Podkast om datasentrenes enorme energiforbruk. KI-forsker Erik Johannes Husom i Sintef Digital kaller generativ KI for vår tids digitale klimaversting. Vegard Vik-Volstedt i Rystad Energy forklarer gasskjeft, geotermisk energi og kjernekraft i USA, mens Mari Borkland-Pettersson har kartlagt datasentre i Norge.
03:41
Moderne KI basert på maskinlæring krever økende ressurser, noe som skaper utfordringer for strømforbruk og miljø.
11:15
Teknologien for kunstig intelligens utvikles raskt, men kostnadseffektivitet og bærekraft bør prioriteres i implementeringen.
17:55
Podcasten diskuterer energikilder, hybridløsninger og behovet for gasskraftverk i både Europa og USA.
23:20
Geotermisk energi kan utvides geografisk, men kostnader og datacenterinnvirkning på strømpriser reiser viktige spørsmål om bærekraft og økonomi.
27:05
Praksisstudent kartlegger datacenter i Norge, avslører oversikt og utfordringer med bransjens gjennomsiktighet og plassering.
Transkript
Nævnt i episoden
Erik Johannes Husom
KI-forsker i Sintef Digital, kritisk til KI-vekstens klimaavtrykk.
Vegard Vik-Volstedt
Leder fornybar energi og kraftmarkedsanalyse i Rystad Energy.
Mari Borkland-Pettersson
Praksisstudent i undersøkende journalistikk, kartla norske datasentre.
Ellen Wiseth
Programleder for Teknisk Sett.
Sintef Digital
Forskningsinstitusjon, Husoms arbeidsgiver.
Rystad Energy
Analysebyrå, har laget rapporter om databruk i datasentre.
Teknisk Ukeblad Media
Utgiver av podkasten Teknisk Sett; også tu.no og digi.no nevnt.
Delta
Fagforening, sponsor/promoterer seg ved episodeinnledning.
Microsoft
Hyperscaler med kjernekraftavtale (Three Mile Island/Crane Clean Energy).
Google
Datasenter i Skien og planlagt 480 MW anlegg ved Moss/Sarpsborg.
Meta
Nevnt som hyperscaler med dekarboniseringsmål.
Alphabet
Nevnt med mål om ren kraft innen 2030.
Fervo Energy
Selskap med ny geotermisk teknologi basert på fracking.
Aker
Aker-sjefen hevder KI kan bli større enn oljen.
NVE
Rapporter om datasentrenes fremtidige strømforbruk i Norge.
Statnett
Kilde med liste over søkere om strømkapasitet til datasentre.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Fører offisiell liste over datasenteraktører i Norge.
Tydal
Kommune med Norges største datasenter i drift, 225 MW, kryptomining.
Tydal Housing
Utenlandsk eiet datasenteraktør i Tydal, driver krypto.
WS Computing
Forkortelse bak Google-planlagt datasenter ved Moss/Sarpsborg.
Crane Clean Energy
Tidligere Three Mile Island, kjernekraftverk med Microsoft-avtale.
USA
Leder datasenterutbygging, ca. 50 % av verdenskapasitet, mye gasskraft.
Kina
Nr. to i datasenterkapasitet, ca. 20–25 %.
Irland
Datasentre bruker 21 % av strømforbruket; koblinger stoppet til 2028.
Norge
Attraktivt for datasentre pga. fornybar energi; debatt om satsing.
Universitetet i Oslo
Husoms mastergrad i beregningsorientert fysikk.
Jøsedalsbreen
Datasenteraktør planla smeltevann til kjøling i naturvernområde.
Hemnes
Søknad om gigawatt-stort datasenter i Nord-Norge.
Deltagere
host
Ellen Wiseth
guest
Erik Johannes Husom
guest
Vegard Vik-Volstedt
guest
Mari Borkland-Pettersson
Sponsorer
Delta
Point
KI er vår tids digitale klimaversting.
Erik Johannes Husom begrunner med enormt klimafotavtrykk fra råmaterialer, strøm, vann og areal.
Det er stor forskjell på ulike former for KI – som forskjellen på tog og fly.
Oppgavespesifikk KI er langt billigere enn store generative modeller.
Vi har lenge sett skyen som noe abstrakt, men nå rykker kostnadene ved de digitale tjenestene nærmere.
Lokal motstand mot datasentre kan gi bedre selvregulering av ressursbruk.
Jevons paradoks: Mer effektive KI-systemer gjør at vi bare bruker mer av ressursene.
Uten strukturelle endringer eller regulering hjelper det ikke bare med teknologiutvikling.
Det eneste som betyr noe for hyperscalerne akkurat nå er hvor raskt de kan koble til datacenteret – bærekraften har tatt baksetet.
Vegard Vik-Volstedt om prioriteringene i bransjen.
Folk er desperate – gamle jetmotorer fra utrangerte fly brukes for å skaffe nødsstrøm.
