SmS #79 Geir Flatabø om psykisk helse, tarmhelse, autoimmunitet, oksygenbehandling og mitokondrier
Live-episode fra helsekonferansen der psykolog Silje Kjevig samtaler med lege Geir Flatabø om tarmhelse, gluten og kasein, fermentert mat, D-vitamin, vaksiner og aluminium, autoimmunitet, PANDAS og hyperbar oksygenbehandling ved kronisk sykdom.
00:00
Psykolog Silje Kjevig og lege Geir Flatabø diskuterer sammenhengen mellom kosthold, psykisk helse og autoimmune sykdommer.
07:44
Kostholdet vårt, spesielt gluten og melk, kan påvirke psykisk helse og nevrologiske problemer som ADHD og autisme.
17:31
Mikrobiomens betydning for tarmhelsen, inkludert viktigheten av fermentert mat og mangfoldige mikrober, er sentralt for å motvirke sykdom.
21:32
Foredraget diskuterer betydningen av naturlig fermentert mat og D-vitamin for helse, samt bekymringer rundt vaksineinnhold som aluminium.
34:50
Beta-glukaner kan erstatte aluminium i vaksiner uten toksisitet, men det er behov for alternative behandlinger for psykiske lidelser.
Transkript
Nämnd i episoden
Geir Flatabø
Lege og hovedgjest; deler utradisjonelle syn på kosthold, psykisk helse og vaksiner.
Silje Kjevig
Psykolog og programleder; stiller spørsmål og representerer psykologisk perspektiv.
Snakk med Silje
Siljes podcast som episoden inngår i.
Karl Ludvig Reichelt
Forsker som Flatabø kontaktet tidlig; forsket på melk, gluten og psykisk helse.
Norsk Proteinintoleranseforening
Forening startet hjemme hos Flatabø, knyttet til matoverfølsomhet.
Cicero Coimbra
Brasiliansk nevrologiprofessor; Coimbra-protokollen med megadoser D-vitamin.
Jan Rå
Flatabøs samarbeidspartner om slimhindebaserte vaksiner og beta-glukaner; tidligere gjest hos Silje.
D-vitamin
Fremheves som sentralt ved autoimmunitet og infeksjonssårbarhet.
Aluminium i vaksiner
Hevdes å være nevrotoksin og hoveddriver for autismeøkningen.
MMR-vaksinen
Kritisert for å kunne gi kronisk infeksjon hos utsatte barn.
Autisme
Sentralt tema; Flatabø hevder det er en autoimmun sykdom.
PANDAS
Autoimmun nevronpsykiatrisk tilstand knyttet til streptokokker.
Aspergers syndrom
Knyttes til streptokokk-relaterte autoantistoffer.
Hyperbar oksygenbehandling (HBOT)
Flatabøs nåværende engasjement; brukes mot MS, ME og mitokondriedysfunksjon.
Oppklinikken
Klinikk med trykkammer der Flatabø er engasjert.
Gluten og kasein
Beskyldes for å påvirke psyken via opioidlignende peptider.
Fermentert mat
Anbefales for god tarmflora, f.eks. surgrøt og surdeigsbrød.
Streptokokker
Nevnes som utløser av PANDAS, angst, tvang og Tourette.
Frodeoljer / omega-6
Frøoljer hevdes å gi kronisk inflammasjon via feil omega-balanse.
Folkehelseinstituttet
Nevnes kritisk i vaksinesammenheng.
Legemiddelindustrien
Beskyldes for pengemakt som hindrer uavhengig forskning.
Anthony Fauci
Nevnes som den som stoppet Jan Rås vaksinepatent.
Edvard Munch
Nevnt som eksempel på streptokokksykdom og kreativitet.
Jeff Bradstreet
Flatabøs avdøde venn, vaksinekritisk lege.
Andrew Wakefield
Nevnt som urettmessig stemplet antivakser.
Amish
Nevnes som uvaksinert kontrollgruppe med bedre helse.
Nesodden dykkeklubb
Tryktank der en MS-pasient fikk hjelp.
Tore Mittvedt
Sitert: «Bakteriene er dine venner».
Ingrid Fåle
Tidlig forkjemper for fermentert kost i Norge.
Sao Paulo universitet
Der Coimbra er professor.
Deltagare
host
Silje Kjevig
guest
Geir Flatabø
Poäng
Det er ikke noe skille mellom fysisk og psykisk helse – hodet er koblet til resten av kroppen.
Geir Flatabø innleder med å understreke sammenhengen mellom kropp og psyke.
Når du forkludrer immunforsvaret, forkludrer du humøret – du blir en heroinist.
Beskrivelse av hvordan eksogene peptider fra mat kan påvirke endorfinsystemet.
Kalle Reichelt sa det var kort vei mellom intellekt og galskap – den forbindelsen er nettopp dopaminreseptorene.
Om økt dopaminaktivitet som gir kreativ kraft men også nedbrytning over tid.
Den behandlingen som blir gitt i dag av norske psykiatere, den er feil, enkelt og greit.
Radikal påstand om at alvorlig psykiatri bør behandles som kronisk inflammasjon og autoimmunitet.
Vi er ikke vaksinemotstandere, vi er ikke antivaksere – men vi vil fjerne de farlige vaksinene og erstatte aluminium.
Flatabøs selvbilde i vaksinedebatten; han foreslår alternativer som kalsiumfosfat og slimhinnebaserte vaksiner.
Bakteriene er dine venner – du trenger påfyll av nye bakterier.
Siterer Tore Midtvedt om viktigheten av mikrobiom-mangfold.
«One size doesn't fit everyone» – det blir mer og mer fokus på individualisert behandling.
Om faresignaler ved generelle helseanhender og behovet for individuell tilpasning.
Det skulle ikke bo folk her nord i det hele tatt – det skulle bo middelhavet.
Humoristisk kommentar om mangel på sollys og D-vitamin i Norge.
Påståenden
Silje Kjevig er psykolog og har podcasten «Snakk med Silje».
Presentasjon av gjestehost i starten av episodne.
Den Norske Proteinintoleranseforeningen startet hjemme på kjøkkenbordet hos Geir Flatabø i Jølster, initiert av en mor med fem barn hvor to hadde cerebral parese.
Historisk bakgrunn for Flatabøs engasjement.
Karl Ludvig Reichelt undersøkte mest melk og gluten, og hvordan det virket på psyke og adferd.
Om Reichelts forskningsfokus.
Det finnes et utklipp fra ukebladet «Nå» fra 1970-tallet om en ung engelsk gutt som fikk dom i retten for ikke å få innta melk og ost fordi han ble aggressiv av det.
Anekdotisk referanse om melk og aggressivitet.
Pizza har blitt Norges nasjonalrett.
Uttalt av Flatabø; kan anses som et spekulativt utsagn.
Sisko Coimbra (Cicero/Coimbra) er professor i nevrologi ved Universitetet i São Paulo, utdannet i USA med videreutdanning i nevrologi ved Sahlgrenska i Göteborg.
Presentasjon av Coimbra.
D-vitamin sies å være involvert i 900–1000 ulike genavskriftsprosesser sammen med A-vitamin.
Kvantitativ påstand om D-vitamins biologiske rolle.
Ifølge Wikipedia kan man ta 50 000 internasjonale enheter D-vitamin daglig før bivirkninger begynner å oppstå.
