Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken, superenkelt regnskap. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse, og jeg er journalist i Nettavisen.
Jeg heter Jørgen Sjøl Henriksen, jeg er ukrainaskribent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Det er 624 dager siden Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. I dag har vi igjen fått besøk av Stortingets representant og leder av organisasjonen Fritt Ukraina, Peter Frødik.
Veldig hyggelig å ha vært bak hjem. Sist gang du var her så fikk vi høre om artilleriangrep både bak og foran deg, om kjøreturen i 100 km-timen på en gjørmete traktorvei for å ikke bli et lett mål, ifølge ditt eget sitat.
Nå har du nylig vært i sånn område som bare er et lite sånn elvedelta område under frontlinjen som er det utøye frontlinjen. Så vi er veldig spent og litt nervøse for å høre hva du opplevde der. Men aller først så skal vi til fronten
i øren. Vi skal kanskje ikke til her sånn nå, men hva er det siste nytt? Ja, vi skal i hvert fall snakke om fronten. Peter har jo vært der, men det er jo hovedsakelig to plasser det skjer mye i Ukraina nå. Først er det Avdivka. Der er russene på fremmarsj. De gjennomfører store angrep
Det er ulike rapporter om at de har samlet 40 000 soldater og er klare til å gjennomføre nye angrep. De som har sett på kartene ser at det er en by som har vært delvis nesten halvmåned omringet over lang tid. Russene har angrepet både fra sør og nord i håp om å klare å omringe byen helt. De har hatt lite fremgang i sør, men noe fremgang i nord.
En av de problemer som Ukraina sliter med på denne fronten er at de mangler artillerigranater. Akkurat den typen 155 millimeter artillerigranater som produseres på Røyfoss her i Norge, og der vi fortsatt ikke har klart etter et og et halvt år med krig, å gjøre et vedtak om å bygge en produksjonslinje til her i Norge. Så det er en direkte link til Norge og til fronten der.
Skrev jo om Avdivka allerede 12. oktober, snart en måned siden, og hvis du sammenligner frontlinjen da med nå, det er så små bevegelser. Det russene har, som du sier, en bitteliten fremgang, men det går så tregt. Hvis du bare...
Skikke kjapt på de to kartene og sammenligne dem. Hver gang jeg skriver om det, så pleier jeg å legge inn begge kartusnittene, så du kan sammenligne dem selv. Det er umulig å se forskjell ved det nakne i omtrent. Det er veldig lite som har skjedd metermessig. Russland har mistet enormt mye folk, men det er likevel en veldig utsatt situasjon.
Så selv om russene har tatt lite område, så er likevel situasjonen ganske plekær for ukrainerne. Det skal ikke så veldig mye til hvis de krysser den jernbanelinja som er der nå, og tar et industriområde på andre siden av den. Så har de effektivt kuttet av alle forsyningslinjer inn til Avdivka. Og da er i prinsippet ukrainerne tvunget til å trekke seg ut. Så det er ikke så fryktelig mange meter de skal til.
Men de har mistet så utrolig mye utstyr at det er stort sett menneskelige bølgeangrep som står foran dem nå. Det de trenger for å stoppe det er artilleri. Sånn at det er frustrerende at Vesten i stort ikke har klart å bidra mer med artillerigranater dit, og at vi har et ansvar her i Norge som vi ikke har klart å ta. Etter noen samtaler med ukrainske soldater så kan jeg bekrefte at de er veldig bekymret for situasjonen der. De...
Føler vel på mange måter at dette er en repetisjon av bakmutsituasjonen, hvor russene til tross for enorme tap gradvis og seigt klarer å spise seg inn i området og ta akkurat de nøkkelposisjonene som gjør forsyningene vanskelig. Så det ukrainerne må ta en prinsippavgjørelse på nå, er om de skal stå og feite i Avdivka. Det vil koste mange ukrainske liv. Eller om de skal trekke seg ut og spare troppene sine for en annen dag.