Om løsningene datasentre tar i bruk mens de venter på nettilkobling.
Å være forsiktig og føre var er ikke å være teknologifiendtlig – det er rett og slett å være smart.
Husom oppfordrer norske politikere til å sette flere krav til datasentre.
En lur måte å gjøre en KI-satsing i Norge ville vært å satse på kompetanse heller enn mer utnytting av naturressurser.
Husom om digital suverenitet og geopolitiske spenninger.
Globalt brukes nesten like mye penger på datacenter-CapEx som på all olje- og gass-CapEx.
700–750 milliarder dollar fra hyperscalere i 2026.
Påstande
Erik Johannes Husom er forsker i Sintef Digital og jobber med maskinlæring og kunstig intelligens.
Presentert i innledningen.
Husom har mastergrad i beregningsorientert fysikk fra Universitetet i Oslo med fokus på anvendt maskinlæring.
Det finnes et stort datasenter i Tydal kommune i Trøndelag som driver med kryptomining.
I 2015 brukte datasentre i Irland ca. 5 % av strømforbruket, og i 2023 hadde det økt til 21 % av Irlands totale strømforbruk.
Irlands nasjonale strømnettoperatør har satt nye datacenter-tilkoblinger til nettet på pause fram til 2028.
Angitt som gjeldende foreløpig.
Rapporter fra NVE viser at strømforbruket til datasentre i Norge anslagsvis vil bli større enn det som brukes på transport.
Datasentre har eksplodert de siste par årene med 30–50 % vekst per år globalt.
Ifølge Vegard Vik-Volstedt i Rystad Energy.
50 % av all datacenterkapasitet i verden er i USA, og Kina er på ca. 20–25 %.
40 % av generasjonsmiksen i USA er gass.
Cirka 85 % av behind-the-meter-løsningene for datasentre i USA er gasskraftverk.
Microsoft har inngått en stor PPA-avtalene med kjernekraftverket Three Mile Island, som nå heter Crane Clean Energy.
Fervo Energy bruker fracking-teknologi fra skiferoljerevolusjonen for å utvikle geotermisk kraft.
Flere store hyperscalere har signert strømkjøpsavtaler med geotermi.
I 2026 er det brukt 700–750 milliarder dollar av hyperscalere på CapEx i datasentre, nesten like mye som global CapEx på ny olje- og gassproduksjon samme år.
Det ble søkt om et gigawattstort datasenter i Hemnes kommune i Nord-Norge.
Ved 50 % effektbruk tilsvarer det ca. 4 TWh, rundt 3–4 % av Norges strømforbruk på ca. 130 TWh.
Norges største datasenter i drift er Tydal Data Housing i Tydal kommune, på 225 megawatt, og driver med kryptomining.
Kartlegging av Mari Borkland-Pettersson.
Google har planlagt et datasenter på en tidligere militærleir i Moss-området på 480 megawatt, tilsvarende strømforbruket til 200 000 husstander, registrert under navnet WS Computing i Statnets liste.
Statnett fører en liste over alle som har søkt om strømtilkobling, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører en liste over datacenteraktører i Norge.
Datasentre i Norge plasseres hovedsakelig i Sør-Norge og Østlandet på grunn av bedre fiber og strømnett, selv om strømmen er dyrere der.
Ifølge kartleggingen.
En datacenteraktør markedsførte seg med å ligge i naturvakre omgivelser ved Jostedalsbreen og hadde planer om å bruke smeltevann fra breen til kjøling.
Aktøren endret planene etter kontakt fra journalisten.
Google har et datasenter i Skien.
Beskrevet som det som har fått mest oppmerksomhet i Norge.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Over hele verden fyller strømnettet av datacenter. Det fører til massiv utbygging av ny kraft, og den er ikke nødvendigvis grønn. KI er vår tids digitale klimaøsting, sier en KI-forsker til teknisk sett.
Velkommen til Teknisk Sett. I denne episoden skal vi høre hvordan datacenter-boomen presset fram ny energi verden over, og særlig i USA. Det handler mye om gasskraft, men det handler også om et mulig gjennombrud for geotermisk energi. Og så skal vi høre om det stemmer at datacenter faktisk gir en ny vår for kjernekraft. Men før det skal vi snakke med en KI-forsker som selv er kritisk til den enorme KI-veksten og måten vi bruker KI på.
Erik Johannes Husom er forsker i Sintef Digital og jobber med maskinlæring og kunstig intelligens. Han har mastergrad i beregningsorientert fysikk fra Universitetet i Oslo med fokus på anvendt maskinlæring. Husom, du er jo med oss fra Lundamo, helt sør i Trøndelag. God dag!
God dag. Er det noen datacenter i nærheten av det? Her akkurat i nærheten er det ikke så mange, men vi har jo i Trøndelag et ganske svært datacenter som ligger i Tydal kommune, som er et lite stykke unna. Men likevel er det definitivt datacenter også i fylket her. Ja, og det som er snakk om i Tydal er jo et av Norges aller største, og de driver med krypto.
