11/24/2025
Hva koster krigen – og freden? NUPI-rapport avslører voldsomt pengesluk

04:01
En grundig studie viser at kostnadene for Europa vil være betydelig høyere ved en russisk seier enn ved å støtte Ukraina.
15:14
Ukraina står overfor betydelige utfordringer med mangel på ressurser og utstyr, noe som påvirker deres krigsinnsats mot Russland.
33:18
Tallene viser at Europa må investere mer i Ukrainas seier for å unngå kostbare fremtidige konsekvenser og usikkerhet.
40:34
Europa må utvikle en strategi mot Russlands ekspansjon, mens begge sider i krigen sliter økonomisk.
46:37
Russland sliter i utmattelseskrigen mot Ukraina, men Ukraina har fortsatt støtte fra Europa som kan stabilisere situasjonen.
Transkript

Power Office komprimerer to minutter på 30 sekunder. Hei sjef, supert at du kunne ta to på Teams nå, altså nå har du hjemmekonto og greiene, det har tatt helt av. Der er ikke Jostein, der er ikke Tonje, der er ikke... Jeg er en sånn face-to-face-fyr, ikke sant? Jeg er en sånn face-to-face-fyr, jeg løser ting face-to-face...

Om jeg er på jobb nå? Nei, du, akkurat nå så er jeg hjemme for jeg må bare få jobbe litt sånn uforstyrret her, så det må bare åpne for rødleggeren her, han skal se på dusjen. Det er krevende å være sjef. Heldigvis er regnskapet enkelt. Power Office. Befriende enkelt regnskap.

Ukens annonsør er Folio. Folio er en smartere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparbank Norge. I årets Epsi-rangering, som måler hvilke banker som kundene er mest fornøyd med, havnet Folio på en suveren førsteplass blant bedriftskunder. Med Folio får du en utrolig brukvennlig nettbank, du får markedets aller beste sparerente, og du får kundeservice som faktisk ønsker å hjelpe deg. Du får en utrolig bra bank,

Du møter også på ekte mennesker i stedet for chatbotter. Og det kanskje aller beste er at du får et varsel i Folio-appen hver eneste gang penger går ut av kontoen din. Appen lar deg også laste opp kvitteringer med det samme, slik at du ikke har sjansen til å rote dem vekk. Dersom du har en bedrift, skal du ikke ha en vanlig bank. Du skal ha Folio. Ikke vent i januar med nyttårsforsettene. Kom i gang allerede nå!

Det er Black Week hos Sats hvor du får fri trening helt frem til 1. februar og fri innmelding. Tilbudet gjelder frem til 1. desember for nye medlemmer med 12 måneders binding. Bli medlem i dag på sats.no

Takk, takk.

Så har vi Erlend Bollmann Bjørtvett. Du er ikke her i kraft av Norsk Ukrainsk Venneforening i dag, kanskje? Nei, i dag er jeg her i kraft av å være med og lage en større rapport om de valg Europa står for når det gjelder Ukraina.

Du er egentlig økonom, og driver selskapet Korisk, og er vel en av de i verden som jobber mest med å kanne mest om russiske sanksjonsomgåelser og en russisk krigsøkonomi?

Ja, det er riktig. Historiker og økonomer. Bra. Og så skryten skal jeg stå for min regning, skal slippe det for din. Men du var jo med på den rapporten som NUPI har lagt

Takk skal du ha.

Og kan du, hvis det er økonomene som får lov til å bestemme hva er det som er økonomisk rasjonelt å gjøre, skal vi fortsette som vi gjør nå når det gjelder ukrainsk støtte, eller bør man justere støtten opp, eller nei? Ja, det kan jo kanskje, hvis man er gnien, så kan det jo kanskje være fristen å gi minst mulig. Men det som da skjer...

Det er jo at Russland rett og slett seier i krigen. Og det vil bli kostbart for Europa. Den største kostnaden vil jo bli ukrainske flyktinger. Vi regner med at hvis vi ser for oss at Russland sakte, eller med større hastighet, det spørs hvor mye vi støtter Ukraina for, men hvis Russland rykker frem til 11. nippo, så vil vi kunne få mer enn 6 millioner nye ukrainske flyktinger til Europa.

Og det alene vil jo koste ti ganger mer enn dagens europeiske støtte til Ukraina. Jeg har jo prøvd å dykke litt ned i de tallene dere har funnet frem, og det er jo ganske, det er en enorm forskjell hvis du regner på over en fireårsperiode, hvor du har disse to forskjellige scenariene, en russisk delseier og en ukrainsk delseier, og det er vanskelig å vite akkurat hva som...

hva som definerer en russisk seier, hva som definerer en ukrainsk seier. Men en russisk delseier vil for Europa koste et sted mellom 13.978 milliarder kroner og 18.942 milliarder kroner. Dette her har dere virkelig regnet nøyaktig. Så et sted mellom 14 og 19 milliarder kroner, sånn cirka. Hvordan kommer dere frem til disse summene her?

Det vi har gjort i denne studien er å gå såkalt bottom-up. Det betyr at vi har hatt en militær planlegger og offiser og en erfaren norsk obost fra krigsskolen inne til å se på de behovene vi har for å kunne bli overlegende på slagmarken og kunne begynne å presse russene, presse dem til forhandlingsbordet militært.

Vi tror at det er nødvendig. Det vi har gjort er å se helt nøyaktig på hvor mye våpen Russland produserer de neste to år. Hvor mye de vil ha igjen, hvor mye vil være ødelagt, hvor mye vil Russland kunne reparere. Så har vi satt opp en støtte til Ukraina, hvor Ukraina klart overgår dette. Så vi har gått til detalj. Vi har studert hundrevis av våpenkontrakter, og vi har gått til detalj inn i våpensystemet.

og kommer da til at Ukraina må utstyre 100 komplette brigader. De må ha en god del stridsvogner, de må ha artilleri, ikke minst de ligger ganske under på artilleri, men de må også ha et blandet sett av våpen. Det er ikke en enkelt våpentype som gjør at de vil kunne oppnå en overlegenhet og begynne å presse russene bakover til forhandlingsbordet.