Det dumme med det er jo at dette i motsetning til Bakhmut så er Avdivka strategisk mye viktigere for Ukraina. Det har en nærhet til Donetsk by, en nærhet til Donetsk flyplass, og det vil være i tillegg selvfølgelig et gigantisk prestisjenedlag å miste dette området. Så jeg er ikke sikker på hva de velger, og jeg kan vel si såpass uten å avsløre for mye at de sender betydelige forsterkninger til området, og
En del av de jeg snakket med skulle sette seg i bil og kjøre i retning av Livka. Så får vi se om de kommer tilbake igjen i levende livet. Vi krysser fingrene. Var ikke det noen vi snakket om, Jørn, i starten av denne russiske offensiven at de ikke forsterket denne byen så voldsomt? De gjorde ikke det i begynnelsen. Og det her er jo som vi har snakket om hele tiden. Det som har pågått gjennom hele sommeren er jo at
både Ukraina og Russland prøver å få den andre siden til å bruke opp reservene sine. For de som setter igjen til slutt med reserver er de som kan gjøre noe på slagfeltet. Og vi hadde jo håpet at Ukraina skulle få et eller annet slags gjennombrudd langs fronten som gjør at de kunne pøse på med reserver og utvidd
Det gjennombruddet, det virker ikke sånn at vi får det i nærmeste fremtid, så det kan jo være at det er noen av de styrkene som Ukraina har satt inn. Men det er klart, noe av det Russland ønsker å få til med det her angrepet, i tillegg til å ta av DIVKA, er jo å avhjelpe andre frontavsnitt med at Ukraina skal dra styrka derfra til av DIVKA.
Og det bringer oss til den andre delen av fronten der det skjer noe, som er her, der Peter nettopp har vært. Der har Ukraina krysset Nipre-elva på stadig flere plasser og sett de russiske styrkene der under press. Og de er mindre forberedt, russerne, her enn de er på andre områder. De har ikke store forsvarsverk og minefelt og blir presset tilbake selv om Ukraina stort sett bare har lett infanteri der.
Og så er det vanskelig å si om planen til Ukraina er å starte et stort brohode der og så få tyngre skyts over og press russere nedover. Eller om dette er for å trekke russiske styrker fra andre frontavsnitt til her sånn.
Det kan hende at de ikke engang har bestemt seg for hvordan av de to de skal gjøre, men det er i hvert fall en av få områder langs fronten der det er en del bevegelse og ting ikke er fastlåst. Så det er, hele sånn område er et veldig viktig del av fronten akkurat nå. Det er jo et år siden byen ble frigjort, og nå kan altså det området bli det nye som der med Ukraina avanserer. Det får bare tiden vise seg.
Men desto viktigere er det å ha deg på besøk i dag, for du var jo der, Peter. Fortell litt, hvor nærme som sagt denne elven, dette elvedeltområdet utgjør frontlinjen mer eller mindre akkurat nå. Hvor nære var du da? Vi holdt oss på trygg avstand, og det er rett og slett fordi at det var enormt mørkeleriaktivitet, og
flyaktivitet fra russisk side. Så vi får si såpass at vi var i regionen og innenfor rakettrekkevidde, innenfor dronerrekkevidde, men akkurat det å være innenfor artillerirekkevidde, det var vi veldig påpasselige med å ikke være. Det ville vært domdristig. Byen er en spøkelsesby. Den er mer eller mindre nå forlatt, fordi at russene har terrorisert den byen i over et år, drept veldig mange sivile.
og gjort til et ulevelig område. I tillegg har ukrainerne flyttet inn betydelige styrkene, og det skal vi være klar på. Vi bryter ikke noen operasjonelle sikkerhetsregler ved å avsløre det. Det er den troppoppbygningen der som russene nå bekymrer seg veldig for. Så er det jo sånn at å krysse elven er en utfordring,
Det krever en spektakulær innsats. Det er en logistisk mareritt. Det vet vi fra all historie med krigføring. Amfibiske operasjoner, elvekryssinger er kjempevanskelig. Men de kjører på. De går frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake med små gommebåter primært.
og har også tap, det skal vi være klare over, de er utrolig utsatt når de sitter i en liten gommebåt, overlastet med tungt personlig utstyr på seg. Blir de truffet, så går de rett til bunns. Og det...
Det er ingen lett situasjon å være i for ukrainerne heller. Men de er modige, de er motivert, de har god spirit. Dette tror jeg er en operasjon vi skal holde et nøye oppsyn med. Det er noe annet enn det de hadde i sommer. Da vet vi at de gikk over angrep, tok russere til fange, tok ut russiske troppekonsentrasjoner og så trakk de seg ut igjen.
Denne gangen blir de værende. De biter seg fast, de graver seg ned, og vi har også sett noen indikasjoner på at de flytter tungt materiell over. Så det er spennende. Når du sier at de graver seg ned, vil det si at da er de der permanent, eller er de der en uke og så tilbake igjen? Nei, altså graver de seg ned så har de i hvert fall muligheten til å bli værende der, hvis det er det de ønsker. De kan jo selvfølgelig også stikke, men jeg tror vi skal ta det som et tegn på at de er kommet for å bli, i alle fall mer enn bare noen timer.
