Det er jo en ting å begynne å putte ting inn i kroppen, men det er jo også bare det filosofiske rundt det. At man forteller barn at alle mennesker har en slags iboende kjønnsidentitet, og noen ganger så stemmer ikke det med kroppen din. Hæ? Nå blir vi enige om det her?
hvilken forskning er det som sier at dette er tilfelle? Dette er jo bare det noen mener, fordi de prøver å være greie for å prøve å forklare hvorfor noen mennesker er sånn som de er. Da må vi ha denne forklaringen her, og det betyr at du har dette her i deg som ikke stemmer med kroppen din. Men, what? Says who? Du lytter til Snakk med Silje.
Ja, velkommen da. Tusen takk. Jim Swan. Det er kjekt at du ville komme hit i dag. Du er jo komiker, men jeg har jo også sett at du har vært litt samfunnsengasjert og skrevet...
skrevet litt med tanke på det med kjønn hos barn. Og du er jo ikke bare komiker, du jobber jo i barnehage og er vel førskolelærer? Eller er det det man kaller dere nå? Jeg er utdannet førskolelærer, nå heter det barnehagelærer da. Men da jeg tok utdanning så var det førskolelærer. Ja, så jeg vet ikke helt hvor vi skal starte, men kanskje bare si litt om egentlig det da. Altså hva som gjorde at du
som barnehagelærer begynte å engasjere deg litt for hvordan vi snakker med barn om kjønn? Ja, nå har det ikke vært en sånn veldig stor greie hvordan man snakker med barn om kjønn i barnehagen. Det dukker jo litt opp av og til hvis barna snakker om kroppene sine og
Hvis barna spør sånn, er du gutt eller jente? Eller, nå ser du ut som en jente. Hvis man liksom tar på seg, hvis man
Så man gjør sånn at det ser ut som om man har langt hår med et sjal, eller noe sånt, så sier jo barna, nå ser du ut som en jente. Så kan man kanskje snakke litt om hvorfor ser man ut som en jente, og bla bla bla, jenter har langt hår, og ja, men noen gutter har også langt hår, bla bla bla, og litt sånne ting. Men det blir mer om kjønnsnormer da.
Men jeg har jo engasjert meg litt sånn i det skjulte, eller ikke litt sånn i det skjulte, fullstendig i det skjulte med denne debatten som går globalt nå om kjønn. Ja, jeg er jo homofil og har jo
Jeg har jo gått i en del Pride-parader og vært ikke i det miljøet som sånn, liksom. Men jeg har jo vært delaktig i sånne feiringer og tenkte jo veldig mye over hva som var før homobevegelsen som nå har blitt på den skjevebevegelsen og hvordan det har endret seg over tid.
Og var jo veldig liberal, eller er jo fortsatt veldig liberal, og åpen for at vi skal være progressiv og sånn. Og tenkte at man skal akseptere alle for hvem de sier at de er.
Og det er en veldig viktig ting å gjøre. Og så begynte jeg å legge merke til at jeg kanskje ikke hadde tenkt på det så mye som andre hadde tenkt på det. Og la merke til at, eller man kan ikke si la merke til, jeg ble gjort oppmerksom på av samboeren min. At det er en sånn clash med...
med det her med rettighetene til transpersoner og rettighetene til kvinner
Og at det påvirker barn, da. Sikkerheten til barn, hvordan vi snakker om det her. Jeg tror du må stille meg noen mer spørsmål. Jeg tenker litt sånn... Det høres ut som at du la merke til at
transdebatten da, på en måte, eller transpersoners rettigheter. Jeg vil kalle det kjønnsdebatten. Kjønnsdebatten, ja. Det er vel det det egentlig er, for det handler jo mer om vi klarer ikke å bli enige om hva
om hva kjønn er. Nei. Jeg tror egentlig at de aller fleste er helt enige, men 80% av alle mennesker vil ikke snakke om det, og så er det 10% på hver side. Ja, ikke sant? Fordi det handler jo om hvordan vi forstår kjønn som konsept, da, på et eller annet vis. Ja, eller ikke konsept, men bare som biologisk fenomen. Ja. Ja.
Ja, fordi de skiller jo da nå i lærebøkene mellom biologisk kjønn, som da er noe annet enn kjønnsidentitet. Ja, for jeg vil ikke kalle det biologisk kjønn, jeg vil kalle det kjønn. Ikke sant? Fordi kjønn er et biologisk fenomen, kjønnet kjønn.
seksuell forplantning. Det kan jo være at det finnes et bedre ord for det. Men liksom, ja. Nei, fordi på amerikansk så skiller de mellom gender og sex. Og da er jo sex da den biologiske kjønne da, som...
Som det er noe annet enn gender, som er mer det vi på norsk kaller kjønnsidentitet. Og så sier jo du noe om at det er jo egentlig, du kan ikke skille disse tingene fra hverandre. Vi har bare et kjønn, og det er
det biologiske, på en vis. Ja, eller vi har et kjønn, og det er en biologisk ting. Det er et biologisk fenomen. Men det er ikke konsensus at vi skiller på sex og gender på engelsk. Nei, ikke sant? Før så kalte man det bare sex. Og så det har jo visse assosiasjoner, det ordet,
Som er litt sånn, kan ikke bruke det ordet. Så for å gjøre det litt sånn finere, litt mer sånn stuerent, så brukte man ordet gender, som man hentet fra grammatikken. Og da, fordi man har liksom gått vekk fra det ordet sex i noen, ikke sant, når man
Når man skal bestille flybillett noen ganger, så står det «gender». Men de mener jo «sex». Men da har ordet «gender» mange betydninger. Det kan bety «sex», det kan bety kjønnsnormer og roller.
Men så betyr det også kjønnsidentitet. Så når Stonewall, som er ekvivalent av fri i England, når de snakker om gender, så mener de kjønnsidentitet. Men de kaller det bare gender, for hvis de kaller det gender identity, så
Så begynner folk å si spørsmålstegn ved det. Ja, så de er på en måte det samme som Foreningen Fri, som jobber for LGBTQ+, sine rettigheter i Norge. Det er da de som bruker det på den måten, da. Ja. Men hva er det som gjorde at du begynte å skrive om det? Du skrev jo en artikk i Aftenposten, var det vel? Ja.
om ditt syn på egentlig måten vi snakker med barn om kjønn i lærebøkene blant annet. Kanskje du kunne lest den kronikken? Var det en kronikk eller debattartikkel? Det var en kronikk. Jeg ble kontaktet av en journalist fra Aftenposten
For jeg hadde blitt anbefalt av en annen komiker om at jeg kanskje kunne skrive en kronikk. For de hadde en serie som heter Komikerkronikkene i 2016, tror jeg. Som de da ville prøve, altså de ville ha en ny serie med det. Så da kontaktet de noen komikere for å skrive. Og da var det kun å skrive akkurat det.
Hva faen man ville. Så da skrev jeg om barn og kjønn. Ok, jeg skal lese. Noen barn er utypiske for sitt kjønn. Jeg fikk kritikk for at jeg skrev utypisk, og ikke atypisk. Englishman. Det betyr ikke at de er født i feil kropp.
På 1980- og 1990-tallet lærte vi at jenter kan være tøffe, og gutter kan danse ballett. Denne holdningen virker i dag til å vakle. Skal vi se. Jeg er komiker, men egentlig utdannet barnehagelærer og har jobbet i barnehage i snart 17 år. Jeg er også homofil og har erfaring med hva det vil si å være annerledes. Jeg vil si noe om barn og kjønnsidentitet. En gang i barnehagen snakket vi om hvem som er jente og hvem som er gutt. Jeg er jente, sa Sigve på tre år.
«Nei, du er gutt», sa de andre barna. «Sigve vet nok best hva Sigve er», sa jeg. Jeg prøvde å være diplomatisk. Jeg fikk ikke ha noe krangling nå. Det viste seg at Sigve, en gutt, hadde misforstått hva ordet «jente» betyr. Når mor og far snakket seg mellom om storesøsteren hans, omtalte de dem som «jentene». Og han trodde at de mente ham også.
Dette er den eneste gangen jeg har opplevd et barn som sier at det er det motsatte kjønn. Jeg har derimot hatt å gjøre med mange barn som var kjønnsutypiske. Gutter som gikk i skjole, jenter som lekte spiderman, og barn som var hverken guttete eller jentete. Selv blir jeg spurt av barna hvorfor jeg har ringer i ørene eller rosa genser.
Fordi jeg synes det er fint, svarer jeg alltid. Men det er nå. Før kunne jeg finne på å si, jo, det er fordi jeg er litt gutt og litt jente. Jesus Christ. Ja, så jeg da, ja. Litt flaut å lese nå, eller? Det er litt flaut å lese nå, egentlig. Ja.
Men jeg forklarer jo i kronikken. Følg med. Er mennesker som Lego? I 2016 deltok jeg i Foreningen Friis kurs om kjønnsmangfold, mangfold, rosa kompetanse. Jeg følte at jeg som homofil mann hadde mye å bidra med på tema, og ble rimelig høy på pæra da foredragsfalleren likte at jeg brukte ordet heteronormativ i en kommentar.
Jeg gledet meg til å fortelle barn at kjønn er et spekter, og at alle har en kjønnsidentitet. Alle kan være gutt eller jente, begge deler, eller noe helt annet, forklarte jeg noen barn dagen etter. Jeg var nok mer opptatt av at kollegaene mine skulle oppfatte meg som progressiv enn at noe av det jeg sa hang på greip. Fordi det gjør det ikke. Å si at en gutt kan bli en jente er å blande kategorier. Her refererer gutt til kjønn, mens jenter refererer til et sosialt konsept.
Barn og barn forstår neppe denne forskjellen. Jeg kan kanskje si at når jeg sier jente som et sosialt konsept, så mener jeg fortsatt at ordet jente er forankret i kjønn. Men bare at når vi sier at en gutt kan være en jente, så mener vi på en stereotyper da.
Altså at en gutt kan følge kjønnsnormene, og det kan gjøre at den gutten blir en jente, på en eller annen måte. Barnhagebarn forstår neppe denne forskjellen. Derfor blir slike påstander rotete og meningsløse. For kort tid siden sa en jente på fire år til meg, «Du kan være en dame hvis du vil.» «Hvordan da?» spurte jeg. «Du går til legen», sa hun, «og så tar hun bort guttedelene og gir deg jentedeler.»
Samtalen sier noe om hvor mye et barn forstår om et kjønnsskifte. Hun uttrykte seg som om mennesker er som Lego. Til tross for hennes progressive tanker om kjønn hadde fireåringen et nok så utdatert syn. Ifølge henne var det legen som kunne gjøre meg til en kvinne. Det oppdaterte narrativet er at operasjoner ikke er nødvendig.
Akkurat det her har jeg fått veldig mye kritikk for. Altså folk som har kommet med motsvar. Fordi at de får til å høres ut som jeg mener at alle som sier at jeg er trans skal gå under kniven for å få lov til å kalle seg selv trans. Og det var...
på en eller annen måte bedre før. Nå er det sånn, nå kan hvem som helst gjøre det, men jeg vil liksom at folk skal, jeg vil jo ikke at noen skal måtte kutte vekk noe eller sette noe på inni kroppen som de ikke har lyst til å gjøre i det hele tatt. Nei, for jeg forstod det heller ikke sånn. Jeg tenker jo at man kan få lov til å kalle seg hva man vil. Det er jo egentlig det du sier, selv om man ikke opererer noe. Det betyr jo ikke at du faktisk ønsker at folk skal operere noe. Nei, jeg ønsker jo overhovedet ikke det. Nei? Nei.
