Palle Ydstebø om frontlinjen, mislykket russisk offensiv og ukrainske angrep på oljeinfrastruktur
Ukrainapodden diskuterer den siste militære utviklingen i krigen med oberstløytnant Palle Ydstebø. De analyserer den mislykkede russiske offensiven i Sumy og ukrainske angrep på russisk oljeinfrastruktur. Diskusjonen omhandler også fremskritt og tilbakeslag langs frontlinjen i forskjellige områder, og Ukrainas tilpasning av taktikk. De berører også Ukrainas reformarbeid og den norske støtten til Ukraina.
01:56
Ukraina tilpasser strategier og gjennomfører små motangrep, mens Russland møter logistiske utfordringer og taper i oljeinfrastrukturen.
40:41
Podcasten diskuterer Norges støtte til Ukraina, og viktigheten av strategiske beslutninger for å øke presset på Russland.
Transkript
Nevnt i episoden
Russisk sommeroffensiv i Sumy
Analyseres som mislykket på grunn av ukrainsk motstand og tap av russiske toppleder.
Ukrainske angrep på oljeinfrastruktur
Har ført til at Russland har mistet minst 17% av raffineringskapasiteten i august.
Russland
Landet som invaderte Ukraina, deres militære strategier og tilbakeslag diskuteres.
Ukraina
Landet som forsvarer seg mot invasjonen, deres militære suksesser og utfordringer diskuteres.
Sumy
By i Ukraina hvor Russland hadde en mislykket offensiv.
Kursk
Region i Russland hvor ukrainske angrep har funnet sted.
Harkiv
By i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
76. garde Luftlandedivisjonen
Russisk militærenhet som deltok i offensiven i Sumy.
104. Luftlandedivisjonen
Russisk militærenhet som deltok i offensiven i Sumy.
155. marineinfanteribrigaden
Russisk militærenhet som deltok i offensiven i Sumy.
General Glutschkov
Russisk general drept i et ukrainsk angrep.
Vovtsjansk
By i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
Kupiansk
By i Ukraina som er delvis omringet av russiske styrker.
Borkovske
Sted i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
Liman
By i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
Siversk
By i Ukraina hvor Russland har hatt fremskritt.
Chassiviar
Sted i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
Pokrovsk
By i Ukraina hvor det har vært kamphandlinger.
Donbass
Region i Ukraina hvor det har vært intense kamper.
Luhansk
Region i Ukraina.
Donetsk
Region i Ukraina.
Asov
Ukrainsk militærenhet.
Kroftsted
Sted i Ukraina hvor det har vært fremskritt for Russland.
Velika No-Silka
Sted i Ukraina hvor Russland har hatt fremskritt.
Staporitskia
Sted i Ukraina.
Saporizia
By i Ukraina.
Nipro elva
Elv i Ukraina.
Nipopo-Krovsk
Oblast i Ukraina hvor russiske styrker har kommet inn.
Krim
Halvøya annektert av Russland.
Shahed-droner
Iranskproduserte droner brukt av Russland.
Flamingomissiler
Ukrainske langtrekkende missiler.
Bjørn og Bodegrynt
Fotballag som skal spille Champions League.
Moldova
Land som feirer uavhengighetsdagen.
Deltakere
Journalist og programleder
Tormod Malvinseter
Leder av Norsk Ukrainsk Vennforening
Jørnsen Eriksen
Oberstløytnant og hovedlærer ved Landmakt, Krigsskolen
Palle Ydstebø
Sponsorer
TripleTex
Poeng
Ukrainas sommeroffensiv i Sumi-regionen har vist suksess, og har feilet i Russlands forsøk på å presse fremover.
Dette er et interessant punkt, da det viser at Ukraina har klart å stanse og til og med presse tilbake russiske styrker.
Russlands tilpasning av taktikk, inkludert bruk av små grupper og motorcykler, viser deres evne til å tilpasse seg de skiftende omstendighetene på slagmarken.
Dette poenget fremhever viktigheten av tilpasningsevne i krigføring.
Ødeleggelsen av russisk oljeinfrastruktur gjennom ukrainske droneangrep har hatt en betydelig økonomisk effekt på Russland.
Dette viser hvordan Ukraina bruker økonomisk krigføring som et verktøy for å svekke Russland.
Den norske støtten til Ukraina er sikret for neste år, på samme nivå som i år.
Dette er viktig for Ukrainas fortsatte motstand.
Påstander
Ukraina har klart å stanse og presse tilbake russiske styrker i Sumi.
Dette støttes av analysen av de militære enhetene som ble satt inn av Russland og deres begrensede suksess.
Russlands tilpasning av taktikk har ført til et lavere tapstall av stridsvogner og panserkjøretøyer.
Dette kan skyldes at de har gått over til mindre, mer mobile enheter, og dermed unngår direkte konfrontasjon.
Ukrainske droneangrep på russisk oljeinfrastruktur har redusert Russlands raffineringskapasitet med minst 17% i august.
Dette støttes av Reuters rapportering, og har betydelige økonomiske konsekvenser for Russland.
Den norske støtten til Ukraina vil være på 85 milliarder kroner neste år.
Dette ble bekreftet av statsministeren, og sikrer fortsatt finansiering av Ukrainas krig.
Lignende
Laster
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.
Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiedag så har jeg min faste podcast-makker. Ja.