Referanse til Wikipedia-innhold om D-vitamintoksisitet.
Kviksølv ble fjernet fra vaksiner midten av 90-tallet, og da forsvant også spedbarnssvømming-uttrykket (spebarnsvøst) nesten sammen med kviksølvet.
Påstand om thimerosal-fjerning og assosiert effekt; uspesifisert i originalen.
MMR-vaksinen inneholder ikke aluminium, men tre levende virus.
Faktum om MMR-vaksinens sammensetning.
Ifølge Flatabø står det i Folkehelseinstituttets preparatomtale for MMR at vaksinen ikke skal gis til barn med nedsatt immunitet.
Om kontraindikasjoner for MMR.
Omtrent 10 % av økningen i autisme skyldes sannsynligvis utvidet diagnostisering.
Påstand om andelen av autismeøkningen som kan forklares med bedre diagnostikk.
Aspergers syndrom eksisterer ikke lenger i amerikanske diagnosemanualer.
Om DSM-5s sammenslåing av Asperger inn i autismespekteret.
PANDAS står for Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disease Associated with Streptococci.
Forklaring av diagnosen PANDAS.
Edvard Munch var innlagt på sykehus i Paris i en måneds tid før han malte «Skrik», med streptokokksykdom.
Historisk påstand om Munch og streptokokkinfeksjon.
Jeff Bradstreet, en venn av Flatabø, ble funnet med kulehull i brystkassen ved Potomac River.
Om den amerikanske legen Jeff Bradstreets død.
En test på dopaminautantistoff kommer fort opp i 10 000 kroner.
Prispåstand for laboratorietest.
Jan Rå har et patent fra 2001 på en slimhinnebasert vaksine som ble stoppet i 2008 av Anthony Fauci.
Påstand om patent og dets skjebne.
En amerikansk barnevaksinasjonsprogram inneholder flere vaksiner enn det norske.
Sammenligning av vaksinasjonsprogrammer.
Coimbra-protokollen bruker megadoser D-vitamin, omtrent 20 000 internasjonale enheter (500 mikrogram), mot autoimmunitet.
Om dosering i Coimbra-protokollen.
Mitokondrien er det eneste stedet i kroppen hvor oksygen trengs for å fungere; ellers virker oksygen pro-oksidativt og skadelig.
Biologisk påstand om oksygenets rolle.
Hyperbar oksygenbehandling (HBOT) ved Oppklinikken kan ha rask effekt på blant annet MS, psykiatri og ME.
Påstand om klinisk effekt av HBOT.
Streptokokker har herjet i Vesten i århundrer.
Historisk påstand om streptokokkinfeksjoner.
Både Einstein og Newton har blitt sagt å være Asperger-typer.
Kjent spekulasjon om historiske personligheter.
Flatabø er utdannet botaniker, men har hatt sin økonomiske eksistens som lege.
Om Flatabøs bakgrunn.
Laddar
All right! Yes, er vi klare for dagens siste fantastisk opplevelse? Ja, det er bra! Vi er stolte over å presentere samt hoste denne live-podcasten vi skal ha nå. Silje Kjevig, psykolog, spesialist og erfaren podcaster, møter lege og sammensøker Geir Flatabø. Silje er kjent med podcasten sin «Snakk med Silje».
Og hun inviterer alle til sin podcast. Og hun har et så åpent sinn at hjernen hennes faller ut ifølge Eivind Reda. Og vi minner også om at dette distribueres bredt. Så dette kommer til å bli veldig tankenøkke. Så vi ønsker hjertelig velkommen til Snakk med Silje! Snakk med Silje
Du lytter til Snakk med Silje. Ja, velkommen da, Geir Flatabø. Takk for invitasjonen. Nå er vi jo live her på helsekonferansen, sammen om bedre helse. Og det har jeg aldri gjort før, så det her blir spennende å få snakke med deg i dag om mye forskjellig, vil jeg tro. Nytt for deg og nytt for meg. Ja.
Før vi går i gang og snakker om de tingene som jeg er litt nysgjerrig på med deg, så vil jeg gjerne bare høre litt hva du har vært opptatt av som lege. Jeg er jo psykolog, så jeg er jo opptatt av
Det med følelser og hvordan nervesystem og kroppen fungerer sammen med det psykiske. Vi er jo en kropp, både fysisk og psykisk. Vi kan jo ikke skille fra hverandre. Og du har jo kanskje et litt sånn utradisjonelt syn på...
psykisk helse, eller i hvert fall utenfor min fagbakgrunn. Vil du si litt om din bakgrunn, som gjør at du er så opptatt av det du er opptatt av? Det er som du sier, det er ikke noe skille mellom fysisk og psykisk helse egentlig.
Alle vet at hodet er koblet til på resten av kroppen, og de fleste vil plassere psyken i hodet eller magen. Da er det i alle fall en forbindelse mellom mage og inn i magen er det mye rart, som påvirker hjernen via såkalt nervus vagus og via masse annet rart.
både godt og vondt. Så du kan si, ja, det har jeg vært opptatt av, og jeg vet ikke om jeg skal si, jeg kan ikke påpeke et sted eller en gang det startet, men i alle fall noe av starten var hvordan jeg kom i kontakt med Karl Ludvig Reichelt.
Mat og adferd nede i kroken der nede. Startet som Norsk Proteinintoleranseforening hjemme i kjøkkenbordet hos meg i Jyllvik. Og det igjen startet var liksom initiert av en mor med fem barn, hvor to av dem hadde fått diagnosen cerebralt parese.
så hadde hun fått undersøkt urin hos Carl Ludvig Reikjelt ved en tilfellighet og ville vite av meg hva det betydde og det ante jeg noe om, for jeg hadde ikke lært noe om det. Så da måtte jeg nær sagt kryptekors og høre fra kilden. Carl Ludvig Reikjelt synder ikke å ha hatt han med. Ja, kanskje han blir en gjest senere? Ja, det blir litt for sent. Å nei, ofte da! Ja,
Men i alle fall, det ble en åpning til en ny verden, hvordan for eksempel da, det han hadde undersøkt mest, det var jo melk og brød, han hadde sagt, melk og gluten, hvordan det virket da på psyke, adferd og masse annet via...
Det som de fleste har hørt om endorfinsystemet. Endorfiner er hormoner og transmittorer som påvirker det meste i kroppen. Nær sagt, de såkalt overordnede hormoner sammen med diverse andre er med på å fyre opp under eller dempe eller hva den nå gjør.
Og når det da kommer noe utenifra, fra tarmen for eksempel, det kan være fra sopp, det kan være fra gluten, det kan være fra kasein, så begynner det å forkludre det systemet.
Og resultatet kan være søljaki, har noen hørt om, mange har hørt om, men det er så mye, mye mer. Fordi det er ikke bare, altså når du forkludder immunforsvaret, forkludder humøret, du blir en heroinist. Jeg vet litt om det selv faktisk, jeg har vært melkeholiker selv. Melkeholiker? Melkeholiker, ja. Ja.
Da er du avhengig av melk? Da er du avhengig av melk. Du kan ikke tenke deg en dag uten kald, god, norsk kumelk på boks eller flaske, og helst minst en liter. Og gjerne litt ostatt åt. Akkurat. Men den melka kan da på grunn av melkeprotein påvirke? Kaseine, ja. Så ost er jo konsentrert melk. Ja.