Fra transseksuelle til transbarn. Da jeg vokste opp snakket man om transseksuelle. Det ser ut som folk snakket om det hele tiden. Fy faen, jeg skal ikke snakke om det. Mennesker som hadde tatt hormoner og gjennomgått kirurgi for å ligne det motsatte kjønn. De få menneskene som var diagnostisert med transseksualisme fikk lov til å endre juridisk kjønn. I 2016 ble det lovet å endre juridisk kjønn uten en slik diagnose.
Samtidig var det en forandring i det offentlige ordskiftet om hva det vil si å være trans. Narrativet beveget seg bort fra tanken om at det er hormoner og operasjoner som gjør deg til det motsatte kjønn, og mot ideen om at det er din indre opplevelse. En transkvinne er altså ikke en kvinne fordi hun har endret kroppen sin, men fordi hun bare alltid har vært en kvinne. Hun ble født slik. Ideen om at mennesker er født trans er avhengig av at det finnes transbarn.
En vanlig måte å forklare opplevelsen av kjønnstysfori er at det føles som at man er født i feil kropp. Det kan oppleves slik, men det er ingen forskning som tilsier at dette er mulig. Hva er det i så fall som er i feil kropp? Hjernen, tankene, sjelen? På 1980- og 1990-tallet lærte vi at gutter og jenter kan gjøre de samme tingene. At jenter kan være tøffe, og gutter kan danse ballet. Denne holdningen virker i dag til å vakle.
I temaet Heft om likestilling i barnehagen står det at personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Så skjer det et skifte, for dette står i sterk kontrast til det tredje og fjerdeklassinger får lese på skolen. Klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør kan vise hvilken kjønnsidentitet du har. Hvordan gikk vi fra «gutter kan gå i kjole» til «de som går i kjole er jenter»?
Kjønnsutypisk er ikke feil kropp. Hvorfor bryr du deg? Det får jeg høre ofte. Hva slags tanker voksne mennesker har om seg selv er ikke mitt anliggende. Men å la et barn tro at det er noe feil med kroppen deres på grunn av hva de leker med, mener jeg er barnemisshandling. Jeg vet godt hvordan det er å være uforandret annerledes.
Jeg er kjønnsutypisk. Og det var vondt å forsone seg med at jeg er homofil. Som ungdom ønsket jeg det hele vekk. Jeg var takknemlig for at jeg i det minste ikke virket veldig homofil.
og da selvfølgelig så mener jeg ikke noe problem at det er noe problem i det hele tatt med å virke homofil nei, nei, men sånn på din del så var det vel kanskje litt sånn da følte jeg at jeg hadde en slags et slags trygghet i det da for at det var ikke noe jeg ville ikke at noen skulle vite at det var det nei, ikke sant?
Jeg trodde at dette var en hemmelighet jeg måtte bare ha. At jeg måtte bare finne meg en eller annen dame. Nei. Men kanskje hvis jeg liksom, hvis jeg har en familie, så kan jeg reise bort, og så kan jeg ligge med menn i hemmelighet. Jeg tenkte at det er, det er, sånn er det bare. Det høres ut som om det var vanskelig for deg å komme ut av skapet da. Det må vi snakke om litt etterpå. Ja. Bla, bla, bla. Skal vi se. Ja.
Skal vi se, jeg var takknemlig for at jeg i det minste ikke virket veldig homofil, men det er det mange som gjør. Å bryte med kjønnsnormer som barn og å ende opp som homofil henger gjerne sammen. Men et kjønnsutopisk barn vil neppe konkludere med at det kan bli homofil. Slik skolebøkene er nå, er det kanskje ikke rart hvis barna heller tror at det er feil kjønn.
Det ser ut som Norge går i samme retning som Sverige, Finland og England og strammer inn på medikalisering av barn og unge. Det er bra. Desto viktigere er det da at samfunnet anerkjenner barns annerledeshet og feirer at de er unike og vakre akkurat slik de er. Jeg fikk aldri takket de homofile som gikk foran og gjorde det mulig for meg å være åpen om min annerledeshet. Det minste jeg kan gjøre er å stå opp for neste generasjon kjønnsutypiske barn, homo eller ikke.
Og så var det selvfølgelig veldig mange som hadde mye å skrive om det jeg mente. Ja, hvordan har det vært da å få ut den kronikken? Det var veldig skummelt. For jeg hadde jo et soloshow hvor jeg tok opp det her. Så det var ikke sånn at ingen visste at jeg mente mye om dette her. Altså venner og kollegaer.
Men det var jo fortsatt litt sånn ganske lav profil fortsatt. Så å komme ut i media med det her var jo...
Det var skummelt, og det var spennende, og jeg tenkte jo ikke på noe annet enn å gå inn på hva er kommentarfeltet, og hva sier folk, og så rant jo masse meldinger inn, men de var utelukkende positive. Jeg fikk ingen meldinger av folk som var forbanna på meg. Det var jo folk som skrev ting både på Facebook og i kommentarfelt, at folk var uenige, og så kom det jo masse tilsvar. Men jeg har ikke fått noe
Det var ikke noen tørsler, eller... Nei, aktivistene var veldig veldoppdragende. Ja, de gjorde det på riktig måte. De skrev motsvar i stedet for å angripe deg personlig i...
Jeg ble jo nevnt på Twitter noen steder, hvor jeg ble kalt transfob. Ja, der blir jo alle kalt transfob. Og på grensen til antisemitiske konspirasjonsteoretiker. Så det... Så det skal ikke så mye til å få de merkelappene på Twitter, kan man vel si. Eller X, som det heter nå. Men ja, det høres jo ut som at
Fordi det høres ut som at det var vanskelig for deg da å forsone seg med at du selv var homofil. Ja. Vil du si noe om... Du vokste opp i England? Nei, jeg vokste opp i Norge. Jeg var jo seks da jeg flyttet hit. Ja. Ja.
Men det var egentlig ikke noe grunn til at jeg skulle være redd for å komme ut til familien min. Veldig liberal, ikke religiøs familie som er liksom Vi snakket aldri noe særlig om politikk. Jeg kan huske at moren min sa en gang at hun liksom er I'm a lefty, husker jeg. Hun sa. Men det var egentlig ikke noe grunn til at jeg skulle tro at de ikke ville bare godta det. Men det er jo skummelt for det. Ja.
Ja, og så har man sett for seg et liv, et helt alminnelig enkelt liv, og nå må man plutselig forholde seg til dette her. Og jeg visste jo om den historiske konteksten til homofili, ikke sant? Så jeg visste jo at det kom til å bli på noen utfordringer, og noen at du ikke har den samme friheten, liksom, at det blir litt vanskelig. Ja.
Det går bra. Ja, så bra. Men tror du, for det høres jo ut som at du er litt engstelig, for at en del barn som er homo feilaktig tror at de er motsatt kjønn i stedet, på grunn av måten man legger det frem for barna. Ja, og barn har jo et veldig forenklet bilde av verden,
Og hvis man da... For man...
Vi snakker jo ikke om, vi snakker jo hele tiden om at jenter kan få leke med hva de vil, og det er noe man snakker en del om i barnehagen, ikke sant? Det finnes ikke noe som heter guttefarge og jentefarge og gutteleker og jenteleker. Og noen barn er veldig flinke til det, liksom. De har hørt dette fra foreldrene sine og hørt det i barnehagen, og så de vet liksom hva fasiten er, ikke sant? Alle kan få rosa, ikke jentefarge, bla, bla. Det synes de er litt kult å liksom brife med at de vet de er litt sånn progressive.
Og det er jo veldig fint, men man snakker ikke så mye om det her med værmåte, og sette ord på at en gutt er veldig femi, eller en jente er veldig maskulin. Nå har ikke jeg lest den skoleboka,
I det hele tatt. Jeg har jo sett de utdragene, liksom, som har vært, for det har jo vært noen kronikker tidligere hvor de her blir tatt opp som problematiske. Så det er jo der jeg har det fra. Jeg har ikke lest boka. Så jeg vet ikke om det står noe i bøkene om at noen gutter er mer feminine, og liksom... Og at det er greit, liksom? Og at det er greit, men at det blir satt noen ord på...
Ja, bare du har satt noen ord på det da. Ja, jeg har ikke lest alt fra perm til perm. Og det kanskje betyr at det kan være at det er en korrelasjon mellom det å være femi og det å være homo. Det hadde kanskje vært litt rart å ha det i en skolebok. For det hadde kanskje vært litt sånn...
han er kanskje homo da, eller hun er kanskje lesbe da, og da blir det kanskje feil måte å snakke om det på. Men det er jo virkelighet. Ja, men jeg tenker jo det at den måten man snakker om dette på også kan føre til mye av det samme da. Og som kan være med å innsnevre kjønnsnormene litt sånn, for jeg tenker jo at det er bra å utvide kjønnsnormene, og tenke det at
at du kan ha kort hår og spille fotball som jente uten at du er gutt, og du kan som gutt like å gå i kjole og ha langt hår og ha på deg neilak uten at det betyr at du er en jente. Men jeg tenker litt som deg også, at hvis de lærer seg hva du liker å ha på deg, hva du liker å leke med, hva slags hårfrisyre du har, har noe å si for deg,
hva slags kjønnsidentitet du har, så vil jo andre barn kunne si at er du sikker på at du ikke er jente da? Ja, men du, er du sikker på at du ikke er gutt? Du gjør jo bare gutteting og har guttehår og ikke sant? Og det kan jo gjøre barna, det kan jo alene gjøre barna usikre da. Kanskje en homofil gutt som er litt mer feminin da, og ikke vet at de er homofile enda, for det er jo ting som tar tid. Ja, ikke sant, akkurat det. Før den
før den seksuelle oppvåkningen, så kan man se at noen barn er utypiske. Og da mener jeg egentlig ikke langt hår på en gutt, eller at de liker å gå i kjole. Da mener jeg liksom... Jeg vet ikke hva man kaller det. Altså, måten man liksom sitter på. Ikke sant? Du ser jo at liksom...
at man er litt mer skjånn da, som gutt enn at man sitter og spreder bena at man hva kaller man det? Hvordan man ter seg? Ja, jo. Hvordan man uttrykker seg hvordan man er i verden Ja, det er veldig skjått Ja, nei for det er jo det som kan bli problematisk at de vet ikke selv at de er homofile enda fordi det finner man jo ofte ut
altså gjennom puberteten, kanskje da. Og alle barn er jo en form for identitetskrise gjennom puberteten. Det er jo da seksualutviklingen, kjønnsutviklingen, identitetsutviklingen, alt skjer jo da. Og det er derfor det er litt problematisk, synes jeg, at man før pubertet begynner å skal tukle med å finne ut av, altså, å stoppe den utviklingen egentlig, for det er jo det som blir vanskelig med den medikaliseringen. Det er jo en ting å begynne å putte
putte ting inn i kroppen, men det er jo også bare det filosofiske rundt det. At man forteller barn at alle mennesker har en slags iboende kjønnsidentitet, og noen ganger så stemmer ikke det med kroppen din. Hæ? Nå blir vi enige om det her?
hvilken forskning er det som sier at dette er tilfelle? Dette er jo bare det noen mener, fordi de prøver å være greie for å prøve å forklare hvorfor noen mennesker er sånn som de er. Da må vi ha denne forklaringen her, og det betyr at du har dette her i deg som ikke stemmer med kroppen din. Men, what? Says who? Ja, ikke sant? Ja.
Det er jo det som blir vanskelig her, at det blir en ideologisk overbevisning på et vis, fordi det ikke egentlig er forankret så veldig godt i forskningen at det faktisk er så...
