Episode 379 - Det virkelig store potensialet for elsparing

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her på NTNU med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Odd-Rikard, vi skal snakke om et stort tema innen energisektoren. Mye større enn jeg trodde. Ja, faktisk. Når du ser tallene, så er det større enn jeg trodde. Jeg har jo hørt at det er stort, men vi skal rett og slett snakke om energieffektivisering i bygninger. Det er mye som går med til bygninger av det totale energiforbruket i Norge. Ja, det er utrolig mye. Klarer vi å spare inn på det? så har vi energi til ny grønn industri. Til transport, et cetera, et cetera. Og det er jo det vi skal ha. Så det her på en måte maser fra miljøvernet om at vi må spare. Det er veldig lett å forstå når du ser på de tallene. Du er enig nå etter 25 år at de hadde rett? De har rett. Ja, det er godt å høre. Og med oss her på NTNU har vi da Maria Justo Alonso. Velkommen. Tusen takk. Vi får legge til at du er både forsker og har et doktorgradsprosjekt. ved Forskningssenter for Zero Emission Neighborhood. Stemmer. Z-I-N. Det er jo veldig avslappende. Ja, veldig avslappende. Men før vi går videre, Maria, dette som vi var inne på, det går jo enorme mengder energi til både boliger og næringsbygg og boligblokker. Skal vi sette på tall? Ja, gjerne. Vi kan prøve oss på noen tall, selv om vi har lyttet til deg. Hva er det vi snakker om? Dette er et stort tema. Oppdaterte data fra SSB i 2020 viser at husholdninger bruker 22% av nett- og innlandsforbruk, eksklusive energibruk, som brødstoff. Industri 34% og transport 24%. En gjennomsnittshusholdning i 2019 brukte 27 000 kWh, og strømforbruk var 61% av den. Jeg trodde ikke at det var gjennomsnitt på 27 000 kWh. Nei, altså det er jo mye vedføring. Men det er mye ineffektive bygninger. Og det er jo... Men Maria, nå har du noen tanker om hva vi kan gjøre for å spare. Men jeg må jo stille spørsmålet før vi går videre. Du er jo egentlig fra Spania. og Rikard og jeg, vi er her fra Norge, vi har ikke noe god kultur med å ha slått av lys etter oss, eller skru ned varmen, og gjerne så fyrer vi jo, vet ikke hvordan det er med deg og Rikard, men du går vel i shorts hjemme selv i januar? Ja, det har skjedd, ja. La oss si det sånn, norske kråker har det godt. Norske kråker har det godt. Og er, altså, Hva tenker du om denne kulturen vi har? Selv danskene og svenskene er jo irritert på oss noen ganger fordi vi nordmenn ikke demper energibehovet vårt. Jeg tror at min mor hver dag sa til meg "Er du ansatt av den spanske energi-bureauet?" For jeg glemte å slå av Lisa. Og da ble hun så sint. Og da lærte jeg at man skal slå av Lisa, og at alt strømutstyr går fra rom. Og så kom jeg til Norge, og folk glemmer å slå av Lisa. Og da tenkte jeg at, oi, vi har ikke hatt det på min mor. Nei, men det er jo også litt forskjell til våre favor da. For det første så har vi jo glødlampene, de er borte. Og leddlampene bruker jeg jo veldig lite. Og når vi bruker lys, så er det mørketid ute. Sånn at det blir litt varme. Så jeg tror ikke lysargumentet er det sterkeste i Norge, men panelovn der i måneden. Det er en tur altså. Ja, det er det. Men Maria, når jeg snakker om å gjøre noe med dette, hva er tiltakene vi kan gjøre? Det første tiltaket som jeg tror vi burde gjøre, er å tenke på hva vi gjør. Vi må få folk til å bli med og tenke på hvordan vi kan spare energi. Hvis vi får folk i lag, så kan vi spare energi i den samfunnet. best case scenario. Det spiller ingen rolle hva slags system du har, hvor effektiv den er, den som bruker den. Det liker å spare