Og det påvirker syken? Alt. Syken, ikke minst. Hvordan da? Du blir jo sløv og glad og fornøyd når du har inntatt det. Det er jo derfor du inntar det, enten du tror det eller ikke. Men når du eventuelt ikke har fått det, så blir du sur og gretten og hisse og grinte. Jeg har et utklipp fra ukebladet «Nå».
fra 1970-tallet, bilder av en ung engelsk gutt, 13-14 år gammel og sånt nå, som har fått dom i retten for at han ikke hadde lov til å innta melk og ost. Fordi han ble hissig og farlig aggressiv når han gjorde det. Akkurat. Og det er sånt nå som ikke er oppe til diskusjon i dag i det hele tatt.
når det diskuteres økt aggressivitet i befolkningen. Så du tenker at det kan ha med kosthold å gjøre? Det tenker jeg, og ikke bare da med melk, men hvor melk og økende osteforbruk og pizza, som er så jævla godt og blitt Norges nasjonalrett, kan være en faktor. Sukker er en annen. Og da er det masse litteratur, masse forskning på det, hvordan...
Det påvirker på forskjellige måter for en slags skyld, enten det er via soppinfeksjoner, eller via dårlig blodsukkerregulering, eller andre metaboliske greier. Ja, folk har ikke godt av det. Og allerminst de med såkalt ADD-ADHD-diagnoser, som for så vidt også skjuler flere forskjellige ting. Akkurat.
Så det er min inngangsport til min interesse for syken som du startet å spørre om. Ja, men hvordan... Så du tenker egentlig at kostholdet i dag, det norske kostholdet,
gjør at flere strever med psykisk sykdom og også da neurologiske vansker, som man kaller det, altså neuroatypiske problemer som ADHD. Tenker du det også påvirker sånn typ autisme og den slags type ting? Er man i tvil, så kontakter man lab 1 i Salmvika og får tatt en såkalt urinpeptid-analyse.
Hvis urinen din skommer og du har helseproblemer, så er det verdt å kanskje vurdere at brød og melk skal ut av matrepertoaret. Det er ikke bare tøys, det er ikke bare mote. Det er masse forskning bak det. Men da tror jeg årsaken til at vi blir så syke av det nå, har ikke vi alltid hatt det kostholdet vårt? Både
Mye brødmat og melkeprodukter. Det er vel noe som vi har hatt i generasjoner? Det er helt riktig at det er flere faktorer. Farmen sa at de hadde ikke råd til å drikke melka. De fikk geitemjølk, fordi de måtte selge melka. Og brød, hvis vi går hundet tilbake, så var det stort sett byggflatt brød.
Gjerabrød som vi spiser i dag, og som er nærmest feilgjerra, ikke langtidsgjerra, den er veldig mye mer glutenrik enn det var tidligere. Altså offentlige anbefalinger med så og så mye korn,
de er en vesentlig større del. Hvis ungdommen nå lever av pizza til frokost og lunsj og kvelds og middag, så blir det ost og kveitemjøl til alle måltider.
litt kjøtt litt tomater og krydder og paprika men det er smått hvis du spiser en baguette med ost og skink til frokost og så spiser du pizza til middag også skal det være fettfritt i tillegg helt forferdelig
De har glemt gamle gode norske melodier Kjære Mikari gjør pølser vel feit For i morgen skal Ola Gromstuen gifte seg Så det er rett og slett fordi det er fett i kostholdet vårt også? Ja, det kan man tro ikke si Hvorfor det? I tillegg til alt for mye av det fett vi får i er gærent fett Fordi det er disse forbaskede oppskrytterapsolje og
Tidligere også sojaolje. Hva er negativt med det da? Hvordan påvirker det oss negativt? Det studiene sier er at de inneholder alt for mye omega-6, og så tar vi alt for lite trans, og så får vi alt for lite omega-3, og feiler balansen mellom omega-3 og omega-6.
Da får du utvikling av det man fint og greit kaller for kronisk inflammasjon. Kronisk inflammasjon... Altså i tarmen? Ja, med de som har fibromygi så kjennes det ut som det hele kroppen, og de som har ME så kjennes det i alle fall ut som det er i toppen, fordi disse forstyrrer alt fra kroppsfri funksjoner til tankfunksjoner.
Sisko Coimbra, professor i neurologi ved Universitetet Sao Paulo. Han er utdannet i USA, tok videreutdanning i neurologi ved Salgrenska i Gøteborg. Han dokumenterer veldig godt, summerer opp lett tilgjengelig forskning. Alle av oss kunne ha gjort det, men han har gjort det systematisk, for han viser godt nok at
Personer med atersforstyrrelser, det som popordet nå til dags er neurodiversitet, som er i autisme og ADHD, leseskrivevansker, hele greia, skyldes kronisk inflammasjon, hjerneinflammasjon. Og noe av dette her kommer da mer eller mindre fra tarmen,
Da begynner vi å snakke om SIBO, og vi snakker om lektarm, og vi snakker om treigmage. Alt dette henger sammen. Interessant. Dysbiose er et annet fint ord. Det er så mange faktorer. Det er ikke bare kosten, det er hele levemåten vår.
Og tidligere i dag har det vært nevnt alt fra hormonhermer til noen andre tusen kjemikalier som vi overhovedet ikke vet hvor mye gærent de gjør. Eller hvis man leter opp så finner man jo de gjør masse gærent. Og hver og en, hvis vi bare får dem i seg, så tåler vi det. Fordi det er så begrenset. Men hva alt sammen gjør sammen? Tja!
Vi har aldri fått så mye vaksiner i oss før. Nei. Så det er mer vaksiner. Og da er vi inn på vaksiner som er min store jippo for tiden. Ja, akkurat. Ja, så du ser det at det er mer ultrapotensert matvarer, altså matvarer som inneholder mye. En viktig faktor, helt klart. Ja, og
Kanskje vi får disse giftstoffene potensielt i små mengder, men kombinasjonen av ulike stoffer påvirker tarmen.
disse frøoliene påvirker oss og så får vi i oss mer gluten kanskje fordi disse brødene vi spiser nå inneholder mer av det enn det de gjorde i gamle dager vi spiser mer, helt klart i alle fall noen, ikke jeg jeg spiser mindre ja, for du har jo erfart at det er lurt helt sikkert da
Ja, og noen erfarte når jeg gikk over i opiate abstinens, da jeg slutta med gluten og melk. Jeg var ikke til å leve med. Opiate abstinens? Ja, det er jo det når du går av glutomorfin og kasiomorfiner. Ja, for det er det det er mye av i melk. Både gluten og kasiomorfiner er veldig morsomme proteiner.
Gluten er jo egentlig et sånt anti-beitestoff, blant annet. Det har mange funksjoner i en av tingene. Anti-beitestoff, at drøvtyger ikke skal spise så mye av dem, for da blir de syke og gærne, som vi mennesker blir det.
Kaseintilsvarende, for uten at det er et protein som forer babyen, så er det også et signalhormonprotein som sier at nå kan du slappe av, nå kan du sove, nå kan du bli fornøyd, nå har du fått din daglige morfindose.
Det er laget slik at det har massevis av aminosyren prolin, og prolin er slik at det lager en knekk på aminosyrekjeden, og det gjør at vårt fordelsesystem kan ikke bryte ned. Ingen pattedyr bryter ned kasein og gluten i tarmen fullstendig.
