12/31/2020

Episode 314 – Moberg & Valmot: Framveksten av den norske ingeniøren

Podcasten "Teknisk sett" diskuterer utviklingen av den norske ingeniøren, med fokus på NTNU. De snakker med professor Per Østby, som forklarer hvordan ingeniørutdanningen i Norge startet sent sammenlignet med Europa, og hvordan den ble påvirket av tyske og amerikanske innflytelser. De diskuterer også viktigheten av vannkraft og olje og gass for norsk industri, og hvordan ingeniørrollen har endret seg gjennom historien.

00:00

Podcasten diskuterer utviklingen av ingeniørutdanning og industriens historie i Norge fra midten av 1800-tallet.

06:01

Utviklingen av teknisk utdanning i Norge, spesielt NTH, har vært preget av en balansegang mellom teori og praksis gjennom historien.

13:05

Podcasten diskuterer den historiske utviklingen av ingeniørutdanning i Norge etter krigen, med fokus på amerikanisering og betydningen av vannkraft og olje.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på NTNU med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Odd-Rikard. Nå skal vi begynne med et tema som du og jeg har snakket en del om. Ja. Infraredører. Ja. Hvordan ble det som det har blitt, liksom? Nei, de hadde jo heltestatus en gang i tiden.

Ja, men jeg tror det henger jo høyt inn av faget, jeg tror det. Ja, men det har jo vært en reise siden industrialiseringen i Norge begynte, og ikke minst siden de tok til å utdanne ingeniører her hvor vi sitter, i Trondheim. Det har vært en lang reise. Vi er jo en slags sånn...

influenseringen er vi. Det er jo populært nå. Vi er ingeniører, men vi jobber jo ikke akkurat som ingeniører. Nei, vi jobber ikke det. Vi ingenerer sendinger og tekst. Det gjør vi. Men dette er jo interessant, og vi får jo legge til at nå tar vi utgangspunkt i det som har skjedd her ved NTH. Tidligere NTH, og nå NTNU, sånn historisk. Og for å snakke om dette så har vi fått inn Per Østby, som er professor her ved NTNU.

området vitenskap og teknologihistorie. Hei Per. Hei. Nå må du forklare litt hva som skjedde. Du må gjerne starte fra, er det rundt 1850 dette begynte? Historiker pleier å legge industrialiseringsstart i Norge rundt 1840 eller 1850, midt på 1800-tallet.

Da etableres det først tekstilfabrikker og mekaniske vekstdeler. Da ligger vi noen år etter Europa? Da ligger vi en god bit etter Europa. Da er jeg nesten inne i det som ofte omtales som den andre industrielle revolusjonen, som startet i Tyskland og USA rundt 1870. Men vi er litt forsinket. Vi går inn i det her gangen.

med en ganske enkle fabrikker i starten. Og da er det tekstilindustrien og det er mekanisk industri. Også her i Trondheim, hvor vi nå sitter, har vi fabrikken ved Nidelven som produserer

I starten bare enkle støpjernsprodukter, men på slutten etter noen år så produserte de lokomotiver og dampskip. Og det er litt rart å tenke på når Trondheim var en bitteliten by i Europas periferi. Men produserte man det her for eksport? Det ble solgt forskjellig sted. Mye ble brukt lokalt. Det første lokomotivet, Trøndelen,

Fordi jeg satt inn på jernbanen opp til Størn. Når var det da? Det var 1860. Må ikke spørre så detaljert. Ja, men det var jo imponerende tidlig. Ja, det var veldig tidlig. Men det er et lite enkelt lokomotiv da. Holdt du mål? Nei.

Jeg tror jeg det gjorde faktisk. Hvis vi ser på jernmånen, så var det brua over elva, lave av tømmer. Det var litt sånn ute i distriktet i USA her i starten. Men nasjonen, som det første dampskipet het, det tror jeg ble brukt langs hele kysten. Men da fikk du de første maskiningeniørene da egentlig?

