Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no
Velkommen til Ukraina-podden her i Nettaisen. Jeg heter Tormod Malvin Seter, og i dag er det 671 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til en fullskala innovasjon av Ukraina. Og med meg i studio i dag så har jeg min gode makker.
Jørn Stenneriksen, ukrainas-paltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Nyttårsrakettene kom tidlig til Krimhaløya i år. Det har det gjort lenge, men det var en stor eksplosjon der i havna, Jørn. Kan du si litt om hva som skjedde der?
Det skjer veldig mye rundt Krim, både til lands og til vann, så jeg lufter med, men vi kan jo begynne i havna. Der har det vært et angrep der Ukraina har senket et av de her store langgangsfortøyene som Russland har.
Og de har vi snakket om før. Det er helt tydelig at de går etter de. Akkurat dette langgangsfortøyet ble skadd i Berdiansk etter de tidlige angrepene på russiske skip i krigen, men klarte å seile ut av havna med lettere skader da. Nå er det helt totalt ødelagt å ligge på havets bunn. Det er akkurat den samme klassen langgangsfortøy som lå i Tørdokken ved siden av den uboten de tok tidligere i år.
Så nå har de mistet to av de store langgangsfortøyene som de hadde i Svartavsflåten. Dette er på langgangsfortøy-messig noe av det mest moderne russerene har. Det er laget på slutten av 80-tallet. Noen av de er bygd i 1990, rett før Sovjetunionsfall. – Det er bygd på et polsk verft, hvis jeg skriver det. – Ja, ikke dansk. Og de...
Grunnen til at de er viktige, og sannsynligvis grunnen til at Ukraina går etter dem, er at hvis forsyningslinjen inn og ut av Krimhaløya blir helt ødelagt, for eksempel Kertsbrua og de to bruaene i nord, så vil Russland være helt avhengig av de her skipene for å få inn materiell, forsyninger, til og med vatten til en viss grad.
Ja, for det er altså noe som flere russiske mildbloggere har vært ytterligere en bekymring for, spesielt i etterkant da. Blant annet denne Romanov, som er en av de større militærbloggerne, som også ofte viser seg å være ganske troverdig. Så han kommer med mye tull han også, men...
ofte, blant annet under frigjøringen av Herson i fjor, så var han en av de første som meldte at nå har Herson falt. Hvis han kommer med dårlig russiske nyheter, så stemmer det ofte. Han har trukket frem det her som
bekymringsfullt da, sett med russiske øyne at det vil lamme russisk logistikk, evt. frakteevne hvis både denne kertsbrua mellom Russland og Krim og Løya settes ut å spille igjen og samtidig for landforbindelsen fra Krim til de russiske okkuperte delene av fastlandsukreina. Ja, og det er også spekulert i at det er et dårlig tegn at de bruker de her skidpanen til forsyninger for at det drever å losse
der det lå og jeg har hørt på veldig nære dette diskusjonen om hvordan denne eksplosjonen så ut, om det var munisjon eller hva det var som brant mange som mener at det var en type eksplosjon og brann som lignet på drivstoff at de frakta drivstoff for det her, det kalles for ro-ro-skip, roll on, roll off så de kan kjøre kjøre biler eller panserkjøretøy eller lignende av og på det
Det burde være mye enklere å kjøre tog med denne typen drivstofftog.
overkertsbrua, men av en eller annen grunn så virker det som at det var ombord på denne båten, så det kan være at forsyningslinjen der med seg ganske er anstrengt allerede. Og nå har det blitt mye verre med at dette skipet ble senket. Det har også vært rapporter om at dette skipet skulle vært lastet med Shahed-droner, iranske produserte droner, men vi vet vel egentlig ikke akkurat hva som var ombord? Nei, og
Det er veldig mange rapporter og teorier om hva som var ombord. Jeg har også hørt om de her dronen, men masse andre ting, og det er veldig vanskelig å vite. Derfor synes jeg denne diskusjonen av folk som har peling på eksplosjoner og kan analysere flammaen, at det er kanskje den beste pekepinnen vi kan få. Det kan godt være at det var masse skøydroner ombord også. Det får vi jo håp.
Men i alle fall en veldig stor seier for Ukraina og noe som burde få bekymringsrynka i panna til de russere som er på Krimhalløya at denne har gått til bunns. Hvis det er plass til flere, sier jeg. Ja. Og Russland er jo som vanlig ikke veldig åpne om konsekvensene av tapene sine, så
Det er alt sagt at det har vært én person som er drept etter denne eksplosjonen her, og fire skadd, hvis jeg husker riktig. To av de på sykehus er en i mer alvorlig, og en av disse to på sykehus er i ganske alvorlig skadd. Men det er et russisk, det kaller seg en uavhengig nyhetstjeneste, som heter Astra, som opererer på Telegram. Jeg kjenner ikke veldig mye til det, men jeg ser det blir referert av
til av flere andre som jeg stoler på. De skriver at det er ganske mange som er savnet. De skriver at det er 33 sjøfolk, eller ja, seilere, som er savnet etter eksplosjonen, og 23 skadd.
Så det er vel rimelig antag hvis disse tallene stemmer, fordi det er ikke norsk presse som melder det her. Vi kjenner ikke helt til omstendighetene, og det er anonyme kilder som uttaler seg. Men det er vel troverdig at det er flere enn én person drept og fire skadd etter en så stor eksplosjon, for det er jo en enorm eksplosjon. Ja, og jeg synes det der høres ut som ...
rimelige tall. Og vi vet jo at russerne har jo på en måte ikke innrømt noen tap med noen av de andre skipene som har blitt ødelagt heller. Moskva har de vel ikke innrømt noe særlig, men det er mye som tyder på at omtrent hele
hele mannskapet får. Der er det også samme greie at disse sjøfolkene ombord blir satt opp som savnede, men ikke som drept. Så det er plausibelt hvertfall, selv om vi ikke har noe håndfast å gå etter, og det vil vi antageligvis heller ikke få i år hvertfall.
Så det er i hvert fall den virkelig store nyheten over julehelgen, som jeg på en måte vil hente ut som, i hvert fall i tanke på størrelse på eksplosjonen, men det har skjedd andre ting også. Ja, det og det tape de har hatt av fly. Og de to hendelsene har jo også en link, for at før vi forlater det skipet som er senket, så en ting er jo at de har lyktes med å senke det, men det andre er jo at de har
For dette er jo ikke i Sevastopol, det er jo i haven helt øst på Krimhalløya. Og det er ganske imponerende at de har klart å trenge gjennom med missiler, eller hva er det de har angrepet med å troffe. For...
Russland skal jo i utgangspunktet ha fungerendes luftvernsystem og fly i området som skal hindre sånne her ting. En ting som jeg har hørt mye diskusjon om med dette angrepet er at med tidligere angrep så har du hatt aktivt luftvern i gang som har skutt opp missiler og du har hatt en indikasjon på at her var et angrep i gang. Men at det ved dette angrepet ikke var det. At eksplosjonen var på en måte det første som skjedde.