Men du jobber jo selv med KI, men så har du likevel kalt KI for vår tids digitale klimaversting. Hva er hovedgrunnen til det? Ja, det stemmer det. KI som den digitale klimaverstingen, det er jo klart at også kryptomining er en god kandidat der, og så er det litt vanskelig å si akkurat hva som er verst. Men grunnen til at jeg sier det er at...
og spesielt den formen som heter generativ KI, som har eksplodert i bruk de siste årene, den har ført til et enormt akselererende klimautrykk, både når det gjelder råmateriale og strømforbruk, og også vann og areal, som gjør at det samlet klimautrykket til datacenteret og digital infrastruktur har økt voldsomt. Og som du sier så jobber jeg jo selv med KI-forskning og KI-utvikling,
Men jeg er ganske opptatt av at det er veldig stor forskjell på ulike former for KI. Det er nesten som å snakke om transport. Det er stor forskjell på tog og fly, og det er ganske stor forskjell på ulike former for KI når det gjelder energiforbruk og klimatykk. Det skal vi komme tilbake til, men hvis man ser på de store KI-sentre som planlegges i Norge nå, hva er det de bruker energien til?
KI er jo, eller den moderne formen for KI da, som er basert på maskinlæring, altså at man bruker store datamengder til å trene opp KI-modeller. Det er jo rett og slett store regnestykker, altså det er tall som legges og ganges sammen for å lage et eller annet output. Så i datacentrene så er det da maskinvare som gjør alle de her
store, store regneoperasjoner. Og jo mer komplekse KI-modeller vi har, jo større er de, og det er rett og slett bare flere og flere tall som må ganges sammen.
Det gjør at den trenger mer maskinvare og større datacentre for å ta i bruk KI-system. Og de trenger mye kjøling blant annet? Ja, de trenger både mer kjøling, det skaper mye varme og kjører alle regnestykkene på maskinvaren. Og så krever de også mer landareal når man bygger flere og flere datacentre.
Så denne økte ressursforbruken, spesielt strømforbruk, som fører til enda større trikk på kraftnettet, det gjør jo at man rett og slett stiller seg i en litt vanskelig situasjon da vi har begrenset ressurser, og så står vi også midt i en klima- og naturkrise.
der det er stor behov for elektrisk energi og ressurser fra mange sektorer, som gjør at vi får noen utfordringer. I Norge er det mye ut av dette fortsatt under bygging eller bare på planleggingsstadiet, men hva ser vi i land som har kommet lengre enn oss? Der har vi flere eksempler, spesielt i USA er det voldsom satsing og investering på dette,
Det er litt vanskelig å sammenligne seg direkte med USA, da både økonomien og ressursene ser litt annerledes ut der, men vi kan jo ta et eksempel som ligger litt nærmere, for eksempel Irland. I 2015 så hadde de datacenteret som brukte ca. 5% av strømforbruket, mens i 2023 så har det økt til 21% av Irlands totale strømforbruk.
Da har det blitt såpass trykk på strømnettet der at den nasjonale strømnettoperatøren har måttet satt helt på pause nye datacenter til koblinga til nettet fram til 2028 foreløpig. Denne utbyggingen er ikke uten problemer. Vi har også rapporter fra for eksempel NVE som viser at
Anslagsvis vil strømforbruket til datacenter i Norge bli større enn det vi bruker på transport, for eksempel. Så det er signifikante mengder strøm som...
kanskje kommer til å komme til datacenteret hvis vi fortsetter denne utviklingen. Når alle disse selskapene begynner å peke ut konkrete tomte og ganske store areal, så rykker jo på en måte det digitale nærmere oss. Folk får se hvordan skyen faktisk ser ut. Tror du at det vil trigge en slags folkelig motstand? Ja, det tror jeg. Det er jo noe man har sett veldig tydelig i USA, at
at den enorme utbyggingen av nye datacentre, det fører til lokal motstand når man får konsekvensene så kompleksiske
konkret foran seg. Og jeg tror det er en viktig effekt, for vi har noe lenge, egentlig flere ti år i den digitale tidsalderen, hatt denne skyen som noe veldig abstrakt, og kostnadene ved våre digitale tjeneste av verktøy har vært veldig fjernt for oss, både når det gjelder utvinning av råmaterialer som pleves, landareal og strømforbruk og sånn, for det skjer bare et annet sted enn der vi er.
Og jeg tror det er en viktig effekt at vi ser de her kostnadene tydeligere, fordi vi er nødt til å få en litt bedre selvregulering av hva det egentlig vi bruker ressursene våre på. Og når vi ser at datacenteret bygges i våre nærområder, og at det påvirker våre ressurser lokalt, så er vi kanskje i bedre stand til å vurdere hva det er verdt å bruke ressursene på, og hva det ikke er verdt.
