1/5/2026

Venezuelaspesial: Trump vil ha Grønland – Er Svalbard neste? Gjest: Øystein Bogen

00:00

I denne episoden diskuterer vi USAs militære handlinger mot Venezuela og konsekvensene for internasjonal politikk.

12:00

Folio er en topp banktjeneste for bedrifter, mens Russland viser økende interesse for Svalbard og Grønland.

20:32

Podcasten diskuterer muligheten for valgfusk og Trump-administrasjonens komplekse forhold til internasjonale konflikter, spesielt angrep på Venezuela.

Transkript

Jeg er han Espen Abramsen. Og jeg heter Dag Søroas. Og sammen så har vi podcasten Mørkmedisin. Hvor vi dissekerer livets lyse og mørke sider i et humoristisk lys. Å fy faen, hvor dumt. Nå kan du lytte til Mørkmedisin, Bærum og Beier og flere andre podcaster og lydbøker. Kun hos Podimo. Prøv 60 dager gratis nå på podimo.no

Sunnhet til folket er Kiwis hjerte og fanesak. Derfor kutter vi Kiwi-prisene med minst 20% på et stort utvalg sunnere varer, helt fram til 8. februar. Vi kutter prisene på sunnere hverdagstavoritter som 1 kilo kyllingfilet fra Frior, før 99, nå 79. God og magrere kjøttpølse fra Gilde, før 52,40, nå 39,90. Og utvalgte hakkede tomater fra Eldorado,

Før fra 12,90 til 14,90. Nå 9,90 per stykke. Kiwi, sunnhet til folket. Skru på vakteren. Det var en gang 14 utvalgte som skulle ut på et episk eventyr. Jeg er hyppet å eliminere alle! Nei, jeg orker ikke. Alt er det beste som går først. Skru på farmen kjendis.

Gården er virkelig paradis på jord. Alt er gøy og fint til nå. Det finnes en informant som er plassert hit av torpet. Skru på TV2 Play fra 1. januar. Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. I dag er det 5. januar, og det er 1411 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014, og gikk til et fullskalig angrep på Ukrina.

I dag så har vi en spesial episode hvor vi skal snakke relativt lite om Russland og Ukraina, men vi skal fokusere på Venezuela og USA, og mannen som skal gleide oss gjennom det hele er deg, Øystein Bogen, tidligere TV2-journalist, nå forfatter og foredragsholder. Velkommen tilbake til Ukraina-podden. Takk for det.

Maduro er jo nå plassert i en varetekstselle i et fengsel i New York. Han har blitt hentet ut av amerikanske styrker i en stor og kompleks militær operasjon. Du har jobbet med utenriksjournalistikk lenger enn jeg har levd. Hvordan skal vi forstå det her? Hva er det som har skjedd? Dette her...

Dette er jo galskap, det er ren og skjær galskap at USA begir seg inn på et vepnet angrep på den måten her, påberoper seg en slags universell juristiksjon og rett og slett kidnapper presidenten i Venezuela og hans kone.

Og da kan det jo sies mye om Maduro. Han er jo en diktator, eller var en diktator, og er ikke blitt valgt i et fritt og rettferdig valg. Men likevel så setter jo FN-pakten klare grenser for hva man kan foreta seg i forhold til andre land. Og i dette tilfellet så er dette helt klart et brudd på den pakten, i og med at Sikkerhetsrådet ikke har gitt en godkjenning.

Og hva er så Trumps mål med å gjøre dette her? Ja, etter det han sier selv, så er det rett og slett å få tak i oljen i Venezuela, så det er ren og skjær imperialisme.

Ja, for tidligere når USA har gjennomført lignende aksjoner, man kan for eksempel ta det de invaderte Irak, og de har også gjennomført flere regimeskifter i Sør- og Mellom-Amerika tidligere, men da har det vært snakk om demokrati, at man skal sikre at det blir et demokratisk land og gjerne sparke ut kommunistene, men det virker ikke som det er det Trump er opptatt av her, selv om det hadde vært et godt argument. Ja.