Og så har Ukraine sagt at de har brukt stormshadow, men kanskje det stemte, kanskje stemte ikke, kanskje de er for å dekke over et annet våpen de har brukt, eller kanskje de bare liker å herje litt med russere og prøve å finne ut hva som foregår. Så, ja.
Ukraina har høy troverdighet når de sier noe, men akkurat med hvordan de har gjennomført dette angrepet, så har de høy interesse av å drive med misinformasjon. Så vi vet ikke helt hva som har skjedd, men det er imponerende at de har klart å gjennomføre et sånt angrepp. Ja.
Storm Shadow var dette britiske produserte og britiske tonerte missilet som Ukraina har fått og hatt stor nytte av. Og så er det også den franske, det er jo ikke søskebarn, men franske broren eller søstre som heter Skalp, som egentlig er bare et Storm Shadow laget av Frankrike. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Frankrike og Storbritannia. Og så har Ukraina fått begge typer missiler. Bare så de som ikke visste hva Storm Shadow var for noe, vet dere det nå.
Og du var inne på disse flyene som har skutt ned, for det var sist arbeidsdag før jul, det var på fredag da, så klokka 12, norsk tig omtrent, så melder ukrainske luftvernene at de har skutt ned tre Su-34, som er da blant de mest moderne kampflyene som Russland har. De er fortsatt i produksjon.
Og det er jo oppsiktsvekkende tall hvis det stemmer, og det har jo all grunn til å tro at det stemmer også. Russiske kilder bekrefter det samme, at det var fly som ble skutt ned den dagen. Jeg snakker om Lars Peder Haga, som er første amanuensis ved luftkrigsskolen her i Norge, og ekspert på russisk og sovjetisk luftdoktrin og luftkamp.
Og han sier at han ikke har sett noen sånne tall siden starten av krigen. Da mistet Russland fly på løpende bånd, og så har de på en måte lært seg å kjempe på en relativt trygg måte sine egne fly. Da jeg ringte han og fortalte om hva som hadde skjedd, så sa han, oi, det her er en veldig, veldig stor nyhet. Og det er også et slag for Russland at de ikke kan fly trygt. Ja, og det er jo en sånn type, som du sier,
De danner seg jo mønstre om hvordan de opererer, fordi de finner ut hva som er trygt og hva som ikke er trygt. Og det er jo en type hendelse der Ukraina tydelig har gjort noe nytt, så noe som har vært trygt for Russland plutselig ikke var trygt. Vi hadde en lignende hendelse nord i Ukraina tidligere i år, der
To helikopter og tre fly ble skutt ned i løpet av noen minutter. Det er spekulert at det de gjorde da var å flytte et patriotsystem helt opp til grensa til Russland og skjøyt ned de flyene, og det er sannsynligvis det samme som har skjedd her. De her Su-34-flyene er de som leverer de glidebomben som har plaget ukrainske styrker og sivile over lang tid, for de har ikke hatt noe svar på de, for at de har så...
lang rekke vidde at de russerne har sluppet dem på trygg avstand og så har de glidt frem til målet. Det man kaller dumme bomber, gamle bomber, som man så på krigsfilm fra 2. verdenskrig, hvor man bare slipper en bombe ut for å fly, og så lander den et sted på bakken med en ganske stor feilmargin. Så det russerne har gjort, det er på en måte laget det
Kaller det et slags papirfly, hvor det har festet på vinger på disse bombene, og så kan russelen slippe de fra lang rekkevidde, og så flyr de inn mot fremten et sted og treffer noe. Så siden de har satt vinger på de, så kan de gli veldig langt, og de har brukt å slippe de som serska 50 kilometer fra mål, og så blir de frem til mål. Men for å kunne få denne rekkevidden på de bombene, så må Su-34-1 flygge veldig høyt.
Og det er i utgangspunktet ikke det de er laget for, for det trygge er jo på grunn av jordkrominga. Så vil jo et luftvernbatteri ikke ha veldig lang rekkevidde på fly som flygge raft, for de vil ikke se de, for de vil være skjult av horisonten.
Derfor er 734 laget for å fly lavt, for det er trygt. Men for å få rekkevidde på bomben flyger de høyt. Så når de har flyttet et per-trute-batteri nærmere fronten, tenker jeg ikke engang å ha det veldig nært fronten, for med fly som flyger høyt har det veldig lang rekkevidde. Og så har de tydeligvis klart å ta tre 734 på kort tid.
Da tar de tre på en gang fordi at russene har ikke ventet det her, så de aner fred og ingen fare før de plutselig får en advarsel om at det er en radar som har låst seg på dem, og så blir de skutt ned. Og ifølge russiske kilde så var det bare ett av de tre kruene som overlevde, og det er jo to piloter i hvert fly, så da var det fire tap i kjøret.
En type kru som tar lang tid å lære. Ja, for det er jo veldig alvorlig for Russland som selv å ta på flyene. Vil jeg tro, de har jo ikke ubegrenset med erfarne kampiloter heller. De har ikke det, men de har ikke ubegrenset med de her flyene heller, for de har tapt ganske mange. Og vi vet at de nylig fikk levert en batch, kaller de det, og det har jeg sett på, og visste nok så fikk de levert to i november og to i desember.
Og som vi snakket om i forrige episode, så har de mistet to på et angrep på bakken på en flyplass nulig. Så mister de de her tre. Og så har de etter det også et rapport om at Ukraina har skutt ned to fly til, en Su-34 og en Su-30. Så da har de mistet i hvert fall fem, kanskje seks, sju, for det er uklart hvor mange som ble ødelagt på bakken i denne gangen.
i dette flyplassangrepet. Det er mer enn de klarer å produsere på et år av denne flytypen. Den er ganske avansert. Den fløy for første gang rett før Sovjetunionsfall i 1991. Men på grunn av sammenbruddet av industriell kapasitet og innovasjon, ble ikke flyet operativt før i 2014.
Så det er et av de nyeste operative flyene som Russland har, og er veldig dyrt. Så det er en enorme tap for Russland det her. Jeg tror de koster rundt 60 millioner dollar. Det er en
Det er en strategisk svekkelse av Russland sin kampeevne å miste så mange fly på en gang. For det Lars-Peder Haga spekulerte i, det var intervjuet han, og den saken kan dere lese hvis dere googler Lars-Peder Haga og Nettavisen.
eller Maritdag for Russland, kan dere google, og da dukker... Da får du mange treff, gjør du ikke det? Men det skal være det øverste. For det han trakk fram som på en måte sine teorier, mens det her var veldig, veldig ferskt, før jeg visste noe som helst egentlig, var at enten så hadde da
Det kunne være et dårlig tegn for Ukraina, fordi det kunne tyde på at Russland har prøvd på noe nytt, at de har sett for seg at nå er det ukrainske luftvernet såpass vekket at de kan prøve å fly nærmere fremten enn det de tidligere har gjort. Russland har hatt indikasjoner på at det stod ganske dårlig tid på ukrainsk side, og dermed har det blitt skutt med.
