Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er på bar i Kongsberg med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Men det er vann i glasset, Odd-Rikard. Ja, jeg har fått cola i dag. Du har fått cola i dag? Jeg har blitt upgradet.
Men vi er på live podcast-innspilling i teknologibyen Kongsberg. Det er jo fantastisk. Ja, det er det. Her har vi like syndig. Ja, vi har det. Det er et godt sted å komme. Og vi har jo vært innom et par selskaper her oppe tidligere. Men nå skal vi snakke om et selskap som gjør noe som jeg ikke egentlig hadde tenkt over at var sånn supermarked.
Jeg har skrevet litt om batterivarianten her, så jeg vet at markedet er der. Ja, men batteriet holder ikke helt mål ennå. Nei, og det gjør det ikke. Nei, det går greit på personbiler. Hvis du leser mine saker så merker du det. Ja, det er jo der jeg får kunnskapen min. Vi skal ikke snakke om batteriteknologi, men vi skal snakke om et område der batteriene kommer litt kort. Vi skal snakke om
gravemaskiner og ja, de er gule og selskapet heter Applied Hydrogen eller Hydrogen og en daglig leder får vi kalle det, det er vel det du er Vidar Sten Halvorsen, velkommen men du var ikke founder egentlig, men du er daglig leder det stemmer, sånn var det
Og vi må jo legge til da at du har en lang karriere bak deg her i Kongsberg på Subsea, og du har egentlig vært en dypets mann.
- På teknologi. - Jeg har vært på dypt vann i Kongsberg i mange år. - Nå er du på gravemaskiner. - Nå er jeg kommet opp på overflaten. - Nå graver du fortsatt ned da. - Jeg graver jo litt der også. Jeg gjør det, men vi holder oss stort sett på overflaten og har egentlig oppdaget at det skjer veldig mye morsomt og spennende på overflaten også. Det er det vi skal snakke om i dag. - Hva er problemet med gravemaskinene?
Nei, det kan du si. For å si litt om hvor vi startet det selskapet her, så kan jeg jo forstå at det kanskje ikke er god reklame for at vi er så kreative på Kongsberg når vi har N2-applied og applied hydrogen. Men vi snakket i hvert fall en del om at hydrogen skal jo produseres i stort mån i Norge nå. Det har vært mye annonseringer rundt det, men hva skal dette hydrogenet brukes til, var det vi begynte å gruble på.
Så har vi en i vennekretsen som driver et entreprenørselskap borte i Lundøy til Elmark som heter Tveitomaskin. Så sier han at "Får du en gravmaskin til å gå på hydrogen, da er fremtiden sikker." For han hadde jo prøvd seg litt med disse batterimaskinene og jeg skal ikke si noe vondt ord om dem, for det er et viktig bidrag til å få en utslipsfri anleggsplass.
Men store, tunge maskiner som bruker mye energi i løpet av dagen, de sliter med å få nok batterikapasitet. Ja, de går tom rett og slett. De går tom tidlig på dagen, og det tar for lang tid å lade dem opp igjen, så de bruker for mye av dagen til uproduktiv arbeid. Så for å få et alternativ som er utslutsfritt, og som kan jobbe tunge, lange økter, så er vi på jakt etter å vise at det går med hydrogen da.
Du må ha høyt effektuttak hele skiftet? Ja, det er litt forskjellig bruk av gravmaskiner. Vi har lært mye om gravmaskiner de siste årene. Store og tunge gravmaskiner står gjerne og øser skutt masse eller grus hele dagen. Det er tungt arbeid, så de er mye bruk. En lett maskin brukes ofte mot det er grøft og lettere arbeid å stå mye og venter.
Da klarer jeg kanskje bedre med en batterimaskin, men de store tunge fra 30 tonn oppover, så er det så mye effekt som går gjennom den maskinen at da er ikke det så veldig hensiktsmessig med den batterien som finnes i dag. Så der har vi siktet oss inn med at vi skal løse det med å bygge inn en ny drivlinje som er basert på brenselceller og hydrogendrift.
Vi bruker jo batterier vi også, men det er rett og slett for at vi ikke må overdimensionere den brensjelcellen. Det er mer et buffer. Et buffer som tar ut makseffekt når vi virkelig trenger et tungt tak. Og så er det også litt for å ta imot energi når vi virkelig har fått opp farten i brensjelcellen, sånn at ikke den...