Ja, de første fikk vi jo fra utlandet. Vi importerte jo hele teknologipakken. På mange måter fikk vi oppskrift på teknologien. Vi hentet engelsk fagfolk, og lederen her i Trondheim var Trenry. Han kom fra Storbritannia. Men i 1870 fikk vi jo de første tekniske skolene i Norge, de tekniske læreranstaltene. Fra før så hadde jo

hadde jo utdanning i militæret og i Horten og på Kongsberg selvfølgelig. Og det var der liksom på en måte ingeniørene ble utdannet? Ja, militæret var jo veldig viktig. Men også på Kongsberg hvor man utdannet folk som skulle jobbe i gruvan da, men som også fikk en generell kunnskap som brukes. Men jeg tenker det først når vi får de tekniske læreranstaltene rundt om i Norge at vi begynner å få

på folk som har en viss teknisk utdannelse. Men det er jo ikke nok. Mange av dem reiser til utlandet for å ta videreutdanning. Hvor er hovedmålet da?

Da var mange av dem rest i Tyskland. Så selv om mye av det vi fikk inn til landet, eller i hvert fall her, kom fra England, så reiste man ut til Tyskland. Det er ganske interessant, ganske tidlig begynner man å reise til Tyskland. Men det er helt opplagt at folk også dro andre steder, men Tyskland var det viktigste stedet for videreutdanning. Det var flere skoler, Berlin, Hanover, København,

Ja, Hamburg, det var tekniske. Dette var videreutdanning, det vi i dag vil kalle sivilingeniører. Så det var viktig, og det hadde vi ikke i Norge. Det ville man ikke ha. Vil man ikke ha det? Nei, altså de første forslagene. Ja, nei, si det. Det er jo en stor diskusjon om hvorfor kom vi så sent, hvorfor fikk vi...

Norske tekniske høyskoler er sendt til Norge. I både Sverige og Danmark fikk man mye før. Man henviste til universitetet at vi hadde en form for teknisk utdanning, blant annet matematikk. Også var det økonomi. Norge var et lite land med dårlig økonomi, men det var flere forslag fra 1830 og fremover. Først i 1900 ble det vedtatt. Da fikk vi NTH.

1900, ja. Hva var hovedaktiviteten her da, områdene? Da tenker du høyskolen. De første laboratoriene var kjemi, maskin, etter hvert vannkraftlaboratorier. Det er de første.

Kjemi var jo et veldig sentralt fag, men vi har sett særlig på maskinavdelingen. Det som ble kastet i maskinavdelingen fikk vi to laboratorier. Varmekraftlaboratoriet og vannkraftlaboratoriet i 1912 og 1917. Da har vi jo rett før en voldsom utbygging av vannkraft. Ikke sant? Ja.

1905 fikk vi jo Norsk Hydro. Norsk Hydro hadde jo et problem med å skaffe teknisk personale. Etableringen der var jo viktig for å få i gang utdanning her. Kverner, kvernebruk, ble en sentral aktør for vannkraftelaboratoriet.

De hadde behov for mer utdannet folk, og Kverner og vannkraftlaboratoriet ble nesten en sånn symbiose, veldig tett sammen. Folk gikk fra vannkraftlaboratoriet til Kverner og tilbake igjen. Men da var ikke Gløsøgen populert med bygninger, tenker jeg. Det var ikke så mye her.

Nei, vi hadde hovedbygget her, som vi sitter i nå. Så hadde vi varmekraftlaboratoriet, varmekraftlaboratoriet, og så hadde vi kjemisk og etter hvert fysisk laboratorium. Kemi, jeg må tenke litt etter dette. Men varmekraft og vannkraft var ganske øde oppe her. Det var en by med ... Dette var på landet.

Men vi så domkirka på andre siden da. I dag er det jo åpenbart en del av byen. Du har, til hva jeg skjønner, delt inn tidsepokene i tre folker, grovt sett. Det forteller jo litt om akkurat det du var inne på nå. De første, hvis vi tenker oss at ingeniør...

utdanninger og ingeniørrollen kan deles inn i tre faser. I starten er det jo tyske ingeniører, eller ingeniører som også er erfarer fra Tyskland, en tysk-inspirert høyskole, hvor man diskuterer i hvilken grad dette skal være teoretisk tungt eller praktisk tungt.

Det er en stor debatt i samtida, hvor blant annet Teknisk Ukeblad deltar. Det vi ser er at høyskolen og maskinavdelingen som vi har sett, blir begge deler av.