Og så sa han at det også kan være fordi Ukraina har, som du sier, flyttet fram et Patriot-lyftvernsystem som er amerikansk produsert til fronten.
Det er jo det vi har landet på ettertid. De fleste eksperter mener at det er det som har skjedd, at der det tidligere var trygt for Russland, er det ikke lenger nå trygt. Det så vi også i etterkant, vi kan rapporte fra ukrainsk side, om at denne glidebombingen av fremten i Helsing stoppet helt opp de resten av dagene. De fikk ikke en eneste glidebombe, mens de på en vanlig dag kunne få
var det 6-80 glidebomber der nede i området. Det har vært et omfattende problem for ukrainerne, og det er også spekulasjoner av NU om at Russland har konkludert med at de ikke lenger skal operere fly fra Krimhaløya. Og da...
Da begynner vi virkelig å se at du får endringer på slagfeltet, for de har allerede trukket tilbake helikopteren etter de her etterkommelseangreperne på flyplassene. Store deler av flåtene er blitt flyttet lengre øst, og etter det angrepet vi nettopp snakket om, så kanskje de må flytte enda lengre øst. Og hvis de ikke lenger skal operere fly fra Krimhalløya også, så
så begynner de å få en veldig avstand fra basa til fronten som vil redusere deres kapasitet. Da vil jo Krimhaløy miste mye av den strategiske betydningen for Russland. Den er i hvert fall veldig mye vanskeligere å forsvare hvis vi kommer til det punktet en eller annen gang. Det vi har snakket om mange ganger tidligere er hvordan Ukraina bruker marine infanteri og spesialstyrker på en reid langs kysten av Krimhaløy. Når
Når de mister nærforsvar av både marine og fly på Krim, så får disse styrkene mye større mulighet til å operere. De kan ta mye mer risiko i avstand og hva de har med seg og hvor mange folk de flytter. Det er interessant de grepene Ukraina har lykkes med.
Så er det jo andre spekulasjoner også, og jeg tror at dette er et per tritt batteri. Men jeg forstår de andre spekulasjonene. En av spekulasjonene er at Ukraina kan allerede ha fått F-16. Jeg tror ikke de har fått det enda, men jeg kan forstå spekulasjonen fordi at hvis de hadde fått F-16 og vi ikke hadde visst om det, så ville det ha sett akkurat sånn her ut. Da hadde det vært russiske fly som hadde begynt å dette ned uten en åpenbar forklaring.
Så jeg forstår hvorfor det spekuleres i det. En tredje ting kan være, og det ene utelukker ikke det andre, at de kan ha fått oppdatering på noen av sine MiG-29-fly. For vi vet at i tillegg til de flyene som Ukraina startet krigen med, så har de fått MiG-29 fra Polen og Slovakia, men de polske flyene har vi ikke sett bilder av enda brukt.
De hadde en type infrastruktur ombord. De hadde fått noen NATO-oppdateringer som ville gjøre det lettere å få for eksempel en moderne radar satt inn i de flyene. Har de lyktes med det, har de fått gjort det, så kan de flyene plutselig skyte amerikanske armene med sila. Det var den tredje teorien som Lars-Peder Hage trakk frem, at Ukraina har brukt sine egne kampfly til å skyte disse tre flyene.
flyene de tok på fredag. Så det på en måte spiller seg inn i det. Og jeg spurte også han om han trodde F-16 kunne komme på banen. Det trodde ikke han da, og det er vel heller ingenting som tyder på det enda. Det er jo like rundt hjørnet. Det nærmer seg. Ja, og så vil det at de får, eller at de overtar å operere F-16, betyr jo ikke nødvendigvis at de kan bruke de på noe fornuftig måte, men det samme heller. Det vet vi jo ikke hvor lang tid det tar før
For de er trent i ulike typer oppdrag. Men jeg tror at i løpet av 2024, tidlig i 2024, så ser vi at vil vi se F-6en brukt i en luft-til-luft-rolle som vil...
Det har alvorlige konsekvenser for russene som vil svekke deres mulighetsrom. Men jeg tror at i løpet av 2024 så vil vi også se at de bruker F-16 til close air support som vil endre ting på slagfelt. De bruker allerede JDAMS med sine gamle sovjetiske fly. Så når de får til det med en 725 så vil de i alle fall få det til med F-16 etter historien. Men hvis det tydeligste tegnet på at dette er luftvern
er jo de to siste flyene som har blitt skutt ned. Og dette er ikke bekreftet informasjon, men det besnærende rykter, og hvis det stemmer, så er det jo helt tydelig luftvern.
Visst nok, de to siste flyene som ble skutt ned var nok en Su-34, men det siste var en Su-30. En Su-30 er en nyere versjon av en Su-27. Og det var visst nok ute på et sånn wild weasel oppdrag som er å ska angripe luftvern. Så den var ute og jakta på det her Patriot-batteriet. Og de skal visst nok, tar alle forbehold om at dette her kanskje er bare rykte og ikke stemme,
men de skal ha skutt. Demmes versjon av harm-missile, som er en missil laget for å gå etter radare. Så harm-missile fanger opp radiobølgene fra radaren, og så skyter det mot det. Det gjør luftvernsystemet veldig sårbart. Det er veldig effektivt for å ta et fint litt luftvern. Harm har Ukraina brukt i over et år, og har lagt mange russiske luftvern med det. Men Russland har sin egen versjon av det.
De er ikke like bra som vestlige versjoner, men likevel de har det, og de skal ha skutt et sånt missil mot den ukrainske radaren, men resultatet skal ha blitt at både det missilet og flyet ble skutt ned. Og det her er bare spekulasjoner, men det som
Altså et Patriot-batteri er kanskje noe av det viktigste Ukrainerne har. Så at de flytter det frem til fronten er interessant. Da tar de ganske stor risiko. Så sannsynligvis så beskytter de også det Patriot-batteriet med et Neusams-batteri og en Gepard. Sånn at det er ikke sikkert at det er Patriot-batteriet som har skutt ned en missil. Det kan være Neusams eller Geparden også. Og så tappte de flyet i tillegg. Hvis det her stemmer,
så viser det jo at russerne ikke har noen effektive mottiltak. Altså Patriot-batteriet blir forsøkt å lagt med hypersoniske kryssermissiler og det meste, og de har ikke blitt tatt. De tar ned det som kommer mot dem, og hvis de også klarer å beskytte seg mot russiske anti-radiation-missiles, så er det et system som rett og slett vinner på slagfeltet.
