
PST-sjefen advarte mot å skremme opp befolkningen.
Russland
Tiltales for spionasje, jamming og spoofing mot Norge.
Kina
Kinesiskregistrerte bobiler og satellittovervåkningsutstyr nevnt som spionasje.
NRK
Kalldager følger med på lokaldekning fra NRK.
Ellen Wiseth
Podkastvert og intervjuer.
Kristina Fritzvold Nilsen
Ansvarlig redaktør for Teknisk Ukeblad Media.
Ofotbanen
Nevnt om mulige avsporinger som kan være sabotasje.
Tyskland
Avhengig av norsk gass fra Nordland; sårbart ved konflikt.
Deltakarar
host
Ellen Wiseth
guest
Ola Kalldager
guest
Reidar Fredriksen
Poeng
Virkelig profesjonelt utført sabotasje er utrolig vanskelig å finne ut av.
Kalldager uttrykker skepsis til at avsporingene på Ofotbanen var hendelige uvær.
Vær redd, men ikke redd – ikke vær redde, men være beredt.
Både statsministeren og Kalldager fremmer dette budskapet om balanse mellom årvåkenhet og paranoia.
Selve essensen av etterretning er at den foregår i mørket. Når den blir oppdaget, skjer det stygge ting med de som blir oppdaget.
Kalldager om hvorfor mye av aktiviteten aldri blir synlig.
Hvis det er en av de, så er det flere – når noen bruker 20–25 år på å lage en falsk identitet, er det rimelig å tro det finnes flere spioner i Norge.
Kalldagers resonnement etter den oppdagede falske brasilianeren i Tromsø.
Vi kan klage og protestere, men det hjelper ikke så mye – vi må nesten bare akseptere at sånn er det.
Om russisk jamming og spoofing i nett- og sørområdene.
Man bruker aldri kun ett system når man navigerer.
Kaptein Fredriksen om grunnprinsippet for sikker navigasjon på Hurtigruten.
Påstandar
Ombord på MS Vesterålen ligger til kai i Trondheim, og posisjonen er 63 grader nord.
Situasjonsbeskrivelse ved episode-start.
Ola Kalldager er offiser og tidligere leder av etterretningsgruppa E14.
Presentasjon av gjesten fra Attack-konferansen til Teknisk Ukeblad.
Russerne er særlig opptatt av Nord-Norge på grunn av sin atomvåpenbase på Kolahalvøya.
Kalldagers forklaring på hvorfor presset er størst i nord.
I sommer var det fire kinesisk-registrerte bobiler som drev rundt i Nordland, stort sett der det er militære og etterretningsinstallasjoner samt energiforsyning.
Eksempel Kalldager har lest om i lokale medier.
En person ble oppdaget rett overfor inngangen til NATO Combined Air Operations Center (CAOC) i Bodø, som er cirka ett år gammelt, og ble utvist i fem år.
Personen skal ha blitt oppdaget av to 12-åringer; politiet fant ingen bevis.
En kinesisk kvinne kjøpte hus på Hanøya etter stor overpris, og man fant 22 tonn satellittovervåkningsutstyr slått på hunn i Oslo som skulle til Hana.
Fortalt av Kalldager om aktiviteter rettet mot Nordland.
Det var to avsporinger på Ofotbanen på strekningen med dobbeltspor, og det ble konkludert med at dette var et hendelig uvær.
Kalldager er skeptisk til konklusjonen.
Narvik er offisielt plukket ut som landgangsstede for allierte forsterkninger, likt som i 1940.
Ifølge Kalldager; jernbane inn til Sverige gjør området strategisk viktig.
På 90-tallet ble det inngått avtale med Russland om utveksling av studenter, blant annet for å omskolere overskuddsoffiserer i den russiske marinen til økonomer, og mange ble igjen i Norge.
Kalldager om spionasje-risiko i akademia.
En brasiliansk mann ved Universitetet i Tromsø ble oppdaget for ikke å være brasilianer; det tar kanskje 20–25 år og mye penger å lage en slik falsk identitet.
Fortalt av Kalldager.
Gassprodusenter utenfor Nordland står for 30 prosent av energiforsyningen i Tyskland.
Sagt av Kalldager om hvilke områder som er særlig viktige å følge med på.
Det har vært økende jamming og spoofing i nett- og sørområdene etter 2022.
Kalldager tror russerne viser kapasitet til å lamme Norge.
Rundt 1991–93 fant Norge ut at man skulle inngå avtaler med Russland om studentutveksling.