Ja, det er jo en diskusjon som er høyst aktuelle i dag også. Det er en veldig spennende diskusjon. Hva skal man vektlegge? Og det var jo ganske sterke meninger om det en gang i tiden. Diskusjon om det skulle være praksis først. Hvor mye vekt skal legges på tegning? Hvor mye skal legges på videnskap? Også matematikk og fysikk. Det er hele tiden et spenningsfelt der vi kan følge hele veien oppover frem til i dag. Ja, du kommer jo ikke inn på NTH-

med minne vi hadde ett års erfaring i industrien? Etter hvert så ble det kravet. Jeg lurer på om de første kullene var uten de kravene. Men det ble et krav som ble tatt bort. Og som ble tatt bort, ja. Men det var ganske interessant. Folk var igjen ett år og fikk lære hvordan det var. For at de ingeniørene som kom ut herfra, de ble utdannet for å være captains og industrier, altså ledere av

Men det kom kanskje til små, enkle industribedifter, hvor de ikke kunne lese tekniske tegninger. Det omtales ofte som praksisjokke. Dette var en overgang. Man hadde høyt utdannet fagfolk, men delen av industrien var ganske enkel. Du var ikke klar for den type ledelse? Delen av det var ikke. Det er fascinerende.

Det var rett og slett for teoretisk tung for det praktiske du jobbet med? Ja, i delplasset var det faktisk det å begynne... Det var en som skriver at... Vi skriver om en som vil ha inn en dreiebank i undervisningen, sånn at folk lærer seg hvordan det er å være og jobbe i en bedrift. Og jeg tror ikke vi fikk det. Du har samtidig to...

Ytterpunktet her, du skal på en måte være praktisk og nyttig, men så skal du også være ledende og fremragende. Både utdanninga og for eksempel øvinga som blir lagt opp her på høyskolen, har beveget seg mellom det. Hvor mye matematikk, fysikk skal studentene ha? Og hvor tidlig? Og når skal den spesialiseres? Det har vært en diskusjon, og det har skiftet

vekten på spesialisering og vekten på mer generell kunnskap har skiftet gjennom tiden. Det er litt av en spagat å stå i da. Det er en spagat. Men vi må jo spørre deg Per, du var litt inne på det, captains of industry, altså det er ingen tvil om at de første ingeniørene i landet hadde en bra status. Absolutt. Det her var jo, de var få

De var veldig viktige, og de ble veldig synlige. Og det var jo på godt og vondt, selvfølgelig. Men altså, i den grad de lykkes, så ble de veldig synlige, og de hadde i undervisning og i det daglige livet her på Gløsøgen, så var de sterke autoriteter da. Og det var de ganske lenge. Men hvor lenge var det denne tyske innflytelsen?

Ja, det ble litt mindre populært. Ja, og dratt i videreutdanning i Tyskland. Nei, altså etter krigen så er det helt klart, da skiftet jo alt lærebøker. En ting var at de skrev lærebøkene selv i starten. Altså de skrev av det som ble forelest. Men ellers så importerte lærebøkene på tysk. Etter krigen så kommer...

engelske og amerikanske fagbøker. Og da reiser også fagfolkene til USA for videreutdanning. Da er det fremragende forskning som drives i USA. Det er et tydelig skifte. Vi ser jo veldig mange som kommer hjem fra opphold på MIT og sånn, hvordan de preger norske nysgjerrigheter i krigen.

Absolutt. Også her på Grønlandsøken. Jeg skal ikke si det var et kriterium, men kom du fra en eller annen institusjon i USA, så hadde du helt klart et pre når du skulle søke en jobb her. Og

Og dels var det jo litt sånn som det ofte blir, dels var det jo selvfølgelig USA lå i fronten teknologisk. Ja, etter krigen var Tyskland svekket og Vesten styrket. Så da skiftet det. Og vi lå veldig etter. Vi måtte få liv i industrien igjen. Ja, ikke sant. Men tyskerne etterlot vel enkelte ting her da de trakk seg ut som hadde betydning for norske ingeniører også?

