Ukrainske styrker omringet, russisk militærflyplass angrepet og hva skjer med nord-koreanske soldater? Gjest: Tom Røseth

Du lytter til Ukrainepodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. I dag så er det fredag 13. desember, Lusiedagen, og i dag så er det 1024 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. Med meg i studio i dag så har jeg min faste podcast-makker. Jørgen Søren Eriksen, ukrainisk politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venn i Forening. I dag så skal dere få en grunnig oppsummering av frontlinjen og siste nytt fra Ukraina. Etter hvert så får vi også besøk av hovedlærer i etterretning ved Forsvaretshøyskole, Tom Røset, som også leder Forsvaretshøyskole sitt Ukraina-program. Men først, før vi går til frontlinjen, så på mandagjørn så er det en premiere her i Oslo på en ukrainsk film lagd av Kyiv Independent, som er Ukrainas største og jeg vil si beste engelskspråkelige avis. De kommer til Oslo for å vise den på mandag. Den vises på Fika Kino klokka 6. Døren åpner halv 6. Da kommer de to journalistene Francis Farrell og Olena Sersko. De har laget en film om ukrainske sanitetsmenn og kvinner, vil jeg tro. Det man på engelsk kaller mediks, og hvordan de jobber under krigen, og hvordan det har påvirket dem. De hadde en ordentlig premiere på torsdag i Kyiv med fullsatt kinosall. De kommer også dukker inn på den, men jeg håper så mange som mulig som har muligheten også vil komme og se på filmen. Så vidt de er bekjent, så er det helt gratis. Det er åpent for alle. Men Man må registrere seg på forhånd. Så i dagens episodebeskrivelse så ligger det en lenke der, så hvis du er i Oslo på mandag og har tid og har lyst til å lære enda mer om krigen i Ukraina, så anbefaler jeg å komme dit, og så avsluttes filmen med en halvtimmes panelsamtale. mellom Francis Olena og Aftenposten-journalisten Per Amners Johansen. Så det tror jeg blir veldig bra. Jeg skal overfor litt, så jeg gleder meg og håper at flere tar turen. Ja, og det vil nok være en sterk film, og vi har jo hørt en del historier om hvor brutalt det er ved frontlinjen, og vi har snakket med mediks. Før vi hadde en live-episode med Der med noen ukrainere på stoppressen der det ble nevnt litt om det, men kanskje den beste episoden å eventuelt høre på nytt for å varme opp denne filmen, det er den episoden vi hadde med Kurt Eriksen som som som har vært med i flere runder i Ukraina, og var også med på å evakuere sivile ut fra Bakmut. Absolutt, så søk opp Kurt Eriksen på din podcastspiller, så kan du høre på den på nytt. Veldig god episode. Filmen heter «Can you hear me? The invincible battles of Ukrainian military medics». Det er som sagt Vika Kino klokka 6 på mandag. Nå er det nok reklame. Dette gjøres riktig nok helt ubetalt. Apropos reklame. Så litt etter hvilken type reklame som spilles av før du hører på denne podcasten, det har ikke vi alltid kontroll på. Det har vi ingen kontroll over for skille mellom journalistikken og det kommersielle er vantet. Ikke sant. Så her kommer en ikke kommersiell tankegang om reklame, og det er at nei, jeg er om sjokolade. Hvis du står foran sjokoladehylla og vurderer hvordan julesjokolade du skal kjøpe, så vil bare jeg opplyse om at hvis du for eksempel kjøper Nidar sjokolade, så er ikke Nidar på noen som helst måte involvert i å virksomhet i Russland, og det er ingen del av konsernet til Nidar på eierenivå eller noe som betaler skatt til Russland som bidrar til produksjonen av russiske stridsvogne som begår krigsforbrytelser i Ukraina. Nei, og det Bjørn sikter til der, jeg synes du kan ta det tyren såpass ved hornet, er at Freia, de eies av Mondelez, som er et amerikansk gigantisk konsern som har fortsatt business as usual i Russland etter fullskala innovasjon, noe de har fått massiv kritikk for. De har også fått massiv kritikk fordi de også har oppskalert produksjonen sin, tjener enda mer penger i Russland enn vanlig. De kritikerne, blant annet Jørn, mener at Mondelez, altså Freie-eieren, er med på å finansiere den russiske krigen mot Ukraina. Freias halspersoner, jeg har laget flere journalistiske artikler på det her, de sier at Freia har ingenting med den russiske virksomheten å gjøre. Bortsett fra at de er felles eiere da? Ja. Ja, bortsett fra det så har det ingenting med virksomheten å gjøre. Så hvis du kjøper norsk freier sjokolade så mener du at jeg støtter ikke på noen som helst måte de russiske operasjonene. Så har de fått komme sitt standardtilsvar der. Men de samme folkene som blir rik på grunn av operasjonen i Russland blir også rik når du kjøper freier sjokolade. Vi går videre. Ja, Mondelez betalte, som man ser, bærer på den overskuddsskatten som Mondelez betalte den russiske staten i 2023. Så har jeg regnet ut at det er nok til å enten produsere 15 T-90M stridsvogne, eller 1 Su-34 jagerbomber. Så får vi se hva 2024-tallene vil vise, sannsynligvis mer. Vi får den som lever for å se, som jeg pleier å si. Nå skal vi til frontlinja. Vi skal til Kursk. Vi starter der oppe som vanlig. Russlands forsøk på å gjenrobre sine tapte områder, det fortsetter med full styrke. Og litt tidligere enn en uke her, for et par dager siden, så så vi på kartet til Deep State, den ukrainske analysegruppen, at Russland har tatt et lite jaffs av den østlige delen av denne ukrainske lommen i Kursk. Det er snakk om, ifølge Deep State sine tall, cirka 20 kvadratkilometer. Ja. Det var den ene lille fremgangen de hadde. Og så er det også rapporter om at, hvis du ser på denne ukrainske lommen inne i Kursk, og så nede til høyre, altså sør-øst, der har russerne gått inn i Sumi Oblast på ukrainsk side og tatt omtrent to kvadratkilometer. To kvadratkilometer er veldig lite. Men det er jo verdt å merke seg at de kanskje prøver på et eller annet der i området. Det er verdt å følge med på, og det skal vi lov til at vi skal gjøre. Men det som er trenden, og det er det vi snakker om, så vi liker jo ikke å gjenta oss selv, men det er... på tagelig hvor enormt de russiske tapene er. Og igjen så ser vi trenden at det er færre og færre, eller altså det er fortsatt mekaniserte angrep, men den mekaniserte angrepen utgjør en mindre andel av angrepen enn det har gjort tidligere. Det er mer og mer infanterieangrep, eller... lettere motorisert med golfbiler og motorsykler og den type ting. Det var en video på Twitter den uka, jeg lurer på når i går, som viste nye kinesiske golfbiler på vei til fronten, så vet ikke jeg akkurat når den har tatt opp. Men det er hvertfall illustrativt. Og vi skal jo ned til på Klovsk etterpå, men der var det også en video av en privatbil. Vi snakket jo om det i forrige episode, om at det er de... Det kan bli straffet hvis de bruker private biler i angrep, men da var det nettopp en sånn østtysk 1980-talsbil som var brukt i et angrep. Det tyder jo ikke på at Russland har for mange panserkjøretøy. Noe annet som viser det er... Dette er en gjeng med osint folk, en av dem poster på Twitter, den andre poster på YouTube, og så er det en til med på laget som tar for seg russiske militærbaser, og da spesifikt stridsvognlagre, altså tanks og IFV-lagre. Nå har de fått nysatt litt bilder som viser at den første store stridsvognlagret er helt tom. Det er muligens tre stridsvogner igjen. Bortsett fra det, så er det ingenting mer igjen der som Russland kan bruke og hente ut. Og det her var en base med mange hundre kjøretøy i 2022. Det gjøres blant de som er litt sånn russlandsentusiaster på sosiale medier gjør det ofte et poeng om at Vesten har ikke sjans mot Russland fordi at Russland produserer veldig mye mer stridsvogn enn vi gjør i Vesten. Det er på en måte sant, så på en annen måte er det en sannhet med modifikasjoner. En ting er jo at vi produserer veldig få stridspågne i Vesten. Norge har bestilt rundt 50 for eksempel, og det er jo et kjempelite antall, så det bidrar jo til den type argument. Sør-Korea for eksempel produserer ganske mye, så hvis vi regner de som Vesten, så blir kanskje tallet litt annerledes. Amerikanerne har noen tusen Abrams tanks stående som de kan bruke. Også er det det på russisk side at veldig mye av det de kaller stridsvangsproduksjon, det er jo nettopp det Tormod snakker om, at de hentet ut et gammelt skråg fra et sånt lager som i større eller mindre grad må bygges på nytt. Men de har jo et veldig forsprang da med at de hentet ut en T-72 som blir oppgradert til en T-90 eller til en mer moderne T-72. Noe de også har gjort en del av, sånn som jeg har blitt fortalt da på det store internett, så har de da tatt gamle stridsvogn kropper, er det det heter? Tracys derfra. Og Og så lager de for eksempel, de lager ikke nye stridsvogne, men de lager blant annet sånne infanterikjøretøy, tilsvarende CV-90 som Norge bruker, som vi kjøper fra Sverige. Så det er hvertfall verdt å følge med på når neste store russiske militærfase vil gå tom. Og det er vel også en del analytikere som har ment at Russland vil i løpet av 2025, kanskje helt i starten av 2026, da vil det rett og slett være tom for sovjetlagere hvis det fortsetter i samme