Vi så jo det allerede i fjor vinter, da Ukraina fikk disse Patriot-batteriene, så mente Russland at det ville ikke bli noe problem for deres dolk, som de kaller det. Det er vel Kinsal-missilet, som de kaller dolken. De sa i hvert fall en, og hvis ikke flere ganger, at de hadde ødelagt disse Patriot-døftelsesystemet, men det viste seg gang på gang at det ikke stemmer. Og
Russland har jo allerede nå sagt at de har ødelagt minst ett ukrainsk F-16 kampfly, og med bildebevis. Så viser det seg at dette bildebeviset de har lagt ut, det er et belgisk F-16 som krasja på en øvingsbane i 2018 eller noe sånt. Så det føyer seg inn i rekken av...
russisk tull og tøys. Det skal også sies at jeg er usikker på om det var russiske myndigheter som sa det her, eller om det var bare en mild blogger. Men det sier noe om denne ordopphauset det blir. Hver gang Ukraina får et nytt, moderne vestlig system, så skal de vise at det er ikke noe sak for russerne. Vi ordner det meste, og så slår det tilbake på dem etterpå. Ja, de hevder vel...
De har vel påstått at de har til nå i krigen skutt ned 800 ukrainske fly. Det er jo interessant, fordi at Ukraina startet krigen med rundt 200 fly, og kanskje fått noen og 20-30 til. Så da er de effektive, da er de flinke. Da forstår jeg hvorfor de her generalene deres har så pyntet brystkassen med masse medaljer, for det er et tall som få kan konkurrere med. Ja, nei, det er...
Jeg blir så skyldig på det her. Men vi må også snakke litt om bakken i Ukraina, for der har Russland fortsatt fremgang. Og en av disse byene som nå vi må anse som tapt fra ukrainsk side er Marinka, så jeg har uttalt det riktig. Det er jo en bitteliten by, 9-10 000 innbyggere før krigen, utenfor Donetsk by, stemmer ikke det? Der har det vært...
har det kamper siden 2014. Russland har gang på gang sagt at vi har aerobrabyen. Senest for en måned til siden, så feirer Russland nå denne byen i
i russiske hender, og så viser det seg at det stemmer ikke, og det stemmer ikke, og det stemmer ikke. Men nå så har Salyushny, altså forsvarssjefen i Ukraina, bekreftet at de har trukket seg ut av byen, og muligens har litt fotvest i nord, men altså byen er ikke under ukrainsk kontroll lenger. – Og hvis man ser på bildet av byen, så er det vel mest presis å omtale det som en tidligere by. Den er jo fullstendig utslett, så det er det
Det er ikke knapt noen ruiner engang, det er bare mursteinshøya som de slåss på. Men det stemmer at Ukraina har trukket seg ut og har tapt den. Det er interessant, for vi ser et bilde nå mens de både i Bakhmut og har hittil i Avdivka kjempet veldig hardt for å holde kontrollen i de områdene, så begynner vi å se tegn til at de...
ikke er så opptatt av å holde territorium for en verd pris, og heller trekker seg tilbake for å unngå tap. Og den store faktoren her som vi er nødt til å snakke om er artillerigranater. For de har mangel på artillerigranater. Og i den type menneskelige bølgeangreper som russerne gjennomfører, så trenger du artilleri for å slå det tilbake. Du kan stoppe det på andre måter, men det blir å koste veldig mange ukrainske liv.
Og der er en video fra Avdivka med en ukrainsk Bradley, som er en sånn amerikansk infantry fighting vehicle, panseret, infanteristøtte kjøretøy, som alene går til angrep mot en russisk kolonne. Det er en ganske imponerende video. Anbefaler du bare å søke på Bradley på Twitter, så er det en av de første som kommer opp.
Og den Bradley-en angrep flere russiske panserkjøretøy samtidig og ødelegget det angrepet. Og det er isolert sett imponerende at de gjør det. Det viser på en måte hvor potent Bradley-en er.
Er ganske gammel. De skal fyre opp produksjonen av det igjen i Kalifornien og i USA, for de har sett på i Ukraina hvor effektivt det er. Men det vil være de første Bradley-ene som har produsert siden 1991. Så det viser på en måte hvor gammel de er. Så imponerende at de gjør det. Men allikevel er det et sykdomstegn at en Bradley alene går til angrep på en kolonne på den måten. For utgangspunktet ville det vært jobben til artilleriet å stoppe den kolonnen.
Så når de bruker en Bradley så er det for at de har mangel på artillerig granate. Også burde de ikke vært en Bradley alene, det burde vært to Bradley og to Leoparder for eksempel sammen som hadde gjennomført det angrepet. Så vi ser nå at ukrainerne tar opp territorium, så blir vi nødt til å ta tilbake i fremtiden en gang med høy kostnad fordi at de mangler artillerig granate.
Da er det Vesten som ikke klarer å øke produksjonen. Det er Vesten som ikke klarer det, og det er ikke Norges skyld alene, men Norge kunne vært en del av løsningen, men vi har blitt en del av problemet, for at nå har vi Romjuls podd, og det nærmer seg med Stormskrett to år siden fullskala innovasjon, og vi har fortsatt ikke klart å fatte vedtak eller finansiere opp
en ny produksjonslinje på NAM. Vi har omtalt det mange ganger, men nå klarer jeg ikke å omtale det som en skandal. Det er en skandal at vi ikke klarer å gjøre det. Det er veldig frustrerende og provocerende når vi ser konsekvensene av mange satellitgranater i Ukraina.
Det vil være fire produksjonstider i Europa. Vi er en av de. Det gir oss et ansvar. Det hadde vært nok at resten av alliansen hadde visst at det kommer økt produksjon. Det ville ha gjort det lettere for de å få i gang det her, og gi mer av sine lager. Så det er frustrerende. Nå har...
forsvarsministeren har sagt at i februar skal vi få svar fra det europeiske programmet om vi får delfinansiering til å kjøre i gang. Og det er veldig bra det, men nesten uansett hva det er vi får i gang med produksjon, så kunne vi gjort det tidligere og vi har mistet et og et halvt år med artilleri-granatproduksjon som vil være et vedvarendes tap for både Ukraina og NATO. Så det er veldig frustrerende. Ja, og
Jeg husker ikke akkurat dette tallet, men de har jo sagt, om det er Namo selv, som er snart de produsentene, har sagt at det vil ta noe sånn som 40 år å bygge opp igjen det vestlige lagrene. Det er bare bygge opp lagrene, det er utenom det behovet som Ukraina har. Så det er helt enormt etterslepp. Så det burde vært en no-brainer. Finland har fått det til, Tyskland har øket produksjonen sin.
At vi ikke klarer å få det til her i Norge, det er fullstendig uforståelig. Og det er ikke bare jeg som mener det. Det er mange som snakker om denne frustrasjonen i det politiske Norge, og hvorfor vi ikke klarer å trykke på knappen. Men tilbake til slagfeltet da, det er at de...