I etterkrigstida så blir jo ingeniørene mye mer vervvarende i det sosiale eller samfunnsmessige prosjektet. Stat, industri og arbeidsplasser. Og jeg tenker frysindustrien er et godt eksempel. Akkurat. Tyskland hadde jo bygd fire store fryserier og

Det var jo ikke noe heldig med den konstruksjonen, for den fikk jo ikke helt til å virke, og mye av produktene ble dårlig, og fryserfisk fikk en veldig dårlig ry etter krigen. Men norske ingeniører med utgangspunkt her på Gløsøgen, altså Lorensen, Gustav Lorensen, og

og hans medarbeidere, de konstruerte frysanlegg som passet det norske. Vi fikk mange, altså flere mindre norske frysanlegg, som på mange måter ble en sånn

grunnlag for norsk fiskeindustri. Det påvirker selvfølgelig også fiskeindustrien. Vi må avslutte, men før vi gjør det, Per, så må vi ta litt om et par store drivere. Vannkraft og olje og gass. Hvordan har det påvirket situasjonen? Vi var jo inne på vannkraften. Ja, vannkraften har jo vært viktig fra den tiden hvor NTH ble etablert, og frem

egentlig i dag, så er den ferdig med å få sin rennesanse. Men langt ut på 1980-tallet, kanskje frem til Alta-aksjonen, så var den jo viktig, og den var viktig for norsk industri. Og maskiningen, mange av dem blir utdannet for å kunne jobbe der. Men gradvis, ettersom gasolje

blir viktig for norsk industri, så blir det mange som da blir suget opp i den næringen. Ja. Så det er vel sannsynlig at det er mye potensielt ufødt industri i Norge fordi at så mange gikk dårligere, vil jeg tro. Ja, det er et veldig spennende poeng. Det blir litt sånn

Kontrafaktisk historie, hva hadde skjedd om... Så... Og Rikard er opptatt av det, fordi han unngikk akkurat å gå til olje- og gassindustrien. Ja, det er jo faktisk valget vi på Bergen, og jeg fikk hvilke liddjevelg å gjøre. Jeg valgte feil. Eller jeg valgte riktig. Vi gikk ikke til olje. Ja, men veldig mange gjorde det. Ja, ja. Halve klassen min gjorde det. Ja, ikke sant? Ja.

Ja, nei. Det var rett og slett bare kryss av vei. Nei, men det er et interessant spørsmål det. Hvilke muligheter ble tapt der? Men vi fikk mange. Per Østby, vi må avslutte med følgende hypotese eller spørsmål. Med det du vet om historien, hva ser du i krystalkarola om fremtidens ingeniører? Altså,

Hvis vi ser på de som er her på NTH, så ser jeg at det å kunne finne forskningspenger, ha mange doktoratstudenter, ha gode nettverk ut mot industrien, er veldig viktig. Kanskje fortsettelsen vil være at man har det samme kontakten mot

de grupper som kanskje vil føre oss over det som ofte omtales som det grunne skiftet, altså kanskje vil det å kunne skape gode nettverk til alternativ energiprodusjon, altså den typen kan være en vei men altså historikere, og de er glad i å

Vi liker å være god til å se bakover. Det er vanskelig. Men jeg tenker både autoritet, hva du lærer, måten du underviser, og måten du håndterer omgivelsene på, vil endre seg. Per Østby, professor ved NTNU. Takk til deg. Takk for at du tok turen innom. Vi har fått en historiefortelling her. Og takk til Odd-Rikard Valmått. Og mitt navn er Jan Moberg.

Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Nemnt i episoden

NTH

Tidligere navn på NTNU, en viktig institusjon for ingeniørutdanning i Norge.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, et viktig senter for ingeniørutdanning i Norge.

Teknisk Ukeblad

Et norsk fagblad for teknologi, som har vært involvert i diskusjoner om ingeniørutdanning.

Tyskland

Et land som hadde stor innflytelse på den tidlige ingeniørutdanningen i Norge.

USA

Et land som tok over som viktig innflytelse på ingeniørutdanningen i Norge etter krigen.

Norsk Hydro

Et norsk selskap som bidro til å fremme ingeniørutdanning ved NTH.

Kverner

Et norsk selskap som samarbeidet tett med vannkraftlaboratoriet på NTH.

MIT

Massachusetts Institute of Technology, et prestisjetungt universitet i USA.

Grønlandsøken

En bygning på NTNU.