Det har drøvtygerne kompensert med, at de har så stor mikroflora at mikrofloraen bryter ned. Men sånn er det ikke hos oss. Vi tar de opp, og da får vi disse peptidene som du kan få måle hos labben, hvor mye du har av dem. Akkurat. Og hvis du ser på doskåla at det skommer, da er det disse peptidene du ser. Ja, så vi kan egentlig bare se på urinen vår.
at «OK, her er det noe galt, dette må vi få sjekket ut da». Det kan være lurt. Sjekket ut til kvittet med...
Men du sa jo noe også om bakterier, for kan det være også at det er problematisk det at vi ikke drikker råmelk lenger, men at vi, hva er det man kaller det, pasteuriserer og homogeniserer. Altså vi gjør jo en del ting med melka nå som vi ikke gjorde før. Selv så tåler jeg ikke laktose. Tarmen min klarer jo ikke å bryte ned det som er melkesukkeret.
Men det er jo også flere og flere som sliter med det. Vet du om noe av det har noen sammenheng her? Alt henger sammen, ja. Det som skjer når du koker all maten, steker all maten, all maten er tilsatt konserveringsmidler. Da må jeg sitere Tore Mittvedt, «Bakteriene er dine venner».
Da får du for lite påfyll av nye bakterier. Du trenger påfyll, ser det ut som,
for hele tiden å etterfylle, for å si det på den måten, aldring og særlig sykdommer er også preget av det vi kaller mikrobiell erosjon, tap av mikrober, tap av diversitet, mangfold av mikrober i tarmen. Det gjelder for så vidt både bakterier, sopp og virus,
gjerne såkalte bakteriofager, alle disse er med på å regulere og styre en god tarmflora. Ja, så mikrobiom er en samlebetegnelse for alle disse, både bakterier, sopp og diverse ting. Og kanskje noen parasiter også. Ok, ja.
Hva skal vi gjøre da? Hvis man mistenker dette her? Alle som er i salen her har lest at man skal begynne å lage maten fra grunnen av. Ja, men det er ikke sikkert alle mine serier på podcasten min klarer å bli av. Jeg husker på, jeg er en gammel mann etter hvert, jeg må erkjenne det,
50-60-tallet var det et som heter Ingrid Fåle, som på en måte var en drivkraft i veganers kosthold i Norge. Skrev bøker og så videre. Jeg bare ristet på huet når jeg leste det hun skrev om viktige fermentene.
Bare tull, sa jeg. Det sier jeg ikke lenger. Du gjør ikke det? Nei. Du sier det nå i podcasten min. Spis gjerne fermentert mat. Hvis du absolutt skal spise melmat, for eksempel havregraut, så lag surgraut. Ja.
Det er mye bedre enn sånn kokt havregraut. Du bare har på vannet, og så tilsetter du de probiotikaene du ønsker, lakt og basilie, de du ønsker, eller du tilsetter ingenting, men du bare lar det stå fuktig uten å koke det på kjøkkenbenken. Hvor lenge da? Nei, du lukter på det etter en dag, og da er det stort sett uforandret. Du lukter på etter to dager, og da begynner det å lukte surt, og kanskje smake surt.
Og tredje dagen, det er kanskje skikkelig surt, spørs hvor varmt det er på kjøkkenbenken din. Det er en nytelse når du har lært deg til at i gammelt så heiver vi sur graut. Det er den du skal spise. Er det godt?
Ja, i hvert fall for de som ikke må ha søtt. Du må ikke ødelegge med å ta sukker på deg. Nei, ok. Du kan ha eplemos på. Eplemos på, ok. Det var vel en annen foredragsholdere som hadde noe
Jeg tror det står der borte. Jeg husker ikke hva det var igjen. Det var i hvert fall noe som var søtt, men som også var sunt. Noe søtt som var sunt? Ja, han som hadde inositol med seg. Ja, det kan det være. Myo-inositol kallte han det. Men egentlig, det du også sier, er kanskje at surdeisbrød er bedre for tarmen vår? Da får du bakteriene. Ja.
Da får du laktobasilene, og som sagt, du kan målstyre det hvis det er noen spesielle laktobasilene du ønsker å skal ha. For det er forskjell på dem. Ja, nei, det var mye her. Jeg er jo kanskje ikke så inn i alt det her, sånn som mange av de som ser på her nå er. Og det er mye enklere enn å lage sauerkraut, selv om det er også fryktelig lett. Ja. Tur, gjæra, kål. Ja.
Ja, det er jo helt sikkert bra med ting som har gjæret naturlig uten å bli tilsatt masse tilsetningsstoffer som også gjær og sånne ting, at det fermenteres. Og da har du startet fordøyelsen før du spiser den? Ja.
Pluss at enten det nå er bakterier eller kanskje litt gjersopp også som er med på å lage, så under sin fordøyelsesprosess så lager de vitaminer, de lager andre gunstige stoffer der, og de reparerer den gærne tarmen din.
Og kanskje det gjerne i hodet også. Ja, for det blir jo litt sprø i hodet av det kostholdet vi har nå. Det er kanskje derfor det er så mange som har så mye både psykiske og fysiske helseplager i dag, at det er noe med kostholdet vårt som ødelegger. Altså det bidrar nok. Det er ikke et øyeblikk i tvil om. Men det skal ikke for hels skyld at de må vaksinene inn og infeksjoner inn. Streptokokker er virkelige...
gjerne greier kan være. Men igjen, de kan jo, altså en streptokokkinfeksjon, eller svartedauen, eller covid, eller influensapidemien, det er ikke nødvendig infeksjonssykdom, det kan jo være en D-vitaminmangelsjukdom.
Ja, sånn at vi ikke får disse sykdommene hvis vi hadde hatt nok D-vitamin. Det er en grunn til at vi får dem om vinteren. Ja, for da får vi mindre sollys og dermed også mindre D-vitamin. Mindre sollys, det er jo noen som ikke får noe i det hele tatt. Ja, ja, nordpå er det jo helt mørkt. Nordpå og fjordene, dalsrøk der jeg bor, pluss at det er ikke hverdag, det er sol. Og hvis det er sol, så sitter du kanskje inne på et kontor. Og hvis du er ute, så klærer du deg i hvert fall godt.
Ja, så det er helseskadelig det også da, det at vi... At vi klir oss i det. Ja, det er helseskadelig det. Vi må gå litt mer... Mer naken. Mer naken. Ja, ja, ja. I alle fall her nord. Jeg pleier ofte å si sånn, det skulle ikke bo folk her nord i det hele tatt. Det skulle bo middelhavet. Ja, men det er vel derfor vi har så lys hud også da, så at vi får sugg til oss det lille vi får av sol. Det blir hevdet av en av grunnene, og at vi er den nakne ape. Ja. Og bare har...
stort sett ha hår på toppen som skal hindre at det blir solbrente i hvert fall der ja, men hva skal vi gjøre da med dette her? du kommer jo med noen tips du spør om helseproblematikk hva skal vi gjøre? det er jo så mye men det er jo klart at vi startet med å snakke om dette med å lage mat fra grunnen men
Faren med generell henseråd er jo at «one size don't fit everyone». Det blir mer og mer fokus på individualisert behandling. Da snakker jeg sånn som fra doktorside, og gjerne forfølge symptomer. Men du kan si at D-vitamin er veldig sentralt.
D-vitamin sies å være involvert i 900-1000 ulike genavskriftsprosesser sammen med A-vitamin.