Vi har denne rasjoneringen på artilleri og ammunition. Vi snakker også om hvordan prioriteringen de gjør for et sted der de ikke holder tilbake på artilleribruk ved hersånfronten.
Der hadde det vært mange russiske angrep på det brohode som ukrainerne har der, men på grunn av at Nordsjæla elva er så mye høyere enn Sørsjæla, så har ukrainerne veldig godt utgangspunkt for bruk av artilleri, og kan drive med artilleristøtte av sine styrker når de blir angrepet hele tiden.
Og hvis du har hørt den siste episoden vi hadde med Peter Fröhlich, der han fortalte om denne droneenheten som er i Herson, så er de der fortsatt. Det kommer stadig nye videoer fra dem om hvordan de ødelegger alt som kjører på russisk side der, og finn stillinger der russerne har gjemt seg og sånt. Så Ukraina har fremskritt på Herson-siden. De blir utsatt for store angrep,
Og de blir slått tilbake av en kombinasjon av drone, artilleri og de styrkene som er der. Og hver gang russerne må trekke seg tilbake så tar Ukraina litt mer territorium. Så det er helt tydelig at det er der Ukraina satser nå og det er der de ser mulighet og at de er villige til å gi litt territorium andre steder på land.
fronten for å ikke ta enorme tap og for at de skal kunne prioritere artilleri og ammunisjon til sånn front. Og det var jo også Salushni litt inne på i den presseforholdene hvor han sa at de hadde trukket seg ut av Marinka. Han sa også at det kan godt hende at de må trekke seg ut av Diffka i løpet av de neste to-tre månedene av samme grunn, fordi det ikke er
holde på det. Det er også det Ihor Holopchenko fra den ukrainske ambassaden snakker om her, at de må kjempe smartere enn Russland, fordi de må ta vare på soldatene sine. De har ikke råd til å miste like mange, så da må de kjempe smartere. Og da av og til så innbærer det å gi opp land for å tenke på den langsiktige forsvarssjeven til landet.
Så har vi fått et lyttespørsmål som dreier seg litt om her som. Det er fra Harald som har sendt oss en mail. Så lurer han på hvilke muligheter Ukraina har for å få frakt av tyngre utsyr over elva, altså over Dnipro.
Ukraina har jo kontroll over Herson by på vestsiden av elva, og så har det laget seg en slags brode over på østsiden. Denne elva er brei, det er nesten kilometer bredde vel, og det er ikke noen solide bruer over der lenger. Du har denne Antonovski brua som ...
Ikke brukbar. Nei, men ikke brukbar. Du kan kanskje kjøre over på svorksykkel, men knappt nok det. Så hvilke muligheter har da Ukraine for å få fraktet utsider over elva? Har de heller ikke muligheten til å få stridsvogner over, for eksempel? Nei, stridsvogner er nok veldig krevende. Da trenger du ei bru. De har fraktet en stor panservogn over. Vi vet om i hvert fall en som de har fraktet over, men...
Ja, en svarlig gjøringen vår, er det ikke det de sier? Det er ikke nok med en. Så hvis de skal bryte ut av dette brohodet, så er de avhengig av å få mye materiell over. Per nu så virker ikke det veldig realistisk, for de har noen som er amfibisk, som kan kanskje kjøre over selv, men det vil fortsatt være et ganske lite antall. Så hvis de skal flytte store mengder med panser og kjøretøy og stridsvogne over, så må de få opp en del provisoriske bruer.
Og det har Ukraina, Norge har gjett sånne bruer til Ukraina, vi vet at Tyskland og Storbritannia også har gjett sånne bruer, så de har mange sånne bruer.
Problemet med å omså du smelte opp fire-fem sånne broer er at de er veldig sårbare for angrep. Både luftangrep og artilleriangrep. Broer er som kjent veldig statiske. Ja, ikke sant. Enkle mål. Det er jo det som Mahmoud snakket om i den episoden vi hadde med han, om hvordan du gjerne vil at fienden skal trøkkes gjennom en flaskehals der du vet at du kan angripe til. Sånne broer vil jo være nettopp det.
Så før Ukraina eventuelt setter opp sånne bruer, så er jeg ganske sikker på at de vil ha kontroll over det umiddelbare luftrommet først. Så jeg tror at det er noe vi ser først etter de har fått F-16. Nå har de jo med de her patch-out-batterier og det de har gjort klart å beskytte luftrommet der ganske tydelig.
Så vi er kanskje på vei dit, men jeg tror i tillegg vil de ha F-16, så de har to nivåer med beskyttelse før de gjør noe sånn. Så svaret på det er vel egentlig nei da? Per nu er det nei, men de jobber seg frem mot det, og det er det vi ser at
De grepene som Ukraina gjør når de prioriterer en ting foran det andre, så har de en plan. Her er det helt tydelig at de puslebrikkene de setter ihop jobber seg frem mot et eller annet som har med Krimhalaya å gjøre. Og jeg tror det er et veldig godt spørsmål som man har eller har, for dette er det de jobber seg frem til. Per nu nei, i fremtiden sannsynligvis.
Og det neste Harald spurte om er da hvilke muligheter Ukraina har for å angripe det brune fra Russland til Krimalaya, altså det vil si denne Kertsbrua. Ukraina har angrepet den, ødelagt den to ganger tidligere. Første gang i dagen etter Putins 70-årsdag, var det ikke det? 2022, hvor de da sendte en lastebil fullastet med sprengstoff som virkelig, altså den smadret jo delen av brua og satte jernbanedelen i full fyr.
Og så fikk de fiksa det, og sånn tål i hvert fall. Trafikken ble i hvert fall satt i gang igjen, delvis, og så kom det et nytt ukrainsk angrep denne gangen, via en sjødrome, som ødela helt veitrafikken. Ja.
men det var vel fortsatt mulig å kjøre passasjerbil, eller vanlig personbil, over brua relativt kort tid etterpå. Jeg vil nok ikke satte meg inn i en sånn bil som skulle kjøre over den brua, for det så ganske sketchy ut. – Jeg tror HMS-messig, så er ikke det anbefaling. – Nei, og det kan være at de har andre HMS-standarder der borte. Men spørsmålet da er, hvilke muligheter har Ukraina til å ta ut denne brua, for å lamme Russlands forsyningsmuligheter via Krim? –
Jeg tror, altså som jeg har lært situasjonen, så tror jeg de har den kapasiteten allerede. Så grunnen til at Kertsbrua står er for at Ukraina lar den stå. Og det verker det som med de to bruen i nord også. Altså nord, det du vil da si, er mellom fastlands-Ukraina og Krimaløya. Ja, ikke sant. Og
Når Ukraina på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å ødelegge de her, så har russerne en plan B, eller de omstiller seg og gjør det et eller annet. Så hver ødeleggelse, hvert grep Ukraina tar, er alltid midlertidig. Eller i hvert fall til en viss grad, før de får kompensert for det. Så de vil gjøre det på et tidspunkt som passer dem veldig godt.