Tidfestet av Kalldager.
Hurtigruten har opplevd forstyrrelser av GPS-signaler, og etter 2022 ble de mer oppmerksomme på jamming og spoofing.
Ifølge kaptein Reidar Fredriksen.
For rundt et år siden nordpå fikk MS Vesterålen GPS-forstyrrelser der kartbildet hoppet og fartøyet flyttet seg hyppig på kartet; etter ca. 20 minutter var de tilbake i normal modus.
Kapteinens tydeligste opplevelse av spoofing/jamming.
Jamming gir bortfall av GPS-informasjon, mens spoofing gir feil informasjon slik at fartøyet ser ut til å være et annet sted enn det faktisk er.
Kapteinens forklaring av begrepene.
Hurtigruten trafikkerer hele Norges kyst ned til Bergen hver dag, og mannskapet er kurset i brann, redning og førstehjelp.
Kapteinen om beredskapen ombord.
Kalldager bor på en liten fiskerbondegård på Sandernøy sør for Bodø, uten vei frem til huset – man må gå 400 meter.
Om gjestens egen bakgrunn.
Ansvarlig redaktør for Teknisk Sett-podcasten er Kristina Fritzvold Nilsen, og programleder er Ellen Wiseth.
Oppgis i avslutningen av episoden.
Lastar
Posisjonen vår er grønn. Det betyr at den er helt rett. 63 grader nord. Vi er ombord på hurtigruta, nærmere bestemt MS Vesterålen som ligger til Kai i Trondheim. Vi kan jo ta bare en runde her. Dagens episode skal handle om jamming, spoofing, hacking og helt ordinær spionasje.
Vi skal tilbake til Hurtigruta og kaptein Reidar Fredriksen. Men først skal jeg snakke med tidligere etterretningsoffiser Ola Kalldager om hva han tror at stormakten driver med i Norge.
Den hybride krigen kommer stadig tettere på, og her fra Attack-konferansen til Teknisk Ukeblad så har vi med oss Ola Kalldager, offiser og tidligere leder av etterretningsgruppa E14. Velkommen hit. Takk skal du ha. Du har sagt her på Attack-konferansen at den hybride krigen som vi hører masse om fra våre naboer i Øst, Baltikum, Polen, den merkes også bedre i Nord-Norge enn den gjør her i hovedstaden Kalldager.
Hva mener du med det? Det er jo fordi at forrussene er jo nordområdene av Norge, Finnmark, Troms og Nordland. Det er jo de viktige områdene for de. Og det er jo på grunn av denne kolabasen de har med atomarsjonalet sitt, som vil være helt avgjørende for de i en eventuelt stor konfrontasjon i fremtiden.
Og derfor så er de opptatt av det, å se hva er det vi har der, hvordan kan man best slå ut det da, i en sånn tilspisset situasjon, og i en direkte krig. Så det er jo årsaken til at det er der trykket er størst, og så er det jo det at Nord-Norge er mye mer grisgrent da, når det gjelder bebyggelse, så det er lettere å se kanskje at det foregår ting. Det foregår sikkert ting her i Oslo og på Østland også, men her er det vanskeligere, her glir du lett inn i den store massen av mennesker,
Mens i Nord-Norge så vil jo stort sett nordlendingene være ganske flinke til å rapportere hvis det er litt sånn uvanlig oppførsel rundt ting som nordlendingen vet veldig godt er sensitive i forhold til forsvaret og til sikkerheten i København. Og der har du flere eksempel, og du på tross av dialekten så bor du selv i Nord-Norge. Hvor har du vært? Jeg har vært
Sandernøy, sør for Bodø. Vakkerøy, der bor jeg på en liten fiskerbonde gård som min kone har vett og som vi har rustet opp hvor vi bor. Vi har ikke vei til og med frem til huset, så vi må gå 400 meter.
Og når du sitter der og kanskje har den bakgrunnen som jeg har, så følger du jo veldig mye med på sånne ting da. Og ser lokalavisene, skriver det her litt på NRK om ting som har skjedd lokalt. Ja, hva er det som du kan lese om i lokalavisen der som ikke når riksmedia? Det er jo for eksempel i sommer da så var det fire kinesisk registrerte bobiler som drev å tøffe rundt i Nordland-fylket.
Ja, det rare var jo at de var jo stort sett der som de ikke skulle være, der det er militære installasjoner, nedtilretningsinstallasjoner, og selvfølgelig også mye som hadde med energiforsyningen i Nordland å gjøre. Der var det de stort sett slo seg til å...