Hva kan politikere gjøre i møte med denne massive pågangen som vi nå ser i køen over søknadene? Det er flere ting man kan gjøre hvis man er villig til å innføre regulering på ulike nivåer. Og så et annet spørsmål, hva som er realistisk.
Jeg har ikke noe trua på å gå inn og detaljregulere hva vi bruker datacenter på. Datacenter er jo veldig kritisk infrastruktur. Det kan være digitale helseplattformer, kritisk kommunikasjon, tjenester knyttet til transport, som alt dette kjører på datacenter, alt det digitale.
som er veldig viktig for samfunnet, og så har vi da i andre enden en del bruksområder av generativ kåre, for eksempel storstilt videogenerering, eller om jeg skal tørre å si det, litt mer unødvendig bruk, som også fører til et stort strømforbruk når man skalerer det opp så mye som vi har sett de siste årene. Men det blir veldig vanskelig å gjøre sånn detaljregulering, men...
Hvis man krever litt mer åpenhet, eller mye mer åpenhet når det gjelder kostnadene av de ulike tjenestene, så blir vi bedre stand til å regulere selv, både som brukere og virksomhet, hva det er vi ønsker å bruke ressursene våre på.
Hvilke kostnader tenker du på da? Jeg tenker rett og slett på en sånn konkret ting som strømforbruk. Hvis vi har snakket om generativ kåre, så er det jo sånn at det finnes mange måter å løse ulike problemer på. Generativ kåre kan brukes til veldig mye rart, men det finnes også
eksisterende verktøy som løser samme problem på en mye billigere måte. For å ta et veldig enkelt og konkret eksempel, det å generere bilder med KI, det er mye billigere å bruke enn et eksisterende bilde. Hvis man da får tydelig gjort kostnaden av å generere, altså strømkostnaden av å generere bilder, vil man kanskje heller velge billigere måter å
få tak i bilder på for å ta det enkle, konkrete eksempelet. Er det noe håp om at teknologien vil løse der for oss? At man finner KI-modeller som er mye mer effektive for eksempel, og sånn at presset på naturen og energisystemet ikke blir så stort som det vi ser nå? Det er absolutt potensiale for å gjøre ting mer effektivt i bruk. Det er noe jeg jobber veldig mye med selv. Vi kan både få mer effektive KI-modeller, vi kan ha mer effektivt
maskinvare som bruker mindre strøm for å gjøre den samme utregningen. Hovedproblemet med dette er noe som heter for Jevons paradox, som handler om at når...
en teknologi blir mer effektiv, så reduserer ikke det totalbruket, men det bare gjør at vi bruker mer av den ressursen. For eksempel når en bilmotor blir mer effektiv og bruker mindre på miler, fører det egentlig til at da kjører vi bare mer og totalforbruket går opp. Og det her ser vi igjen og igjen når vi effektiviserer prosesser, at mer effektive systemer gjør bare at vi bruker mer av det. Så
Helt klart er det potensialet for forbedret teknologi, men uten noen strukturelle endringer eller en lur måte å regulere totalforbruket på, så kommer vi nok ingen vei. Dere i Sintef Digital jobber jo også med digitalisering og robotisering og bruker dermed mye datakraft selv. Er det et dilemma? Det er jo helt klart en...
Jeg kan altså si en liten paradoks der også, men det er ganske stor forskjell på ulike måter å bruke teknologi på, som jeg har nevnt. For eksempel når det gjelder KI, så har vi noen former for KI som vi gjerne kaller for oppdatering.
oppgavespesifikk kunstig intelligens eller tradisjonell KI, der vi trener opp spesifikke modeller for å løse spesifikke problemer. Og det er en helt annen skala. Det er mye billigere å trene opp, mye billigere å bruke enn de her svære generative modellene som språkmodeller er. Sånn at det vi jobber med er å lage og designe og utvikle teknologi som løser spesifikke problemer, eller generelle problemer på en måte,
på en effektiv måte. Men det som skjer nå med denne ekstreme populariteten til generativ KI er at alle ønsker å ta i bruk det nye, men det er ikke nødvendigvis den mest kostnadseffektive måten å løse mange problemer på. Så vi ønsker å sette lys på litt mer smarte måter å ta i bruk KI på, rett og slett.