Delt mellom kropp og sinn, på et vis. Det blir sånn Descartes over det, at det er noe adskilt her. Og når det ikke er samsvar, så er det også normalt, på en måte. Sånn er det bare. Det er veldig rart at man
At man tenker på den måten. Men det er jo... Det kom jo flere tilsvar. Det kom noen i Aftenposten, men så kom det veldig mange i blikk
Jeg vet ikke om du har lest noen av de? Nei, altså Blikk, det er en egen avis. Blikk, for de som ikke vet, så er Blikk en skjev avis. Det var vel et magasin da. Jeg vet ikke når det ble...
grunnlagt, jeg kan ingen, man sier ikke grunnlagt, stiftet. Ja, kanskje det er det. Men det var vel, jeg tipper at det var vel mer for homofile da det ble startet. Men nå har det blitt veldig inklusivt og det er trans issues og alt mulig rart. Ja.
Men jo, en av artiklene der var om at vi har biologisk bevis på at vi har en kjønnsidentitet, og da viser det til at hjernen til en transkvinne er likere hjernen til en kvinne, og det viser at vi har en kjønnsidentitet.
Skrev jeg et svar til dette her om at det kan godt være at hjernen til en person, til en mann som opplever seg selv som en kvinne ser mer ut som hjernen til en kvinne enn hjernen til en mann.
Men det betyr ikke at vi har en kjønnsidentitet av den grunn. Det er ikke bevis på at vi har en kjønnsidentitet. Det er bare bevis på at det er en variasjon innenfor hjerner som tilhører menn og hjerner som tilhører kvinner, og at det er en del overlapp.
Så det er det første at det beviser ikke at vi har kjønnsnettetet, og for det andre så beviser det heller ikke, det sier heller ingenting om hvordan vi som samfunn skal handle, og hvordan vi skal behandle denne variasjonen, og ta fra det at vi skal proppe barn med medisiner, er jo en feilslutning.
Jeg skjønner ikke hvordan man har tatt det hoppet dit, sånn at det her må vi fikse på. Hvorfor...
det er så du vet sikkert her veldig godt preaching to the choir nei bare at det er så mye selvmotsigelser i hele greia så man sier jo at det som gjør deg til en mann eller en kvinne er ikke kroppen din så det at jeg det her nå snakker jeg det de sier da at kroppen min er ikke en manns kropp fordi den har en penis men fordi jeg opplever meg selv som en mann
Så det her er ikke liksom utgangspunktet en manns kropp. Det er her oppe på en sånn SN-serie. Så det kunne like godt vært en kvinnekropp.
Men da har det ikke noen forklaring på hvorfor man da, hvis jeg da opplever meg selv som kvinne, skal endre på kroppen. Hvorfor kan ikke dette bare være en kvinnekropp som ser akkurat sånn her ut? Er det bare akkurat sånn som det er? Hvis kroppen ikke avgjør kjønnene, hvorfor er det da bekreftende å endre på den?
Ja, så hvorfor skal man måtte det? Da kan man jo bare leve som en kvinne og ha penis da. Ja, ikke sant? Og det er jo de fleste som gjør, og det er veldig fint det at man ikke driver å kutte av deler av kroppen, det er jo veldig forr. Men da er spørsmålet, hva er poenget med noe av det?
Ja, for det er litt det jeg også tenker, og spesielt når det kommer til barn også, fordi når mye av utviklingen også skjer, si da at det er sånne hjerneforskjeller. Man har jo gjort forskning på homofile også, og sett at det er litt sånne hjerneforskjeller, ikke sant? At homofiles hjerner er kanskje på gruppenivå litt annerledes enn folk flest. Ja.
At det ligner mer på en heterofil kvinne sin hjerne? Jeg lurer på om det var det de fant, ja. Det var hvertfall noen likheter mellom de som var homofile, som man ikke så, blant de som ikke var homofile da, i hvert fall. Men si nå da, for det snakket hun Sandra om også, som var på besøk her, som er en transkvinne, det med brain sex, ikke sant? Jeg hørte så vidt på den på vei hit, men det var tre timer langt. Ja, beklager. Jeg liker liksom å lage...
lager podkaster hvor man snakker om ting litt i dybden, og man får tid til å ta med alle perspektiver. Men uansett, hvis man nå sier at det er noe som kalles brain sex, og at den hjernen er litt mer lik enn kvinnehjernen, så tenker jeg at den hjernutviklingen kan jo også endre seg
gjennom puberteten. For det skjer veldig mye utvikling av hjernen, og den utviklingen i hjernen er også veldig påvirket av hormoner. Sånn at når vi ser på forskning av barn som tror de er motsatt kjønn, som opplever seg motsatt kjønn, så ser vi jo det at de studiene hvor man ikke gir disse pubertetsblokkerende medikamentene,
Så vil jo fleste parten av barna, de aller fleste, finne seg til rette i det kjønnene som kroppen er da. Etter puberteten. Men hvis du gir dem disse medisinene, så går de tatt alle over til hormoner og kjønnsskifte ved operasjoner. Sånn at
Så tenk da om man egentlig hindrer den hjernen i å utvikle seg til å bli mer lik det kjønne kroppen din har. Så vil man jo virkelig kunne skade en stor andel av disse barna som blir forvirret. Og det som også studiet viser er at flesteparten av de guttene som før pubertet tror de er jenter,
Men hvor man ikke gjør noe, så finner de fleste ut at de er homo. Det er det som er så sjukt med hele greia, for det er så mange homofile menn og kvinner som er så utrolig for at alle mennesker skal få lov til å, inkludert barn da,
for å bestemme hva de er selv, og få den behandlingen som de selv føler de bør ha som barn. Det er veldig fint at vi verdsetter barnas stemmer. Det er selvfølgelig kjempeviktig å ha barns medvirkning, men vi er også voksne, og barn vet ikke hva som er til sitt eget beste.
I det hele tatt, og å si at de gjør det er i den verden vi lever i nå veldig farlig. Fordi da skal de bare få fri tilgang til internett hele tiden og få lov til å spise hva faen de vil. Nei, de er barn. De voksne bestemmer.
Barn kan få et visst handlingsrom, du kan for eksempel det her og det der, men til syvende og sist er det voksne som er vedgjær her for å passe på at barna kommer opp til reproduktiv alder, sånn at de kan eventuelt lage flere mennesker og kunne passe på seg selv som voksne.
Spora litt. Vi snakket jo om det at barn skal de selv bestemme om de skal blokkere puberteten sin. Det er jo det jeg snakker om her. De vet ikke hva det innebærer. De vet ikke hva det innebærer å kunne velge bort fertilitet og seksuell funksjon. Det er jo 25-årsgrense på å få lov til å sterilisere seg. Og grunnen til det er jo at hjernen er ikke ferdig utviklet før du er 25.
Sånn at den beslutningen er du ikke moden nok til å ta før du er 25. Men likevel så tenker vi at et barn før pubertet er moden nok til å kunne vite om de skal stoppe puberteten sin og ikke få en normal seksualutvikling. Og det er jo det jeg...
tenker at er veldig skremmende. Og jeg tenker at vi kommer til å se tilbake på det her i fremtiden, som vi ser nå tilbake på lobotomien. For jeg tror vi skader veldig mange barn ved å ha en sånn ideologisk forståelse av kjønn som det har vært over lenger tid. Men
Jeg tror jo at dette er i ferd med å snus, fordi jeg så jo på hvordan det var før vi fikk
skjerpet inn den utskrivingen av pubertetsblokkere. For på helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo, så ble det jo skrevet ut ganske ukritisk, og man så på det som en pauseknapp, det å stoppe puberteten. Men det er jo ikke en pauseknapp, det har jo forskningen vist. Hvis du først begynner på det, så er du rett på transtoget. Og så er det spørsmålet, hvor lenge kan man trykke på pause?
Nå vet vi at de aller aller fleste går videre med krysshormoner og eventuelt kirurgi, men si at man begynner på puberteltsutsetning når man er 12, og så får man tenke på det, og bruker noen år på å tenke på det, og så når man da er 17 eller noe, så bestemmer en gutt seg for at «Nei, vet du hva? Jeg vil være en mann jeg. Jeg tror jeg har funnet ut at det er riktig for meg».
Begynner man i puberteten som 17-åring? Hvordan spiller det seg ut? Det er et godt spørsmål. Jeg tror ikke vi vet nok om det. Nei, det er akkurat det. Det er jo bare eksperimentelt. Ja, for det er det Kastrapporten kommer frem til. Det er jo en uavhengig granskning av all forskning gjort på feltet. De kommer jo frem til at dette her vet vi ikke nok om. Vi har alt for lite evidens til å holde på sånn her. Den er fortsatt eksperimentel, for vi vet ikke sånne ting. Og vi vet egentlig det at de fleste barn som...
tar den pausen da. Det er jo ikke en pause, fordi utviklingen stopper jo da også. All den fremdriften du har gjennom puberteten, all den identitetsutviklingen som da skjer, den stopper jo litt opp da. Ja, det hemmer din evne til å gjøre veloppveide valg.
Ja, det kan være. Vi vet jo ikke det er sikkert at det er det som er problemet, men det kan jo påvirke hjernens utvikling ganske mye også, ikke sant? Den neuroutviklingen som skjer, den fremre delen av hjernen som hjelper oss til å ta gode beslutninger. Den prefrontal cortex, som man kaller det, den har en veldig stor utvikling da.
Blant annet når det kommer til konsekvenser av valg. Det er jo en grunn til at det koster mer med forsikring for en 18-åring å kjøre bil enn for en som er 25. Og det er jo fordi man tar mer risiko, man tenker seg ikke nøye om å gjøre mange dumme ting i ungdomsårene. Sånn at jeg synes det er veldig skummelt at man skal begynne å tukle med ting med
medisinsk da. For jeg tenker jo det at det hadde jo ikke vært noe problem at man snakket litt sånn om kjønn hvis det faktisk ikke var sånn at det hadde noen irreversible konsekvenser for disse barna. Jeg tenker jo litt sånn at det hadde ikke vært noe. Det er derfor jeg føler at man kan ikke sammenligne det med for eksempel det med homofili. Fordi
Nei, sant? Altså, ok, har du sex med gutter, om du har sex med jenter, det er jo egentlig ett fett det. Også kanskje det kan endre seg med tiden. Det gjør ingenting da, ikke sant? Det skader jo ingen. Men dette her skader jo barn hvis de faktisk først begynner å blokkere puberteten dem. Det som ofte blir tatt opp er at måten man snakker om
Det å være trans nå er samme som, eller det er måten noen snakker om hvordan noen snakker om det å være trans nå er likt hvordan man snakket om å være homofil før. Det var som at det å være homofil var en psykisk lidelse.
og at fordi man snakket om at homofili var en psykisk lidelse, og vi fant ut at det ikke var det, så betyr det at å tro at man er født i feil kropp ikke er en psykisk lidelse, som igjen er en feilslutning å ta. Bare fordi vi nå vet at homofili ikke er en psykisk lidelse, så betyr det ikke at psykiske lidelser ikke finnes.
Og så ble det sett på som en psykisk lidelse i kontekst med samfunnet på den tiden. Og da tenkte man at det var ekkelt og en synd at to menn lå sammen. Det var ikke sånn at de fikk noe vondt av det. Men nå er vi mer tolerante, og det skader ingen at to menn ligger sammen.
