Episode 248 - Hva kan du gjøre selv i strømnettet?

Ikke skru kontakten av engen og løsne de lederne som er skrudd fast i stikkontakten. Det kan jo være farlig. Da må man frakoble anlegget og sjekke at det ikke er spenning på anlegget. Da er man inne på elektrikernes område med en gang. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her som vanlig med Odd-Rikard Wallenvoldt. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, i stedet for å ta utgangspunkt i denne lista av dine favoritttemaene, tenkte jeg at vi kunne ta utgangspunkt i den lista av alt du burde slutte å gjøre. Ja. Det er veldig langt, ja. Du er sikkert ikke alene om den, altså. Men spiser mindre på topp, tenker jeg. Ja, den er jo velkjent for oss som kjenner deg, men det er en del andre ting også. Det er mange som er skyldige i det jeg tenkte vi skulle snakke om i dag. Ja, da. Det er mange som kommer til å få dårlig samvittighet som vi hører på nå. Ja, fordi når jeg går rundt på disse byggvarubutikkene, eller Klaas Olsson, eller hvor som helst, så kan jeg jo få kjøpt alt mulig av sånn el-utstyr for å montere hjemme. Ja, altså alt som er ulovlig ligger jo der og frister, ikke sant? Og det er ikke bare el, rødder, eller det gjelder, og sånn. Vi har ikke lov til å installere det, jeg vil si. Ja, for du har jo satt opp noen... stikkontakter og lagt litt strøm? Jeg tror jeg begynte som 14-åring hjemme hos mor og faren min. Det første jeg husker hvor jeg virkelig bomma, det var når jeg skulle sette opp en rekke med farget lys. Ja, for det måtte du jo ha. Det måtte jeg ha på rommet mitt, ikke sant? Og det er seriekobler. Og da lærte jeg forskjellen på seriekobling og parallellkobling. For jeg skjønte jo ikke hvorfor det her ikke virket. Nei. Men etter hvert klarte jeg å parallellkoble der, og da virket det. Det var lyst, det var ganske hardt, men det virket. Det skulle vi gjerne sett, men vi må jo få et svar på dette her. Hvorfor er alt dette tilgjengelig for oss når vi ikke har lov til å bruke det? Og selv om du sikkert er en veldig god elektroinstallatør, så har du jo ikke lov, selv du. Nei. For det er jo egentlig ikke autorisert. Jeg prøvde å bli det en gang, men det gikk ikke. Men vi har fått tak i leder av det lokale eltylsynt fra Havslund Nett, Frode Remban. Velkommen. Takk. Du hører vi legger kortene på bordet og innser at her har vi drevet med noe vi ikke skulle. Ja, det er fint at man erkjenner det. Men vi må få svar. Hvorfor er alt dette tilgjengelig for oss da? Ja, det er jo ikke sånn at vi har fått tak i leder av det lokale eltylsynt fra Havslund Nett. Det skjedde en endring gjennom EU-reglene som tilgjengeliggjorde alt elektromateriell åpent i markedet for alle. Tidligere var det ikke sånn. Da var det forholdsvis de autoriserte installatørene, som det ble kalt den gangen, som hadde tilgang til å kjøpe den type materiell i et såkalt proffmarked. Det husker vi også, hadde vi hørt. Ja, da kjente jeg mye både rørlegger og elektrofolk. Men hva skjer nå da? Er det mer bruk av det? Nå ligger du jo inne på alle disse byggvarhusene. Det kan jo være brytere, jordfeilværen, det er spesielt varmekabler. Skal du bygge om balet ditt, så er du ute for å sete nye fliser, og da ligger varmekablene ved siden av. Men det er jo sånn at Disse varmekablene må monteres av en godkjent elektriker gjennom en godkjent elektrovirksomhet. Det kan man ikke legge selv ned i støpen, og man kan heller ikke tilkoble det til strømmen hjemme. Likevel er dette lengelig. Du blir fristet til å bygge stadig nye varmekableguld, hadde du ikke hørt? Ja, jeg tror det er veldig mange som sitter nå og hører på og rødmer