Vi må ha et sted å gjøre av energien fra den, og det er ikke alltid gravvaren trenger den. Men bare for å forstå dette, 30 ton gravmaskinen er ganske stor. Den er røslig, ja. Hvor langt er et gravmaskinskift? Altså hvor lenge går en sånn maskin typisk? Ofte jobber de 12 timer skift, fordi på anleggsdrift er det ofte sånn at de tar seg litt fri på fredagen, at de jobber lange dager, og så tar de fri på fredagen, og da...
for å bli effektive da så jobber de gjerne 12 timer akkurat som han drikker, det er bortsett fra han jobber også 12 timer på fred kanskje sånn som deg også så har vi tatt ut en del statistikk driftstatistikk da
Det viser seg at ca. 60% av tiden er du aktiv i gravmaskinen, resten av tiden står du og venter. Selv om det er et tungt arbeid som vi driver med, dette har vi tatt ut statistikk på, for det er veldig mye telemetri og ting som blir lagret av de maskinerne i dag. Vi vet at ca. 60% av tiden jobber du effektivt, og resten av tiden står du litt på å vente. Det har vi brukt som input når vi har size-att den nye drivlinja vår. Vi tar ut en dieselmotor på ca. 230 hk,
Og så setter vi inn bremselceller på 120 kW. Så det rimer jo ikke helt, men det er nettopp den balansen der med at det er mye dynamikk, og det tar vi gjennom batteriet som tar makslasten. Hvor stort er batteriet? Det er på 33 kWh. En liten elbil, ja. Og det balanserer også bremselceller. Det bremselcellet har en litt sånn
kurvete virkningsgrad. Ja, det har den også, og så har den en sånn dynamikk som ikke følger helt vårt effektuttak, så vi klarer ikke å få den til å rampe opp raskt nok.
Da hentet vi maksenergin fra batteriet, og så bruker den litt tid på å roe seg ned igjen når vi ikke skal ha så mye energi. Da må vi kjøre den energien inn i batteriet. Så det fungerer som et hybridsystem. Men din rolle startet våren 2020, altså for to og et halvt år siden. Det stemmer. Som alle gode ting startet vi opp i en garasje.
Dette var midt under covid-tiden, så jeg hadde hjemmekontoret mitt i et garasjebygg som jeg bruker en del på fritida. Og hadde et bra kontor der, og der startet vi opp Applied Hydrogen for alle år. Nå det første vi gjorde var at vi selvfølgelig jobbet med konseptet vårt. Vi hadde finnet ut at det var anleggsmaskiner vi skulle satse på.
Og så hadde vi skjønt at, og det kom jo litt av den bakgrunnen jeg har, med at vi er med og hjelper oljeselskapene å være arkitekter for hvordan de bygger ut oljefelt. Og da er det jo litt mer enn bare en gravmaskin eller et juletred du trenger. Du trenger et helt system som spiller på lag. Og her var det jo veldig sånn høna-egge-effekt som var til stede. Så det å bygge en gravmaskin som går på hydrogen, den hadde blitt stående veldig ensom. For hvis ingen kan fylle den med hydrogen der ute i anlegget hvor den står, så er vi like langt
Så like fort som vi begynte å se på konseptet for den gravemaskinen, så begynte vi å engasjere oss i hvordan vi skal klare å lage en hydrogenfylling som fungerer ute i et anlegg off-grid, hvor de ikke har noe annen infrastruktur. Så det har vi brukt mye tid på, både å dimensjonere opp en fylleprosess som vi klarer å gjennomføre på, vi sier vi skal fylle den graveren på en halvtime når vi fyller den,
og at vi kan gjøre det uten at vi er avhengig av noe ekstern kraft. En sånn fyllestasjon som står langs veien, så er det jo kjølanlegg og kompressorer og sånt nå, og vi har litt av det vi gjør, men vi har gjort noe litt lurt, og det er at vi har hentet kraften vi trenger til å fylle graveren. Det henter vi fra graveren selv, for der står jo et kraftverk, der står en brensjeceller, der ligger et batteri, og litt hydrogen har vi igjen når vi fyller, så da har vi muligheten til å bruke den energien til å fylle den opp for neste runde.