Og der er det veldig mye genetikk, slik at det jeg ser i hvert fall er at de som blir syke, de som blir kronssyke, ikke blir friske, det er gjerne de som har noe gernt i hermetegn med D-vitamin. Altså de har behov for mer D-vitamin enn andre. Og så er jo litt farget av Cicero Coimbra i Sao Paulo at 20.000 internasjonale enheter liker 500 mikrogram D-vitamin,
Det burde vi kanskje alle ta, fordi det er i teorien frykt for alle. Går du til Wikipedia så sier det at du kan ta 50 000 internasjonale enheter daglig før bivirkninger begynner å oppstå. Og bivirkning er veldig lett i hermetegn å unngå, fordi bivirkning er kalsiumoppopning.
Og så har jeg konspirert litt med Jan Rå. Ja, han har jo vært gjest hos meg tidligere, han sitter der borte. Slutte å bruke aluminiumsholdige vaksiner og MMR. Hva er det som skjer da? Aluminium er en kjent neurotoksin, skal ikke sprøyte det inn. Men hvorfor har de det i vaksiner da?
Det er en lang historie. Det var da man skulle lage effektive, billige vaksiner, så puttet man almien inn, fordi da så man at du fikk en sterkere, raskere, god immunrespons på det du ønsket. Og så er det penger involvert, og med penger involvert så begynner jukset å florere.
Så det ble aldri gjort noen studier på om det er trygt. Nei, det har ikke blitt gjort studier på det? Tidligere ble det også brukt kviksølv. Det ble fjernet midten av 90-tallet. Da forsvant også plutselig spebannstøt sammen med kviksølvet. Nesten. Fordi der ble påtrykket for sterkt. Så det var lettere å fjerne enn aluminiumen.
Men det er aldri vist at aluminium i vaksinene er trygt. Det er bare vist at det er veldig effektivt for å lage såkalt effektive vaksiner. Det er heller aldri vist når du gir aluminium der og der og der og der, altså en stor dose aluminium, hvor trygt det er.
Dette har tvertimot vært vist at det ikke er trygt, og at det kan være hoveddriveren for den negative psykiatriske utviklingen, og ikke minst atferdsproblemer, hele autismebølgen som har økt dramatisk siden 1980-tallet.
Ja, men kan det være andre faktorer som spiller inn? Vi har allerede snakket om andre faktorer, men det ser ut som at dette er den som legger underlaget for det som kalles autoimmunitet. Autoimmunitet, som Ciclo Coimbra har vist, autisme er en autoimmun sykdom som rammer diverse immunreaksjoner mot protein i hjernen.
Og det aluminium gjør, hvis vi skal se praktisk på det, aluminium hefter til seg vaksineproteinene slik at det blir mer spiselig, tilgjengelig, forståelig for immunforsvaret at det skal reagere på det, og reagere mye sterkere. Og når så er gjort, så har du fortsatt aluminium der. Dette er store partikler som kroppen ikke greier å kvitte seg med.
Og da fortsetter den å gjøre akkurat det samme, men den gjør det med dine egne proteiner. Presenterer på et fat av aluminium, og sier at da oppfatter immunforsvaret at dette er gærent, dette er feil, angrep. Da begynner du å lage antistoff mot deg selv, takk være aluminiumet. Så det er ikke bare en sånn ...
halveis medfødt utviklingsforstyrrelse som bare begynner å utvikle seg etter du er sånn rundt tre år er det ikke da man begynner å se symptomer på autisme? Det er den offisielle forklaringen på autisme men den kan ikke forklare økningen. Nei.
Men så er det jo noen som hevder at økningen kommer av at vi diagnostiserer mer, at kanskje flere hadde autisme, men at man ikke hadde disse utredningsverktøyene, og at man...
sammenfatte mer inn i den diagnosen da? Hva tenker du om det? Helt riktig. Det folk som har sett på det sier omtrent 10% av økningen skyldes sannsynligst det. Pluss at man blander inn Asperger-syndrom og kaller det fra autisme som er en streptokokk-relatert sykdom.
Så Asperger kommer av streptokokker, tenker du? Kommer av streptokokker, Asperger og Tourette-syndrom er begge relatert til autoantistoffinduksjon fra streptokokker, krystreaksjoner som det heter. Ok, det er jo interessant. I amerikanske diagnosemanualer eksisterer ikke Asperger lenger.
Er det på grunn av det? Ja, fordi det er kjent at nå kaller man det for PANDAS, Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disease Associated with Streptokokki.
Det var jeg ikke klar over. Nei, norske psykologer og ikke leger heller. Noen leger er klar over det, fordi jeg importerte de første hennvisningene etter at jeg ble kjent med diagnosemiljøet i USA. Men da, både den klassiske autismen, den som er hyppig, starter ca. halvandet års alder.
Og da etter normal utvikling så får de MMR, som ikke inneholder aluminium. MMR-vaksinen, det er det du viser til. Den inneholder ikke aluminium, men den inneholder tre levende virus, som alle hver for seg er i stand til å lage en kronisk infeksjon.
Derfor hvis du leser på forsikringsreglene på MMR hos Folkehelsinstituttet, så står det at det ikke skal gis til barn med nedsatt immunitet. Hva tror du at barn med autisme har? Nedsatt immunitet? Ja, og det er jo også det et av MMR-vaksinevirusene er kjent for, å gi nedsatt immunitet.
Og dette her er det forskning som viser? Dette her kan du gå rett inn på internett og finne. Men hvorfor blir de som sier disse? Det er for mye penger i det. Det er for mye prestise involvert i det. Så man ønsker ikke å vedkjenne seg det, fordi det er for mye penger å tjene på at alle barn... Eller tape, får vi si. Ja. For de som produserer det. Ja, det er så mye prestise. Det er helt forferdelig.
Derfor har Jan, Rå og jeg nå i gang med å gjenskape. Vi er ikke vaksinemotstandere, vi er ikke antivaksere. Men Jan har et patent fra 2001 som ble stoppet i 2008 av vår venn Antoni Fauci.
En slimhindebasert vaksine. Vaksine skal virke ved at det gir deg en såkalt liten infeksjon, en snill infeksjon, som gjør at du lager de antistoffene som beskytter deg mot en ekte infeksjon. Men når man setter inn den veien, rett inn i muskulaturen eller under huden, så omgår du slimhinder den riktige måten å bli smittet på. Og
Vaksinen til Jan Råd er inspirert av det man gjør med laks. Ja, det har han fortalt om i en tidligere episode her. Så vidt da. Da hadde det ikke så dypt gått ned i det. Men det er egentlig bedre at det går via slimhinnene våre, fordi mye av immunforsvaret vårt ligger i slimhinnene. Og så slipper du aluminium? Ja.
Og så bruker vi noe annet morsomt snusk som heter beta-glukaner, som da på en måte erstatter noe av den funksjonen som aluminium har, men i motsetning til aluminium er det ikke noen toksisitet, det er ikke noe fare ved det, det blir nedbrutt. Mens aluminium er et neurotoksin som du setter inn under huden, og det blir der, eller vandrer seg i hjernen.
Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed.
Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. I USA så har de jo veldig mange flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet enn i Norge. Enda flere enn oss, ja.