Alta-aksjonen

En aksjon mot bygging av et vannkraftverk i Alta.

fryserier

Anlegg for frysing av fisk, et eksempel på en industri som ble påvirket av norske ingeniører.

Lorensen, Gustav

En norsk ingeniør som var viktig for utviklingen av fryserianlegg i Norge.

Olje og gass

En viktig næring i Norge som har påvirket ingeniørutdanning og arbeidsmarkedet.

Teknisk Ukeblad, et norsk fagblad for teknologi.

DIGI.no

Et norsk nettsted for teknologi.

NITO

Norsk ingeniør- og teknologforbund.

Tekna

Teknisk-naturvitenskapelig forening.

Trøndelen

Det første lokomotivet som ble produsert i Trondheim.

Nasjonen

Et dampskip som ble brukt langs hele kysten av Norge.

Trenry

En engelsk leder ved en fabrikk i Trondheim.

Berlin

En by i Tyskland som hadde flere tekniske skoler.

Hanover

En by i Tyskland som hadde flere tekniske skoler.

København

En by i Danmark som hadde flere tekniske skoler.

Hamburg

En by i Tyskland som hadde flere tekniske skoler.

Kongberg

En by i Norge med en viktig gruve, som også var et senter for ingeniørutdanning.

Horten

En by i Norge med et militært verft, som også var et senter for ingeniørutdanning.

Størn

En by i Norge, hvor jernbanen gikk til.

Nidelven

En elv i Trondheim, hvor en fabrikk lå.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmot

Guest

Per Østby

Sponsorar

DIGI.no

NITO

Tekna

Lignende

12/30/2021

Teknisk sett

Episode 404 – Norske Data Respons gjør det godt i tysk bilindustri

I dag snakker vi med sjefen for Data Respons gjennom hele den fenomenale vekstfasen, Kenneth Ragnvaldsen.

Sjå mer

1/28/2021

Teknisk sett

Episode 319 - Moberg & Valmot: Tre giganter planlegger mega-batterifabrikk i Norge

Hydro, med sitt 40 år lange inngrep i bilindustrien, sammen med Equinor som er på full fart inn i det grønne skifte, har fått med seg Panasonic, som vil ha et fotfeste for sin teknologi i Europa. I dag snakker vi med konserndirektør for Hydro Energi, Arvid Moss. Han tror Norge kan bli en stormakt på batterier i Europa. Det kan være plass til mer enn én fabrikk. Vi har kompetanse, godt rykte som leverandørnasjon og vi har grønn energi.

Sjå mer

10/15/2020

Teknisk sett

Episode 295 – Moberg & Valmot: Hydrogenstasjoner i Norge

Sjå mer

12/15/2020

Teknisk sett

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

Sjå mer

12/16/2020

Teknisk sett

Episode 307: Moberg & Valmot – Varmepumper kan løse enormt energibehov

Sjå mer

12/11/2020

Teknisk sett

Episode 304 – Moberg & Valmot: Stempelmotorens framtid

Sjå mer

3/2/2017

Teknisk sett

Episode 59 -Framtiden trenger ingeniører

Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunnet trenger noen slags vaktmestere til å ta seg av teknologien, og det er hva ingeniørene gjør. De vil spille en veldig viktig rolle, mye lenger enn andre yrker, sier Odd Richard. (Nito eier 50 prosent av TU Media AS og Trond Markussen er, som president i Nito, styremedlem i TU Media AS.)

Sjå mer

2/14/2019

Teknisk sett

Episode 178 - John Markus Lervik bygger industri 4.0 i Cognite

Bare to år etter etableringen har Cognite på Fornebo snart 200 ansatte fra rundt 20 nasjonaliteter. De har også 30 praktikanter fra universiteter som Stanford og MIT. John Markus Lervik har bygget selskaper før, men ikke så raskt som denne gangen. Han vil lage et selskap som kan være ledende i den nye industri 4.0 alle snakker om. Da gjelder det å håndtere data. Enorme mengder av data. Uten å vikle seg inn i visjoner, som mange andre gjør. Lervik ser at halve verdien handler om å vise fram datagrunnlaget til menneskene i bedriftene. Når det er gjort, kan man begynne å automatisere. I dag snakker vi med Cognitegründeren.

Sjå mer

Lastar