Hva de gjorde der, de fotograferte sikkert, og det var jo et litt innslag her på konferansen om dette med biler som har både kameraer og kan det meste, for å si det sånn. Og det er ingen grunn til å tro at ikke de bilene de har hadde det. Så det har jo vært sagt, så hvis du ser det, privat, kinesisk registrert, ble stoppet i Bodø. Problemet er at du finner ikke noe sånn inni der, bortsett fra at
Av og til så er de drevet med droner, og da blir de tatt av og jagt. Men det er ikke så mye annet vi kan gjøre med det, hvis vi ikke finner bevis på at de har gjort noe ulovlig. Men det ble til og med oppdaget en mann som hadde slått seg til ved den nye NATO-basen i Bodø. Ja, og det var rett overfor inngangen til KJOK-en, altså dette Combined Air Operations Center som NATO har etablert i Bodø, som er cirka ett år gammelt.
Der lå han. Da hadde han direkte sikt mot inngangstøra til denne kajokken som det er forkortet til. Hvordan kunne han da fotografere folk som gikk inn og ut? Det var etter med ansiktsgjenkjenning og sånt. Det var sikkert et av motivene.
Han ble oppdaget av to 12-åringer, så jeg husker. Så brukte politiet å ut og tok ham. Men de fant jo ingenting der. Alt har sikkert gått opp i skyen og er borte. Så da har du ikke noe bevis. Men i dette tilfellet ble han utvist i fem år.
Men likevel, det at en person kan ha potensielt vært der i mange dager. Ja, sikkert i uker i hvert fall. Det er et eksempel, og så er jo denne kinesiske dama som kjøpte seg hus på hanøya. Hanøya har også vært veldig utsatt for denne type virksomheter. Som kjøpte hus på hanøya etter stor overpris.
Da ble jeg oppdaget ved at man finner ut at hun har 22 tonn satellittåvåkningsutstyr slått på hana i Oslo som skulle til hana. Så det er trykk mot nordlager. En av greiene til kinesene er at man tester ut hvor langt man kan gå hele tiden.
Og så har man kanskje ikke det lovverket på plass i Norge som har tilpasset den situasjonen som er nå. Så du får ikke gjort så veldig mye mer med det. Og så er det jo skrintende politi i Nordland da. De har problemer med rekrutteringen. De som kommer de blir kort tid og blir kanskje ikke så veldig godt kjent før de begynner å søke seg sør over igjen. Samme med folk som har vært
Mye ungdom flytter ut fra Nordland og kommer ikke tilbake. De tar utdannelser og slår seg til gjerne da på Østlandet eller Sørlandet for neste. Det gjør at rekrutteringen til heimeverden og sånt blir også svak da, ikke sant? I beste fall. Problemet med å fylle opp tidsrekkelig antall soldater. Så Nord-Norge har jo en stor del, og så er jo det at
at vi er ganske bære utsatt, og for eget vedkommende da, så har jeg jo sånn, som sagt, digital øvelse i hvert fall tre ganger om vinteren, når strømmen går i en par dager, så
Og da er du jo ute av driften. Da går det fire timer, og så er mobiltelefonen etter ned, og så stopper det mest. Du nevnte også det som skjedde på Ofotbanen her for noen år siden. Ja, for det er også sånn, det ble jo da, jeg håper sagt, konkludert med at dette var et hendelig uveld. Ja, for det var flere avsporinger. Det var to, og det skjedde jo da...
på den strekningen på ofreplanen hvor det er dobbeltspor. Og det er jo litt sånn merkelig. Men spesielt da, at det skjer. Men man konkluderte med at dette var et hendelig uvel. Men så tenker jeg sånn, jeg er litt mer skeptisk, at virkelig profesjonelt utført sabotasje er utrolig vanskelig å finne ut av. Så...
Kan det norske og svenske myndigheter ha interesse av å si at dette var et hendelig rohem? Det kan det kanskje ha, at fordi så er det en slags beroligende signal, det skal du jo ikke se bort ifra. Og det er jo verdifullt det. Altså i en sånn situasjon som verden er i for tida. Statsministeren har jo sagt, og det synes jeg er veldig bra, at ikke vær redde, men vær berett. Men hvis det nå hadde blitt
bevist at dette var en sabotasjeaksjon. Hva interesse vil eventuelt russere ha for å gjøre noe sånt og leikne illen på den måten? Det er jo rett og slett at det kan være en test. I dette området har det vært veldig mye droneflyving i de siste årene. Både fra kinesere og fra andre. Dette er kanskje den viktigste
i landføringshandene i Nord-Norge, altså Marvik-Hang, på grunn av at de har jernbane inn til Sverige. Så kan de transportere tropper og materiell inn i Nord-Sverige, og selvfølgelig videre til Nord-Finland hvis det skulle bli en ordentlig krisesituasjon.