Eller to kvinner. Nei, det er jo helt uproblematisk det, så lenge det er to voksne samtykkekompetente mennesker som vet hva de gjør. Men det her påvirker hvordan hele samfunnet er organisert. Å si at en mann er en kvinne fordi han sier han er en kvinne har ringvirkninger.
overalt, og alle andre må bli med på dette her for at en person skal ikke bli såret som er noe helt annet enn homofiles rettigheter og også det her med å skade kroppen nå er det selvfølgelig mange transpersoner som
For eksempel folks folk som sier at de er ikke binære, og ikke gjør noe med kroppen, ikke sant? Og det er jo, det har ikke noe problem med at folks folk
noen mennesker tror at det finnes spøkelser noen mennesker tror på Gud og engler og alt mulig rart og jeg har ikke noe problem med at folk tror på det men forskjellen er at de sjeldent insisterer på at alle andre deler den oppfatningen og at det er ikke lov å si Gud ikke finnes foran meg for da blir jeg lei meg for det truer hva jeg føler om verden
Så at en person, at en mann som ikke har noe problem med kroppen sin, har ikke noe kjønnsdysfori, har ikke lyst til å endre på noe, men opplever at han ikke er en mann fordi han ikke trekkes mot
mannlige kjønnsnormer, men liker liksom å kanskje ha på seg neilelakk, eller er kanskje er homofil, og kanskje er veldig femi, og tenker at det gjør at han på en måte er litt kvinne også. At han sier at han er ikke binær, bryr meg egentlig midt i revva, men
Men han er ikke det. Det er ikke sånn jeg forstår verden, da. Jeg forstår det her som en mann som har en sånn annen tanke om at han har en sånn indre kjel som ikke er mann eller kvinne, og det...
Vær så god, men det forandrer ikke hvordan du opererer med din kropp i verden. Du kan si at du er ikke binær, men hvis det er en mørk gate og du går bak en kvinne, så er du fortsatt like mye en trussel som en mann som sier at han er en mann.
Kroppen din er det fartøy som du har her i den fysiske verden, og den oppfører seg på samme måte som andre kropper. Ja, for det blir jo litt med tanke på kvinners sikkerhet også, at hvis du som en fysisk mannekropp skal oppføre
i kvinnegadroben, for eksempel. Eller, fordi nå har jo kvinner jobbet for sine rettigheter over lang tid, for å få lov til å kjenne seg trygge i en del situasjoner. Og det er vel det en del også reagerer litt på, i hvert fall i USA da. Jeg tror ikke det er noe stort problem i Norge egentlig, at
At det går menn rundt i kvinnegarderobene og gjør masse rart, sånn som man har sett noen eksempler på i USA. Men med tanke på kvinnesport for eksempel, så kan jo det ha noen konsekvenser hvis en som rent biologisk sett er en mann skal vokse mot en kvinne, eller...
skal konkurrere i idrett mot en kvinne. For det er jo en grunn til at du har adskilt kvinneidrett fra mannidrett. Det er jo fordi de er fysisk overleggende kvinner. Og vi hadde ikke hatt noen kvinneidrett hvis vi skulle konkurrere mot menn. Så det er vel det som kan bli litt problematisk hvis en mann som identifiserer seg som kvinne skal kunne få akkurat...
akkurat som alle andre kvinner i alle sammenhenger. Kvinner har de rettighetene og de områdene på grunn av en fysisk realitet, noe menn ikke har.
Ja, for du ser jo ingen trans-menn, altså kvinner som har skiftet til mann, som konkurrerer mot menn på noen områder, fordi de har jo uansett ikke sjans. Uansett hvor mye testosteron en kvinne tar, så vil de ikke bli overleggende enn mann. Selv om du da har, så lenge du har...
de mannlige kromosomene da. Så uansett hvor mye testosteron du produserer og ikke, så vil du fortsatt... Ja, hvis du har vært i en mannlig pubertet, så har du det forspranget. Så det er jo det som kan bli litt problematisk da, ved å gi de samme rettighetene på alle områder da.
Så det er jo det mye av diskusjonen har vært, men det er jo så synd at det skal være en så vanskelig diskusjon å ta da, for det virker jo som at med en gang man begynner å prøve å få opp den diskusjonen, så blir man sett på som hatefull da.
Ja, det er kjedelig. Det er kanskje lettere for deg som selv er homofil, fordi jeg tenker jo at du har kjent litt på kroppen hvordan det er å være annerledes, som gjør at det kanskje er mer toleranse for dine meninger knyttet til dette.
Jeg tror at det gjør at noen tar det jeg sier på alvor. For jeg tenker, ok, men det her er ikke en sånn cis hvit mann som kommer og mener noe om dette her. Det er en person som liksom er i det miljøet. Sånn, det miljøet har blitt veldig kunstig satt sammen da. Ikke sant? Du har homofile, og så har du transpersoner, og så er det ikke noe logisk grunn til at de skal settes sammen. For det er to helt forskjellige ting.
Men jeg tror det har gitt meg, det har fungert, det har vært en fordel da. At jeg kommer fra det folk anser som et sånn sammensveiset miljø. Men også har jeg fått kritikk
fra homofile om at jeg liksom at jeg er en sviker liksom eller at jeg drar opp stigen bak meg at nå har jeg ordnet mine rettigheter og så skal ikke du få dine som om liksom alle er en sånn stor familie men jeg ser ikke på det på den måten Men hvordan var det for deg da å komme ut av skapet? Kan jeg spørre litt om det?
Det var... Nei, det var... Det er ikke så veldig spennende, egentlig. Det var uproblematisk. Du sa jo noe om at du tidlig kjente litt på at du var glad for at du i hvert fall ikke var så femihomo. Ja. Men...
Men det gikk greit når du først aksepterte det for deg selv, at du ikke kom til å... Ja, det er det vanskeligste, egentlig. Aksepterer det for deg selv. Ja. Ja, så det tar jo... Jeg vet ikke når jeg... Jeg begynte vel å legge merke til det da jeg var... Det var i puberteten, da. Så kanskje sånn 13-14 års alderen.
at jeg heller liksom fant bilder av undertøysmodellene som var menn i denne reklamekatalogen som var vik i posten
Og satt og så på de da jeg var alene på rommet mitt. Åh. Men så tenkte jeg at dette er sikkert vanlig. Det er sikkert noe alle gutter går igjennom. Og så tenkte jeg at det går sikkert bort. Og så gikk det ikke bort.
Og så fortalte jeg en venninne på skolen, vi var på en fest, og så tok jeg meg inn på drommen og sa, nå må jeg fortelle deg. Og så fortalte jeg, og hun bare, ah, ok. Jeg tror du skal fortelle at du har tatt en kreft eller noe. Ja, ja, men det var jo litt sånn alvorlig for deg da, det var jo noe å si for din identitet, liksom. Ja, og så fortalte jeg søsteren min,
Og så ble hun forbanna på meg For at jeg ikke hadde fortalt henne først Jeg hadde tatt på meg Why? I'm number two! Og så ble jeg outet av broren min
Fordi jeg hadde, ok, flere min var skilt, og så var, moren min bodde litt oppe i gata, og så var jeg hjemme hos henne, og hun lagde middag, og så sa hun at jeg måtte ringe lillebror, og be han komme på middag, for han var nede hos pappa. Det var ikke sånn.
Det var veldig flyt hvor vi var. Det var bra da. Og så ringte jeg, og så sa han at han hadde funnet noe under kjenga mi. Det var ikke porno, men jeg hadde printet ut en handlingssammendrag av tv-serien Queer as Folk.
Sjæve venner heter det på norsk. En britisk serie som var min hemmelige pleasure som jeg så på. Jeg hadde tatt opp noen, to, tre episoder på VHS som jeg hadde gjemt. Og så hadde jeg liksom, jeg bare hadde satt meg inn i verden. Han hadde funnet det, og så spurte han om jeg var homo, og så sa jeg I can't talk about that now. Og så sa jeg bare til mamma at
Han ikke, Philip, ville ikke komme på middag. Og så sa mamma, så får jeg snakke med han. Så snakket hun på telefonen og sa, What? What? Oh, that's ridiculous. Og så tenkte hun, å nei, å nei, nå går det helt ditt. Og så spurte hun på mormor og så der, så sa hun, what is it? Og så sa mamma, Pip, Pip, jeg vet ikke hva Pip heter, det kaller han. Pip doesn't want to come up for dinner because he thinks Jim's gay.
Og så begynte mormor å le, og så tenkte jeg, å nei, å nei, å nei. Og så la mamma på, og så ble det liksom bare, slusen ble bare åpnet om at det her er en mulighet, og det er selvfølgelig helt greit hvis du er det. Og så var det sånn, ja, er du det? Ja, jeg er det. Og så var det, ja, da, ja, ok. Ok da, da er jeg homo. Ok, da er jeg homo. Ja. Og det var greit. Ja. Det var ikke noen stress.
Så jeg er veldig heldig. Og så tror jeg at fordi de fleste bare antar at jeg er heterofil, så opplevde jeg veldig lite homofobi.
Jeg er veldig glad for det. Men så tenker jeg på at jeg har en helt annen opplevelse av hva det vil si å være homo enn en mann som er veldig feminin, som sikkert har fått gjennomgå. Det eneste jeg tenker på når jeg går og holder kjæresten min i handen, er at det er veldig tydelig at vi er homofile.
Men har du opplevd noe i sånne sammenhenger da? At folk har vært kjipe liksom? Jeg opplever i hvert fall at nordmenn Nei Ikke er så fordomsfulle som mange, eller jeg vet ikke Jeg har jo ikke kjent det på kroppen selv Det er et veldig sekulært land Veldig liberalt Året her
I 2024. Eller det var jo på tidlig 2000-tallet da jeg kom hit. Men nei, jeg har ikke opplevd noe ille. Det var en gang jeg og noen venner var på vei til London. Og da gikk jeg og leide hånda til en kompis som er hetero. Og da var det en gjeng med gutter som sa et eller annet og fulgte etter oss. Og en som liksom klasket til meg i bakhodet. Med en ganske løs hånd.
Ubehagelig uansett. Det er ubehagelig, det var det. Men nei, jeg har sluppet veldig billig unna. Men det er jo ikke så mye av det. Det blir jo bedre og bedre og bedre for hvert år, men det er fortsatt en sånn tanke om at det aldri har vært verre. Føler jeg da, at det er holdningskampanjer og
og hva det måtte være, men de aller fleste er liksom ombord, og vi har ikke sant, vi har ekteskapsloven, og man kan adoptere barn, og det er jo ikke noe, har det jævlig bra. Ja, det er noen ganger litt sånn unødvendig fokus på liksom, altså selvfølgelig det er jo nyhetsverdig at noen blir banket opp, eller stukket ned, eller noen ganger skjer det helt forferdelige ting, men man må ikke tenke at
Å, herregud, vi er så undertrykket, for det er vi ikke. Nei, men tror du at veldig mange tror de er mer undertrykket enn det de kanskje er? Jeg vet ikke. Det kan... Det...
Fordi man får jo inntrykk av det, at det er mye hat mot både homofile og transpersoner i Norge da. Ikke at det er mye hat, eller, nei, jeg vil si det en gang til, man får inntrykk av at det er mye hat. Ja.
Jeg får ikke det inntrykket. Nei? Men det er fordi jeg liksom har sett på tallene, som sikkert mange har gjort, og liksom hva hvor mange prosent mener at det ikke er greit at to menn er i et forhold sammen, og det tallet går ned for hvert år. Ja. Og det betyr bare at vi går i riktig retning. Ja.
Da kan det være at fordi disse tingene blir slått sammen, det å være homofil og det å være trans, blir slått sammen til en sånn LHBTQIA pluss greie, og at holdningene mot det kollektivt er i ferd med å snu. Det kan være fordi at folk tenker mest på den transgreia, at det har gått for langt, og det påvirker
Hvordan tallene til synlatene reflekterer hva folk tenker om det å være homofil. Ja, at det kanskje ødelegger litt for dere som er homofile da. Ja. Tusen takk til alle dere som har støttet podcasten min. Det setter jeg veldig pris på, for jeg synes dette er skikkelig gøy å drive med. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det enda mer, og kunne legge ut episoder enda oftere. Kanskje før eller siden så kan jeg gjøre dette på heltid.
Men da trenger jeg litt støtte fra dere for å kunne ha tid og mulighet til å jobbe mer med den. Hvis du setter pris på podcasten min, så kan du donere penger via VIPS på 80 65 13. Og du kan følge alle kanalene mine. Du finner linker til dem i beskrivelsen. Tusen takk!