Så det er jo ikke perpetuum mobile, men vi bruker litt av den energien vi har igjen i graveren for å fylle opp det neste skift. Men når du sier fylle opp, betyr det å bytte tank? Nei, vi ser jo på det, og det er jo veldig mange som driver med i Agen som ser på sånne svoppe løsninger. Men dette er store og tunge innretninger, særlig ute i et anlegg hvor du ikke er helt sikker på hvor vinkel du står i og hva du har av løftet. Så du kan ikke ha en sånn utskiftingsløsning. Så det er det som gjør at vi fyller opp igjen tankene.
Det er ikke en grill. Nei. Men jeg har jo skjønt det sånn, fordi det er mange store tanker om hydrogen i Norge, og et tema vi har vært inne på, Rikard, er jo, og mange andre også, er jo dette med store vindturbiner som kan...
Når det ikke er behov for energi i andre steder, så kan du lage hydrogen da. Men du skal jo frakte den fra der den blir produsert og til der den skal anvendes. Dere har et konsept om kortreist hydrogen, rett og slett. Ja, så vi ser jo at de tankene du frakter i hydrogen er dyre. Så jo kortere du klarer å gjøre reiseveien, jo bedre er det. Og det er vel noen krav forbundet med å frakte hydrogen også? Ja, det er det. Og det er visse betrykkbegrensninger, så det blir mye skytteltrafikk etter hvert som du får opp forbruket.
Så det vi har sett på er om det finnes muligheter til å produsere hydrogen litt mer regionalt eller lokalt til den kvanta som vi trenger. Vi skal jo ikke ha tonnevis om dagen, men at det kanskje finnes en del innestengt kraft i form av elvekraft. Det kan jo tenkes at det kan settes opp solparker rundt omkring og vindparker også. Men vi ser at for vårt bruk, det å få ned reiseveien og få en kortest mulig verdikjede,
det er nok en effektiv måte fremover og en anleggsplass det er på en måte som en sånn camp, ikke sant? Du kommer dit med alt det utstyr du trenger for å gjennomføre prosjektet ditt og
Om det kommer noen kontainere ekstra der, og du setter opp en midlertidig elektrolyser og kobler det opp enten på griden der, eller om du finner en annen måte å skaffe deg fornybar energi derpå. Det ligger absolutt i pipelines for hva som kan komme her. Men det viktigste er at du klarer å fylle, i hvert fall å få distribuert hydrogenet ut av anleggsmaskinene,
Og så at vi bygger opp kompetanse til hvordan vi skal integrere en ny drivlinje i anleggsmaskinen. Men produksjonen kan være veldig fleksibel da. Det kan gå med fra veldig mange strømkilder. Ja, og det er jo litt sånn som Grete var inne på, at vi jo kan utut den der døgneffekten, ikke sant? At for eksempel har vi et elvekraftverk hvor det ikke er noe magasinering, så er det jo tid på døgnet hvor det er stort avtak, og så er det andre tid på døgnet hvor det ikke er noe avtak, og vannet renner jo bare forbi. Kan du like godt produsere hydrogen selv om det er...
lavere, eller at det er noe tapp av en. Så da fungerer vi litt som et buffer, og så kan vi komme og hente ut. Men Vidar, siden vi nå er her fra Teknisk Ukeblad, og vi tilhører jo mediebransjen, så må vi jo snakke litt om at mediebransjen faktisk kan være til nytte for så mye innovatører som dere også. For hva skjedde egentlig? Tenk på Volvo.
Ja, det var artig. Vi har jo fått NOA-støttet til dette prosjektet. Tveitomaskinen borte i Lunde fikk en notis inn i lokalavisen der borte. Det var ikke teknisk ukeblad. Det var ikke teknisk ukeblad. Det var nok Varden. Det ble sporet opp av en selger i Volvo som tok kontakt med oss og sier at dette er fantastisk.
Vi liker jo godt hydrogen, og vi vet at dette er fremtiden, men det tar mange år før vi har noe sånt på trappene, så hvis vi kan hjelpe dere og legge til rette for at dere får til dette her, så skal vi bli med dere hele veien. Det var vi jo kjempeglade for, for Volvo bygger jo gode maskiner, og vi synes det er et godt utgangspunkt, og det at du får med deg først Volvo i Norge, som vi har fått med, og etter hvert så sier de i Volvo Norge at vi der nå, nå kommer det snart en telefon til deg, eller en mail til deg fra en skar som heter Finn,
Da skal du følge med. Og det er jo sentralt i Volvo sin ledelse i Sverige. Så vi har opprettet en veldig god dialog og helt sånn transparante linjer til Volvo-konsernet på hva vi driver med. Og vi vet mye om hva de driver med.