Det er få veier inn i Nord-Norge, altså mellom riksveier. Her sørpå er det en hev av de. Mens i Nord-Norge er det i hvert fall der som det er mest aktuelt, det er jo i Narvik, og så er det kanskje i Moirana, hvor du får en bra bilvei inn i Nords-Sverige, enn i Riksveier 12. Narvik er vel kanskje det stedet som er...
som offisielt også er plukket ut av at det var landføringsstede for allierte forsterkninger. Fortsatt som i 1940? Ja. Og så, en ting er jo droner og havnene og det som vi på en måte er veldig bevisst på, men så nevner du akkurat
akademia spesifikt? Jo, årsakene til det var jo det at i sånn 91, 92, 93 så fant man ut i Norge at man skulle inngå, da var det jo fred og fordaglighet da, inngå avtale da blant annet med Russland om utveksling av studenter. Og da kom det jo ganske mange studenter jeg tror de som utgangspunktet var jo at man skulle omskolere da overskudsofficerer
i den russiske marinen til å bli økonomer. Men vi ser at mange av disse ble jo igjen, en god del i hvert fall. Og de har jo fått jobber i akademia i Nordland, og det er ikke nødvendigvis at alle de er spioner, men det er klart at de har jo familie hjemme, de kan bli bestatt for trusler, de bor der, de kan reise frit rundt i, det er ikke noen restriksjoner på det. Også i hele denne perioden da, på 90-tallet,
Så var det jo mange flere, og det var jo kineser i Havetal, som også da hadde kunnet reise fritt rundt, og da var jo oppdaget noe, at ofte så
ble disse oppdaget på steder hvor forsvaret har en annen slags virksomhet, eller der det er energiforsyningen og sånne ting. Og fortsatt er det jo mange i akademia fra de landene som vi ellers er veldig opps på, og akademia har til en viss grad strittet imot også saksjoner. De forsvarer jo den akademiske friheten
og at det skal være gjennomsiktig og sånn. Jeg skjønner jo det, men på den andre siden så er det jo en del sånn, til min mening da, fag, for eksempel samfunnssikkerhet og beredskap som har blitt veldig populære studier, der burde man nok være ganske restriktive med å ha utenlandske statsborgerinnere.
For dette er jo sånn at ofte så vil disse masterglasene gå ut på svakhet ved det norske systemet og sånt, det er liksom det som ligger til den. Og da er jo det billig i etterretning for disse to nasjonene. Men så er det en balansegang mellom å tenke sånn og være opps, og det å se spioner overalt. Ja, det er det, helt klart. Og det skal man ikke bli fullstendig sespøkelser på lysdag. Det er ikke bra, men man må bare
Man må være berettet, altså man må være å servere og melde fra til politiet i den grad de kan noe å kunne bidra med da med å stoppe det, eller i hvert fall registrere det som sjefen på SD var inne på. At de kan ikke gjøre dette alene, det er
Det er det ikke dimensionert for, så det er avhengig av bedrifter, publikum, at de har øynene oppe og at de melder fra når de ser noe som de synes kanskje er litt sånn spesiell opptredende og interesse for eksempel. Og så fant man jo en brasiliansk mann på Universitetet i Tromsø som visste å ikke være så brasiliansk likevel. Nei, og det er jo et signal da at en sånn person som han som da
har skiftet identitet, det koster jo masse penger, og det tar kanskje 20-25 år å lage han, og så gjør han en fa...
Så blir han tatt, men da tenker jeg alltid sånn at hvis det er en av de her, så er det flere. Hvis de er villige til å bruke så mye penger på å drive etterretning i Norge, så er det i hvert fall. Min følelse med en gang er at her er det flere. De fleste spioner blir jo oppdaget. Så sa PST-sjefen på scenen her i dag at vi løper også Russlands æren hvis vi skremmer opp oss selv.