tempo som nå. Ja, alle sånne beregninger er jo litt sånn... Omtrentlige. Veldig omtrentlige, for det vi ikke vet så veldig mye om fra at de her satellittbildene, det kan man telle antall, men man klarer ikke å se veldig godt hva som er tilstanden på de her. Og sannsynligvis har de tatt de som var best først, Sånn at i tillegg til at de lagrene begynner å bli tom, så blir de dårligere og dårligere de de henter ut, og trenger mer og mer tid og ressurser for å bli klar for slagfeltet, og kanskje er et dårligere produkt inni enden. Så her er det veldig mye omtrentlig. Russene har veldig lav evne til å produsere ting helt fra starten av. Så veldig mye av den produksjonen som de viser til er utviklet. ting som Sovjetunionen har produsert og som de setter i starten. Vi fortsetter langs fronten, vi beveger oss lengre sør og øst til helt nord i Arkivfylket. Da har vi snakket mye om denne ukrainske byen Kupiansk, som de gjennerobret mot offensiven sin høsten 2022. Den har vært under, og er fortsatt, under et voldsomt press. Russland har hatt ganske stor suksess både nord og sør for byen. Der har det stått helt stille den uka. Det har ikke vært noen bevegelser som det har vært å snakke om, hvertfall ikke som vises på de kartene jeg følger med på. Har du kamper? Intet nytt å melde. Nei, og hvis vi skal se på en annen trend, så er det flere og flere plasser. Hva skal det egentlig til for å bli en strømhelt? Hva er hemmeligheten? Tiberi. Tiber lar deg lade elbilen for lavest mulig kostnad, samtidig som du tjener penger på det. Elbillading fra Tiber blir nettopp enda bedre. Les mer på tiber.no Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Vent, sa du nei? Hos FIKEN kan du stifte, eller starte, eller registrere din egen bedrift. Mange ord som betyr det samme. Men du kan altså starte AS eller enkeltpersonforetak på FIKEN.no. FIKEN. Start bedrift. Superenkelt. Julen nærmer seg. Og hva er vel en god jul uten sjokolade? Gjør julen ekstra søt med Freia sjokoladehus. der det er store angrep uten at frontlinja beveger seg i særlig stor grad. Men Russland påføres enorme tap. Og vi gjentar igjen og igjen det her med enorme tap, men vi snakket om et tall tormod at nå ser det ut til at antall russiske fallene i forhold til hvor mange de klarer å rekruttere og gjøre klar til slagfeltet er 1-2. Ja, så for hver soldat russene rekrutterer, så mister de to. Ja. Og det er jo ikke bærekraftig over tid. 1-1 er heller ikke bærekraftig over tid. Samtidig så må vi jo si at ingenting av det russene har utsatt seg selv for i denne her krigen vil vi på forhånd ha sagt var bærekraftig. Vi hadde jo tenkt at å miste 100 000 soldater var helt fundamentalt ødeleggende for enhver nasjon. Altså, Sovjet mistet 15 000 mann i Afghanistan fra 1979 til 1989, og da måtte de trekke seg ut. Så det er veldig vanskelig å si hva som tåler grenser til Russland. Det virker å være veldig ekstremt, men Men vi har nå i litt over et år snakket om store russiske tapstal i denne podcasten, men vi er oppe på et nytt nivå nå. Det er helt... helt ellevilt for å bruke det ordet. Jeg har en artikkel som går på trykk i løpet av helgen, hvor jeg har regnet meg frem til hvor mange russiske soldater som trengs for å okkupere resten av Ukraina, hvis de fortsetter i samme tempo som de siste tre månedene, og med samme tapstall. Jeg husker ikke det nøyaktige tallet i hodet, men det er egentlig ikke så farlig, for det var et sted litt over 20 millioner soldater. Det sier noe om den enorme prisen Russland betaler, og så er det selvfølgelig sånn at hvis Russland fortsetter å presse på som nå, da vil en av de kollapset slutte seg, sånn at det vil fortsette i dette tempet her til alle jeg vet, så det er en teoretisk øvelse, men det gir et godt bilde på hvor helt synssyke tapestall Russland har. Og når det er sagt, Ukraina har også et tapestall, de sliter de også. Så vi skal ikke rosemale situasjonen på noen som helst måte. Jeg tenker vi skal videre på fronten nedover til Toretsk, denne byen hvor det er harde gatekamper. Deep State på sin telegramkanal skriver de at det er... kamp fra bygning til bygning, og også inne i bygningene. Det er uoversiktlig situasjon. Russland pøser på med styrker. Det har vært en liten fremgangshør for byen, som har vært stor nok til at den har blitt registrert på kartet. Bortsett fra det, så er det ikke så mye nytt å melde fra Toretsk. Nei, men det er jo sånn med de her gatekampene i bykjernen, at Altså, Ukraina har tapp. De har store tapp, særlig glidebomber og sånn. De har ikke noen måte å beskytte seg imot, og hvis du blir truffet av den, så hjelper det ikke å bråke bunkeren din ned. Du dør. Så de har store tap. Men jevnt over langs fronten så har Ukraina dypt det i forsvaret sitt. De har landmine, de har drone, de har artilleri som gjør at russerne har enorme tap før de i det hele tatt kommer frem til frontlinja og kan påføre ukrainerne tap. Så det er et misforhold i tapsraten der. Men når du er inne i noen bykjerne som Tormod snakker om her, så er forholdene mer en til en. Det er derfor russerne liker å slåss i bykjernet, sånn som i Bakmot, for at de bryr seg ikke om sine egne liv uansett, men der har de større mulighet til å påføre Ukrainerne en stor etap. De har veldig mye mer info enn det vi har bestemt der nede, men jeg håper ukrainerne ikke bruker alt for mye av sine folk på å holde på i bykjerne som de er ferdige med å tape uansett. Og så får vi krysse fingrene. for at Ukraina graver forsvarsverk for harde livet bak Toretsk, så de har solide stillinger å trekke seg tilbake til. Det har vi sett tidligere at det har de ikke vært flinke på. Vi går videre til Pokrovsk, denne byen som har en helt essensiell kullgruve for å holde den ukrainske forsvarsindustrien i gang. Ukraine The Latest hadde et veldig interessant intervju, jeg tror det var i går, med et parlamentsmedlem fra Zelenskys parti, som også var veldig klar på at det var et devastating loss hvis de mistet den tilgangen. Så det er en utrolig viktig bygge. De har ikke nærmet seg byen noe særlig siden sist. De står cirka fire kilometer sør-vest for Pokrovsk. De har da prøvd å kjempe seg fra østsiden og vest mot Pokrovsk siden flere måneder. De har ikke klart å komme seg nærmere byen, så det de har gjort da, da har de bare gått sør for byen og fortsatt lengre vest over. Og nå kommer de på en måte nord... De kommer... sør på byen og nærmer seg der, og der har det hatt en del suksess, men de siste dagene har det stått relativt stille her. Ja, og det som har skjedd akkurat ved den frontlinjen de siste dagene er at vi har sett det samme som vi snakket om i kurs, at vi har gjennomført mange angrep med små infanterieenheter som kommer etter hverandre. ikke med pansler og kjøretøy. Så der har vært den brutaliteten som omtales der, men angrep på angrep på angrep fra russiske infanterieenheter som blir meier ned. De når ikke frem til fronten, men de fortsetter og fortsetter og fortsetter. Så det er en trend sånn at du rykker fem russiske soldater frem, og så begynner de å grave seg ned, så graver de til de blir drept. Så kommer det fem nye og fortsetter å grave og blir drept, og så kommer det fem nye og fortsetter å grave og blir drept, og til slutt så har de klart å grave seg en skyttegrav, og så kan de fortsette å rykke frem fra den, satt litt på spissen av forkvart enkelt. Ja, men likevel altså... Den fremgangen, det er gledelig for Ukraina og alle som heier på et fritt samfunn og demokrati og alt sånt, at russene ikke lykkes med den fremgang. men altså på et menneskelig plan, så det marerittet og de russiske soldatene er jo ikke nødvendigvis politisk, eller de er muligens tvangsmobilisert på en eller annen måte, og overlevelsesraten er omtrent null, og de bare kjøres inn i denne kvernen. Så det er jo en menneskelig tragedie som er helt, helt... Nærmest uten sidestykke, i hvert fall på denne siden av... I Europa har vi ikke sett noe sånt siden 2. verdenskrig. Nei. Og veldig interessant intervju jeg tok noe henvis til. Jeg vil anbefale å høre det på Ukraine The Latest, og det beskriver på en måte, selv om byen er helt ødelagt nå, de ressursene som finnes i den byen er veldig viktige for postkrig Ukraina og gjenoppbygging av industri og økonomi i det som... Potensielt er Ukraina etter en fredsavtale hvis frontlinjen blir frosset, så det er veldig stor interesse på begge sider for å holde den byen. Og hvis det blir sånn som frontlinjen var etter Minsk-avtalen, så kan det jo være mulig å drive næringsvirksomhet i den byen selv om den er nært nært. enn Frosted Front. Da skulle jeg hatt et risikotillegg, skulle jeg jobbet i de gruene. Men Men godt til at HMS-messig å jobbe i gruver i Ukraina er ikke spesielt bra, uavhengig av sikkerhetssituasjonen der på baken. Det er et godt poeng. Vi skal i hvert fall videre sørover. Vi tar for oss den delen som ligger sør for Pokrovsk og nord for Vulledar. Der har Russland rykket mer frem enn nordover mot Pokrovsk. ikke vært noen enorme jaffs, men de har fortsatt fremgangen der, og så har de klart å Ut fra kartet