10/10/2025
Georgisk Drøm eller Mareritt? Bokbad av John Færseth og hans bok «Georgia – Demokrati i revers»

01:40
Georgia opplever omfattende protester mot autoritær utvikling og er et advarende eksempel på demokratiets skjørhet.
11:28
Georgia navigerer en kompleks politisk situasjon, der pro-europeisk støtte utfordres av innflytelse fra Moskva og mediemakt.
16:20
Georgia opplever landsomfattende protester mot autoritært styre, drevet av nasjonal identitet og erfaringer fra tidligere russiske invasjoner.
33:44
Georg Strøm har vendt ryggen til EU og valgt å samarbeide med autoritære regimer, noe som svekker demokratiet i Georgia.
41:18
Georgia er en advarsel om hvor raskt demokrati kan undergraves, noe som krever årvåkenhet fra andre land.
Transkript

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Tusen takk.

Tusen takk til dere som har møtt opp her i dag for å være med og bade Jon. Gratulerer med ny bok, Jon. Hvis du skal prøve å forklare hvorfor du velger å skrive en hel bok om Georgia, dette bitte lille landet langt unna Norge. Hvorfor mener du det er viktig å skrive om?

Vel, først og fremst så er jo dette et land med en utrolig lang og fascinerende historie, men det er også et land som befinner seg på mange måter i selve rannsonen mellom både Russland og Europa, men også mellom demokrati og autokrati. Det er jo et land som faktisk fikk kandidatsattelse til EU for bare to år siden, men som nå er i ferd med å bli utvalgt.

Jeg vil nesten si totalitært. Man må kunne si det med tanke på at regjeringen bruker avansert ansiktsgjentjenelsesteknologi for å identifisere og arrestere demonstranter. Det er et land som har kjempet mot russisk herredømme veldig, veldig lenge, som fortsatt gjør det. Det er et land hvor folk er

Ja, de har en utrolig kampvillig. De demonstrerer jo nå fortsatt etter 314 dager, blir det vel. Så det er på så utrolig mange måter et veldig, veldig viktig land å skrive om dette her. Og så er det jo... Altså, først og fremst er jo det som skjer i Georgia viktigst for georgerne. Det er dem dette her handler om. Beklager litt for kjølet. Men det er jo også...

En ganske viktig advarsel dette her om hvor langt, eller hvor langt sier jeg, hvor kort tid det kan ta å bygge ned et demokrati. Og på en måte så er jo dette her ganske sånn, det viser jo litt hvor fort dette her kan gå, og akkurat nå med tanke på utvikling for eksempel i USA, så har jo ikke det blitt mindre aktuelt.

Absolutt ikke, og USA spiller også en viss rolle i boka di. Det var mange i Georgisk drøm, som er regjeringspartiet i Georgia, som så ganske mye frem til at Donald Trump skulle ta over det hvite huset. Det er helt riktig. Georgisk drøm har jo nå sittet siden 2012, og gradvis tatt landet i mer autotær retning, men da eskalert voldsomt de siste par årene.

Og de håpte nok helt klart på Trump. Det så du blant annet i hvordan de la om retorikken sin. De har jo lenge snakket, eller i hvert fall i noen år nå, snakket om det de kaller det globale krigspartiet. Som de da hevder er en sånn hemmelig kabal i EU som da jobber for å styrte de lovlige myndighetene i Georgia, skjønt lovlige, de ønsker

De styrer jo nå etter et stort avansert valgfusk, men uansett, de lover myndighet til Georgia og drar landet inn i krigen mot Russland. Men de siste halvåret har de døpt dette om til dypstaten, som jo er helt klart lånt fra Donald Trump. Men til nå har ikke det fungert veldig, veldig bra. Det var jo en litt sånn trage, komisk episode nå i...

vår, hvor statsminister Irakli Kopassidse skrev et åpent brev til Donald Trump, hvor han nesten sånn «Ja, men Donald, vi har jo snakket om dypstaten lenge før deg, og vi prøver å gjøre akkurat det samme som deg. Hvorfor vil du ikke samarbeide med oss?» For de har ikke fått noe særlig gehør i det hvite huset. Hvert imot har jo USA vært tross alt mye bedre med å innføre sanksjoner mot det regimet der, enn Europa, som hovedsakelig dessverre har nøyd seg med å uttrykke bekymring.

Men uansett, de hadde nok et håp om at med Trump så skulle de få forståelse. For det er jo en del likheter, ikke sant? Både i dette her at begge hevder å stå for såkalt tradisjonelle verdier, som i første rekke betyr at man er veldig, veldig, ja, LHBT-fientlig. Snakker liksom om pride-ideologien som dominerer Europa og sånn som dette her. Tror ikke.

Unnskyld. Men ikke sant også fordi at han, altså han, Bidzina Ivanishvili, altså den oligarken som jo på mange måter eier dette partiet her, og som er Georgias virkelige makthaver. Han ble styrtrykk i Russland på 90-tallet. Ja, han begynte karrieren sin som en russisk oligark, rett og slett.

Men han har også en del likete med Trump, ikke sant? Begge to er rikinger som har på et tidspunkt bestemt seg for å gå inn i politikken, og som har brukt både formuen og imaget sitt derfra til å bli et politisk navn. Og begge to er jo også i gang med å bygge ned de demokratiske institusjonene.

Men likevel, det har i forløpet ikke fått noe gehør i det hvite huset for dette her. Hva vil jeg si heldigvis? Som du var inne på, så har jo faktisk sanksjonene blitt forsterket etter at Trump kom til makten. Uten at det skal bli et USA-seminar, så er det kanskje det på at det ikke er helt... Det finnes fortsatt krefter i det propokanske partiet som vil slå ned på den type ting, mens det her kanskje ikke har så høy prioritet ved dagens hvite hus.

Nei, som du sier så er ikke dette et USA-seminar, men jeg er ikke engang sikker på om Trump vet hvor Georgia ligger hen. Det er ikke sikkert han vet hvor noen av de ligger, noen av de to Georgierne. Kan det være at med et uheld så kommer det amerikanske styrker til Georgia for at Trump mente å sende til Georgia i USA? Man vet aldri, ja.

Vi, Georgi har kjempet lenge og hardt for å få et demokrati. Boka, det er jo, tittelen er jo demokrati i revers. Hvis vi skal ta et lite crashkurs da, i georgisk drøm. Hvordan de har kommet til makten. For der fulgte de vel spillereglene ganske fint da de tilbake i 2012 ble vant valget og fikk denne regjeringen.

Det er helt riktig. De vant jo valget i 2012 som en bølge av misnøye mot den sittende presidenten, Mikael Saakashvili, som jo var en reformator, en provistlig reformator, men som hadde begynt å utvise en del autoritære tendenser.

Og pluss at det hadde vært, altså, Georgi hadde jo hatt stor økonomisk vekst under han, men det hadde samtidig blitt mye sosial ulikhet. Så de skulle både liksom, de hevdet både at de skulle skape et mer stabilt demokrati og et mer sosialt rettferdig Georgi. Kan vi ikke si at de egentlig har gjort noen av delene?