av seg. Mye syndere her ute. Ja, vi opplever jo at det er litt av hvert når vi er ute på tilsyn. Det tenker jeg. Men før vi kommer dit, Frodo, for vi må snakke litt om den virksomheten dere gjør også. Hva er det egentlig vi har lov til å gjøre hjemme? Eller gjøre selv, for å si det sånn. Det er litt, men det er ikke veldig mye. Man kan skifte brytre og støpser på bevegelige ledninger på lampetter. Man kan skifte panelommer på vegg hvis det er bevegelig ledning på panelommer. Til et stikkontakt. Og så kan man ta av dekslene på stikkontakter og brytre. Det er jo vanlig at man gjør hvis man skal pusse opp med alle vegger og så videre. Så det kan man gjøre. Men man kan ikke skru kontakten av veggen og løsne de lederne som er skrudd fast i stikkontakten. Det kan jo være farlig. Da må man frakoble anlegget og sjekke at det ikke er spenning på anlegget. Da er man inne på elektrikernes område med en gang. Så det må man holde søvn av. Det er jo skuffende lite da. Dette var nesten ingenting. Ja, det er ikke så mye man kan gjøre igjen. Så kan man jo henge opp taklampene med faste punkter med kroker som henger i taket. Det er jo også noe man kan gjøre. Med sukkerbitter og sånn? Med sukkerbitter og liknende. Men da må du inn på det faste anlegget. Ja, det henger jo som regel ledere der med en sukkerbit, og den kan man skru på. Men er det faste tilkoblinger hvor man da kan skru av det man definerer som fast installasjon, PR-kabler og liknende, så må man la elektrikeren gjøre det. Men er det sånne snappkoblinger, 13 for at du skal kunne putte bevegelig ledning fra lampetten inn i takpunktet, så er det mulig å gjøre det selv. Du angrer litt på at du inviterte Frode hit nå. Ja, det var lite. Hva skal du gjøre i mørketiden nå? Nei, det lurer jeg jo på. Det beste er å bruke elektriket i det meste. Vi har vel skjønt det for en tid siden. Men Frode Remvang, du må fortelle oss litt om hva dere jobber med i det lokale utbygget. Hvordan går dette for seg, og hvor ofte kan vi påregne å få en kontroll? Vi er jo en egen avdeling i nettselskapet, og alle nettselskaper i landet har et lokalt nettselskap. Det er man pålagt gjennom konstruksjonen man har fått, og etablerer en egen enhet i nettselskapet som skal følge opp og føre tilsynskontroll med private boliger, og følge opp elektrikerne og elektrovirksomhetene som jobber der ute. For det er jo direktoratet for sammensittelsesikkerhet og beredskap, DSB, som er den faglige myndigheten som følger opp det lokale el-tilsyn, DLE som vi kaller det. Og vi får våre instrukser fra de og lager en tilsynsplan hvert år som da omfatter de oppgavene vi skal gjennomføre årlig. Og i vårt område så gjennomfører vi ca. 43 000 anleggskontroller og 5 000 virksomhetskontroller hvert år. Altså 50 000? Ja, nesten 50 000 kontroller. Og i tillegg til det så har vi forebyggende helse- og kriseninformasjon til bransjen, skoleverket og andre målgrupper i samfunnet. Vi har markedskontroll. Det er mye elektroprodukter som importeres fra utlandet. Vi har samarbeid med tålmyndigheter. Vi har oppsøkende virksomhet i forretninger og importledde. Vi kontrollerer dokumentasjon på elektroprodukter og har mulighet for å ta produkter ut av markedet hvis vi anser det som sånn. Elektroprodukter som? Ja, det kan være alt mulig. Vi tar stikkprøvekontroller i butikksjedene hvis vi mener at det er berettiget, og så får vi disse kontrollert på laboratoriet. Men dere får oppgaver som kan endre seg gjennom tid, det skjønner jeg, men det høres jo ganske dynamisk ut likevel, at DSB kommer med nye oppgaver til dere. Ja, det er Instruksen er veldig lik fra år til år. Det er ikke