til Deep State så har de da klart å omringe delvis en ukrainsk styrke som står helt nede i det sørøstre hjørnet av kartet i landsbyen Hanifka, som da er rett sør for Krakove. Situasjonen der skal være fryktelig tøff, men uavklart. Det er litt usikkert om de er omringet eller ikke. Så får vi håpe for de ukrainske soldatenes del at de klarer å komme seg ut så velberget som mulig. Ja, de er i en posisjon som ikke... Hvis man ser på det kartet og den spydspissen inn i russisk holdt retorium som de har, så Må jo det være helt umulig nesten å bevege seg der, og de er ekstremt utsatt. Nok et eksempel på, vi hørte det i forrige episode, om de ukrainske F-16-pilotene og hvilken type operasjoner de gjør. Ukraina gjør ting med helt ekstrem risiko, fordi at de kjemper for overlevelsen til sin nasjon og sitt folk, og det må opp på agendaen å tas mer alvorlig av det, ledelsen i Vestlige land. Og så skal vi også ha med oss at vår venner, vi kan kalle det det, i fritt Ukraina, Peter Frølik og Natalia Goli og alle de andre titals, hundrevis av frivillige der, de har 17.3 nattdroner, altså med droner med nattoptikk, termiske droner til Kurokova, til lurer på nå 79. brigade, som sa at nå er situasjonen kritisk, vi trenger droner kjapt, hvem kan hjelpe oss? Og da tok fritt Ukraina affæret og fikk sendt ned de, og de skal vist nå være ekstremt etterspurt og veldig, veldig verdifulle for de soldatene, som da skal holde ut litt lenger. Bortsett fra det under fronten, langs fronten, så har det ikke skjedd all verden, bortsett fra rett nord for Velika-Novo-Silka, som ligger noen mil venstre, Vest for Vulledar, denne fronten vi akkurat har snakket om, så har Ukraina tidligere enn uke her gjennomført et bittelite motangrepp. De har gjennomtatt ca. 200 km med land og fått avlastet det presset mot Vullikanovosilka, selv om det er... russiske soldater langs hele østsiden av byen. Det skjedde i midten starten av denne uka. Vi skal også ha med oss at den russiske missilingeniøren, kan vi kalle han det, han har vært ekstremt viktig for Russlands produksjon og utvikling av russiske kryssermissiler. Han ble visst nok funnet drept i nabolaget sitt, skutt og drept i nabolaget sitt i Moskva tidligere enn uke her, melder flere ukrainske medier. Det skal visst nok være ukrainsk etterretning som står bak russiske medier, har ikke omtalt det her i noe særlig grad, og han heter da Mikhail Shatsky, eller het Mikhail Shatsky. Så det viser jo det Ukraina har sagt til, at de vil ta hevn på de som er ansvarlige for Den terroren de utsettes for. Og da skal vi også ha med oss at i hele natt så har flylarmen gått i Ukraina, og Russland har gjennomført et massivt missilangrep mot landet. Zelensky skriver nå mens vi har sending at 93 missiler ble fyrt av fra Russland mot Ukraina. 81 ble skutt ned. Og det kan vi banne på at noen av de ukrainske F-16-pilotene har vært oppe i lufta og hjulpet til med det. For det skriver Selenske videre faktisk. 11 av disse kryssmissilene ble skutt ned av F-16. 11 kryssmissiler som var på vei mot sannsynligvis mange av dem mot sivile mål, mot vanlige ukrainske familier som der familiemedlemmer ville ha blitt drept, hadde det ikke vært for at ukrainske flyvåpne var på vingene og skjøt de ned. Det er mulig gjort av de norske instruktørene som har vært med på å trene de opp. Et veldig sentralt og viktig oppdrag som Norge har gjort, som gjør at Det vil være fra all fremtid ukrainere som går på jorda her som ellers ikke ville ha gjort det hvis det ikke var for det oppdraget. I tillegg til alle disse missilene så sendte Russland også ca. 200 droner. Der har vi ikke fått noen tall på hvor mange som ble skutt ned eller hvor mange som ble hekket rett og slett og sendt tilbake enten til Russland eller til Belarus som vet at Ukraina har begynt med de siste månedene. Vi skal også en tur til Taganrog, som er en russisk havneby ved Azov-havet, ikke så langt fra Mariupol, ca. 150 km fra Tegern. Natt til torsdag så utførte Ukraina et angrep på den strategisk viktige flybasen der. Sånn som jeg har skjønt det, så er det både en militær flyplass, men også et slags servicepunkt for russiske fly. Ja. De skal ha avfyrt attackams. Det påstår i hvert fall Russland, og vi har vel egentlig grunn til å tro de på det. Det er noe som passer bra med både rekkevidden og type mål, at det er attackams de bruker. Attackhams er da disse amerikanske missilene, som det er feil å kalle de langtrekkende, men de rekker lengre enn mange andre våpen som ukraine har tilgang på. Ja, det er litt sånn Bjørn Johanberger har også prøvd å ta tak i det der på sosiale medier, men attackhams er langtrekkende med hensyn til artilleri, men de er ikke langtrekkende med hensyn til... strategiske våpen, sånn som missiler som kan levere atomvåpen. Sånn at når, jevnt over når man omtar langtrekkende missiler i militær forstand, så snakker vi om våpensystem som kan Treffmål langt inne i andre land. Da skal vi videre fra Takan Rogge og videre opp til Kursk, for nå har vi fått inn Tom Røset i studio. Velkommen tilbake til Ukraina på den, Tom. Hyggelig å være tilbake. Du leder da Ukraina-programmet til Forsvarets Høyskole og er også hovedlærer i etterretning ved samme sted. Det stemmer. Så det er veldig stas at du har tatt tid å komme tilbake til Ukraina-podden. Og hvis vi skal snakke litt mer generelt om Kursk. Vi har jo gått gjennom at da har Russland spist seg litt inn på østsiden her i løpet av den uka. Men hva tenker du Ukraina og Russland vil oppnå med Kursk? For begge sider setter jo inn store ressurser der oppe. Ja, nei, for Ukraina så har dette vært et veldig viktig... kampområdet, altså det å ta en del av russisk territorie, har vært en strategi som man kan diskutere vellykketheten av, samtidig så gir det en veldig god effekt på flere ting. I starten så var det jo at det ga momentum, motivasjon og sånne ting, en utfordring, politisk utfordring for Putin, Og så videre. Men det viktigste, det konkrete målet som har utkrystallisert seg, er jo at det gir en forhandlingsposisjon i en eventuelt våpen, hvile og forhandling, presset frem av kvinner. den kommende Trump-administrasjonen. Dette er viktig militært, fordi det gir dilemmaer for Russland, men også klare politiske mål. Og så skulle man gjerne sett at effekten var større militært, at det svekket russiske offensiver i Donetsk spesielt. noe som i mindre grad har skjedd. Men samtidig så har det gitt effekter som vi sikkert kommer tilbake til. Men på russisk side så har det jo vært veldig viktig å holde stoppet den ukrainske oppvasiven og ta dette området tilbake fortest mulig. Men det har ikke vært mulig med de styrkene de har fordelt til området så langt. Og så er det nordkoreanere, og det er litt å ha vært inn i podden her, uten at det har gitt effekter Russland, veldig stort momentum. Og så har de tatt tilbake en del områder som vi kommer nok inn på, men likevel så russiske sider har ikke maktet å kaste ukrainerne ut. Og det er snakk om ganske store russiske styrker som de setter inn i Kursk. Det har vel vært noen ukrainske påstående om ca. 50 000 soldater der oppe. Og det er jo da 50 000 soldater som de ikke kan bruke i Donetsk, inn mot Pokrovsk. For det var jo et av, jeg lurer på om det var Sysk, den ukrainske forsvarssjefen, det var vel riktig å kalle han det, som sa at målet med Kursk var å trekke ressurser vekk fra Donetsk, og så er det vel kanskje ikke det. Det var vel ikke det eneste målet, kan vi vel være enige om. Men vi ser jo at Russland har jo fortsatt stor fremgang i Donetsk til tross for det her. Og så er det disse nordkoreanske soldatene som du snakket om, og det var jo to-tre måneder siden at vi fikk de første rapportene om at nordkoreanske soldater snart ville ses på bakken i Ukraina eller i Kursk. Vi har vel ikke sett noen gode beviser på at de har blitt satt inn i strid enda. Nei, det har vi ikke. Etter syne var det da en kommandosenter som ble rammet av ukrainske styrker som skadet en nordkoreansk høyreoffiser. Ut over det så er det ganske begrenset mye informasjon om hva som har skjedd i kurskområdet med de nordkoreanske soldatene. Jeg antar at de fortsatt trenes opp og at de holdes kanskje litt bak i rekene for å... Ja, det kan jo gi et uheldig signal om disse fjernes fort av ukrainske styrker. Og så er det samhandlingsproblemene som åpenbart er til stede på russisk side med å inkludere disse i regulære styrker. Det som jeg stusser litt på da, er at hvis de fortsatt driver å trenes opp disse nordkoreanske soldatene for å sette seg inn i strid, så har du fått en voldsomt mye lengre opptrening enn det den vanlige russiske infanteristen får. Og det er jo... overrasker meg da, at Kim Jong-il beskytter sine egen soldater bedre enn Putin, eller hva som har grunnen her, det er jo vanskelig å si. Ja, men jeg har sett dette med andre styrker også, for eksempel trettskjenerne, de Fra å være litt direkte involvert i kampanleggingen i innledende fas av krigen, så ble det fort mye symbolikk og bombeopprakt, mer sånn frykte element til informasjonsoperasjoner enn