Så det er en grunnig studie, en grunnig arbeid som vi går bak. Tilsvarende kostnader der som Russland skulle vinne, så vil det jo bli store flyktingkostnader for Europa. Og det er jo selvfølgelig basert på dagens kostnader, og hvor mange kommer i arbeid etter hvor mange år, og relativt detaljerte studier bak det også. Så det har vi hatt med NUPI-forskere som har kunnet bidra betydelig til den type forskning.

relativt detaljert, men dette er jo ikke nøyaktig i tall, det er jo ikke slik at man kan beregne på kroner eller på euron hvor mye dette vil koste, men det gir nok en god indikasjon på kostnadsnivåen. Dere har jo feilmargin her på sånn 4-5 000 milliarder kroner, så det er jo ikke helt nøyaktig, men dere er jo rimelig sikre på at det ligger i det landet der. Ja, og spennende er jo fra som du sier, det er jo et

for å nedre på en måte en magin her da. Dette er jo et spenn, for det er jo vanskelig å si helt nyaktig. For eksempel er det jo veldig vanskelig å si der som Russland skulle seire og Ukraina ble en mer eller mindre feil state, så er det jo for eksempel vanskelig å si hvor mange ukrainer som vil flykte til Europa. Blir det 6 millioner, 8 eller 10 millioner? Og det er jo den klart største kostnaden økonomisk, men også politisk selvfølgelig. Det er jo ikke veldig populært med 5, 6, 7 millioner nye flyktninger i Tyskland og Polen.

Så det må vi jo unngå, det kan vi egentlig bare unngå ved å sette Ukraina i stand til å få overtaket her.

Men det er jo en veldig grunnig studie, altså det er et stort spenn innenfor det, men det er jo basert på reelle vurderinger. Dere har brukt ni måneder på det. Et helt svangerskap på det. Vi har det. Vi har vært syv forskere og vi har brukt ni måneder. Vi har med en økonom faste til sentralbyrået, vi har med tre forskere på sikkerhetspolitikk fra Norsk utenrikspolitisk institutt, og vi har da med en av hovedlæreren fra krigsskolen i tillegg. Så vi har jo hatt

bra ekspertise med, og vi har jobbet lenger grunnig. Det er ganske komplisert dette. Det er helt sikkert faktorer vi har glemt.

Men ingen tvil om at en russisk seier, det vil koste Europa. Nå snakker vi Europa, nå kommer Ukrainas lidelser til deg, men det vil koste Europa dobbelt så mye som det vil koste å sette Ukraina i stand til å ta ledelsen igjen i denne krigen og komme på oppgangssiden. Ja, for det skriver du at den russiske skal finansiere en ukrainsk delseier da, en

en avslutning på krigen på det vi skal kalle ukrainske premisser, så vil det koste et sted mellom 6.055 milliarder norske kroner og 9.721 milliarder kroner, som vi sier. Det er cirka halvparten av det en russisk delseier vil koste i løpet av fire år. Ja,

Det er riktig, og store forskjellen er jo rett og slett flyktningekostnaden. Men dersom man ikke støtter opp om Ukraina på slagmarken, og de taper mer og mer terreng, Russland presser de mer og mer, og Ukraina da egentlig presses til en veldig ufordelaktig fred, så tror vi at Russland vil bruke de soldater de har i feltet i Ukraina til andre ting.

Og at de vil kunne øke pressen mot Polen, Baltikum og så videre. Det er jo viktig å huske at Russland har ca. en million soldater i felt i Ukraina. En tredjedel av de kanskje er dømte voldskriminelle, og resten er stort sett minoriteter med relativt svake muligheter på arbeidsmarkedet.

som har grepet denne muligheten. Og mange av de er jo traumatisert, de er blitt harbarket. Og for det russke samfunnet å ta en million unge menn, en tredjedel av de kjente, dømte voldskriminelle, tilbake i det sivile samfunnet, det tror vi er praktisk talt umulig. Og det betyr at de må finne på noe for disse styrkene, krigsvante styrker,

Det er et nytt risikomoment for Europa som ikke har vært der tidligere. Det er en slags leie her, men den er voldsomt stor og den er ganske dyktig på det de driver med. Vi tror at Russland vil bruke den på å legge et press, om ikke en invasjon, så legge et press på Baltikum. Kanskje om å få kontakt mellom Kaliningrad og Hviterussland, legge press på polsk regjering og så videre.

Så det blir en veldig farlig situasjon hvis vi lar Russland vinne fram. Og det er jo hovedvalget nå for Europa. Det er jo hvem som skal vinne, for det er det jeg snakker om her nå. Det blir ikke uavgjort. Med mindre... Ukraina har en helt annen ressurssituasjon enn de har i dag. De må ha mer ressurser for å kunne seire dette.

En av kjeppestene i til Ukrinapodden, vil jeg påstå, er at Ukrina har ganske stor kapasitet i sin egen våpenindustri. Det vet også dere snakker om. Vi har jo snakket både om og med Alexander Kamyshin flere ganger, som er tidligere forsvarsindustriminister i Ukrina, som nå er rådgiver for det samme for Zelenski. Det er jo veldig merkelig at Ukraina

at Ukraina, som er et land i en eksistensiell fullskala krig, har ekstremt stor ledekapasitet i våpenindustrien sin. Kan du si noe om hva vi vet om kapasiteten der? Ja, jeg møtte Karmyshins embedsverk der jeg var i Ukraina sist. Jeg møtte også statssekretær i Finansdepartementet som forklarte hvorfor man har kommet i denne pussy-situasjonen.

Og det er fordi Ukraina er ikke villige til å gjøre det Russland gjør, nemlig å pumpe alle ressurser inn i forsvarsindustrien, få høy rent og høy inflasjon, store ubalanser, mangel på arbeidskraft i landbruk og andre steder, og i det hele tatt få stort press i økonomien. Så de gjorde det i 2022, så gjorde de det som kanskje høres naturlig ut, nemlig å pumpe mye ressurser inn i sin egen forsvarsindustri.

Det ga veldig høy rente og veldig høy inflasjon og sosiale problemer og ubalanser, og som gjør at det vil de ikke gjøre igjen. Og det er jo en av grunnene også til at det er fortsatt grunnlag for å øke den produksjonen noe, og særlig type droner for eksempel har de jo satt seg på. Altså, du kan si at Ukraina har satt seg på droner, og så har Russland satt seg på missiler, raketter og terrorbombing på mer lang rekkevidde.

Men dette med faren for presseøkonomien er jo grunnen til at Ukraina har inngått avtaler med Norge og Danmark om å produsere våpen i Danmark. Norge om joint venture med Kongsbergrupp og NAMM og så videre, hvor man dels produserer Ukraina og dels produserer i Vesten. Og man må huske at mest av hjelpet Ukraina har fått militært fra

Fra NATO-land har det vært våpen som ikke produseres i Ukraina, men som bringes inn i landet og fryktene rett og slett skaper press i ukrainsk økonomi.