Ja, det hadde jo vært et argument, men ikke et godt argument under FN-pakten, for den skiller jo egentlig ikke mellom det. Men det er klart at det hadde jo vært et standpunkt som det gikk an å forstå og respektere på en annen måte hvis det var demokrati Trump var på jakt etter, og det har han jo nesten ikke sagt noen ting om. Han har tvert imot sagt at USA har tenkt å

styre Venezuela i en tid fremover. Hvordan dette skal skje, det er jo helt oppi det blå. Og der kommer det jo noen forskjellige signaler fra den amerikanske administrasjonen, hva slags plan de egentlig har for dette her. Og noe av det som har vakt mest oppmerksomhet er jo at den opposisjonslederen som kanskje har best standing nasjonalt, nemlig Maria

Corina Machado, som jo vant Furens fredpris, da er satt på sidelinjen, hvis vi skal tro på det Trump sier, og nå er det jo da vicepresidenten i Venezuela som da styrer, ser det ut som, og hvordan hun vil innrette seg til amerikanernes krav, det føler vi helt usikkert.

Det er jo vanskelig å forstå hvem det er som har kontroll over Venezuela nå. For rent formelt er det da vicepresidenten, som nå har blitt tatt til midlertidig president, hvis jeg skjønner det her riktig. Mens Trump sier at det er de som styrer, altså at USA styrer Venezuela. Men det er litt vanskelig for meg i hvert fall å få tak i hvem det er som både sitter med makten i Venezuela, og hvem det er som eventuelt har

gått bak ryggen på Maduro og samarbeidet med USA, for det ser ut som han har blitt sviktet av sine egne mulligans.

Det er ikke så godt å si. Det kommer jo ingen signaler foreløpig om at det er noe motstand mot restene av Maduro-regime. Og rent konstitusjonelt i Venezuela ser det jo ut som at Delcy Rodriguez, som er vicepresidenten, nå er innsatt offisielt som president av høyesterett. Og at det er hun dermed som har makten nå når det gjelder...

Hva slags rolle USA skal spille her, så kommer det jo som sagt forskjellige signaler. Trump har sagt at USA nå skal styre Venezuela, men utelukker samtidig at det skal være såkalt boots on the ground. Så det er ingen amerikanske soldater på vakken der, så vidt vi vet om. Og i et intervju i natt så gikk jo utenriksminister Marco Rubio tilbake på dette med at man skulle styre Venezuela.

Så vel de, og sa at dette i stedet ville være snakk om en slags marineblokkade med press, militært press mot Venezuela for å få denne nye lederen til å gjøre som USA vil gjøre.

Hvis vi går og snakker litt om Maduro og hva som skjer videre med ham. Han sitter nå i fengsla i New York og skal møte for en domstol klokka syv norsk tid i kveld. Hva slags fremtid venter han?

Nå får vi se hvordan dette fengslingsmøtet går. Han skal jo da offisielt fremstilles for en dommer, som da vil sannsynligvis veta en type varetekstfengsling mens man utreder saken og utreder det.

Hele straffesaken så langt virker jo veldig, veldig pussy. Ok, amerikanerne mener å ha bevis for at Maduro har drevet narkosmuggling i stor stil til USA. Narkoterrorisme blir det også omtalt som. Men så er det et par tiltalepunkter der, eller siktelsespunkter, som er veldig, veldig pussy. Blant annet at Maduro da skal ha vært i besittelse av ulovlige våpen, maskingeværer,

Og hvordan det henger sammen? Jeg tror vi skal lete lenge etter en leder for et land noen sted i verden som ikke har et sikkerhetsapparat rundt seg som muligens er utstyrt med maskingevær. Så disse to siste punktene virker veldig forhostet, og hvis vi skal...

Se på det mønstre som Justisdepartementet i USA har operert etter de siste månedene. Det har vært veldig kaotisk og improvisert, og flere saker de har tenkt å fremme har falt i grus. Jeg tror at denne saken risikerer en slik skjevne. Rett og slett at man risikerer at Maduro blir frikjent av amerikanske domstol.

Altså først og fremst så må man jo finne ut hva han skal tiltales for, og i det amerikanske systemet så er det jo en såkalt storjury som ofte må stå for det, og så gi en endelig godkjennelse før en sak da kan gå for retten. Så det tenker jeg ble det første hindret her, hvor også domstolen i New York må ta stilling til om den faktisk er,

kan ha juristiksjon når det gjelder hva en utenlandsk statsleder har foretatt seg på sitt eget territorium. Og deretter tror jeg vi kan få se en sak som kommer til å versere rettssystemet i USA i mange, mange år fremover. For jeg tror ikke vi skal tvile på at noen av USAs fremste forsvarsadvokater nå står i kø for å ta denne saken på vegne av Maduro, fordi det vil gi dem så mye oppmerksomhet. Så hva som skjer videre, man er jo...