Ja, men hva var det som gjorde at det endret seg din holdning til alt dette? For du begynte jo med å si i barnehagen at du var litt gutt og litt jente. Og så var det jo et eller annet som gjorde at du skjønte at ok, dette her er jo litt feil å snakke med barn sånn. Jeg tror alltid jeg hadde litt i bakhodet mitt at det var liksom bare piss. Alt sammen. Jeg kan huske...
Jeg kan huske ansiktsuttrykket til en kvinnelig kollega av meg. Det kan være at jeg har fabrikert et minne, men jeg følte at hun var litt sånn «Hva faen er det han snakker om?» «Hva faen er det han snakker om?» Og si at du er litt gutt og litt jente, eller litt mann og litt kvinne. Og så følte jeg på kroppen sånn
Det er egentlig veldig fornærmende mot henne. Og hva det vil si å være en kvinne, at jeg bare... Fordi jeg noen ganger synes det er morsomt å ha på meg en skjole, eller neglelakk, eller smykker, så er jeg litt jente. Så jeg tror det var en sånn luskende følelse av at dette ikke henger sammen. Men så har jeg jo alltid...
Jeg er veldig på venstre sida. Vent litt. Nå skulle jeg si at jeg er på venstre sida, og det betyr at jeg er veldig tolerant for andre mennesker, og det går ikke an å si. Det er ikke sånn at folk på høyre er mindre tolerant for andre mennesker, men man har vel en sånn
Det er en klisjé da, at det er de på høyre side som er rasister, og de som er på venstre side er ikke rasister. Det er liksom greia. Men jeg har alltid vært tolerant overfor folk av alle kulturer og etnisiteter og legninger og
Blablabla. Barnalegnbun. Så det var veldig naturlig at når noen sier at de har en kjønnsidentitet, så skal man, ja, men da skal jeg respektere det. Det er det du sier du er. Og så skjønte jeg jo vel intuitivt at liksom,
At en transkvinne som er tiltrukket av menn, er egentlig til hans punkt en homofil mann, som er veldig feminin, og som har problemer med kroppen sin, og sikkert knyttet til at de ikke er...
ikke er maskuline nok og ikke er nok mann ikke er mann på den riktige måten at de da vil endre på kroppen sin for at de skal kunne leve bedre og at de har det veldig vondt med seg selv og at de vil liksom kunne bare pæse som en kvinne det er lettere å pæse som en kvinne enn det er å være en veldig femi mann
Tror du det gjelder alle transkvinner? Nei, det gjør det ikke. Selvfølgelig, og det vet du. Jeg vil bare dobbeltsjekke det. Fordi jeg tenker at de som ser på og hører på, de kan jo begynne å tro at det liksom ikke... Det gjør det selvfølgelig ikke, men jeg visste jo at de som var transseksuelle, de var i utgangspunktet homofile.
som da endret folk i kommunen. Og da var det hovedsakelig menn da, ikke sant? Så det var liksom transseksuelle var veldig, veldig gay-gays som da gjorde noen greier. Og det hadde jeg veldig sympati for,
og skjønte at ja, men da har du gjort det her for at livet ditt skal bli best mulig, og så skal ikke jeg gå rundt og være vanskelig og si sånn, ja, men du er egentlig ikke en dame, du er ikke det, ikke sant? Å være kjip, liksom, og spesielt med tanke på at det kanskje er at det er mye vonde følelser knyttet til det, at det er greit å bare gå med på det, og jeg så ikke at det var noe skade i det, da. Og at liksom
Jeg så ikke at det var noe problem at homofile menn uten en penis skulle gå inn i damegarderoben. Fordi de utgjør ikke noe trussel
Men det betyr ikke at det er greit heller egentlig. Bare fordi man er homofil, så betyr ikke det at kvinner skal... Jeg kan ikke gå inn i gammeldalderboden og si «Ja, det går bra, jeg er homo!» For det vet jo faen ikke de. Det vet jo ikke kvinner. Så kan du bare ta meg på ordet.
Men ja, ok, så bla bla bla, jeg hadde liksom mye sympati for det, også det her med liksom med barn, om at man må jo få la barn som føler at de er det motsatte kjønn, få lov til å endre på kroppen sin, fordi
Fordi de har det såpass ille. De er så deprimert, og de har det så vondt, og selvfølgelig skal de få gjøre dette her, for da blir livet deres mye bedre, trodde jeg. Og så fikk jeg meg en veldig fin kjæreste, som hadde et annet syn på det, et litt mer idealistisk syn om at
at det er samfunnet det er noe galt med. Vi har en forventning til hvordan menn og kvinner skal være, og det er disse forventningene som gjør at noen mennesker vil endre på kroppen sin.
Og så var jeg på en måte enig. Jeg skjønner at du ... Jeg mener jo det samme, at vi burde bevege oss mot et samfunn hvor alle aksepterer alle, og det ikke er noe behov for å endre på kroppen. Men der vi er nå, så er det ikke sånn. Og derfor, mens vi jobber mot at gutter skal få lov til å være fem, og jenter skal få lov til å være macho,
så kan vi i det minste hjelpe de som havner litt i midten da, før vi er i mål. Ja, men så var det jo dette her med hvordan det påvirker kvinner og kvinners rettigheter. Ja.
og så begynte jeg å liksom se at kvinner ikke bare var litt sånn vanskelige at de bare for nå handlet det plutselig ikke bare om homofile menn som vil være kvinner, men at det er veldig mye heterofile menn som sier at de er kvinner og da var det sånn, ah ja det er noe annet ja, for de er jo
Det er jo transvestitter. For man hadde jo hørt om transvestitter, og man visste jo at de var heterofile. Homofile var ikke transvestitter. Nei, for de var transseksuelle. Ja, heller det. Og de gikk ikke i dameklær fordi de fikk benderne av det. De gikk i dameklær for å overleve.
Da skjønte jeg etter hvert at det er en forskjell på motivasjonen for homofile menn og heterofile menn. Og fordi det er forskjell på motivasjonen til å gå gjennom en transisjon, så betyr det at dette er to helt forskjellige fenomen. Man kan ikke samle disse her under begrepet trans, fordi de opererer på forskjellige ting.
Og så ville kjæresten min vise meg noen videoer av en youtuber som nå er død, som heter Magdalene Burns. Har du hørt om henne? Nei. En britisk. Veldig godt formulert. Døde veldig ung.
like gammel som meg hva var det hun sa? nei, hun er lesbisk hun var lesbisk og forklarte liksom forklarte det her med skjev teori og hva de mener og hva transaktivistene mener og hva feministene mener, hva radikale feminister mener og liksom la det ut veldig enkelt og er veldig morsom og
spissformulert. Å jorde narr er helt sånn det åpenbare tullete ting som en mann med skjegg som er i 40-50 årene som bare er en streit fyr som nå har funnet ut at han er en dame som skal utvide hva det vil si å være dame. Og hun er sånn, kan du ikke bare...
Kan du ikke bare utvide hva det vil si å være en mann, og bare gå kledd i kjole? Det er ingen som bryr seg om at du har på deg dameklær. Bare gjør det, men du er ikke en dame. Altså, da er det jo... Ja, man legger liksom merke til at, ok, åja, alle bare later som...
Alle later som de syns dette er ekte, men egentlig er det ikke det. Det er bare at ingen tør å si noe, fordi at de vil ikke bli stemplet som hatefulle. Så det var jo veldig lenge at jeg snakket bare med kjæresten min om det.
og gjorde endeløs research med videoer og artikler og intervjuer og altså fortellinger av transpersoner og på begge siderne av saken så på mye youtube kanaler av folk som folk som er trans og har helt andre en helt annen virkelighetsforfatting enn det jeg har
Jo, men ja, og så ser man hva som driver det, og hvordan det smitter på skolen, og at det plutselig er en klasse hvor halvparten av barna sier at de er trans. Ja, ok. Men nå ser vi. Nå vet vi hva det her er. Det her er jo ikke en sånn
Dette er ikke en ting som er medfødt. Det kan godt være at du er, for eksempel hvis du er veldig feminin som gutt, eller veldig maskulin som jente, at det er kanskje mer sannsynlig for at du oppfatter deg selv som det motsatte kjønn. Det kan godt være det er medfødt. Men at du egentlig er det motsatte kjønn, det betyr...
henger ikke sammen jeg er jo ateist, ikke sant og da er det min oppfatning av verden er det liksom som altså det man kan se og det man kan vite og så tenker man jo på hvordan vet jeg ting og jeg hadde ikke noen gode argumenter for å tro på de tingene som jeg liksom sa at jeg trodde på før
Så du følte deg ikke helt ekte da, før du kanskje gikk litt sånn ordentlig ut og sa til alle hva du tenkte om alt dette her da. Og så høres det ut som at det var viktig for deg, og når du først skrev en kronikk da, at det var barna du også beskyttet mot, for du kalte jo rett og slett at det var barne...
barnemisshandling, eller det å få bidra til at flere barn tror at de er født i feil kropp, som mange betegner det som. At det kan gjøre at en del homofile gutter tror de er jenter, og en del lesbiske jenter kanskje tror de er gutter, og så
skjer det ting som gjør at de faktisk da må nesten bli det, eller at de kommer inn i et spor hvor det ikke er noen vei tilbake da, egentlig. Hvor de kanskje ikke lever så lykkelig liv som de kanskje ville gjort hvis de var en homofil person. Ja, altså, man tenker jo at det ideale er vel at noen skal være komfortable med sin egen kropp.
Men så synes jeg det var så rart at å ville at noen skal kunne godta kroppen sin gjør at du er intolerant på en eller annen måte. Ja, det blir nesten sett på som konverteringsterapi. Ja, sant. At noen tenker hvis noen kommer inn til meg da som pasient og
og er litt usikker på kjønnsidentiteten sin, og egentlig tror at det er motsatt kjønn. Hvis du tenker en som er før pubertet kommer inn til meg og sier det. Så hvis jeg da prøver å være litt sånn utforskende da, sammen med den pasienten, og
kanskje prøver å hjelpe den pasienten til å finne seg til rette i kroppen sin. Prøver å finne grunner for hvorfor. Det er veldig forskjellige meninger om dette her, men som for eksempel på helsetasjonen for kjønn og seksualitet, så ble det nesten sett på som hatefullt å ikke bare akseptere det med en gang, og bekrefte det med en gang, men være nysgjerrig, stoppe litt opp og si ...
gjøre en ordentlig utredning for å se er det noe seksuell overgrep er det på autisme spektret er det andre ting kanskje en personlighetsforskyldelse eller andre årsaker til at man kan streve veldig mye med identiteten sin da prodromalfase skizofreni for eksempel det er jo mann det er liksom forstadiet før man utvikler en skizofreni sånn at
Og alle disse psykiske vanskene er jo veldig sånn knyttet opp mot vansker med identitet. Og også da kan ha ganske vansker i relasjon til kroppen sin. Hvis man har blitt utsatt for seksuelle overgrep for eksempel, så er det jo litt
det er ikke uvanlig at du egentlig vil ta bort det som kunne seksuelt opppisset overgriperen din, for eksempel. Hvertfall hvis du var et barn da det skjedde første gang, og hvertfall hvis det har skjedd over år, så kan man ha et veldig vanskelig forhold til kroppen sin, og egentlig vil det fjerne brystene sine og liksom ødelegge mange ting da, ikke sant? Ja, for man ser at det er den samme demografen som har hatt spiseforstyrrelser eller selvskading, for at man vil...
bli stygg, sånn at man ikke blir misbrukt. Ja, og så kjenner man kanskje på mye selvforakt, ikke sant? At du liker ikke deg selv, du kjenner på mye skam. Og så har du jo andre lidelser som for eksempel, ja, mer sånn psykoselidelser da, ikke sant? Skizofreni-diagnoser, altså sånn.