Og de kom jo også til makten som del av en koalisjon hvor mange tunge politiske navn, inkludert folk som tidligere hadde samarbeidet med Saka Svili, sluttet seg til. Men dette her har jo

Denne koalisjonen har jo mer og mer skallet av. Folk har blitt kastet ut eller trukket seg fra den. Så i dag sitter jo egentlig Ivane Svile inn igjen med stort sett en gjeng med politiske nuller rett og slett. Som ikke ville vært noen ting uten han. Mange av de har bakgrunn for selskapene hans rett og slett.

Og de utviste jo en del litt sånn tvilsomme ting fra tidlig av. Blant annet så var det en del mishandling av LHBT-aktivister og en del ting som dette her. Men først og fremst så hadde de jo også en litt sånn prorussisk linje helt nesten fra starten av, ikke sant? De snakket om en normalisering av forholdet til Russland etter at Georgi hadde blitt invadert av Russland i 2008. Vi kan sikkert komme tilbake til det etterpå.

Men som jo har blitt mer og mer og mer rett og slett gått over til å bli direkte progresist. Og det siste har jo eskalert spesielt siden invasjonen i Ukraina i 2022. Hvor folk flest i Georgia er jo veldig, veldig sympatiske til ukrainerne. Men mens denne regjeringen her da har nektet å slutte seg til vestlige sanksjoner, til dels har blitt en sånn hub for å bryte sanksjoner.

Som folk knyttet til Georgias døm har tjent penger på å gjøre. Men altså, faresignalene var der egentlig fra tidlig av, men som jeg sa, EU nøyde seg stort sett med å uttrykke bekymring. Og Georgia søkte om EU-medlemskap formelt i mars 2022, sammen med Ukraina og Moldova.

Ukraina og Moldova fikk innvirket søknaden temmelig raskt. I hvert fall de satte i gang en medlemskapsprosess. Georgia var man litt mer skeptisk, fordi man så hvordan utviklingen der hadde begynt å gå, blant annet med behandling av demonstranter, med litt tilløp til valgfusk allerede.

Men man innvilget noe, i hvert fall søkte den formelt i 2023, da fikk de offisielt kandidatstatus. Men dessverre har ting fortsatt å balle på seg siden da. I våren 2023 prøvde de første gang å innføre en lov om såkalt utenlandske agenter.

fullstendig etter russisk mønster. Den lov som da sa at organisasjoner og medier som mottok støtte fra utlandet måtte registrere seg som utlandske agenter eller betale store bøter. Dette er jo noe som vi ser i autoritære land, spesielt i Russland, i det ene landet etter det andre. Og det er selvfølgelig en måte å kneble sivilsamfunnet på. Da ble det store demonstrasjoner. Myndighetene slo ned på dette her både med tåregass og til og med gummikuler.

Og de prøvde igjen i våren 2024, da fikk de endelig veta at loven, tross store demonstrasjoner, og samme høst så forfalsket de rett og slett parlamentsvalget, var en kjempesofistikert operasjon. Dette her, antagelig hadde de planlagt dette her i lang tid på forhånd. Og igjen, store demonstrasjoner, men til nå til ingen nytte, fordi regjeringen nå ser ut til å rett og slett ha begynt å

Ja, gi blaffen og satse på ren, naken undertrykkelse i stedet. Det du beskriver som jeg synes er fascinerende, for det er både tydelig at de gjorde det første gang de kom til vakta, men også i parlamentsvalget i 2024, det er jo bare rett og slett seile under falsk flagg. Flere av valgplakaterne deres hadde jo europeiske farge og grafikk som gir uttrykk for at de er et pro-europeisk parti. Og så ser vi at det blir en trend. Hva de liksom...

Var de tidligere pionerer på å gjøre det her? Vi så jo valget i Moldova nylig, så er det sånne småpartier som trev valgkamp på at de var pro-europeiske, og så viste det seg at de var tett knyttet til Moskva likevel. Er det den nye trenden? Er det en ting vi må passe oss for, ellers i Europa? Det var et veldig godt spørsmål. Jeg tror at dette her er litt mer komplisert enn det var. For det første er det slik at

I Georgia er det et svært pro-europeisk land, og til dess også svært pro-amerikansk. Så provestlig. 90 prosent ønsker for eksempel e-medlemskap. Så det er nok litt spesielt for det landet at man ikke har noen euroskeptiske trender man eventuelt kunne seilt på, sånn som man kan gjøre spesielt i Vesteuropa. Men når det gjelder om dette her er en del av en trend, eller start med en trend,

Altså, jeg tror på mange måter at i Georgia så har det vært helt nødvendig å seile under det pro-europeiske flagget, så å si. Hvis man skal ha noe som helst håp om å bli tatt seriøs som politisk parti. Fordi det gjennomsyrer liksom alle vær omtrent.

Så det er jo også en del av det spillet det virker som de kjører nå, altså at de fortsatt hevder å være pro-eipersk, de sier at EU kommer ikke til å gjøre noe, og vi har et fortsatt godt forhold til Europa, det er bare den dypstaten i EU vi er imot.

Ja, og de har jo ikke vært med i EU da, det er vel mer typisk for land som allerede er i EU å ha en veldig euroskeptisk del av befolkningen. Men hvis vi ser på trendene, det mener vi kan se i Norge også at andelen lavinformasjonsvelgere faktisk går opp. At folk følger med litt rett før valget, men ellers ikke er opptatt av politikk.

Og da er det vel lettere å se det under falsk flagg, sånn som Georgisk drøm har gjort.

Det kan nok være. Igjen så tror jeg at jeg vil si at dette er et litt spesielt land, fordi at selv disse lavinformasjonsvelgerne som du kaller det, det er klart at i Georgia så er i dag mye av mediene underlagt Georgias drøm på en eller annen måte. Og det blir jo stadig vanskelig for uavhengige medier, både på grunn av disse her lovene om utlandske agenter, og fordi USAID har kuttet ut veldig mye av den støtten som media tidligere fikk. Beklager.

Men så kommer jo i tillegg dette her med at det der med Europa, det er så sentralt for veldig, veldig mange. Mange sier jo det at da de faktisk droppet medlemskapsprosessen i november 2024, de valgte å legge den på is etter at dette var noe folk hadde håpet og drømt om i så veldig, veldig mange år.

så mobiliserte det også den delen av georgerne som, som du sier, ikke var spesielt interessert i politikk, som kanskje til og med hadde sympatisert med Georgis drøm tidligere. Og det er jo en interessant diskusjon som går nå. Jeg har snakket med folk som har litt ulike meninger om, men Georgia fikk jo innvilget rett til visumfri reiser til EU i 2017.