en reell faktor på bakken. Integreringen av de også i de russiske reglerstyrkene var tidsvis veldig dårlig, og det blir også klandret for at de ikke involvert seg i fronten. men tok å komme inn i områdene etterpå, etter at de reelle kampanjene var over. Så dette har vi sett før. Men frykt-effekten til tjenene er jo veldig reell. Jeg har slitt med å søve om natta etter den videoen med Kadyrov, som følger å sprenge med noen pickup trucks og skyte rundt i skogen. Det er helt andre grunnlagene. Når vi... Erme er kuttet, skal jeg gjøre sånn? For nå ramler jeg helt vidt av litt sinterhjørn. Vi snakket om tjertjenia, ja. Når vi snakker om tjertjenske styrker i Ukraina, så skal vi også ha med oss at tidligere denne uken her, så var det nok et angrep på Grosny, den tjertjenske hovedstaben, og da angrep de noen militære installasjoner i Ukraina. Der var det en ganske stor eksplosjon ut fra disse overvåkningsvideoene som ble sluppet, og da sa Ramzan Kadyrov, du kan vel kalle han Tchetsjenias diktator, i hvert fall leder, en brutal type, at nå hadde han 80 000 frivillige klare til å sendes til krigen til Ukraina, hvis det trengtes, og de skulle ikke kødde med tjetsjenerne. Og det her er... føres jo bare inn i rekkene av disse såkalte TikTok-soldatene til Tjertjenia, at det er mye prat, men jeg har jo ingen... Jeg klarer ikke å se for meg at det står 8000 tjertjenere klare til å rykke nukleina nå, plutselig. Hadde de hatt det, så hadde det antageligvis allerede blitt sendt. Det hadde de, men det er godt mulig at tjertjenske Kadyrov klarer å rekruttere noen flere soldater. Det klarer han nok frivillig eller ikke. Men det er klart sånn som det har vært satt opp i løpet av denne krigen med at de gjerne opererer som egne forbann, egne styrker som er klistret utenpå av de regulære styrkene og sånn, så gir ikke de de gode Effektene i starten var mye bedre utstyrt enn regulære russiske styrker, men etter hvert har det ikke vært noen stor forskjell. Det var ganske viktig for å ta Mariupol, blant annet, så var det ganske tungt involvert der i starten av fullskala-invasjonen, hvis jeg husker riktig. Ja, og Nord for Q også var de involvert. Men jeg har også sett noen frustrasjoner fra russisk side, eller teorier om at Kadyrov har begynt å tenke at det er kanskje ikke så verst hvis dette skulle skje, og at Russland tapte denne krigen, og det blir uroligheter, og at han har ganske store styrker som er godt utstyrt og fungerende enheter. Det er mulig det er russisk paranoia, men litt sånn at hvis noe voldsomt skulle skje med Russland og det blir interne stridigheter, så har faktisk Kadyrov en av de største private herrene stående i en sånn type konflikt. Så jeg vet ikke om det også bidrar til at han ikke er så veldig kin på å sende store styrker inn i kverna i Russland for å bli lemmeløst. Ja, kanskje han tenker på neste fase. Det er i hvert fall en historikk der fra 90-tallet hvor Føderasjonen i Russland ble utfordret, og spesielt av Tchetsjenia, men også andre etniske republikker i Russland. Men ikke på den militær måten som Tchetsjenia hadde ambisjoner om. Ja, så er det avhengig av forholdet mellom Putin og Kadyrov. Så lenge Putin sitter, så sitter også Kadyrov trygt i Tchetsjenia. Men som du sier, han har ressurser på sin side, som han har i sin kontroll om Den russiske staten skulle falle. Dette er jo rett til rikken, også til russisk side, at denne krigen er eksistensiell. Vesten ønsker et strategisk tap på Russland, hvor de da også ramler sammen som stat, og derfor bruker de det til å forsvare Russland. sine handlinger og sablerassling overfor Ukraina. Hvis vi skal bevege oss inn på slag, Lucien Norge? Jeg synes det er tjertjenede ting, og jeg vet ikke hvor mange det snakker om, men jeg har sett flere anekdotiske rapporter i hvert fall om at det har vært en del tjertjenere i Syria som har slåss på opposisjonssiden som nu anser jobben som gjort og ser etter andre ting enten i Ukraina eller kanskje til og med i Tjertjeni. Så det kan jo også være en destabiliserende effekt. Det var vel vårt translated på Twitter, så han Twitter-konto, en estisk fyr som oversetter videoinnhold stort sett fra krigen i Ukraina, men også fra andre områder som er aktuelt for tema, som hadde noen russisk-talende opprørere i Syria, som hintet til at nå var det på tide å rette blikket andre steder, og da var det vel da Kaukasus spesielt man regnet med at de snakket om. Så det har jo en lang og blodig historie med jihadister der også, og det er jo ikke det Putin trenger på bordet sitt. Han har jo nok å strime fra før. Men hvis vi går til Donbass, og spesielt Donetsk og Pokrovsk, så har jo det vært en svært alvorlig situasjon de siste månedene. Det startet for et års tid siden etter den ukrainske motoffensiven som ikke kom noe særlig langt. Så startet Russland offensiv for å ta festningen av Divka. Den falt i... i februar, og etter det så har det egentlig bare gått fortere og fortere fremover for Hva er det egentlig som gikk gærent for Ukraina i Donetsk? Er det mulig å trekke frem noen faktorer som de burde gjort annerledes, eller som Russland er gode på? Hva er det som har gjort at Russland har hatt så stor fremgang det siste året, relativt sett? Så skal vi si at Russland har okkupert ca. 0,5% mer av ukrainsk territorium nå enn de gjorde 1. januar. Ja. Ja, det har vært en russisk fordel, helt klart. Og det er flere grunner til det. Man kan snakke om manglende vestlige støtte. Man kan snakke om det å operere med glidebomber i ro og makk, som er noe endret nå. Og det er det å prioritere dette så kraftig tross høytal på russisk side. Og så... med å bruke mindre styrker i kombinasjon med luftbombing fra Ukrains side. Så var det etter behovet med disse langtrekkende missilene. Og for at lans å bruke de, ja, nå er dette et... okkupert område av Russland, så det er i seg selv ikke noen hindring, men bakrommet. Mine ukrainske kjelder fortalte at luftenærstøtten fra helikopteret, fra Su-25, også et taktisk fly, som ikke har så lang rekvide, de bistod veldig mye i å støtte de ukrainske styrkene i offensiven. Med disse missilene og til at som å bruke de på russisk territorie, så ville denne fordelen på russisk side svekkes. Og det dro veldig lang tid før denne beslutningen kom fra Biden-administrasjonen. Så Så det har gitt hvertfall et konkret eksempel på en russisk fordel. Og så ble det hevdet og feilaktig ifølge de ukrainerne jeg snakket med at de russiske siden hadde allerede flyttet alle flyttsyrkene sine over 300 kilometer unna. Men de kommer konkrete eksempler på at det ikke var tilfelle. Ja, for det var jo et av argumentene fra Biden-administrasjonen som det jo kommuniserte ut offentlig at det var ikke noe vits i å gi Ukraina til atelse til å skyte inn i Russland, for det ville ikke gjøre noen forskjell fordi Russland hadde allerede vært førevar og flyttet av styrkene sine. Men vi har jo, som du sier, det er jo ukrainske kilder som sier at det ikke stemmer, og så har vi sett gang på gang i den krigen her at Russland lærer sjelden lekser før etter at de har gått på en smell. Eller tre smeller. Eller tre smeller. Men logikken til bare en administrasjon er jo til å begynne å blønne næs og blod av, for hvis det stemmer det de sier, så er det jo heller ingen grunn til å la være å gi dem den tillatelsen, for da har det jo ikke noe særlig negativ effekt. Det er jo alle skjønner jo. Det er noen fornærmelse mot intelligensen til folk å komme med den typen begrunnelse fra. Alle skjønner jo at det er ren politikk. Det er ikke reelt. Vi har snakket litt om et russisk fordel når det gjelder luftmakt. At helikopterene og glidebombene som de har hatt, som har vært veldig effektive for dem. Er det... ellers hvordan er det Russland har rykket frem, vi har snakket litt om det på podcasten her tidligere at de rykker gjerne frem i små infanterigrupper som begynner å grave seg ned og så graver de så lenge de er i livet og så kommer neste gruppe hvordan er det foregått selve fremrykkingen fremover for russisk side? Ja, den krigen her har jo vist at med en gang du samler store enheter, så tiltrekker du deg ill og blir veldig eksponert. Det som har fungert for usynsidig, kanskje på grunn av utfordringen med å koordinere forskjellige styrker, selv om de har blitt bedre til dette, og så forskjellige vanskeligheter. typer styrker. Det å operere med mindre forban, mindre styrker, infartristyrker som man sier, det har vært suksessoppskriften på russisk side sammen med luftstøtte, massiv ild gjennom glidebomber, og også bruk av pansret kjøretøy og stridsvogner forsovet. Så det er men høyt forbruk av infalletidsvirker med store tap. Så har fungert for oss i det spesielt. Du, denne kan vi kanskje prøve å se. Dette er 9. sesongen av den spanske krimsåpen Paras Jempre. Liker du rettfram handling, overspill og rask hesebløsende ordveksling på spansk, er denne serien midt i blinken. Ja, ja. Kan ikke heller skje noe på TV2 Play da. Litt hypp å se Norges doneste, egentlig. Strøm mer av det du egentlig vil se. Prøv TV2 Play i to måneder for