Så de driver nå og prøver å rydde opp litt der borte. Make America healthy again. Men de blir jo sett på som gærne konspirasjonsteoretikere som ønsker å se på kostholdet til amerikanerne og også se på om vaksinene, noen av vaksinene, eller alle vaksinene, jeg vet ikke, kan ha en innvirkning på den voldsomt økende problemet knyttet til
Akkurat det du nevner, det med autismespekterforstyrrelser, som de kaller det. Men... Se på, man er jo etter hvert ganske sikker på det, men det er klart, dette med dokumentasjon og å stå opp imot pengemakten, den er ikke grei. Nei, legemiddelindustrien har veldig mye makt, i hvert fall i USA, og det påvirker vel også Verdens helseorganisasjon og
Og pensjonsfondet vårt. Hvordan da? Har vi investert? Selv sagt investert i vaksineindustri. Og våpenindustrien investerer vi i. Så det er jo ikke rart vi er rike her. Nei, nei, nei. Og skal bli enda rikere. Vi får håpe det kommer folk til gode. Men det du snakket om i stad, det med...
Aspergers syndrom som de ikke egentlig anerkjenner lenger i USA. Da sa du at det kom av, var det en streptokokk-infeksjon? Ja, da er du nettopp inne på dette med syke, psykiatri, altså at det er noe galt med
eller tankevirksomheten din. Det er liksom det som ligger bak det man kaller syke. Og likevel så behandler man det med stygge medikamenter i stedet for å behandle med det som burde gjøres, hadde jeg sagt. Altså, hvis vi går inn på litteraturen, så ser vi at alle disse alvorlige, tunge, psykiske diagnosene er jo preget av betennelse, kronisk enkefalitt, autoimmunitet,
Det er velkjent. Det vil si at den behandling som blir gitt i dag av norske psykiatere, den er feil, enkelt og greit. Men det verste er at pasientene selv er ikke klare over det heller, og forbeholder seg retten til å bare være uten medikamenter og fortsette å være syke.
Men i praksis er det da kroniske neurodegenerative sykdommer på grunn av en kronisk, det vi kaller lavgradig informasjon. Akkurat Asperger og Tourette er særlig antistoffrettet med dopaminreseptorer. Det blir vel sagt at både Einstein og Newton var Asperger-type, det vil si nå kanskje hele pandas.
Streptokokker har jo herjet i Vesten i århundrer. Edvard Munch, innlagt på sykehuset i Paris en måneds tid før han malte Skrik, med streptokokksjukdom, og sleit med sin syke lange greier, og noen sier takk, takk være det, så ble han den store kunstneren han ble.
Det er klart at syke har også innvirkning på hvordan du, hva skal vi si, åter deg. Kalle Reichelt sa det var kort vei mellom intellekt og galskap, og den connection der er jo nettopp dopaminreseptorene. Økt fyring, økt aktivitet over dopaminreseptorene som gir litt sånn økt pågåenhet og, hva skal vi kalle det, kraft og styrke.
Men samtidig over tid så bryter det ned og så sitter du gjerne igjen med en parkinson som ser også ut til å øke hos unge personer. Fordi da begynner dopaminaktiviteten å minke på grunn av økt immunreaktivitet over mange år.
Hva kan man gjøre med det da? Finnes det en form for behandling for de som har det vi i Norge nå fortsatt kaller Asperger?
Ja, det finnes flere behandlinger, alltid fra gluten- og melkefritt til D-vitaminer. Det finnes også, altså Siso Coimbra har på en måte utviklet det han kaller Coimbra-prosokoll, som han kaller også megadose D-vitamin, som han har erfaring for og hevder hjelper nesten på alt som heter av autoimmunitet. Når man er oppe i D-vitamin, doser slik at det virker
Dels sånn som kortison virker, men det er ikke en direkte kortisonvirkning, men det er en del av D-vitamins virkningsspekter.
Det er hvis du leter etter andre faktorer, for eksempel tungmetaller og andre toksiske deler i miljøet vårt, så blir det eventuelt å gjøre noe med det. Orto-molekylær terapi forfekter diverse tilskudd, alt avhengig av mangler som også følger med moderne kostholder.
magetarm, probiotika akkermansia ble nevnt her tidligere i dag altså det er mange mange bakterier som må restaureres for å få de automatet involverer også dysbiose, dårlig tarmslora kronisk tarmbetenn sånn at det er flere porter inn der ja
Men så sier du også at det er jo en del ganske alvorlige psykiske lidelser. Da mener du for eksempel skizofreni og psykotselidelser. Det er glidende overgang der mellom pandas og psykoser. De som har mest antistoff har også psykoser. For deg er det typisk at du mister kontrollen over din dopaminregulering. Da blir det for mye av det gode.
Ja, og det er da du begynner å hallucinere og se og høre ting som ikke er der. Sensibilitetsforstyrrelser. Ja, og da er det samme måte å behandle det på? Ja, i teorien så er det det. Det kan alltid være tilleggsfaktorer, det kan alltid være genetiske sårbarheter som gjør at du må
prøve å styre det inn i det du finner. Ja, fordi man tenker jo også at psykoser kan komme av stress. Altså, i kombinasjon med at du da har en medfødt sårbarhet for å utvikle det. La oss da si at det kan utløses av stress. Ja, men det er ikke årsaken. Ehm...
Det kan jo da for eksempel være en type pandas kronisk inflammasjon som bikker over til at det blir for mye av det gode, om jeg skal si det sånn. Men tenker du det da om mer vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon?
Angst og depresjon er jo typiske deler av pandas. Typisk streptokokk. Unger, helt friske ene dagen, neste morgen våkner kanskje med halsinfeksjon og litt feber, neste dag full i angst og separasjonsangst og tvang, dopaminstyrt.
Det er ganske radikalt det du kommer med her. Jeg kan egentlig bare droppe hele utdanningen min og gå over til å gi kostholdseiledning. Det er ikke sikkert det er så lett. Du skal både få folk til å forstå, og du skal også kunne dokumentere. En test på dopaminautantistoff kommer fort opp i en 10 000 kroner.
Men sånn som jeg har lært da, utenfor min utdanning, er jo at for eksempel emosjonelle sår, traumer, nervesystemet vårt, måten vi
lærer å forholde oss til våre egne følelser og behov, har ganske mye å si for hvordan vi takler utfordringer senere i livet, som igjen har noe å si for hvordan vi har det psykisk. Spiller ikke det inn i det hele tatt? Det spiller helt sikkert inn, men
Det er jo den andre siden av det, at det finnes jo knapt nok en sjel i salen her som ikke er utsatt for traumer. Nei, det har vi alle. Vi har alle våre emosjonelle sår, noen mer enn andre. Og noen reagerer mye sterkere enn andre. Det er ikke det at det ikke spiller en rolle, men det er ikke sagt at det er en årsak likevel. Nei.
Det er så lett å ty til det når du ikke vet årsakene. Det finnes ingen som helst rasjonalitet at det forklarer at den ungen skal våkne opp med angst en morgen.
Det er jo summen av alt, sånn er det jo alltid. Men det du sier er at hvis man ikke hadde hatt den streptokokk-infeksjonen. Når du fjerner den, noen blir jo bedre med en gang de får en pensinkur. Da forsvinner hele problemet. Men jeg har hørt at det heller ikke er så bra for tarmen.
For jeg har hørt at man kan utvikle depresjon på grunn av antibiotika. Ja, det er helt sikkert, fordi da gjør det en annen ting med at du fjerner de gode bakteriene du trenger. Helt klart.