Og dette var jo også noe som de hadde håpet på veldig, veldig lenge. Og som faktisk også ganske mange mennesker har benyttet seg av. Fordi det er en svær diaspora i Europa, og mange folk drar det for å besøke familie for eksempel i feriene. Så det er litt ulike meninger om hvordan de tenker i forhold til dette. Noen sier det at...

George Strøm, de håper nesten nå på at EU skal inndra etter de vidensfri reiser, fordi at de da kan si at «ha, der ser dere, EU var aldri interessert i oss, nå må vi gå til de venner vi har, nemlig Russland, Kina, Iran og sånne land som dette er». Andre mener at «nei, de er egentlig veldig, veldig redde for at dette skal skje».

Fordi at de vet at hvis det skjer, så vil de få enda mer sinte georgere på nakken. Og jeg vet ikke, men jeg synes begge argumentene er ganske gode.

Når du snakker om sinte georgere, så er det veldig mange av de. Du så en på at de har protestert i 314 dager nå, sånn cirka. Nå ser jeg på noen georgere i salen for å se om det var riktig. Ja, 314 dager. De har også protestert mye før det også. Det har bare vært noen 314 dager med sammenhengende demonstrasjoner.

De største demonstrasjonene har gått over 100 000 og rundt 200 000. Jo, det er helt riktig. Her må vi også ta med i betraktning at dette er et land med rundt 3 millioner innbyggere, så det sier litt om hvor mange dette egentlig er.

Det er ikke bare den velstående litteraturladeren som leser Georgias svar på Morgenbladet som protesterer? Nei, det er det absolutt ikke. Og vi har demonstrasjoner over hele landet. Vi har til og med demonstrasjoner oppe i Svoneti, som er en fjellplateau et par tusen meter oppe. Der var det folk ute og protesterte. Så nei, dette her er særlig...

Det var nok det der med å legge EU-medlemskapsprosessen på is, som trygget folk enda mer enn det stjålende valget. Fordi det der rører ved selvidentiteten, at man er europeiske. Når man er i Tbilisi, så ser man jo EU-flagget overalt på omtrent hvert eneste gatehjørne. Og du ser omtrent like ofte det ukrainske flagget, så det er den europeiske flagget.

er vel veldig, veldig sterk i Georgia? Det er den. Og når det gjelder Ukraina så handler det jo også om det at mange føler en sterk solidaritet med Ukraina fordi Georgia jo ble invadert av Russland i 2008. Så de vet litt hva dette her egentlig betyr.

Vi kan jo godt ta den rekka der nå, for det skriver du en del sider om krigen i 2008, da Russland inoderte Georgia. I 2008 var jeg ikke gamlekaren. Jeg leste Donald på den tiden, husker jeg, for Donald hadde sommer-OL i Bajings bilag.

Jeg har holdt 14 år, så jeg husker jeg registrerte krigen i Georgia, men det jeg husker var at det var Georgia som var skyldig krigen, det var de som gikk til todløst angrep, og Russland forsvarte bare disse stakkars utbryterrepublikkene, og det kler du av ganske godt i boka. Du leste Donaldsvogt på Russia Today. Ja.

Sånn ettertid så høres det jo sånn ut. Jeg må ta en liten prat med mamma og pappa, hva i all verden de fôrer meg med. Jeg skulle ikke si at det er vel omtrent det samme. Men uansett, ja, det er helt riktig. Altså, i hvert fall det bildet man først fikk igjen i en del vestlige medier, inkludert norske, det var jo det at det var Georgia som hadde, eller den georgiske presidenten, Sarkar Svili, som hadde

rett og slett gjort en fullstendig hodløs beslutning og sendt soldater inn i denne her såkalte opprørsrepublikken, sørosetsjaren. Det høres kjent noe som skjedde noen år senere. Ja, det minner veldig om noe som skjedde noen år senere, det er helt riktig. At Russland da hadde grepet inn for å stanse bombardering av sivirbefolkning der som hadde tatt opp til et par tusen liv. Det var selvfølgelig ikke riktig,

Russland hadde jo bygget opp denne her krigen lenge. For det første så fantes det jo to slike republikker, det finnes fortsatt dessverre, i Georgia. Som da er sånn selverklarte republikker, som eksisterer egentlig på Russlands nåde, må man kunne si. Begge er i dag okkupert av Russland, begge har veldig lite de skulle sagt i forhold til Russland egentlig.

Men i hvert fall, Russland hadde jo prøvd å bruke dette å presse Georgia i mange, mange år allerede, for å holde det innenfor sin svære. Russland hadde såkalt fredsbevarende styrker stående der, i henhold til en avtale fra 1991.

Men hadde jo selvfølgelig forsterket disse fredsbare styrkene, blant annet med antilivsskytt og tungtartilleri, som jo, det er ikke helt vanlig at fredsbare styrker har det, la oss si det sånn. Det er heller ikke at de sendte inn 800 soldater for å fikse jernbanen. Det var ikke bare for å være greie, de skulle fikse den jernbanen. Nei, ikke sant. Og de hadde hatt en stor militær øvelse der samme sommer. Altså igjen, ikke veldig, veldig likt voldsforskning,

modus operandi i Ukraina, ikke sant? For de også hadde en stor militærøvelse i Belarus like før fullskalige invasjonen i 2022. Og de sendte inn mer og mer styrker i ukene og dagene før 8. august, så var det liksom den man da sa at krigen begynte. De hadde styrker som var liksom på vei gjennom dette. Ingen visste hvor de skulle hen. Du hadde hatt masse bombardering av georgiske landsbyer i Sør-Ossetia.

Det var fortsatt masse etniske georgiske landsbyer der. Du hadde hatt drapsforsøk på en kommandant for, jeg tror det var georgisk politi, jeg husker ikke helt akkurat nå,

Så det var liksom... Så når Georgia sendte inn styrker, så var dette her for å stanse en invasjon som allerede var i full gang. Men dessverre, så ble dette her mistolka i starten i Vest, som at det var Georgia som hadde liksom vært den aggressive parten her, og at de hadde liksom provosert på seg Russland. Og selvfølgelig var ikke dette her riktig. Det var Russland som helt opphørt var den aggressive parten her, og det var...

Ja, det ble til og med skutt mot de georgiske styrkene for hovedfartighet i de fredsbevarende styrkene under kampene i Tsingvali, altså hovedstaden der. Så dette her var helt åpenbart, det var Russlands invaderte, og det var invasjon som hadde vært forberedt lenge allerede. Og i virkeligheten så ble det jo først sagt at det var et par tusen som hadde blitt drept i Sør-Ossetia, mens i virkeligheten var tallene på, jeg tror det var 132. Selvfølgelig er det også for mye, men det er liksom noe helt annet enn et par tusen.

Så dette her, det var helt riktig, dette her var et påskudd Russland brukte, og det er veldig, veldig likt det vi senere så i Ukraina, ikke sant? Både dette med å opprette to såkalt republikker, bruke dem som våpen, når det ikke går, så tymer man til en fullskalig invasjon. For å befri gjerne de russisk-språklige...