Teknologigiganten, de lover jo gull og grønne skoger, og Aker-sjefen sier blant annet at KI kan bli større enn olja. Norske politikere får jo veldig FOMO da, blir redde for å gå glipp av denne store muligheten. Hva tror du om fremtiden for KI? Ja, det er helt klart tydelig FOMO blant mange i Norge og andre land, og det er jo
Tydelig at i Norge, der vi har mye fornybar energi, så er vi attraktive for å huse datacenteret. Spesielt siden mange store aktører ønsker jo at deres utslippsrapporter og bærekraftrapporter skal se bra ut, så de ønsker å kjøre datacenterene på fornybar energi. Utfordringen med dette er at vi mister litt kontrollen på hva vi bruker.
ressursene våre på. Og jeg tror at det å være forsiktig og førevar, altså det er jo ikke å være teknologifintlig. Det er rett og slett å være litt smart. Så jeg skulle ønske at norske politikere var litt mer varsom, satt litt flere krav når man laget de planene.
for utbygging og ga til atelser. Hvis Norge nå bestemmer seg likevel for at vi skal ta del i denne KI-hypen og virkelig satse, hvor viktig er det at selve datacentra ligger i Norge? Ja, det har jo blitt et veldig aktuelt spørsmål i den siste tida på grunn av geopolitiske spenninger og det her diskusjonen rundt digital suverenitet-situasjonen.
At man gjerne ønsker å ha mest mulig kontroll på egne digitale tjenester og ressurser. Men jeg tror spørsmålet er jo om det på den måten Norge skal posisjonere seg, eller om man heller skal satse mer på samarbeid for eksempel innen Europa.
Jeg tror en litt lura måte å gjøre en k-satsing innenfor Norge ville vært å satse på kompetanse heller enn mer utnytting av naturressurser når vi nå har sett at mer og mer bygges ned av vår natur. Erik Johannes Husom i Sintef Digital, tusen takk for at du var med i Teknisk Sett. Tusen takk for at jeg fikk komme.
Da har vi fått med oss Vegard Vik-Volstedt, som leder arbeidet med fornybar energi og kraftmarkedsanalyse i Rystad Energy. Velkommen, Vegard. Takk, Ellen. Hyggelig å være her. Dere har jo lagt frem flere rapporter om energibruk til datacenter, ikke bare i Norge, men i hele verden. Når var det den store framveksten av datacenter egentlig startet av?
Datacenter er jo en ting som har vært her ganske lenge. Det vi bruker nå for eksempel med å streame videoer og se på VM, vi bruker jo veldig mye datacenterkapasitet. Så det har vært en kontinuerlig vekst med datacenterforbruk, økning her de siste årene.
Men det har virkelig tatt av, si 2022-2023, når vi så en større og større andel av bruk på datacenter på grunn av AI eller KI på godt norsk. Og det har virkelig eksplodert de siste par årene med en 30-40-50% vekst hvert år. I verden? I verden. Og hvilke land ligger først i løypa? Soleklart USA, USA.
Med tanke på investering og kapasitet på datacentersiden, så er det 50% av alt som er i verden akkurat nå er i USA. Så det er på en måte USA, og så er det alle andre. Plass nummer to blir Kina, som er ca. på 20-25%, basert på hvilket tall det bruker. Og så er det Europa som kommer etter det, og så er det resten av verden. Men det er soluklart USA, som er på en god nummer to, Kina, og så resten av verden på datacenterkapasiteten.
Hvis vi ser på de største regionene, hvilken energiform er det som er mest ettertraktet å bruke til denne regjeringen? Det har endret seg litt. Du så jo kanskje for et par år siden så var det store hyperskaler, så Meta, Microsoft og de forskjellige.
De forskjellige selskapene var fokusert på å ha en dekarbonisering strategi. Så du hadde de forskjellige som hadde mål om ren kraft innen 2030. Det hadde både Alphabet og Microsoft. Det har de fortsatt. Men fokuset nå har egentlig vært hvor fort kan du bygge datacenter? Så den bærekraftsbiten har litt tatt baksettet.
De prøver selvfølgelig alt annet likt å bygge ut mest mulig av det som er bærekraftig, så fornybart eller til en viss grad kjernekraft. Men det eneste som betyr noe i dette Vase-akvaret nå er hvor fort kan du koble til datacenter. Det er egentlig ingenting annet som betyr noe. Og hva er det som dekker behovet raskest?
Selvfølgelig, da du har tilgjengelig kraft på grid allerede, så ser du at datacenterutviklerne samfer jo alle kraftmarkedet i hele verden for å se hvor er det tilgjengelig kraft. Det ser du for eksempel i det som skjedde i Nord-Norge. Der var det en tilgjengelig tilkoblingsmulighet for å koble seg til kraft. Da kom noen av de store aktørene inn og koblet seg til med en gang, for de så at dette var en mulighet.
Så de prøver å koble seg til der det er mulig, for det er definitivt det raskeste. Og så prøver de egentlig med alt annet av forskjellige teknologier for å se hva de kan bygge ut raskest for å få raskest mulig kraft. Og vi ser i USA at det er tatt i bruk gamle jet-motorer fra utraniserte fly for å skaffe naksrøp. Ja, nei, folk er ganske desperate. Så folk prøver seg på...
Hvor fort kan du kable deg til? Og hvis du ikke greier å kable deg til fort nok, kan du bruke gamle jetmotorer i en viss periode, og så kable deg til nettet for å få den overgangsperioden av en hybridløsning. Hvis man ser på det som blir bygd nytt, ny energiutbygging, hvilken energiform er det som markedet har mest tru på?