Men betyr det også at det ikke er så lett å bare skrive ut en sjekk til den ukrainske rustningstidensiden? Det vil ikke løse det problemet? Eller hvordan, la oss si at Norge bestemmer seg for å bruke 500 milliarder kroner neste år på, nå skal vi virkelig trå til, vil det være et

dumt for Ukraina? Hva skulle man bruke de pengene til da? Da måtte man kjøpt ut våpen av europeisk våpenindustri. Mange land i Europa har det omvendte problemet. De har ledige arbeidskraft, de har ledig kapital, de har ikke det presseøkonomien, kanskje arbeidsløshet og litt dårlige tider. Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia. Disse land har veldig stor våpenindustri, eksporterer veldig mye av sin våpen til Midtøsten for eksempel.

Og så har man selvfølgelig amerikanske våpen som kan kjøpes ut. Og det er ikke bare produksjon heller, det er også fra lag og selvfølgelig det er fortsatt eksport som kan fris til Ukraina. Så europeisk forsvarsindustri eksporterer deres eksport, så går jo bare 10% til Ukraina. Så går 90% til andre land, og veldig mye av det til Midtøsten. Så her er det mye ledig kapasitet mange steder, ja.

Men det er også rom for å øke produksjonen i ukrainske selskaper, dels i Ukraina og dels andre steder. De er også klare til å, det høres kanskje rart ut, men det skjer en dreining av fokus og holdninger i Ukraina nå, hvor man fra politisk hold lar militærproducentene få eksportere. Det fikk de ikke til å gjøre det.

De bare eksporterer inn til 10% av produksjonen, og det endres nå med lovgivning i Ukraina. Og hvor det også i større grad tillater de å produsere utenlandsrett, så etablere datterselskap eller sånn, joint ventures i Europa og ha mer produksjon der. Dette er allerede i gang, og det vil vi se mer av. Men det må jo være en vanskelig balansegang for Ukraina, for jeg regner med at

Det at det er levelig i Ukraina, at samfunnet fungerer og at økonomien fungerer, er nødvendig for at folk skal orke å bli der. Og så må de orke å bli der for at de skal ha arbeidskraft. Så hvis folk begynner å forlate landet, så vil jo bare den der negative spiralen

Ja, det vil eskalere, og det er jo selvfølgelig også det som vi nok ikke har klart å ta fullt hensyn til i våre scenarier. Min oppgave i rapporten har jo stort sett vært de økonomiske beregningene som økonomer som har gjort sammen med Ola Slettebø fra Statistisk sentralbyrået.

Og vi har nok antagelig undervurdert kostnadene ved en russisk seier i den forstand at det spørs jo hvor mye det av ukrainsk territorium Russland okkuperer. Jo mer de okkuperer, jo flere flyktninger og flere internt fordrevne, ikke minst. Vi må huske på det mange internt fordrevne fra Krim og andre steder som bor i Kiev og lenger vest.

Og dette skaper også utfordringer for Ukraina. Økte boligpriser, mangel på boliger, og så videre. Og så er det jo også ikke uendelig med arbeidskraft. Det er klart jo flere du mobiliserer til fronten, jo mer arbeidskraft har du også nå. Er Ukraina mange folk? Jeg tror bakgrunnen for at de...

ha litt tynne brigader langs fronten her og der. Det er nok ikke mangel på folk, men det er nok mer dels utfordringer med mobilisering, men også at de mangler utstyr. Så disse ukrainske soldaterne som kunne vært sendt inn og styrka hver brigade langs frontavsnittene,

De må ha utstyr, de må gjerne ha panser og utstyr, og det er det stor mangel på. Det er mange partileri som gjør at hele frontlinja egentlig er veldig utsatt for russisk krigsføring. Så det Ukraina satser på er jo faktisk droner. Der Russland bruker mennesker som kjold, så å si, så bruker Ukraina mye mer droner og har mer...

Med respekt for livet til soldaterne sine. For du var jo inne på det i starten at vi må finansiere oppbyggingen av ca. 100 ukrainske brigader. Og det er vel omtrent akkurat så mange brigader som Ukraina har i dag. Betyr det at vi skal ha 100 nye ukrainske brigader, 200 totalt? Eller er de 100 ukrainske brigadene så dårlig utstyrt at de må bygge seg på nytt? Ja, men så de må jo i stor grad bygge seg på nytt. Mange av de er veldig tynne.

Nå skal det også sies at den ukrainske brigade består av ca. 3000 soldater, og NATO-brigaden består gjerne av rundt 5000. Så de er noe mindre. Men de er veldig tynne, de har veldig lite stridsvogner igjen, de har veldig lite pansermateriell, de har lite atleri. Det er veldig kritisk, mangler missiler. Og det betyr at de ikke klarer å ramme russene så mye bak fronten, altså logistikk og den type ting.

Og som igjen gjør at de presses gradvis sakte bakover. Så det vi har sett på er hvilke materielle de vil trenge for å styrke disse hundrebegaderne, at de blir fullverdige, at de får langdistansevåpen og egentlig alle den blandet type våpen de trenger. Og det vil da ha en kostnad på...

Ja, helt opp mot 800 milliarder euro, altså en billion kroner. Og, unnskyld, helt opp mot 10 000 milliarder kroner. Og det høres veldig mye ut, men det er ikke bare halvparten av hva vi tror russisk seier vil koste Europa i form av flyktning og opprustning, men 10 000 milliarder kroner for Europa,

Det er under en prosent av brutt nasjonalproduktet i Europa. Så man bruker mindre enn en prosent av brutt nasjonalproduktet i et år eller to.

hvis man vil la Ukraina seire på slagmarkedet. En av de tingene som nevnes i rapporten og som du nevner her som Ukraina trenger er jo mannskap. Og du må ha stort nok mannskap for å følge de her brigadene. Og det er en av de større tragediene i denne krigen som også er veldig underkommunisert er jo

alt for stor dårlighet i infanteriet. Og det er jo delvis på grunn av mangel på utstyr. Det er mye fokus på at de trenger flere P21-batterier, og vi har vært veldig tydelige på at de trenger til F16 så raskt som mulig, og sånn. Men det

Det at enkeltsoldater eller lett infanteri i Ukraina mangler utstyr er en tragedi, for det er en ting som har vært løsbart. Der finnes kapasitet i både Ukraina eller ellers i Europa til å lage gode uniformer, feltutrustning, skuddsikre vester, gode hjelmer.

Når du ser på hvor store de her tallene i Ukraina er, så er det jo ikke noe tvil om at hvis alle hadde god feltutrustning som et minimum, så ville det ha reddet liv. Det at fritt Ukraina står for så mye av soveposen som har havnet i Ukraina, er jo et symptom på noe som er feil. De basistingene burde vi klart ha sikret tidligere.

Ja, det er riktig, og det er veldig stor mangel på nesten alt, sånn sett, i Ukraina. Nå er det mangel på mye den type utstyr på russisk siden også, det er veldig mye rart. Det vi må huske på nå, når vi på en måte snakker litt om Ukrainas behov, så må vi også huske på at det står dårlig til på russisk siden også, med en grunn til at russene rikker fremover.