Så når Kertsbroa faller ned, så er det fordi at da har de andre tingene i planen til Ukraina inntroffet. Og så tror jeg også det er et element at etter hvert som temperaturen på Krim går opp, så håper Ukraina at flest mulig av de russiske settlerne som er på Krimhaløya skal dra først.
og da er det jo en fordel at brua står, sånn at de kan komme seg ut derifra før den eventuelt blir tatt ned. Nå er det litt usikkerhet rundt hvor solid den jernbanebrua er, om de kan kjøre tunge godstog, eller om de er relativt halvtom de vogne som kjøres over der, men den tror jeg fær først. Det kan godt være at de tar seg av den eller først.
Og det er også det, jernbanen er det viktigste transportmiddelet for russisk jern. De er rett og slett helt avhengige for å få fraktet av forsyninger til soldatene. En ting er å frakte tunge stridsvogner og ammunisjon, altså det
Jeg har aldri bært en ammunisjon eller artillerig granat, men det er et tungt, tungt, tungt utstyr, og det går tusenvis hver dag. Det er vel nærmere 20 000 artillerige granater som skyttes fra russisk side, er det ikke? Ja, det har i hvert fall vært det i perioder. Det begynner å snakke om mye mer, men nå er det rundt her. Så dette er mange, mange, mange tonn som fraktes frem til fronten hver dag, og ikke minst drivstoff. Det går enorme mengder drivstoff her.
Så det er det som gjør denne kertsjernbanebrua så utrolig viktig for Russland. Men i jula nå har det også vært et slags jubileum for Oransje-revolusjonen, som du har skrevet om hos oss, Jørn. Var det ditt første møte med Ukraina? Ja, det var første og eneste gangen jeg har vært i Ukraina. Det var da jeg var valgkonsultør der i jula 2004.
Og hva var det så? Vi hadde Jon Ferseth her i starten av september, som han skrev en bok av spesialoperasjon, som du også har lest nå, var det ikke? Jeg leste den i jula, den er helt strålende, og jeg kan ikke anbefale den varmt nok. Så hvis du fikk en bok til jul som du ikke ville ha, bytt den gjerne med Jon Ferseth sin spesialoperasjon. Veldig, veldig god bok. Jeg har også lest den selv.
Men han går helt tilbake til Oransje-revolusjonen, når han skal forklare Putins ønske om å ta over Ukraina. Han mener at det startet allerede da. Du er jo også inne på den kronikken du skrev hos oss. Hvis du skal fortelle det kjapt, hvorfor er Oransje-revolusjonen aktuell i dag?
Nei, for at Kortsma som var den avtroppende presidenten der, han ønsket i utgangspunktet å få en tredje presidentperiode. Men det ble veldig... Det ble egentlig uaktuelt, for det ble tydelige linker mellom han og drapet på en veldig kritisk journalist. Og det var jo det som...
presidentperioden hans var at Ukraina gikk i en stadig mer autoritær retning der særlig media var under press. Så kom dette valget i 2004 der opposisjonskandidaten Aniushenko var en pro-europeisk vestlig orientert kandidat mens regimet sin kandidat var sittende statsminister Yanukovych som var fra Donetsk
Jeg liker å ta med at han tidligere er kriminell. Han fengslet to ganger for vold og andre kriminelle aktiviteter. Han ble jo en litt sånn kompromikkandidat på denne siden. Han var ikke spesielt godt likt eller ansett som særlig dyktig, men han var en de kunne kontrollere. Han var lojal. Ja.
og var dermed likt både av det sittende regimet og av Moskva. Putin begynte å bearbeide han, og møtte han en gang i måneden i lennomvalget, og Putin var jo også i Kiev og drev på en måte valgkamp før han. Men Yushchenko leder på meningsmålingen, så til og med på høsten 2004 ble han forsøkt giftmordet, og ble flygget til Kyrkia.
til Østerrike, overlevd så vidt, men kun to uker senere så var han tilbake og drev valgkamp i Ukraina, men da med et vannsiret ansikt som er kanskje den tingen de fleste husker fra den valgperioden der. Andre valgomgang
Yushenko leder på meningsmålingen, men på grunn av valgtriksing og særlig sentralt på de tallene som kom inn der, så satt Yanukovych-folkene og endret på det. Så de offisielle tallene visste Yanukovych-seier. Og det var da oransje revolutionen startet, for det ble opprettet en sånn teltleir på Maidanplassen, på uavhengighetsplassen, på akkurat samme måte som Euromaidan. Det går litt i glemmeboka nå, men dette var første runden.
Og det ble over 100 000 mennesker i en teltleie der. Og på den største demonstrasjonen, jeg tror det var to dager etter andre valggrunnen, så var det en halv million mennesker som marsjerte mot parlamentet.
Presset ble så stort at til slutt sa Høyesterett at de ønsker å annulere valget, og sitt dansk president Kutschmer godkjente det, og det ble skrevet ut en ny valgomgang 26. desember. Da ble antallet valgobservatører dobla, og vi var en gruppe på 18 norske studenter fra Norsk Studentunion, Norsk Studentenes Landsforbund og BI-studentene som reiste bort dit.
En utrolig fantastisk opplevelse. Jeg husker julaften, og det var jo folk som feilte jul på det tidspunktet da, men nå er det jo fløttet i jula som vi har snakket om, så det var jo på en måte en vanlig arbeidsdag. Vi var ute på en restaurant der og satt så lenge at vi bestilte middag nummer to etter hvert, og jeg husker jeg spurte en av servitørene etter hvert, hva er det dere stenger? Da smilte hun bare og sa at vi stenger når dere går. Så vi var god business for dem.
Men vi snakket, vi hadde møte med noen som var offisielle norske valgokstruktører fra UD, som representerte OSSC der borte. Og de skulle rundt omkring på hvert enkelt valgkontor og besøk i løpet av dagen. Så vi fant ut at da skulle vi velge noen valgkontor, så vi var to stykker hele dagen. Så vi dekket ni valgkontor i løpet av valget der vi var hele dagen.
Og da fikk vi med oss litt av hvert. Det valgkontoret jeg var på ble forsøkt stengt av to busser med huligans fra Øst. Det dukket opp progen og kovitsfolk som en barriere mellom bussen og valgkontoret og de kulta strømmen. Så det var ganske mye enkelt hendelser.
Men den overordnede rapporten fra det valget fra OSS er at det var et fritt og rettferdig valg, og Yushchenko ble valgt til president. For det er veldig bra, den kronikken, eller såkallet debatten legger der, gir veldig fint bilde, også for meg, av hvordan det var den gangen. Og det er veldig kult å lese dine betraktninger og hvordan du opplevde det. For det var jo...