Det er klart når de nærmer seg... En annen interessant ting med det er at det er ganske nært Krim, Halløya. De nærmer seg den veien som er en av tre hovedveier inn til Krim med forsyninger. Vestukraina har angrepet Kershbrya flere ganger. Hvis de tar ut den og tar ut...
Den andre av de to veiene nordover, så er det bare denne veien som går nesten helt nord til Herson, som er en farbar forsyningsvei, som de nå nærmer seg å ha kontroll over. Så det er ikke bare å trekke styrka til området. Hvis det er sånn at de får muligheten til å utvide brohodet og gå sørover, så er det veldig strategisk viktig.
Et tegn på at de har tenkt å gjøre noe mer ut av denne operasjonen er at de har ikke bare deployert spesialstyrker, men mer vanlige marineinfanterister. Som for øvrig er trent i Norge. Det hadde sikkert vært innom tidligere i podden. Men det er dine gamle venner i kystjøyekommandoen. Det er ikke muligheten å gå unna og reklamere litt for kystjøyekommandoen. Så hvis du skal tjenestegjøre i Norge, så anbefaler jeg varmt kystjøyekommandoen.
Vi skal jo snakke mest om det militære her i dag, men du nevnte dette med spøkesesby, altså her sånn by. Utrolig trist skjebne for hvertfall for de av oss spøkesesbyer.
som husker veldig godt de der bildene fra siden enn, vi skrev om det i nettavisen, det var bilder fra siden enn hvor det er en reporter som de har sendt inn, som befinner seg midt i sentrum av denne byen som nylig har blitt frigjort, for som sagt ganske nøyaktig et år siden, han er omkranset av ukrainere som bryter bare sånn spontant ut i nasjonalsangen mens...
Han er da en utrolig trist skjebne for den byen da. Det er kanskje noen av de vakreste scenene vi har hatt fra en ellers grusom krig. Altså det var så rørende å se her sånn bli frigjort med flaggeheising. Skal ikke legge for mye politikk inn i det også, men å se EU-flagget bli heist også ved siden av det, jeg synes det var litt spesielt. Enten man er for eller mot EU i Norge, å se hva det betyr for Ukraina da, synes jeg vi skal anerkjenne.
Og de kaster av seg dette sovjetiske, russiske fanskapet som de har måttet leve under. De er frigjort av heltene sine og de omfavner dem. Vi hadde jo til og med nordmenn her. Jeg husker det var en veldig rørende scene med nordmenn på scenen som blir omfavnet av ukrainske barn. Det var rett og slett veldig rørende. Den er fortsatt i ukrainsk kontroll. Det er det vi kan glede oss over. Men det er en veldig hardt rammet by nå. Det viser jo på en måte
russerens sann ansikt. De har aldri lagt skjul på det, men det er fortsatt underkommunisert hvordan russerene målretter angrepssivile mål. De har ingen kvala med det. Det er ikke et uheld, det er ikke en feilbombing eller noe sånt. De har masse folk i alle ledd fra generaler og nedover som setter dagen lang og planlegger
og operasjonelt om hvordan de kan angrepe sivile. Det er jo utrolig trist å måtte si det jeg skal si nå, men når du sitter i en nyhetsredaksjon og det kommer inn en melding om at to personer er døde, om det er her sånn fylke eller om det er i byen, rett etter frigjøringen så melter vi det hele tiden. Nå bomber de den byen de nettopp har frigjort, Ukraina har frigjort.
Og så går det en måned, så går det tre måneder. Og så etter hvert så kommer disse her, altså de kommer jo ukentlig, noen ganger daglig, spørs hvilket område det er. Men det drukner i nyhetsbildet. For du må liksom opp i et visst antall. For at
her hjemme skal tenke at det er en nyhetssak. Det gjelder ikke bare oss som sitter og styrer forsiden, men det gjelder jo de som klikker på saken også. Når det pågår i et år, så blir folk mettet på det, med mindre ikke det svære omfattende angrepet, da omtaler vi selvfølgelig. Jeg husker spesielt et av disse helt random angrepene hvor Russland bare skyter inn i
i sentrene. Der, jeg husker bildet fortsatt, en 19 år gammel jente som ligger i en blodpøl på gaten med en sånn mobil abonnements reklameplakat ved siden av. Hun har stått og forsøkt å selge mobilabonnement på gaten for at livet skal gå rundt. Et slags sens og normalitet, men så det var slutten. Fordi at en eller annen russisk jævel sitter og skal oppfylle kvoten sin med artillerig granater som skal sendes i generell retning byen. Ja.