Jørnsen Eriksen, leder av Norsk Ukrainsk Vennforening og Ukraines Baltisk Linnatavisen. Og det er en stor gledeønske. Velkommen tilbake til deg, Palle Ystepe, oberst løyntnant og også hovedlærer ved Landmakt for Krigsskolen. Ja, det stemmer. Så velkommen tilbake til Ukraina-podden. Takk, takk.
Vi går rett på fronten. Det er vel få mennesker som er bedre kvalifisert til å være med på denne diskusjonen enn Palle her. Men vi begynner opp i Kurskjørn som vanlig. Har vi noen nyheter der? Der nevnte vi på den live-episoden vi hadde på Skjermløk også at Ukraina har hatt en viss fremgang i Sumi. De har, som vi har snakket om tidligere, samlet litt styrke der. Så denne
Ja, sommeroffensiven til Russland, som var å pushe i retning Sumi, verket å være over, så jeg vil jo si at den har feilet. Ja, for det var jo snakk om at Russland skulle ha en våroffensiv i Sumi, blant annet, og så er det kanskje litt vanskelig å skille mellom en vår- og en sommeroffensiv. De glir gjerne inn i hverandre palle, men hvordan ser du på, har Russland klart det de vil oppnå i Sumi?
Nei, jeg visste ikke at han skulle oppnå så spesielt mye, men det var tydelig at når jeg ser på de avdelinger de satt inn,
To av de beste Luftlandedivisjonene, altså 76. garde Luftlandedivisjonen, 104. Kremene av dem, pluss en del marininfanteribrigader, som er noen av de få styrkene de har som kan gjennomføre offensiv operasjoner. Hensikten var noe som trenger seg fram til så mye, i alle fall så langt at de fikk byen innenfor artillerirekkevidde. Litt
Litt det samme de prøvde på nord for Harkiv i fjor. Vårøst da de ble stanset omtrent en mil inn. Så her har jo Ukraina tydeligvis konsentrert en del gode avdelinger som har først og fremst stanset og deretter begynt å presse russene litt i bas. Så det har ganske mye sånne offensiver degenerert til en sånn, hva skal jeg kalle det, hjørnebrytning, altså i en sidig slittasje.
Og det står vel der nå. Og en av disse marineinfanteribrigaden som har satt inn i Sumi er vel denne 155. Hvor han tidligere lederen for den, han var nestleder for den russiske marinen, en general Glutschkov, hvis det var det han het. Vi snakket om han tidligere her, hvor han ble drept i et ukrainsk angrepp på en base inne i Kursk.
Hvor mye har det, vi har jo snakket litt om det på Ukrinopodden, men hvor mye har det egentlig å si at disse topplederne blir tatt ut? Hvis de er gode, så kan det ha en del å si. Hvis de er dårlige, og nest kommanderende er gode, så kan det virke feil vei. Men her røyker jo store deler av staben, sånn at du fikk, og jeg tror både brigadeskjefer og et par andre i tillegg, røyke. Og det vil bety noe, for da muser det egentlig brigaden
muligheten til å konsentrere og gjennomføre gode taktiske operasjoner. Da blir det litt mer degenerering til litt sånn vilkårlige angrep for å holde trøkket oppe uten at det synker skikkelig. Så den typen kommandoplassangrep har vi jo sett ifra Ukraina, omtrent ifra
I april i alle fall trodde jeg det var først det var ikke store. Og da var det jo et av mine hovedkvarterer i Sør-for-Harkiv som ble truffet. Så spilende russene er litt sleppente med operasjonssikkerheten, og spesielt på samband. Hvis de blir trekket, så kan responsene komme ganske kjapt. Ja, ja.
Jeg tror vi hopper videre til Arkiv derfra, for da virker det ikke som om du er spesielt bekymret for Sumerby som det står nå heller. Nei, ikke den heller. Nå fra Arkiv så har Ukraina litt fremgang med vårt fransk. Det nevnte vi også sist, men det som er interessant er at det er en frontlinje som har stått i ro stort sett hele 2025.
Og så skal vi ikke lese for mye inn i det, men det er i hvert fall interessant å notere seg at det har skjedd endringer der nå, og det er til Ukraina's fordel. Ja, for Russland gikk jo inn der i mai i fjor, og så sto den stille omtrent til mai i år, og så har det vært litt bevegelse. Russland har jo tatt litt fremskritt østover, så vidt det er, det er snakket noen hundre meter, og
Og så har Ukraina også spist deg litt inn vestfra, som grovt. Ja, det var store kamper i bykjernen i Vovtsjansk tidligere, men akkurat ved Vovtsjansk på den delen av fronten så har det ikke vært store endringer nå i det siste. Skal vi videre til Kupiansk da? Nei.
Før vi skrudde mikrofonene så kalte jeg det et litt russisk gjennombrudd. Der fikk jeg påpakning. Det er heller en liten term som de har fått ut på kartet som har kommet nord fra for Kupiansk og så gått kanskje noen kilometer maksimum vest for byen. Sånn at Kupiansk nå er delvis omringet. Det ligger i hvert fall i en lomme.
Ja, og det er jo en motorøsse han jobber på. Det var det vi også så nordøst for Borkovske for en liten måned siden. Og der klarte de å utvide den lommen før Ukraina klarte å isolere den og gå det mot angrepp.