I det blå, men vi skal ikke, jeg tror ikke vi skal, som du sier, vi får nok ikke en avslutning på denne saken allerede i år, selv om det er lenge igjen av 2026. Hvis vi skal se litt større på det bildet her da, hva slags, hvordan tror du man oppfatter denne aksjonen i Moskva og Beijing? Der sitter jo hver sin statsleder som har øynene sine rettet mot

forskjellige land som de gjerne skulle ha kontroll på, blant annet Kina vil ha Taiwan, Russland jobber jo med å få kontroll over så mye som mulig av Ukraina, og du har jo blant annet skrevet litt om Russlands ønske om å få litt bedre kontroll på Svalbard. Ja, altså vi kan jo si det slik at Venezuela og Maduro er jo medlemmer i det som jeg har pleidet å kalle diktaturklubben, der du har blant annet Kina og Russland og Kuba og Iran og Nordkorea,

Så det har vært en verdifull brikke både for Kina og for Russland, Maduros regime. Kina har jo kjøpt store mengder av sin olje gjennom Venezuela, rundt 5 prosent av det de har importert. Når det gjelder Russland så har Venezuela vært av verdi som et eksportmarked, først og fremst for våpen, militært utstyr der Russland har eksportert for godt over 100 milliarder kroner de siste 15-20 årene.

Men så er det interessant å merke seg nå at reaksjonene både fra Beijing og Moskva er faktisk ganske avdempet i forhold til det man skulle tro.

Særlig når det gjelder Moskva. Det har kommet en del uttalser fra Kreml og fra en del associerte medlemmer av denne klikken rundt Putin, men ikke noe ekstremt. Og det tyder jo på at russerne også tror at de kan få en fordel av det som har skjedd i Venezuela. Hva slags fordels for eksempel å gjøre det lettere å annektere nytt land? Ja, dette bringer

Jeg tenker jo det, at dette åpner en dør for Moskva. Den døra har jo vært slått inn tidligere, men kanskje ikke vi på hvitt gap.

Men nå, når USA ganske åpent sier at de vil føre en politikk der man har interessesfærer, der stormaktene må kunne finne seg til rette i sitt eget nabolag, så er jo dette helt klart noe som appellerer til Putin og som kan være med å rettferdiggjøre hva han eventuelt har tenkt å foreta seg videre når det gjelder Europa for eksempel.

Og også for Kina, som har territorielle ambisjoner langt utenfor sine egne grenser, hvor man da kan vise til at jo, se her, USA bryter folkeretten, og det gjør vi også.

Se nå på TV2 Play.

Ukens annonsør er Folio. Folio er en smartere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparbank Norge. I årets Epsi-rangering, som måler hvilke banker som kundene er mest fornøyd med, havnet Folio på en suveren førsteplass blant bedriftskunder. Med Folio får du en utrolig brukvennlig nettbank, du får markedets aller beste sparerente, og du får kundeservice som faktisk ønsker å hjelpe deg.

Fiken presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din. Det var jo enkelt.

Fiken, et superenkelt regnskapsprogram. Hvor interessert er egentlig Russland i Svalbard? Er det bare noe vi i media liker å hause opp for å skremme folk, eller ligger det noe reelt ønske der om å få kontroll over øya?

Svalbard ligger jo innenfor det som Russland definerer som sitt bastionområde, bastionforsvaret til Russland, hvor de da ønsker å ha kontroll på alt som skjer, både i lufta, på bakken, på vann og under vann. Så vi skal ikke være i tvil om at dette er et strategisk viktig område for Russland. De har jo

drevet på i flere år nå med spredning av falske nyheter og hybride triks for å prøve å påbruke seg en grunn til å få friretøyler på Svalbard. Jeg tror ikke at Venezuela selv vil være en utløsende faktor til at de foretar seg noe der, men det som nå ligger an til å bli et stort tema er jo Grønland, der Trump senest i natt har snakket igjen om hvordan han mener at Grønland tilhører USA.

Og hvis vi da tror at dette kan føre til en type anneksjon, så er jo det da igjen et signal til Putin, ok, nå kan jeg prøve å ta noe i midt-Arktis som vi mener tilhører Russland, og da ligger jo Svalbard veldig laglig til forhånd.