og har en veldig god tone med dem. Det de ser er at det kommer kanskje maskiner etter hvert fra dem, men det er en supertanker å snu om en produksjonslinje fra en stor leverandør som Volvo. Det går mange år før de har noe ute i markedet, så de er veldig interessert i hva vi gjør, og lærer av hva vi gjør nå, og kanskje tar med seg det inn i sine egne løsninger senere. Ikke minst hvis vi nå demonstrerer at vi får hydrogen ut på anleggsplassen,
så har de mange produkter i pipeline som egner seg for det og som er egentlig under utvikling. Ikke bare gravmaskiner, men andre ting som brukes på anlegget, som bruker mye energi og
For eksempel lastebiler. Volvo har jo et samarbeid med Daimler Trucks om å ta fram brennskjødseler for lastebiler. Det er klart at de lastebiler som går ut og inn av anlegg, de trenger jo ikke ha noen fyllestasjoner langs veien. Hvis vi er der på anleggsplassen, så kan vi jo fylle mens de er der inne. Så det åpner opp en mye raskere utbredelse av hydrogen på anleggsplassen. Vi får etablert oss der, og vi får distribusjon på plass. Bare for å konkretisere, dere har da en Volvo gravmaskin, en 30-tonsmaskin som dere driver opp
plukker dieselmotor på og skal montere inn løsning. Det stemmer det. For det vi driver mest og leiker med, for å si det sånn, altså vi har jo brukt den mye til å karakterisere alle mulige driftsforhold da. For å forstå hvor mye diesel går under forskjellige driftsforhold og ikke minst hvor mye sjokk og vibrasjoner er det som har stått opp i pokverk og ristet og herjemme. Og
Vi har vært inne på alle data-bussene og lest av signaler. Det er en nartig anekdote, for det er ikke så lett å komme inn i de aller helligste til Volvo. Dette var før vi fikk i gang samarbeidet med dem. Her i Kongsberg er alt mulig. Bare slå et slag for den tverrfaglige industrien vi har her oppe.
Vi fant ut at vi måtte inn i disse kabelharnesene, som er ikke så veldig lett tilgjengelig å få tak i lister over hva det er og hvilke signaler som går der. Så har vi gjennom kontaktene her i byen et lite firma som driver noe IOT Labs. Der er det en kar som er meget dyktig. Blant annet så driver han og lærer opp bombetroppen i å desarmere bomber.
Og det er klart, der er det en del ledninger, og der går det en del rare signaler. Så for han så var ikke dette noe big deal å ta ut de signalene til oss. Og det er liksom litt artig med sånn som du kan gjøre her i byen. Du finner alltid en eller annen ekspert rundt hjørnet. Har du en apropos til hydrogen, eller?
Nei, men i alle fall så er det veldig artig å kunne trekke litt på kollegaer som du har enten jobbet sammen med tidligere som finnes i miljøet her, så vi utfyller hverandre veldig godt da. Men det kanskje ikke så mange vet er at Norge er blitt et veldig stort land for produksjon av elektriske gravmaskiner, men mindre enn det du snakker om. Og de går på batteri. Det stemmer. Og så er det et problem det du snakker om, fordi det er også etablert en batteriindustri i Norge som tar...
en anleggstrømforsyning, lader opp batterier for å kunne hurtiglade gravmaskiner. Det er et ganske stort kostnadsledd å få strømmen gjennom en sånn ladestasjon. Ja, det er mye å si om det der, men jeg tror vi får en sånn framtid hvor vi kaller det for mixed energy management. Det handler om best mulig bruk av de rette energibærene for de rette maskinene, så jeg tror det blir en herlig mix av ting som fortsatt går på diesel, for det er for dyrt og komplisert å bygge om hvis det er noen små spesialmaskiner.
Så er det et marked for mindre maskiner som går på elektrisitet. Men det er klart vi kan jo lade de elektriske maskinerne også. Så når vi povler opp vår fyllestasjon, vi kan jo like gjerne koble ladekontakten der inn i en elektrisk batterilader for å stå og lade opp en batterimaskin over natta. Så her blir det en særlig mix fra nå. Men er det sånn helt sånn billig og konkret gravmaskinen er fortsatt gul, eller?