Jeg sier fullskalig invasjon, for han invaderte jo Ukraina allerede i 2014, men så sier han da at nå må vi gripe inn for å redde de stakkars menneskene i Donetsk og Luhansk av et folkemord. Altså samme MOD som i Georgia i 2008. Og det er jo, kan du si, hadde vi reagert annerledes da, så kunne jo veldig, veldig mye vært unngått.

Vi så jo til og med også at i 2008 så fikk jo Georgia massiv støtte fra de baltiske landene, fra Polen, og fra den daværende presidenten Ukraina, altså Viktor Yushchenko, som reiste til Georgia for å vise solidaritet med georgerne. Mens man i mer vestlige NATO-land så var man, ja, nei, vi vet ikke helt hvem som har skylda for dette her, kanskje skulle ikke georgerne gjort dette her, og så videre.

Også er det et aspekt at hvis du skal starte en krig som Georgia ble beskyttet for, så er det kanskje ikke så lurt å ha noen av de beste rente styrkene dine i Irak. Nei. Det er jo som jeg sa, Georgia er jo et svært puramekansk land, og det gjorde jo at, spesielt under Saakashvili, han fikk jo nærmest en bromance med George W. Bush, og han sendte også ganske mye styrke for å hjelpe til med operasjonen både i Afghanistan og i Irak.

Så som du sier, mange av de beste styrkene befant seg i Irak på det tidspunktet her, og bare noen dager før invasjonen begynte, så var Saakashvili på ferie i Italia. Så det sier seg så til de grader selv. Nå husker jeg kanskje feil, men jeg tror en av øverstkommanderende for styrkene, han hadde vært på festkølen før, var ganske redusert. Det var helt åpenbart at dette her var ikke en... Det var ikke Georgia som var den aggressiv parten her.

Putin var jo smart med valget tidspunkt også. Irak spiller vel en rolle på flere nivåer her, både for at Georgia hadde sine beste styrker i Irak, men også at dette er jo bare år syv av NATO sin tilstedeværelse i Afghanistan.

der etter terrorangrepet i New York og Washington i 2001 så ble jo Russland, Vesten sin nye venn. Så Georgia er vel kanskje det første ordentlige marskefallet for Putin i Vest. Så Vesten trengte vel tid til å absorbere hva som faktisk hadde skjedd, for vi var jo gode venner, og den kalle krigen var jo blitt veldig lenge siden da. Og

Vesten var avhengig av et slags sikkerhetssamarbeid med Russland for troppeforflytning til Afghanistan og liknende. Og George W. Bush som gjerne ønsket å gjøre mer, han prøvde jo å pushe på hjelp til Georgi, men han var jo på det tidspunktet omtrent lame duck og veldig upopulær hjemme på grunn av krigen i Irak og sånn. Så det er vel kynikeren på utryggen vi ser her som ikke er vel et tilfeldig tidspunkt for hvordan han eskalerer situasjonen i Georgi.

Det er nok riktig. Og så er det vel en del også som sier at dette her delvis ble utløst av at Vestland anerkjente Kosovo samme år. At dette var på en slags form for repressalie for det. Geopolitikk er ikke min sterkeste side, så jeg skal ikke si alt for mye om det. Men det er helt klart, dette her var et maskefall, samtidig som det var jo ikke et maskefall for Russland, for bare vi ser på Georgianen.

så hadde jo Russland gjennomført en hybridkrig mot Georgia allerede 15-17 år tidligere, da Georgia opplevde en borgerkrig tidlig på 90-tallet. De fikk jo en forferdelig start på selskapen. Men hvor Russland da både støttet et kup som avsatte den valgte presidenten der, Sviad Gamsakurdia,

Og i tillegg til det så forsynte jo russiske styrker etter alt å dømme disse separatistene i Sør-Rossetia med våpen, som gjorde det mulig for dem å opprette den opprørsrepublikken i utgangspunktet. Det var også våpenhjelp til den andre republikken Abhazia, samtidig som Russland offisielt liksom inntok en meglerolle. Det var jo

Boris Jelsen dette her, som jo da vi har lært var mye, mye snillere enn Putin. Men igjen, samtidig som Russland offisielt inntok en meglerolle, så forsynte de Abhasia med våpen. De sendte russiske leiesoldater dit. Og

De gjorde i grunnen alt de kunne for å gjøre den konflikten der mye, mye, mye verre enn den det hadde vært. Antakelig rett og slett fordi de ønsket å svekke Georgia og skape en situasjon hvor de kunne gå inn og liksom skulle være politimann i Kerkossus. Det var jo samtidig som med Nagorno-Karabakk-konflikten i Armenia, ikke sant? Og gi seg selv en rolle som regional politimann, så de kunne sikre fortsatt militært nærvær der etter at Sovjetunionen ble opprøst.

Og der synes jeg det er en spesielt spennende del av boka di, for jeg er jo litt eldre enn han Tormod, så dette er den delen av livet mitt der jeg leste Donald og så på utenriksmagasinet på NRK. Det jeg husker fra den perioden er jo at Gorbachev fikk Nobels fredspris, Jeltsin var en helt som redde demokratiet i Russland, og utover det var det litt

styr med Tertjenia, men utover det en bra fyr. Men i denne boka så viser det jo veldig detaljert og godt dokumentert hvordan de gjør akkurat disse tingene i Georgia. Og så vet vi jo at det skjedde mange andre plasser også. Det her at Russland

i de første årene etter Sovjetunions sammenbrudd helt klart prøvde å holde på så mye av imperiet sitt som mulig. Og det ble vel kanskje spesielt blodig i Georgia. Absolutt. Som jeg sa, så gikk jo Russland inn i en meglerolle i begge de to konfliktene der i Georgia, samtidig som hvertfall det russiske militæret forsynte separatister med våpen. Russland

russiske leiesoldater ble til stede, og så videre, og så videre, og så videre. Så kan det selvfølgelig, hvis jeg skal være mer djemleste advokat enn jeg kanskje er egentlig bekvem med å være, så kan man jo si at dette her, det gjenspeilte litt sånn brytninger i Russland på den tiden det her, ikke sant? Skulle man forsøke å bli et vestlig land som fulgte internatale spilleregler, eller skulle man gjøre det man kunne for å beholde kontrollen over det gamle imperiet? Og

Hva som egentlig foregikk intern til Kreml, det kan jo ikke jeg si noe som helst om. Men det var jo helt klart det at det var i hvert fall man ønsket å beholde det gamle imperiet, og det er jo noe jeg også har blitt veldig, veldig klar over når jeg skrev denne boka her på en helt annen måte enn tidligere. Selvfølgelig, jeg kan si mye av dette burde jeg skjønt for lenge siden. Det er jo det at i hvor stor grad...