eller det er jo bare en diagnose det, men i forstadiet for det da, som man kan kjenne på i ungdomsalder, at man føler seg litt sånn frakoblet kroppen sin for eksempel, eller strever litt med å endre veldig på hvem de egentlig er. Sånn at
det å bruke tid på å avdekke sånne ting, de som er på autismespektret for eksempel, de er jo også ofte veldig konkrete, kan være veldig vanskelig med å ta valg, synes identitet også kanskje kan være litt vanskelig. Og henger seg opp i tanker, så man har først og fremst fått til for seg at man er en gutt, når man er en jente, så er det liksom
Da er det sånn, ikke sant? Det er det. Veldig svart-hvit-tenkning. Ja. Og så ser vi jo statistisk også at det er mye mer, mange flere av de som identifiserer seg som trans. Det er en overrepresentasjon av personer som også da har sånne neuroatypiske eller
som er på autismespektret. Sånn at det å utfordre det som fagperson, det er
på noen sett som nærmest en form for konverteringsterapi, ikke sant? At du prøver liksom å finne andre grunner og prøver å hjelpe ditt å finne seg etter rett i den kroppen du er født med, at det nærmest blir sett på som at da prøver du å konvertere de vekk fra å ha en transidentitet da, på et vis. Og det synes jeg kan være litt problematisk, at du ikke anerkjenner det at det kan være mange andre grunner også til at man kan identifisere seg som...
en av motsatt kjønn, da. Ja, og det er fordi det er bare en følgefeil
feilen ligger i det at alle har en kjønnsidentitet, og at den er slått fast fra fødselen av, og den er uforanderlig. Og det som gjør at den er litt det samme som å være homofil, eller etnisiteten din, eller sånne ting. For hvis man tror at
det er noe som er uforanderlig og det kan aldri endre seg så vil man selvfølgelig gjøre alt man kan for å hjelpe noen barn å finne seg til rette og endre litt på kroppen sånn at det blir sånn som de tror at det er for det kommer de alltid til å gjøre men det er jo ikke den virkeligheten vi bor i vi har ikke en kjønnsidentitet altså
Man kan si, og Jim, du har jo en kjønnsnettet, du er en mann, se på deg, du har på deg bukse, ikke sant? Og du har litt skjeggevekst, og du går i herreklær, og det er fordi, ja, men det er jo fordi jeg på en måte, jeg følger kjønnsnormer til en viss grad, og til en viss grad så gjør vi alle det, ikke sant? Og noen gjør ikke det, det er helt rart, og kudos, men de aller fleste, ikke sant, har
Hadde jeg bodd på en øde øy med fritidvalg av alle mulige klær, så hadde jeg kanskje gått rundt som Liberace, ikke sant? Eller hatt på noen helt outrageous, kødete, rare kostymer. Fordi det er morsomt å se ut som en eller annen drag queen trollmann eller noe. Men det er ikke noe verden vi bor i. Og man vil liksom bare komme seg gjennom dagen uten at masse folk sier «Hva faen har du...»
og så er jeg komiker i tillegg, ikke sant? og da blir man jo, folk er jo komiker er jo nådløse med hverandre, så hvis jeg skal hvis jeg skal være kjempe outrageous med klærne mine, så
Nå gikk jeg veldig på et spår. Men jo, man har en kjønnsidentitet i den forstand at man liksom opp, eller at man vet hvilket kjønn man er. Og jeg vil jo si at jeg vet hvilket kjønn jeg er på grunn av kroppen min. Og så vil jo noen da si at man vet hvilken kjønn man er fordi man bare vet det.
Fordi man bare føler at man er det. Men det er alltid basert på en eller annen måte på stereotypier. Spesielt for unge. Det er det samme som går igjen og igjen og igjen. Jeg likte alltid å gjente ting, og jeg likte rosa, og jeg ville ikke spille fotball, og bla bla bla. Og da vet jeg at jeg er en jente.
Hæ? Har vi ikke kommet lenger enn dette? Kan vi bare blande noen sider tilbake? Her ble vi enige om at det ikke finnes jentefarge og guttefarge, og nå sier dere klær og hårfrisyre kan vise... Hva?
Hva er det du snakker om? Jeg blir så frustrert. Og så er det så mange sånne fornuftige, intelligente mennesker som er med på det her. Jeg tror ikke på at de tror på det. Det er det som er så frustrerende. Jeg tror ikke på at folk tror på det. De sier det bare, bare fordi det er det som er riktig å si. Det er ikke noe hyggelig å være. Jeg hang som en tokomikere.
To heterofile menn. Og vi snakket om en transkvinne, og jeg sa han om vedkommende, for jeg opplever ikke at den personen er en kvinne i det hele tatt. Så da sier jeg bare han, og det var i mitt eget hjem. Jeg har ikke tenkt å si hun for å imponere eller være progressiv foran to kompiser. Det har jeg ikke noe grunn til å gjøre. Men de sa hun konsekvent. De sa hun, hun, hun. Og så sa jeg, er det
Er det fordi dere må alltid si «hun», for at dere vil ikke si «hun» ut i verden, men «han» når det er hjemme hos meg?
altså liksom med venner, fordi da kan det være at dere glemmer dere, og så sa de, ja, det er akkurat derfor. Jeg vil bare heller være konsekvent på å si hun, slik at jeg ikke driter meg ut, og noen tar meg på å si han, noen at liksom pronomenpolitiet kommer. Og så synes jeg det var veldig interessant at de har liksom
De har jo ikke noe å tape på å si transkvinner er kvinner. De er menn. De er heterofile menn. De er barnløse heterofile menn. Så det er samme for dem. Så da gjør de bare det hvor det er minst friksjon, og det er å bare gå med på det. Og så kommer det til å komme et tidspunkt hvor det er hvor det switcher, hvor det blir mindre friksjon av å si transkvinner er menn. Fordi at
som du sier det, det er i endring og folk begynner å være sånn ok, men nå tror jeg vi trenger ikke late som lenger nå kan vi være litt ærlige det betyr ikke at man skal være kipen noen eller betyr ikke at man skal gå opp i ansiktet på en transperson og si du er ikke det du sier du er man skal jo være høflig med folk og man vil jo være pragmatisk
Men jeg tror ikke det hjelper noen at vi som et samfunn later som vi tror noen er noe de ikke er. Nei, det skjønner tankegangen at ...
Man kan være respektfulle for de personene som opplever å være hva skal jeg si, kjønnsutypiske, som du sier, og dermed tenker at... Ja, eller vil framstå, vil leses som det motsatte kjønn. Ja, og jeg har ikke noe problemer med å si til personer som opplever det sånn, og bruke de pronomenene de selv ønsker. Men
Det er litt rart at man, fordi pronomen han og hun, det bruker man, hvis man er høflig, så bruker man ikke de. Jeg sier ikke hun til deg når du er til stede, da sier jeg deg, for jeg snakker til deg. Du bruker navn stort sett da. Jeg bruker navn, og da handler det egentlig bare om når vedkommende ikke er til stede,
Som jeg synes er så veldig rart at jeg er dette her, dette er min identitet, og når jeg ikke er her, så vil jeg at du snakker om, du refererer til meg på denne måten. Så når vi sier hun om en person vi vet er en han, så er det bare for å vise til andre mennesker at vi er med på denne løgnen.
Og at vi ikke skal være vanskelige. Vi har ikke tenkt til å slå oss vrang på det her. Jeg er en snill person. Jeg bruker riktig pronomen om denne personen. Som, ja, det er rart. Altså,
Jeg kan forstå at det ikke oppfattes som veldig uhyggelig hvis jeg er med noen venner, og så snakker vi om kanskje en fellesvenn som er transseksuell eller bare trans. At jeg sier han om vedkommende når den personen vil bli oppfattet som en dame. Oi, det var ikke noe. Hvorfor sier du det? Men det betyr ikke at jeg har noe
At jeg har noen hatefulle følelser over den personen. Og så er det veldig avhengig av historien du har med denne personen. Jeg har jobbet med transpersoner. Jeg har jobbet med en transmann som jeg omtaler som han. Fordi det er det som er mest naturlig også. Så jeg vil ikke...
Det handler litt om hva som er mest naturlig å si. Så jeg vil ikke gjøre en ekstra innsats for å feilkjenne noen. Samtidig som jeg ikke gidder å gjøre en ekstra innsats for å bruke et pronomen som jeg synes skurrer i hodet mitt. Nei, og det er jo en ærlig sak det. Og det er jo litt sånn... Jeg tenker jo også det at det er litt sånn synd om man skal...
gjøre sånn som det har vært foreslått i Kanada for eksempel at det skal være imot loven å bruke et annet pronomen enn det folk selv foretrekker for det vil jo by på en del sånne type problemer da at
Ja, og så er det jo, ja, så det høres ut som det er litt viktig for deg egentlig å på en måte snakke sant, da. Altså sånn, hva som er den biologiske virkeligheten rent som, altså, er det som er kjønn på et vis? Ja.
Det er vanskelig. Jeg merker det også, at det er vanskelig å snakke om at det kan være andre grunner til at man opplever å være motsatt kjønn. Når det kommer til barn, som man ikke oppdager før de har blitt voksne. Da er det sikkert en del som tenker at hun mener at
alle som opplever det sånn har en psykisk lidelse, er psykisk syke. Ikke sant? For det er jo et sånt argument som man får liksom... Det er jo noen som mener det også, ikke sant? At alle som opplever å være motsatt kjønn er syke i huet, liksom. Ja, syke i huet er jo selvfølgelig en måte å si det på. Det er ikke noe hyggelig. Men jeg synes det er interessant at vi
At vi kvir oss sånn fra å si vi kvir seg for, eller fra? Kvir seg for. Kvir seg for. Vi kvir oss sånn for å si at noen har en psykisk lidelse. Fordi det er så stigmatiserende å ha en psykisk lidelse.
Og det skal du ikke være heller. Nei, det blir sånn. Du har depresjon, du har angst, og det burde man kunne snakke om og være ærlig på. Vi stiver hele tiden at snakk mer om psykisk helse og fortell noen og bla bla bla. Ha selvmordstanker og bla bla bla. Og så skal vi plutselig...
ikke kunne si at en person som tror at de er noe annet enn det de egentlig er, har en psykisk lidelse. Det blir jo en logisk brist der også. Fordi man skal jo være tolerante overfor alle mulige slags psykiske vansker som folk også har. Og så er det jo litt det at det er jo ikke så lenge siden den ...
at det ble ansett som en psykisk lidelse, det å oppleve at du er det motsatte kjønnet av det kroppen din tilsier. Og nå er det jo litt sånn at selv om det ikke er en psykisk lidelse lenger, så krever det medisinsk behandling.