Og dette er jo en måte russene nå har tilpasset taktikken sin på i det stridsmiljø som finnes langs fronten, som i realiteten består av et ingemannsland midler en mil til to mil bredt, som er under konstant overvåkning av droner. Alt som beveger seg blir observert, detektert, og som regel angrepet med droner, med artilleri eller hva det nå måtte være. Som
Så måten du kommer frem på er det med avsittet, altså at det fokser langs disse skoglinjene, kjul og dekning, sånn tradisjonelt, men det må være relativt små grupper. Større grupper blir sett, men jeg donerer på små grupper, på en 3-4 stykk som sprer seg ut, og så kan en del av dem komme og gjøre noe. Men de må i så fall bite seg fast, og så må de ikke forsvinnes. Og typisk så ikke forsvinnes de med runder.
Og det er jo klart, da finner jeg noe ut hvor de er henne, og kan lettere gå mot dem. Den andre måten er jo det som enkelte har kalt for motorcykeldragoner. Altså da er det dragon, den gamle betegnelsen på en infanterist som reier fram til slagfeltet på hest, laster av og slåss det fort. Så det man setter er jo at russene bør ta i motorcykler, eller kanskje en passasjer på i tillegg,
og prøver da å ta seg gjennom denne dødssonen. Og de har nå trent opp, organisert seg i grupper på en 68 sykler med da 6-16 soldater. Har ofte med seg både dronedetektorer og dronehjemmere i håp om å komme seg forbi her og
angriper dere et par-tre sånne grupper, så er det alltid noen som klarer å bite seg fast, og de må i så fall tas ut, eller drepes som regel, eller tas til fange.
for at Ukraina skal gjennomrette kontroll der. Men igjen, straks da Ukraina går til et motstøt, så er de synbare og kan angripes. Så det er livsfarlig å bevege seg her. Og så er det vel også skummelt for Ukraina når disse mindre russiske angrepene klarer å krysse den øde gråsonen eller dødssonen. Så er de inne blant ukrainske styrker og kan skape litt
kaos på ukrainsk side? Ja, det kan det. Vi snakker ikke om en frontlinje med skyttegraver som er bemannet, men her er det små støttepunkt, kanskje bare i gruppa eller et lag, 6-8 personer,
med store avstander, og striden utføres for det meste med droner. Sånn at det er jo droner-operatørene som står for striden, og de andre er omtrent bare mål. Litt brutalt. Så dermed går det alltid an for både russer og ukrainer å infiltrere i middel av disse små støttepunktene. Hvis de da kommer seg bak...
å finne skjuldekning i bygninger eller skog og slike ting, så har en sett at de drar ut i skjul av mørket og reider det de finner av ukrainske stillinger, og da må du drive av litt søk og nedkjemping av disse her i bakområdene. Og det er vel det noe av suksessen som Russland faktisk har hatt de siste månedene, har jo vært at de har funnet
disse smutthullene i den ukrainske forsvarslinjen som er dårlig bemannet, og så har de klart å snike seg mellom de ukrainske posisjonene der. Ja, og det er den typen taktisk tilpassning som du ser i alle kriger. Og så får man jo se der begynner det å bli kontringer på de fra ukrainsk sida, og
Men det handler mye om å ha nok folk til faktisk å både ha ikke for stor avstand imidlertid i støttepunktene, og samtidig ha lett tilgjengelige reserver som kan kontra så snart du oppdager noe. Skal vi gå videre nedover til Liman, eller har du noen føler der, Jørn? Nei, men den endringen av taktikken er også en av grunnen til at vi ser et veldig fall i tap av russiske stidsvogne og panserkjøretøy.
Det kan jo være en indikasjon på at de har begynt å gå tomt for det, men vi kan ikke konkludere med det. Det er sannsynligvis vel så mye et resultat av at de har endret taktikk. Det er ikke mulig å få et panserkjøretøy fremover over gråsona, for da blir det umiddelbart oppdaget og lagt med drone.
Men som du sier, Lyman er neste område, og der har Ukraina også hatt litt fremgang. Og det var jo et område som vi tidlig på våren så at russene samlet større styrker og trodde at det skulle bli et
Et av deres hovedinnsatsområder. Men her har de ikke hatt... De har hatt en del fremgang, men nå de siste dagene har Ukraina presset dem litt tilbake. Det er litt nord for Liman, hvorfor jeg har sett ukrainsk fremgang. Og så har Russland hatt litt suksess lenger sør, så jeg bølger det litt frem og tilbake. Med Siversk har Russland hatt fremgang, som er litt lengre sør på samme front.
Skal vi gå videre nedover til Chassiviar-Pokrovsk-området? Nei, altså nordøst før, hvis man ser den lommen som Pokrovsk ligger i, så har jo Ukraina
presset tilbake denne russiske fremgangen som vi så nord for Pokrovsk, men også på innsida av lommen i retning nordøst, så har Ukraina gjennomført et, skal ikke si et stort angrep, men i forhold til de andre ukrainske fremgangene, så har de en relativt stor fremgang der.
De har ikke en stor fremgang, men i forhold til de andre, stor fremgang. Og her har de også satt inn noen av sine bedre offensive enheter, så det er helt tydelig at de har lyst til å bedre situasjonen sin i Pokrovsk med å skaffe mer pusterom nordøst for byen. Så der presser de fremover. Men
På nordsiden av det russisk holdte området, litt øst før denne tarmen som Russland gikk ut, der er russerne fremgang og presset nordover. Så det er noen blandede drops der også. Også sør for Pokrovsk presset russerne seg fremover. Og spesielt i området rundt Pokrovsk her, så har jo frontlinjen vært såkalt unormalt dynamisk den siste drøye måneden. Dette har jo vært en krig som har egentlig stått
ganske mye stille det har skjedd relativt lite de siste par årene du snakker om flytforflytninger på kartet mens det siste spesielt siste måneden har det vært flere med mer bølging frem og tilbake har du noen forklaringer eller teorier på hva som gir oss denne dynamiske frontlinjen? Jeg tror det er tilfeldigheter
Det er en relativt statisk krig. I Donbass, når russene ga opp i nord i 22, altså i mars, og meldte de konsentrere seg og okkuperer hele Donbass, altså ta luhansk og donetsk fylker, så hadde de vel tatt det fra 2014-15 av, cirka halvparten av donetsk fylker.