Både Russland og også Sovjetunionen, for det er en gammel kolonimakt. Dette er det gamle imperiet deres, som de ikke vil gi slipp av uten videre. Hvor de ser seg selv som en naturlig storebor og naturlig leder. Og

Vi snakket litt nede og jeg sa at jeg hadde fortsatt en 40-tallsside av boka jeg ikke har lest så du må ikke avsløre slutten og så sa du på spøk, ja det gikk ikke så veldig bra etter valget i 2024 men det er jo lett for at boka heter Demokrati i revers som jo en trend flere plasser enn bare i Georgia og det er jo litt det er jo ikke nødvendigvis en feel good bok sånn sett

Det er jo ikke så positive trender, men det som jeg synes var interessant og som gir meg litt håp, det er jo at man må huske på at vi er jo også en del av historien, og de lange linjene vil fortsatt herifra. Så Georgia er jo en kultur og en nasjon som har slåss mot innflytelse fra Romerike og Persia og Genghis Khan og

Og de opphørte jo stort sett å eksistere i 2022, men likevel så kommer de tilbake, og de er fortsatt. Hvis du ser det i et litt lengre perspektiv enn de to neste årene, kanskje de 10-20 neste årene, tror du igjen at, tror du Georgia som de har gjort i mange århundre tidligere kommer til å kaste av seg den russiske innflytelsen?

Altså, når du sa det der med feel good, så har jeg lyst til å si en ting først av alt. Det er at det som jeg mener fortsatt, det som jeg faktisk mener er feel good her, det er jo rett og slett den der kampfeilene de har, at de ikke gir seg. Når det gjelder Lindy de neste årene, så er det dessverre, altså, det er vanskelig å ikke være veldig pessimistisk akkurat nå. Vi har et regime som er godt over i det autoritære, og som nærmer seg det totalitære rett og slett.

Man er ferdig med å forby samtlige opposisjonspartier. Man er begynt å bruke ganske avansert teknologi for å overvåke demonstrasjoner og arrestere demonstrasjonstanter etterpå. Så dette her går virkelig, virkelig ikke bra. Og det er jo en del av bakteppet her også at

En belarusisk eksilavis avslørte for et års tid siden at det hadde vært et utstrakt samarbeid de siste ti årene mellom georgisk politi og sikkerhetstjenester og belarusiske. For de som ikke vet det, sier Belarus etter Alexander Lukashenko at det er et...

Svært, svært brutalt og undertrykkende diktatur. Kanskje egentlig verre enn Russland når det gjelder grad av undertrykkelse og grad av kontroll på befolkningen. Spesielt etter 2020, da Alexander Lukashenko etter alt å dømme tapte presidentvalget. Men myndighetene valgte å hevde av vunnet likevel og innførte en enda sterkere undertrykkelse enn noen gang før.

Så de har lært metoder derfor, rett og slett. Og dette her lover jo virkelig, virkelig ikke bra. Og vi ser jo at de som har vært veldig dominerende i disse demonstrasjonene her, det er den unge generasjonen, altså Z-generasjonen. Og vi ser jo det, og før eller senere kan de som mister håpet kanskje prøve å emigrere. Og da lover jo ikke dette her godt for landet i det hele tatt.

Og dessverre så mener jeg også det at Georgia har et vindu som er åpent fortsatt til den dagen krigen i Ukraina er over. Fordi når det vinduet lukker seg, uansett hvordan krigen i Ukraina ender, så har Russland mye mer ressurser til å sette inn i Georgia.

Disse her målene skulle de ha brukt, akkurat som Moldova, til å komme seg snarest mulig inn i vestlige institusjoner, EU og mulig i hvert fall NATO, sørge for at de var mest mulig trygge for Russland etterpå.

Men i stedet så har da altså Georg Strøm valgt å vende ryggen til EU tross å si sitt eget folk, som ikke vil dette her i det hele tatt, og i stedet søke seg mot Russland, Kina, Iran. Så de er ferdige med å miste det vinduet de hadde til og med. Så dessverre så er ikke jeg fryktelig optimistisk, hvertfall ikke i forhold til de neste årene. Jeg håper jeg tar feil.

Hvis vi skal snakke litt om de valgene som har vært det siste året. Hvis vi kan starte med det valget som var i fjor, i 2024, da ifølge valgresultatet fikk vel Georgis drøm 54% av stemmene. Du skriver...

mye og godt om hvordan det gikk til, og det var vel det er vel få få i liberale demokratier i hvert fall som mener at valget i Gjørge var fritt og rettferdig. Kan du si litt om hvordan hva Gjørges drøm gjorde for å sikre seg makten videre? Ja, og dette er jo

Bare for å gi litt baktøy på, så var det etter mange av de store demonstrasjonene. Det hadde ikke vært daglig demonstrasjoner i lang tid, men det hadde vært store demonstrasjoner lenge. Ja, det er helt riktig. De begynte for alvor etter at myndighetene først prøvde å innføre den loven om utenlandske agenter. De fortsatte for alvor fra 2004 da de prøvde for andre gang

Men det som skjedde, det myndighetene gjorde, det var jo at dette var en veldig, veldig sofistikert operasjon. For det første så lå det jo an til å gjøre det et ganske dårlig valg. Både valgdagsmålinger og meningsmåling på forhånd tyder på at opposisjonen kom til å slå Gørgestrøm, og at det ene som egentlig var avgjørende var at de ville klare å samarbeide. Det har dessverre vært et lite problem, men uansett.

Men så kommer plutselig resultatene fra den sentrale valgkommisjonen som sier at Georgis drøm har vunnet. Og dette var helt oppart en operasjon som ble utført på flere måter. Jeg var jo faktisk med noen valgobservatører ute på valgdagen, og jeg så jo liksom hvordan det sto sånn masse karer utenfor valglokalene for å skremme folk, vise at her er det vi som bestemmer. Det var kamera satt opp inne i valgavlukkene,

Så man kunne se hva folk stemte på. Stemmeseriene var laget på en måte at de var gjennomsiktige. Man kunne også se hva folk hadde stemt på der. I Norge hadde kanskje ikke det vært så veldig farlig. Men poenget er at i Georgia, spesielt i mindre samfunn, så er det på en måte at Georgias døm kontrollerer så utrolig mye.

Mange folk er avhengig av for eksempel lønnen sin i offer til stillinger, trygden sin, og har fått klar beskjed om at hvis ikke du stemmer på Georg Strøm, så kan du miste dette her. Folk ble jo presset til å gi fra seg legitimasjonen sin, så andre kunne stemme på vegne av dem, og

Ja, praktisk, og så slipper du å dra på stemmelokalet selv. Ja, ja, ja. Det høres jo kjempebra ut. Og så stopper man, ikke sant? Man har så billig videoer av folk som stopper store mengder stemmesedler ned i urnene. Alt dette er jo oppskrifter man kjenner fra før, men poenget er at i Georgia så liksom ble alle sammen brukt. Sikkerhetstjenesten var involvert i dette her, og det var en sånn sofistikert og jævlig operasjon alt sammen.