Det er ikke helt feil å si at det vi ser i Ukraina i dag, det startet allerede i 2004 under Oransje-revolusjonen, og det er også Jon Ferseth-
litt inne på at det var det her som virkelig skremte Putin, og det var et stort personlig nedlag for han, for han hadde satt seg alle sine kort på Janukovic, og at han skulle vinne. Da han ikke fikk det som ville, og på en måte Ukraina svikta Putin, og hans prosjekt om å bygge et nytt og stort Russland, så skjønte han at da måtte han gå harde til verks, og da kan man på en måte
Det kan man se videre i krigen i Georgia i 2008, og hvordan Russland har oppført seg mot tidligere sovjetstater i ettertid. Jon Ferseth og andre eksperter mener at Oransje-revolusjonen var en slags vekker for Putin, at han må være hardere i klippet for å få det som han vil. Absolutt. Det var en vekker for Putin, men det var også en vekker for det ukrainske folket. For vi ser jo videre...
Den presidentperioden til han Yushchenko gikk jo ikke så veldig bra. Han ble jo fort ganske upopulær i en kombinasjon mellom manglende handelskraft fra hans side for å bekjempe korrupsjon, konflikt med hans nærmeste allierte og Yulia Tymoshenko, og mengder med russiske misinformasjon.
Så i valget i 2010, da fikk jo han i første valggrunnen, han fikk 5,5 prosent som sittende president. Så det var jo en katastrofe. Og det ble da og Julie Timoshenko som ble motkandidaten til Yanukovic, og Yanukovic varnt med 3 prosentpoeng. Og det er vel flest enige om at det var et fritt og rettferdig valg? Det var et fritt og rettferdig valg. Men han dro jo ukraine i en retning som ikke folket ønsket.
For det var jo et valg mellom to veldig upopulære kandidater, og Yulia Timoshenko var jo også veldig upopulær. Men det som da skjedde i 2014, når han prøvde å stoppe EU-prosessen, var jo at, for det første, siden Orangerevolusjonen, noe som var positivt med Yushchenko-perioden, var jo at pressen fikk bygge seg opp. Det var reell pressefrihet, og ingen omfattende angrep mot pressen, så vi fikk en sterk presse i Ukraina, en sterkere presse i Adelio allerede,
og et fremvoksende sivilsamfunn. For Oransje Revolusjonen visste på en måte at det hjelper faktisk, du kan få gjennom ting med å engasjere deg politisk, så det var et blomstrende sivilsamfunn i den perioden. Og det var jo den kombinasjonen av media og sivilsamfunn som gjorde at Euromaidan ble mulig, brukt samme metoden som under Oransje Revolusjonen, og folket i viljen presset gjennom en endring når Yanukovych prøvde å trekke Ukraina i samme retning som Belarus.
Så jeg tror ikke Euromaidan hadde vært mulig uten Orangerevolusjon. Og jeg anbefaler alle å gå inn og lese denne kommentaren din. Vi kan også lenke den i podcastbeskrivelsen. Det kan vi gjøre. Og hvis du søker på Orangerevolusjon på nettavisen, så får du den opp. Det er ikke så mange artikler om den. Nei, det er ikke det. Og da, nå er det jo snart nytt år, og jeg tenker vi skal bruke litt tid mot slutten av vårt siste episode, på en måte å
se tilbake på året som har gått. Det er jo helt umulig å trekke fram den store hendelsen i løpet av 2023, men det er fortsatt det vi skal gjøre. Det har skjedd veldig, veldig mye. Ikke så veldig mye på slagmarken. Kartene har ikke beveget seg så mye, men det har vært
masse som har skjedd. Og hvis du på en måte skal trekke frem en episode eller hendelse fra året som har gått, hva mener du på en måte vi bør se tilbake på da? Det er mange ting å trekke frem, mange store hendelser, både positive og negative, men den som den mest på en måte akutte og dramatiske vil jeg si, må jo være prekursen sin marsj mot Moskva.
Og den nedskytingen av flyet hans to måneder etterpå. Det er jo en sånn... Ja, det må jo bli laget filmer og skrives bøker om hele den greia i fremtiden, og vi får vel aldri helt svar på hva som skjedde, men jeg husker den...
Det var en veldig dramatisk dag. Jeg var i bryllup hos min gode kollega Roger og hans nå kone Maybritt. Og det var et veldig hyggelig bryllup med flotte taler. Men det var også den dagen jeg hadde mest behov for å følge meg på telefon. Det var jo ikke mulig. Unnskyld, og...
klokka åtte på kvelden når vi skulle begynne å danse og sånn, og jeg tenkte ok, nå skal jeg oppdatere meg på hva som foregår. Da kom meldingen. De har stoppet.
Så da var det hele over plutselig. Det var et helt eldrevilt døgn. Du var jo i en annen persons bryllup. Jeg var mitt eget. Du var i ditt eget. Du hadde enda vanskeligere for å lure opp telefonen og lomma og se hva som foregår. Jeg gifta meg lørdag 24. juni, og det var helt eldrevilt. Jeg synes jeg satt oppe kvelden i forveien, for vi har jo
Vi hadde en greie at vi ikke skulle se hverandre siste døgnet før vi gifte oss. Så jeg satt oppe langt på natt og fulgte med. Og hvilesen var klokka to den lørdagen. Jeg satt da med NRK sin Alte Nyheter. De hadde god direktesending på der, så jeg hadde den på øret frem til klokka ett. En time før hvilesen måtte jeg begynne å
øve på bryllupstalen og takke de siste tingene. Og bare så det jeg har sagt, bryllupstalen den satt som et skudd, og bryllupet ble veldig, veldig, veldig fint. Men det var et helt eldrevilt døgn. Og det skjedde så mye, så fort. Og det så ut som om nå rakner det. Nå faller Moskva. Ikke sant? Det var jo helt det. Og det var det som verden virket så satt og så
vanskelig å, eller alt verket så satt i sted. Men når du plutselig har en sånn kolonne som er i full fart mot Moskva og driver å skyte ned helikopter, og du hører rykter om at Putin har flyttet til St. Petersburg og at de driver å sette opp dekkbarriere. Grav mot vei var det rapportet med. De lagde skyttegrav rundt Moskva. Ja, det var den hele
Eller vil situasjonen, hva er det som skjer nå? Hvordan ser verden ut i morgen? Så jeg husker kona sa, nå må vi dra snart, vi skal i bryllup. Og jeg var sånn, jeg er snart ferdig med kommentar til nettavisen. Jeg må bare drakk send før jeg blir kvar.