Det er jo at de kan sende en million mann til oss i døden, og så kommer noen igjennom oss. De har ikke noen respekt for livet, de bare sender folk frem, så å si. Til slutt så funker det da. Til slutt så på en måte sender du frem så mange at du klarer å opprette broder og

Men når det gjelder mangler, så har jeg møtt mange offisere i Ukraina og kjenner flere av dem. Og det de sier at det standardutstyret som soldaterne får fra ukrainske forsvarspartimenter, det er ikke bra. Det bruker man helst ikke. Hvis man har penger, så bare kaster man det, eller gir det bort, eller hva man gjør, og så kjøper man sitt eget utstyr. Det handler om uniformen, det handler om kullet, ikke sant?

Det handler om alt mulig av type nattkikker eller den type ting. Og så er det jo også veldig begrenset med droneteknologi tilgjengelig for de mainstream-brigadene i Ukraina. For eksempel så finnes det mange spennende teknologiselskap i Ukraina, for eksempel som utvikler AI-teknologi.

En løsning hvor offiseren i felt sender bilder av området foran seg, sender filmer og tar fotoer og film av innmot russiske stillinger. Kan han sende bildene til Kiev i løpet av sekunder. En AI-programvare går igjennom.

og sender tilbake til koordinator. Her tror vi det ligger en stilling, her tror vi det ligger en kamuflert bil, her tror vi det er en artilleri, og så videre. Altså en AI som er trent til å se ting som det menneskelige ikke så lett oppdager. Og dette er jo løsninger som de aller, aller, aller fleste brigader i Ukraina ikke har tilgang til. Så det er på en måte ressursspørsmål, og det er...

Det er ikke så lett å få alt på plass med den begrenset skatteinnegangen Ukraina har, og det trengs mer støtte. Det trengs rett og slett mer vestlige penger hvis Ukraina skal kunne stå imot og til og med skyve russene tilbake.

Da Thomas og jeg, altså kollega Thomas Bløndal, jeg var i Ukraina i januar, så snakket vi litt på bakgrunnen med noen forsvarsfolk der, og de var litt inne på det at et av Ukrainas største problemer, bortsett fra at de er i krig med Russland, det som er en av delproblemene der, er det du er inne på med at de har manglende evne til å slå til mot de bakre linjene til Russland. Altså at

Russland har mer utstyr og har en større kapasitet til å slå ut ukrainsk logistikk og ukrainske kommandosenter enn det

Ukraina har, og det er kombinert med soldatfordelen som Russland har, at de har veldig mange flere soldater å avse, så er det det som er kanskje det mest presserende for Ukraina. Og det høres ut som det fortsatt er sånn, og det er ikke så mye som endrer seg på det

på det året som har gått? Nei, kanskje tvert imot så har ruskestyrer skimlet dreid, så vidt vi for da forstår, og dette er våre militæreksperter vet mer om enn meg, men det som vi hører av offisere der nede er jo at russer i enda større grad slår til mot ukrainske styrkene som er egentlig bak fronten, så å si. Droneoperatører, logistikk, forsyninger av ammunition og materiell og mat og så videre.

Fordi at de som ligger fremst i linjer, som vi kaller det, eller kontaktlinjer, der på en måte grenser seg i landskapet, der er det for det første færre og færre ukrainske forsvarssoldater. Og det er for det dronene gjør den jobben. Men russerne også i økende grad egentlig ikke bryr seg så mye om de. De vil heller slå til mot det som ligger lenger bak landskapet.

Og der har jo Russland mer atleri, de har mer missiler, de har rett og slett mer av den, ja, vi kan si langtrekkende, de har droner som er kablet droner som ikke kan gjammes, som etter hvert går flere tital kilometer. Så der har de et overtak, og det er nok hovedgrunnen til at de gradvis på en måte gnager seg fremover og står seg langs fronten.

Det går sakte, det går veldig sakte i forhold til tidligere kriger, men det går fremover. Og Europa må jo på en måte velge da, hvem er det vi ønsker skal vinne her? Er det Ukraina eller er det Russland? Og det er liksom litt spørsmålet vi står overfor.

Varsk til for en ukrainsk seier. Du har jo regnet på hvor mye det vil koste for en ukrainsk delsseier. Men hva betyr det? Hvis vi da skal bruke disse cirka 10 000 milliarder kroner, et halvt oljefond, hva er det Ukraina trenger for å kunne snu der?

For det første, de trenger en bredd av våpen. Det er ikke sånn at ett våpen er saligøren, eller er det som gir det gjennombruddet. Men det vi må huske på, og det er kanskje mange lytter som tenker at Ukraina kan mulig seire over Russland på slagmarken, rykke frem og så videre. Men da har man dårlig utkommelse, for i 2022 så rykker jo Ukraina kraftig frem og egentlig nedkjemper, så å si, de russiske styrkene.

Så har selvfølgelig Russland konsolidert seg og en helt annen forsvarsstilling i dag. Men det viser at med nok materiell så er Ukraina fullt i stand til å faktisk skyve Russland bakover og faktisk vinne på slagmarken. Og det er også fordi de har et teknologiovertak over Russland sånn sett. Men det de trenger er jo, de trenger for det første trenger de skikkelig luftvern bakover.

En ting er luftvern i forhold til russisk terrorbombing av sivile, altså vest i Ukraina, men de trenger også et sterkere felt luftvern, som vi kaller det. De bombarderes veldig mye. Ukrainske stillinger langs fronten bombarderes veldig mye med disse glidebomber og andre ting. De må ha bedre luftvern, de må ha ganske mye raketter eller massiler, som vi kaller det.

De må ha mye mer artilleri, og der er russene kraftig overleggende. Og så må de ha en god del rett og slett panserkjør til stridsvogner. Det er klart, droner hjelper jo defensivt, men du kan ikke rykke fram og ta tilbake land med droner. For da er det bare droner som er der inne. Den er bare en drone. Du må til syvende og sist, for å rykke fram, så må du ha soldaterne dine fremover. Det er det som er på en måte...

framrykning i militærforstand. Og da må de ha både panser, de må støtte artilleri og panser, og de må selv være...

ha en del panser og kjørtøy for å kunne gjøre det på en ordentlig måte, hvis ikke så ender du bare i døden. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da! Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Sitter og tenker på kryptonålet.