Som man brukte til å vinne valget. Og jeg kan jo legge til en ting her også. Jeg tror både det, at det var så åpenlyst og så klart, og det at man liksom hevdet av vunnet etterpå. Jeg tror dette her på mange måter viser at myndighetene rett og slett hadde bestemt seg for at nå gidder vi ikke å late som lenger. Nå er det vi som bestemmer. Det er ikke velgerne som bestemmer hva resultatet av valget skal bli. Det er oss som bestemmer.

Du skriver godt om det i boka, men Viktor Orbán er jo en av de europeiske lederne som var tidlig ute med å gratulere georgiske drøm med valgseier. Ja, det er riktig. Både Viktor Orbán og Robert Fizzo i Slovakia er jo autoritære høyreledere som har hatt et godt forhold til georgiske drøm. Det er jo litt interessant her, at Orbán var ute og gratulerte georgiske drøm med seieren

på kvelden etter valget noen minutter før resultatene var kunngjort og allerede dagen etter var han på plass i Tbilisi for å gratulere igjen men det at han gratulerte noen minutter før resultatene var kunngjort

Jeg skal ikke være konspirasjonsseoretiker, men man kan jo tenke sitt. Det er jo et morsomt sammenfall. Det kan jo godt ha vært at han bare hadde hatt en hyggelig prat med den georgiske ledelsen som delte det med sin gode venn. Men de skulle jo heller ikke ha tilgang til resultatene før de var kun gjort av valgkommisjonen. Nei, nå vet jeg ikke hvem Orbán kjenner inn i den georgiske valgkommisjonen, så la oss...

Under det georgiske valget i 2024 så satt jeg på jobb i Nettavisen og fulgte med blant annet på russisk Telegram. Jeg tror det var Ria Novosti som publiserte en video fra Tbilisi hvor en av deres reporterer blir overfalt av demonstranter

Og så tenkte jeg at dette så ikke helt bra ut for disse demonstrantenes del å overfalle. Greit nok at man kan diskutere om man skal kalle noen som jobber i RIA nevosti for en journalist. Men det er ikke bra å overfalle folk sånn. Du var der og så det overfallet. I hvert fall oppspillet til det og etterspillet

Hva var det som skjedde da denne stakkars russiske journalisten ble oppfalt? Jeg var ikke klar over at du så denne videoen og ikke visste hva som skjedde, men dette er faktisk en litt sånn, jeg vil ikke si morsom historie, for dette er egentlig ikke morsomt i det hele tatt. Men et par dager etter dette valget så var jeg og intervjuet noen studenter som demonstrerte. Jeg snakket blant annet med en som heter Sviad, han sitter nå i fengsel for å gjøre det, det er en annen historie.

Men uansett, mens jeg var der så ser jeg plutselig at det er mange av de som begynner å flokke seg rundt den fyren, mange av de står og filmer han og prøver å konfrontere han. Jeg bare, jøss, hva er dette her for noe? Så sier en eller annen, nei, han er en russisk propagandist, vi vet godt hvem han her er. Og bare vent og se hva som kommer til å skje nå, liksom. Ja vel? Og så etterhvert så bare, han gidder jo ikke, han nedverder ikke til å si et ord til studentene, men han snur seg gård.

Så går han litt bort nedover gata, og så går han noen meter, og så bare legger han seg ned på bakken. Og kompisene filmer det, og noen minutter etterpå er det da ut en video om at han har blitt overfalt av disse studentene.

Det var veldig godt klippet sammen, så det så ut som om det var studentene som stod rundt ham og herja, og plutselig lå stakkaren på bakken. Jeg tenker det sier noe om at det er en veldig sterk russisk påvirkning på Georgi, og så de setter ganske store ressurser på det. Nesten som at man ikke kan stole på russer. Det er din ord.

Ja, det har vært helt klart det russiske påvingningsforsøket der. Nå skal det sies det at Russland trenger egentlig ikke å sette inn så veldig store ressurser i Georgia. Fordi dette her klarer dessverre Georgisk drøm og Bitsina Ivar Svinnishvili veldig godt selv. Altså, de gjør på en måte alt det som Russland ellers kunne finne på å tvinge nøyene til å gjøre, uten at de er nødt.

Og de kontrollerer jo også media i stor grad selv mer og mer. Så på en måte, den russiske flytelsen, man trenger egentlig ikke å overdrive den, fordi myndighetene her dessverre gjør jobben for Putin selv.

Men det her synes jeg er interessant, for vi har jo en sånn, Viktor Orbán har jo blitt nevnt en par ganger, men også Robert Fico fra Slovakia, som er en sånn prorussisk gjeng. Og det som er ekstra bekymrende med de her to, er jo at de er i NATO og EU. Og så, som du sier,

Jeg tror ikke Røsland bruker veldig mye ressurser i Ungarn heller, for det tar Viktor Orbán seg av. Men det de har brukt veldig mye ressurser i det siste, er jo der det har vært valg i Europa. Og det har jo vært litt sånn bruk av resultater. I Romania så gikk det jo akkurat greit, med veldig tynn margin, etter at noen ble kastet ut av valget og rumenske

Sikkerhetstjeneste har brukt mye energi på å stoppe russisk innflytelse, sammen med Moldova. Litt klarere margin der, men der var også

myndighetene veldig aktiv på å stoppe og motvirke russisk påvirkning. Så vi hadde valget Tjekkia. Da gikk det dårlig. Polen gikk det ikke så kjempebra heller. Jeg er redd for, men hva tror du? Vil du måtte skrive sånn her demokrati i revers type bøker om flere land i Europa fremover? Kan det utvikle seg til en serie om Tjekkia og Slovakia og kanskje flere til?

Ja, det skal man jo ikke ta, skal i hvert fall ikke si sikkert at jeg ikke må. Og vi hadde jo ikke trodd dette her om USA heller. Men det er jo noe av det som jeg allerede har sagt, det er jo det at jeg mener at Georgia egentlig er en advarsel til alle land, om hvor lett det er å undergrave demokrati hvis man har vilje til det og mulighet til det.

Og jeg tror ingen demokratier er så stabile og trygge at det kan ikke skje her. Faktisk var det en veldig god artikkel for noen dager siden av en Georgi-journalist som heter Georg Lomsadse, hvor han da skrev at for frem til ganske nylig så sa de i Georgi at

Georgia blir aldri Belarus. Det kan ikke skje her. Mens nå sitter han og flere andre, og de snakker jo noe seriøst om når blir de nødt til å emigrere, og hva skal de gjøre da? Skal de kjøre Uber i Berlin eller New York, eller Oslo for den saks skyld? Og så vil da sikkert folk si der at landet mitt kommer aldri til å bli Georgia, det kan ikke skje her. Og skriver han, nei.

der tar de feil. Og det tror jeg kanskje er, hvis jeg ser bort fra at Georgia i seg selv er fryktelig spennende,

Så tror jeg kanskje at dette er noe av det viktigste jeg vil ha fram i denne boka. Ja, jeg vil igjen, som de som hører på Ukraina, på den jævnlige mynden om at vi har flere prorussiske partier i Norge. Det var heldigvis ingen som var i nærhet av hverken sperregrense eller å få inn noen på Stortinget nå. Men det er interessant at fire-fem partier, som er ganske velorganisert, er prorussiske og støtter på en måte russerene sine

invasjon av Ukraina, og selv om de ikke kommer inn, så har de fått nok stemme til at de får partistøtte og vil ha ansatte som jobber i det norske demokratiet de neste fire årene. Så vi er jo under påvirkning her også. Jeg tenker ikke at vi skal rope ut og skape frykt om at vi er på vei til å bygge Georgia, men...