Frem til nå har de tatt en ny fjerdedel, litt over 5000 kvm, omtrent halvparten av Køttokaino kommune. I løpet av godt over tre år med bestialske tap. Det er jo det som ble beskrevet som nærmest en krypende offensiv. Det ble litt sånn...
Ja, ekstremt sakte slitagekrigføring. Og hvis den skal ekstrapolere den framgangen der videre, så vil det ta tre år, og så tar hele Donetsk å oppnå den ambisjonen der. Og det som da var det siste, det var på grenser, det de fikk til Nordfra på Kroftsted, de klarte å finne en åpning, det var antagelig litt vanlig, altså dårlig koordinering mellom ukrainske avdelinger,
Og da hadde du inntrengning på opp til 15 kilometer, sånn pluss-minus. Det er jo alltid pluss-minus her. Og ganske fort ble det lagt et informasjonslåg på det hele. Det kom få meldinger etter hvert. Sånn at de analytikere som følte med, måtte basere seg på det de kalte kilder i avdelingene. Mhm.
Og det satte jo, så du sa Ukraina en god avdeling, det er jo en korps som de har bygd rundt Asov og det miljøet der.
som da har håndtert det, delt lommen i to og begynner å tygge seg inn i rota om en vil. De har i hvert fall rapportert, de har slått ut i tilsvarende et regiment, altså en tusen pluss soldater, noen titals vogner, inklusive det som ser ut til å være en atteribataljon. Så jeg hadde tydelig at russene har, gjennom det doktrina, prøvd å forsterke dette og presse på russene.
men der så det ut som Ukraina kom de akkurat i forkjøpet. Og det er jo tatt som en indikator på at nå begynner så smått Ukraina å få til denne nye korpsstrukturen sin, og det har de framfor mydel av skiktet i kommandostrukturen, der de tidligere har nærmest ledet brigadene for de territorielle kommandoene, og det har vært et kontrollspennende ord alt for stort.
Sånn sett så ble det jo interessant å følge den dimensjonen videre, for hvis Ukraina får litt mer orden på ledelsessystemet sitt og organiseringen sin på nivå overbrigade, altså det kommandoen som styrer brigadene,
og koordinere det i midler, så kan det bli litt vanskeligere for russerne å få til framgang, i og med at de nå heller ikke har den samme artillerieøverlegenheten som de hadde i fjor sommer omtrent. For det har jo vært det, så vi har snakket mye om dårlig ledelse på russisk side, og spesielt den tendensen de har til å erklære byer som er under russisk kontroll, uten at det nødvendigvis stemmer. Men vi har jo også sett
eksempel på det samme, eller i hvert fall rapporter om eksempel på det samme fra ukrainske sider, at det henger igjen en del sovjetmentalitet der, noe som er naturlig nok med tanke på at det er jo den her som også stammer fra Sovjetunionen her, men hvordan ser du på det reformarbeidet som har blitt gjort i Ukraina, hva det vil bety for deres evne til å føre krig?
Det har vært egentlig med Markesverdikt og ung måten det startet på er jo typisk ukrainsk for alt dette startet i forbundet av i 2014-2015. Og så ble det dratt sammen og formalisert med parlaments- og presidentbeslutninger i 2016. Og så har det gått videre på materiell, på ledelse og sånt, og
Og de har gjort sånn strukturelt rett, men som du sier, du har fortsatt sovjetarver, og de snakker jo ofte om to herrer i Ukraina, den gamle og den nye.
Den nye er jo den som har kommet opp ifra folket, og den gamle er da den sovjetarva. Og den arva der arves, det vil si det er ikke bare det gamle, men det overføres til nye generasjoner også. Så der har du en konstant spenning. Samtidig så har det vært ganske heftige diskusjoner, åpne diskusjoner i ukrainske medier, mydler av fagfolk, mydler av analytikere,
offiserer akkurat om dette her. Så det er jo en tydelig prosess som går, og det har vært stor press på både på Zelenski og på parlamentet på å få harmonisert og rydde opp i dette her. Og det tok for bøysene lang tid i for det første forslaget om et sånt korps eller divisjonstruktur kom opp allerede i hausen 22 til det faktisk har blitt implementert
og så er det da selvsagt variabel kvalitet vi må løse her an da. Men det virker i alle fall som de har begynt å få det på plass, og at de også har tydeligvis identifisert gode avdelinger da, gode korps, som nærmest en form for brandkorps, som kan settes inn der det bokstavet tar brenne. Som er en måte som andre herrer tidligere har gjort også, altså du har hatt enkelte som har utmerket seg med å kunne slukke brenner,
Og jeg tror det vi så med innsetning av Asaf Korps nordfor Prokofsker var en sånn typisk eksempel. Og det er jo klart at hvis det da virker, så vil det jo gi momentum til det reformarbeidet som tross alt går, og som både blir kjørt frem av noen, og så blir det motarbeidet av andre.