Ja, og tidligere så har man kanskje hatt en slags oppfatning at man ikke alltid skal ta alt det Trump sier bokstavlig, men man må se på hva han gjør. Og i pressekonferansen lørdag som Mark Rubio og Pete Hagsett holdt, så snakket de blant annet om at dette er en president som gjør det han sier, og når han sier noe så må man ta det på alvor, for det kommer til å skje.

Og han har jo vært, som de sier, ufattelig klar på at Grønland er en øy som USA må få kontroll på. Han sa det seneste natt at de vil få kontroll over det, selv om han ikke vil snakke mer om det de neste 20 dagene. I natt vil han snakke om Venezuela, Russland og Ukraina. Men hva bør Danmark gjøre nå?

Skal de bare finne frem et skjøteheft og gi det bort, eller skal man sende NATO-styrker dit for å forsvare seg mot en potensiell inversjon fra et annet NATO-land? Vi har jo sett ganske kraftige reaksjoner fra Danmarks statsminister i går kveld, hvor hun holder det unna, rett og slett. Jeg tror vel likevel at det er lurt av Danmark nå å sitte litt stille i båten,

Jeg tror ikke de vinner noe på å sende masse militærstyrker dit, for eksempel. Og jeg tror vel heller ikke på at det mest sannsynlige scenariet her er at amerikanske spesialstyrker heiser seg ned fra tau over Nuuk i Grønland, eller et annet sted i Grønland, og

og tar kontroll. Men det jeg tror Danmark og Grønland vil oppleve, det er et økende press, utpressing rett og slett, som da kan bestå i for eksempel ting som innreisenekt for danske politikere, det kan bestå av økte tollsatser eller andre type straffetiltak på et økonomisk nivå. Så jeg

tror at danskene bør sitte ganske stille i båten og prøve å bruke EU til å argumentere sin sak her. Og det kan gå til enn at det går bra, for selv om Trump sier han vil ha alle disse områdene, Grønland, Meksiko, Kuba, Kolumbia, bør passe på, har han sagt,

Så er han også veldig var for det som skjer innen de magabevegelsene, og der ser vi nå en økende motstand mot hans internasjonale ambisjoner, for å si det sånn.

Han gikk jo til valg på å være fredspresidenten. Han hadde allerede vunnet en fredspris fra FIFA. Han skulle på en måte få slutt på alle kriger. Noe sånt som at man skal ikke måle suksessen hans bare i de krigene han får slutt på, men også alle de han ikke kommer til å starte. Nå har vi sett at han har...

bomba Iran. Han har gått militær aksjon mot Venezuela. Hva skjer med fredspresidenten Trump?

Nei, altså, jeg vil jo si at det er vanskelig å kalle Trump en fredspresident etter det han faktisk har gjort. Nå ønsker han fortsatt dette imageet, og det var jo grunnen til at det var FBI-agenter med på operasjon i Venezuela her i helga, som da foretok pågripelsen av Maduro, og at han går veldig langt til å prøve å fremse dette som en slags law enforcement issue, at det er lov og rett og forbrytelse og straff.

som er inne i bildet her, men det er klart at igjen dette med hva reaksjonene blir i magabevegelsen i det republikanske partiet, det betyr nok en god del, og der vet jo alle at Trump gikk til valg på «no more foreign wars», ingen flere av disse kostbare eventyrene på andre kontinenter som har kostet amerikanske skattebetalere det,

milliarder på milliarder av dollar. Det må han passe på og tenke på, tror jeg. Spesielt nå når det går mot mellomvalg. Ja, for det ser jo ikke spesielt lovende ut heller for Trump før mellomvalget. Ser du noe håp for en Trump-seier? Ja, altså en republikansk seier i mellomvalget. Jeg tror republikanene nå ser at

Trump er blitt såpass upopulær som president at det er ferdig med å skade dem, og du ser at det er elementer i denne basen hans som allerede har hoppet av og ønsker å distansere seg fra ham. Og så må vi se om det er en strategi som kan gi de flere velgere, og det er farlig å spå, men

Tradisjonelt så har det jo vært slik at det andre partiet gjør gjerne en veldig fin figur i mellomvalget når du har da en president på den andre siden som har sittet i to år. Så husker jo alle hvordan det gikk sist gang Trump tappte et valg. Så er det også et spørsmål. Man kan stille seg hvordan han vil håndtere et republikansk nedlag i mellomvalget. Ikke Trump-nedlag som jeg kalte det. Det var kanskje litt for personifisert.