kun 29 kroner per måned. Og så må vi snakke litt om ukrainske rekrutteringsproblemer. Det har vært en debatt veldig lenge, og for et års tid siden var det mange som master på Ukraina om å senke mobiliseringsalderen fra 27 til 25. Det ble gjort til slutt for å få flere soldater. Nå er det en stor presse fra amerikansk side, ganske stort, for å senke den fra 25 til 18. Noe Ukraina sier de ikke vil gjøre. Hva ser du nå når det kommer til fordeler og ulemper her med å senke mobiliseringsalderen til 18? For det er rent sånn intuitivt. Hvis du senker alderen, så har du enda flere soldater å ta av, og lettere å fylle på de hullene som er langs fronten. Ja, mobilisering på ukrainsk side har vært utfordrende, og den henger også sammen med, i hvert fall til dels den motivasjonen til å la seg mobilisere, henger sammen med vestlig støtte. Det frafallet av amerikansk støtte som vi så på starten av året, eller slutten av fjoråret, og fra november i fjor til juni, til ute i april i år. Det var ille for også den ukrainske mobiliseringen. Og så hadde ukrainsk side råkjørt kanskje en tredjedel av de mobiliserte de hadde langs frontlinjen, mens de resterende ikke roterte inn noe særlig. Og mobilisering på ukrainsk side var på en mindre del enn hva som burde vært. Og hvorfor det var sånn, det skal ikke jeg spekulere for mye i, men i hvert fall så er det slik at de under 25 nå ikke blir mobilisert, og det er jo for å spare samfunnet for den kostnaden, og at man etterpå må bygge opp land igjen og ha fokus på det. Og det er en forståelig argumentasjon, samtidig som... Det er en eksistensiell krig, og en diskusjon på en mobilisering som er upopulær bør gjøres på Ukrains side. Men hva som ukrainerne selv vil se gir en kampkraft og en tilstrekkelig mobilisering. Det får de vurdere. Hva om det er på 18 år, eller om det er på 23, eller hva det er, det får Kyv bestemme. Jeg er helt enig i den diskusjonen som ukrainerne burde ta, men jeg blir ganske provosert av amerikanerne som igjen og igjen de siste ukene har pushet dette poenget. For, ok, amerikanerne mener at de skal mobilisere ned til 18 år. Hvor er det utstyret som skal brukes til det? Hvorfor har amerikanerne gitt 34 stridsvogne? De kunne ha gitt 300. Hvor er de tusen blærklien som kunne ha gitt de større overlevelsesjanser? Ukrainerne har nydelig ferdigtrent fire brigader som kalles for rangerbrigader, og de er lette infanteri uten mekanisert støtte, og det er ikke fordi at de tenker at det er spesielt lurt, det er fordi at de har ikke den her mekaniserte støtten. Vesten kollektivt pusher de til å være aggressive i bruken av vestlige utstyrer under offensiven i fjor, for at vi skulle etterfølge det etterpå. Det har vi ikke gjort. Altså, Som Tom sier, Ukraina må ta denne vurderingen av kostnytte for samfunnet, for krigen, for å mobilisere disse folkene. Men at amerikanerne skal komme og pushe dem når de ikke er villige til å gi dem det materielle som gjør at disse ungdommene har en større sjanse for å overleve krigen, det blir hyggelig. Og hvis man ser på barnekullene, eller altså, hvis man ser på årskullene, for det her gjelder alderen 25 til 18, så er de veldig små i Ukraina. Hvis man ser på demografifordeling, så det tror jeg også spiller inn, altså, de er i en eksistensiell krig, men har også noe med hvor mange av de her folkene skal reprodusere seg, og hvordan vil det påvirke fremtidens Ukraina hvis 20% av dem dør i krigen før de har fått barn. Ja, og så er det også folk på ukrainsk side som argumenterer for at det er fortsatt mer enn nok folk å ta av mellom 25 og 60 da, eller 25 og 50, eller hva det mobiliseringsalderen er på nå, så det er ikke sånn at de ikke har en... jeg har hørt på å si, damm å hente mennesker fra. Men det må gjøres på riktig måte, og det er et av motargumentene fra Øyekrins sida, og som Bjørn sier, at det er ikke noe vits i å mobilisere 18-åringer hvis de ikke har noe utstyr å bruke. Og Bjørn var inne på det at Ukraina har visst nok flere brigader som er ferdig eller under opplæring eller ferdig opplært som mangler utstyr. Hvordan kan du si noe om utstyrssituasjonen på ukrainsk side? De får jo aldri nok stridsvogner eller nok panserkjøretøy uansett hvor mange de får. Men hvor prekær er denne mangelen? Vet du noe om dette også? Jeg skal ikke være... Jeg er ikke helt sikker på hvor omfattende utstyrsmanglen er, men den er betydelig. Og det at... når du har brigader du ikke kan utstyres fullt ut, det er veldig alvorlig. Og det er vestens manglende støtte. Amerikanerne gir ganske mye nå med Biden-administrasjonen før Tømp-administrasjonen tar over. Det er veldig bra. Mye artig ammunition. En del missiler, en del lettmekaniserte kjøttøy, eller i hvert fall Bradley's, antar jeg, uten at jeg helt løste meg inn på det. Sånn at du får en del påfyll. Og så er det egentlig problemet med å utstyre, og det er helt riktig. Å komme med sånn kritikk mot ukrainerne når de ikke har mulighet til å utstyre enhetene, da ... det blir feil rett og ikke, og uheldig. Og klandrer skylden over på Ukrains side uten at det er noe innhold i det. Så ønsker vi å gi Ukraina denne fordelen, eller i hvert fall en fordel mer enn å bare forsvare seg i med høy kostnad, så må vi også levere tilstrekkelig med materielle våpen og ammunition for at de kan holde stand. Da kan vi komme tilbake til Donetsk. Da hadde de at ja, de mangler kanskje litt personell, de har mye fokus på det, men du tross alt har et tilstrekkelig med personell til å gjøre en viktig forskjell, men du fokuser til, ja da da har vi spillfallet både i Europa og USA, og og ikke nødvendigvis kan peke på ukrainerne at det er de som står sviktere her. Det er ikke de som har det er ikke bare deres skyld i hvert fall. Vesten har jo mye militært utstyr på lager fortsatt som vi ikke har sendt, som Ukraina hadde hatt god bruk for, og så er det også noe av Kritikken som jeg ikke helt har gått i dybden på, men det er det at Ukraina har disse fire brigadene, eller hva det er som Bjørn snakker om, som er fullutstyrt, eller fullbemannet, men mangler utstyr. Så nå er kritikken gått på at de som har blitt mobilisert i Ukraina i siste årsdagen, siste tiden. De har blitt satt i nye brigader i stedet for å etterfylle utslitte brigader. Og det er vel også noe som har blitt litt kritisert fra Vestligehold, men kanskje ikke fått så mye oppmerksomhet, at Ukraina har fokusert på å starte nye enheter i stedet for å etterfylle gamle utslitte enheter langs frontene. Jeg vet ikke om du har noen tanker rundt det? Dette er en gammel diskusjon. Dette har vi... blant annet Michael Kaufman har tatt tak i dette for lenge siden på den ukrainske motoffersen for eksempel at man den dilemmaen mellom å bruke erfarne, gode styrker og reagere nødvendigvis etter hvert som de har tapt, eller om du setter inn nye, mer uerfarende. Og det er klart, uerfarende styrker gir jo ikke samme effekten nødvendigvis, samtidig som du må rotere, ikke sant? Og dette er jo dilemmaer, og det er vanskelig igjen, vil jeg si, å belære ukrainerne på dette, fordi de sitter der og kjenner på alle de faktorer som teller for og imot på valget mellom de to løsningene. Og endringen med ny forsvarssjef Sørsky skal ha vært Mange ventet at man ville offre mer soldater i krigen som følge av det. Han hadde med seg veldig gode rådgivere som ga en god vekting, og mye av de beslutningene som jeg har sett, fra min side i hvert fall, så har det vært mye velbegrunnet... Og så er det selvfølgelig vært utskiftninger av noen sjefer som ikke har fungert optimalt på ukrainsk side, selvfølgelig. Men i stort så tror jeg de tar de beslutningene som trengs for å gjøre det mest optimale effekten langs fronten. Vi må også snakke litt om russiske røde linjer, som i hvert fall vi i tabloidmedia er veldig glad i å skrive om. Men eksisterer disse røde linjene, Tom, tenker du? Hvis jeg skal svare, ja eller nei, så finnes de ikke. Det har jo vært hele perioden i denne, siden fullskala-invasjonen, så har disse røde linjene vært fiktive. De har vært retoriske linjer, Og ja, Vestene har latt seg avskrekke av disse såkalte røde linjene, og det har gitt Russland en fordel i denne krigen. Med at bistand til Ukraina og nye våpensystemer har vært sendrektig og kanskje... mangelfull også. Så dette har gitt Russland en fordel, disse røde linjene. Samtidig så har det jo, kan vi jo si at det ikke har gitt en eskalering av krigen som man kanskje er redd for da. Men denne eskaleringsfaren er også viktig å liksom gjøre godt da, ikke sant? Jeg tror... For eksempel det å dette med russisk bruk av taktiske atomvåpen via amerikansk etterretning som det har lekket mer klart av nå i senere tid. Jeg var redd for og så det som nesten 50-50 at Russland ville bruke dette i høsten 2020 når Russland mistet både Herson-fylket og, nei, unnskyld, via Herson-fylket og Og denne frykten har liksom manifestert seg i den amerikanske administrasjonen, og man så det som en 50-50 mulighet for at Russland ville vurdere å bruke taktiske atomvåpen. Og så har man vært proaktiv og brukt advarsler, kanskje