Det kan være i seg selv en grunn til at streptokokkene, mange av barn som går med kroniske halsbetennelser for en ny antibiotikakur, fordi det å gi antibiotika legger også til rette for reinfeksjon. Fordi du bygger dårligere immunforsvar, og da er kanskje svaret D-vitamin. Så enkelt? Ja.
Det vet jeg ikke før du har prøvd det. Nei, jeg vet det. Det er veldig interessant. For noen er det veldig enkelt. Når du ser en MS-pasient som er sengeliggende, reiser seg opp slik som Jesus ba noen i Bibelen å gjøre, ta senga og gå, bare du får nok D-vitamin, så blir du ganske overbevist med at det kan kanskje hjelpe. Ja.
Ja, men hvordan, altså er alt dette her, er det godt forskningsbelegg for å kunne komme med alle de påstandene du kom med nå? Alle påstandene er masse forskningsbelegg, men hvor godt det er, det blir vel aldri godt nok å,
Reikjelt fikk aldri noen sånn internasjonal anerkjennelse, eller i hvert fall ikke noen hjemlig anerkjennelse, til tross for at det var en håndfull gode studier som viste sammenheng mellom psykiatri og disse peptidene fra gluten og melk, og noen andre. Sopp som kan lage den infernalske sopp.
Siso Coimbra og D-vitamin er fortsatt sparsomt med solid, god dokumentasjon. Ikke for alle mulige autoimmunsykdommer, det er på en måte hans erfaring så langt. Det krever ganske mye oppfølging når du skal begynne å bevege deg i det vi kaller toksiske doser D-vitamin.
Men hvis vi går tilbake til aluminium og vaksiner og så videre, så er det veldig mye forskning etter hvert. Ja, det er bare at den blir ikke anerkjent, fordi det er kanskje...
for legemiddelindustrien? Ja, for hele samfunnet. Det første man tenker på når det er våpenvil i Gaza, inn med vaksinene. Helt sprøtt. Det er jo litt sånn absurd det fokuset som er å tenke på
egentlig også den voldsomme motstanden mot egentlig ganske logiske betraktninger omkring kostholdet vårt. Som for eksempel at man ikke bør spise så veldig mye ultraposistert. Hvor voldsomt
hva skal jeg si, uthenging, de som faktisk bare sier det, opplever. Også det med vaksiner, at du får merkelapper som anti-vaxxer, konspirasjonsteoretiker, vitenskapsfornekter, enda det finnes ganske mye vitenskap som hevder det du også sier her, at det er så sterke krefter i sving, men jeg vil også tro det kan handle noe om
en sånn kognitiv dissonans, en sånn følelse av at jeg har gitt dette til barna mine. Jeg har, både når det kommer til mat og vaksiner, at man ikke ønsker å akseptere eller anerkjenne at man selv på et eller annet nivå, ubevisst da, kan ha skadet noen andre. Også forskere som går ut og sier dette er trygt og effektivt,
Og så senere blir man kanskje konfrontert med bevis for det motsatte, men at det å innrømme feil, det er jo egentlig ikke sånn forskningen pleide å være. At man ikke kunne anerkjenne at man har tatt feil, men når man går så hardt ut kanskje, og når det er så mye penger i det, så spiller kanskje det inn da. Jeg vet ikke om du har noen betraktninger rundt det selv? Hele samfunnet vårt er jo bygd opp rundt penger og pengemakt.
Så ja, det er vanskelig og det er farlig til oss også å slåss mot det allment aksepterte. Jeg selv har blitt tatt av helsehysyn noen ganger for det, og på en måte ikke akseptere det allment aksepterte. De har sine egne fraser.
Nei, det er ikke lett. En venn, Jeff Bradstreet, ble funnet med kulehull i brystkassa i Potomac River. Wakefield ble kalt en antivakser, men man vet jo at han ikke var det, fordi den andre tingen man anklagte han var at han ville innføre en snillere meslinge vaksine. Jan Rå og jeg er heller ikke antivaksere i det helt tatt, men vi skal fjerne de vaksene.
Vi trenger ikke kalle de ubrukelige vaksinene, men de farlige vaksinene. Og samme gjelder han, sier Kroimbra, i hele hans utredning om sammenheng mellom autisme og vaksiner. Ikke et ord om at det er galt å vaksinere eller ikke vil ha vaksiner, men må vekk de farlige vaksinene.
og erstatte med sikre vaksiner, erstatte aluminium. Han foreslår ikke beta-glukaner, han foreslår erstatte med kalsiumfosfat i stedet for aluminium. For kalsium kan kroppen takle uten problemer, mens aluminium har store problemer med. Så ja, nei, de må bare komme. Kunnskapen forsvinner ikke. Nei.
Så bevisene er der, og det som kanskje også er problematisk er jo det å få penger til å utføre de store, randomiserte, kontrollerte studiene når det ikke er noen penger å tjene på resultatene. Ja, det er dessuten umulig å få til å gjennomføre, fordi de forutsetter at du har den uvaksnede kontrollgruppen, og den er bortimot ikke eksisterende.
Bortsett fra USA så har de jo sett på de... En bitteliten gruppe, og det er ikke nok til da å sammenligne med noen millioner vaksinerte. Men hva tenker du om de amish-folket i USA for eksempel? De er vel en slags kontrollgruppe, men de har vel et livssyn og...
Men der er det sånn at de faktisk ikke spiser ultraprosessert eller får vaksiner, men de er nå tilsynelatende friskere? De er tilsynelatende og sannsynligvis friskere, og det er brukbart dokumentert, selv om det finnes også...
Hva skal vi si? Rapporter på at det ikke er så mye bedre, men igjen, sånn vil det være. Ja, og det er jo litt vanskelig kanskje også, for man diagnostiserer vel ikke ting hvis man ikke anerkjenner det, eller hvis de har sin egen legestand, det aner jeg ikke. Det er jo interessant det du sier, men hvordan har det vært for deg da å
å være litt sånn i kamp mot helsemyndighetene i Norge? Jeg takker helsemyndighetene som har gjort det mot meg nær sagt hver dag. Hadde jeg ikke vært for dem, så hadde jeg ikke sittet her og snakket med deg. Nei, fordi du får oppmerksomhet. Det har tvunget meg til både å tenke annerledes, gjøre annerledes, komme helt inn på nye spor og veier som ikke hadde skjedd hvis jeg hadde sittet der på et kontor med
Med dine egne pasienter og bare hjulpet dem. For nå når du ut til mange flere med den kunnskapen du har og den erfaringen du har gjort. Med hjelp av deg så blir det i hvert fall noe flere. Ja, ja, ja. Mitt sinn er jo så åpent at hjernen faller ut. Så det er jo ikke noe problem her. Du plasserer den tilbake av og til da. Ja, ja, ja. Jeg tror egentlig ikke det er min hjerne som er på vei ut, for å være helt ærlig. Men
Men jeg synes det er interessant å ha et åpent sinn. Man lærer jo veldig mye av det, og det er jo veldig kjekt å kunne ha spennende gjester som deg, Jan Råd og andre som har et litt annet perspektiv på ting. For jeg tror jo det at det som er farlig er jo å ikke slippe kritiske røster til.