Problemet her var jo at Ukraina hadde jo fire territorielle kommandoer i 2022, og en sånn 20-tallsbrigader, og da kunne de håndtere det. Men da har nå fire dobbeltmengden brigader og andre delinger, så har de ikke fulgt med skikkelig med å bygge et parallelt kommandosystem. Så det er jo noe som også må gå seg til. Men igjen,
når dette viser å virke, så vil jo det gi et momentum til å utvikle det videre. Ja, og noe av det som hjelper Ukraina på vei her også, er jo at mange ukrainske soldater søker seg bort
Bort fra ikke velfungerende brigader til velfungerende brigader som er kjent for å være bedre strukturerte og ha en større sjanse for overlevelse, som igjen fører til at de gode blir sterkere, mens de dårlige organiserte brigadene vil i større og større grad mangle soldater. Sånn sett vil det bli en slags naturlig utskifting, men den prosessen kan vel knapt nok gå fort nok.
Så må det være viktig å understreke at uavhengig av svi etter arv og sånne ting, når du får så store organisasjoner som du, som den ukrainske herren du, så vil det alltid være det vil være dårlige ledere og både sivilt og militært i alle store strukturer så vil det være dårlige ledere og
nøkkelen er å oppdage det og erstatte dem raskt nok før de gjør for stor skade. Og det ser vi jo også på andre verdenskikk. På alle sider av den konflikten så var det et vedvarendes problem. Godt illustrert i Band of Brothers, men det kan man jo også lese om slagene i Nordafrika og forskjellige sånne. Folk som byttes ut, og til slutt så finner du vinneren som er blitt kjent i navn som vi snakker om fortsatt.
Det er en helt normal og nødvendig utvikling. Det interessante med Ukraina er at mye av debatten der har gått i det offentlige rom. Det er en helt
Og det synes jeg var det gode indikator på hva vei det ukrainske samfunnet går. Og det gjelder ikke bare debatter om militære stridsspørsmål, men jeg så jo når det ble frontet til han i lovforslaget om å få en form for politisk kontroll på disse uavhengige antikorrupsjonsbyråene. Spetaklet der, og hvordan det står
En rett og slett backtracker. Og det tror jeg viser litt av den styrken med hele ukrainsk forsvar og det samfunnet som backet opp.
og viktigheten av å støtte ukrainske medier nå når den amerikanske støtten har falt bort, som A-media har gjort, men som forhåpentligvis også Nansen-programmet vil gjøre enda mer av fremover. Det får vi tro. Jeg tror vi kjapt skal nevne at det også har vært russisk framgang i området, altså sør-vest for Pokrovsk ved Velika No-Silka, der bevegelsen er vestover i retning Staporitskia. Og så har det egentlig vært ganske stille helt frem til vi kommer til...
Saporizia omtrent Nipro elva der der har det vært noen bevegelser men det føler jeg er et slags underdekt del av frontlinjen det er nok noe med at den bevegelsen har gått veldig sakte over ganske lang tid men er det er det Saporizia by du sikter seg inn på der eller er det utenfor nå går vi dypt ned i detaljene Palle
Jeg tror bare det generiske om å ta terreng. Det virker som det er det russerne måler seg selv på. Det er at det kommer noen som kommunikerer for Kreml at de har tatt tre landsbyer. Det er omtrent som når de hadde tatt tilbake Kiev i 1943-44. Så det er på mikronivå her. Så er det litt sånn ulik
hva er den overordnede strategien til Russland på bakken da. Men den virke er... De følger det sporet de sa de skulle følge i 2014, nei, i 2014, nei, i 2022, og ta terreng altså. Og de Sabritsia og til og med det her sånn da, er jo O2 og det fylken de har annektert, og da er det logisk de presser der. På den...
Den sørlige delen av nord-sørfronten som går ned til den linja i Saporisja som danner den øst-vestfronten. På den linja der så har nu Ukraina innrømt at det har sannsynligvis skjedd for en stund siden, men nu offisielt innrømt at det er russiske styrker inn i nabo Oblasten som heter Nipopo-Krovsk. Men på den linja
første tredjedelen, eller nordlige tredjedelen, der har Ukraina gjennomført et ganske stort motangrepp og tatt en del territorium tilbake, mens i den sørlige to tredjedelen så har Russland generelt presset på den siste uka. Nå har vi tatt hele fronten pallet, men er det noen tendenser som du følger ekstra med på, eller som bekymrer deg for Ukrainas
del, bortsett fra det åpenbare rundt på Crofts, kanskje? Ikke sånn terrengmessig. Ingen av partene er sterke nok til å skape avgjørelse, men de er sterke nok til å fortsette der de står.
Og Russland har ikke det, hverken volym eller kampkrafter, til å gjøre noe annet enn å presse kontinuerlig og få de små framganger som de får. Så lenge de klarer å erstatte taper, som det ser ut til de klarer, så kan de holde det gående. Samtidig har det vært en sånn, når jeg ser på den ukrainske tapsrapporteringen og sånt, med de feilomangene den har, så
Så har den siste måneden, altså i august, så har tapstallet på personell låget på en sånn 900, 850-900 pluss, minnes det de har rapportert. Og det er godt unna det som det var i forrige måned, så låg på en sånn 11-1200. Om det da indikerer...