Er ikke noe å tenke på vet du, du må bare bruke FIRI. Det er enkelt å bruke, har lokal kundeservice, innebygd skattekalkulator, og man kan spare småbeløp da. Den der proteinsjekken der er sikkert 60-70 kroner i krypto det. Faktisk er FIRI hele Norges kryptobørs. For både Morat Erasmus i A-klassen, og han der Aksel på Høvholmen, han bruker FIRI han også. Bare husk at investering i krypto innebærer risiko da, og kan føre til tap av penger du investerer. Spotter du meg?

Det er jo i Belgia så har du disse fryste russiske pengene som er, hvor mye er det? 200 milliarder dollar? 300 milliarder dollar. Så det er noe sånt som en tredjedel av det Ukraina trenger, blir det ikke det? Ja, en halvparten eller tredjedel av det de vil. Men klart med de russiske medlene, sett at de hadde fått de over et år da,

Da hadde de jo, og i tillegg kanskje den støtta de har i dag, så hadde de plutselig fire dobla ressurssituasjonen sin. Vi får en knappe 100 milliarder euro i hjelp for allihetet, og gått litt ned egentlig i 2025, og så er det da 300 milliarder euro frosse her, som egentlig er

som kunne vært stilt til Ukrainas disposisjon. Så det vil gjøre en stor forskjell hvis de får de pengene? Det vil gjøre en stor forskjell. Det vil jo helt klart, hvis det kunne omsettes til militært materiell, så ville jo stabilisert fronten og vel så det. Men for å virkelig, og det kan kanskje mange lytter lue på, hvorfor er vi så opptatt av at Ukraina skal begynne å skyve russene bakover, og påfange sin på en måte å vinne slag og ta tilbake det?

I stedet for at Russland tar en landsby her og en landsby der, så hva vil det være det store forskjell hvis det snudder og Ukraina på en måte kommer på den offensiven? Og det er jo bakgrunnen med hvordan Putin har omformet det russiske samfunnet.

For det er russisk propaganda som er massiv overfor egne innbyggere. Det handler om at Russland nå på en måte gjenskapes. Det er ære, Russland er mektig, vi slåss mot Vesten. Det er egentlig NATO som sitter i Kyiv og styrer Zelensky, og vi slåss mot Vesten og dekadenter og alt dette.

Og hvis de begynner å tape den krigen, ja, så har jo også Putin spilt opp forventninger i befolkningen om at egentlig her er vi seierrike, og vi gjenskaper liksom æren fra sovjet-tida, og alle var redde for oss og sånn. Så det vil jo ha en voldsom politisk effekt internt.

I Russland vil det være helt umulig for russiske myndigheter å skjule at ukrainerne rykker fremover. Det vil være helt umulig. Både egne militærbloggere og ukrainere vil jo få dette frem i sosiale medier. For det kom jo veldig godt frem i 2022, da Ukraina hadde Harkiv og Hersson Offensive. Da husker jeg at jeg lagde sak på det selv. Jeg tror ikke at Russland gjør det fort lenger, men da hadde de en daglig video på

fem eller ti minutter, hvor de fortalte om alle suksessene de hadde hatt den dagen. Og da så du på kartet, når du fulgte en uke, så så du at han, generalen som stod der og fortalte om alt det hadde fått til, så så de bakgrunnen at det kartet ble mindre og mindre russisk kontrollert. Det var på en måte en motsatt fremrykking. Og den gang Ukraina riket jo voldsomt frem og tok tilbake Kersen og andre byer,

Den gangen hadde det ikke så stor politisk effekt i Russland, for da hadde man enda ikke fått en halv million gutter tilbake i kiste. Men nå har man det, og det begynner å merkes, og økonomiske problemer begynner å merkes, mangel på det vare, det er ikke bensin, det er ikke diesel, det mangler ofte potet og egg og så videre i butikkene. Og så i tillegg, hvis man da på en måte skulle ha disse dødsfallene blant soldater begynner å merkes, og folk har for med seg det, i mye større grad enn i 2022,

Og hvis man i dag i tillegg begynner å tape på slagmakken, så tror vi det vil ha en større politisk effekt enn det hadde da. Men også for Ukraina, altså moralen i folket i Ukraina, hvis dette plutselig begynner å snu, så vil det ha veldig mye å si for demmes motstandskraft og også...

hvor mange som planlegger å eventuelt forlate Ukraina også de nærmeste tida. Nå har vi pekt på 2022 to-tre ganger, og da synes jeg det er viktig å understreke at det er et veldig solidt prislapp dere beregner på ukrainsk seier.

Og da vil jeg tenke på hvor mye billigere det hadde vært i 2022 eller 2023, som dere etterspør og som var tydelig i fremleggelsen av det her, manglen på strategi i Vesten. Bare det å ha et konkret mål, hva er det vi ønsker å oppnå? Hvis vi i Vesten, enten i Europa eller også sammen med USA, har satt et mål i USA,

2022 at Ukraina må faktisk vinne denne krigen, og så gjort denne beregningen og gjort den investeringen som trengtes, da hadde prisen vært vesentlig lavere. Ja, det er det. Men samtidig er prisen fortsatt... Det høres jo veldig mye ut å skulle bruke et tredjels norsk oljefond på...

På støtte Ukraina, det er klart alternativ er fort verre. Vi må huske på at det snakker om kanskje for Europa i en overgangsperiode, etter to år, bruke litt under en prosent av BNP på ukrainsk krigsføring. I 2020 brukte Europa to prosent av BNP, dobbelt så mye på pandemitiltak.

I 2010 brukte vi tre ganger så mye, tre prosent av BNP i Europa i eurozona på å redde gresk og andre kriser i landets økonomi. Sånn at Europa har tidligere stått overfor kriser bare de siste 10-20 årene.

hvor man har brukt langt mer penger på å håndtere den krisen enn man nå er villig til å bruke på en ukrainsk seier. Og det er et store paradoks. For klart får vi det presse mot Baltikum, bare det å ruste opp Baltikum, det er jo en kostnad vi har

Vi har beregnet en stor detalj, og dette er kostbar, men får man en krig, så skal jeg love deg, en krigføring, da er du fort oppe i 100 milliarder euro i måneden i kostnaderne.

Hvorfor tror du det er sånn? Hvorfor klarer ikke Europa? Det er et spørsmål jeg har stilt mange av de som vi har her i studio. Hvorfor evner ikke Europa å ta ansvar for sin egen sikkerhet og komme opp med denne strategien? Du sier vi klarte det med Hellas under eurokrisen rundt 2010. Vi klarte det under pandemien, men vi klarer det ikke nå.

Hvorfor er det sånn? Det er klart, truslene begynner å bli konkret. Russland sender jagerflyene over Estis-territorium, de sender droner inn i Polen, de kutter jernbanelinjer i Polen, strømkabler og telekabler og så videre. Hybridkrigen er på mange måter i gang, men den er ikke synlig nok for velgerne og politikere enda.