Ja, den er gul da, men vi har begynt å sette et sånt blå folie på den, for forhold til at det står at jeg skal gå på hydrogen. Og jeg gleder meg så til den dagen jeg skal endre det til at jeg går på hydrogen. Men hvordan kommer jeg til å se bortsett fra det blå? Er det noen andre eksterne tegn? Ja, litt sånn spotters guide. Hydrogen tar mer plass enn diesel, så de tankene som vi lager hydrogen i blir liggende som en ryggsekk over motorkassaen.
Så der blir det en kasse på toppen som vi lager hydrogen i. Men det holder vi innenfor envelåpen på maskin, så den blir like vanskelig å transportere som før. Men du vil se det på den, og så vil du høre det av litt annen lyd inn.
Jeg vil ikke det her markede, nemlig etablere seg av seg selv, for i en del store byer blir det et forbud mot dieselgraving. Det er noe som heter storbyerklæringen som har kommet nå, som sier at mange byer erklærer at alle egne prosjekter som de kjører skal fra 2025 være utslippsfrie. Og fra 2030 så kommer de ikke til å tillate prosjekter i sine byer som har utslipp.
Så det er egentlig et vanvittig press, og det er kanskje litt nesten urealistisk tidshorisont på dette her, for vi klarer ikke å bygge nok maskiner til at alle er utslutsfri i 2030. Det er cirka 2000 nye graver som kommer på markedet hvert år.
Men vi skal nå gjøre vårt da. 2000 i år i Norge. Ja, det er i Norge. Men hvor står dere nå? Jeg vet at fra du startet så har dere fått et Enova-tilskudde på drøye 12 millioner, og dere er nå syv ansatte i selskapet, pluss noe eksterne. Stemmer det. Når har vi første maskin tilgjengelig kommersiellt? Nå kommer vi til å få denne første maskin opp og gå, sånn at vi kjører den på vårt område til sommeren. Så skal den gjennom en sånn sertifiseringsprosess.
Så har vi en pipeline med 7-8 maskiner til gode kunder av Volvo som de ønsker å få dette ut til. Og så har vi i tillegg, vi kan jo ikke offentliggjøre det enda, men vi har en av de aller største entreprenørene i Norden som kommer til å bli med oss fremover.
og dra dette fram. Vi regner med at fra 2024 vil det bli et større omfang av leveranse fra oss. 5, 6 og 20 år, vi tror jo det suget kommer for fullt når kravene til utslippsfri maskiner slår gjennom for alt vårt. Og at vi har bevist at dette her fungerer, så tror vi at det blir en ganske stor oppramping. Det skjer da før Volvo kommer med sine maskiner for eksempel. Sier du det, Rikard? Nei, dette kommer til å gå av seg selv.
Jeg skal lov å gjøre at det gjør ikke det akkurat nå. Men du får lovverket i ryggen, ikke sant? Og dere er alene. Rikard skal bare skrive om det, det er det han refererte til. Vi kan få rettighetene til filmen. Men siden vi er i Kongsberg, vi skal avslutte nå, men vi må jo bare legge til at dette er et strålende eksempel på hvordan kompetansen som er etablert innen olje- og gassindustrien og det du kunne fra havets dyp, alle prosesser,
kan da brukes til å skape ny vekstnæring? Jeg synes jo det er ekstremt spennende å prøve å skape en sånn pure play, renewable eller sustainable, det vi driver med, og bruke all den kompetansen og som jeg sier, det nettverket vi har, det er jo folk banker på døra og vi jobber hos oss hele tiden.
Så det er en fantastisk situasjon å være i. Vi kan skjerripe ikke de beste vi har, og vi har så mange vi kjenner her i Byns som jobber med oss. Så det er fantastisk å være i Kongsberg og drive med dette her. Det er mange som har lyst til å kjøre gravmaskinen, vet du. Det har jo lært alle gutterstrømmere å kjøre gravmaskinen, men det er også alle jenterstrøm, for vi har en del damer både i styre og stell, og når de kommer opp i den graven, da er det smilet stort, altså. Ja.
Så det er artig. Veldig bra. Takk til deg, Vidar Sten Halvorsen, Applied Harriotren, og lykke til videre. Og som jeg sier igjen, vi skal sjekke innom vi når det har kommet litt lenger, for dette må vi følge opp. Absolutt. Hjertelig velkommen. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.