energi. Så du må ha folk med deg for å starte og gjøre det til takk og drifte ting som de har hjemme hos dem ordentlig. Det var det vi diskuterte litt, som hvis jeg har en varmepumpe og jeg har en veldig lett bygning. Er det lurt eller ikke lurt å stoppe min varmepumpe når jeg går på jobb? Ja, det er det mange som lurer på. Skal jeg slå den da når jeg går på jobb og sette den på igjen når jeg kommer hjem, eller skal jeg la den stå på? Jeg vet ikke. Det er litt avhengig av hva slags bygning du har. Har du en lett bygning som med lite isolasjon lagrer ikke varme med lite isolasjon da er det ikke noe poeng å stoppe varmepumpen for når du kommer tilbake fra jobb så kommer du til å bruke en pikk med effekt så det blir en ganske stor behov men hvis du har en veldig tung bygning som får til å lagre varme men det er borte så kan du stoppe varmen og da starter den kanskje en time før du kommer fra jobb og det trenger du ikke bruke som energi Nei. Hva tenker du, Odd-Rikard? Til å slå av varmepumpa? Nei, altså jeg setter jo alle reguleringer på panelåndene. Varmepumpa går hele tiden. Om vinteren, ja. Eller fra høst til vår. Så sørger jeg for at den går på termostat selvfølgelig, og så går den fra, når det blir liksom minus, under pluss 7 grader ute, til det er vår igjen. Men det du sa nå er at den går på termostat, og det er noe som er også veldig viktig. Vi må ha en termostat og en sensor som er plassert riktig, så veldig ofte, den ligger veldig nær til en varmepumpe, og da er er det ikke reguleringen riktig? Så man må også tenke på hvor er sensorer. Og det gjelder jo panelovner også. Absolutt. De har jo termosensoren i panelovnen. Den burde jo være på et annet sted i rommet. Her er det mange ting å ta fatt i, men det er jo ingen tvil om at luft-til-luft varmepumpen har vært god for Norge og vår energibruk, Maria? Absolutt. Jeg er 100% for varmepumper. Når dette er sagt er det for å trekke en bergvarmepumpe, fordi den er enda mer effektiv. Men selvsagt hvis du skal installere en bergvarmepumpe, du må ha tilgang til berg. Og du må også ha litt mer penger til installasjonen, fordi bare å lage en brunn på 300 meter koster ca 100 000 kr. Såpass, ja. Men når dette er installert, det er mye mer effektivt enn en luft-luftvarmepumpe. Ja. Uansett, luft-luft varmepumpe er ofte mye mer effektiv enn en vanlig radiator, enn som en panel. Så hvis du må velge en varmepumpe du har litt råd, gå for luft-luft varmepumpe fordi du starter å spare likevel. Men når vi er inne på varmepumper, så må vi stille deg spørsmål, for nå er det jo sommer. Og jeg synes jo en av de store gledene ved å ha varmepumpe var jo også å kunne kjøre aircondition, altså om sommeren, og ha det svalt inne hjemme. Noen vil jo hevde, og det er klart at da bruker du opp det du sparer. Det er en utbredd misforståelse igjen. Ja, men Maria... Du trenger ikke bruke varme pumpe, kanskje. Det er mye som du kan få til for å redusere temperatur i ditt hus bare ved å bruke og benytte det som er tilgjengelig, som er uteluft. Åpner du en vindu om natt, så da reduserer du temperatur i stua for eksempel og du trenger ikke å kjøre varmepumpe. Vi har snakket om energi. Den mest grån og varekraftig kilowattimer er det som du ikke bruker. Så jeg kan forstå at du liker å starte din airconditioner og kanskje nå er det en tidspunkt du må bruke den, men først bruk bruke solavkjermen først, bruke ventilativkåling og spise en is kanskje det er en bedre forhold Hvis du ser på Odd-Rikard og meg så skal ikke vi spise flere is, Maria Men det er jo et poeng her da at når du får disse nye mulighetene