Hvis vi tar det region for region, så er det i Europa fortsatt en fokus på bærekraft til en viss grad. Så da ser vi at en ønske om å bygge fornybart er det som er raskest, som kan bygge opp en utbygging av datacenter. Men hvis du sammenligner det med USA, så vil folk først og fremst koble seg til kryddet, og 40 prosent av generasjonsmiksen i USA er gass.
Så det er egentlig først og fremst gass du bruker når du kobler deg til. Et annet alternativ som mange aktører ser på, er at på grunn av tiden det tar å koble seg til nettet, for det er såpass mange som vil koble seg til nettet, det er veldig, veldig langt, så ser de på løsninger som er hva hvis vi går utsiden av nettet, som det som heter behind the meter på godt norsk. Og da er det løsninger sånn som gasskartverk, standalone, som de ser på.
Og det er egentlig den teknologien som blir mest først og fremst brukt i USA, og da ser vi sånn 85% av det som er behind the meter er gasskraftverk. Men problematikken der er jo at det er jo det alle gjør, samtidig som det er et behov for gasskraftverk rundt omkring i verden for å generere stabil baseload og fleksibel kraft. Så det ventetiden på å få gasskraftverk eller gasskraftturbiner har også eksplodert. Så det er ingen enkeltkvalitet.
enkel løsning eller enkel utvei på problemer for at de prøver egentlig alt som finnes og drukker inn alt. Ser dere også det rope etter gasskraft i Europa? Ja, men ikke på grunn av at vi skal generere mer gass eller mer strøm for gass, men mer på grunn av at vi trenger i de lange periodene der vi har mangel på sol, mangel på vind, da trenger vi en eller annen form for energi som kan da møte den
i større perioder enn de ikke har underskatt av kraft. Her nå finnes det veldig få teknologier som er det som heter long duration energy storage, som har batterier som kan være i 8-12 timer med lagring for eksempel, men alt som er da 2-3 dager til 2 uker, som for eksempel skjer
nesten hver vinter i Europa, der er fortsatt gasskraftverk den beste løsningen. Jeg mener du har mye vannkraft som vi har i Norge selvfølgelig. Og nå konkurrerer det europeiske gasskraftutbyggeren plutselig med en masse datacenter utbygger i USA. Ja, og i tillegg også er jo det de bygger ut mest av i USA, takk på kapasitet på firm baseload, så både på griddet der bygger de ut det, og på behind the meter bygger de ut det, og
De er bygget i Europa, Midtøsten, og vi ser at de er bygget i Asien og i tillegg. Så det er et ganske stort behov for gasskattverk om du kan gjøre det. Så har det jo vært en del snakk om at de her teknologigranterne bidrar til utbygging av ny kjernekraft i USA. Stemmer det?
De bidrar til å finansiere kjernekraft, men ikke nødvendigvis så mye nybygg, sånn som jeg ser det. Så det er mye nyheter rundt det, og det er mye MOUs, og memorandums of understanding, sånn at vi er enige om å få stå. En intensjonsavtale. En intensjonsavtale, takk, på godt norsk. Om vi skal finansiere SMR, altså småmodellærerreaktorer for eksempel.
Men det som først og fremst blir puttet mye penger på er PPA, altså langs strømkjøpsavtaler, med eksisterende kraft, eller med kraft som da skal bli gjennomåpnet. Sånn som den Three Mile Island i USA, som nå heter Crane Clean Energy.
Det er den store avtalen som Microsoft har inngått, men det er veldig få store investeringer som blir gjort for nybygg av kjernekraft, bare fordi det tar for lang tid. Planleggingssyklusene til noen av disse hyperscalene går ikke over 5-10 år, fordi 5 år siden fantes det ikke ut til.
Så ting er veldig mye mer kortsiktig med tanke på planleggingssyklusene til store hyperscaler og sånn. Så det å se 5, 10, 15 år fremover til 10 er ikke det som er høyest på prioriteringslisten.
Hva med geotermisk energi? Fordi det var det som var minst hent for meg når jeg begynte å se på deres rapporter. Ja, det er blitt veldig stort og veldig hype opp nå i USA. Da ser vi at ganske mange av de store hyposkelene har signert stamkjøpsavtaler med geotermi.