Ta toget. Ja, det var helt elvilt. Og så endte det dessverre for Ukraina, hva skal jeg si? Endte det her i ingenting. Når jeg sier dessverre for Ukraina, så er det ikke sikkert at det er riktig å si det heller. Nei, det vet vi ikke. For vi vet ikke hva som hadde skjedd hvis Prigorsin hadde fullførst marsjen. Vi vet heller ikke helt hva målet hans var. Han sier at målet hans var å sette av Shoigu og Gerasima, altså forsvarsministeren nå og
forsvarssjefen, og måtte sette inn sine egne folk der og hjelpe Putin til å seire Ukraina. Det vi vet er jo at Prigorskjinn var en av de som mente at Russland ikke var brutale, eller ikke satt inn nok krefter på å vinne Ukraina. Så hvis han måtte ha fått det som han ville, og det hadde blitt veldig kakup, så kunne dette også blitt enda verre for Ukraina. Men for å holde på å si menneskehetens del, så var det nok en bra ting at han ikke fikk
full makt der, men det her blir jo regnespekulasjon om hva som kunne skjedd og hva som ikke skjedde. Det hadde vel sikkert på en eller annen måte vært, kunne vært positivt for Ukraina med kaos i Moskva og maktkamp og sånne ting. Men hvis han bare overtatt makten og ble like mektig som Putin var, så hadde det kanskje vært negativt, men
Men uansett, Pregorsin var et helt unikt forferdelig menneske som har stått bak massaker av folk både i Syria, Afrika og i Ukraina. Sånn at da han ble skutt ned, så var det på en måte en maktdemonstrasjon for Putin. Det er vi i utgangspunktet ikke noe fan av, men samtidig at Pregorsin forsvant, mener jeg gjør verden til et bedre sted å forstå.
skrev da en slags nekrolog for pregårssynd som du også finner hvis du søker på det på nettavisen og den mener jeg står seg i dag og som ikke akkurat var et høyløst eller et forferdelig menneske som forsvant. Absolutt, og ja, det er
Ja, det var et ellevilt døgn, eller noen elleville timer. Og så er det det som Hans Wilhelm Steinfeldt vel sa, en NRKs mangeårig korrespondent i Moskva, sa at sånne autoritære regimer som Russland er i dag, de er utrolig stabile, helt til de ikke er det lenger. Og når demningen først brister, så faller det gjerne som et kortus. Og denne gangen holdt regimet
Og så er det store spørsmål der. Når og om dette skjer igjen, og hva som vil skje da? Det er et veldig godt poeng, Steinfeldt. Jeg husker veldig godt når jeg tok politisk idehistorie på videregående, så hadde jeg en ganske gammel bok. Det var trykt i 1990. Hele siste kapittlet i boka handlet om fremtidsscenario for hvordan Sovjetunionen skulle utvikle seg. Det er ingen idé der om at Sovjetunionen kanskje skulle opphøre og eksistere.
Så det er ufødsigbart. Men nå har jeg tatt litt sånn, det er en åpenbare kirsebære, men hva du vil trekke frem som det mest ekstraordinære i 2023? Det må jo være Russlands nedlag i Svarte Havet, altså hvordan de har blitt presset ut av Krim og Løya stort sett, og Ukraina har klart å ta kontroll, eller om de ikke har tatt kontroll over Svarte Havet, så har de i hvert fall klart å frata Russlands kontroll over Svarte Havet.
Det var krisislemning da denne kornavtalen mellom Russland og FN og Ukraina og FN, for det var da to separate avtaler, da den ikke ble fornyet av Russland. For da skjønte man ikke hvordan Ukraina skulle få ut korn, som er særdeles viktig for Ukrainas økonomi, som allerede ligger nede ved brukudrygg.
Og måten Ukraina har klart å rydde opp i svarta og presse Russland tilbake er
Jeg tror det er vanskelig å forstå både hvor viktig det er og hvor imponerende det faktisk er. Dette er et land uten marine som har presset ut en av de største og det man trodde var kraftigste marine i verden. Det er nesten ikke til å tro. Det er helt utrolig, og det er litt noe fra trekklinjen. Russland har vært manisk opptatt av kontroll over svarte haver siden 1880.
Peter Lind Store, liksom, og Katarina, og flåtebasen på Krim er mye av årsaken til at krigen skjedde både i 2014 og nå. De har angrepet Ukraina med absolutt alt de har, og det eneste de har klart å oppnå er å miste kontrollen over Svarte Havet. Det tror jeg også det vil bli skrevet mange bøker om, hvordan Ukraina har gjort det her. Og da vi hadde Ihor Olofsenko fra Ukrainske ambassadene her, så snakket han litt om det, og
Husker ikke de tallene her og nå, men jeg lurer på om det er ... De er nesten tilbake på samme nivå av korneksport ut av SmartAve som før krigen. De eksporterer nå ifølge Holvtsjenko mer korn ut via SmartAve nå enn de gjorde mens denne kornavtalen eksisterte.
Selv om Ukraina i løpet av 2023 har mistet Bakhmut, de har mistet Marinka og flere andre mindre byer, så har de vunnet en gigantisk seier i Svartavet som er ekstremt viktig.
Og det er jo det vi ser at selv om de har noen taktiske tak på slagfeltet, så begynner jo Ukraina å få noen sånne strategiske kapasiteter som lar seg gjøre både på sjøen og i lufta, som gjør at 2024 kommer til å bli et ekstremt interessant år. Hvis de da fortsatt får en jevn tilstrømming av panser og kjøretøy og kryssfengene på et eller annet tidspunkt nok ammunition, så kan 2024 bli veldig interessant år.
Og vi skal ikke spå i fremtiden. En ting kan vi spå, og det er at Ukraina-podden kommer til å bli veldig interessant i 2024, for vi har blitt lov til av forsvaret at enten sjef sjøforsvaret eller sjef marin skal komme og besøke oss på nyår. Da kan vi snakke mer om både Svarte Havet og det norske politiske prosjektet å bygge opp Ukraina sin marine. Så det vet vi i alle fall.
Vi i Ukraina-podden skal holde trykket oppe. Vi kommer tilbake ganske fort på nyåret, regner vi. I dag er det onsdag, så vi er vel i starten av neste uke, så er vi tilbake med en ny episode. Vi er klare. Når vi får det til i romhjulet, så får vi det til på nyåret. Ja.
Ja, og da er det vel egentlig bare takke for følge så langt. Takk for at dere har lyttet. Hvis du fortsatt ikke abonnerer på oss i podcastspilleren din, så abonner gjerne på oss, så du får varsler når nye episoder slippes. Ja, og det er mange som mangler en ny podcast å høre på i jula, så tips gjerne om oss. Vi lå på 23. plass på poddtoppen på Spotify i går, så det takker vi for, men vi tar gjerne imot nye lytter da.
Absolutt, så ja, lik og del som enkelte sier. Og i mellomtiden så er det bare å sende lyttespørsmål til ukrinapodden krøllalfa nettavisen.no. Og så håper jeg du får deg god romhjul. Ja, og et strålende snøtt år. Takk for oss.