Hvis dere ikke vil være en del av Russland, så kan dere like glede bare dø, som er deres tilnærming til sivile i Ukraina. Nå husker jeg ikke hvordan vi kom inn på hva vi faktisk leverte. Har vi snakket om det? Nei, for virkemidlet for å få slutt på dette er at Ukraina presset fronten sørover, sånn at det er sånn by kommer utenfor artilleri i rekkevidde. Og der har jo dere gjort en innsats.
Vi har forstått hvor viktig det er for ukrainere nå at de får båtmotorer. Og det høres litt absurd ut at det er noe som ikke det ukrainske forsvarsdepartementet kan levere i solid antall, men det kan det altså ikke.
Og det viser litt av absurditeten i den krigen vi er i. Det er egentlig en mikrofinansiert elvekryssing vi er vittne til. Hvor vi har klart å levere hittil rundt 30 ganske kraftige påhengsmotorer som der brukes på båter som går i kytteltrafikk. Og det kommer mer, for å si det sånn. Det kommer betydelig mer. Men vi er i godt gang. Og dette er... Vi er i god gang. Og dette er...
De får hjulet til å gå rundt. Mye hjelp fra statene, men også veldig mye hjelp fra folk til folk. Vi må bare holde trykket oppe. Og spesielt etter det som har skjedd i Midtøsten, hvor vi merker at interessen dreier seg litt vekk og donasjonene kanskje synker litt, så er det ekstra viktig at vi holder trykket oppe. Det har også betydning for motivasjonen til Ukraina. Jeg har jo fått et lyttespørsmål fra Øyvind her, som
Det er ganske langt med å ta et lite utdrag av. Han skriver at han har en svigerfar i Karkov, og derfor sender han ofte hjelpepakker i den retningen. Han skriver takk til det norske postvisene som sender gratis post til Ukraina, så går dette gjennom. Det er jo en måte å gjøre det på. Dessverre ble hovedpostkontoret i Karkov bombet forrige uke, så han er usikker på om neste forsendelse kommer frem. Så det er jo også...
litt av realiteten her, men skriver videre «Ønsker at dere tar opp at det finnes en mulighet for privatpersoner å sende alt fra klær til mat og både til private og til organisasjoner i Ukraina». Og så legger han til «Det skal gjøres oppmerksom på at om man sender til noen organisasjoner så kan en del havne på det svarte markedet. Og at det tar tid før Ukraina kommer vekk fra korrupsjonen som er så inngrodd i landet».
og han kan med stolthet si at han har sett forandringer siden 2009 da han først var der. Fritt Ukraina, dere driver jo med denne her, litt denne transporten ned. Hvordan er det å arbeide med dette, med utgangspunktet det Øyvind skriver? Vi tok stilling veldig tidlig til at vi kunne valgt en modell hvor vi bare betalte penger til en eller annen organisasjon på bakken i Ukraina, så
Fikk det være nok? Men vi tok stilling veldig tidlig at nei, vi må inn og faktisk overlevere personlig rett i hendene på de som skal bruke utstyret. Det er det som gir Høyes donor tillit. Og det vi merket har en stor effekt. For det finnes mange i Norge som er vant til å gi sin skjerv til Røde Kors og til Reddbaner og Amnesty og andre organisasjoner. Og så forsvinner det inn i et stort system.
Og det er fint det også, men for oss så vet du at de kroner du gir går direkte til innkjøp og utstyr. Vi bruker ikke en krone på administrativt ræl eller ansatt eller lønn eller noe som helst. Vi setter oss i bilen der, så kjører vi rett ut og leverer til folkene som skal bruke utstyret. Og på den måten er vi sikre på at det kommer til nytte. For det du kan si er at de gutter der ute, og det er stort sett gutter,
De har ingen egen interesse i å selge unna helt livsviktige utstyr som de får. Det bruker de selv for å overleve og for å vinne terreng. Så det er et godt konsept som fungerer. I tillegg så samarbeider vi med glittrende folk på bakken, det må jeg bare si. Vi har noen samarbeidspartnere som er en del av den nye generasjonen.