Ja, det er jeg for så vidt enig i, men jeg tror det kan være litt mer...
skal vi si, realistisk og skeptisk. Man vet jo nå veldig godt at russene er av... Det jeg føler er at både russene og kinesene på mange fall tester oss. Og da tror jeg det er viktig at man reagerer. At man i hvert fall sier at nok er nok. Vi vet hva dere driver med. Men man skal selvfølgelig ikke skremme opp befolkningen til å bli paranoide. Det er jeg også helt enig i. Men jeg synes kanskje man er litt for...
slakk i Norge når det gjelder dette. Hvorfor er de her stormakten så interesserte i Arktis og nordområdet? Det er noen to ting. Det ene er jo det sånn rent geopolitiske strategiske da, hvis det skulle bli en konflikt. For russene er det jo helt avgjørende at de greier å ta vare på denne basen sin her på Gola. For amerikanere og for Vesteuropa så er det jo sikkert også en del sånn forhåpninger om å
at dette kommer til å bli et område hvor det er mineraler og andre gode ting som man kan nyttiggjøre seg av i fremtiden. Men også for de så spiller det jo den rolle, og det er jo viktig at man greier å stenge russene inn.
hvis det skulle bli en konflikt. Det er jo Norge, Storbritannia, Island. Hvilket område under norsk jurisdiksjon er det særlig viktig å følge med på? Det er jo områder utenfor Finnmark og nedover kysten. Vi har masse energiforsyning som kommer helt fra Finnmark. Vi har utenfor Nordland
flere gassprodusenter som står for 30 prosent av energiforskningen i Tyskland. Så det vil jo være en katastrofe for tyskerne hvis dette her gikk feil. Da har det ikke noe. Da kommer det til å bli mange frossende tysker i Rødland og Nytterheim. Vi har jo også sett i nett- og serområder økende jamming og spoofing. Hvordan skal vi tolke det? Nei.
Det er jo, de viser, jeg tror at russene viser at de har kapasitet til å lamme oss, og så er det ikke så mye vi kan gjøre med det. Og så kan man kanskje si at det er et slags forsøk på å
Det vet jeg jo ikke, men at dette er forsvar på forsvaret de driver med, kanskje. At de gjør dette her. Men stort sett så tror jeg nok at det har med å teste ut hva slags reaksjoner. Så ser jeg at vi har jo lite å reagere med. Vi må jo nærmest bare aksepere at sånn er det. Vi kan klage og vi kan protestere, men det hjelper jo ikke så mye det. Og med å forsvare, tenker du da på de kapasitetene de har på kola?
statsministerens budskap var at vi skulle være årbåken, men ikke redd. Hva er ditt budskap? Akkurat det samme.
Ikke være redd, men være bredt. Tror du det er mye som vi ikke ser? Ja, det er jo selve essensen av etretning. Den foregår i mørket. Når den blir oppdaget, så skjer det stygge ting med de som blir oppdaget. Tusen takk for at du var med i teknisk sett, Olav Kaldager. Vi har et gyrorepiter der, vi har et magnetkompass her.
Omvisningen på Hurtigruta fortsett på brua i lag med kaptein Reidar Fredriksen. Og så har de radaren her, og så har de det elektroniske kartet der. I tillegg så har vi da GPS-ene. Han segler langs norske kysten hver dag og sier at han merker lite til de elementene som kaldager advarer mot. Stort sett så er det meste som før invasjonen i 2022. Vi har jo enda mer.
Papirkart ligger i skuffa her. Så det er også en ting vi kan bruke hvis ting skal være litt utfordrende. For i likhet med flyet til videre har hurtigruten nå opplevd at GPS-signalene har blitt forstyrret.
Vi har jo bestandig hatt tilfeller hvor vi har hatt ustabile GPS-signaler og kanskje frafall av GPS-signaler. Men det som jeg tror er vesentlig, det er at etter 2022 for eksempel, så
ble vi vel mer oppmerksom på det som kalles for jamming eller spoofing. Og det var jo ting som vi ikke var kjent med tidligere. Og hva betyr det? Jamming av GPS-signalene, da får du et bortfall av uttale. Spoofing, da får du feil informasjon.
Da ser det ut som båten er en helt annen plass enn den faktisk er. Ja, og disse tingene har jo vært til stede tidligere, men jeg tror som sagt at vi var ikke klar over hva det egentlig var for noe annet enn at vi hadde ustabile GPS-signaler. Men dette er ikke et utpreget problem for oss per nå. Har du opplevd sånne GPS-forstyrrelser når du selv har stått på brua?