For det er en mulighetsrom der du kan få ganske stabil kraft relativt fort. Tradisjonelt sett var det at du kan bygge geotermi i områder der det var en geotermisk gradient som tilsvarte at det var mulighet til å gjøre det, så bare i visse geologiske former. Men nå har noen selskaper, som så Fervo Energy for eksempel, kommet opp med ny avansert teknologi som åpner opp
Som de sier da, nye områder for der du kan utvikle geotermi. Hva teknologi bruker de da? De bruker god gammel olje- og gasteknologi. Så de bruker det som heter fracking-teknologi fra skiforoljerevolusjonen. Og egentlig da kapitaliserer på alt den teknologiutviklingen som ble gjort av. Uhorvelig mengde med penger og teknologiutvikling som har gått inn i skiforoljeutvinningen. Og da kapitaliserer på det for å få en teknologi som kan skape stabil strøm
egentlig hvor som helst. Men fortsatt er det en ganske dyr teknologi. Det er ikke som at det er en veldig billig teknologi, men forventningene selvfølgelig som Fervor Energy har, eller andre, er jo at dette skal komme raskt ned i pris, men
De store hyperskrivelsene kjøper de ikke fordi det er billig, men de kjøper det fordi det er en mulighet for koblesindustrien. Så da kan man kanskje da få ta i bruk geotermisk energi utenfor de plassene som har perfekt geologi for det? Ja, nettopp. Så det åpner opp for en større geografisk område der du kan gjøre geotermi. Mhm.
Og i Norge er vi jo mest vant med at geotermisk energi, altså varmebrønn og sånn, det blir brukt til varme i et fjernvarmesystem for eksempel. Men her snakker vi strømproduksjon. Strømproduksjon, rett og slett. Så er det jo en stor debatt om, K.I. som sa det, hvor stort blir det? Det er jo mange som påstår at K.I. er den nye olien. De tekkegantene gjør det selv veldig mye for å hause opp mulighetene i det her. Mens andre sier at det er en stor boble.
Hva tror du? Personlig bruker jeg AI veldig mye her i Ystad, for det må det jo egentlig for å kunne utvikle seg som selskap. Så jeg tror det er veldig mye verdiskapning innenfor AI. Det blir nok kanskje en rekalibering der under line med tanke på hvor mye verdi vi får ut av å bruke AI versus hvor mye penger som AI-selskapene bruker på å støtte opp dette her.
Så det blir en større og lengre tåd som man må følge, men bare for å putte ting litt i perspektiv, bare nå i 726 så er det brukt 700-750 milliarder dollar av hyperscalene på CapEx i datacenter. Det høres ut som et stort tall, og bare for å si hvor stort det er, det er nesten like mye som det er brukt på all overvekst.
olje og gass Capex i 2026. Så all Capex på nye oljebrønner, på LNG-fasiliteter, så liquefied natural gas, all infrastruktursinvesteringer i 2026, globalt, brukte mer penger nesten på datacenter enn på all olje og gass. Så det er vanvittig mye penger som ble brukt her nå. Det
Men på et eller annet tidspunkt så skal de jo ha det tilbake. De må jo begynne å tjene penger. Ja, ja, altså den strategien der, det er ikke jeg en ekspert på noe som helst. Jeg tror planen er å gjøre som noen av de andre hyposkelet, å bruke masse capex og så det andre land tjene penger. Men hvordan de skal tjene penger, det er litt utenfor mitt ekspertisområde. En ting er jo at næringslivet kan bli mer effektivt på å ta det i bruk, men hvor mye kan for eksempel Staten Norge sitte igjen med for å ta imot veldig mange datacenter,
her? Det er et godt spørsmål. Selvfølgelig, du kan jo få investeringene med at de bygger, altså de bruker penger på å investere i faktisk datacenter her i Norge. De etterspør da kraft, som jeg har du med. Staten Norge er jo den største selgeren av kraft. Så det er en balansegang da, fordi at enkel datacenter har veldig, veldig stor påvirkninger på strømpriser i Norge. Fordi regionen i Norge med de kraftmarkedene vi har er ganske små, relativt sett. Så du ser for deg for eksempel
et gigawatt stort datacenter. Som det nettopp ble søkt om oppe i Hemneskommunen i Nordbæren. En gigawatt stor datacenter, hvis du ser for deg at det har en relativt konservativt 50% effektbruk av strøm, så er det 4 TVH for eksempel. Og hvis du sammenligner det mot hele Nagestrømforbruk som er 130, så snakker du om
Ja, fort 3-4% på ett eneste datacenter. Og hvis du putter det i en region som har ganske lite strøm totalt sett, så har det veldig stor innvirkning på strømpriser i denne regionen. Tusen takk for at du lærte oss mer om hvordan datacenter påvirker kraftsystemer rundt omkring i verden, Vegard Vikholset. Takk for det.
I dag vil jeg anbefale en artikkel som nylig er publisert på tu.no og digi.no, der vi har prøvd å lage en oversikt over hvor alle de store datacentra i Norge ligger, med lister og kart og satellittbilder. Arbeidet ble satt i gang av en praksistudent, Maris Borkland-Pettersson, som studerer undersøkende journalistikk i Bergen. Til slutt i dag kan du høre en prat som jeg hadde med henne om dette arbeidet tidligere i år.
Og Mari, du har jobbet med å kartlegge alle datacentra i Norge. Hvordan kom det å arbeide i stedet?