Det er jo fortsatt i DSM-5, er det ikke det? Jo, men det står fjernet fra kapittlet om psykiske lidelser over på seksuell helse. Sånn at det blir jo en annen slags type diagnose. Men med det så sier man jo at det ikke vil hjelpe med psykoterapi. Ikke sant? Men jeg tenker for alle de som kanskje har
andre årsaker til å ikke finne seg tilfreds i kroppen sin enn det at de kanskje har en sånn brain sex da, som annerledes eller noe sånt, så vil jo det ikke være sånn at
Ja, da må man jo på en måte diagnostisere de andre tilstandene og gi behandling for det da. Og det er jo det den KAS-rapporten som har gått igjennom all forskning på feltet egentlig konkluderer med, at det er så mye komorbiditet. Altså det betyr at det er veldig mange...
det er veldig mye overlapp med for eksempel emosjonellt ubestabil personlighetsforskyldelse kompleks PTSD skissofreni angst og depresjon og selvmordstanker og ikke sant øhm
nå vet jeg ikke hva alt vi har ramset opp, men det er i hvert fall veldig mye den er ganske lik populasjonen som blir henvist til barn- og ungdomspsykiatrien, det er den populasjonen som også har den transproblematikken, eller det man kaller kjønnsdysfori, som er å kjenne stert ubehag knyttet til kroppen sin. Hvis man gir behandling for de psykiske lidelsene der, så kan også de
de opplevelsene av den kjønnsdyrskrigen også gå over da, er det mye som tyder på da, når man ser på forskningen ja, fordi noen vil jo si at man har angst og depresjon og PTSD fordi man er trans og ikke blir akseptert i den forferdelige verden vi lever i, mens det går også an at man opplever seg selv som trans fordi man har depresjon og angst, og ser at nå vet jeg hvorfor jeg er så lei meg fordi jeg er født i ferdig kropp
Det er det som kan bli litt vanskelig her å vite hva kom først. Og så kan det jo bare opptre sammen. Hvem vet? Kanskje hjernen til de som er på autismespektet er annerledes, som gjør at det også er høyere forekomst av annerledes brain sex, eller hva man nå kaller det. Det er noe sånt. Det kan vi jo ikke vite. Men innen vi vet, så bør vi kanskje tro litt varsomt da, når det kommer til i hvert fall barna, tenker jeg. Fordi
det kan godt være at noen får det kjempe mye bedre av å endre kroppen sin, det tviler jeg ikke på, altså voksne mennesker som ønsker å endre kroppen sin, og så får de det bedre. Men når det kommer til barna, så tenker jeg jo at vi må la barna utvikle seg normalt, gå gjennom puberteten, og se hva som skjer, og hjelpe dem med alle disse psykiske vanskene de har først, og så ser vi om ting faller litt mer på plass ettersom tiden går da. Ja.
Men det kommer an på hva slags ideologisk overbevisning man har, for det er jo som du sier, hvis man er helt overbevist om at nei, dette går ikke over, dette er noe helt adskilt, og grunnen til at du har alle disse psykiske vanskene er fordi du i utgangspunktet har
en annen kjønnsidentitet enn det kroppen din tilsier, så vil man jo bli provosert av å høre at ja, men vent nå litt, kanskje det også er sånn at på grunn av disse psykiske vanskene så har du også vanske med kroppen din, og finne deg til rette i den da. Det er veldig skummelt, synes jeg, hvis et barn får det for seg da, blir helt overbevist om at ja, men jeg må være motsatt kjønn.
Og det er svaret på alle mine problemer. Og så hjelper du dem i det, og så går ikke de andre problemene bort. Forskning viser jo det at selvmordsraten går ikke ned etter du har skiftet. Og det er jo noe man har trodd lenge, og det er jo fortsatt en løgn som mange blir fortalt. Ja, og så er det...
Jeg tenkte på det her med at man har endret det fra å være en psykisk lidelse. Men det her er liksom bare, det her er politiske avgjørelser man har tatt for å ikke stigmatisere folk. Det er ikke fordi man har gjort noen forskning som, nå har vi gjort det her, det her beviser at det ikke er en psykisk lidelse. Det er bare for at folk ikke skal føle seg så stigmatisert. Før het det gender identity disorder, og så tenkte man at disorder doesn't sound very nice.
Så endrer man det til gender dysphoria.
Og så har man liksom sagt at det er ikke noe du har, eller det er et symptom, men den tilstand du har er kjønnsinkongruens. Men innbakt i det uttrykket er ... Klipp det her! Innbakt inn i kjønnsinkongruens er ideen om at ...
Man har en kjønnsidentitet. At alle har det, og noen har bare en sånn mismatch. For det er de to tingene som alle har, og noen er ikke sånn, noen er sånn, opps, bomma.
Og det har vi ikke noe belegg for. Det er politisk språk, alt sammen. Ja, og så er det noen som sier at når noen opplever det sånn, så er det jo noen som har det sånn, og da er det noe som eksisterer på et vis. Ja, selvfølgelig. Så er det ikke noe tvil om at folk opplever det de sier de opplever. Jeg tror ikke at disse barna som sier det, disse jentene som sier det til gutter,
later som i det hele tatt. Men men
Men det er jo også en følelse, og det er en del av et større bilde for veldig mange. Ja, og det er jo sånn at de som opplever seksuelle overgrep, nå skal jeg være veldig forsiktig og si, det er økt forekomst av det. Det betyr ikke at alle som er transpersoner har opplevd det i det hele tatt. Men det er jo høyere forekomst av det blant de som har
har da kjønnsingongruens og kjønnsdysfori da og vi vet jo det at man forteller jo ofte ikke om disse overgrepene før man har gått voksen de har hatt flere som har kommet til meg og fortalt om sånne opplevelser som gått voksen og jeg er den første de sier det til, ikke sant?
Sånn at du vet jo ikke hvilke barn som har opplevd disse tingene. Du kan jo ikke vite da hva som er den underliggende motivasjonen for et barn å ville endre på kroppen sin. Så der tenker jeg vi må være veldig forsiktige. Og jeg tror at Rikshospitalet, som nå er det eneste i Norge som egentlig får lov til å skrive ut pubertetsblokkerende medikamenter, at de gjør gode overveide beslutninger der. Det er nok derfor jeg har blitt ytterst få som faktisk får denne behandlingen hos barn i dag. Det er to mange som får denne behandlingen nå.
De tallene er ikke offisielle, men jeg har hørt noen sier at i fjor var det 12 eller 14.
Det er det jeg har hørt. Men før det bare var Rikshospitalet, så fortalte jo for eksempel Benestad at hen hadde gitt det til veldig mange. Og helsestasjonen for kjønn og seksualitet, de ga det jo helt ukritisk. Det har du jo sett den der dokumentaren på NRK, den fra folkeopplysningen som heter Trans. Så sitter jo hun lederen for helsestasjonen og sier at vi tror på alle.
og det er skadelig å spørre dem om de er sikre. Så tenker jeg, egentlig, det som er skadelig er at de i hele tatt må ta stilling til det. Det hadde vært mye lettere for de barna om de slapp å ta et valg, om man bare sa at vi venter og ser. Det er helt greit, du skal få lov til å oppleve at du er akkurat det du ønsker å være, og vi respekterer deg, aksepterer deg akkurat som du er, men du får ikke lov til å endre på kroppen din før du er godt voksen og er sikker på at det blir riktig for deg. Eller at man setter en
Jeg jobber med barn, og da setter man grenser. Man setter grenser for at det gjør barna tryggere. Barn som ikke har grenser er utrygge, for de må hele tiden forholde seg til hva slipper jeg unna med? Kan jeg gjøre dette her? Kan jeg gjøre dette her? Hva kommer til å skje? Og føle at ingen
At det ikke er noen grenser rundt seg, barn synes ikke det er befriende. Det gjør barn utrygge. Så vi må sette grenser. Og en grense å sette for barn er å formidle for dem hva slags virkelighet vi bor i. Og den virkeligheten vi bor i er at du er enten en gutt eller en jente, og det er ikke noe som du kan forandre på. Det kan godt være at du føler at du er noe annet
Og det finnes ting vi kan gjøre med kroppen din som vil få deg til å se mer ut som det motsatte kjønn. Det betyr ikke at du har blitt det motsatte kjønn. Og disse tingene vi kan gjøre med den teknologien vi har vil kanskje gi deg noen ting som er positive for deg. Mørkere eller lysere stemme, mindre eller mer hår, sånne ting. Men det er også...
noen risikoer knyttet til disse behandlingene, og vi har ikke bevis på at du vil føle deg noe bedre. Å fortelle barna sannheten om disse behandlingene er kjempeviktig. De må også ha en realistisk forventning til hva dette her kommer til å gjøre. Fordi de er barn, og de er ikke...
de er ikke i stand til å ta sånne avgjørelser, så kan ikke vi, uansett hvor sikre de sier at de er, er du sikker? Ja, jeg er sikker. Ok, da kjører vi på da. Hvis du sier du er sikker, nei, du vet ikke, fordi du er et barn. Og vår oppgave som voksne er å sette en grense for hva du får lov til å gjøre med kroppen din, for vi skal passe på deg. Ja.
Jo, men jeg er veldig enig for det. Det var litt det jeg også tenkte at ja, det er mye tryggere for dem å slippe å ta den beslutningen. Hvor mye kan jeg liksom dytte de voksne? Hva kommer de til å la meg gjøre med kroppen min hvis jeg sier at jeg er suicidal? Altså, det her er et manus
som de får på forum du må si det her og det her til legen for da tar de deg på alvor og det lærer de seg og spesialister i England har sagt at de hører den samme regla fra alle barn hele tiden som om de liksom har lært seg et manus utenatt og voksne
Ja, det får man jo på sosiale medier, og jeg tror jo at barn kan bli da radikalisert nærmest, ikke sant? De kan bli overbevist, de kan bli nærmest hjernevasket gjennom en del, hvis du først går inn i et kaninur på TikTok og ser alle andre som har blitt så fornøyde
det har liksom løst alle problemene til masse andre mennesker, så er det jo klart at du selv også kan få den opplevelsen at, åja, men det er svaret på alle mine problemer. Og de voksne som stiller spørsmål, de hater deg. Det er transphobe, alle sammen. Det er noe jeg synes er så utrolig sykt, er at vi lar barn tro at de menneskene som vil dems beste,
vil at de skal dø. Vi lar dem tro at folk hater dem så mye at vi vil at de skal ta sitt eget liv. Det er helt sinnssykt å tenke på.
Det må være veldig vondt da, for et barn da, som har blitt overbevist med at de har motsatt kjønn, og tror at det er svaret på alle sine problemer. Og så kommer de til en voksen som egentlig prøver å ivareta de, og prøver å finne ut da, hva er det egentlig du strever med? Hva er det som er så vanskelig i livet ditt egentlig? Som gjør at du kanskje ønsker å ødelegge kroppen din på et eller annet vis? Eller som gjør at du har blitt overbevist om dette? Altså,
Jeg tror jo alltid det ligger en eller annen form for smerte bak når et barn opplever kjønnsdyspori. Uansett. Og så er jo spørsmålet, hva er den smerten da? Fordi jeg tror jo det at det er de aller mest sårbare barna som blir overbevist om disse tingene. Som kanskje har en del bagasje med seg. Som kanskje ikke noen vet om. Kanskje ikke folk har en forståelse. Kanskje de har...
Hvis man er på autismespektret for eksempel, og ingen har funnet ut enda, hvis man har opplevd overgrep eller andre vonde ting som gjør... Vi vet jo det blant jenter,
i hvert fall jenter i ungdomsårene, så er det jo andre psykiske vansker som er veldig smittsomme. Så det kan jo være den samme populasjonen jenter som også opplever dette. Som for eksempel anoreksi og selvskading er jo også smittsomt. Ikke sant? Man kaller det en psykogen smitteeffekt. Så man ser på noen skoler at det blir mer av i noen miljøer eller i noen jentegrupper da.
Så jeg tenker jo at vi kan jo ikke unnlate og avfeie den muligheten at det kan finnes noen lignende psykiske effekter også her. Jeg sier ikke at det er all årsak til at noen kan oppleve det, men jeg sier at vi kan ikke utelukke muligheten for at det skjer. Nei.
Nei, selvfølgelig ikke. Men det som er en stor drivkraft, for det er jo mange drivkrafter for det, det er folk som viser at de er gode personer, som vil kjempe det frem, og så er det en feilslått empati, at man vil gjøre et barn glad her og nå, ikke tenke på det langsiktige. Men en stor ting er jo at å
det er sånn som jeg skriver i kronikken min at man er helt avhengig av at det finnes transbarn for å legitimisere legitimere legitimere legitimere
voksne menn hovedsakelig godt voksne menn sin tanke om at de egentlig er en kvinne og ikke bare at de har en fetisj som ikke nødvendigvis er sånn hyperseksuell hele tiden men som har utviklet seg til å bli en sånn livsstil som de må opprettholde
Det er mye lettere for folk å svelge at noen, selv om det høres veldig sveven ut, at noen har en sånn indre kvinne i seg som de alltid har hatt, alltid har vært en kvinne innerst inne, enn at de er en mann som tenner på å ta på seg dameklær. Fordi da blir det plutselig veldig snuskete og ekkelt.
Og det vet de. Så derfor har man gått bort fra den her at man skal få lov til å kle seg sånn som man vil kle seg, men mot det her at man er det man sier man er. På ordentlig. Man skal ikke bare ha aksept for å være en mann som går med dameklær. Jeg er en dame. Selv før jeg transisjonerte, så var jeg en dame. Men jeg levde som om jeg var en mann.
Og hvis det er tilfelle, så betyr det at man er født trans. Og hvis man er født trans, så må det finnes trans barn. Så disse mennene er helt avhengig av å pushe på dette her, at noen barn er trans.
og det med en gang man tar bort det der så sitter man igjen med en mann som har på seg dameklær og alle ser at keiseren ikke har noe klær på ok, nå vet vi hva det her er ja kommer snart
Ja, nei, det er jo et interessant perspektiv da. Jeg skjønner jo tanken bak, men det høres ut som at det da er tilbake igjen til det du sa i sted, at det er kanskje to ulike motivasjoner her for denne bevegelsen. Det å være trans er ikke bare en ting. Det vil gjerne få det til å være at det er en slags...
At en mann på 50 som har hatt kone og barn og nå plutselig går i dameklær og har endret juridisk kjønn, har noe til felles med en jente som har skadet kroppen sin og har en spiseforstyrrelse og er tiltrukket av andre jenter og har en veldig konservativ familie og har funnet ut at hun ikke er en jente lenger. At de to har noe til felles i det hele tatt.
er helt spinnvilt. Det er to helt forskjellige ting. Malte har blitt trøkket sammen under trans-
Nei, men du har jo spøka litt med dette her også da, som komiker. Jeg vet ikke, hvordan har det vært da? Jeg så deg her i Sandvika for en, ja det er jo en stund siden nå, hvor du tøyset litt ved det, og jeg synes jo det var veldig gøy, fordi det er jo sånne ting som,
er i samfunnet som kanskje er litt absurd, som vi burde le litt av også. Jeg kan ikke huske at, for jeg hadde ikke soloshow mitt her i Sandvika. Nei, ikke det, nei. Men det var noe stand-up her i Sandvika hvor du var. Det var det, det var det. Men for det er egentlig utelukkende i soloshow mitt at jeg har snakket om, jeg har jo snakket litt om
Jeg har jo snakket litt om at Pride har blitt fulgt opp med heterofile folk som sier at de er kjønnsflytende. En mann som sier at han er kjønnsflytende fordi han liker å ha på seg lange øredobber og neilakk, og så sier han at han ikke er kjønnsflytende, han har bare ikke en personlighet.
Så jeg har vært litt inne på det Men jeg har ikke gått sånn full on På en sånn ti minutter spot På klubbscenene Det har jeg liksom holdt Til det ene showet mitt Men jeg har jo ikke Jeg har jo ikke
Jeg føler at jeg ikke har sparket noe nedover og gjort nær av folk. Jeg har ikke tatt lett på at noen mennesker har kjønnsdysfori, for eksempel. Men jeg har vel liksom gjort nær av tankesettet til hele denne ideologien. At det ikke er
Det ikke er kroppen din som avgjør hva slags kjønn man er, men det er hvordan du...
føler deg inni, som gjør at å ha en legning i det hele tatt ikke gir noen mening. Jeg er homofil. Det jeg mener med at jeg er homofil, er at jeg liker å ligge med å bli seksuelt tiltrukket av folk som har matchende genitaler som meg. Det trenger ikke være helt like, men sånn basis utseende.
Mens for sånn som Stonewall da, som er fri i England, har endret definisjonen sin på homofil fra å være same sex attracted til same gender.
At man tiltrukket noen som har samme gender som da betyr kjønnsidentitet. Så jeg skal da være tiltrukket av alle som sier at de er menn. Og hvis jeg da ikke, hvis jeg da på grunnlag av at de er trans, ikke er interessert i å ligge med en transmann, så er det transfobt
Men jeg vil jo argumentere at å forvente at jeg skal vurdere en transmann som en seksuell partner er homofobi. Ja. Nei, jeg skjønner hva du mener. Nå kom vi inn på det, i stedet for å komme og snakke om humor. Nei, nei, men jeg tenker jo at man kan jo tøyse med det, for å si det sånn. Ja, og bare blåttlegge
hvor usammenhengende det hele er da. Man kan godt ha alle disse tankene at det betyr det og det er det, men når det kommer til den virkelige verden, hvordan fungerer det da? Og det fungerer sånn at man er
Man har en legning. Noen mennesker er biseksuelle. Gratulerer! Det er jo kjempehyggelig. Hvis en homofil mann er interessert i å ligge med en kvinne som sier hun er en homofil mann, og de har et fint seksliv. Herlig! Men da er du biseksuell.
Ja, jeg skjønner hva du mener med det. Og det er ikke noe galt med å være biseksuell? Nei, overhovedet ikke. Og jeg tenker jo, tilbake igjen litt til det med barn også, så tenker jeg at det er jo ikke noe problem for et barn å forstå det at man kan forelske seg i noen av samme kjønn, og man kan forelske seg i begge kjønnene. Sånn at det også er jo, jeg får jo en sånn,
når jeg begynte å snakke om problemene med hvordan vi snakker med barn om kjønnsidentitet på skolene, så var det jo mange som fikk det til å høres ut som at jeg hadde noe imot at vi lærte om ulike leggninger og kjønnsuttrykk. Ja, ikke sant? Ikke sant? Men det er jo nesten det motsatte, for jeg tenker at det er jo kjempebra at barn lærer, for det er jo veldig enkle konsepter, det er veldig enkelt å si at
du er gutt, uansett hva du liker å leke med, og uansett hva du liker å ha på deg, uansett hvordan du ter deg, så er du fortsatt gutt. Men vær akkurat sånn som du er. Vær deg selv. Så feminin eller maskulin som du er. Det er helt greit. Det betyr egentlig bare at vi aksepterer deg uansett.
Og det er veldig enkelt å forstå det at man kan bli forelsket i noen av samme kjønn eller begge kjønnene. Det er ikke noe komplisert konsept for barn å forstå, egentlig. Det er mye mer komplisert å forstå hvordan føler man seg som jente og gutt, og hvordan er liksom ...
hvordan kan jeg vite om jeg er jente eller gutt, og skulle begynne å ta stilling til, og skulle tenke hvis jeg egentlig er jente, eller tenke hvis jeg egentlig er gutt. Det kan jo faktisk stresse en del barn, spesielt de neuroatypiske, de som er på autismespektret, som man kanskje ikke har avdekket at er det enda. Det kan bli kjempeforvirrende, og nesten litt skummelt, som du sier, i sted at barn, de...
De er tryggere hvis de har trygge rammer, og det kan bli utrygt. Jeg sier ikke at du gjør det for alle barn, de fleste barn klarer seg helt. Det er sikkert uproblematisk med denne undervisningen for de fleste. Nå snakket vi litt tilbake, enn jeg. Men det er jo, det her med å vite hvordan skal man vite hva man føler seg som.
Hva betyr å føle seg som en mann? Hvis man ikke henger det på stereotypier,
og kjønnsnormer. Og så er det hele tiden aktivister som sier sånn, nei, men vi sier ikke at du må like kjoler og ha langt hår for å være en dame. Og så er det en mann som sier, jeg er en kvinne, og jeg er lesbisk, men jeg liker å gå i bukse og hater husarbeid og sånn. Men da er jo spørsmålet, men hva er det da som...
som gjør at du er en kvinne nei, det er en følelse ja, men hvordan er den følelsen annerledes fra å være en mann? det er jo det er jo helt svevende og ingenting jeg kan jo ikke vite hvordan en mann hvordan det er følelse å være mann på en måte ikke måten de får det til å fremstå sånn
Jeg vet at jeg er en mann, for jeg vet hva slags anatomi jeg har. Jeg har ikke noe kromosomisk sjekk, men jeg er rimelig sikker på at det er helt vanlig XY. Men det er de andre som har bevisbyrden å forklare hva forskjellen på å føle seg som en mann og føle seg som en kvinne er.
Ja, det er litt vanskelig å kunne sette seg inn i. Men jeg har tenkt det litt sånn at det blir som om jeg da hadde hatt en mannekropp. Og så er det en tanke om at jeg da egentlig ville hatt den kroppen jeg har nå. At det er sånn det føles. Men det er jo et litt vanskelig konsept likevel. Fordi hvis jeg hadde hatt en mannekropp, så hadde jeg jo vært mann.
Og spørsmålet er jo om jeg da hadde ønsket å ha endre kroppen min da, for da hadde jeg vært vant til den kroppen. Det er jo litt sånn rart konsept og vanskelig for meg å kunne sette meg inn i hvordan det er for deg å føle deg som det andre kjønnen enn det du ønsker en annen kropp enn den du ble født med. Det er en ting å ha en følelse av at man skulle ønske man var det motsatte kjønn.
Og det er jo en følelse som er kanskje litt lettere å forklare. Og det er jo litt utifra hva forventningene er til menn og kvinner. Det hadde vært lettere for meg, for jeg liker guttete ting, det hadde vært lettere for meg å bare være en gutt. For da hadde det ikke vært så mye stress, eller er du gutt? Ja, for det lurer på at det også kan skje litt, at alle andre rundt deg litt sånn,
Hva er du for noe? Hvis du er en kvinne som ser ut som en gutt fordi du liker å ha kort hår og ha på deg lue. Det jeg er engstelig for er at en del
som tidligere bare ble sett på som guttejenter. Altså, tomboys, eller litt sånn. Ja, jeg klarer ikke å snakke engelsk sånn som deg. Men at de da... Jeg skal prøve å legitimisere engelsken din. At de da...
feilaktig tror, eller egentlig kanskje på grunn av det presset at de er gender non-confirming er det det man kaller det, når man har da et uttrykk som er mer likt enn mann men som fortsatt er jenter føler seg kanskje litt sånn presset eller tvunget til å bare bli mann for å føle seg mer akseptert
som en veldig maskulin kvinne da, på et eller annet vis. Det er sånne scenarier jeg blir litt engstelig for. Vi har snakket med flere kvinner som sier nå at hvis jeg hadde vokst opp nå, så hadde jeg mest sannsynlig skiftet kjønn. Fordi jeg hadde nok mest sannsynlig trodd at det var det andre kjønnet. Nå er jeg veldig lykkelig som kvinne, men hadde jeg vokst opp i det med tanke på hvordan jeg opp
hørte meg på den tiden så kan det godt være at jeg hadde blitt med på den bølgen da, på en vis og det synes jeg er litt sånn skummelt at det er flere som sier for de lever som lykkelige lesbiske i dag, ikke sant? og er det de vi skader? ja, time will tell ja
Men ja, er vi kanskje kommet til veis ende, eller har vi snakket en stund? Ja, jeg har ikke noe. Er det noe mer du vil snakke om, noe vi ikke har vært inne om, som du sitter og brenner inne med? Nei, det var jeg veldig forberedt på. Det var jo helt åpenbart at vi skulle snakke om denne debatten. Så det er ikke noe jeg har veldig lyst til å snakke om.
min kreative metode. Nei, ikke sant? Det kan jeg ta på en annen podcast. Ja, ikke sant? Det hadde jo vært interessant også. Men det kan vi jo snakke om senere eventuelt, eller i en annen sammenheng. Ok, takk for at du ville komme i dag til Snakk med Silje. Tusen takk.