Ukrainer har også vært politikere. Han har vært leder av antikorrupsjonskomiteen i det ukrainske parlamentet. Han var gravesjonalist i 20 år. Han har denne helt annerledes innstillingen til hvordan Ukraina skal være, hvilken visjon han har for Ukraina, sammenlignet med den gamle sovjetiske generasjonen eldre politikere. Dette er den generasjonen jeg tror kommer til å
om å skape et nytt Ukraina, et vestligvendt Ukraina. Deres eneste mål i livet er å få de inn i EU og få bokt med den korrupsjonen som dessverre har vært et problem i Ukraina, og til dels fortsatt er det. Jeg har ingen tvil om at korrupsjonen fortsatt er et problem, men som Peter er inne på, at det er veldig mange som kjemper mot den korrupsjonen fra en side og har gjort det lenge. En av de som
Norsk Ukrainsk Venneforening har samarbeidet mye med som jobber mye med F16-koalisjonen politisk. Deres bakgrunn er at de har for flere år siden startet en sivilsamfunns- antikorrupsjonsorganisasjon
Korrupsjon er et problem i seg selv i alle samfunn, men særlig i Ukraina så har korrupsjon vært et verktøy for russere å holde kontroll, både med å påvirke direkte, men også å bryte ned tilliten i det ukrainske samfunnet. En interessant historie er at
Mange av de her som med livet som innsats slåss for fremtiden til Ukraina, de hater jo korrupsjon. De virkelig resikerer livet sitt for et nytt og bedre Ukraina, og da skal de i hvert fall ikke dø for et fremtidig korrupt Ukraina. Så en historie jeg hørte var noen som skulle krysse grenser, og så fortalte de at når de kom frem at de hadde delt ut godteri til grensevaktene.
fikk de hundskjeft for at det kunne jo også, altså skulle de liksom kjøpe seg velvilje med godteri, det kan jo også ses på som korrupsjon, så de måtte forklare, nei, det var først etter vi var ferdige med grenseklysninga, når vi dro, så delte vi ut godteri. Og det høres jo litt sånn absurd ut for at godteri er jo ikke korrupsjon, men men
så tydelig er de her folkene som vil ha en ny og bedre fremtid. Når de heiser EU-fraget så er det for at de vil til en annen virkelighet enn det de har levd i tidligere. Peter, du
Må jeg ha møtt på en god del personer på disse reisene dine? Er det noen spesielle du har lyst til å dra fram? Jeg møter veldig mange sterke personligheter innenfor spesialstyrkemiljøet, innenfor militærretterretningen i Ukraina. Jeg gleder meg å fortelle historien en gang når denne krigen er vunnet. Det er ikke alt jeg kan fortelle om nå. Men en av de vi traff nå på turen er jo en komplett legende.
De som følger spesielt godt med på krigen har kanskje hørt om Magyar's Birds. Det er en enhet med dronepiloter, egentlig en slags spesialavdeling med dronepiloter, som har en eksentrisk leder for å, jeg vet ikke, klare å finne bedre uttrykk. Han heter Robert Brovdy, men bare kjent av som Magyar.
Og han har da laget, altså det er blitt på en måte et internettfenomen. Hans videoer, når han tar ut, og disse folkene tar ut hundrevis, på hundrevis av russiske kjøretøy og troppekonsentrasjoner med FPV kamikaze-droner. Men han lager da litt sånn forsøksvis pedagogiske videoer
hvor han går gjennom en pekestokk, som da har fått kallet navnet The Stick of Doom på nettet, hvor han har peket på hvordan vi jobber, og her er den og den posisjonen vi tar ut, og her er det, og...
Og så peker han og styrer på. Og når de får inn fulltreffere, så brøler han ut ekstase. Jaga jaga. Eller badaboom. Vi tar og hører litt på hvordan det høres ut. Præmo na trasi. Jebøyts! Badaboom! Jaga jaga, motherfucker! Og to vlutjane. Jaga jaga!
Helt absurd på en måte, men også akkurat det ukrainerne trenger nå. De trenger helter, de trenger legender, mytiske...
Eller mytologiske nesten personligheter. Altså når vi fortalte rundt omkring i Ukraina at vi hadde sittet og spist lunsj med Magyar, så blir det jo helt store øyne. Wow! For han her er en kjendis i Ukraina. Han får selvfølgelig, han har enorme resultater og kan vise til...
Til veldig mye god statistikk. Han er også omdiskutert og kritisert innenfor enkelte miljøer, fordi han har veldig høyt forbruk av droner. Han er en offensiv kommandant. Han holder ikke igjen på utstyr. Han sparer ikke på droner. Der noen dronerenheter kanskje ville brukt fire eller fem kamikasedroner i ett anslag, så bruker han tjue.
Han sparer ikke på noe som helst. Han vil ha offensivitet. Han vil heller at du waster noen droner i et forsøk på å ta ut russene. Det gjør også at russene er livredde for N4. Og dermed har han også klart å opparbeide seg i den litt mytologiske posisjonen.
De videoene er jo også et godt eksempel på psyops, for det er jo ikke bare ukrainerne som blir motiverte av å se de her videoene. Russere ser de jo også, som Peter sier, blir full av frykt. Du kan tenke deg at du sitter i en skyttegrav og hører at denne fyren er i området, så sitter du og frykter at han setter den av plass og roper det vi nettopp hørte, og er redd for å selv bli en del av neste video.
De dyrka det jo også, så jeg fikk jo hjem en hyggelig hilsen. Et par sokker. På den høyre sokken står det Jaga Jaga, og på den venstre står det Badaboom. Så det er jo en fascinerende side av en sammensatt, eksentrisk karakter.
Man må jo kanskje være litt spesiell for å jobbe så tett på en krig. Jeg merker jo bare at man sitter her i Norge og jobber med det, så det er jo gravalvorlig og tragisk og katastrofalt. Men du får jo et litt sånn annet forhold til død med å jobbe så... Vi jobber ikke tett med det hele tatt. Vi sitter her i Norge og i våre varme kontorer og følger med på internett og...
ringer rundt og arbeider på den måten. Men når du jobber så tett på det, du må jo bli, om ikke ødelagt, så i hvert fall litt spesiell. Ja da, altså det er helt klart. Dette vil jo sikkert fremstå usympatisk eller umusikalsk for folk som sitter på trygge kaféer i Oslo og sånt. Men man må forstå den
hverdagen de har, det livet de har, den nærheten til død og egen eksistens, altså deres egen eksistens kan opphøre neste time, men de vet aldri når de mister venner eller når de selv blir tatt. Og det påvirker selvfølgelig hele
synet på livet. Det er vel det som heter god gamle lags galgenhumor. Det er vel egentlig det dette er. Og litt sånn fanig voldskhet. Men, og da kommer jeg over til dagens serietips. Det er fredag, vi går inn i helgen, og hvis folk mangler en tv-serie å se på, gå inn på HBO Max. Er det den heter nå? HBO, jeg døpte seg om til HBO Max. Der er det en serie som er underkommunisert egentlig i Norge, den heter Rogue Heroes.
Rogue Heroes, og den handler om opprettelsen av SAS under 2. verdenskrig, som jo i dag er kjent som en legendarisk eliteenhet, det er vel kanskje verdens beste lite spesialstyrker. Men den enheten ble opprettet på et tidspunkt hvor de allierte på å tape krigen, de var presset på defensiven, alt så mørkt ut, og da trengte du de som er
20% gal i hodet til å rett og slett gjøre det uventet, gjøre det som virker ut fra konvensjonell tankegang virker helt uansvarlig og meningsløst. Det er nettopp de som kan snu krigen.
Og Rogue Heroes er en fantastisk morsom. Se en blanding av Band of Brothers og Snatch. Jeg klarer ikke å beskrive det på en bedre måte. Men den er veldig kul. Forteller historien til disse galningene som grunnla SS. Og magier minner meg litt akkurat om disse folkene her. De gjør ting annerledes. De gjør ting på sin måte. Og på den måten motiverer de og skremmer livskitten ut av fynden. Det er jo norsk historie inni det her. Jeg har ikke sett serien. Jeg skal...
ta til meg tipset, så jeg vet ikke om det behandler jeg det, men en del av de tingene de gjorde når det så som mørkest ut i 2. verdenskrig var jo å herje i Norge. Vi hadde lofotreide. En av de tingene som skjedde der som ikke er så kjent er at de fikk tak i den første kodeboka, for det var en tysk armert troller der de fikk ødelagt maskin, men ikke kodeboka, som bidra til å knekke enigma-koden. Sånn at du skal aldri...
Det er ikke bare til pynt og motivasjon, sånne her spesialstyrke oppdrag, sånn som det, og det foregår sør for Høysånd, det kan være små angrep som har avgjørende effekt på krigen. Selv sånne katastrofale
angrep, jeg vet ikke om dere har hørt om diepereide under 2. verdenskrig men hvor de plutselig bare jeg husker ikke om det, jeg tror det var et par år før det dagen jeg, men de bare sånn, ja nå tar vi en sånn spesialoperasjon på det franske tyskokkuperte fastlandet
Og tre, fire tusen, fem tusen soldater døde, jeg husker ikke i farten, men det var flere tusen. Riktig. Jeg tror det var i 42, og det var jo en test-D-dag. Kanadiene var vel de som led største tap. Men også på en måte en hodeløs greie, men de fikk også nyttig erfaring. Jeg tror ukrainerne har nok dessverre hatt noen sånne også. De har hatt noen elvekryssninger som har gått
salig til helvete for, sorry for språkbruket, men det har gått ordentlig gale. Jeg har hørt litt prat om dette når vi har vært nede i Ukraina, jeg vet ikke hvor mye av det som er offentlig, men jeg tror etter krigen så kommer vi til å høre om både de store toppene og de store bunnene, og de har hatt en del av de, en del sånne operasjoner som har gått rett og slett veldig, veldig gale. Men de må ha det også, de lærer den harde veien. Hvor mange turer har det blitt på deg nå? Dette var 9. Ja.
Hva er forskjell på den første og den niene turen med tanke på dine tanker rundt oppholdet? Hva tenkte du første gang du var der, og hva tenkte du nå den niene?
Ting er jo blitt mer rutine. Du vet hva som er farlig og hva som ikke er farlig. Så det er jo blitt litt maskineri dette. Totalt har vi vel hatt 12-13 leveranser og levert for rundt 30 millioner i diverse utstyr. Så ting går mer på skinner. I begynnelsen var det mer en sånn amatørgjeng som forsøkte å føle seg fremme og
Det var ukjent dreng i et krigsherr i et land, og ting var uoversiktlige. Det vi kan si nå er at moral var høyere før sommeren enn det den er nå. Det tror vi bare må kjenne. Ukrainerne er utslitt, men de er ikke demotivert i den forstand at de har lyst til å overgi seg eller slutte krigen. De er innstilt på at dette kommer til å være i mange år, og alle fremhever at vi har ikke noe annet valg. For de har et perspektiv, og det er at ungene deres skal få slippe å kjempe den krigen som de må stå i.
Og derfor treffer vi folk med fire unger hjemme, de kunne sluppet under tjenesten, men han velger å gå i krigen, for hvis ikke jeg gjør det, så må mine barn gjøre det. De er forberedt til å stå i denne krigen til Russland er rett og slett slått en gang for alle på slagmarken. Og det må vi ta inn over oss, for det gir oss forpliktelser også til å fortsette så lenge det trengs. Ikke bare til dette glir ut i en sånn fastlåskrig, men vi må fortsette til Ukraina har vunnet på sine premisser.
Kan jo begynne å runde av etter hvert, men hvis du tenker på fremtiden da, i forlengelse av det du sa nå, fordi at Ukraina fikk jo en god del våpenleveranser og så videre i provent av denne offensiven som nå var denne sommeren her, som jo på mange måter er i ferd med å rundes av etter hvert.
På hvilket tidspunkt nå, hvilket scenario nå er det som kan gjøre at vestlige land, ikke bare Norge, men alle vestlige land kommer til å pøse på med donasjoner? For akkurat nå er det jo litt, det virker som det er litt som stillestand. Det går lenge mellom hver nyhet vi hører om våpenleveranser og fly og tengs og så videre som skal nedover det.
Er det det at man plutselig ser at nå begynner Ukraina å slite, trenger det et gjennombrudd? Hva skjer hvis det er en hel vinter nå, eller et år for den slags skylder, med bare totalt stillestand? Du kjenner jo flest politikere av oss tre her inne. Hva tror du, Peter? Jeg tror litt av utfordringen for Vesten er at de begynner å gå tomt, reelt sett begynner å gå tomt for utstyr og sende. Og det betyr at man er nødt til å innrette støtten på en annen måte.
En del nyheter som blir underkommunisert er at Ukraina starter produksjon av militært utstyr på lisens i samarbeid med vestlig våpenindustri. Så jeg lurer på om det vi kommer til å se er at en del av den vestlige støtten i større grad går over i å starte intern våpenproduksjon og utstyrsproduksjon i Ukraina.
Og der kan vi jo bidra stort. Altså, der vet jeg den tyske regjeringen har vært ganske flinke egentlig til å få reinmetall for eksempel til å opprette fabrikker i Ukraina og sånn. Så det er en litt sånn, det er militærstøtte 2-0. Så jeg tror vi kommer til å se litt mer av det, og litt mindre av dette at vi gir av reservlagrene våre. For det er strengt at det ikke er så veldig mye igjen. Det kan vi klandre vestlige politikere for. Det er jo en vekker til oss selv. Og denne her
etter hvert nærmest politiske skandal om at vi ikke har klart å starte artilleriproduksjon i Norge. Jeg fatter og begriper ikke at det er mulig å vise så dårlig handlekraft. Men ta det som en personlig betraktning foreløpig, for her kan det være nyanser...
Men jeg fatter og begriper ikke at det ikke er mulig 600 dager pluss inn i en krig. Enten er det dårlig handelskraft, eller så har vi en veldig stor systemsvakhet i Norge. Hvis det er sånn at en bedrift som er eid av den norske staten, at forsvarsdepartementet ikke har, eller at regjeringen ikke har mulighet til å bestemme at de skal starte opp økt produksjon, da er det...
lova, regla systemer som må endres. Men det må vi finne ut av. Men det er helt rett som du sier, og et lytterspørsmål vi ikke kom inn på nå, så vi skal ta neste gang inne på det her også når det gjelder gripen. Svenskene er veldig fremoverlent. Det er ikke usannsynlig at det på sikt er
enten full eller delvis produksjon av både Gripen og CV90, kanskje i Ukraina. Det er selvfølgelig på lengre sikt. Men det er den retningen vi beveger oss. Skal vi avslutte med en positiv enkeltnyhet? Vi blir jo ikke lei oss når vi hører at Ukraina har hatt et antakelig suksessrikt angrep med ubemannede kjødroner.
De skal angivelig ha truffet to landingsfartøy, russiske landingsfartøy, nå i natt. Men det er kommet noen videoer som tyder på at det var fulltreff og stor eksplosjon midtkips på disse landingsfartøyene. Vi vet ikke om de har gått ned eller ikke, for det er jo ikke så veldig mye gjennom filmen når disse dronene har gjort jobben sin. Men det er verdt å minne på at det er...
Det er jo internprodusert i Ukraina. Dette er et utslag av ukrainsk våpenindustri som kommer som en kule. Og der tror jeg Ukraina har mye bedre forutsetninger for å lykkes enn det russisk våpenindustri har.
Det er en innovasjon i denne krigen. Denne krigen hadde det første sjødronangrepet i historien. Og nå er vi en plass, jeg tror det er sjette eller sjuende generasjonsversjon av de her dronen, for å bli stadig bedre kapasitet, våpenkraft og ting de kan gjøre, noen av dem kan til og med dykke. Så det er ekstremt spennende og vil påvirke måten vi tenker sjøkrig på for alltid.
Ukraina som basically ikke har en marine har fjernet den russiske svartavsflåten fra store deler av svarte havet. Og det er spesielt interessant at det går etter landgangsfortøy av denne typen. For som vi nevnte litt tidligere i denne episoden, Vest-Ukraina på et eller annet tidspunkt bestemte seg for å
kutt de tre pulsohren inn og ut av Krim, som de har kapasitet til å gjøre. Det at de ikke har gjort det nå er fordi at de har ikke bestemt seg for å gjøre det enda. Når de gjør det, så vil russerne være helt avhengige av landgangsfortøyet av denne typen for å kunne forsyne Krimhalløya med alt de trenger. De vil til og med trenge vannforsyning.
Så de tok nettopp et gigantisk landgangsfartøy i Tørdokken på Krym. De har tatt flere tidligere. Og at de har tatt to teller nå, det svekker Russland sin evendelighet til å kunne etterforsyne Krym en gang i fremtiden. Så det er spesielt interessant. Landgangsfartøy av typen Serna som skal ta opp mot 45 tonn med last og 92 personell. Så to av de.
har angivelig blitt truffet, og som sagt, vi vet ikke nøyaktig hvor mye, men ingen tvil om at de sliter om dagen svarte avs flåten.
Peter Frelik, tusen takk for at du sitter her i dag. Og så skulle du si noe etter slutt? Ja, jeg vil bare oppfordre folk til å gå inn på nettsiden til Fritt Ukraina, eller følg deg på Facebook, meld seg inn. Og når du hører hva Fritt Ukraina gjør, så er det jo mulig å støtte organisasjonen også med mer enn bare medlemsbeløp. For det er en veldig direkte måte å bidra til Ukraina sin kampeevne.
Og så i neste episode så får vi også stor fint besøk fra Åsmund Øykrust som er nestleder av utenriks- og forsvarskomiteen for Arbeiderpartiet.