og det er jo også automatiseringen din Odd-Rikard, du liker jo automatisert igjen så bruker du kanskje muligheter som du ikke ville tenkt på før og så blir kanskje ikke energibehovet så lavt da likevel da Vi er ikke så oppdratt til å, vi er ikke så kyndige kanskje. Det er en god del som automatikken din kan gjøre, men hvis ditt hus ikke er forberedt til klima, da kan du ikke spare mer enn du kan. Når du først har et hus som er ganske gammelt, så er det flere tiltak som kan være både lonesomt og som kan hjelpe deg å spare energi. For eksempel hvite vinduer fra en lag til tre lag, det betyr en ganske god sparing. En tiltak som er nesten alltid lonesomt er å etterisolere takk. Hvis du etterisolerer og legger varme stiger i et hus, og da hvis du isolerer den del som er varmest, da har du veldig mye sparing. Og det er nesten alltid lonesomt som tiltak. Du har også etterisolering av begynner. Det kan være lonesomt eller ikke, det er litt avhengig av hvilken situasjon du har. Men hvis du først har problemer som for eksempel at du skal legge på drenering og du skal gjøre en tiltak, så da kan du tenke på at mens jeg holder på drenering, jeg kan etterisolere begynner. Og da er tiltak... Selv om det ikke er mer lønnsom enn det er en del energi, men det kan være lurt å gjøre det i den tidspunktet. Det er veldig viktig å tenke timing når du skal gjøre en renovering, og tenke på alle de små ting som du kan gjøre samtidig som du starter å gjøre det. Så god planlegging da, når du renoverer deg likevel og gjør energieffektivisering samtidig? Absolutt, og det er en gang en ting som er veldig viktig i tillegg til planlegging, er å ha med deg i lag folk som kan det. Så du må alltid tenke at hvis du plutselig har et kurs som er veldig tett, Da må du tenke på ventilasjon. Forrige tida, når vi hadde bygninger som var veldig tett, uansett hva vi gjorde, luften tok med seg alle forurensningene. Laget med mat, vi hadde peis, vi produserte masse vest, og sånn. Den ble ventilert bort. Men nå at vi har stått etter bygningsgrop, etter at vi har gjort etterisolering eller noe sånt, Da blir de forurensningene igjen i huset. Da kan vi risikere å ha helseproblemer på grunn av forurensning som får i tid at vi er greie å ventilere uten problem. Ventilasjon er en ting som er kjempeviktig. Vi har nettopp gjennomført en del målinger på hjemmekontoret i mange forskjellige hjem. Eldre bygninger som hadde gått gjennom en renovering, og som ikke hadde tenkt på ventilasjon, var de som hadde den høyeste nivåen på forurensninger. Så det står for Maldeid, for Maldeid var det kjempeinteressant fordi det er noe som er tilkoblet til lim og maling, og vanligvis ventilerer de bort veldig fort. Men vi lager også den når vi lager mat og gjør ting i husene. Den var høyest i husene fra rundt 60-tallet som hadde gått gjennom en renovering i 90-tallet, og som ikke hadde tenkt på ventilasjon. Det spiller ingen rolle om det er mekanisk eller naturlig ventilasjon, du må tenke på det. Du må ventilere bort forurensning som du lager. Selv om ventilasjon bruker en god del energi, det er noe vi trenger. Jeg har skjønt at ventilasjon, som er et av spesialfeltene dine, tar mye av energien i næringsbygget i Norge. Opp til 50 prosent. Halvparten, ja. Det hadde ikke jeg trodd at det hadde vært. Nei, men det er vel summen av alle næringsbyggene. Moderne næringsbygg kan jo ikke svi av 50% av energien. Det er litt som hvordan du gjør de sammenhengene. Hvis du går til konstant luftmengde, til behov av styring og sånn, så er det veldig annerledes energifolk. Og i gamle dager var det vel