også gjennom Kina, for å påvirke russisk siden til å innse at dette vil være en strategisk fatal beslutning for Russland å anvende det. Og jeg tror denne frykten for dette har liksom følt Biden-administrasjonen til de beslutningene de har gjort eller ikke har gjort rundt Ukraina-siden da. Så disse røde linjene på russisk side, velfungerende retorisk avskrekking. Ropet man ulv mange ganger, så slutter man å tro på det, og det har man jo sett i denne krigen. Vi skal ikke la oss lure av usiside på disse linjene. Men det er nesten litt sånn vi kan lure på hvem som har påvirket hvem til dette handlingsmønstre, for det er greit å rope av ulv mange ganger. Men det er nesten som at det starter med at vi er redde for ulv. Mange ganger til de skjønte at det er ok, da kan vi rope ulv for det har en effekt. Så vi har vært med på å skape det her rødlinjegreiet, særlig Biden-administrasjonen som har offentlig gått ut og sagt at det her er vi redd for. Så litt selvskudd er det også. Ja, og så er det jo russisiden som eskalerer stort i denne krigen, og tar inn da en annen stat, sånn som Nordkorea, inn i krigen som en aktør. Og det får liksom minimale reaksjoner før man til slutt fikk denne Denne geografiske endringen av anvendelse av, man sier ofte langtrekkende missiler, men det er jo en taktisk-partisistisk missil. Takk. Ja, bra. Viktig presisering. For det er veldig langtrekkende, er det jo ikke disse attackhems-missilene. Nei, det er jo opp til 300 kilometer som jo er begrenset inn på russisk side. Men som gir en veldig viktig effekt da. For eksempel at det har sannsynligvis... redusert luftstøtten på russisk side, og så ført til en sannsynligvis verdt bidragsutnytting med nedgang i glidebomber. For den er ganske interessant. Jeg har sett noen grafer på Twitter og andre steder de siste dagene spesielt, som viser en ganske tydelig nedgang i bruk av russiske glidebomber de siste ukene. Det er litt for kort tidsrum til å si at dette er en klar trend, men Siste par ukene har det vært en tydelig nedgang. Hva tror du det skyldes? To faktorer. En er at det har vært ukrainske angrep mot våpenlagere. Det kan ha gitt effekt over tid. Og det andre er at noen av de flyene som kunne skyte lettere, Glidebomber, ikke lenger har den rekkevidden, eller nå er truet, altså flyplassene disse er truet av den nye tilatsen med å angripe russiske juridisk territorie med disse tilatsene. balistiske missilene. Ja, som vi nå skal slutte å kalle langt rekne i Ukraina-podden, så hvis du hører vi sier langt rekne, så får du sende oss en mail til ukrainapodden.netavisen.no Og vi snakket om det før du kom inn i studio, Tom, om dette angrepet på den flybasen i Taggan Rogge. Det ble så spennende å se om om vi vil se en ytterligere effekt etter det av hvor store skader det var på denne flyplassen, for det er jo en flyplass som har vært ganske viktig for Russland i krigen mot Ukraina. Ja, alle flyplasser langs som gir mulighet for flystøtte og spesielt det som Den og andre er noe, ja, flypasser er mer eksponert som følge av denne endringen, og det gir en effekt, vil jeg påstå, så vil Russland selvfølgelig justere sine operasjonsmønster, men det blir mer komplisert. Og det gir mindre fordel. Og så vil jeg henvise til den strålende episoden vi slapp i går om F-16. Der snakket vi en del om hvordan det ukrainske luftforsvaret... Sakte, men sikkert får litt mer kapasitet, både i størrelse og kapabilitet. Men det er jo veldig interessant hvordan det russiske flyvåpenet verker å bli stadig mer utarmet. De mister fly og personell, men også slittasje. De har flyttet veldig mange tokt, startet krigen med for få piloter, er veldig vanskelig for å produsere nye fly. der det er et eller annet systemisk som skjer der, som virker som at de er skikkelig på tannkjøttet. Det blir spennende å følge med, og vi skal i hvert fall snakke mer, og vi skal følge litt med på disse glidebombe-grafene for å se om det fortsetter inn mot neste år. Noe annet som også er positivt for Ukraina, det er viktig å ta med seg det lille man har, det er artillerifordelen som på et tidspunkt for et års tid siden, så var den ca. 7-1 på russisk side, så for hver artillerigranat Ukraina kunne avfyre, så avfyrte Russland 7. Det var også på Ukraine the latest, om det var i gårsdagen eller forgårs, hvor de intervjuet en som sa at deler av frontlinjen på et tidspunkt uten amerikansk støtte, så ble deler av frontlinjen bare... De hadde ikke artilleri i det hele tatt, så de brukte bare droner for å slå tilbake russiske angrep. Det fungerte, men ikke like bra som artilleri, så savnet etter artilleri var fortsatt enormt. Men nå har vi sett at den russiske artillerifordelen er... veldig mye mindre. Jeg har sett tall på 2 til 1, 3 til 1. Bjørn snakket før her om 1,5 til 1. Det er jo egentlig ganske oppsiktsvekkende at det har blitt så jevnt. Det er det, fordi Russland også får mengde artillerieamnesjon fra Nordkorea som har store mengder av den russiske artilleridimensionen, eller sovjetiske, for å si det sånn. Så at Ukraina nå er nærmere pari på det, er enig oppsiktsvektet, men viser også at russisider sliter med at de anvender det kanskje for mye, at de ikke sparer på ammunitionen, at det er masse, masse. Også det vi har sett i denne krigen er bare masse alder. teppebombing med arteri, spesielt inn mot byer. Men også jorder og alt, ikke sant? Det er ikke veldig... Effekten blir jo stor, men du taper masse ammunisjon også. Den prioriteten som bruker høyrene må gjøre, er noe helt annet. Også... Fordi de har forskjellige systemer også. Men russisk side har ikke den forholdningen, og det er interessant. Vi får se hvor lenge det varer. Problemet er hva skjer når amerikansk artilleriproduksjon eller amerikansk giver glede syns og skifte. Da får Russland igjen denne fordelen. Vi kan nok også takke Tjekkerne og deres initiativ for at Ukraina har fått mer artillerig granate, og så har du det som nettavisen breker at Ukraina er i, det er sikkert ikke store mengder, men de er i alle fall i gang med egenproduksjon av 155 millimeter granater. Også blir dronekapasiteten og kapabiliteten til Ukraina stadig bedre, så de gjør nok en del ting nå, selv om de aldri kan erstatte artilleri, så gjør de nok en del ting som tidligere ble gjort av artilleri med drone, som gjør at de kan prioritere enda bedre de granater de har. Og så er det en faktor som jeg har fått litt pushback på noen ganger tidligere, men jeg synes det er mer og mer som tyder på det, at selv om russerne har stor tilgang på artillerigranater, så kan de begynne å slite med artillerirør eller artillerisystemer. Fordi at de blir veldig fort utslitt, særlig fordi at den sovjetiske kvaliteten på artillerisystemer er ikke like bra som vestlig, så de blir fortere utslitt og ødelagt. Og russerne sliter med å lage de. For en ting er at det er veldig krevende å lage artillerig granater, men å lage selve artillerisystemene er enda mer krevende. Det må ha enda høyere kvalitet og være på nanometer, presist. Og jeg kan ikke... Nok om det her, men de som har peiling forklarer at de systemene du trenger for å lage artillerirør med den presisjonen er veldig vanskelig å få til, og det er en av de tingene som Russland sliter med i lag med jetmotorer og kulelager og den type ting. Jeg lurer på om jeg så noe tall på at Russland bare klarer å produsere noen hundre artillerirør i året med egen produksjonskapasitet, for det er da maskiner som de har kjøpt fra utlandet, altså fra Vesten, men som de nå ikke får kjøpt flere av, og de får heller ikke kjøpt reservedeler, og det har jo svært begrenset hvilke muligheter de har til å fikse det her selv. Og noe av grunnen til det her er jo at etter 2. verdenskrig så hentet Russland hjem veldig store deler av tysk krigsindustri, eller Sovjetunio hentet store deler av tysk krigsindustri hjem til Sovjetunionen. Så har de brukt tysk fin mekanikk fra 2. verdenskrig under Sovjetunions tid til å bygge opp sin egen herr, og etter Sovjetunions fall så har Russland da basert seg på å kjøpe inn mange av de løsningene fra vestlige land som de nå ikke får etterfølgelig også et alvorlig slag for dem, og hvis vi går konkret på hvorfor denne artillerifordelen nå er ganske stor av borte, så må vi gjemme tilbake til ukrainske angrep på russiske ammunisjonslagere, det var jo dette Jeg angrep på en enorme ammunisjonslagre, jeg husker ikke helt hvor det var, det er ikke så farlig. Vi snakket om det for en måned eller to siden, hvor det var et estisk estimat på at det var snakk om to-tre måneders forbruk av artillerig granater. Det kom man ikke unna, vil ha en effekt på slagmarken, det er vel det vi ser resultatet av nå, vil jeg tro da. Ja, det er riktig. Det tror jeg er en god faktor, og det tar tid å etterfylle lagrene, og når produksjonen går på fullt, og spesielt når det er veldig sensitiv eller nøyaktig teknologi, hvor man har begrenset muligheter på grunn av maskineri som er komplisert. Men jeg tenker hvis vi trekker dette litt opp da, så viser det at de lagrene som Russland hadde, massiv lagre av både