Jeg har sikkert opplevd det flere ganger, men den gangen jeg kanskje husker best, det er kanskje et år siden. Nordpå. Da fikk vi en hendelse der hvor vi fikk forstyrrelser inn på GPS-en. Man konstaterte jo at det var noe feil her, og det var veldig lett å se at det var en feil. Da drev kartbildet litt og hoppet, kan du si.
Fartøy fløttet seg veldig hyppig på kartet. Så vi konstaterte at det var feil, og vi fortsatte da. Og etter 20 minutter og sånt, så var vi tilbake i normal modus. Vi var ganske snar ute med å tenke det der med spoofing eller jamming. Mens før 2022, så vet jeg ikke om vi har klart å tenke ut det da. Hva gjør dere når GPS-en ikke kan stoles på? Vi seiler jo
fartøyet på flere måter. Vi bruker jo forskjellige systemer og rutiner for å foreta sikker navigasjon. GPS er selvfølgelig en vesentlig del av det som går på den elektroniske navigasjonen. Da elektroniske sjøkart og så videre. Men veldig som viktig er jo radarbildet, altså det å seile på radarbildet og bruke de visuelle
observasjonene som vi har da utenfor oss. Altså fjellformasjoner, fyrløkte, staker,
og så videre. Så vi bruker aldri kun ett system. Hva er det man kan se på radaren som man ikke ser med det blotte øyet? Radaren sveiper over et område med ganske høy presisjon. Har du en god radar, så får du inn det meste. Det er jo objekter som eventuelt ligger i sjøen,
Det er Holma og Skjær, Staka, altså landskap stort sett som tegnes ganske presist. Det har vært utvikling på radarfronten nå. De har vært bedre enn de var. Ja, det har de jo. Radarene i dag har jo flere funksjoner og er jo bedre. De første radarene vi...
Det var radare som du så, det var som en kikker som du så ned i. Mens nå har vi skjermer på broa, ganske store skjermer med store og gode radarbilder. Og de kan oppfatte ganske små ting? Ja. Du nevnte fugler? Ja, har du en god radar, så er det stille og fint, så kan jeg faktisk ta i fugler eller blåser eller sånne ting som liker.
i havet. Hvor viktig er folka, den menneskelige kompetansen på brua? Ja, den er jo veldig viktig da. Det samspillet som vi gjør i våres navigasjon med å bruke de elektroniske hjelpemidlene vi har og den kunnskapen til navigatørene gjør jo dette veldig trygt. Man bruker aldri kun ett system, man bruker flere.
for å samkjøre den informasjonen. Og det er også for å verifisere at det som du faktisk ser, er det du faktisk kjenner.
gjør, kan du si. At kart og terreng stemmer. Så alle er trent for å kunne gjøre det her på gammel måten, for å si det sånn? Ja, jeg vet ikke om jeg vil bruke ordet gammel måten, for den visuelle navigasjonen, altså det vi gjør i radar og det vi gjør, kan du si, visuelt ut av styresvinduene, utøver vi i aller høyeste grad like mye nå som vi gjorde før. Kunne dere seilt hele Norgeshysten uten GPS-en? Ja, det kunne vi ha gjort.
Men vi ønsker det ikke, og det er jo nettopp på grunn av at da fjerner vi en del av det som vi bruker til sikker navigasjon da.
Men vi kunne fint ha gjort det, ja. Hvis det skulle oppstå en krise av et eller annet slag langs norske kysten, hvilken rolle har dere da? Jeg hadde jo tenkt på en situasjon. Om man snakker krig eller brann eller strømløshet over lang tid i en vanskelig situasjon? Vi har jo på like linje som alle andre som fanns på kysten en beredskap.
Det som er veldig bra for oss, eller med oss da, og litt unikt, det er jo at vi er på veldig mange plasser veldig ofte. Vi trafikerer jo hele Norges kyst, stort sett ned til Bergen da, og vi er der hver dag. Vi har store båter som har kapasitet til å ta imot mye folk, og vi har også topptrente bøker.
mannskapsmedlemmer som er kurset både innbrann og redning og førstehjelp. Og så har vi da god kapasitet ombord til å ta imot eventuelle folk da som har behov for hjelp. Så er vi jo også langs leie, altså det er klart hvis det er andre fartøyer eller ting som har behov for assistanse, så er vi jo som regel i nærheten.
Da skal jeg runde av her og si takk for omvisningen og takk for praten, Reidar Fredriksen, kaptein på MS Vesterålen. Selv takk. Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.