Jeg er veldig enig i din uttalelse av at det er veldig mye i den boka der som vi burde lese med et interessert øye for å forstå samfunnet vi lever i også. Det er ikke bare noe som skjer der borte.

Nei, og så skal det jo også sies, nå kommer vi litt på vidne, men jeg har lyst til å si dette likevel, så er det jo ikke slik at nødvendigvis at faren bare er små, radikale, prorussiske partier. Hvis du ser på Orbán, han startet jo som en liberal demokrat, som absolutt ikke var prorussisk. Raftoprisen har han ikke den. Jo, han har vel det. Altså, for den saks skyld, så er det jo en del som sier at Ivane Svile ikke var prorussisk opprinnelig heller, men at han rett og slett fant ut på et tidspunkt at...

At demokratiet var noe dritt, for da risikerer du å miste makten etter hvert, og da mister du også influensen, mister kanskje noen av pengene dine. Da var det bedre å ty til den mer diktatorvennlige Putin. Det er ikke godt å si, men poenget er at trusselen bør ikke komme fra disse små

pro-justitiske partiene, det kan komme fra noen andre som etter hvert endrer mening for det er opportunt for dem. Nå på lørdag som var, så var det et nytt valg i Georgia. Det ble jo ikke nevnt i boka, for boka ble jo trykket før det valget ble gjennomført. Det var et lokalvalg, hvor Georgisk Drøm nærmest gjorde rent bor. Opposisjonen boykotta det stort sett, det var to partier fra opposisjonen som stilte. Opposisjonen

Og det var masse protester lørdag kveld som Georgis drøm har beskyldt opposisjonen for å forsøke å

et kup i Georgia og de var vel også forsøk på å storme presidentpalasset sånn sett litt utenfra så fremstår det som ganske kaotisk og hva skjedde i Georgia på lørdag og i dagen etterpå? Nei, først og fremst så var det jo dette lokalvalget som jo mye av opposisjonen boykottet noen partier valgte å delta likevel det splittet jo opposisjonen ytterligere og mange mente jo at dette bare var tull for det var et sånt grane riggevalg

Men uansett, det som skjedde var at etter valget så var det kun gjort en demonstrasjon som faktisk ble omtalt som starten med en revolusjon på forhånd. Og det er klart at hvis du lover at lørdag klokka 19 skal vi gjøre revolusjon, så jeg vet ikke. Og dette forsøket på Stormpresidentpalasset var også veldig dårlig organisert, og man hadde liksom ikke noe plan B.

Og selvfølgelig ble dette her slått ned på. Det ble stanset. Og har jo ført til at organisatorene har registrert, og mange, mange flere mennesker har blitt registrert også. Så en del kritiserer det ettertid for at dette her var rett og slett å leke med skjeden til unge mennesker som man fikk med på dette her. For det var så...

Det var så amatørmessig, og det var rett og slett bare å skape problemer, og det tjente det kunne også til og med diskreditere de til nå fredelige demonstrasjonene. Jeg skal ikke si hva som var riktig eller galt å gjøre, men det er i hvert fall den kritikken det har fått i ettertid da.

Og Georgis drøm ble ikke styrta, og det har bare endt opp med enda flere opposisjonelle i fengsel. Det har det. Kan du si noe om hvordan Georgis drøm slår ned på de som forsøker å gjøre motstand? Nå var jo akkurat nå på lørdag så var det jo ganske heftig motstand, men av de 314 dagene så har jo aller aller fleste demonstrasjoner vært relativt fredelige. Det har vært

noen dager hvor det har vært mer futt i demonstrasjonen enn andre, men hvordan har det samspillet mellom demonstrantene og politiet for å kalle det det? Demonstrasjonen har vært fredelig, men det har ikke politiet vært dessverre. Du har hatt både politi, du har hatt sikkerhetsstyrker, du har hatt opprørspoliti, det man kaller Robocops i Georgia etter den gamle aksjenfilmen. Og

som har brukt til del svært brutalt vold mot demonstranter. Det har også vært mange tilfeller hvor demonstranter har blitt angrepet av såkalte titursker, altså det er et navn man har lånt fra Ukraina under Maidan i 2014, altså innleide kriminelle, rekruttert for kroppsbyggemiljøer, narkomiljøer og annet, som etterslett har

kommer til sivil og går løs gjerne på enkelte mosleenter. Typisk finlandsette svarte klær. Ja, helt riktig. Uten andre kjennetegn av at de er svartgledde og maskert. Helt riktig. Og

Det er jo veldig, veldig mange som har blitt skadet. Du har også politi som drar folk med inn i umerkede busser, uten seter, hvor det blir grovt mishandlet av politiet. Og du har også bruk av tortur, og du har også den ansiktsgjenkjennelsesteknologien, altså at man ...

Man kjenner en demonstranter, og så går man etter dem etterpå, enten fysisk, man angriper dem på T-banen eller i varehus, når demonstrasjonen er over.

Eller man arresterer de ettertid og gir de til dels skyhøye bøter etter geologiske forhold. Eller det vil si at disse bøtene er faktisk ganske høye selv for oss. Når du sier skyhøye, du snakker mange månedslønner i bøter. Ja, helt riktig. Vi nærmer oss slutten, Jon. Er det noe du ikke har fått sagt enda, som du gjerne ville fått sagt? Jeg har flere spørsmål jeg har lyst til å stille deg. Det er jo deg vi skal bade, det er du som er hovedpersonen i kveld. Er det noe tema du har lyst til å gå litt nærmere inn på før vi ...

Ja, nei, først og fremst så vil jeg jo si det at dette her høres som en veldig deprimerende historie, men som jeg sa så er det ikke bare det, for den motsannsviljen du finner hos Georg Gjerne, den er virkelig, virkelig, virkelig beundringsverdig, og den er også noe jeg ville til å løfte frem i denne boka her.

Utenfor det så tenkte jeg ja et spørsmål til for deg. Kan vi kanskje høre om vi kan få rekke ett eller to fra salen? Vi rekker ett eller to fra salen og stod du veldig godt til helt bakst der. Hvis dere to beveger dere mot den mikrofonen der, for du vil gjerne ha det på lyd, så hvis du er nærmest mikrofonen så begynner du. Vi må holde det ganske kort. Spørsmål, ikke innlegg. Spørsmål på under ett minutt, helt ideelt. Det skal bli.