Ja, altså vi vet jo hva han har gjort før, og da er det jo å skrike og hylle om at her har det vært valgfusk. Så dette her er jo noe som føles ganske farlig for det amerikanske demokratiet, og

Enkelte tror jo at det kan gå så langt som at han vil forsøke å annulere et valgresultat, for eksempel, hvis det ikke går hans vei, eller i det hele tatt avlyse valget med henvisning til national security eller noe annet, dersom meningsmålingene ser veldig, veldig dårlige ut.

Jeg tror ikke det heller at det går så langt. Jeg tror dette valget vil gå av stablen, men det blir jo veldig spennende å se hva slags retorikk presidenten bruker da når det gjelder dette angivelige valgfusket som han til stadighet visst nok blir utsatt for.

Og jeg ser det har vært noen rapporter i internasjonale medier at noe av grunnen til at europeiske ledere har vært litt, jeg skal kalle det, milde i kritikken av USAs angrep på Venezuela, er de fredsforhandlingene som foregår om Ukraina nå. Det skal være noen møter

på toppnivå denne uka. At man er redd for at hvis man kritiserer USA for mye, så kan det ødelegge for det samholdet på europeisk, ukrainsk, amerikansk side. Hva slags denne militære aksjonen i Venezuela, kan det få noen konsekvenser for krigen i Ukraina med det første?

Jeg kan ikke se noen direkte konsekvens annet enn at her har vi enda en internasjonal konflikt som tar oppmerksomheten vekk fra Ukraina og den brutale, blodige krigen som foregår der det er dårlig nytt for Zelenski og for det ukrainske folk.

Når det gjelder hva som skjer videre i fredsforhandlingene, så er det ikke bare EU som er ganske forsiktige når de karakteriserer hva som har skjedd i Venezuela, men også Putin og Kreml er veldig forsiktige for å komme på kant med Trump, og Zelenski er det. For vi alle vet at plutselig vender han knappen et annet sted og tar et helt annet standpunkt.

Og der prøver jo nå både EU og Ukraina veldig hardt å holde fast på det de faktisk har fått forhandlet frem i denne 20-punktsplanen, mens Putin til stadiet forsøker å få inn sine narrativer om hva som foregår i Ukraina og hva slags fredsslutning dette må bli til slutt. Jeg tror jo hele denne fredsprosessen er dødfødt fra start av, for de har begynt helt i feil ende, og de har latt Putin få lov til å

styre på og manipulere og gi et inntrykk av at han var interessert i en fred, og det er han jo ikke. Da kunne han trukket seg ut av Ukraina nå i formiddag, og så hadde det blitt fred.

Da hadde det jo blitt redd, så enkelt kan det være. Men jeg ser at Washington Post skriver også, og jeg tenker vi bare må ha det med, at noe av grunnen til at Machado er satt på sidelinjen av Trump, er at hun tok imot fredsprissen. De har snakket om en anonyme kilder på høyt nivå i den amerikanske administrasjonen, som sier at

at selv om hun dediserte fredsprisen til Trump, så var ikke det godt nok. Det at hun helt tatt tok den imot fornærmet Trump såpass kraftig, at han ikke er interessert i å ha henne med videre. Dette er bare om nye kilder som vi ikke får verifisert, men det er jo nesten absurd å lese.

Jeg har nesten sluttet å forbause meg over hva som kommer fra denne amerikanske administrasjonen. Men bottom line her er jo at hele resten av verden må enda til nå behandle Trump som om han er et barn. Et

trass i barn som kan finne på alt mulig rart, og hvor man bare må trå utrolig forsiktig. Det er ikke noe vits i å prøve noe barneoppdragelse her. Man må bare trå utrolig forsiktig rundt Trump, for du vet ikke hva det er som kan komme til å fornærme han eller få han til å endre mening. Med de ordene der så tror jeg vi skal runde av Øystein, hvis ikke det er noen aspekter vi ikke har snakket om som du mener er viktige å få ut.

Nei, jeg mener jo, som jeg sa innledningsvis, at dette her er det amerikanske angrepet mot Venezuela. Det er veldig, veldig dårlig nytt for den regelbaserte verdensordenen, som et land som Norge og andre småland er veldig, veldig avhengig av. Om vi skal erklære den regelbaserte verdensordenen død og begravet, det tror ikke jeg vi skal riktig enda. Men det ser ikke så veldig bra ut, og vi må nok si at den ligger på intensiven, eller hva sier du?