radikale endringer fra hvert år, men porteføljen med kontroller har vi hvert år. Men samtidig har vi fått en litt større fleksibilitet, hvor vi kan På egen risikovurdering vurderer og omprioriterer noen midler. Blant annet rundt arbeidskriminalitet, som da er et problem i samfunnet, så har vi valgt å omprioritere fra noen færre kontroller til mer oppmerksomhet og ressursbruk rundt arbeidskriminalitet. Vi ser jo det at det er mange som opererer i markedet som da ikke er kvalifisert. De utgir seg for elektrikere? De utgir seg for elektrikere. De håndterer alt fra A til Å innenfor byggevirksomhet. Vi kontrollerer disse anleggene, og vi har også oppsøkende virksomhet mot byggeplasser blant annet, for å fange opp noe av dette her. så får vi bekymringsmeldinger, vi følger opp de, og den type virksomhet medfører ofte litt mer dyptgående etterforskning og oppfølging, og de krever litt mer ressurser enn en ordinær kontroll av en lovlig virksomhet. For vi skal kontrollere de lovlige virksomhetene nå, hvert tredje og femte år, så gjennomfører vi systemrevisjon av alle elektrovirksomhetene i området. Så det er jo den ene innfallsvinkelen. Det andre er når dere kommer på besøk hjem til folk i boliger eller næringsbygd. Ja. Hvor ofte kan vi påregne å få kontroll? Vanligvis innenfor instruksen så har det vært rundt 20 år i en ordinær boligkontroll. Men samtidig så jobbes det i bransjen nå om å legge til grunn en del andre risikokriterier for å se om man skal gjøre det hyppigere eller velge andre objekter å kontrollere som er mer nødvendige utenfor en total risikovurdering. Men års Det ligger i bunn som en av flere kriterier. Hvilke andre kriterier? Det kan være type bygningsmasse, er det trehusbefagelse, er de verneverdige og så videre. Så har man i utgangspunkt en risikogruppering allerede når man lager en tilsynsplan. For eksempel forsamlingslokaler, sykehus, de skal kontrolleres hvert femte år. I motsetning til hytter som har vært tredjeft år. Så det går litt på typen bruk, hvor eksponert bygningsmassen er for borgerne, og så videre. Når du snakker om en bil, en bil som er riktig gammel, den har du lov til å kjøre uten sikkerhetsbelter, for den var ikke registrert. Men er det sånn med boliger også? Jeg har et hus fra 1932. Har det andre regler enn hus i dag? Ja, det er riktig. Når vi gjennomfører våre kontroller, så må vi forholde oss til de reglene som vi har hatt på byggetidspunktet. Det gjør det litt utfordrende for kontrolløren, for han kan gå fra en kontroll på et bygg som er 60 år gammelt, til en nyanlengdskontroll på et bygg som knapt er helt ferdig. Imellom der er det ganske mange regler som har vært justert. Eller til og med en blanding. Eller en blanding. Det kan være gammelt og nytt i samme bygg, ved et påbygg for eksempel. Men Frodo, vi må spørre deg nå om det er en toppliste over ting som er feil. Er det gjentagende ting? Er det noe vi bør være veldig oppmerksomme på? Ja, det er noen ting. Vi opplever ofte varmekabler som det er jordfeil på. Det kan ha sin årsak i det vi var inne på før, at det er noen som har lagt dette selv, eller at det faktisk er... At man har vært uvårende i prosessen når man støper, for eksempel. Det kan gjøre at man ødeler kablene over tid. Så det er en type feil som vi opplever. Så er det jordfeil generelt. Det er jo en sak som oppstår inni IT-nett. I dag behandler vi rundt 3000 jordfeil. Det vil jo bare øke i omfang, for nå tar man i bruk en ny teknologi. Disse nye AMS-målene som alle har fått, de gjør jo at vi nå har jobbet en del med teknologien slik at man kan få avdekket hvilken bolig og hvilken målepunkt det oppstår jofeil. Det