Hva kan man gjøre for å unngå at det skal bli sånne tilstander her, og hva kan man gjøre for å hjelpe Georgia? Først og fremst tror jeg, og det er noe av det jeg ønsket å si her, det er jo dette her med at vi må rett og slett bare huske at demokratiet er ikke en sånn normal tilstand som vi kan ta for gitt. Tvert imot, det er et historisk unntak, et kort glimt i menneskehetens historie. Liberale demokratier er en trua art nå,

Så det er faktisk noe vi er nødt til å kjempe for å ta vare på. Hva vi kan gjøre for å hjelpe Georgia, først og fremst er det jo myndigheter som må ta seg av det. Jeg mener jo personlig at det burde komme mye, mye hardere sanksjoner, og da sanksjoner rettet spesifikt mot myndighetene. Og en ting jeg mener vi bør gjøre, vi i hvert fall kan ta til motvære mot, det er hvis det blir snakk om å inndra retten til vi som reiser til EU-partiet.

For dette her straffer det geologiske folket, det straffer ikke geologisk styrmyndighetene. Så hvis det blir snakk om det, og det er snakk om at Norge skal henge seg på, gjør alt for å stanse det altså.

en ting som folk kan gjøre før Georgia, det er å lære mer om Georgia og opplyse seg selv og være aktivt deltaker i ikke bare den norske demokratiet men i den globale demokratiet og et bra tips for å gjøre det det er en bokhandel nede, der er det en veldig god bok om Georgia som jeg anbefaler jeg har fortsatt noen sier igjen, men det jeg har lest til nå anbefaler sterkt

Jeg koser meg også. Dette er en bok om demokrati i revers i Georgia. Man burde for det første skrevet en egen bok en gang om de georgiske kjøkkenet og vinen. Og så burde virkelig Norge få seg en georgisk restaurant. Hvorfor i verden har vi ikke det? For å snakke noe om det fantastiske, mye av det som er fantastisk med Georgia. Jon, vi er egentlig ute...

Ati, det er vel på tide at du kommer ned og signerer bøker, og så ser det ut som vi har en overraskelse fra siden her. Det er bare en liten flaske, jeg har gitt hvor den kommer fra, for å gratulere deg med en bok. Stor applaus til Jon Perseth!

Men da, hvis ikke du har noen helt avslutende ord da, Jon, så tror jeg egentlig vi bare takker dere som møtte opp. Tusen, tusen hjertelig takk til alle sammen, og takk til Jon Ferseth som lot oss bokbade deg. Det er veldig stas. Og en takk til Ukraina-podden som bokbadet meg.
Lignende

12/4/2024
Ukrainapodden
Russisk framrykking i Donetsk, opptøyer i Georgia og ytre høyre på fremmarsj i Romania

I dagens episode tar Tormod og Jørn for seg siste nytt fra frontlinjen i Ukraina. Der fortsetter Russland fremrykkingen sin, men til en enorm pris. Vi snakker også om situasjonen i Georgia der titusenvis av mennesker demonstrerer mot regjeringspartiet Georgisk Drøm. I Romania er det valg, og ytre høyre er på fremmarsj. Det er dårlig nytt for Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
5/22/2024
Ukrainapodden
Enorme demonstrasjoner, politivold og Georgias blodige historie med Russland. Gjest: Goga Vachnadze

Goga Vachnadze er en av hundretusener georgiere som har tatt til gatene for å demonstrere mot den såkalte «agentloven» i Georgia. I denne episoden snakker han om demonstrasjonene, lovforslaget, Georgias framtid, men også historien deres som et lite land i Russlands randsone. Du finner Goga Vachnadzes twitterprofil her. Vil du lese flere artikler fra Georgia, kan du lese disse: Russlands skjulte krig: – Vi har fem måneder igjen Videoene gikk verden rundt – så fikk han en overraskende beskjed Georgias president legger ned veto mot «utenlandsk agent»-lov Norsksponsede organisasjoner kan rammes av georgisk «agentlov»See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
5/2/2024
Ukrainapodden
Optimistisk for hjemlandet Georgia: – De har ikke ressurser til å skyte. Gjest: Davit Batsiashvili

Davit Batsiashvili, leder for den georgiske foreningen i Norge, er ukens gjest i Ukrainapodden. Han snakker om marsdagen i fjor der alt snudde radikalt, om hvordan han demonstrerer foran hjemlandets ambassade, om hvorfor han er optimistisk og om hva han tenker om CIA-påstandene som spres av trollfabrikker.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
5/18/2024
Ukrainapodden
Oppdatering på fronten direkte fra Georgia

Tormod er i Tbilisi, og Jørn i Norge, og da blir det twittersending. Vi tar en kjapp oppsummering på fronten i Ukraina, og et dypdykk på situasjonen i Georgia. Den første artikkelen fra Tormods reportasjetur, kan du lese her.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
4/19/2024
Ukrainapodden
Enorme demonstrasjoner: – Mest tilspissede situasjon siden Sovjet-tiden. Gjest: Aage Borchgrevink

I dagens episode har vi besøk av Aage Borchgrevink fra Helsingforskomiteen. Han forteller om den spente situasjonen i Georgia, som står ved et vippepunkt som ligner på det Ukraina var gjennom. Vi snakker om den nye kalde krigen, om Borchgrevinks kollegaer som ble banket opp og om hva ukrainerne ville valgt av russisk dominans og atomkrig.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
10/25/2024
Ukrainapodden
Russlands utrolige propaganda i Georgia. Gjest: Benedicte Røvik

Vi oppdaterer oss på frontlinjen og Moldova, før vi hopper videre til helgens viktigste hendelse: Valget i Georgia. Georgierne skal lørdag ta steget mot Europa eller Russland. Internasjonal leder for Venstre, Benedicte Røvik, stakk innom podkasten på vei til flyet til Georgia for å prate om demonstrasjoner, trusler og uinteresserte menn over 50.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
12/14/2024
Ukrainapodden
Krigsbloggere hevder Nord-Korea for alvor har entret krigen, og hva skjer i Georgia?

I dagens episode tar vi en rask oppdatering på frontlinjen i Ukraina, før vi tar et skikkelig dypdykk i situasjonen i Georgia. Forfatter og frilansjournalist John Færseth er med oss på telefon fra Tbilisi. Mot slutten av sendingen får du høre et opptak fra et «space» på X/Twitter, hvor Færseth, Terje Helland og leder av den georgiske foreningen i Norge, Davit Batsiashvili deler sine tanker rundt landets framtid.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
10/29/2024
Ukrainapodden
Russland rykker fram, Kadyrov lover hevn, russisk ammunisjonslager sprengt og rapport fra Georgia

I dagens episode tar Jørn og Tormod for seg frontlinjen i Ukraina, og går gjennom de største nyhetene om krigen. Siste del av episoden er et opptak av et X-space som Jørn holdt søndag om valget i Georgia.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Sjå mer
Lastar