Fordi vi har jo sett opp gjennom historien at det kan jo få fatale konsekvenser. Det grunnlaget for vårt demokrati fastholder vi. Ja. Meningsutveksling og meningsbryting.
også ikke akseptable meninger. Ja, for da kan man jo utfordre det du sier, og så kan man jo komme med bevis imot da, eventuelt de påstandene du har kommet med i denne episoden. Det er faktisk en av mine største, hva skal vi si, største, hva jeg gruer meg til i fremtiden, hvordan AI kan sette alt på huet.
Hvordan da tenker du at de... Du går inn i et søk, jeg går inn i et søk, spør AI, så får du ut sånn liste, så er det ingen peiling på sannhetsinnholdet i det. Nei, for den sorterer egentlig ikke ut hvem som har sagt det. Den gjør hele jobben for deg, pluss at du aner ikke hva den finner på selv. Nei, det er litt sånn interessant. Jeg har stilt, jeg bruker jo grokk litt, men
og der er det noen ganger den bare sier ting som er helt feil og så vet jeg at det er feil, så spør jeg i halve dager, er du sikker på dette her? og da er det bare sånn, nei da, der roter jeg litt og så kommer den med noe annet og det er sånn det har vært noen ganger også, jeg har lastet opp en sånn der transkripsjon av episoden med tidskoder og så skal den lage kapitler
Og så er det noen ganger at ikke hele alt er med i den transkripsjonen uten at jeg har fått det med meg. Og så bare finner den på ting uten å gi meg beskjed om at det bare er
finne på kapitler jeg bare antok utifra innholdet at dette sikkert var noe det er veldig fascinerende så nei, det kan vi i hvert fall ikke stole på da bør vi heller stole på erfarne leger som har gjort det ja, men dem kan du heller ikke stole på nei, det kan du ikke det så hittil så har vi stort sett forholdt oss til menneskelige påfunn mens nå får vi også noen overmenneskelige påfunn å forholde oss til
Det er ikke lett. Nei, men det er vel også mennesken som har skapt denne... Det forandrer ikke på saken. Det er like vanskelig uansett det ligger noen bak og under og fyrer opp og styrer. Legestanden har blitt styrt av farmaceutisk industri i 10, 15, 20, 50 kanskje enda lengre år. Og den...
overvåking og styringen, det blir bare styrket med AI-system. Jeg husker jo også under pandemien, så var det jo sånn at ting ble jo sensurert, eller det ble faktasjekka. Det skjedde jo automatisk, det var det jo AI som gjorde. Så det var jo en del, for eksempel Facebook-innlegg, eller
på Instagram eller på ex tidligere Twitter som automatisk ble shadowbannet slik at færre folk så det. Det skjer jo fortsatt det. Ja, det gjør det helt sikkert. Men da ble det så ekstra tydelig, synes jeg. Det samme når det kommer til klima så er det jo litt lignende opplegg i sosiale medier i hvert fall.
Så du ser jo hvordan disse algoritmene styrer oss. Men er det noe mer du har snakket om veldig mye? Det som jeg har endt opp med i min vilfarelsesgang, har jeg havnet opp i oksygenbehandling, som også ser ut til å ha en ...
fantastisk effekt på kort sikt på for eksempel uten mynt sykdommer. For eksempel psykiatri, for eksempel MS. Et av mine første kontakter med tryktank, HBOT, hyperbare oksygenbehandling, var ung MS-
Dame som kom for å få legatest for at hun skulle kunne gå på Nesodden dykkeklubb sin tryktank. Fordi hver gang hun kjente at luset var på gangen, at et skjobb, en forverring av MS-en var på gang, når hun kom seg inn i tryktanken, så stoppet det. Dette gjorde hun kanskje en gang i år, en gang annenhvert år, når hun kjente at det kom. Sannsynlig var det vitaminnivået på det laveste.
Hva var det du kalte det? Oksygenbehandling? Hyperbar oksygenbehandling. Det er der jeg er mye engasjert for tida. Oppklinikken, som det kalles her.
Du er velkommen til å prøve. Ja, hvis det kan bedre helsa mi på generelt grunnlag. Men hva er mekanismene der? Hva er det som gjør at det fungerer hvis du har noe så alvorlig som MS? Alle kroniske sykdommer er preget av det vi kaller mitokondri dysfunksjon. Best beskrevet og mest kjent er det hos...
hos kreftpasienter og ME-pasienter. De som er preget av energisvikt, blant annet. Og det er ett eller to steder i kroppen der oksygen
betyr noe eller gjør en forskjell. Mitokondrien er det eneste stedet i kroppen hvor oksygen trengs, brukes for å fungere. Ellers så virker oksygen like mye som en gift. Altså det er oksydativt, pro-okstativt, altså skadelig. Andre stedet, det er i tarmen. Fordi der er det slik at for mye og for lite oksygen, begge deler er gernt.
Og typisk treg mage, SIBO, det er preget at du bruker opp oksygenet for tidlig i forløpet. Slik at hvis du da trykker på mer oksygen, så endrer det slik at det blir mer tilgang på oksygen i tarmen, og det endrer på den gærne situasjonen hvis du går rundt med treg mage. Ja.
Så der er vi inn på dette med autoimmunitet, og ME er garantert en eller flere ulike autoimmunsykdommer, og da...
Når du trykker på med oksygen med økt trykk, så får du dramatisk mye mer tilgjengelig oksygen i kroppen. Da blir alt mye lettere. Ja, og mitokondrene er jo da i hver enkelt celle i kroppen. Såkalt energifabrikkene. Kreft, da blir de salta ut, og hvis du greier å slå dem på igjen i en kreftcelle, så er det ikke lenger en kreftcelle.
Så dette her kan også hjelpe hvis du har fått kreft? Det brukes veldig mye i kreft og kreftforskning. Ja, interessant. Det er så mye som er interessant. Ja, jeg kunne snakket med deg tidligvis. Det er derfor det sitter folk her i salen, ikke det? Ja, det er klart det. De hadde ikke giddet å sitte her og hørt på oss hvis det ikke var for at du hadde noe interessant å komme med.
Men vi kan jo... Nå har vi snakket om veldig mye. Er det noe du sitter og brenner inne med? Fordi det er jo sånn, jeg styrer jo den ene eller andre veien, og det er jo kanskje noen tankerekker som jeg stopper opp litt. Er det noe du kommer på som du opplever at du har lyst til å si før vi begynner å runde av denne praten her? Jeg er jo egentlig botaniker da. Ja? Ja.
Når du spør meg hva jeg er, så er jeg botaniker. Men mitt økonomiske mellomvære har vært som doktor. Så jeg er mest glad i å snakke om planter. Ja, men kanskje du kan komme tilbake en annen dag, og så kan vi snakke om planter også. Jeg har en misteltegn ned på bordet mitt. Ja, så hvis du har lyst til å lære mer om det, så kan man komme innom der i løpet av...
Du er vel her i morgen også? Det er planen. Ja, så kan folk komme der og stille litt spørsmål hvis de er blant de kjærlige på noen av de tingene du har formidlet her i dag. Det går an. Så bra. Men da kan vi jo runde av nå. Så får jeg bare si tusen takk for at du kom hit i podcasten min, Snakk med Silje. Takk for at du gav det å høre. Håper det har blitt bra.
Tusen hjertelig takk skal dere ha. Dette var veldig, veldig, veldig bra. Var ikke dette fantastisk spennende? Dette var gjenbra, og i dag finner vi skikkelig flott!