Er det lågere press, eller at de er mer forsiktige? Det vet jeg ikke, men som du sa, så har materieltaper gått betraktelig ned. Det tror jeg skyldes rett og slett at de har måttet tilpasse taktikken sin til det stressmiljø som de er i. Tidligere har det gått litt i bølger, og det har ikke vist seg at det kan indikere
en forslittasje, omprioriteringer, en stridspause eller hva som helst. Så det er noe jeg må skjule på. Det er jo interessant at Ukraina nå har valgt å gå litt på offensiven. Ikke i stor grad, men vi ser at etter å i flere måneder bare tatt imot og bare har forsvart seg, da har vi jo sagt igjen og igjen her at Russland har en forsiktig fremgang med enorme tap.
Og Ukraina har bare forsvarssiktet, og nå ser vi at de flere steder langs hele fronten har gjennomført noen motangrep. Og det kan jo være forskjellige årsaker til det. Det kan være at de ser at russerne svekker noen plasser, kanskje de har virkelig angrepet for mye og tømt seg skikkelig. Eller det kan også være at på grunn av de forhandlingene som pågår og møtene i Alaska og liknende, så at de ønsker at
De tar mer risiko og tar den kostnaden det å angripe for å endre noe av narrativet. At ikke historien der ute bare skal være at russene har fremgang. Så det vet vi ikke hva som er årsaken bak, men det er interessant å merke seg at nu er Ukraina også angripet. Ja, og så kan det være en form for desperation og brennslokking, og at de ser på situasjonen som kritisk. Jeg leser ikke akkurat sånn, for...
Fordi at det ikke er noe sånn... Det kommer litt ut av det blå. Det er ikke noe annonsert offensivt. Det har gått en del på det politiske og litt i media om offensivere for ukrainsk sier, men dette her virker på meg som et lokal- og potonistisk små angrep. Og igjen, altså små. Så det virker sånn at de...
Det kan være en sånn variant, en liten mikrovariant av det britene i første verden kallte for bite and hold. Altså du kjørte et anklip som ikke var mer enn at du klarte å forsvare det, og du var godt inn forbi artilleriavstand og støtteavstand.
Og vi får ikke noen detaljer fra det. Litt av poenget med denne første verdenskrigsangrepet, det britene der, det var jo det at de skulle ta skyttegavslinja, og så skulle de være forberedt på det tyske motangrepet, og så skulle de skyte opp martelleriet når det kom.
Det var flertrinsangrepp. Jeg har ikke fått noen gode analyser akkurat av de angreppene, men det er mulig at det er litt for ambisjøst. Men det er interessant at de har kommet, og de har kommet de siste par månedene jeg har sitt. Så synes jeg det er veldig interessant. Det bildet du hadde, det har ikke jeg hørt før, men det at russene har brukt flere år på å ta halve
hvilken kommune var det? 25 prosent av donesk. 25 prosent av donesk fylke. Ja, men du sammenregner med en kommune i Finnmark. Det er jo landets største kommune. Jo, men det gir et bilde av hvis dette foregikk i Norge, så har vi kanskje tenkt at halve Norge hadde vært tapt, men
Men den fremgangen er så liten, og jeg så en annen sammenligning, at hvis den sneggel hadde startet med grenser mellom Ukraina og Russland i februar 2022, så nå ville den ha vært i Polen. Så det er vesentlig saktere en sneglefart. Så da kan du si seks år på Kautokeino kommune? Ja, ikke snart.
Det går ikke fort. Vi må også snakke litt om langtrekkende ukrainske angrep inn i Russland. Der har det skjedd en del, spesielt nå i august, hvor Ukraina virkelig har rettet seg inn på den russiske oljeinfrastrukturen, både raffinerier og rødledninger. Det har vel kanskje ikke en direkte konsekvens på Russlands krig
Eks evne i dag og i morgen, men det er vel ikke bra nytt for Russland heller. Jeg tror Reuters har rapportert at Russland har mistet minst 17% av raffineringskapasiteten sin så langt i august. Og å gå glipp av noe sånt som eksporten av 500 000 fat olje per dag, regna litt på det før sendingen, det er ca. 310 millioner kroner med det prisstak som EU har kjent.
har nå. Det er penger det også. Det er penger det også. Men hva hvordan hva leser du ut av disse langtrekkende ukrainske angrepene inn på oljeinfrastrukturen? Ja, det er interessant. De begynte med dette her i januar i fjor. Jeg tror det var 24. januar eller noe sånt.
Da begynte de å angripe oljeinfrastrukturen med notrekandroner. I løpet av de første to månedene, midt i mars, meldte Bloomberg og et par andre at de hadde redusert Russlands refernerikapasitet med 25 prosent. Det er da Russland stoppet dieseleksport, og de begynte å importere bensin fra Belarus. Så holdt Ukraina det trøkket oppe fram til mars i år, når Trump kom med sin ...