kan man gjøre via systemene. Akkurat, så nå kommer litt varsling rett inn? Man får det gjennom internett og softwaren, fremfor at man manuelt må gå ut og søke på den enkelte trafostasjonen som kunde tilknyttet. Det gjør at man nå, om ikke så altfor lenge, får i gang et system som viser deg momentant for alle målepunkter, det vil si alle 740 000 kunder, hvor det oppstår jordfeil. Da må man iverksette en helt annen form for automatisering og oppfølging av den type oppgaver. Altså helt ned til ... Den enkelte boligen, du kan se på bolignivå. Helt ned til boligen kan du da se på dette. Dette er et prosjekt som vi har på gang internt i Hafsundet nå, som man er en pilot på. Så det er ikke sånn at det gir flere jordfeil enn før, naturligvis, det bare blir mer synlig. Ja. Men så har du ting som klimaetfordring, mer fuktig vær og den type ting, det har vel kanskje også påverkning? Ja, det er klart at det heter jo lokalt eltutsyn, og et eltutsyn oppe i nord i Havgapa har kanskje litt annet fokus på enkeltområder enn det vi her i et urbant Oslo-strøk har. Salthold i luft og så videre, det gjør jo City at de må ta hensyn til litt andre kriterier da. Skjønner det. Vi har jo fått en sånn flom av elbillading de siste 5-6 årene. Hvordan slår det ut for at folk plugger ned og gir nærmeste kontakt? Det er jo alle som har bygd inn en lader. Nei, det er ikke det. De siste årene så har det vært veldig mye spørsmål rundt elbillading, og og nettselskapet har jo nå vært veldig flinke til å tilrettelegge for informasjon på våre websider, så finner du veldig mye informasjon, og det gjør du også på DSB-sider. Nå er det sånn at det er noen regler som har kommet de siste årene, som gjør at man må kontrollere den stikkontakt man skal bruke til lading før man tar den i bruk. Altså hjemme? Hjemme, ja. En som vanlig stikkontakt, den skal være kun til den ladingen, og det skal være en maks 10 amperes kurs, og det skal også være et jordfeilværen type B på den kursavgangen, for at du skal kunne bruke den til ladingen. Det er jo ikke mye. Det er ikke mye, og det tar lang tid. Det tar lang tid da, hvis du skal ha en fulladet Tesla, som du sier. Men det er rett og slett for at en 16-amperskurs, da går det så mye strøm i en vanlig... stikkontakt, altså sykokontakt, at den overbelastes over tid. - Ja, du kan si at disse kursavgangene var jo ikke i utgangspunktet bygd for sånn varig last som en elbil krever da, under normal lading. Så vi ville anbefale at man etablerer ladeboks med jordfeilværen og styring, og da kan man gå opp til 32 ampere og få veldig rask lading via en slik ladeboks. Men det er jo ikke sånn at bilforhandlerne når de selger en elbil er så veldig tydelige på dette alltid? Nei, vi opplever jo det, og Der har vi blant annet i vårt område forsøkt å informere en del av bilanlærerne rundt ladingen, slik at de kan også være utskutt medarbeider og vise til at det er nødvendig å ta kontakt med en elektriker i elektrikfirma for å få sett på anlegget og tilrettelagt det for den bilen du ønsker å få ladet der av. Ja, og det er klart det er mye vi må løpe hjem og fikse. Jeg har jo allerede fikset en hel bil, Adder. Nå skal jeg bare fikse en hel bil. Det er omvendt rekkefølge, det er kanskje fornuftig det. Det er fornuftig, tror jeg. Vi må bare si takk i Frode Remvang. Dette var veldig nyttig for oss. Også, og det er klart, her kommer det også til å skje mye. Det gjør det. Og når du får elbilen så kommer det til å komme nye spørsmål til Frode her. Det tror jeg. Helt sikkert. Så du får komme tilbake. Ja. Så takk til deg, takk til Richard og takk til produsent Sebastian Winnum Storvik.