Og spørsmålet er om vi har tid til å håndtere det når den blir synlig. For eksempel en invasjon av Estland eller mot Litauen. Men hvorfor de ikke klarer det, dette må ekspertene på NUPI si mer om. Dere bør anbefale å ha NUPIs eksperter i studio, for de har langt mer å si om det. Jeg kan bare på en måte som lekmann tenke at

Man venter på USA. Man venter på at USA skal bli frisk igjen og komme tilbake til Europa. Og at denne rare anfallene skal gå over. Men det gjør ikke det. Det er liten grunn til å tro at USA kommer til å stille opp egentlig i det hele tatt.

Man kan også se på det helt kynisk økonomisk perspektiv. Nå sier USA at dersom de skal forsvare Europa eller Ukraina, så skal de betales for det.

Da kan vi jo likskatt bruke de pengene på forsvar selv. I stedet for å bruke penger på noen som kanskje kommer og forsvarer oss, kan vi bruke de pengene på å ruste opp vårt eget forsvar, sånn at vi faktisk selv kan forsvare oss. Så da begynner det til slutt å bli egentlig ingenting igjen å hente på andre siden av et land. Men det er nok mange som tror at det fortsatt er det, og holder håper, og selvfølgelig vil holde amerikanerne inn i prosessen, men til syvende og sist så spørs det hvor mye det er å hente der. Det er i hvert fall et åpent spørsmål.

Jeg tror også at det er mye psykologi på enkelt individnivå som avgjør det her.

Det ser jo, altså, vi klarer jo ikke det i Norge heller. Det er jo ikke noe sånn de der nede i Europa sliter med. Vi sliter med det i Norge også. Vi ser på våre politiske ledere, og det er ikke noe sånn at det partiet er bedre enn det andre. Det ser man på enkeltpersoner blant stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer og forskjellige, at det er

Det er ikke en kriseforståelse hos alle. Det er ikke gått opp for alle hvor farlig situasjonen er, og da har man en mer sånn der innrikspolitisk

vurdering av hvor høy skal Ukraina-støtten være med tanke på hvordan diskusjonen vil være på dagsnytt 18 og debatten. Ikke at dette alternativet, hva vil kostnaden være hvis russene taper? Og det er veldig interessant, jeg vil anbefale en YouTube-video fra fremleggelsen der det forklares kostnaden med at hvis russene etter sin seier setter opp

100 000 eller 200 000 soldater i nøyete av Estland. Hva må NATO stille opp med, eller restnato, eller hva man vil kalle det, for å være en avskrekking? Og så er det, ja ok, da er det 95 000 soldater. Men hvis vi skal faktisk ha en reell avskrekning, så må vi vise at vi kan slåss mer enn to uker. Da må vi ha dobbelt så mange soldater, så må vi ha tre ganger så mye utstyr bakover. Samme med Nordkarlotten.

Men hvis man tar det et steg videre, sånn som Carlo Massala med sin bok, som Erlend sier, ja, hva er kostnaden hvis det blir krig? Da har du en helt enorm finansiell kostnad, men kostnaden er også at det er helt troverdig at vi får Kensal-missiler inn i barselavdelingen på Ullevål sykehus. Det er også en samfunnskostnad. Sånn at

Når norske politikere ikke klarer å se den potensielle, noen gjør det. Alle er etter dem. Arne Helmstad og Guri Melby er ute og skriver det her på Facebook veldig tydelig. Det er også andre partifolk som gjør det. Men når norske politikere ikke klarer å se hvor farlig dette er, og har business as usual, og vi har en hel valgkamp uten sikkerhetspolitikk,

Da er det jo forståelig at du har samme problemer i Spania, Italia og i Frankrike også. Hva burde norske politikere gjøre nå da? Hvis de skal...

Hvis du var finansminister og statsminister, er du da ærlig ennå allmektig? Hva ville du gjort hvis du kunne? Det er ikke finansministeren som... Nå har vi ikke noen finansminister som er opptatt av sikkerhetspolitikk, men de fleste lande har ikke det de har, mer tradisjonelle finansminister. Det er ikke finansministeren som kan redde dette. Jeg tror jo at Europa må ha en strategi.

Europa står overfor et diktatur i Øst, et brutalt diktatur, som har en strategi. Og Europa selv har ikke en strategi, tross for at nå Polen begynner å oppleve ganske, egentlig ting som nærmer seg krigshandlinger fra russisiden, mest sannsynlig russisiden.

så har vi ikke våkner, vi har ingen strategi. Og det vi gjør, det er to ting vi håper på at Trump skal komme tilbake, eller så håper vi at Putin på en eller annen mirakuløs vis ikke ekspanderer Vestover likevel. Vi kan ha sagt veldig tydelig at han skal gjøre det, på forskjellige måter.

Og vi har på en måte litt sånn på en måte håp da, går og håper på to ting som vi tror dessverre ikke kommer til å skje. USA kommer ikke til å redde oss hvis det blir krigføring i Europa. Og vi tror heller ikke at Putin kan overtales på et eller annet vis til å gi opp sine ekspansjonsplaner. Han har reelle ekspansjonsplaner. Det er det ikke tvil om, og det kan man også se ut av hva han har både sagt og gjort.

Så vi har ingen strategi, og Europa må på en måte bestemme seg. Skal vi la Ukraina vinne, eller skal vi la Ukraina tape? Og hva betyr det at Russland seier og opplever at okkupasjon og angrepskrig lønner seg? Det er det valget Europa står for.

Hvis du var litt inne på det tidligere, hvordan det står til på russisk side, for nå har vi malt et ganske svart bilde, en veldig ærlig bilde av hvordan det står til på ukrainsk side, men hvordan går det egentlig med den russiske økonomien? Du sa at det tidligvis mangler både egg og poteter i butikken, men vi har sett disse dronangrepene på russisk oljeinfrastruktur siden august. Hvor vondt gjør det der for Russland? Nei,

Det gjør jo vondt. Jeg har snakket mye om sanksjonene tidligere, og jeg har også vært i de som spår Russlands økonomiske død, så å si. Det er klart at da jeg begynte å ta opp det perspektivet og kommunisere de økonomiske problemerne Russland hadde, så var det helt til starten. Nå er det mer tydelig at de har

store økonomiske problemer. Det er mangel på ting, og selvfølgelig ukrainske bombinger av olje- og gassinstallasjoner gjør det jo ikke bedre. Siste amerikanske sanksjoner mot lukeoil og rosneft er jo også veldig tøffe. Men dette er jo et land som nå, det vi ser, de eksportinntekterne har nok falt med en tredjedel hvertfall. Importen faller, fordi eksporten faller. De har ikke penger å betale for.