ammunition, men også materiell, det begynner å og ut i to, altså tidligere russi vurdering da, den britiske tenketanken, det var at i 2025 så ville mye av disse lagene gå tom for mekaniserte kjøretøy og andre plattformer som de da kunne, som de har i så langt, liksom bare med litt mindre effort, mindre innsats, kan pusset opp og sendt til frontlinja. Det å generere våpenplattformer for nytt, eller helt fra bunnen, det er mye mer komplisert. Og denne fordelen som Russland har hatt, den gjør de full av nå. De kluter til det de kan for å få mest mulig fordel frem til en Trump-administrasjon. Og det er veldig Hvis den teorien holder, altså at Russland har jo militarisert samfunnet sitt og økonomien sin, men det blir altså en sterkere utfordring, men de har denne fordelen på kort sikt, og hvis de da får denne effekten inn i forandringer, hvor de ser større ut enn det de er, så er jo det veldig uheldig å gjøre. hvis det kulminerer inn i en påtvinget fredsavtale snart. Ikke snart. Det er mine mørkeste tanker, at Ukraina har lidd så ekstremt i denne konflikten, og de kan være på terskelen av et russisk, om ikke russisk sammenbrud, men i hvert fall en kollaps i russerene sin evne til å drive effektiv krigføring. Og rett før den potensielle kollapsen blir de kanskje tvunget til Minsk 3, som er en dårlig avtale som er midlertidig og som kommer til å øke faren for fremtidig krig. Vi må snakke litt mer om Donald Trump. Du er inne på det nå. Han tar over som president i USA den 20. januar. Han skulle stoppe krigen 24 timer etter at han ble valgt. Det har han ikke klart. Det har vært knyttet stor spenning til hva Donald Trump vil gjøre. Noen har hatt ganske stort håp om at han vil pøse på med støtte, mens den kanskje mest utbredte oppfatningen er at dette er ganske dårlig nytt for Ukraina. Nå har vi jo sett noen utmeldelser fra Trump. Han har kommet noen uttalelser om at Ukraina hadde møtt Serenski i Paris. Hvordan ser du på tiden etter 20. januar, Tom? Nei, det er med høy grad av usikkerhet. Det er vanskelig å forhånds... ...dømme Trump-administrasjonen på Ukraina-satsingen, men det ser jo ikke lovende ut. Det gjør ikke det. Det er... Et håp om at han kan bli provosert av en mindre fleksibel Putin, og at man da gir Ukraina mulighet til å presse Putin gjennom sterke våpenstøtte. det er mindre sannsynlig enn at han gir Putin en mulighet til å ta store territorier og fryse konflikten og legge vekten på ansvaret for videre og på Europa. Og Europa har begrenset evne. Ikke den samme avskrekkingen heller om for Putin. Så her er mye i spill, det er mye uavklart. Og denne som Putin har, nei, unnskyld, som Trump har utnevnt, Kellogg, han på 80 år, han har jo sagt noe i begge retninger, som er både det at potensielt kan styrke ukrainerne, men også kanskje mest kraftig at han har snakket om at ukrainer må innfinne seg med å tape store territorier. Så her Her er det stor usikkerhet, men dessverre forventer jeg dårlig nytt med Trump-administrasjonen. Jeg vet ikke hva du tenker, Bjørn. Er du enig? Ja, absolutt. Jeg er veldig nervøs for det, og jeg tenker i en sånn der... Han er uforutsigbar, så det er worst case scenario og best case scenario, og jeg tror jo at som Tom at det er mye større sjanse for at det går i negativ retning enn positiv retning. Så det har vært noen rapporter i det siste om at den krafttaket som Biden-administrasjonen gjør på vei ut døra med å pushe masse våpen og utstyr og at det lels penger også. De har fått stor slump med penger fra konfiskerte russiske midler. at det er skjedd i forståelse med Trump-administrasjonen. At han har på en måte sagt tommel opp til det. Det er et veldig bra tegn, og det er litt sånn, ja, kaller det coping fra min side, og gripe fattig alle gode nyheter som er der, i håp om at det kanskje er et tegn på bedre tider, eller at det blir bedre enn vi hadde fryktet. Men så i går så kom beskjeden at Trump kritiserte bruk av missiler inn på russisk territorium. som bare er litt sånn maskefall, og igjen en realistisk reorientering om hvor dette sannsynligvis bærer. Hvis vi skal tilbake til det vi snakket om i starten, det er da Kursk. Hvor viktig tror du den ukrainske lomma, la oss si at Ukraina klarer å holde på en solid del av det territoriet, frem til de blir tunget til forandringsbordet av USA, la oss si at det skjer. I eventuelle forandringer med Russland, hva tror du Kursk vil ha en verdi for Ukraina? Er det nok at de kan få tilbake Krim, Donetsk og Luhansk? Hvilken verdi vil det ha? Jeg har et godt spørsmål. Det vil ha en verdi. Det vil det ha. Men hvor stor verdi vil det ha? Det... Men det er klart at det å ha en flik av russisk territorie, det gir et godt kort. Og det er utrolig viktig for ukrainsk siden å holde på de 5-600 kvadratkilometer som de har der. Og så hvor mye får de tilbake? Det er jo mye større territorier Russland kontrollerer, ikke sant? Mange, mange ganger. Cirka 111 000 kvadratkilometer, det er detalj i siste sjekka. Men siden det kan bli et asymmetrisk bytte der, gitt at du har en del territorier på... på russisk side, så kan du selge det ganske dyrt, men det er klart da snakker vi her sånn, vi snakker luhansk, vi snakker kanskje litt donetsk, men jeg tror det er begrenset territorium du kan vinne av det, men du får en ting er territoriell bytte, en annen ting er andre politiske vinninger som man kan få i en freds eller en våpenvileavtale. Og det kan være at man får vestlig styrke på plass, for eksempel, eller En avtale om Krim og de andre territoriene, hvor du i hvert fall ikke gir bort territoriet, men blir enig om at man ikke er enig for fremtiden og så videre. Så hvordan dette kommer til å praktisk ramle på, det er vanskelig å si, men uansett så er Kursk veldig viktig, og det er viktig for Ukraina å holde på det til de kommer i en sånn posisjon. Og så er det noen hvor det skal selges inn på hjemmebane i begge land. Så for Putin vil jeg tro det er mye vanskeligere å akseptere, han kan jo ikke akseptere at Ukraina beholder Kursk etter en fremforhandlet løsning. Så han er jo på en måte nødt til å gi det fra seg. Mens i Ukraina så er jo aller fleste innforslått med at hvis de nå skal forhandle, så vil de miste store territorium. Ja, og jeg tror det er et tegn som viser at Kursk-Bernasvi for Putin er jo, altså nå har de slåss på det territoriet ganske lenge, og det er stadig flere internfordrevne i Russland, fordi at det er de her katastrofale måtene å drive krig på som Russland har holdt på med. Det har de jo gjort i Ukraina frem til nå, når du ser det på russisk territorium. Putin har sparket guvernøren i Kursk og Blast, som jo også er et, ja, ikke et særlig positivt tegn for dem. Men hvis jeg skulle ha satt det i lofotpils på noe, det aner jeg ikke, men hvis jeg skulle ha noen tanktøk, så tipper jeg at Kursk kanskje blir byttet mot de områdene nordfør Arkiv, som Russland holder, pluss alle krigsfangene. Ja, altså en god antakelse det. Det er ikke så store områder, så det å håpe på veldig mye mer er nok vanskelig, men det øhm krigsfanger. Der har jo russerne veldig mange. Så det er viktig å få de tilbake. Så hvordan dette... Men det er klart, jeg tenker at ukrainerne kan kreve mer enn territoriet for å få et territorium på det, siden det er så vanskelig for Putin å la den være i ukrainske hender. Så her er det en asymmetri hvor de kan kreve mer, men det er klart fulle områder utover... jeg vet ikke, 1000-2000 kvadratkilometer er nok vanskelig å se for seg. De får nok ikke se Vastopol. Nei. Vil jeg tro. Du var jo i Ukraina i sommer, Tom, i en embeds medfør. Kan du si litt om hva den turen ga deg som Ukraina-forsker? Hva gjorde du, og hva lærte du? Vi var der rett før sommeren for å fortsette samarbeidet med våre ukrainske partnere på Forsvarsuniversitetet, men også på Militærakademiet i Odessa. Det vi jobber med er å støtte ukrainerne i å utvikle kunnskap for å styrke dem i krigen. Vi har mange prosjekter og også en årlig konferanse. Det viktigste var egentlig å få samarbeidet videreført. Jeg håper også å styrke det. Vi har konkrete resultater som er veldig gode utenfor Alt fra reelt forskningssamarbeid og produksjon av for eksempel hvordan den russiske siden utfører krig, og hvilke mottiltak ukrainerne gjør som har suksess, og hvilke implikasjoner dette får for russet. for kanskje forsvaret av Norge også. Så dette er flere elementer, og dette samarbeidet har vært veldig viktig for oss, for oss til å støtte Ukraina, i hvert fall sett fra en kunnskap- og forskningsperspektiv, samtidig som vi også viste litt med trening- taktisk også på kunnskapssiden. Det er et strålende eksempel på kvalitet i det norske bidraget. Jeg har kritisert norsk ukrainehjelp når det gjelder kvantitet mange ganger i denne podcasten. Men her er det et klassisk eksempel på kvalitet som har stor effekt. Og den episoden vi hadde med Sverre Diesen, for han fikk et lite spørsmål om det er umulig for Ukraina å vinne en krig mot Russland, for at Russland er så mye større og har så mye flere folk. Og der begrunnet han veldig systematisk og godt