Fiken. Superenkelt regnskap.
Velkommen til Ukrinapodden. Det er litt over en time siden USA vedtok en gigantpakke til Ukrina på over 670 milliarder norske kroner. Jørn er med meg på telefon, og hva betyr det, Jørn? Det betyr at endelig så kan USA igjen bruke sin voldsomme kapasitet, både finansielt og militært, til å
å forskynde Ukraina og ukrainsk selv. Det vil si, de har kommet forbi det riktige hindret. Nå er det vel noe som må vedtas i senatet, og også skrives under presidenten og sånn, men det er administrativt sett i forhold til
som har vært bremset av Speaker Johnson i representantenes hus alt for lenge. Ja, og vi vet ikke helt hvor lang tid det tar før vi faktisk blir se amerikansk støtte i Ukraina, for som du sier så må det behandles både i senatet og det må godkjennes av Biden.
Biden har sagt at han vil gjøre dette så fort som praktisk mulig. Det er vel snakk om kort tid, sier det. Vi vet at USA har mye utstyr og ammunition i Europa, så det er snakk om relativt kort tid. Men om det er snakk om to dager, en uke eller to, det vet ikke jeg.
Nei, og så har de jo systemer for det her. De har systemer for å flytte ting raskt rundt i verden. De har den største flåten av store transportfly som finnes i verden, og særlig sånne ting som artilleriammunisjon. Jeg er ganske sikker på at de kan få raskt til Ukraina så snart det er godkjent. Jeg regner med at folk har ikke suttet på hendene sine. Det er sikkert noen planer
for hvor fort de kan få gjort noe hvis dette blir vedtatt. Jeg tenker det er greit å ta med seg at det var et ganske stort flertall i representantets hus som stemte over det i kveld, som stemte ja. Nå tar jeg det litt på husken, men det var litt over 200 som stemte ja, og så var det bittere litt over 100 som stemte nei. Alle de som stemte nei var fra 112 som stemte nei, og alle de var republikanere.
Det stemmer. Og det er jo litt overraskende, for det har vært en del kritiske stemmer blant demokraterne, så jeg hadde ventet at det skulle være noen demokrater som stemte imot oss. Espen Bartheide rykket jo kjapt ut og kom med kommentarer om Søtebakka, og var veldig, veldig klar og tydelig på at dette var viktig for Europa. Og hvordan tolker du hans kommentarer gjennom?
Det er positivt, og han hadde jo også positive kommentarer i Kiv da han var der. Opposisjonen har på en måte pålagt regjeringen å øke nansenpakken, og det virker ikke som regjeringen er imot det selv heller. Så
Det er det vi må håpe på nå. En av de få positive tingene med at ting har vært fastlåst i USA er at Europa i større grad har mobilisert. Initiativet til Trekia, det er et luftveininitiativ som Norge er med på, det er et panserkjøretøy-initiativ.
Den finansielle støtten øker. Europa har skjønt at vi ikke kan akseptere at Russland skal vinne. Nå når amerikanene er tilbake, i hvert fall for en stund, denne summen på 60 milliarder dollar blir jo hård i stunden. Men vi får håpe at det vil kombineres med økt støtte fra Europa. At ikke nu europæerne trekker seg tilbake fra tvetskapet.
fortsatt å øke og eskalere sin støtte sammen med de her støtter fra USA, så kan det faktisk gjøre en forskjell på slagfelt. Vi skal snakke mye mer om det her. Dette er en nødpodd en lørdag kveld, hvor jeg er på jobb og egentlig skal sitte og jobbe med noe helt annet, så jeg må dessverre løpe nå, og derfor gjør den her med oss på telefon, så beklager den eventuelle lydkvaliteten der, men er det noe du brenner inne med før vi avslutter og ønsker lytterne en god lørdag og helg videre i jorden?
Jeg brenner inne med et instendig ønske om at norske politikere skjønner faren vi står i nå, og at de parallellene som Jostein Mohen snakket om da han var hos oss, faktisk gjelder.
Og det sa vi også til Stortinget da vi var på høring om planen for forsvaret. Og det kan det være at vi spiller av som en lydklipp etter episoden. Jeg synes det var godt oppsummert. Takk for at du tok deg tid en lørdagskveld i Jørn.
Nå skal dere få høre klippet fra da Jørn, i kraft av å være leder for Norsk Ukrainsk Vennforening, var på høring på Stortinget om langtidsmeldingen for forsvarssektoren. Der var han sammen med nestleder i Norsk Ukrainsk Vennforening, Jan Ottusen. Og jeg tenkte at det kan være interessant for dere å høre hvordan en sånn høring høres ut. Der er det Norsk Ukrainsk.
Vendeforening, og da ber jeg om at de i komiteens massepersoner tenner seg under det innlegget. Vær så god. Takk skal du ha. Jeg heter Jørgen Sjønenriksen og er leder av Norsk Ukrainsk Vendeforening. Med meg har jeg nestleder Jan Ottesen. Norsk Ukrainsk Vendeforening vil uttrykke sterk støtte til regjeringen sitt forslag om å betydelig øke satsingen på forsvaret. Det er vanskelig å overdrive hvor betydelig vår sikkerhetssituasjon har forverret seg i litt over to år. Vi har en aggressiv nabo som invaderer nabolaren, og NATO-avskrekkingen har vaklet.