Kort og enkelt, det er en bransje som har vokst veldig mye de siste årene, og følte at det var veldig lite gjennomsiktighet, og et ønske om å prøve å få et bedre bilde av hva som egentlig skjer i denne bransjen. Ja, men det finnes jo en liste som jeg ser at mange medier refererer til. Nasjonalkommunikasjonsmyndighet fører en liste over datacenter i Norge. Men hvorfor er ikke den bra nok? Det er...
Egentlig er det et veldig enkelt svar, men som veldig mange glemmer. Det er at de poengterer at det er datacenteraktører. Men for hver aktør kan det være mange datacenter? Nettopp. Så da måtte du bruke andre virkemidler. Hva verktøy brukte du da? Statnet. De har en liste på sin nettside som ikke er sånn veldig lett tilgjengelig med en gang, men etter litt søking så finner du frem til listen hvor man får opp alle som har søkt om strøm.
Men du får ikke nok informasjon ut fra den heller. Og vi hadde ønsket å finne dem på et kart og finne litt adresser. Så da var det liksom å bruke lokalpresse. Og da skriver de om, nå kommer et datacenter her og viser tydelig frem med bilder og sånt. Og da kan vi gå på Google Maps på satellitt og finne stedet. For da ser vi området rundt i et eller annet bilder. Og da skjønner vi at her er tånten. Og det kan også samsvare med kommunens arealplanninger og sånt. Så
Man må på en måte plusse veldig mye sammen for å få det hele bildet. Og med å se Google Earth, så kan man gå inn og bruke historiske setterlikbilder, altså gå tilbake i tid. Og da kan du se, ok, dette bygget jeg har funnet her i denne næringsparken, er det det som er datacenteret? Fordi ifølge Startnet så ble det bygget i 2018 eller 2023, og her ser jeg at et bygg ble reist i 2023.
Da er det jo det bygget som må være datacenter. Hva var det største funnet av datacenter i Norge i dag? Det var det i Tydal kommune i Trøndelag, med Tydal Housing, som er utenlandskeit, men er på 225 megawatt, som er det største i drift på alldagsdato i Norge, som også driver med krypto, som rentasjoner.
regjeringen har lyst til å stoppe. Det er jo veldig stort når man ser på satslittbildet i forhold til den lille kommunen det ligger i, men det er ikke minst at det er krypto som vi ikke har lyst til å ha i det hele tatt. Det er det største i Norge. Og det som har fått mest oppmerksomhet i Norge, det er jo kanskje Google sitt
datacenter i skjeen. Men du fant også noen andre Google-planer. Ja, for gjennom Statnet sin liste så fant jeg et annet sted. Vi fant Tomten, det gamle militærleire eller stasjon eller noe sånt, uforbi Møller Moss-Saksborg-området, som skal være 480 megawatt. Og det tilsvarer 200 000 husstander. Men det står ikke Google i
I søknadens liste til Statnet? Nei, det er en annen bedrift som kom opp som WS Computing, eller WS ser det som forkortelse. Så man må jo ha kjennskapet skikkelig inn i disse listene for å forstå og tolke det, og hva som er enig med hva. Hvor i landet er det disse datacentrene ønsker å plassere seg? Absolutt i Stør-Norge og Østlandet.
altså om stormanger til Oslo-området. Og det er jo ikke det man tenker først, kanskje, fordi strømmen er jo veldig mye billigere, særlig i Nord-Norge og Midt-Norge. Altså strømnettet i Nord-Norge er for gammelt, rett og slett. Så det er lite strøm tilgjengelig i Sør-Norge, men bedre fiber. Dette tar jo også en god del areal og natur til.
Hva finner du der når du sitter i karta dine og ser på det som bygges? Det vi ser er jo i grunnen landområder som er uberørt, og så går det på en måte frem i tid i satellittbilder, og da ser du det er hoggende masse skog, det er begynt å grave, bygges opp næringsområder, og det har jo gått veldig mye inn på naturen, fordi at man
Man ønsker gjerne ikke like mye å være i for eksempel Oslo sentrum. Det er lite plass å bygge ut på. Så hvis man ønsker å ekspandere, så er det jo perfekt å kjøpe en gigantisk tomt i midt i landet hvor det ikke er så mye rundt. Det er en kraftrasjon. Og det er det. Og så kan du bygge og hogge ut så mye du vil på en måte. Og du får en etter
et helt spesielt eksempel som vi må skjønne oss å si at det ligger noe av. Men hva var det? Det var en datacenteraktør som hadde på nettsiden at de skrøyte om at de lå i naturvakke omgivelser.
Og de lå i nettene om Josedalsbrenn. Så de hadde altså planer om å bruke smeltevattene fra Josedalsbrenn til å kjåle ned datacenteret sitt. Ja, vi måtte jo ta kontakt med de ved å endre på planene sine. Du, tusen takk for at du har gjort denne kartleggingen. Og så kan vi bare oppfordre deg om å gå inn på digi.no eller tv.no og lese dine saker, Mari.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.