hvorfor det ikke er sant, for at krig i Moderne tid handler ikke bare om antall menneskekropp. Det handler om kunnskap og taktikk og strategi og å være smart. Det bidraget som Tom og Forsvaretshøyskole gjør gjennom Ukrainerprogrammet, det er på systemisk nivå hjelper ukrainerne på en måte som ikke kan overvurderes. Takk for det. Det som slår oss er at ukrainerne... ressurssette samarbeid med oss såpass stert, og det at de satser så mye på utdanning selvfølgelig. De vet at dette er en langvarig krig, og ikke minst en konflikt med Russland eventuelt etterpå. Så de trenger utdannede, dyktige offisere som kan gjøre en forskjell i krigen, og det er jo utdanning. Det er en basis for det, jeg har også... forskningskunnskap i bunnen, ikke sant? Sånn at du vet at du ikke driver med feil læring. At du har godt dokumenterte resultater på at det er dette som trengs for å vinne denne krigen. Mhm. Noe vi har snakket om mye på Ukraina-podden senest i dag er litt manglende evne til å grave nye forsvarslinjer for Ukraina. Vi så jo det da av Dirk Falk, så var det egentlig ikke noe klarte, definerte forskjellslinjer etter det, og så har vi sett det flere ganger under denne krigen som da, eller fullskalig nasjon. Har du noen teorier om hva som gjør at de ikke har ta tak i det problemet her i større grad, eller mener du at det er et overdrevent problem, Tom? Nei, det hvor Ukraina har bygd sine forsvarslinjer har vært fullt av dilemmaer. For hvis du skal lage en trygg forsvarslinje, så må du i en bevegelig frontlinje, så under en bevegelig krig, hvor frontlinjen beveger seg, så vil du måtte trekke den ganske langt tilbake, og da... planlegge for å nærmest tape alt som er foran den forsvarslinjen. Så skyttegravet kan jo... kanskje graves fort, men skal du ha skikkelig skikkelig forsvarslinjer så trenger du det og flere andre elementer. Og det dilemma ukrainsk side har stått overfor er jo hvor skal du sette den? For vi ønsker jo ikke å tape de 6-7 landsbyene på andre siden. Så det er noe som de nok har fått kritikk for. enkelte steder, også av vestlige analytikere, samtidig som de har et ønske om å ta tilbake områder. Hvis du setter en forflagelselinje ganske permanent, så blir frontlinjen der i hvert fall ganske lenge. Så det er sånne dilemmaer som Ukraina har stått i, som har gjort at disse defensive posisjonene har vært vanskelig å sette frem. Vi nærmer oss slutten av sendingen, men Hva er det du vil følge videre med på fremover, Tom, når det gjelder krigen i Ukraina? For tilgangen til informasjon er jo enorm. Vi får vite veldig, veldig mye, men er det noe du mener er ekstra viktig å følge med på for å få noen indikasjoner på hvilken vei det går? Ja, vi har vært innom Kursk, det blir viktig. Vi har også vært innom... frontlinja i donetsk fylke hvor den russiske fordelen fortsatt er til stede og de tar territoriet ganske raks. De to tingene er veldig viktige. Og så vil jeg også si at det storpolitiske nå, det er det som kommer til å si hvordan denne krigen går videre. Spesielt ting som slår inn ganske raskt med innsettelsen av Trump i det hvite huset i USA. Og ting kan skje uventet og fort i tiden fremover. Så det er å stålse seg for... dreininger som vi frykter, eller at så mindre sannsynlig at ting får et positivt momentum. Så det storpolitiske her er det aller viktigste, og så selvfølgelig er endringen på bakken også viktig fordi det gir posisjoner frem mot nettopp det strategiske spillet som kommer. Det har jo vært snakk om de siste dagene om en mulig fredsbevarend styrke i Ukraina. VG skrev vel i går at de erfarte at eller om de faktisk fikk det bekreftet, er litt usikker. Men VG melder hvertfall at Norge er med i samtaler om det. Det er noen polske analytikere, mener jeg, som mente at det var snakk om en fredstyrke på 40 000 NATO-soldater, i utgangsmotor, i hvert fall soldater fra NATO-land, litt uklart om det skal skje i NATO-regi eller ikke. Så hvis krigen nå fryses, så skal de rykke inn og være der som en slags sikkerhetsgaranti for Ukraina. Har dere to noe tro på en sånn løsning? Gitt at det kommer en avtale, så er det jo en avtale mellom Putin og USA som Ukraina samtykker til. så vil det være mulig å se for seg fredsbevarende styrker. Og da er det jo de landene som blir pekt på her, er jo nordisk-baltiske land plutselig til, som kanskje er de som er ansett som ekstra vilje til å støtte Ukraina. Slik vi også ser med iver glede. Men det er klart du bør ha tunge NATO-land involvert, også store makter involvert i det tilgjengelig, tenker jeg. Og så er det ikke sånn at Putin nødvendigvis vil akseptere en sånn ren vestlig, som man vil vurdere antirussisk fremst bevarende styrke. Han vil kreve andre aktører også i Neisens service. Så dette er jo å forskutere litt vendinger som... Men det er viktig å forbedre seg da, i det minste. Det er viktig i hvert fall å snakke om det, og Russland som du sier, de har vært veldig klare på at det er uaktuelt for dem å ha NATO-selateri i Ukraina. De vil ikke gå med det på en sånn avtale, det er hvertfall det som er standpunktet deres før det her eventuelt blir forhandlet om da, vet ikke hva du tenker om den forslaget til mulig løsning gjør, 40 000 soldater vil jo koste en god del hvert eneste år da Ja, det er jo en av tankene jeg får, at vi har vært så bekymret for å bruke penger på denne krigen frem til nå, mens det å skal ha våre egne styrker der borte kommer ut til å være en voldsom kostnad. Det er jo bare å se på Afghanistan, de var jo selvsagt i kamp, så det var jo annerledes. Men likevel, det å ha norske styrker over lang tid i utlandet, det koster oss veldig mye, og det krever veldig mye ressurser fra utlandet. som har veldig mange oppgaver de skal løse fremover, som de allerede er underbemannet og underfinansiert til. Men det er klart, dette kan jo være en eller annen form for løsning. Selvfølgelig må Ukraina ha en eller annen form for sikkerhetsgarantier hvis ikke avtalen er like verdiløs som Minsk 1 og 2. Så noe må jo skje. Jeg synes det er interessant det Zelensky sier om en slags rasjonale bakom at det kan være rasjonelt for dem å inngå en avtale, og det er jo at Ja, vi får ikke tilbake territoriet nå militært på sikt, så kan vi kanskje gjøre det. Og så hintet han til at alderdommen må få en effekt i Kremlin først. Altså, Putin kommer ikke til å leve evig. Og så sentrert rundt han som person som makten i Russland er, så er det uforutsigbart hva som skjer når han dør. Kanskje vil det oppstå nok urolighet i Kremlin, Det russiske imperiet til at det er mulig å gjøre et eller annet diplomatisk utenkrigføring da. Det som er positivt tross alt nå er jo at det kommer frem at ukrainerne ikke nødvendigvis er uvilje for forhandlinger. Russisk side har jo jobbet med informasjonsoperasjoner over tid, og hevdet at de er interessert i forhandlinger, mens ukrainerne ikke er det. Det har jo vært en feil oppfatning mange har kjøpt, og selvfølgelig er det ganske steile posisjoner på begge sider her, men ukrainerne har... tidligere vært interessert i forhandlinger, og de er også det nå, mens russiske sider står jo steilt på sine maksimaliske hele tiden, samtidig som de sier at de er villige til å snakke gitt at de får alt det de peker på. Og det må jo nå kles av på en god måte, forhåpentligvis av Trump-administrasjonen og de folkene han utnenhenner. Men ja, frykter jeg likevel at Putin har en uansett en fordel i persepsjonen til viktige folk rundt Trump og Trump selv. gitt sterke band idealene som ligger hos flere av disse da. Med de ordene der så lurer jeg på om vi runder av hvis ikke du har noen siste tanker Tom, noe du gjerne skulle ha snakket om eller nevnt? Det er veldig viktig at vi støtter Ukraina nå i perioden framover. Norsk side må ta sitt ansvar og Det er en avgjørende fase av krigen. Det har vært det flere ganger, men den er veldig viktig nå. Og hvis Ukraina har en svekket posisjon inn mot forhandlingene som vi forventer å komme, så vil også det føre til store ekstra kostnader for det norske samfunnet i å bygge opp et norsk forsvar som må forholde seg til et Russland med følelse av suksess. Og vi vil ha et sånt Russland. Vi har større ambisjoner enn et Russland med følelse av tap eller fiasko. Så her skaper vi jo vår egen fremtid gjennom Ukraina. Hør, hør. Med de ordene der så runder vi av. Helt mot slutten så vil jeg igjen minne på at det er filmvisning på mandag kveld. Mer info i Episodebeskrivelsen, det er det da disse journalistene fra Kyiv Independent som kommer til Oslo for å vise frem en film de har lagd om ukrainske sanitetssoldater og hvordan de opplevelsene der er. Jeg gleder meg masse. Tusen takk for at du har lyttet. Tusen takk til Tom Røset som tok seg tid til å komme hit og prate med oss. Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden. Er det enkelt nok for kundene dine å betale? Med betalingsløsninger fra Svea kan du tilby samme fleksible løsning på nett og i fysisk butikk. Svea. Vår jobb. Din betalingsløsning. Enklere. Raskere. Nei, da er det helg. Hvis du kommer til Øres og spiser bare igjen, går helgen.