Jeg tror vi kan gå så langt som å si at den i hvert fall ligger med tilkoblet til respirator. Det ser ikke spesielt bra ut, selv om det fortsatt er puls, kan vi ikke si det sånn? Ja, helt greit. Med de ordene der så tror jeg vi runder av. Tusen takk for at du tok deg tid til å prate med oss i Ukrinapodden noen gang, Øystein Bogen. Og så gleder jeg meg til å lese din nye bok om fritt Ukrina som kommer en gang i løpet av året, eller? Vi håper på at den kommer til, Øystein.

Da gleder jeg meg til å lese den, så skal du i hvert fall få lov til å komme tilbake da, om du ikke kommer før. Så høres vi. Tusen takk, Øystein Bogen.

Uansett hvor du drømmer om å dra på ferie, finner du reisen på... Aloha.

Lignende

11/5/2024

Ukrainapodden

USA-spesial: Er Trump en fascist? Får han fritt spillerom? Gjest: Gaute Skjervø og Natalia Golis

I anledning valget i USA har vi en dobbeltepisode, med både den nyvalgte AUF-lederen Gaute Skjervø og Natalia Golis, generalsekretær i Fritt Ukraina, på besøk. Er Trump en fascist? Hva er likhetstrekkene mellom dagens samfunn og andre verdenskrig? Og hvorfor ble Gaute oppfordret til å ikke spørre fremmede om hjelp i USA? Alt dette og mye mer i denne dobbeltepisoden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/20/2024

Ukrainapodden

Putins aggressivitet, russiske troll og når gikk det galt for Russland? Gjest: Øystein Bogen

Øystein Bogen er journalist i TV 2 og har dekket Russland siden 1990-tallet. Han er en av få mennesker i verden som har fått Russland til å komme med en offentlig unnskyldning, for deretter å bli «fredet» av Putin. Bogen har også skrevet flere bøker, både sakprosa og spenningsromaner om Russland. I episoden snakker vi om krigen i Ukraina, Russland, Putin og når Russland virkelig begynte å gå i feil retning.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/14/2025

Ukrainapodden

Taper Putin på å ikke møte opp i Istanbul? Gjest: Diplomati- og sikkerhetspolitikk-forsker Øyvind Svendsen.

Vetle og Jørn tar i mot seniorforsker ved Nupi Øyvind Svendsen for å snakke om norske utenrikspolitiske dilemmaer, men også møtet i Istanbul. Podkasten er spilt i firetiden onsdag. Lenke til Come Back Alive.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/10/2025

Ukrainapodden

Kursk-motangrep, sluttdato for russernes stridsvogner og nye Trump-bekymringer

Det ukrainske angrepet i Kursk har foreløpig ført til at Russland har gjenerobret deler av sitt eget område. De russiske styrkene hadde jevn fremgang i hele 2024, men fikk aldri det store gjennombruddet. Nå melder en russisk avis om at stridsvognlagrene snart er tomme. I tillegg snakker Anders og Jørn om Grønland, norske bomberom og hvorfor en snarlig fred i Ukraina er vanskelig å få til.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/24/2025

Ukrainapodden

Hva skjer med Norge hvis Russland vinner krigen? Gjester: Forsker Karen-Anna Eggen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Onsdag hadde Ukrainapodden liveshow på Carls i Oslo, og her får du hele samtalen, inkludert spørsmål fra publikum. Tusen takk til alle som kom!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/18/2024

Wolfgang Wee Uncut

Christian Tybring-Gjedde | Maktkamp i Frp, Sylvi, Innvandring, Trump, NATO, Islam, Russland, Gaza

Wolfgang Wee Uncut #538: Christian Tybring-Gjedde er politiker og har sittet på Stortinget for Oslo siden 2005. Han var medlem av Finanskomiteen frem til og med høsten 2013 da han gikk over...

Se mer

1/15/2025

Ukrainapodden

Nordkoreanere fanges, Norge refses og Trump sender nye signaler

Ukraina gjennomførte tirsdag det de selv sier er deres største angrep til nå denne krigen. Dagen etter tok russerne hevn. I tillegg går Anders og Jørn i dybden på nordkoreanerne som ble tatt til fange, nye signaler fra Trump, dansk kritikk av Norge og Lavrovs nesten tre timer lange pressekonferanse, som Anders fulgte fra start til slutt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/21/2025

Ukrainapodden

Anders Romarheim om Trumps fredsplan: – En katastrofe

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster