‹ Tilbake til podkaster ‹ Snakk med Silje

6/11/2026

SmS #115 Aage G. Sivertsen | Tyskertøsene, landssviket og Norges mørkeste oppgjør

Forfatter Aage G. Sivertsen gjestepodden Snakk med Silje og snakker om boka «Landssvikerne»: behandlingen av tyskertøser, tyskerbarn, IQ-tester, tvang, Gjøtulsaken og Johannes Gahr, flyplassbygging for tyskerne, landsvikoppgjøret, dødsstraff og maktelitens nettverk.

00:00

Johannes Gahr, morfar til Norges statsminister, samarbeidet med tyskerne under krigen, til tross for senere påstander om tvang.

02:30

Podkasten utforsker urørte perspektiver og diskuterer historiske temaer som landsvik og samfunnets reaksjoner etter krigen.

07:57

Loven mot kvinner under krigen førte til groteske arrestasjoner uten bevis, kun basert på mistanke om kjønnssykdom.

14:34

Foredraget diskuterer hevn, IQ-tester og etterkrigstidens stigma mot tyske kvinner i Norge.

18:20

Diskusjonen om tyskerbarn i Norge etter krigen viste alvorlige holdninger om stigmatisering og fordrivelse av disse barna.

Transkript

Nemnt i episoden

Landssvikerne

Aage G. Sivertsens bok om tyskertøser, tyskerbarn og landssvikoppgjøret; hovedtema for episoden.

Aage G. Sivertsen

Forfatter og gjest; har skrevet ca. 20 bøker, bl.a. om landssvik, Rinnanbanden og taterutryddelsen.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister; hans morfar Johannes Gahr omtales som tyskervennlig under krigen.

Johannes Gahr

Støres morfar, direktør i Gjøtul; samarbeidet med tyskerne og skrev forsvarsbrev i 1945.

Gjøtul

Bedrift som produserte ovner for tyskerne; unngikk landssvikdom etter 6-7 ukers rettssak.

Tyskertøsene

Norske kvinner med kontakt med tyske menn; internert, bl.a. på Hovedøya, etter egen lov i 1944/45.

Hovedøya

Leir med ca. 1000 internerte tyskerjenter, piggtråd og IQ-tester.

Tyskerbarna

Barn med tysk far; mente arvemessig defekte av psykiatere, planlagt sendt ut av landet, bl.a. til Australia.

Gabriel Langfeldt

Psykiater som mente tyskerbarn ikke burde forplante seg.

Ørnulf Ødegård

Psykiater som hevdet krigsbarn og mødre var arvemessig mindreverdige.

Administrasjonsrådet

Gikk god for å sette i stand Fornebu flyplass for tyskerne i 1940.

Paal Berg

Høyesterettsjustitiarius og hjemmefrontleder; opprettet administrasjonsrådet, kritiseres av gjesten.

Fornebu flyplass

Satt i stand av norske arbeidere for tyskerne, bombet av engelskmenn om natten.

Singer & Brock

Entreprenør som bygde ut Fornebu; frikjent for landssvik i 1947-48.

Værnes flyplass

Satt i stand av norske arbeidere april 1940 etter annonse i Adresseavisen.

Nasjonal Samling

Kvislingspartiet; passive medlemmer fikk kollektiv landssvikdom.

Astrid Åndal

Vaskedame i Molde som fikk landssvikdom for å vasket klær for tyskerne.

Jens Christian Hauge

Frontfigur og Gerhardsens høyre hånd; mente tyskerbarn ikke kunne bli i Norge.

Svanhild-saken

Barnevernssak der mor mistet barna etter IQ-test; gjesten avslørte saken i 2003.

Tvangssteriliseringsloven

Lov fra 1934 brukt mot tatere og andre; relatert til tyskerjentenes behandling.

Lobotomi

Omtalt som tidens medisinske overgrep; Nobelpris ble gitt for metoden.

Egas Moniz

Antatt opphavsmann til lobotomi, fikk Nobelprisen i medisin.

Rinnanbanden

Tyskervennlig forakterband; gjesten skrev bok om dem i 2022.

Jon Andenæs

Strafferettsekspert som mente kollektivdommen mot NS-medlemmer var feil.

Dødsstraff

Gjeninnført 1941 av Nygaardsvolds regjering med tilbakevirkende kraft; 25 skutt.

Deltakarar

host

Silje Skjevig

guest

Aage G. Sivertsen

Poeng

Min morfar var ikke noe bedre enn noen andre. Han samarbeidet med tyskerne. Punktum.

Åge Sivertsen sier han ikke vil plage statsministeren, bare få ham til å anerkjenne fakta om sin morfar.

Det er fire bokstaver som går igjen her: hevn.

Sivertsen mener landssvikoppgjøret mot tyskerjentene i stor grad handlet om hevn, siden Norge ikke vant krigen selv.

De som lager slike regler burde vært dømt for landssvikere, i hvert fall etterforsket.

Om de som innførte loven mot tyskertøser – Sivertsen kaller regelen grotesk.

De satt alle i samme båt. Det var venner det her.

Om makteliten – jurister, psykiatere, ordførere, dommere – som beskyttet hverandre under landssvikoppgjøret.

Fornebu flyplass ble bombet av engelskmenn på natta og satt i stand av nordmenn på dagtid, for å bomme sine egne.

Sivertsen kaller det helt sykt at norske myndigheter gikk god for dette.

Hva er det vi har i dag som foregår som er like ille som da? Det er hekseprosesser i dag, bare kamuflert.

Sivertsen trekker frem ADHD-medisinering av svært unge barn som mulig fremtidig skam.

Det å gi barn pubertetsblokkere fordi de opplever at de er motsatt kjønn – jeg tror vi kommer til å se tilbake på den praksisen slik vi ser tilbake på lobotomien.

Silje Skjevigs sammenligning i programmet.

Landssvikdommen var så ille at om vi skal si et ord som ligner på det i dag, så er det incest.

Om konsekvensene: ingen jobb etter krigen, tap av stemmerett i ti år.

Det var ingen lov i straffeloven som sa at det var forbudt å forelske seg.

Derfor laget regjeringen i London en egen lov i 1944 rettet mot kvinner med kontakt med tyskere.

Påstandar

Johannes Gahr var direktør i Jøtul og morfar til statsminister Jonas Gahr Støre.

Presentert som bakgrunnsfakta i programmet.

Johannes Gahr skrev et brev 15. mai 1945 på åtte og et halvt ark hvor han hevdet at firmaet var tvunget til å samarbeide med tyskerne og forsøkte å minske produksjonen.

Sivertsen kaller påstandene i brevet for bløff.

Jøtul var så godt som konkurs i forkant av 1940, og gikk konkurs i 1922 og 1927.

Det tyske handelskammeret ble opprettet i november 1940 i Rokokkosalen på Grand Hotel i Oslo, og 800 norske bedrifter ble medlemmer. Johannes Gahr satt i kontrollkomiteen.

Rettsaken mot Jøtul pågikk i seks-syv uker og ble henlagt.

Regjeringen i London vedtok en egen lov i 1944 rettet mot kvinner med kontakt med tyskere, med mistanke om kjønnssykdom som hovedpunkt, iverksatt etter krigen i 1945.

Kanskje opp mot 10 000 kvinner ble internert eller arrestert, og det var 40 leirer i Norge, blant annet på Hovedøya hvor det var 1000 personer.

To jenter i tyveårene satt på Hovedøya i åtte måneder for mistanke om kjønnssykdom uten å bli undersøkt.

Basert på et brev de sendte til myndighetene.

Det var rundt 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.

I Sør-Varanger, med en befolkning på 8000 mennesker, var det 60 000 tyske soldater.

Thorleif Schielderup (navngitt som «Rasmussen» i transkriptet) foretok IQ-tester på minst 300 internerte tyskerjenter på Hovedøya og konkluderte med at bare 10% var normaltbegavet.

Sivertsen er overbevist om at resultatet var helt feil.

Norske kvinner som giftet seg med tyskere mistet statsborgerskapet, og mor og barn måtte ut av landet.

I overkant av 10 000 norske barn fikk tysk far under krigen.

Sivertsen er litt i tvil om det nøyaktige antallet.

Psykiaterne Gabriel Langfeldt og Johan Scharfenberg mente tyskerbarnene ikke burde forplante seg, og Jens Christian Hauge mente man ikke kunne ha slike barn i Norge.

Det kom et forslag om å sende 9000 tyskerbarn til Australia, men ble avvist fordi Australia lå under det britiske imperiet.

Ørnulf Ødegård mente halvparten av de antatt 9000 mødrene var arvemessig mindreverdige, og at 4000 av krigsbarna sannsynligvis hadde sjelelige defekter.

Sitert fra dokumenter lest i programmet.

Lobotomi ble begynt brukt på mennesker i 1938, og oppfinneren fikk Nobelprisen i medisin.

Refererer til Egas Moniz.

Den siste lobotomeringen Sivertsen kjenner til i Norge var i 1977.

En steriliseringslov kom i 1934, som gjorde det mulig å tvangsterilisere blant annet tatere/romani.

Sivertsen fant i 200 journaler hvor taterjenter var blitt tvangsterilisert.

Rundt 200 000 nordmenn jobbet for tyskerne under krigen som «tyskerarbeidere».

En vaskedame i Molde fikk inndragning på 5000 kroner, bot på 500 kroner, mistet borgerlige rettigheter og stemmeretten i ti år, og ble benådet etter ni år.

Administrasjonsrådet ble opprettet av Høyesteretts justitiarius Paal Berg for å administrere Oslo etter at regjeringen flyktet.

Entreprenørfirmaet Singer og Brok satte i stand Fornebu flyplass etter godkjenning fra administrasjonsrådet, og arbeidet vokste fra 30 til 400 mann.

Fylkesmannen i Stavanger nektet å stille 2000 mann den 11. april 1940, og tyskerne forhandlet da direkte med firmaene.

Værnes flyplass var satt i stand og operativ 28. april 1940, samme dag som Kristiansund og Molde ble bombet.

Singer og Brok ble anklaget for landssvik, frikjent i første instans i juni 1947, og Høyesterett frifant dem endelig i 1948 – med deler av administrasjonsrådet i domsaksbehandlingen.

Paal Berg var leder for Høyesterett fra 1929 til 1946 og ble regnet som en hjemmefrontleder.

93 000 personer ble etterforsket for landssvik i Norge, og 47 000 ble dømt – det mest omfattende landssvikoppgjøret i Europa i forhold til folketallet.

27 000 passive NS-medlemmer fikk en kollektiv dom ved forelegg i postkassen, som de måtte undertegne innen fem dager.

Jos Andenæs mente at kollektivdommen var feil.

Den siste sivile dødsstraffen i Norge ble fullbyrdet i 1876, og dødsstraff ble fjernet fra straffeloven i 1902.

Regjeringen i London innførte dødsstraff for krigstid høsten 1941, og loven ble kun kunngjort via London-radio siden radioapparatene var beslaglagt av tyskerne i august 1941.

25 nordmenn ble dømt til døden og skutt etter 1945.

Paragraf 97 i Grunnloven sier at en lov ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Sivertsen har skrevet cirka 20 bøker, hvorav halvparten handler om svinerier; «Landssvikerne» kom ut i fjor høst og består av 16 kapitler med 550 noter.

Sivertsen oppdaget Svanhild-saken i 2003 og skrev en artikkel i Dagbladet om en mor som ble fratatt sine to barn på grunn av en IQ-test.

Lastar

Johannes Gahr var direktør i Gjøthul. Han oppfyllde alle forpliktelser overfor tyskerne. Firmaet var så godt som konkurs i forkant av 1940. Etter krigen var de styrstikk, og under krigen så jobbet de, samarbeidet veldig tett på tyskerne. Det Johannes Gahr gjør, altså det er jo morfar til vår statsminister, Jonas Gahr Støre, Han skriver et brev 15. mai 1945 på 8 av 4 ark. hvor han forteller om at de følte seg tvunget til å samarbeide med tyskerne, at de håpet på at det ikke ble noe landsviktssak ut av det, at de tjente riktig nok en god del penger, men at de var mer eller mindre tvunget til det her, og de gjorde så best de kunne for å minske produksjonen overfor tyskerne. Dette er jo ren bløff, eller grann. Det er jo ikke sant. Johannes Gahr, morfar til vår statsminister, han er jo også... sentral i det deutsche handelskammer som blir opprettet i november i Rokokkosalen på Gran Hotel i Oslo, 1940-tida, hvor 800 norske bedrifter blir da medlemmer av det handelskammeret her. Han sitter i kontrollkomiteen, han Johannes Garv. Så han er veldig aktiv for å tilfredsstille tyskerne. Det er ikke noe annet å si om det. Men jeg sier jo ikke dette for at jeg skal plage Jonas Gaisdøre, eller legge skyld på han, eller hva han har arvet og alt det der. Jeg vil bare at jeg skal si at min morfar var ikke noe bedre enn noen andre. Han samarbeidet med tyskerne. Punktum. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen tilbake, Åge Sivertsen. Takk for det. Du har jo skrevet mange bøker, og vi har allerede snakket om den boka «En morder i familien», som skriver om norske drapsaker fra virkeligheten. Veldig sterk episode. True crime, men nå er det et annet tema som også går på, men dette her er jo litt eldre historier fra boka heter Landssvikerne, hvor du skriver om landsvik opprøret, oppgjøret etter etter krigen. Jeg tror begge deler er riktige, både opprøret og oppgjøret. Når du nevner de to bøkene, altså jeg skrev cirka 20 bøker og halvparten av dem handler jo da om Svinneris, og en som sa til meg at du er snart professor i Svinneris. Så det er liksom ikke så lystig lesning, men jeg tror det er en nødvendig lesning. Og landsvikerne, den siste bokaen min som kom ut i fjor høst, den handler jo egentlig ikke om landsvikoppgjøret, men den handler om de som slapp unna. Faktisk, mesteparten av dette er om de som burde vært dømt etter mitt skjønne. Så jeg har gode kilder på det jeg skriver. Jeg har 550 noter og Denne boka består av 16 kapittel, hvor jeg selvsagt er kritisk til at ingen andre har skrevet om det før. Ja, jeg tenker jo det er et viktig tema. Ja, det er ikke alle som synes det er så bra å holde på med andre verdenskrig fortsatt, men jeg må egentlig arrestere dem litt, fordi det kommer frem så mye nytt i dokumenter som ikke er kjent, Og det er jo ikke uten grunn at 2. verdenskrig i Norge er et salgbart tema, både som bok og som film og på radio. Og hvis vi går tilbake da, ja, det var det 80 år tilbake i tid, 8. mai 1945, det var frigjøringsdagen. Og da var det altså, skal vi si, 90 prosent av folket var jo veldig, veldig happy da, når krigen var over, også i Norge. Og det har aldri vært så mye flagg, tross folketallet, skulle jeg så si, som det var 17. mai det året. For da var alle ut i gataen og feiret seieren. Men det var jo selvsagt ikke alle som feiret seieren. Det var en del som sto på feil side under krigen, og det var en del som tilhørte Det motsatte av hjemmefronten og Milorg og de allierte da. Og vi kan gjerne starte med å fortelle litt om de damene i Norge som ble forelsket i tyskerne, eller som ble venner med dem, eller som bare gikk på kino sammen med dem, eller som drakk kaffe med dem, eller som var i kontakt med dem på en eller annen måte. De ble jo kalt tyskertøser. og for ikke å snakke om de som fikk barn med dem. Så hva gjorde samfunnet med de som svikta på den måten? Det var jo ikke noe lov i straffeloven, det var ikke noe som sto der. Det sto ikke der at det var forbudt og straffbart å forelske seg, for å håpe vi ikke kommer dit. Men da regjeringen i Nygårdsvold laget en egen lov. For å ta dem? Ja, under krigen. Det var i 1944. Den ble vedtatt etter at krigen var over i 1945. Den viktigste delen av den loven, det var to hovedsaker i den loven, og den aller viktigste av dem var mistanke om kjønnssykdom. En mistanke om kjønnssykdom skulle man straffes for? Og under den loven så sto at frykten for smitte da. Ja, så det brukte det som argumentet at man kunne smitte andre. Var det bare kvinner som denne loven tredde kraft mot, eller var det for menn også? Nei, jeg har skrevet litt om det i boka, og det var ingen menn som ble mistenkt i å ha kjønnssykdom, og som ble arrestert, men det var altså... Ganske mange, kanskje oppimot 10 000 damer, som ble internert eller arrestert. Det var 40 leirer i hele Norge, blant annet på Hovedøya rett utenfor Oslo, hvor det var 1000 stykker. Dette var jo en grotesk regel, spør du meg. Når jeg nevner de som burde vært døm for landsvikere, jeg mener faktisk at de som lager slike regler burde vært døm for landsvikere, i hvert fall etterforskere. Fordi jeg har eksempler på hva som skjer på hovedøya eller på en av de andre leirene. For eksempel et brev som blir sendt til landsvik politiet eller til det øverste myndighetet. To jenter på en par og 20 år som skriver brev, og de har vært på hovedøya i åtte måneder og lurer på hvor lenge de skal være der. De har vært der åtte måneder fordi det var en mistanke om kjønnssykdom. Ja, og de har aldri blitt sjekket for om de hadde kjønnssykdom. Så dette var jo opplagt et alibi. Så vi må skru tida tilbake, og så kan vi også prøve å gi en viss forståelse av at det kom en reaksjon mot disse tysker jentene da. Det som var problemet, det var at de som var spioner, det er jo helt opplagt at de måtte få en landsvikt om. Men det er jo ikke det den store delen, 95 prosent av de her, de var jo ikke spioner og jobbet for tyskerne og så videre. De var, enten så var de forelsket en tysker, eller så hadde de en venn som en tysker. I Norge så var det 400.000 tysker under krigen, 400.000. Det var ca. 300 000 damer i alderen 18-40 år i Sørvaranger, for eksempel, som hadde en befolkning på 8000 mennesker. De hadde 60 000 tyske soldater. Og de bodde jo i husene til dem som bodde der, eller i brakka. Og da var jo en forelskelse eller kontakt med tyskerne helt umulig. Altså at ikke det skulle skje. Ja, vi kunne ikke unngå det liksom. Og vi er jo mennesker. Vi blir jo glad i folk når vi blir kjent med dem. Det er jo helt opplagt at man kan bli venner, man kan bli forelsket, og man kan bli, hva skal jeg si, seksuelt tiltrukket av noen. De var jo flott mange av dem. De kom i uniform. De var høye. Og du må ikke glemme at Det var jo friske unge menn som kom til... De kom med en annen kultur, og det var jo mange av de som ikke ønsket noe krig. De var ikke nazister alle sammen. Det var ikke alle som ville at alle jøder skulle i Auschwitz, og som ville ha verdensherredømme. Mange av de, jeg vil jo tro de fleste av de, gitt seg blaffen i akkurat det, men de hadde en jobb å gjøre. Men ok, dette var virkeligheten, og det kom en reaksjon fra myndigheten, som var juridisk sett, etter mitt skjønn, helt håpløs. Men så hadde vi også en straffereaksjon ute i gata, og den er nok overdrevet, tror jeg. Etter mine informasjoner var det ikke så mye snøklipping. Men jeg har sett filmer av det. Ja da, så det... Men nå har jeg vært en god del på Riksarkivet, og der kjenner jeg folk som har jobbet med slike saker i tiårsvis. Og den siste lunsjen jeg hadde der, ble jeg fortalt at han var helt overbevist om at den var overdrevet, slik at det var nok ikke i så store mengder. Men det er naturlig å skrive om det, i og med at det skjedde. Vi kan jo også nevne at... Tysker jenter eller tyskertøser, altså de som ble snøklipp, det var ikke noe nymotensfenomen i Norge. Det var i hele Europa der, men det skjedde til å begynne med allerede på 1930-tallet, hvor hvis det var tyskere som hadde sex med jøder, Så ble de snøklippt. Så det var jo første gangen jeg har hørt om det. Så kvinner som hadde sex med, ja, det ble snøklippt. Jeg har ikke hørt om mannfolk, nei. Så det var sikkert stort sett kvinner også det. Men litt tilbake til Hovedøya og de som ble arrestert der, og de to jenterne som sendte brev om at, og de spurte om når de fikk komme ut. Jeg vet ikke hvilket svar de fikk da, men jeg tror alle kom ut etter et års tid. Så når tolv måneder var gått, så var det over. Og mens de satt på hovedet, eller var innesperret der, så var jo pigg tråd rundt brakkene, husene de var i. Og hvis de prøvde å rømme, så var det beskjed om å skyte. Fint. Ja, så det var ikke noe kjære mor der, altså, så ble det jo kalt, det ble jo også tatt IQ-tester på i hvert fall 300 av disse tyskerjentene på Hodea. Ja, ikke sant, når du sier tyskerjenter, så er det jo da norske kvinner som har hatt sex med tyske menn, ikke sant, det er ikke tyskere. Men jeg tror, det er jo riktig som du sier, men jeg tror at kanskje bare 10% av de som satt på hovedet hadde hatt sex med tyske menn. Ja, for de hadde bare vært i kontakt med dem, liksom. Ja, altså, jeg har eksempler på at de har bare pratet med dem, vært på kino med dem, eller hadde kontakt med dem. Ja, altså, ikke engang en dating, men du vet, i det lille landet her, vet du, med... med bygdedyr og så videre, så var jo alle som måtte jo fortelle om det her, og jeg har sett at Anne, hun sto på hjørnet der og snakket med flere tyskere flere ganger, så hun må bare arresteres. For det var jo sånn angiverkultur, at man skulle liksom, ja. Ja, så det er fire bokstaver som går igjen her, på samme måte som i boka om morder i familien. som jeg skrev for 25 år siden. Hevn. Dette var et eksempel på hevn. For vi... Norge vant ikke krigen, det var de allierte som gjorde, men vi var jo på den rette siden da som vant krigen. Men da skulle man hevne seg på de som sto på motsatt side. Og tyskejentene ble jo da en del av det. Så den IQ-testen som jeg så vidt var inne på, det førte jo til at Rasmussen Litt i tvil om det er to S-er i rassen, eller om det er en S i musen, men i hvert fall rasmussen, hun fant jo ut at det var bare 10% som var normal av de 300 tyskerjentene som hun hadde en IQ-test på. Og det var helt banalt at hun skulle komme frem til det resultatet, fordi at Jeg er helt overbevist om, jeg har ingen bevis for det, helt overbevist om at de tyske reantene, de hadde ikke mindre IQ enn en helt annen vanlig norsk dame. Nei, hvorfor det? Altså det eneste de hadde til felles var at de hadde vært i kontakt med en tysker. Og det er jo ganske ekstremt hvis man skulle tenke at de da derfor har lavere intelligens. Det var, jeg har heller ikke noe bevis for det, men på Grini så var det jo mange nazister som ble arrestert og satt der etter krigen. Og der ble det visst nok også foretatt en IQ-test, fordi det var opplest å vite at de som stemte på Kvislingspartiet, Nasjonalsamling, eller samarbeidet tett med tyskerne, de kunne ikke være velbevart. Altså, de kunne ikke ha høy IQ. Så det ble foretatt en IQ-test også der, men den ble aldri offentliggjort. Fordi at de hadde høyere IQ enn gjennomsnittet der. Akkurat. Ja, og det tror jeg gjerne på. Så det ble ikke noe offentliggjøring der, men... Men du har det for sikre kilder at de... På Grinegjø så har jeg ikke fra sikre kilder, men jeg har vi er en del historikere som snakker sammen, og vi har vi har hørt om det der, og Den historien virker troverdig utifra de kildene vi har på det da. Men på hovedet så har vi jo sikre kilder på at Thor Rasmussen da fant ut at de var ubrukbare, hele gjengen da, mer enn mindre, eller 90% av de. Og det fikk jo da også konsekvenser som konsekvens, fordi at både hun og andre mente jo at hvis du har hatt for eksempel hvis du hadde gifta med en tysker, så mistet du jo statsborgerskapet. Og Og det betyr jo at hvis du hadde fått barn med en tysker og hadde vært gift, så måtte jo både barnet og mora da ut av landet. Og ut av landet, det betydde jo da Tyskland. Og Tyskland var jo hjelbommet, det lå jo i ruiner, så det var jo litt av et land å komme til. Ja, du kan jo mest sannsynlig ikke språket, eller... Vanskelig alt, vanskelig alt. Men likevel, du har jo egentlig ingen tilknytning til Tyskland bare fordi du har fått barn med en som er fra Tyskland eller har vært gift med en derfra. Litt i tvil om antall barn som hadde tysk far da. Norske barn som hadde tysk far under krigen, men vi snakker om i hvert fall og i overkant av 10 000. Og der var det en sånn unisonstemning om at de måtte ut av landet. Altså... De beste, mest anerkjente psykiaterne, Gabriel Langfeldt og Johan Scharfenberg, som tok imot kongen, mente at disse barna burde ikke forplante seg. De måtte da ut av landet. Jens Christian Hauge, som var en av frontfigurerne, og som var... en av Gerhardsens høyrehånd i tiårsvis etter krigen, han mente jo også at vi kunne ikke ha slike barn i Norge. Prestekomiteen på Lillehammer gikk også inn for å sende barna ut av landet. Norge hadde virkelig utfordring, for de hadde jo sendt en del barn til Sverige, som ble adoptert der. Så var det en dame i 1946, jeg tror det var i 1946, som var på en internasjonal konferanse i Schweiz, og hun tok opp det temaet her da. Det var sånn temaet rundt 2. verdenskrig, hva skulle vi gjøre med tysker barn? Og de andre landene forsto ikke spørsmålet. For det var jo ikke noe problem det, altså hva var egentlig problemet? Så hun kom jo tilbake med uforrettet sak da, kan du si, hun fant jo ikke noe svar på det, men... Det kom et forslag om å sende 9000 barn til Australia. 9000 barn til Australia uten mor og far, altså. De skulle sendes til Australia. Og det var virkelig på gang, men så var det, Australia lå under det British Empire, og det betyr jo at de sa nei til det. Så de måtte bare bli nærgjort. Men det var jo også snakk om at i hvert fall disse mødrene skulle bli fratatt barna, og så skulle de adoptere dem og late som at de barna ikke kom fra disse såkalte tyskertøsene, men at de... Det ble forfalska disse papirene, slik at det var, særlig i Sverige, at de skulle ta imot barn som hadde vært i tyske konsentrasjonsleirer, og da syntes de jo synd på dem, slik at da ville de ta imot dem. Men det var for falska dokumentasjon på det. Ja, og jeg har jo lest det, og jeg synes det er så håresende, og de uttalsene disse både psykologene og psykiaterne kommer med når det kommer til å tenke at disse barna her er mindre begavde på grunn av dette her, og Jeg har jo hørt også at de barna ikke ble behandlet så veldig bra på grunn av foreldrene. Mange av de handler på barnehjem, vet du. Jeg har jo også skrevet en bok om utrydds av norske tatere. i 1997, det begynner å bli noen år, men jeg vet ikke om du var født der. Jo, jeg var født i 87, så jeg er 10 år, det var 10 år gammel. Ok, men i 97 så skrev jeg og Olav Rune Bastrup en bok om en landevei mot undergangen, som handla om hvordan vi utrydda rett og slett omstreferne, taterne, sygøynerne, og da ble jo ungene fratatt familien og plassert på barnehjem, og jeg fant tak i 200 journaler den gangen hvor taterjenter hadde blitt tvangsterilisert. Og jeg la seg gjennom disse journalene og grunnen til det var at det var en jente som hadde onanert for mye så hun måtte jo tvangsteriliseres. Men de brukte altså en tvangsterilisering med med loven i hånd, for det var en steriliseringslov som kom i 1934. Så dette var liksom, hvis du hadde epilepsi eller en skavank, eller du ikke hadde fast bopel, så kunne du altså tvangsteriliseres, for du skulle ikke formere deg. Og dette er jo litt i slektskap, for å si det mildt med disse tyske regjeringene. Ja, for det står her «De illegale avisene under krigen skrev også om norske jenter som ble kjæreste med tyskerne. Det er ingen unnskyldning for deres handlemåte, men de skal vite det tøsene at en dag skal de stå til ansvar for sine handlinger. Da vil de ikke nytte med «jeg visste ikke» eller «jeg trodde». Tøsene er den mest skittende flekk på Norges navn, og en dag vil de måtte ta konsekvensene av den skam de har ført over landet». Men jeg synes jo det er egentlig verre med de uttalsene som kommer fra disse psykiaterne, da. Hvor de rett og slett... Det er litt av en blansje du er i. Du er jo ikke slekt med disse psykiaterne, er du ikke? Ja, jeg er ikke slekt, men ja, jeg blir jo rett og slett flenn. Du må ta opp med de. At man kan holde på sånn. Men jeg vil gjerne... Du skal ikke glemme den tiden det var. Churchill for eksempel likte jo ikke jøder. Likte jo ikke Sigøynera. Altså, steraliseringsloven som jeg nevnte i 34, var veldig anerkjent. Dette var helt kurant. Jeg må nesten nødt til å nevne, jeg skrev en bok om ADHD, hvor jeg er kritisk til medisinering av barn i 2-3 års alderen. Gi oss 20-30 år til, og det sitter en person i disse stolene her på en podcast og sier, tenk at det skjedde den gangen. Det skjer ikke noe, men om noen ti år så vil det være overskriften at det så idiotisk var. Ja, for det er det. Hva er vår tids... skam, ikke sant, som de vil se tilbake på om 10-20 år, kanskje lenger, som vi driver på med i dag. Interessant det du sier nå, fordi at jeg holdt et foredrag for et årstidssida i Kristiansunds kirke, som hadde tittet en dagens hekseprosesser. Altså, smak litt på den overskriften. Hva er det for noe? Fordi at hekseprosessene, nå blir det litt ved siden av krigen, men det tåler vi. Eksprosessene på 1600-1700-tallet var jo helt horribelt. Og horribelt i våre øyne i dag. Men da det skjedde, så var det jo akseptert og godkjent. Du skulle jo ikke få barn utenom ekteskap, og du skulle jo ikke lære deg latin eller et annet språk, eller bli lege hvis du var kvinne. Sånn var det. Men så går jo årene, og så blir det «Oi, tenk at den gangen». Og spørsmålet, som du sier, «Hva er det vi har i dag?» Og det er relatert til dette her. med disse tyske jentene og disse tyske ungene da. Hva er det i dag som foregår som er like ille som da? For det er altså hekseprosesser i dag bare som er kamuflert. Hva tror du da? Jeg har flere eksempler. Jeg mener jo Det er bestemt at ADHD-medisinering av bittesmå barn er helt forkastelig. Men driver man og mediserer så unge barn da? Skolebarn har jeg hørt om. Men også yngre. De startet i 2-3 års alderen. Det er boka mi handler om. Kom ut i 2007. Bare måten denne medisineringen har foregått på med at Du får ikke medisinert et barn på skolen, for i hvert fall fikk du ikke det når jeg skrev boka. Da måtte det en diagnose til, selvsagt. Man fikk ikke en ekstra lærer i klassen hvis man ikke hadde en diagnose. En unge måtte jo ha en diagnose. Men det får bli neste podcast. Det blir jo noen podcast her. Det blir noen. Vi går over til å snakke om det mange ganger. Men jeg bare må lese noe høyt her, for dette her er helt horribelt. Departementet søkte råd hos en annen anerkjent psykiater, Ørnulf Ødegård. Den alminnelige erfaring syns bestemt å tale for at det blant dem har vært uforholdsmessig mange svagt begavde, og også en del asosiale psykopater, delvis en dag likefrem sinnssyke. Så Ødegård mente at halvparten av de antatt 9000 mødrene var arvemessig mindreverdige, og at 2500 av barna hadde arvet sjelelige defekter, særlig omsvakhet. Han la til at de tyske fedre trolig også var defekte siden de hadde tatt til takke med svagt begavede piker. Konklusjonen til Ødegård var at 4000 av de tilsammen 9000 krigsbarna sannsynligvis hadde sjelelige defekter. Det er jo helt håreisende at de kunne gi de sånne merkelapper som det basert på... Dette er historien. Laget ikke du et program om lobotomi, hvor du var borte i lobotomi for noen måneder siden? Gjorde du det? Nei, ikke et eget program om det, men jeg sammenlignet jo litt sånn som det du gjør med ADHD-medisin, litt sånn at det å skifte, altså det å gi barn pubertetsblokkere, fordi de opplever at de er motsatt kjønn, at jeg tror vi kommer til å se tilbake på den praksisen i dag, litt sånn som vi nå ser tilbake på lobotomien da. Jeg må nødvendig å nevne, jeg lurer på om jeg skrev en liten kommentar på det på Facebook da, for det at lobotomi det startet jo med en gal gris i Italia som var helt hysterisk, og så lobotomerte han den, og så fungerte jo det for at den ble jo så rolig. Og så tenkte jeg, det her kan jo gjøre på mennesker. Og da begynte de å lobotomere mennesker i 1938. Og jeg mener at det var ti år etterpå så får han, jeg lurer på om han er helt opese, men han får i hvert fall Nobels medisinpris. Lobotomi. Var det ikke Egasmonis? Ja, kanskje var det. Jeg husker ikke helt, men uansett så var det en som... Og da lobotomerte jo folk, jeg tror den siste lobotomeringen som jeg vet om var i 77, altså i Norge. Ja, ja. Men hvor mange, vet du hvor mange av disse såkalte tyskertøsene som ble lobotomert? Fordi jeg har hørt noen si noe om det, at det var veldig mange av dem ble jo veldig dårlige og veldig syke etter at de ble fratatt barna sine. For jeg bare Jeg får så vondt i hjertet av å tenke på det, at de tok mest sannsynlig helt friske barn fra helt friske mødre, som bare hadde gått i sengs med i gåsøene feil person, da. å tenke på, og i tillegg da bli så skjemet og dårlig behandlet. Det er jo ikke rart om du da blir hysterisk i gåsøyene, sånn som man kaller kvinner som egentlig har normale reaksjoner på helt grusomme ting. De var nok innenfor ramma altså i den perioden, fordi at lobotomering var veldig populært helt frem til slutten av 60-tallet. Og da hvis du var enten mor til et tysker barn eller var et tysker barn, så tror jeg begge dele var absolutt innafor. Det var jo en av grunnene til lobotomi for eksempel, det var jo hvis du var skissofren. Det var en veldig vanlig argument for å lobotomere. Ja, men Ja, men etter hvert så begynte du å lobotomere for vanlige depresjoner og angstlignelser og alt mulig rart. Det var jo egentlig ganske drøyt, og det som er problemet der er at du kan på en måte ikke si fra etter det har skjedd at du ikke er så fornøyd med det. Og jeg tror at de rundt også, når du har gått med på at noen skal lobotomere, så vil du jo gjerne kanskje forsvare det, eller på en eller annen måte rettferdiggjøre det, eller unnskylde det, Egentlig av hensyn til deg selv også, så ikke du skal ha så dårlig samvittighet for å ha vært med på noe sånt da. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Vi er jo enige om det grusomme med de såkalte tyskertøsene, men la oss gå videre på andre temaer fra boka. La oss se på de som ikke var tysker, jeg antar skulle at å si, og se på hva var bedriftet, fikk i straff. Nesten alle jobbet for tyskerne i Norge under krigen. Det sier seg at det var rundt 200 000 tysker. tyskerarbeidere. De fleste jobber for tyskere under krigen. Og Gjøthul bedrifter, de laget jo varmommene, peiser for både nordmenn og tyskere. Vi får ta kortversjonen her nå. Hvor Johannes Gahr var direktør i Gjøthul, Han oppfyllte alle forpliktelser overfor tyskerne. Firmaet var så godt som konkurs i forkant av 1940. Det gikk konkurs i 1922 og 1927, men de fikk ettergitt gjeld. Etter krigen var de styrstikk, og under krigen så jobbet de samarbeidet veldig tett på tyskerne. De produserte også feltovner, så de hadde ikke noe med peisovner å gjøre, og en feltovn kan kun brukes i fronten mot russere, eller i andre fronter. Han hadde også andre forslag til samarbeid med tyskerne, hvor andre ovner kunne lages som var utenfor hans ekspertområde. Og dette ble godkjent. Men det Johannes Gahr gjør, altså det er jo morfar til vår statsminister, Jonas Gahr Støre, han skriver et brev 15. mai 1945 på 8 av 4 ark. hvor han forteller om at de følte seg tvunget til å samarbeide med tyskerne, at de håpet på at det ikke ble noe landsviktssak ut av det, at de tjente riktig nok en god del penger, men at de var mer eller mindre tvunget til det her, og de gjorde så best de kunne for å minske produksjonen overfor tyskerne. Dette er jo en rembløff, eller grann. Det er jo ikke sant. Men det førte til at han faktisk... eller han, at Gjøtul, rettsaken mot Gjøtul, det var ikke rettsaken etter forskningen mot Gjøtul, det pågikk i 6-7 uker og ble henlagt. Fordi at de skulle ikke påføre han Johannes Garen og mentale skader. Så for å ta hensyn til hans følelser, så la de den vekk? Ja, for de hevda jo til og med at han har jobbet i hjemmefronten, men jeg har jobbet årevis med å finne tak i det papiret hvor han har gjort noe for hjemmefronten, og jeg kan ikke finne det. Og jeg har til og med skrevet et brev til vår Jonas Garstøre som mente at morfaren var en energisk antinazist, men det var han altså ikke. Hva er bevisene for at det ikke er sant da, det han skrev i det brevet om at de følte seg tvunget og at de prøvde å begrense det og sånn? Jeg har skrevet som sagt brev til Jonas Gahr Støre hvor han påstår at morfaren er en antinazist, og jeg har jo dokumentasjon gjennom mitt kapittel om Gjøtul, på at det ikke er noe antinasist her. Jeg vil jo bare at statsministeren skal avkrefte det han har sagt, og si at den har lest mitt kapittel, og at den tar tilbake det han har sagt. Men nå la oss hoppe over til en vaskedame i Molde og se hvilken straff hun får da. En dame som vasker klær for tyskerne. Jo, det som skjer der er at hun får 11 ansatte på MST, så hun tjener ganske mye penger på det her under krigen. Etterforskningen foregår ikke i seks uker, men i åtte-ni måneder. Hun ble dømt for inndragning 5 000 for en bot på 500 kroner. Så 5 500 totalt. Miste borgerlige rettigheter, miste stemmeretten i ti år, ble benådet etter ni år. Hun var medlem av NS, og alle som var medlem av NS ble dømt for landsvikk. Der ser du altså forskjellen mellom et ganske stort firma, Gjøttul, hvordan de smyger seg unna landsvikoppgjøret, og hvordan Astrid ikke har sjans å komme seg unna dette og bli benådet til slutt. Men hva er bevisene for at Gjøttul ikke egentlig ble, hva skal jeg si, ble tunget til å måtte samarbeide med tyskerne? Det er all det materialet som ligger i mappa til Gjøthul, for der er brevkorrespondanse mellom ledelsen i Gjøthul og tyskerne. Og Johannes Gahr, morfar til vår statsminister, han er også sentral i det deutsche handelskammer som blir opprettet i november i Rokokkosalen på Gran Hotel i Oslo, 1940-tida. Hvor 800 norske bedrifter blir da medlemmer av det handelskammeret her. Og han sitter i kontrollkomiteen, han Johannes Gahr. Så han er veldig aktiv for å tilfredsstille tyskerne. Det er ikke noe annet å si om det. Men jeg vil jo ikke at det skal... Jeg sier jo ikke det her for at det skal plage Jonas Gahr Støre eller legge skyld på han eller hva han har arvet og alt det der. Jeg vil bare at han skal si... Min morfar var ikke noe bedre enn noen andre. Han samarbeidet med tyskerne. Punktum. Ja, og for å høre det ut som det er rett og slett det motsatte da, av hva som er dokumentert. For da er det jo, ja, det er jo noe med det at man skal være ærlig og redelig da, om hvordan ting faktisk har vært. Men hva tenker du om alle de som var medlemmer av NS da? Altså, betyr det nødvendigvis, altså, Skal alle de stå til ansvar for alt, synes du? Eller hva tenker du om akkurat det? Vi skal få en historie nå som gir svar på det der, tror jeg. Så får vi bare avslutte med den, muligens. Men har vi litt tid på oss? Vi har god tid, altså. Ja, god tid er bra. Men nå skal vi få en lang historie. Og en god en. 9. april 1940 blir Norge angrepet av tyskerne. Norske konge og regjering, sammen med militæret, de flykter ut av Oslo. De drar mot Sverige. De tror de skal inn i Sverige, men de får lov å komme inn, men de får ikke garantier for at de kommer ut, så de drar videre. Gjennom Østerdalen, videre oppover mot Dombos, og de drar tilbake igjen til Otta. Så den 17. april er de i Lesha. På Lesha. Altså det er en plass mellom Dombås og Åndalsnes. Og der får vi da informasjon om at administrasjonsrådet er opprettet. Må ha en litt lang innledning her. Administrasjonsrådet er opprettet i Oslo fordi at Høystrett, Paul Berg, fant ut at vi måtte administrere byen når regjering og Stortinget ikke fungerte lenger. Så det var ikke så unaturlig at Høystrett da med sine Jeg tror det var ca. 14-15 medlemmer som satt der. Det var 14 forresten. Og det ble dannet, og det samarbeidet med tyskerne. Men så skjer det. Tyskerne. Nå er det krig i Norge. Fra 9. april til 10. juni 1940, i to måneder, er det heftig krig i Norge. Kamphandlinger er egentlig mer eller mindre i hele landet. Selv om de store norske byene er okkuperte. Så det som skjer er at tyskerne forstår at nå må vi sette i stand flyplassene. Altså Fornebu, Sola og Forus som de bygger ut i Stavanger, og Værnes og Lade i Trondheim. Så de ber en av entreprenørene, en av entreprenørene som heter Singer og Brock, om å stille så mye folk som mulig for å bygge opp Fornebu flyplass. Den sterkeste militære anlegget du kan ha under en krig. I hvert fall den gangen, nå er det jo dronene og unøyemt. Og Singer og Brokk, de ble i tvil. Skal vi gjøre det her? De spør ordføreren i Oslo, som igjen spør administrasjonsrådet. Og regjeringen var jo forsvånne. Og administrasjonsrådet, de går god for å sette i stand Forneby flyplass. Det fører til at Singer og Brock starter med 30 mann. I løpet av noen uker har de 400 mann som setter i stand og bygger ut Forneby flyplass. Forneby flyplass blir bommet av engelsmenn på natta og satt i stand av nordmenn på dagtid for å bomme sine egne. Er du med? Så det er for at tyskerne skal kunne... Vinne over oss. Det er jo helt sykt. Altså sykere kan jeg nesten ikke bli etter mitt sønn. Det samme skjer i Stavanger, hvor fylkesmann får beskjed om først å stille 2000 mann den 11. april, og han nekter på det. Den 20. april så blir det gjentatt, og da sier fylkesmann at før jeg stiller 2000 mann, så får de ta livet av meg. Logisk svar spør det meg. Vi skal være litt forsiktige med å si svart-hvit og så videre. Men han gjorde noe av det. Han ble jo ikke tatt livet av, for tyskerne forhandlet seg frem til firmaen direkte. I Trondheim gikk de enda lengre. Tyskerne ba om entreprenører som satt i stand. Værnes, Værnes var i myr. Ikke hadde noe å ta med flyet den gangen der. Nesten i hele april. Men der var det fylkesmann, ordfører og så leder for det som heter sentralkomiteen, som gikk ut med en annonse i adressavisa og oppfordret folk og ba folk om å stille opp på jernbanestasjonen klokka 8.00 for å sette i stand Værnøys flyplass. De startet med å sette den i stand allerede i midten av april, rundt 15. og 16. april. Den 20. så fikk de flere folk, og den 25. april så kom denne annonsen her inn, slik at Værnærs flyplass var oppe og gikk den 28. april 1940. Og jeg som kommer fra Kristiansund, jeg vet bedre enn noen andre at Kristiansund og Molde ble bomba, sønder og sammen til ruiner 28. april 1940. Samme dagen som Værnes ble satt i stand. Og da er poenget mitt med denne boka, det at de myndigheter som oppfordrer til å sette i stand flyplasser, de må jo i det minste etterforskes for landsvik og burde blitt dømt for landsvik når de gjør det. Og da ser du forskjellen mellom tyskerjentene som sitter innsperret ett år, og tyskerungene og Astrid Åndal som vasker kleier for tyskerne. Men ja, så de ble ikke... dømt for landsvik, selv om de faktisk satte i gang å bygge opp flyplassene av hensyn til tyskerne. Men så er det interessante her, som vi er litt inne på å kjøre paralleller til hva som skjer i dag, fordi vi snakker her om et nettverk. Og det fungerte akkurat like godt den gangen som det gjør i dag, fordi vi er lært opp til å tro at vi har regjering, storting, Og dommerne, altså domstolene, de skal være artskilt, de store maktfaktorene der. Pluss at vi har den fjerde statsmakten som er pressa. Men de satt alle i samme båt. Det var venner det her. Det var jurister, psykiater, ordfører, politikere, dommer og så videre. Og så kan jeg gi et godt eksempel på det. Fordi at Singer og Brock, som hadde satt i stand for Nødby flyplass, de ble nemlig anklaget for landsvik etter krigen. De ble stilt for retten de. Det var i juni 1947, fordi de hadde satt i stand for Nødby flyplass. Og da er jo staten da som anklager dem. Selv om det var staten som satt i gang. Ja, ja, vi kommer til det poenget. Det aktoratet her, det er jo da staten som i realiteten anklager dem for landsvik, statsadvokaten. Og de blir i første runde frikjent. Men aktor gir seg ikke de ankenene her til høyest rett. For det får da være måte på å sette i stand flyplassen for tyskere. Så året etterpå i 1948 så kommer den endelige avgjørelsen i Høyestrett. Hva tror du? Nei, det blir frikjent. Så kommer poenget i Høyestrett. Hvem var det som satt der da? Jo, der satt jo deler av administrasjonsrådet der, som hadde gitt alibi for at du skal bygge opp flyplassen, for å bli flyplass. Det betyr jo at hvis Høyestrett hadde sagt vi dømmer deg til fem års fengsel, da måtte jo også administrasjonsrådet bli etterforsket. Ikke sant? For å slippe unna selv, så dømmes de ikke. Ja, de kunne jo ikke dømme sin egen Paul Berg, som var leder for Høystrett fra 1929 til 1946. Han var ikke leder for Høystrett da, men han var jo selvsagt høyt respektert. Han var jo en hjemmefrontleder. Jeg fremstiller jo da Paul Berg, hjemmefrontleder, som landsvikere. på grunn av disse flyplasssaken. Så kan man diskutere hvor mye han var involvert med. Nå, han som fikk opprettet administrasjonsrådet, det var de som anbefalte at jo, vi skal støtte tyskerne med det her. Så, sånn, så er det da. Ja, nei, det er liksom kameraderi og hva skal jeg si... Det er jo noe med at disse båndene er ganske tette i makteliten i Norge. Og så kan man jo lure på hvem er det som i dag vil bli sett på som landsvikere om noen år. Når landsvikopprøret var, så var det et veldig nytt begrep. Men nå kan vi jo tenke oss litt, hvem er det som svikter Norge i dag til fordel for andre land? Jeg lover å svare på det spørsmålet. Om ikke alt for lenge. Det betyr at neste boka min, den tror jeg kommer ut neste høst, handler mye om krigshelderne. Jeg har en par andre temaer i den boka også, blant annet frontkjemper. Men boka etter det har jeg bestemt meg for å skrive om nettverk i Norge. Det du spør om, lover jeg å gi svar på i løpet av tre år. Det er jo ikke så lenge. Nei, det vet jeg ikke. Det er jo nettverk i Norge. Før var det en konspirasjonsteori at det var... makteliten har liksom bånd også internasjonalt, men nå har vi jo sett det med Epstein-filene at det var jo kanskje ikke så farfetched likevel å tenke det at vi har en elite som samarbeider på tvers. Jeg tror jo det er uavhengig av parti da, at det her er noe som samfunnet fungerer. Nettverk, altså slektskap, venner, kanskje i samme laug da, som historikere eller forretningsfolk eller jurister og så videre. De er en elite som samarbeider. Sånn er det bare. Altså hvis du ser på de største aviserne i Norge, de er eid av store konserner. Og det er Money Talks. De jobber jo ikke så mye med research lenger. Her er det klikk, klikk, klikk, klikk og action, action. Og for å ikke snakke om TV2 og NRK fungerer jo ikke sånn for 20-30 år siden, vet du. Nå er det jo ikke folk som jobber mer med research og dokumentarer omtrent. Så skal man henge med, så må man rett og slett begynne å lytte på podcaster. Ja, og høre på andre stemmer og folk som har gjort sånn som deg, og virkelig gjort research, gått tilbake og sett på arkivene og skrevet bøker om veldig viktige temaer om historien vår. Og også så vet jeg at du har skrevet en bok om en barnevernsak som du har gått i dybden av og avslørt egentlig ganske håresne ting. Den har jeg også lyst til at du skal komme tilbake og snakke om. Veldig stygg sak, prosessen mot Svanhjelm. Jeg oppdaget den faktisk i 2003 og jeg skrev en artikkel i Dagbladet hvor jeg ikke trodde det som skjedde, fordi at Hun ble altså fratatt sine to barn på grunn av en IQ-test, og jeg trodde ikke at det kunne være sant. Men så snakket jeg med en av psykologene som hadde vært tett på, og så fikk jeg en bekreftelse fra hun på at jeg kunne gå inn i alle papir, og det fikk jeg da. Så jeg tok jo kontakt med barnevernets forsvarer, advokat og så videre, så jeg jobbet med den saken godt over et år, og jeg kjørte bil fra Kristiansund og helt opp til Alta for å intervjue. Og en av de verste sakerne jeg skrev om, barnevernet har vi sikkert behov for, men herregud for en oppførsel de hadde i den saken der. Det er Når du ser hvordan psykiatere og psykologer har holdt på tidligere, så skal du ikke se bort fra at de holder på på lignende måter i dag i noen saker. Men nå er du inne på noe, for å si psykiatere eller psykologer, hvordan de har holdt på tidligere. Dette sitter jo i murveggene. Dette sitter i generasjonene. Det er historikken. Og hvordan barn i barnehjem har blitt behandlet. Det er så rysne stoff som bare går an å bli, og det er ikke noe som man kan bare knipse bort. Når vi først er inne på, jeg forstår jo heller ikke når barnevernet er inne og henter to barn. Vi har ulike kulturer nå, vet du, på grunn av at vi har mange som kommer fra andre land og andre kulturer, og da er det jo sånn at hvis de slår ungene sine, så kan det være grunn for bekymringsmelding, og at de tar barna fra dem, selv om de føler seg jo ... Det skal jo ganske mye til før det skjer, men du ser jo i den saken du snakker om her, så var det jo ikke så mye som skulle til, tydeligvis. Ja, det startet jo litt rolig, for det var jo Svanhild selv som tok kontakt med barnevernet for å få hjelp. Og det er jo flere som har gjort det, og så går det feil vei. Så det er i hvert fall en del stygge saker som er etter mitt syn ganske uforståelige. Ja, barn har jo blitt historisk sett utsatt for ganske grove ting i barnevernets omsorg på barnehjem og sånt som du sier, men Men det er jo litt det at det skjer jo kanskje ting i barnevernet i dag som også ikke er bra. Det jeg skulle si, som du avrøpte meg litt på, er at hvis en familie blir fratatt to barn, to søsken på for eksempel fem og syv år, hva er grunnen til at de skal splittes med 40 mil? Ja, det er helt forferdelig. Hva er logikken bak det? Jeg bare husker selv da jeg måtte på stor avdeling, og lillebroren min skulle på liten avdeling i barnehagen. Det husker jeg faktisk. Du var ille nok. Jeg husker jeg var så fortvilet, og så lei meg. Fordi han var den eneste som var konstant. Vi var hos mamma og pappa andre helg. Vi var jo ganske små da. Bare det er jo litt sånn ... Hva skal jeg si? Det er jo... Litt sånn at, ok, da har jeg broren min, han er liksom holdepunktet, hvis du skjønner litt hva jeg mener, når det er mye endringer i ting som skjer, og mye flytting og alt mulig sånn. Og jeg hadde jo omsorgsfulle gode foreldre, men likevel så var det veldig vondt å skulle være på en annen avdeling enn lillebroren min. Så kan du bare tenke hvor grusomt det er da, når du har blitt fratatt foreldrene dine, og i tillegg blitt fratatt søsknene dine. Det var det som skjedde med Svanilve, for hun hadde jo to barn, og det var en avstand på 40 mil mellom de to barnene. Det er store avstander oppe i Nord-Norge, så jeg mente det var kanskje 20 mil en vei og 20 mil andre vei. De hadde en strategi for det. Jeg synes det var så dumt at jeg klarte ikke å forstå. Nei, jeg kan ikke helt forstå. Jeg ber du som jobber i barnevernet nå, og sitter kanskje høyt opp i systemet, kanskje du får endret på det her i hvert fall. Ja. Nei, jeg tror de fleste som jobber i barnevernet har gode intensjoner og ønsker det beste for barna, men det er jo noe med en litt merkelig praksis som jeg har sett i en del saker som jeg faktisk ikke helt forstår da. Vi får snakke mer om det på neste podcast om barnevernet. Ja, for jeg har jo hatt Rådgav Vinsryg her, hvor vi har snakket om Sjada-saken, og Marius Reiker også har jeg også snakket litt om det, og så får vi se hvor mye mer det blir om det temaet fremover, men for å si det sånn, jeg skal ikke gi meg på å snakke høyt om disse maktovergrepene som jeg er vittne til i noen saker, og selvfølgelig så er det barnevernet er det for å hjelpe, men noen ganger så tror jeg de kanskje bidrar til mer skade enn hjelp, for å si det på den måten. Jeg satt meg litt inn i den sjala-saken og hørte en del podkaster, men jeg Jeg må nok ha litt mer informasjon før jeg uttaler meg bastant, men jeg bare får det å bli litt rystet, så å si det sånn. Ja. Så å si det mildt, ja. Ja, og du har jo gjort deg noen erfaringer, og du har jo sett nærmere på noen saker. Jeg kjenner meg igjen på flere saker i Shada-saken og Svanhilda. Ja. Ja, men du har jo skrevet mye i annet spennende også om rinnanbanden. Jeg har skjønt at det er en ganske hevig og ganske mye følelser knyttet til den historien der. Ja, det er en oppskrift på sviner i det, rett og slett. Så selv barnevernet er slitt der også. Ja, for å kunne komme opp til det, ja. Ja, men for å komme tilbake og snakke om det også, så er det i hvert fall to TV-er som kan høre mer om. Jeg skrev først en bok, eller først, i 2019, i 2020, så skrev jeg en bok om Arbeiderpartiets maktspill. Og så så skrev jeg da boka om Rinnermann i 22, og landsvikoppgjøret i fjor da, i 25. Det var en som intervjuet meg, en podcast på Hamar, Han sa at du startet med Arbeiderpartiet, og så gikk du videre til Rinnanbanen, var en naturlig overgang her, over grensa selvsagt. Men Arbeiderpartiets maktspill, som jeg laget bok på i 2020, den jobbet jeg med i tre år, las meg på alt som var Arbeiderparti-stoff i bøker, og satt veldig mye på Riksarkivet og i arkivene for å finne de verste maktkampene, for der har det også vært... et par mord og litt dårlig samvittighet, og der snakker vi nettverk, for å si det mildt altså. Stygge saker, jeg sier ikke at Høyre har en bedre historie, men jeg har i hvert fall gått ganske grunnig gjennom Arbeiderpartiets historie, fra Martin Tranmel til og med Trond Giske. Ja, det er mange spennende ting jeg kunne snakket med deg om, men tilbake til landsvikerne, er det noe mer vi burde snakket om knyttet til det? Tilbake til den? Ja, jeg synes vi skal snakke noen timer mer om landsvikerne. Spurt jeg om det der med passive NS-medlemmer. Hvis du var medlem av NS, jeg kan jo nevne litt akkurat der, for det var 93 000 som ble etterforska for landsvik i Norge, det mest omfattende landsvikoppgjøret i Europa, sett i forhold til folketallet. 47 000 av dem ble jo da dømt for landsvik. 27 000 hadde da vært medlem av Nasjonalsamlings- og Akvislingspartiet. Det var passive medlemmer, og de fikk en kollektiv dom. Alle fikk et forelegg i postkassen som de skulle skrive under på innen fem dager. Og selv Jos Andenes, som var nestor i norsk strafferett, han mente at... Det var feil å gi en kollektiv dom. Det betyr jo at du kunne ikke anke det her og si at nei, men jeg vil ha en rettssak. Nei, det var ikke en rettssak. Du skulle bare bota det her. Og hva førte det til? Altså da å si at du har vært kona til en som var aktiv NS-medlem da, og du bare meldte deg inn for å støtte han da. Men da fikk du altså landsvikt om da, hvis du gjorde det. høyst betenkelige og særlig med bakgrunn i konsekvensen for at landsvikdom hvis vi skal si et ord som ligner på det i dag så er det incest egentlig så ille er å bli dømt for landsvik fordi at da fikk du ikke jobb etter krigen og du mistet som nevnt stemmeretten slik at det var utrolig drøyt og når da 27.000 fikk landsvikt om for å ha vært passiv medlem av NS, så kan du tenke deg at 27 000 personer, de har jo da en familie, slektskap, venner, og så videre. Ganske store konsekvenser, og dette er enkeltpersoner som antakeligvis ikke har gjort noe. Mange av de hadde jo ikke gjort noen verdens ting, bortsett fra å være medlem. De var jo medlemmer av et parti som var lovlig før 1940, altså 9. april 1940. Og du kan jo si at hvis kommunisterne hadde, hvis Russland hadde angrepet Norge, så måtte jo samme skje med kommunisterne, hypotetisk, men dog. Ja, og da er det jo forskjell på folk da, gjennom at Gjøtehull slipper unna, og disse som bygget opp flyplassene slipper unna på en måte. Som kanskje var litt mer engasjerte enn de var. De var venner med riktige folk. Ja, ja, ja. Men det med dødsstraff da? Vi hadde jo ikke hatt dødsstraff i Norge. Ja, det er jo en case med dødsstraff selvsagt, fordi at Siste dødsstraffet vi hadde i Norge var i 1876. Det var i Hallen. Vi hadde to dødsstraffer i Hallen og en i Bergen. Bergen var jo kjempestemning, vet du. Når det var dødsstraff, da kom jo omregnet til dagens folketall, så ville det ha kommet 40.000 på den siste dødsstraffa i Bergen i 1876. Slik at det var også underholdning i det. Det var jo offentlig dødsstraff den gangen. Dette gikk jo ut av straffeloven i 1902. Det kom inn i den militære straffeloven. Men den sa jo det at dødsstraff i fredstid, det var ikke aktuelt. Hvis det skulle gjennomføres, så skulle det være i krigstid. Altså skulle de få 21 år etter krigen. Men regjeringen i Gorsvold var uenig og innførte en lov det var enten 3. oktober eller 3. november 1941, sluttet av 1941, innførte ny dødsstraff. Og det var jo dramatisk som bare det, for hvis en lov skal være gyldig, så skal den jo proklameres, altså folk må få greie på den, og det var veldig vanskelig hvis du hadde låneåndregjeringen å opplyse om den nye loven. De kunne bare gjøre det i BBC, i radioen, London Radio, og radioapparatene var jo allerede dratt inn fra tyskerne i august 1941. Så det var ingen som visste at de hadde innført denne loven, da? Ja, og det betyr jo da at når den ble gjennomført, etter 1945, etter at freden kom, så fikk en jo... Hva heter det for noe nå? Hva tenker man om? Tilbakevirkende kraft? Atop. Der tok hun. Begynner å bli sliten nå. Ja, vi kan begynne å runde oss. Og det er jo da en del av, det er jo den paragrafen i grunnloven som heter 97 da, som heter en lov skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Men det fikk en altså den da. Ja. Dette var langt over grenser. Ja. Mener jeg. Men det var muligens, muligens et krav i folket, men det var jo også med disse tyske jentene. Det er jo derfor vi har en grunnlov. Ja. for at den skal stå fast og ikke skal endres. Så 25 nordmenn ble dømt til døden og skutt etter 1945. Men jeg snakket nok, jeg tror vi må stå på. Ja, da tenker jeg at vi kan runde av denne praten. Det har vært veldig interessant å snakke med deg i dag. Veldig lærerikt å få høre mer om de såkalte landsevikerne og om tysker, tøser og vanlige folk og maktelite og det ene med det andre. Så tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Ja, takk for å få lov å komme og jeg kommer tilbake.