bare... Når man hadde ikke varmegjørnbygget. Da hadde man veldig trange kanaler, så det betyr mye større... energibehov forbiste, og det var ikke optimal, men da var det ikke så viktig med energi. Men vi har jo et spesielt En spesiell utfordring i Norge er i hvert fall halve året hvor vi har det så kaldt ute og vi må ha på varme og likevel ha ventilasjon. Så jeg skjønner jo at vi har en utfordring. Da må du alltid tenke på å ha en varme i en biner. Varme i en biner er kjempeviktig. I dag kan du spare, ikke spare, men i alle fall ikke gi til klokka en 80% av varme som ligger i lufta i gjennomsnitt. Og du kan også, hvis du har for eksempel roterende varme igjenbinder, har du mulighet til å igjenbinde fuktighet. Som er en av de mest klage... Tørr luft. Tørr luft er den klage som jeg hører mest når jeg snakker med folk om inneklima. Skal vi gjøre alt det hun sier, så må vi begynne å strikke klær til kråkene. Ja, nå har den kråkefamilien hos deg, og lever jo usikker fremtid nå når du får disse påleggene. Men dra det enda litt mer konkret, Maria, for nå ble jeg nysgjerrig i forbindelse med dette stoppe varmepumpe. Vi må også stille spørsmål, selv om jeg skjønner at det kanskje har et forutsigbart svar, men Det å slå av panelovner og slå på panelovner, for nå har vi jo fått disse wifi-styrte ovnene, og det er milde andre, hvor jeg har en app hvor jeg kan slå av og på og tenke at nå sparer jeg strøm. Hva kan jeg sette på? Hva er svaret der? Hvis du har en hita, da er det kjempelort å bruke den app og si ok, nå kommer jeg på fredag så jeg starter paneloven på fredag morgen for eksempel. Men hvis du tenker på å gå på jobb, igjen det er bygningsgråp som gjør helt forskjell. Har du en lett bygning som den som ikke får til å lagre varme, det er akkurat det samme som med varmepumpe. Hvis du stopper paneloven når du går, når du kommer tilbake fra jobb, så da må du kjøre den på makseffekt. Og da kommer du i det andre problemet som har samfunnet, som er effekthopper. Så å stoppe panelen opp, det var ok hvis du har en tung bygning som greier å lagre varme. Og hva med å lufte luftet av og åpne vinduer? Hvordan skal vi tenke da? Man må gjøre det Det er akkurat så mye som du trenger, men ikke mer. Du må alltid tenke at selv i vinter, vi produserer forurensninger. Så vi må åpne vinduer likevel, eller ventilere dem mekanisk. Men Hvis du kanskje tenker at nå sitter vi i en hjemmekontor, hvis du kjører, og vi har ikke noen mekanisk ventilasjon, hvis du kjører det som heter sjokk ventilasjon, så hver time du åpner, kanskje fem-ti minutter, det er litt avhengig av hvor stor er ditt rom. Så det er i alle fall greier å ta bort de forurengslingene som kunne være helseskadelige. Men du må huske å gjøre det veldig ofte, nesten hvert tid. Det er mange nordmenn som liker å sove med åpne vinduer og legge vinduene åpne hele dagen, dag og natt. Og det hadde jeg et stort problem, for det må du ikke gjøre, rett og slett. Vil du åpne litt din vindu, greit. Men når det gjelder energisparing, det er ikke en god tiltak. Og så har de panelovn under vinduet som står og fyrer. Ja, og det er den beste. Du må alltid huske å slå av panelovnet. Ja, Maria, tenk på kråkene da. De skal jo også frives. Vi kunne snakket mye mer om dette. Vi må avslutte, men Maria, tusen takk. Vi må høre når du er ferdig med doktorgraden din. for den handler om ventilasjon. Da må du ta kontakt, den må vi lage en podcast på. Og vi legger til, du jobber i forskningssenter for Zero Emission Neighborhood. Zen. Og Rikard, der fikk du noe å tenke på. Takk til deg, og mitt navn er Jan Moberg.