Fiken. Superenkelt regnskap.
Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Netavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. I dag er det 946 dager siden Russland eskalerte krigen, som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. Med meg i studiedag har jeg min fastemaker. Jørgensen Eriksen, Ukrainas politist i Netavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Vi er også særlig å ha besøk av enda en gang deg.
Peter Frølik, stortingsrepresentant fra Høyre og leder av Fritukreina. Velkommen tilbake hit, Peter. Tusen takk for det. Det er jo ikke så lenge siden siste gang du var i Ukraina, og den turen var vel en av de mer dramatiske dere har hatt.
Det stemmer. Jeg var på leveranse med Fritt Ukraina for cirka to uker siden. Da fikk vi gjort mye bra. Levert utstyr til fronten nok en gang. Denne gangen til de ukrainske marinejegene. Og det var et veldig spennende møte, det må jeg bare si. De er imponerende folk.
Det ble også en mer dramatisk tur enn vi bankebordet har hatt hittil. Fritt Ukraina har levert opp 140 store leveranser. Denne gangen havnet vi under ganske kraftig missilangrep. Først i Kiev, deretter sør ved Mykolaj og Kherson. Og til slutt, når vi trodde vi var tilbake i en trygg del av Ukraina, så smalte skikkelig i Lviv.
Så det viser jo på mange måter at det ikke finnes noe trygt sted i Ukraina. Og hvor langt unna var det her? I de to første nettene var det sånn bombelemang over byene. Da høres det ut som nyttårsaften i Oslo. Eventuelt 70-årsdag til Kristian Ringnes. Det smeller noe så grasalt i veggene.
Det er jo på en måte en opplevelse som Ukraina lever med hver eneste bit i dag. Og det må vi bare ta inn over oss at når vi reiser i et krigsherret land så er det noe man absolutt må regne med. Vi har opplevd lignende før og det er rart når man står i det så håndterer man det helt rasjonelt. Og man ser jo på Ukraina at dette lever de i hver eneste bit i dag.
I Lviv derimot så kom det veldig nært, dessverre. Da var det ikke mange kvartaler unna at en hel familie ble utryddet utenom familiefaren som sto igjen ribbet for alle sine kjære. Det er bilder og scener som jeg tror jeg aldri kommer til å få ut av systemet. Hvordan da? Kan du beskrive noe om hvordan? Vi opplevde jo, i og med at vi var ganske nært på oss, så kjennet vi jo både trykket, lydene...
Alle bilalarmene som går av, for det rister jo så kraftig at det setter av masse bilalarmer. Det er knusglass og mye sånn. Og så er det stillheten etterpå. Og du skjønner at her har det antakelig gått liv. Det er en spesiell følelse. Og så gikk vi jo senere. Vi måtte jo ut av byen og kjørte forbi Åstedet. Det var veldig sterkt å se. Og alle har jo sett bildene av denne familiefaren som står igjen.
På mange måter et symbol på den russiske jævelskapen, og på de offrene som Ukraina gjør og har. Det er på en måte en veldig sterk påminnelse om hvor viktig det er at vi ikke glemmer dem, og fortsetter å støtte dem så godt vi kan. Ja, og det er jo helt grusomt det...
Bildet av denne familien er en familie på fem, med mor, far og... Nei, familie på fire, vel det var. Mor, far og to døtre, før skolestart i fjor. Og hvor da det er bare faren som overlever, og
Han overlevde fordi han snudde for å hente noe inn i leiligheten. De oppvandlet i bomberommet. Så han snudde for å hente noe inn i leiligheten. Og på grunn av det så overlevde han. Resten av familien ble drept. Og jeg har også sett bilder fra den begravelsen. Og det ser helt grusomt ut. Jeg tenker at...
Akkurat disse tingene er viktig for å forstå, som Peter sier, hva Ukrainerne står i. Og det er også viktig å forstå for alle de som sitter her i Norge og har mening om hvordan deler av Ukraina som er trygt
Lviv er nærmere Berlin enn det er fronten. Det er en europeisk by. Det er så langt vest i Ukraina som du kommer. Du er ikke trygg der. Alle foreldre i Lviv lurer på om ungene deres kommer til å overleve denne dagen. Det gjør de hver eneste dag. Og det er to ting jeg har lyst til å ta inn i det perspektivet. Det ene er at regjeringen ikke vil gi kollektiv beskyttelse til alle i Ukraina og har begynt å tvangse ut seg i Ukraina. Det er en liten...
Det er jo en isolert debatt som man kan ha, og mengde, og hva er trygt, og på hvilken skala og sånn. Men jeg synes det er fascinerende at når det gjelder Ukraina, så er det dette feltet regjeringen har valgt å vise handlekraft. Det er her de liksom skal stramme til å gjøre noe.
Bare for å følge opp det du sier, så kom det nyheten i dag, fredag klokka 12, hvor regjeringen sier at de nå ikke vil gi kollektiv beskyttelse til ukrainere som kommer fra Lviv, Volyn, Sakarpatska, Ivano, Frankivsk, Ternopil og Rivne. Så hvis du kommer derfra...
så anser norske regjeringen det som så trygt at du ikke har krav på kollektiv beskyttelse i Norge lenger. Du vil få en individuell vurdering og en mulig tvangstrøytur til Ukraina hvis regjeringen mener at du ikke er i stor nok fare hjemme. Da gleder jeg meg til å høre hvordan regjeringen skal forsvare det når den første familien som har blitt tvangstrøyturnert til Ukraina blir drept i Ukraina.
og forsvar hvor trygt det er. Og det bringer meg til det andre punktet. De har handlekraft her, men kan man vise litt handlekraft med å gi ukrainerne kollektiv beskyttelse gjennom å støtte Ukraina på en sånn måte at de får avslutte krigen?
Igjen tilbake til hvor... Det er fortsatt... Nå er jeg ikke i det emosjonelle øyeblikket som jeg var den fredagen der regjeringen la det fram, men det er fortsatt vanskelig for meg å forstå hvor massivt handlingssvekkelsen i regjeringen...
De vil tvangsrettenere ukrainerne, men de har ingen ambisjon om å påvirke krigen i riktig retning. Ingen ambisjon om å få en rask avslutning på krigen. Ingen ambisjon om å gjøre ukrainerne i stand til å stoppe denne typen av angrep. Det de heller vil gjøre er å utvide programmet til at de også skal få støtte i 2030. For en familie i Lviv som lurer på om ungene deres blir drept i dag, så er 2030 noe de tenker veldig lite på.
Hvis vi spør deg da, Petter, som tillegg til å vise stort engasjement for Ukraina via Fritt Ukraina, så sitter du også på Stortinget for Høyre. Hva tenker du om den stortingspolitikeren og høyrepolitikeren du er, om denne nansenøkningen, for å kalle det det, selv om Bjørn sikkert vil protestere på det navnet?
Jeg skal snakke litt fritt om det. Jeg er ikke voldsomt imponert lenger over det norske bidraget. Det har jeg for så vidt ikke vært på en god stund. Jeg synes Nansen-pakken startet ut som et veldig bra og ambisjøst prosjekt.
Men etter hvert så begynner det å bære litt mer preg av å være en sånn langsiktig bistand, sånn som Norge gjør i fredstid. Fremfor å ha den mer akutte innretningen, at man kan kaste seg rundt og rette innmidlet akkurat der de trengs, akkurat nå, akkurat på frontlinjen.
Det synes jeg er en mangel ved programmet. Dette med nivået på støtte og sånn, jeg er enig i at Norge burde gitt mer. Og uten å gjøre det til noe sånn voldsomt partipolitisk spill. Det bare mener jeg, for dette er vår tids store eksistensielle kamp.
Det er vår verden som er permanent forandret hvis Russland, Kina, Nordkorea, Iran får lov til å omdefinere grenser i Europa og omdefinere regler mellom land på den måten. Så det at vi bruker mer penger nå handler om hvilken verden vi skal leve i etterpå. Så nok om det. Jeg håper og tror at det norske bidraget kommer til å ta seg opp. Jeg håper og tror at norske
blir mer praktisk innrettet, mer hands-on. Jeg håper vi lærer danskene. De har en fantastisk måte å gjøre dette på. De finansierer våpenproduksjon inni Ukraina. Det mener jeg er en veldig god modell, en veldig god løsning, som jeg håper Norge kommer til å ta etter.
Jeg håper at det sitter folk i regjeringen og i departementene og tenker de samme tankene. Men jeg begynner å tvile litt for å være åpen med dere i disse fire veier mens ingen andre hører på.
Det er ingen andre enn oss tre som hører det. Nei, jeg vet ikke om du vil følge opp det på noen vis, Jørgen? Nei, altså, jeg vil jo bare skryte av det Peter og Fritt Ukraina gjør. Det er byen på en måte, altså.
Jeg liker det her bildet for de som kjenner diktet som er steingammelt, men som handler om at «The war was lost in want of a horseshoe nail». Det gir en beskrivelse av at du vet aldri hvilken lille detalj som kan velte et stort lastkrig. Det er så enormt omfattende detaljert at man vet aldri...
hvor margin er, så det er ingen tvil om at det arbeidet Fritt Ukraina gjør er ekstremt viktig og har gjort at mange ukrainere som ellers ville dødd er i livet i dag.
så får det heller det være et plaster på såret når den offisielle Norges innsats er så svak at dere gjør en så bra jobb. Selv om det vel aldri kunne konkurrere med en statlig aktør, så er det i alle fall bra. Så all ære til fritidshukerien, og også alle andre lignende organisasjoner som gjør denne typen jobb. Det viser jo på en måte at det norske
Norske samfunnet, det private initiativet og det norske folkeskjelet er jo mobilisert og tar denne saken alvorlig på en helt annen måte enn myndighetene gjør. Kan jeg få til å illustrere med noen eksempler forskjell på den norske innretningen versus for eksempel den danske?
Jeg må bare prøve å abstrahere litt, og jeg kan ikke være veldig konkret, for dette er jo informasjon som er egentlig konferensiell, så jeg må eksemplifisere litt og prøve å
ikke gi bort alt for mye. Men Ukrainerne, jeg vet om eksempler hvor Ukrainerne har bedt Norge om assistanse på helt konkret materiell for konkrete operasjoner. Og de sier at det haster stort. Så kommer folk på operativt nivå,
på norsk side og sier at dette kan vi klare å få til til den og den prisen og vi kan klare det på så og så mange uker noen må bare trykke på knappen noen må få det til å skje
Men på grunn av måtene norske støttene innrettet, så tar dette måned inn og måned ut. Det endte opp med at man leverte en svak leveranse 10, 11, 12 måneder etter Ukraina hadde behovet. Og egentlig så var hele prosjektet fallet bort i fisk. Det er et konkret eksempel, men det finnes mange flere.
Dette er på en måte problemet med den 9-4 dyp fredsmodus, norske måten å gjøre ting på. Ting tar enormt mye tid. Som leder av Kontrollkomiteen gikk jeg gjennom, sammen med mange partier og alle medlemmer i Kontrollkomiteen, vi gikk gjennom
Alle bistandsanmodninger som kom fra ukrainsk side til Norge, funnet vi hadde da var ganske sjokkerende at det tok veldig lang tid i begynnelsen. Så tok det seg mer og mer opp, og norske myndigheter fikk på en måte kjerpet håndteringen der. Men fortsatt så får vi altså veldig urovekkende eksempler på at ukrainsk akutt behov ikke blir kvittert ut raskt nok fra støttespillende sider.
Så går vi over til dansk modell. Ukrainerne sier at nå trenger vi artillerisystem, disse bogdane som de lager selv, og vi trenger det så fort som mulig.
Yes sir, sier danskene. De setter midlet til disposisjon. De produseres i Ukraina av lokale fabrikker. De slipper all transport og logistikk. De kjenner systemene inn og ut. De har reservedelene. Alt er klart. To måneder tok det før 18 Bogdane artillerier ble rullet ut. Der har vi et godt eksempel på hvordan man kan innrette støtten bedre.
For å gå litt videre på det, så vil jeg som fritt tenkende kommentator peke på at dette ikke bare er et byråkratisk problem. Det handler også om den mest fornybare ressursen du har, som er politisk vilje.
At hvis det hadde vært politisk vilje til å gjøre ting raskere i Norge, så hadde vi fått det til. Det er ingen lovmessige eller naturgitte årsaker til at vi ikke kunne gjort det her sånn som danskene gjør det. Og vi ser jo at Danmark, jeg vil igjen vise til den debatten som jeg håper alle nå har sett, som var samsending fra København.
Det er fascinerende hvordan de andre landene i Norden tenker om dette. Det er helt klart at danskene har en annen tilnærming til denne krigen enn vi har. De ser på det som viktig for dem med sikkerhet, og det påvirker hvordan de tenker og hvordan de agerer. Utenriksminister Rasmussen nevnte vel tre ganger frustrasjonen Danmark hadde
om hvordan amerikanerne trenerte demmes ønske om å raskt gi F-16 til Ukraina. Og det viser på en måte at det kommer ovenfra. Det er politisk bestemt i Danmark at ting skal gå fort. Det er ikke politisk bestemt i Norge at ting skal gå fort.
NRK hadde nylig en sak, litt rotet sak, for det virker ikke helt som de forstår hva de rapporterer om, men en sak om at norske F-35 mangler AMRA-missil. Litt sånn bakgrunnsstoff som de kunne ha tatt med er jo at det er en global mangel på AMRA-missil på grunn av krigen i Ukraina, på grunn av krigen i Midtøsten og USA.
På grunn av at alle land i verden plutselig skjønner at nå trenger vi våpen og bestille det her samtidig. Og hvis du husker rett, så produseres det ca. 1600 amrammissiler i året, ifølge NRK-artiklen. Det er helt greit å stille forsvarssjefen, en venn av podcasten, noen spørsmål om det her, men det er et
Enda spørsmålet jeg burde ha spurt, er å spørre regjeringen, hvorfor brukte dere to år på å finne ut at dere skulle finansiere en økning i kapasiteten på produksjonen av Amram rakettmotorer, som skjer her i Norge. Så, Peter peker på noe veldig viktig. Vi mangler tempo i Norge, og det er politisk bestemt. Ja, og
Det siste du sier er en nøkkel, for dette vil også presisere at det ikke er en enkelt ansatt i byråkratiet eller embedsperson eller ansatt i forsvaret som på en måte somler å gå hjem fra jobb i to tider. Det er ikke...
det er ikke sånn, dette må vinkles. Det er rett og slett en systemisk treghet, for det at vi er vant til å gjøre ting sakte. Det er en byråkratisk tradisjon vår, som faktisk tjener oss godt i fredstid. Det at ting går sakte og er godt utredet, og at man er sikker på at man gjør alt riktig, og vi hender litt til prosedyr og sånn. Men nå er det litt mer behov
for Oberst Eriksen-mentaliteten 9. april. Det er litt mer av den spiriten her, litt mindre dyp fredstanke. Det hadde hjulpet på. Jeg lurer på om vi skal gå over til å snakke om frømten i Ukraina. Og du, Peter, har jo kommet med et ønske om vi skal prøve å gjøre det
følge kartet bortover. Prøv å være pedagogisk, gå med klokken. Og vi i Ukraina podden er alltid glad for gode innspill, siden at lytterne våre må møte opp i studio for at vi skal høre på dere, men vi gjør det på en måte her. Kortreist leserhåndsspill i hvert fall. Så vi begynner faktisk helt nede ved Herson, der er fronten helt stille. Russland-Skjønnen,
driver de en del dronebombing av sivile og nødarbeidere der, som nettavisen har skrevet om tidligere. Men det er ikke noe bevegelse på frontlinjen? Nei, men der vil jeg benytte anledningen til å skryte av Osint Miljøetorsny, som har analysert video og dokumentert de her krigsforbrytelsene, som Russland gjør på systemisk nivå, med å gå etter sivile i nødvendighet,
I herresåndene områder, det virker som at de på en måte øver dronepilotene sine på å rett og slett gå til angrep på sivile. Selvfølgelig nok et eksempel på russerens grusomhet, men overhodet ikke lenger overraskende. Men all ære til torsningmiljøet, der også friend of the caste er en del av det.
Absolutt, den jobben de gjør er ekstremt viktig. Vi beveger oss videre østover, Petter, og da tror jeg vi hopper helt til Vulledar, og det er da på en måte der vi befinner oss, der fronten går fra vest til øst, til å gå fra sør til nord, helt nede i hjørnet i Donetsk fylke, og der ser det rett og slett skikkelig dårlig ut for Ukraina.
Villedar har jo vært en festningsby. Du har hatt et paradis i denne krigen som bare har stått mot bølge etter bølge etter bølge med russiske angrepp.
Bulledare har vel blitt angrepet i stor stilt grad, i alle fall ved tre anledninger, så vidt jeg kan huske. Og stått imot hver gang og påført russene noen av de største materielle tapene og presisjonelle laget, egentlig. Og alt er dokumentert i nesten legendariske filmer etter hvert, hvor stridsvognkolonner på 40-50 stykk står i fullbrand.
Denne gangen så har russerne brukt hodet. De lærer av sine feil, dessverre. Så de har gått på flankene av Vulledar. Det er så nå ut til å betale seg. De får dessverre satt Ukraina under kraftig press fra begge flanker. Forsyningslinjene strupes inn. Og for meg ser det da ut som et potensiellt
potensiell omringning av det vi har sett i Mariupol tidligere. Det virker ikke lovende i det helt tatt. Og det er en 72. mekaniserte brigade som holder byen. Det er en erfaren brigade. Den har noen storslottetriumfer tidligere i krigen. Så her mister de i så fall erfarende soldater.
Og det vil være et stort nederlag for Ukraina å miste den i byen. I tillegg til at den kan være strategisk. De diskuterer litt om hvor strategisk viktig den er, men du mister muligheten til å skyte Heimars-missiler inn mot logistikkområdene rundt Mariupol. Og denne landaksen som forbinder Krim-Halløyen med det russiske fastlandet. Ja, for der har russerne bygget en ny jernbanelinje som de ikke har fått bruke helt uforstyrret.
Og når Uledar faller, jeg tror vi kan fastslå at det er bare et spørsmål om tid, så vil ikke Ukraina lenger ha den muligheten. Den har det vel strengt at ikke lenger heller, for de kan ikke kjøre Heimals inn i Uledar nå, for det er jo innenfor riflafstand for russiske soldater, for de er allerede
inne i byen. Når vi snakker om den strategiske betydningen av Vulledar, så er det i seg selv en liten by. 14 000 innbyggere før fullskala-invasjon, litt mindre enn Aschim, for dere som er kjent i Østfold. Det har jeg aldri hørt om. Dette er jo en knutteliten by, betyr ingenting om Ukraina har den eller ikke, men plasseringen er viktig. Det store spørsmålet er jo hvilke
Forsvarslinjer har Ukraina rukt å bygge lengre bak når Vulledar faller. Hvor langt vil Russland kunne rykke frem før det igjen møter etablerte ukrainiske forsvarsstillinger? Og det er fortsatt et åpent spørsmål. Jeg vil si at den viktigste strategiske rollen som Vulledar har vært, er at det er et ekstremt bra forsvarsverk. Jeg vil anbefale folk å google og finne bilder av Vulledar, oversiktsbilder av hvordan byen er i forhold til topografien rundt.
Det ser ut som noen har fått lov til å ha vært Gud for en dag, og så har de skapt det mest perfekte forsvarsstillinget som det er mulig å lage. Så uansett hvor god linjen er bakvullet da, så vil de aldri noensinne ha et punkt
som er så velegnet av forsvar som det i Uludar er. Så det ville ikke overraske meg stort hvis Ukraina nå hadde gjennomført en lokal offensiv for å bedre situasjonen rundt Uludar, nettopp for at dette er et så bra punkt å forsvare. Jeg ser flere ukrainske middbloggere kritiserer den ukrainske herledelsen for å ikke trukke det tilbake, fordi de anser situasjonen i Uludar som håpløs, og
de er redde det skal bli et nytt bakmott, hvor man holder alt for lenge på en by, og får tap som er mye større enn det det har vært. Og sånn inne på Peter, så er det da 72 mekaniserte brigader som holder den, som er en av de aller beste brigadene Ukraina har, og det er jo noe Ukraina virkelig mangler, er jo erfarne, dyktige soldater med høy moral, så hvis de på en måte bruker opp
disse i Ulle der, og uansett misterbyen, så er det et spørsmål om det er så lurt. Jeg snakket med Tom Røset tidligere i dag, som er hovedlærer i rettning for Svarts Høyskole og leder... Venn av podcasten. Venn av podcasten, han har lovt å komme tilbake hit om ikke så lenge.
Han leder også Ukraineprogrammet ved Forsvarets Høyskole, og han sier at det er kritisk for Ukraina å prøve å holde fronten så stabil som mulig frem til denne gjørmeperioden kommer, for det er jo da snakk om kanskje noen uker maks før bakken i Ukraina, og spesielt i Donetsk blir det så gjørmet at det ikke lenger er mulig å drive med såkalt mekanisert krigføring, hvor stridsvogner og andre tunge kjører seg rett til de ikke klarer å kjøre utenfor asfaltveier.
Så får vi se. Og hvis jeg har lest noen rapporter om at sjefen for den brigaden som holder Bulledar nylig fikk fyken, og det tyder vel også på at han, nå er vi inne i tolkning, vi har ikke noe fasit på det her, men det kan tyde på at han ikke var enig i at de burde bli værende. Men situasjonen i Bulledar ser dårlig ut. Som Bjørn sier, kan det hende at Ukraina planlegger et motangrepp hvis det styrker det. Det er vel også et stort problem.
spørsmålstegn, om det egentlig har. Da lurer jeg på om vi har snakket oss ferdig om det der, og vi skal gå videre opp til Pokrovsk, som ligger... Ja, altså, vi kan gå videre opp til Pokrovsk, men det spørsmålet du stiller, om de har nok styrka til det, det er interessant å gå inn på, for at Ukraina har nå i det siste laget en del, de lager hele tiden nye brigader.
Og en del av de brigadene de har laget, det siste er det de kaller for rangerbrigader. Det er lett infanteri som ikke er mekanisert. Altså, rett og slett, de kan jo kjøres rundt med lastebiler, men de har ikke stridsvogne og stormpanzervogne til å støtte seg. En snill tolkning av det er at de forbereder seg på hjørnesesongen, der denne typen kjøretøy ikke har så stor nytte, og at da kan det være bra å kunne sette inn noen ferske, nye bransjer,
Ranger-begader. En litt mer depressiv tolkning fra oss som heier på Ukraina er at de er bidd satt opp uten mekanisert støtte fordi at
da Ukraina ble pushet på mange måter av Vesten til å gjennomføre offensiven i fjor, så ble de lovet at selv om dere mister mye panser og kjøretøy, så vil vi etterfylle det.
og sørge for at dere kan sette opp nye brigader med det. Og i den tro om at det skulle komme, så har Ukraina fortsatt å skape brigader og ventet på at denne etterfølgingen skal skje. Den har ikke skjedd, så derfor er de nå tvunget til å lage nye brigader som ikke er mekanisert. Og det må vi kollektivt i Vesten ta vårt ansvar for at vi ikke har gjort.
Det er også en stor artikkel i Financial Times i dag som tar for seg noen av de problemerne Ukraina har med de nye brigadene. Jeg har ikke lest hele, men en kort oppsummering der er vel at de...
sliter med å, ja, de får ikke god nok trening, og de kommer inn på frontlinjen for fort og er uerfarende og gjør alt mulig å si nybegynnefeil som føler at de taper og rusler om tilattelse å rykke frem. Du har lest den, Peter, var det en sånn någlunde grei og greit oppsummert? Ja, det er oppsummert. Og så hører jeg med til historien at det er en litt omstridt journalist som har skrevet
Han har veldig dårlig stending i Ukraina. Han heter Kristoffer Miller, hvis jeg husker det riktig. Han er blant annet en av de som spretter mytene om nazister og aserbrigade og sånn. Så han har veldig dårlig stending i Ukraina. Kontaktene jeg har der nede, de melder Unison tilbake, nettopp at vi skal ikke stole blindt på det denne journalisten skriver. Men de erkjenner også selvfølgelig at de har utfordringer med mange...
vernepliktige soldater, som jo har varierende motivasjon og ikke minst erfaring. Det er klart, sender du
De som var sivilister for en måned siden, rett inn i det artillerihelvete som Østfronten der borte er, så er det klart at det kan skje sammenbrudd og ukontrollert tilbaketrekning, fordi at de rett og slett får panikk. Absolutt, og så er også moralen et aspekt der. Vi har jo snakket mye om at den ukrainske moralen er veldig mye høyere enn den russiske, og det er det nok jevnt over fortsatt, men vi ser også flere rapporter om at også visse ukrainske avdelingene
avdelinger sliter med moralen, fordi de virker håpløst. Jeg kan vel forstå det også, hvis du har fått 20 glidebomber i hodet de siste to knedene, så er det ikke så rart at man sliter med moralen. Så det er også noe som de ukrainske styrkene kjenner på. Jeg lurer på om vi skal gå opp til Pokrovsk nå, som ligger cirka fem mil nord for
Der står fortsatt russiske syrker cirka en mil unna byen, og det her er jo da et logistikkknutepunkt, eller var et logistikkknutepunkt for Ukraina. Det er det jo ikke lenger, det har sluttet å gå tog til byen, og nå er det mer en festningsby enn logistikk. Men noe som vi ikke har snakket om her tidligere er
Disse viktige kullgruvene som ligger i Pokrovsk, som er helt essensielle for Ukrainas forsvarsindustri, hvor de bruker dette kullet til å smelte om og lage stål. Jeg er usikker på om de får hentet ut mer kull per nå, eller om det bare har blitt vanskeligere. Vet du noe mer om det, Petter? Jeg tror ikke det er aktivitet der nå. Det er disse kokksgruvene de bruker i stålproduksjonen som...
jo står for, jeg tror nesten halve stålproduksjonen til Ukraina er avhengig av pokrovsk område. Det er klart russene har skjønt dette, og klarer de å stjele etter, eller i det minste deaktivere dette området, så river de ut en del av det industrielle hjertet i Ukraina. Det er nok et tegn og et eksempel på den jævelskapen som de påfører Ukraina. Ja, og man sier jo at krigen den vinnes i fabrikkene, og det er jo...
virkelig hvis Ukraina nektes å hente ut denne koksen for å smelte om Stål, så vil det være et alvorlig slag for den ukrainske evnen til å forsvare seg. Og bygge seg opp etter krigen. Jeg tenker det vil være en katastrofe økonomisk på lang sikt også.
Absolutt. Men det ser ikke ut som Russland kommer seg noe nærmere på Krovsk, hvertfall ikke noe som er verdt å snakke om. Det står ganske rolig der, de beveger seg litt søra, som vi snakket mange ganger om tidligere, men utover det så er det vel lite nytt å melde fra på Krovsk. Ja, og dette er et av de områdene som har vært hovedinnsatsområdet til Russland, men det har også vært klaging fra...
Kalle Milblogger sier på russisk sida at de ikke har fått etterforsyning av soldater nok til å dekke de tapene de har hatt. Og her har vi kanskje, det er en ren tolkning, men det kan jo være knyttet til at russene har blitt tvunget til å sende mer styrke nordover til Kurskregionen, som kanskje ellers ville vært brukt her.
på Klovsk. Ja, og til Pudlidar antageligvis. Det er også noe rød setter til, og innenom det snakker man tidligere i dag, at det viser at heller ikke Russland har ubegrensede ressurser. De må også prioritere hvilke frontavsnitt de skal rykke frem på. Vi beveger oss litt nordøst over til Toretsk, som er en annen
by som vi har snakket mye om. Der står det også ganske stille. Det har ikke vært store bevegelser der siden hjørnet jeg hadde forrige podcast for to dager siden. Det ser ut som det er en grey zone, som man kaller det. Den zone som egentlig ingen kontrollerer, men det er kamper om. Det har beveget seg litt lenger inn i byen, men det er snakk om 100-200 meter. Så det ser ut som situasjonen der også er relativt stabil. Ja.
Det er mulig jeg har nevnt dette tidligere. Jeg har ikke fått med meg alt, men jeg vet at Ukraina har sendt inn en av sine beste brigadegeneraler til å forsvare Toretsk by. Det er et godt tegn. Det var en samme general som forsvarte områdene nord for Harkiv, da russene invaderte der på nytt for, ja det var vel i vår. Ja, det var vel i mai. Ja.
Så han veldig dyktige offiseren der har nå overtatt forsvaret og Rødsk, og det ser de på som et godt tegn.
Og Trasviar, vi snakket om det sist på tirsdag, der har det heller ikke skjedd noe nytt i Harkiv, lengre nordover Jørn eller Peter. Har dere noe nytt å melde deg fra? Ja, før vi fører helt til Harkiv, så vil jeg føre til en annen by på T-Torske, som er litt sånn återny som er ved det her. Det er rett vest for Kreminna.
Der har russerne prøvd å nå frem til en vassdraget eller en blanding mellom en innsjø og en elv. Der ukrainerne fortsatt har avdelingen på østsiden av den. Så de har prøvd på en måte å lukke det området. Det er et område som ukrainer frigjorde i arkivoffensiven i 2022.
Der har russene hatt jevn fremgang de siste månedene, men nå på sørskia har Ukraina gjennomført et motangrep nordøst over i retten inn Kremina, der de har tatt en del territorium. Dette er ikke strategisk viktig i seg selv, men det de gjør, de truer bakrommet, de truer forsyningslinjen til de
russiske styrkene som angriper nord-vestover. Så det er et eksempel på at ukrainerne gjør som russerene gjør. De følger med på fronten, ser om de finner svake punkter, og så angriper de der, og på en måte forpurrer de offensive planene til russerene. Så det finnes fortsatt offensive kapasitet på ukrainsk side. De må bare være smart om hvor de bruker den til størst mulig effekt og minst mulig egen etap.
Jeg kan bare legge til at når du hører om ukrainsk vellykket offensiv, så er det veldig sannsynlig at det er 3rd Assault Brigade og 12. Asov. Det er vel de som er den ypperste av ukrainske angrepsorganiseringer.
Og de pleier å lykkes med det de gjør. Det er vel de som har stått bak denne offensiven også, tror jeg. Det var i hvert fall fritt Ukraina var i dette området og leverte til de. Og det er litt gøy å tenke på at norske donorer er helt 100% sikkert med å ha levert utstyr til å frigjøre ukrainsk territorium. Så det er
hatten av til alle våre donorer der hjemme. Ja, men det mangler, jeg skal ikke kritisere programlederen, men når du introduserte Peter så manglet det jo litt. Han har jo litt flere titler enn enn bare Høyremann og
Han har det, og det var jo noe jeg tenkte jeg skulle spare til slutt, men vi kan godt ta det nå, Peter, for å beklage deg for å rive oss litt ut av frontlinjesituasjonen. Men du begynner å få en ganske full bryst. Det begynner å bli fullt på brystet ditt. Hva er det som har skjedd? Dette er jo...
Dette passer jo ikke norske beskjedene i antilov, men det er medaljene som Ukraina deler ut. De er glad i medaljer og ordner og forskjellige ting, så det er helt riktig som Johan sier at det kommer til ny i skapet. Hva er den nye titelen din da?
Defender of Ukraine. Hva er det for noe når du fikk den? Det var en veldig hyggelig ting fra ukrainsk side. De setter pris på støtten, og det er forsvarsministeren som har utstøtt en medalje som heter Defender of Ukraine, som henger høyt, og som jeg setter veldig pris på. Det er veldig hyggelig gjort av dem. Gratulerer så mye. Har du fått medaljen? Den er...
sammen med moren som denne familien gikk bort i Lviv. Så det var en moren med mye blandende følelser. Det vil jeg tro. Det høres kontrastfylt ut. Vi må videre på fronten. Vi skal opp til Vovtsjansk. Vi snakket om et ukrainsk motangrep der ved forrige episode hvor ukrainske spesialstyrker har ryddet et fabrikk om
rådet, og presser russerne litt tilbake utover det, så står fronten stille der også. Og så må vi opp til Kursk, hvor Ukraina ser ut som de har startet et nytt angrepp litt nordover. Ja, de har i tillegg til at de har utvidet litt østover, så har de nå begynt å bevege seg nordover igjen, tatt kontroll over noen
Jeg vet ikke om vi skal kalle det landsbyer eller tett steder, men i hvert fall områder der folk bor tett nok til at de er merket av på kart. Så bekreftet bildet av at ukrainske styrker er på vei nordover.
Og så har du på vestsiden, som har vært den mest interessante utviklingen nylig, der har du at Russland gjennomførte dette motangrepet, tok tilbake en del territorium, samtidig som Ukraina krysset grenser på litt lengre vest. Og hele det området sør for elva Seim, så er Russland under press. Men
Ukraina har ikke vært veldig aggressiv i sine angrep, og egentlig så minner den ukrainske taktikken her i området veldig om hersonoffensiven deres i 2022, som ikke gikk fort i det hele tatt, men der de russiske styrkene var større
sperret inne på et begrenset område på nordsiden av Nipel-elva og de ble satt i en slags trykkoker. Sakte men sikkert så jobbet ukrainerne seg fremover og satt under press veldig krevende for logistikke linjen til russerene vanskelig å få inn forsyninger.
Og Ukraina tok tid til hjelp. Låt de sult, frys, mangle ammunisjon, sånn at når de faktisk slåss, så gjorde de det på en sånn fordelaktig måte som mulig. Og det de holder på med nå oppe i Kursk, det minner litt om det. De tar tid til hjelp. Ukraina har det ikke travelt. Ukraina jobber, nei, tid jobber på Ukraina sin side for de russere som
som på mange måter er fanget sør for den helva. Et problem som Ukraina har i Kursk er at Starlink ikke fungerer der inne, for det er sperret i Russland. Det jeg så, de av dere som har fulgt med på Ukraina-podden en stund har sikkert hørt at jeg snakket om GIGAS på tidligere, som er en ukrainsk frivillig organisasjon. Den ligner på fritt Ukraina. De har nå sendt en slags ukrainsk versjon av Starlink opp til
opp til Kursk, som skal tillate ukrainske styrker der å kommunisere mer effektivt. Det sier at det er ikke i nærheten av samme hastigheten som Staling, men det vil gi dem en ny mulighet til å kommunisere. Så det er veldig spennende å se hvordan det blir. Så hvis ikke du følger
på Twitter, så vil jeg anbefale det, for de kommer med mange kule initiativer. De gjør mye bra for Ukraina. Han som grunnland, Dimko, har nå rekruttert seg til den ukrainske herren og driver med opptrening og er nok snart fremme ved fronten et sted, vil jeg tro, i løpet av året i hvert fall.
Og da lurer jeg på om vi har tatt for oss hele fronten der. Det er godt å snakke om. Vi må snakke litt om USA. Zelenski er jo i USA nå. Han har blant annet vært på en ammunisjonsfabrikk i Pennsylvania, den mye omtalte Vippestaten, som fikk
speaker Mike Johnson til å rase, rett og slett. Han skrev et iltsint brev til Zelensky, hvor han krevde at Zelensky skulle sparke den ukrainske ambassadøren til USA, fordi ikke en eneste replikaner var med på denne ambasjonsfabrikken, og mente at det var helt åpenbart innblanding i amerikanske valgvalg, omtrent det han skrev.
det er et særdeles dårlig tegn at republikanerne blir så forbanna som det. Det så ut som om Zelenski ikke skulle få møte noen republikanere i det hele tatt, for det gikk noen høyt på strå. Mike Johnson har jo sagt at han har
Hadde ikke tid for å måtte hjem og passe på denne orkanen som nå herjer i USA. Men i går torsdag kveld, eller om det var fredag morgen, så ble det kjent at Zelensky skal møte Trump i New York fredag, sånn urgent klokka tre på ettermiddagen. Så det vil si tidlig formiddag amerikansk tid. Og det er vel særdeles viktig for Zelensky at han får til dette møtet med Trump.
Jeg tror det er veldig viktig for det ukrainske diplomatiet. Det er jo en liten katastrofe å legge seg ut med det republikanske partiet. På den andre siden så er det... Altså, det republikanske partiet ønsker jo å bli fornærmet. De ønsker jo dette, for de dyrker jo et bilde av Ukraina som sånne igler og snylter som kommer og tar skattepengene deres. Så det er jo en helt...
katastrofalt situasjon vi har havnet i. At Republikanske partiet har gått fra å være Reagans parti til å bli dominert av disse kreftene som løper
Kremlens æren enten bevisst eller ubevisst gjenter Kremlens talepunkter det er rett og slett veldig mørkt det er veldig mørkt å se hvor vi har havnet den. Det er ynkelig å se det Mike Johnson holder på med å sende disse brevene og være så fornærmet det henger jo ikke sammen heller Zelenski var jo i USA for ikke så lenge siden han var i Utah og møtte den republikanske guvernøren der og var på tilsvarende opplegg der
Dette er en president som kjemper for sitt lands eksistens. For å vinne den kampen trenger han artilleriammunisjon fra USA. Når han kommer til USA så besøker han da naturlig nok en fabrikk som produserer den artilleriammunisjonen. Og for å se fabrikarbeiderne i øynene og takke dem for den jobben de gjør, det er no-brainer. Og så lensker jeg å invitere seg selv inn i masse møter med republikanene.
Så det sier meg først og fremst noe om at republikanene ønsker denne konfliktlinjen. Å se Trump stå og egge opp publikum i disse talene sine til buing og hat mot Ukraina, et land som egentlig burde være nærmest allierte, og som USA i 99 av 100 år ellers ville gjort alt de kunne for å støtte. Vi er på et veldig mørkt sted. Ja.
Veldig glad for at du påpekte det hykleriet i og med at de har gjennomført et liknendes besøk i Utah. Det er et veldig godt poeng. Det sagt, så synes jeg det er veldig interessant det som har skjedd de siste dagene.
For det første så har Trump hatt et maskefall når det gjelder hans tilnærming til Ukraina. For vi har hatt sånn som, jeg og du Tormod vet ikke hvor mye vi har snakket om det i podcasten, men vi har snakket om det ellers. Denne intervjuet med Mike Pompeo som BBC-podcasten gjennomførte, han sto veldig sterkt på at Trump ville være bra for Ukraina.
Og det har vært mange spekulasjoner om det, for at Trump er jo så uforutsigbar. Kanskje kan han plutselig gjøre noe veldig bra for Ukraina. Men han hadde en maskefall, og på en måte stod frem som anti-ukrainsk, gjort narr av Zelenskis tale i FN, og på en måte sagt at Ukraina har tapt krigen, og de burde ha kapitulert, og
alle de tingene som alle oss som ikke bare bryr oss om en fri verden og prinsipper og alle de tingene som Peter nevnte tidligere, men også vår egen sikkerhet burde fryse på ryggen når vi hører han snakke om det her. Det går noe an at han snur 180 grader etter å ha møtt Zelenski i dag, for det gjør jo igjen og Trump. Men det har på en måte skjedd. Det
Andre som har skjedd er at demokraterne har på en måte løftet Ukraina inn i valgkampen de siste dagene. Det er ikke tilfellig at de er i Scranton, Pennsylvania, Biden sitt fødeste. I Pennsylvania bor det 150 000 ukrainsk-amerikanere. Den staten ble avgjort med under 100 000 stemmer i 2020.
Det bor også en god del ukrainske amerikanere i Wisconsin og Michigan, som er veldig viktig. Og det det bor enda flere av, faktisk flere millioner, er polske amerikanere i de samme statene. Det som demokraterne omtaler som «the blue wall».
Og de trenger ikke bruke veldig mye energi på Ukraina før de her velgerne får med seg det her, og får med seg den kontrasten. Trump har stått frem som anti-ukrainsk. Kamla har laget, eller ikke Kamla, men Pax som støtter Kamla har laget to veldig gode reklame, pro-ukrainske reklame, som har løftet frem
og Kennedy som de spiller i de her statene. Så endelig har på en måte kontrasten mellom de to kandidatene på Ukraina blitt løftet frem, og vi ser også at Biden-administrasjonen har tatt grep som er positivt for Ukraina. Ja, og det som er synd at vi spiller inn halv to fredag etter middag, er at når du hører på der, så er det sikkert kjent hvordan dette møtet mellom Trump og Zelensky gikk, men sånn er det nå en gang, når vi har en podcast og spiller inn når vi gjør det.
Jeg lurer på om vi skal snakke litt mer om USA, men denne gangen skal vi snakke om røykgranater. Hva er det som har skjedd der, Peter? Jeg bare så en rapport om at ukrainerne har ettersport hvitt fosfor.
Som jo høres veldig farlig ut, veldig stygt og grusomt hvis du bruker det til å brenne dine motstandere. Ja, for det er da hvitt fosfor, det brenner uansett. Ikke sant? Men hvitt fosfor brukes jo primært som røykteppe, altså røyklegging av slagmarken. Det er det som er den konvensjonelle bruken av hvitt fosfor.
Ukraina har spurt om dette fra amerikanske myndigheter. Pentagon anbefalte å gi det. Pentagon er da forsvarsdepartementet i USA. Og det hvite hus har aktivt gått inn og intervenert og sagt nei. Noe sier meg at det er han sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan som har vært enig, som er en merkelig, merkelig, merkelig figur, synes jeg. Han er en av disse...
mastermind bak denne eskaleringstrategien. Dette som ser på hele verden som et sjakkbrett og skal liksom ta Eskalation containment. Det at Ukraina ikke får røykranater er helt uvirkelig.
Spør du meg. Røykanater redder liv, fordi du får dekket egne styrker. Det redder materiell. Hvis du skal ha en mekanisert fremrykning, så er noe av det viktigste du gjør innenfor NATO-doktrin, det er røyklegging av slagmarken. Så å stoppe det ut fra en sånn... Jeg ser for meg at dette er omdømmemessig, at man ser på det som dårlig optikk.
at man sender hvitt fosfor til Ukraina, det er nesten useriøst. Det minner meg litt også, jeg husker Amnesty International var ute og var voldsomt kritisk, fordi de hadde funnet et bilde av en israelsk 155 millimeter granat med hvitt fosfor i forbindelse med krigen på Gaza.
og laget mye oppstyr rundt det. Men det viktige er jo da den faktiske bruken av denne granaten. Det er jo interessant å si at i Norge, på våre egne skytefelt, så skyter vi nøyaktig samme granat, 155 millimeter, med hvitt fosfor for å røyklegge. Så det bruken av den, det er ikke eksistensen i seg selv av granaten som er problematisk.
Når du ser den sommeroffensiven i fjor for eksempel, så var en av de store manglene, det var mangel på røyklegging av avslagmarken. Og når vi nå får høre at dette er så politisk blitt stoppet i det hvite hus, så sier det noe om at man ikke skjønner krigen. Man forstår ikke behovene på bakken og er mer opptatt av omdømme og den type ting, og det er forferdelig dumt.
Du ser det samme problemet med det utdaterte synet på klassevåpen som vi har her i Vesten. Her sitter vi med våre trygge omgivelser og sier fysj og fyr og rynker på nesen når vi hører ordet klassevåpen. Og vi skjønner ikke at det er helt forbannet avgjørende for Ukraina når de blir angrepet i store, massive frontalangrep med infanteri, sånn som...
russene holder på. Det har vært et stort enigma i osynt miljø. Hvorfor bruker ikke ukrainerne røyk, særlig i stridsvogne og stormpassevogne, for å dekke sine bevegelser? Og her er kanskje forklaringen av det viktige understryket at
Selv om de granatene inneholder hvit fosfor, så er det røykranater. Det går ikke an å drepe noen med de. Du lager bare røyk. Det er litt som å si at jeg vil ikke sende vann til de styrkene der, selv om de har tenkt å drikke det. Fordi det går an å drukne folk med vann også. Det inneholder hvit fosfor, men det går ikke an å drepe noen med det. Så det er, som Petter sier, ren kunnskapsløshet.
Og det er helt greit at media tar feil. Jeg kan til og med tilgi at Amnesty International tar feil for at de ikke skjønner disse tingene.
når beslutningstakere for våpenstøtte i USA ikke skjønner det her, da er det noen grunn til å miste litt nattesøvn. Og Andrew Perpetua, som er en del av Torsny, som vi har snakket om i denne sendingen, han trakk frem et konkret eksempel hvor Ukraina mistet en Bradley stormpansevogn, hvor som han mente at hadde de hatt røykranater, så hadde den stormpansevognen ikke blitt mistet, og helt sikkert da spart også livet til mannskapet.
Bare for å trekke om parallellet, jeg har vist at det koster Ukraina dyrt å ikke ha tilgang på disse granatene. Vi snakket litt tidligere i dag om frontlinjen som beveger seg og Ukrainas behov for å grave nye skyttegraver. Det prøver dere i fritukere Ina å hjelpe til, Petter. Nå er dere på jakt etter gravemaskiner. Det er riktig. Normalt leverer vi droner og
Pickup trucks, det vil jeg alltid være behov for. Men et nytt behov som har meldt seg de siste månedene er rett og slett gravemaskiner. Eller sånne traktorene med traktorgraver. Takk. Det er odelskutten han snakker. Veldig bra. De er veldig høyt ettertraktet. Og hvis det er noen
som er i bedrifter som har den type utstyr til over som kunne tenke seg å selge det til Fritt Ukrina for en OK pris så ta kontakt med oss. Vi kjøper og vi kommer til å frakte ned og vi har allerede fått en del
Folk som har meldt seg og sagt at de ønsker å donere eller bidra med god pris. Så det er veldig viktig. Der kan du tenke deg det. Vi har sett Ukraina nå trekke seg bakover, dessverre, på flere deler av fronten. Hver gang de kommer til en ny trelinje eller et nytt område, så må de grave seg ned for å overleve. Hvis du ikke graver deg ned, så er du død.
Og det har de i stor grad måtte gjøre forhånd. Og alle som har vært i første gangstjeneste vet hvor jæklig tungt det er etter fem minutter. Og dette gjør de altså i stort månn hele tiden. Vildvis. Under i livning, utmattet, tørste. Det er umenneskelig. Så kan vi gi dem det utstyret de trenger for å gjøre dette grunnig og godt, grave dypt i ukrainsk
Den er dyp. Der går det an å lage gode kyttergraver som holder i livet. Så det skal vi klare å få til. Dette vil redde liv. Jeg har sett flere innsamlinger på Twitter blant annet, hvor du samler inn ting som dekk eller belter til disse gravmaskinerne. Så det er
behovet der er stort, og det er kult å se at dere kaster dere rundt og skaffer det som trengs akkurat nå. Jeg lurer på om vi har kommet ved veis ende i dag, hvis ikke dere har noen final thoughts, som det sier på vår litt mer kjente søstrepodcast. Jeg har en final thought, og det er at igjen så greper jeg over frustrasjon for mange
Manglende norsk handelkraft. Og da vil jeg understreke at det kan du der ute gjøre noe med. Engasjer deg i saken. Skriv et leserinnlegg. Send en e-post. Hvis du er medlem av et politisk parti. Hvis du ikke er det så vil jeg anbefale deg å melde deg inn i et politisk parti. Jeg har meldt meg ut av et. Så jeg er kanskje ikke et eksempel til etterfølgelse. Men meld deg inn i et parti. Tilkjenne gi at dette er en viktig sak for deg.
Skriv en resolusjon. Frem saken innen de partiet oppover systemet, uansett hvilken lokallag du tilhører. Og gi en beskjed om at...
Vi der ute mener at Norge burde gjøre mer for Ukraina og burde gjøre det raskt. Men har det egentlig noe å si, Peter, du som er i politikken? Hvis folk medler seg inn i en parti og allerede er medlem og sier fra dere som er lengre oppe i partiet, når det fram til dere? Det hjelper. Det gjør det. Det hjelper på kort sikt og det hjelper på lang sikt.
Vi får jo hele tiden innspill fra medlemmer i partiene våre. Nå må dere mene mer, nå må dere gjøre mer, nå må dere ut på banen, nå må dere...
kritisere regjeringen for å gi for lite til Ukraina. Jeg får de mailene hver dag fra folk i partiet. Jeg er ikke vond å be når det kommer til Ukraina-støtte, men dette sendes til alle toppene i partiet. Det vet jeg at det gjør medlemmer i andre partier også. Det er klart at det betyr noe i den store sammenhengen. På lang sikt så betyr det også noe, for du må ha folk med engasjement, riktige folk inne i partiet som
melde seg, engasjere, holde innlegg på møter som stemmer i partiprogrammene. Klart det betyr noe. Vi har ikke noe bedre alternativ. Det er det som er partidemokratiet vårt. Det er en vakker ting. Det er litt frustrerende noen ganger. Det tar tid, men hvis ingen gjør det, så går det i alle fall ikke. Den oppfordringen der, så avslutter vi dagens sending. Tusen takk for at du kom hit noen gang, Peter Frølik. Takk til Jørn, og takk til deg som lyttet. Og deg ønsker jeg en god helg.