altså forslag om en sånn midlertidig avgjens av våpenkvile til visse sektorer der oljeangrepp, angrepp på oljeinstallasjoner var en av de, altså på energisektoren var en av disse her tingene som ikke skulle skje og sånne ting og der følte jo Ukraina Trøm sitt forslag å stanse denne typen av angrep mens Russland fortsatte jo som før da og fikk jo stadig utsettelser og i tidlig august i år så tok de det opp igjen
og med samme måler, samme våpen, så ser det ut for det er mulig de har tatt i bruk noen bedre våpen. Det vet vi ikke helt enda, det spekuleres i hyttepinet, men så du sier, effekten er ganske god, og det minner meg en del av de større angrepene i fjor, altså mens de enda fortsatte. Og gitt jo at oljeeksporten er Russlands viktigste inntekst til det, så er jo dette her da
økonomisk krigføring i form av strategisk bombing, hovedsakelig bruk med droner. Og så har jo da Ukraina i siste året utviklet nye langtrekkende droner. De har jo ganske tydelikt vist frem det nye kryssarmessilet sitt. Også i tillegg til det kom frem, de har en sånn landmålsversjon av det kjømålsmessilet Neptun, som de brukte til å senke
eller skadet flaggskipet til Svartavfloten Maskvar, ganske grunnleggt, så det er såkk. De er stor rekkevidde og landmålskapasitet, så dette er jo en del av denne informasjons- og psykologiske krigføringen i tillegg. Men det med bombing, ødeleggelse av energi, eller olje spesielt, det er jo noe vi kjenner igjen fra 2. vannskriget.
spilte alliertesangrepp på de tyske oljetilgangene i Romania og andre plasser. Også har det gått litt lenger, eller i staten samtidig, rette angrepp mot russiske jernbanene fra Volgograd, og så vestøve mot Rostov og Fronten, der de da har...
angriper strømmeformerne som driver igjen banene, som da ødelegges med droner og andre ting. Og de er jo da produsert i sovjet-tida. De produseres ikke lenger. Der produseres ikke reservedeler til de. Hva som finnes i reservedeler vet vi ikke.
Så her er det noe som en del analytikere har kneget på lenge, at Ukraina må begynne å angripe russiske strømnettet. Men interessant her er jo at de avgrensesøker til angrep som er direkte rettet mot den militære logistikken. Fordi det har jeg merket med Ukraina er svært forsiktige med å ramme sivile mål. Der er det jo mest nedfallsdroner som påfører skade der.
Så hadde de tatt en drivstofftog, et par i Saboritskia, innenfor fronten og et par andre plasser. Så det er tydelig at de nå har dratt opp igjen denne strategiske og operasjonelle droneoffensivene. Og jeg tror at det er litt det samme som det du nevnte med de taktiske motangreperne, nemlig å endre narrativen. Altså vise at de har faktisk en ganske god hånd på hånden.
hvis en fysker tar frem kortspill-analogien til Donald Trump, og de vet det bruker de. Så det tror jeg vi vil se en god del mer av. For her, som du sier, de akkumulerte en sånn 17 prosent kutt i løpet av en måned, og hvis de fortsetter med det neste måned, så er det antallet nede på kanskje en tredjedel tilsvarende det som var på det verste i fjor.
Det er noen strukturelle tenkninger med den russiske oljeinfrastrukturen som gjør at når du begynner å komme ned på 75% av kapasitet så begynner de virkelig å slite.
Det er jo interessant også å se i Kamchatka der det er drivstoffkua og sånn, og folk sliter med å få drivstoff til bilene sine. Ikke at det påvirker krigen, men det påvirker jo den russiske befolkningen som nå begynner å merke at landet er i krig. Så det er jo et interessant aspekt med denne her mer psykologiske krigføringen som du snakker om.
og sterk øke i bensinpriserne. Det er jo hele alle gode nyheter. I hvert fall ikke et land som er i Russland, så er bensinprisen omtrent som i USA. Og så har jeg lest at gjennomsnittslønna i Russland er ca. 20% av gjennomsnittslønna i USA.
Så det er et hardt slag for den jevne russers lommebok. Hvis du har så heldig først å få tak i bensin, så er det ikke sikkert du får fylt opp tanken likevel. Og på hvert fall på et av disse driftsavtogene i Saporizhia som har blitt angrepet, så har vi sett at
Det har tatt mange dager å få rydda opp, og Russland er jo veldig avhengig av jernbanen for å forsyne troppene sine i Ukraina. Så det er ikke bare at de mister det drivstoff som er ombord i det toget, men de mister også mange dager med forsyninger.
Det blir interessant å se om de vil begynne å gå etter våpenfabrikker også. Vi vet jo at de her Shahed-dronene bygges på enorme produksjonsparker, blant annet i Sibir. Da har de i Ukraina angrepet dem med småflydroner tidligere, men da ser vi jo etterpå at
Det er litt små skader på ett bygg i en enorm park, og det har sannsynligvis nesten ingen påvirkning på produksjonskapasiteten. Men de er flamingokrysser med silene deres. Hvis de funker reelt sett og har et såpass stort stridshode som dem, så vil de jo kun påføre reell skade på sånne fabrikker hvis de treffer. Ja, for det var avdukket slutten av forrige uke, var det ikke det? Flamingos stridshode? Det ble avdukket avvis, og de viste...
Jeg har kjørt gode informasjonsoperasjoner rundt prøveskytinger og slike ting. Det er jo klart at den har et tonn pluss stredsover. Det vil jo hjelpe en del mer enn 50-100 kilo som har sett før. Og 3000 kilometers rekkegitte påstått. Og oppgitt. Mye av de ukrainske angrepene siste året har gått ganske rettet mot russiske luftlandssystemer.
på prosjonellt og strategisk nivå, spesielt på Krim og andre plasser. Det leses jo som å begynne å rydde vei for langtrekkene, både droner og missiler. Men igjen tilbake til angrepet på oljeinfrastrukturen, en god del av de russiske raffineriene er bygd av vestlige firmaer med vestlige komponenter.
Og allerede har jo flere av dem stansa produksjon ikke på grunn av skader, men på grunn av at det ikke virker lenger på grunn av velikeholdsittesløp. Og
Og det virker jo som at Ukraina vet hva de skal sikte på de mest kritiske komponentene av disse raffineriene. Og det er jo en stor svakhet med Russland som har importert egentlig det meste av det de har bygget opp ifra de begynte å tjene store penger på tidlig 2000-tall på gassolja. Så en har jo sett på at de får ikke lenger tilgang til høykvalitetskullager ifra Tyskland og Sverige. Det går da kraftig utover jernbanen.
sånn at mye av det rullende materiellet blir stående. Samtidig er det også observert at de holder fabrikkerne gående, der iblant produserer jernbanen vogner, men mye av det blir stående uavhengig av antallet av de manglende lokomotiver, og de prioriterer å stå til krigen. Samme er også vist...
når det gjelder den russiske kålindustrien, som egentlig stod av en uavhent av samme grunn. Så det er på mange måter en form for mettning på den russiske sivil logistikken, som kan få
smitte over til den militære. Noe annet som påvirker jernbanen er jo at lønningen der er ganske dårlig, mens lønningene for å melde seg til enten som soldat eller til å jobbe i rustningsindustrien på et eller annet vis er ekstremt god. Så det er jo også en mannskapsmangel for å betjene de togene som faktisk fungerer ved å sette
Jeg har sett noen grafer som viser hvor mange tonn den russiske jernbanen frakter i løpet av en måned, og det er en nedgående krubbe. De frakter litt mindre hele tiden, som tyder på at de er under stert press. Vi nærmer oss dessverre slutten. Jeg vet ikke om du har noe du brenner inne med, Palle, noe du hadde lyst til å snakke om i dag, som ikke er rukket å streife innom?
Nei, vi kan jo konkludere rent strategisk. Denne krigen har jo nå siden mars-april 2022 utviklet seg til en industriell utmattelseskrig. Og da flyttes i stor grad avgjørelsen fra slagmarker over til fabrikallene og et lands økonomisk ressursmessige berevne.
Og det er jo, og på meg så virker det i hvert fall at det er Ukraina som spiller på nå. Og jeg får de begynte å få kapasitet til denne typen strategiske angrep.
Hvis vi får følge opp et spørsmål på flamingomissiler, som Ukraina sier at de vil ha en seriproduksjon på på 200 per måned i løpet av oktober-november, er det vel? Hvis vi tar som utgangspunkt at det er omtrent så bra som Ukraina sier det er, 3000 kilometer rekkevidde, 1150 kilo sprengstoff,
hva slags effekt vil det ha?
Ja, de ville kunne føre til relativt stor skade på mål som var nevnt til med disse våpenfabrikkerne, monteringshallen og sånne ting, hvis de får treff på de. Så ville jo antallet tvinge Russland i så fall til å omprioritere luftvann igjen. Det hadde gjort tidligere også på grunn av ukrainske angrep, som da vil åpne muligheter for andre ting. Så det ville jo være en ekstra...
ekstra system i det ukrainske strategiske kampsystemet som vil legge enda større press på det russiske strategiske emnet til å holde krigen gående. Jørn, har du noen siste ord? Ja, jeg skal gjøre noe som jeg sjelden gjør. Skutt av regjeringen. Det er
Forsvarssjefen nevnte på vår første podcast under andre alts uker at det ville være nyttig for han å vite så tidlig som mulig hvilken nivå den norske støtten vil være på neste år, så at forsvaret kunne planlegge det.
Det spurte vi utenriksministeren om på søndag, da vi hadde livepodcast i forbindelse med Ukraines nasjonallag. Så dro statsministeren til Kyiv og svarte på det spørsmålet på mandag. Så det er vi godt fornøyd med, og jeg er glad for at det er avklart at den norske støtten vil være like stor neste år som den er i år.
Inne i Riksen Sørøy sa jeg jo på podcasten på mandag at opposisjonen forventet at det skulle komme på det nivået, så kommer det ingen protester derifra. Så da føler jeg at akkurat den delen av statsbudsjettet er ganske trygg for neste år, så jeg er litt uavhengig av utfallet av valget. Så det er jeg glad for. Jeg mener jo at det burde vært større. Jeg er enig med Venstre om at det burde dobles.
mest på grunn av den økonomiske situasjonen vi er i, og vi har et veldig stort oljefond. Men samtidig er vi jo også nå kommet opp på et nivå som burde motivere andre land til å gjøre mer. Når Norge med vår befolkning er på omtrent samme nivå som Storbritannia, så er det et hint til at Storbritannia burde gjøre mer, og det er andre europeiske land som burde gjøre det. Så selv om jeg mener at det burde vært mer, så nå skal vi begynne å arbeide med å
dokumentere og argumentere for hvorfor det burde være mer og hva de pengene kan brukes til, så er det en veldig bra avklaring å ha allerede nå at det kommer til å være 85 milliarder i bunn når statsbudsjettet for neste år legges.
Jeg vil avslutte med to gratulasjoner. Jeg tar den minst viktige først. Den går til Bjørn og Bodegrynt, som skal spille Champions League neste år. Det er også ganske gøy. Det er også gøy, og så vil jeg gjerne gratulere Moldova med sin uavhengighetsdag som er i dag. Med de ordene der, så runder vi av. Tusen takk for at du lytter til Ukrinapodden, og tusen takk til Palle Ytstebø, som tok seg tid til å prate med oss. Jo, takk skal du ha.