Men det er ikke en unik hendelse. Norge har dobla forsvarsbudsjettet før, i perioden 1935-1940. En historisk parallell som alle burde være klar over. I juni 1937 var det debatt her i Stortinget om militær støtte til republikanene i den spanske borgerkrigen. Utenriksminister Haltan Kot var imot, og han sa «Vi sørger over all den vilskapen, all den stygdommen som har fått bre seg, men vi skal være glad for at ikke hele verden er omgjort til et eneste Spania».
Fra fascisten vant den spanske borgerkrigen så gikk det ett år og ni dager før nazi-tyskland invaderte Norge. Og til tross for en dobling så klarte ikke forsvaret å hindre en okkupasjon. Det tar tid å bygge opp en forsvarssjavn og en forsvarsvilje, men det er ikke nok å bygge opp et eget forsvar. Det finnes ingen investeringer eller politiske grep Norge kan gjøre som i like stor grad trygger vår sikkerhet, som å sørge for at Ukraina vinner krigen.
En ukrainsk serie vil dramatisk redusere faren for at mine eller dine barn vil mobiliseres til en fremtidig krig i Europa. Men akkurat nå er det fare for ukrainsk kollaps. Det er viktig at vi styrker vårt eget forsvar med 600 milliarder. Men vi er det eneste landet i Europa som har råd til å gjøre det og samtidig styrke støtten til Ukraina like mye. Uten å engang ta opp lån.
Vi burde ikke bare gjøre det for at det er moralsk riktig å gjøre det. Vi burde gjøre det for at det sikrer tryggheten våres. Og vi burde gjøre som NATO-generalsekretær Stoltenberg sier, styrke forsvaret våres, men å prioritere ukrainsk seier enda høyere.
Når det kommer til hvor innspillet selve langtidsmeldingen, så er det to perspektiver vi vil vise til. Det ene er norsk støtte til ukrainsk NATO-medlemskap. Det er det eneste som vil sikre en stabil og fred i Europa. Og det er viktig at Norge er en pådriver for at Ukraina blir medlem i NATO så fort som mulig.
I tillegg er det industrielle, forsvarsindustrielle samarbeid med Ukraina viktig. Det er viktig at Norge satser på egen forsvarsindustri og bygger ut den. Men samtidig må vi også samarbeide med Ukraina, både på de programmene som er mulige, at norsk forsvarsindustri som vil satsetablere seg i Ukraina får nødvendige garantier og støtte, og at Norge bidrar til den ukrainske våpenindustrien. Den ukrainske våpenindustrien har stor potensial, men mangler penger.
Det er en område der Norge kan bidra, og som også vil sikre ukrainsk uenighet, og kunne gi gode effekter økonomisk for landet i tillegg til Norges frihet og sikkerhet. Takk til Norsk Ukrainsk Venneforening. Vi har jo hatt en bål knyttet til forsvarsindustrien, så vi har forstått å snakke om det fra før, men dere peker jo også på behovet for samarbeid for å etablere nødvendighet.
i Ukraina hvis du kan utdype litt mer hva det er Norge kan gjøre for at vi skal lykkes med det og gjerne også være mer spesifikk på hva det er ut fra deres kunnskap hvor stor behovet i Ukraina er både knyttet til våpen og ammunisjonstøtte men også knyttet til finansiering for å drifte staten vi har jo flere ganger utfordret regjeringen på dette har flere ganger også fått svar på at det som ligger i Nansen-programmet foreløpig er på en måte tilstrekkelig noe vi da tenker at ikke er
Og det andre går til Norsk Ukrainsk Vennforening, og det er at man ber om NATO-medlemskap. Denne diskusjonen har vi jo hatt også med denne forsvarskomiteen i Ukraina. De ønsker jo da at det skal skje umiddelbart. Det vil jo si at NATO er i krig med Russland. Mener også Norsk Ukrainsk Vennforening at det er et riktig strategi og riktig å gjøre på den overvegne tidspunktet?
Takk for gode spørsmål. I februar så møtte jeg Alexander Kommisjen i Kiev. Han er minister for strategisk industri, forsvarsindustri. Han sa at de har betydelig potensiale for å øke sin egen produksjon av blant annet munisjon, men også drone og andre ting som de trenger for å vinne krigen. Men den største flaskehalsen for alle produksjonslinjer de hadde var finansiering.
Og det er ingen tvil om at Ukraina må ta et valg mellom om de skal finansiere lønnlærere, eller om de skal finansiere de våpensystemene som kan beskytte skolen. Dagen etter jeg forlot Lviv, så ble det skolet troffe. Helt, helt, helt vest i Ukraina. Så de trenger penger. Når det gjelder NATO-medlemskap, så vil de jo få et signal om at de blir med så fort som praktisk mulig.
Jeg vil bare understreke det. Det kom en rapport vel i forrige uke fra ukrainske myndigheter der de offentliggjorde sitt forsvarsbudsjett.
Og der det viser potensialet for å kunne investere i egen industrisektor. Jeg tror det var rundt 18 milliarder euro som er et potensial som de har mulighet til å investere i egen forsvarsindustri hvis de bare har pengene. Så det er pengene de mangler. Og vi er derfor glad for at regjeringen, en samlet opposisjon, nå har gitt tydelig signal om at Norge ikke gjør nok for ukreiner. Alle må gjøre mer. Og at det er stor forventning om at det også blir følt opp i tiden som kommer.
Ja, altså, vi har ikke så veldig mye mer våpen å gi som Norge. Vi har gitt veldig mye av det vi har, men vi har penger, og denne krigen kan finansieres til å vinne. Ukraina har såpass mye kapasitet selv som kan finansieres opp. Så vi kan ikke sette oss ned og si at vi har ikke mer våpen, for vi har fortsatt statsfinanser.