De har ikke tilgang lenger til ting de trenger for lave tanks og stridsvognar og atleri. De mangler raffinert krom. Og den største stridsvognproducenten i Russland, den helt dominerende, som heter Oral Vagonsavod, den fabrikken har nå sagt opp del av sine ansatte, innført kutt av produksjonen med 10%.

og flere andre russiske militærprodusenter gjør det samme, fordi de mest sannsynlig, ifølge de analytikere som etterforsker dette, er mest sannsynlig fordi de rett og slett mangler råvarer som skal til for lave de stridsvåndene. Så våre militære eksperter og kolleger som står bak rapporten vår,

De mener at russiske militære industrier vil rett og slett, altså, Russland vil ha stadig færre stridsvogner, stadig mindre artilleri, og utover 26-27 så kommer det til å bli kritisk lave lagre, fordi de ikke klarer å erstatte alt det som ødelegger. Så vi står for at Russland også, som er svagt, altså begge parter er svake, og det er det som, etter en sånn krig, du må huske, dette er en stor krig da. Dette er en krig på størrelse med

egentlig verdenskriger, i hvert fall Vietnamkrig, amerikanske voldkrig, opp til en million soldater på hver side, til en av de store krigene i verdenshistorien. Og de pleier ofte å vare fire til syv år, og da er partene, da har ikke partene mer ressurser igjen.

Når du har to relativt likeverdige parter som 2. verdenskrig, 1. verdenskrig, Borg-krigen i USA, da har ikke enten segere den ene, det er relativt sjeldent, men 1. verdenskrig gjorde jo ikke det. Egentlig ikke Vietnamkrigen heller, men på en måte ressursene økonomisk eller politisk eller moralsk, da er samfunnet uttømt, så å si. Denne krigen har vært ganske lenge allerede, og begge parter er jo svekket.

Ja, og det er Sovjetunionen stod i Berlin på den tiden her, hvis vi skal dra det inn i 2. verdenskrig tidslinjen. Ja, vel, nå begynte jo 2. verdenskrig i 1939-38. Ja, men etter angrepet på... Du kommer an på den tilpasselse, så kan du si at krigen her startet i 2014, sånn hadde det vært lenger. Men hvis man tar for angrepet på... Barbarossa. Yes. Ja.

Kort oppsannet så går det ikke veldig bra med Øresund heller, men de kan holde på en stund til, halvåret, halvåret til. De kan holde på en stund til, men de begynner å slite økonomisk, og du ser det nå. Også selskap, militære og industrielle kompleks, som vi har fått første konkurser, selskap Energia i Moskva for eksempel, og vi ser nå nedskalering av produksjon hos helt sentrale våpenprodusenter,

De satser nok, dette er også en refleks, at de satser mindre på stridsfond og latteri, fordi at de dels ikke klarer å produsere det, men at de nå egentlig satser maksimalt på terrorbombing, og på å fryse ut Ukraina gjennom denne vinteren. Det er nok strategien til Ryssland i stor grad. Og da...

Så dette er to parter som begge er slitne. Men det er klart at Ukraina bør jo kunne ha støtten fra Europa i bakhånd. Og det er jo det store forholdet, det er jo det Russland ikke har. De har jo egentlig ingen finansielle venner i verden. De har noen nordkoreaner som kan sende litt artilleri og noen soldater til å dø på Kurskfronten, men de har jo egentlig ingen finansielle venner. Mens Ukraina har venner som

kunne brukt bare en halv prosent av S-BNP, bare opp til en halv prosent, ville hjulpet svært mye. Altså en fjerde del av pandemikosten hadde kostet. Og det ville på en måte antagelig stabilisert og kanskje til og med gitt Ukraina et visst overtak.

Det går ikke an å understreke nok nettopp det her med at når du er i en utmattelseskrig som sånn her, det er veldig lett å stille seg brynd på den ukrainske situasjonen, og hvor kjørt de er, og hvor sliten de er, og hva de mangler, og hvor mye som trengs. Men som Erlend sier, man må se på andre sider også. I en utmattelseskrig er begge sider sliten, og det er mange tegn på at russene er mer sliten enn ukrainerne. Så derfor burde vi sørge for at

Ukraina er mitt sliten. Ikke bare av hensyn til dem, men særlig av hensyn til oss selv. Jeg hørte noen dra en samling med en slags boksekamp. Hvis du ser på Ukraina og Russland, hvordan de slåss nå, så er det litt som å se på en tungvektskamp i 11. runde. Man slåss ikke på...

Man slåss ikke så bra som man gjorde i første, men man gjør så godt man kan med de skavankene man har. Helt mot slutten så har jeg bare lyst til å ta en kjapp tur til Schweiz og de fredssamtalen. Det står ikke så i lett hele torden. Nei, jeg skal ikke til Schweiz. Ingen av oss kan migrere til Schweiz. Jeg har enda mindre å tjene på det enn Oscar Westelin som hadde spart noe som 10 000 kroner i året, tror jeg det var nettavisen fant.

ut av, men der har det jo vært samtaler mellom Ukraina og

og USA etter dette famøse fredsforslaget som ble lekket før helgen, og rapportene derfra er jo at det har gått sånn ikke så gærent som man kanskje frykta det har vært noen positive uttalelser så vi får se hva veien bringer eller hvilken nytt som kommer derfra men tror du, Ellen, at det her også er det at Russland viser en slags vilje til å få en slutt på det her nå? Altså du...

Er det også tegn på at de merker at dette går ikke kjempebra, eller er det bare et nytt maksimalistisk krav fra Putin som viser at han vil fortsette i alle vet? Det er visst nok noen tegn på noen endringer i Russland. For eksempel har man jo stengt munnen på mange av disse militærbloggerne.

Og det er noen som mener at Putin nå prøver å dempe litt krigsfriheter, kanskje forberede samfunnet på en slags avslutning av krigen. Men det er andre tegn som tyder på det motsatte. Ingen vilje egentlig til å gi noe som helst, og de har nok bygget et relativt solidt arsenal av missiler og droner som kan fortsette å terrorbombe. De håper nok i hvert fall at

og knekke ukrainerne gjennom denne vinteren, særlig hvis det blir ordentlig kaldt. Så det hadde de jo satt seg maksimalt på. Jeg har veldig liten tro på de forhandlingene, og selv om forhandlingene skulle vinne frem og få en slags avtale, så har vi heller ingen tro på det. Vi må huske at da Russland angrep ukrainer for andre gang i 2022,

så brøt de fem avtaler som de har signert på. De brøt Helsingfors-avtalen fra 1975, de brøt avtalen om opprettelse av nedleggelse av Sovjetunionen og opprettelse av Russland og Ukraina som stater. De brøt Mudapest-memorandumet, og de brøt de to Minsk-avtalene. Så de brøt fem avtaler bare der, og det koster de ingenting. De har ingen respekt for avtaler, og dermed er jo også avtaler egentlig mindre av verdi.

Dette vet Ukraina, dette forstår også Europa. Det eneste som hjelper her er at Russland går på noen nedlag. Det er det eneste som de gjorde i Afghanistan i sin tid. Det er det eneste som egentlig får til endring på russisk side.

Jeg er helt enig, og så for å ha litt malert i det begrepet fra de positive overskriftene som kom at Marco Rubio og Krynne han sier at det har vært positivt de samtalen de hadde, så vil jeg minne om at hva skal telle for at de ikke sier det? Det er både Marco Rubio som på en måte er den

litt normale personer i den amerikanske administrasjonen og ukrainske myndigheter sin interesse å si at det er fremgang i forhandlingen. Så kanskje er det fremgang i forhandlingen, men uansett hva som skjedde i det rommet, så vil de uansett ha sagt akkurat det. Det tror jeg du har helt rett i. Jeg lurer på om vi er nødt til å runde av, eller har du noe på blokka di som du ikke har fått sagt? Eller skal vi si at det var det vi rakk i dag?

Nei, det eneste jeg vil si er at Europa må komme opp med en strategi. Det har de ikke, og motparten har en strategi, og da bør man selv ha en strategi og ønske noe for Ukraina, at Ukraina skal overleve og fortsette å være et demokratisk stat og påføre Russland nedlag som er eneste som kan føre til fred her.

Jeg vil si at dette er nok en veldig god episode med Erlend som har belyst mange temaer, men det som er bra med Ukraina-podden er at de forskjellige episoderne bygger opp hverandre. Så jeg vil anbefale folk å høre den episoden vi hadde med Anders Romerheim, som snakket om dette fredsforslaget fra Trump, og også høre den episoden med Carlo Masala som har skrevet om hva skjer hvis Russland vinner. Så vil disse tre episoderne på en måte...

bygge opp hverandre på en veldig god måte. Og så er jeg invitert til Øyvind Lysbakken sin podcast Skjebnetid på onsdag.

Så ser vi litt frem til det. Kunne vel ikke vært et bedre navn på en podcast med tanke på hva vi skal snakke om. Den gleder jeg meg til å høre. Det er faktisk en veldig god podcast som jeg synes er veldig interessant. Så jeg gleder meg til å høre en kjent stemme på øret der. Tusen takk for at dere tok dere tid til å komme tilbake til kring podden begge to. Og så ses vi plutselig en annen dag.
Lignende

2/7/2025
Ukrainapodden
Ny ukrainsk offensiv, Jørn er skuffet over Stoltenberg og russisk kommandant har fått fyken

Ukraina har gått til et nytt angrep i Kursk, og ser ut til å ha tatt russerne fullstendig på senga. Dette har ført til mye klaging fra russiske krigsbloggere, og muligens til at en russisk kommandant har fått fyken. Ellers er det Russland som har initiativet langs fronten, men intensiteten i de russiske angrepene har gått kraftig ned de siste ukene. Ukraina har også fått sin første leveranse av franske kampfly, og ytterligere påfyll av F-16-flåten sin.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
3/21/2024
Ukrainapodden
Norge uten Nato og USAs militære innringing av Russland. Gjest: Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes (R) er gjest i denne episoden. Vi snakker om hvorfor det tok 14 måneder for Rødt å snu i våpenstøttesaken, om det er greit at Ukraina angriper russiske oljeraffinerier og om hvor skyldig USA er i Putins invasjon.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
1/30/2024
Ukrainapodden
Russisk kampfly skutt ned, ukrainsk korrupsjonsskandale og EU planlegger å sette Ungarn på plass

I dagens episode tar vi for oss siste nytt fra fronten og svarer på lytterspørsmål.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
8/11/2025
Ukrainapodden
Norge og krigen: Forsvarssjefens analyse av dagens situasjon

I denne episoden av Ukrainapodden, direkte fra Arendalsuka, har vi en eksklusiv samtale med forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han gir et dypdykk i den militære situasjonen i Ukraina. Kristoffersen analyserer de høye russiske tapene som kommer med små territorielle gevinster, og understreker viktigheten av den vestlige, og spesielt den norske, støtten som nå begynner å vise effekt. Vi diskuterer sentrale taktiske endringer, som den økende bruken av droner og behovet for mer presisjonsvåpen, samt den avgjørende rollen etterretning spiller. Episoden utforsker også lærdommene Norge kan trekke fra Ukraina når det gjelder mobilisering av industri og tilpasning av forsvaret. Etiske dilemmaer knyttet til autonome våpensystemer og fremtidens krigføring blir også belyst. Kristoffersen gir sitt perspektiv på Russlands krigføring, Norges bidrag til Europas sikkerhet, og den mentale motstandskraften til det ukrainske folk. Han deler innsikt i hvordan krigen i Ukraina direkte påvirker norsk sikkerhet, og hvorfor støtten til Ukraina er avgjørende for vår egen sikkerhet. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
1/16/2024
Ukrainapodden
Putin har innsett at krigen var en tabbe. Gjest: Geir Hågen Karlsen

I dagens episode har vi besøk av Geir Hågen Karlsen, tidligere oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høyskole, nå assosiert partner ved Geelmuyden Kiese. Vi diskuterer hva vi tror blir viktig å følge med på i 2024, Kina og Irans rolle i krigen mot Ukraina, og svarer på lytterspørsmål. Jørn måtte melde avbud i dag, men lover å komme tilbake ved første anledning!See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
4/4/2025
Ukrainapodden
How can the Nordic countries best support Ukraine? Guests: Olena Sotnyk and Rasmus Grand Berthelsen.

In today's episode Vetle and Jørn host Olena Sotnyk and Ramus Grand Berthelsen from Rasmussen Global. We touch upon topics such as the Nordic countries' support for Ukraine, Ukrainian reactions to recent geopolitical events and the country's needs going forward. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
1/24/2025
Ukrainapodden
Hva skjer med Norge hvis Russland vinner krigen? Gjester: Forsker Karen-Anna Eggen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Onsdag hadde Ukrainapodden liveshow på Carls i Oslo, og her får du hele samtalen, inkludert spørsmål fra publikum. Tusen takk til alle som kom!See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
5/3/2024
Ukrainapodden
Ukraina har gjenerobret øy, Putin har bestilt en ny by og Jørn er rasende

I dagens episode tar Jørn og Tormod et dypdykk ned i situasjonen langs fronten den siste drøye uka. Jørn er rasende og skuffet etter det han mener var en altfor dårlig ekstrabevilgning til Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
Laster