Ukrainapodden i Ukraina: Overvåket av sikkerhetstjenesten, møte med dansk fremmedkriger og refleksjoner på vei hjem
Ukrainapodden besøkte Ukraina og intervjuet en dansk fremmedkriger, såret fire ganger i kamp. De møtte også Veteran Aid Ukraine, en ukrainsk lege og en norsk fremmedkriger. De besøkte Lviv og Kyiv, hvor de intervjuet et ukrainsk par som driver en veldedighetsorganisasjon, og en kvinne som jobber med PTSD-behandling. De ble overvåket av den ukrainske sikkerhetstjenesten under besøket.
00:16
Podcasten diskuterer erfaringer fra Ukraina, inkludert rehabilitering av soldater og viktigheten av riktige donasjoner til hjelpearbeid.
11:11
I dette segmentet deler taleren erfaringer fra Ukraina, inkludert donasjonsprosjekter til soldater og viktigheten av støtte for deres moral.
Transkript
Nevnt i episoden
TripleTex
Regnskapsprogram, sponset podcasten.
Renewance
Ernæringstilskudd, sponset podcasten.
Fjordkraft
Strømleverandør, sponset podcasten.
Ukraina
Land, hovedtema i podcasten.
Polen
Land, nevnt i forbindelse med reisen.
Krakow
By i Polen, nevnt i forbindelse med reisen.
Norge
Land, hjemlandet til podcast-vertene.
Tormod
Podcast vert
Thomas
Podcast vert
Dansk fremmedkriger
Ble intervjuet, alvorlig skadet flere ganger i Ukraina.
Kiev
Hovedstad i Ukraina, besøkt av podcast-vertene.
Veteran Aid Ukraine
Veldedighetsorganisasjon, nevnt i forbindelse med julegaver til barn.
Okhmatdyt barnesykehus
Barnesykehus i Kiev, nevnt i forbindelse med julegaver.
Fritt Ukraina
Norsk organisasjon som hjelper Ukraina, nevnt i forbindelse med bil-donasjoner.
Sandra Eira
Norsk fremmedkriger, nevnt i forbindelse med bil-donasjoner.
Iranskprodusert drone, nevnt i forbindelse med en hendelse.
Kyiv Independent
Ukrainsk basert nyhetsorganisasjon, nevnt i forbindelse med fri presse.
Francis Farrell
Journalist fra Kyiv Independent.
Russland
Land, fiende i krigen.
Nord-Korea
Land, nevnt i forbindelse med fangne soldater.
Coca-Cola
Drikke, nevnt i forbindelse med julegaver til soldater.
Ving
Reisebyrå, sponset podcasten.
Kiwi
Matvarekjede, sponset podcasten.
Deltakere
Host
Tormod
Host
Thomas
Guest
Dansk fremmedkriger
Guest
Daniel Viksynd
Guest
Ukrainsk lege
Guest
Sandra Eira
Guest
Dimko
Guest
Ira
Guest
Teresa
Guest
Bogdan
Guest
Ukrainsk sikkerhetstjeneste
Guest
Francis Farrell
Sponsorer
TripleTex
Renewance
Fjordkraft
Ving
Kiwi
Poeng
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer for alle typer små og store bedrifter.
Et allsidig regnskapsprogram.
Renewance styrker immunforsvaret og benbygningen.
Helsefordeler ved kosttilskuddet.
Fjordkraft-appen lar deg se strømprisene time for time.
Forbrukervennlig funksjon.
En dansk fremmekriger i Ukraina ble hardt skadet fire ganger, inkludert å miste en finger.
Ekstrem heltemodig handling.
Ukraina trenger kompetanse og ressurser på rehabilitering av soldater.
Viktig behov i Ukraina.
Fri og uavhengig presse er viktig for et velfungerende demokrati.
Journalistisk prinsipp.
Mange ukrainere er utrolig slitne etter tre år med fullskala krig.
Krigens innvirkning på befolkningen.
Den ukrainske dronepiloten sa: "You can't kill Russians with a train."
Sterk uttalelse om krigens brutalitet.
Påstander
Renewance er testet i henhold til VADA.
Bekreftelse av påstand om dopingfrihet.
Ukraina er et velfungerende samfunn på de aller fleste måter.
Motvekt til negative fremstillinger.
Det er viktig å unngå å sende uønskede varer som hjelp til Ukraina.
Effektiv hjelpeinnsats.
Donasjoner til Zygas har økt etter at Ira tok over.
Suksessfull ledelse.
Ukrainske soldater blir overvåket 24/7 av ukrainske sikkerhetstjenesten.
Sikkerhetstiltak for norske journalister.
Bogdan leder et dronefirma som lager avanserte droner etter NATO-standard.
Teknologisk innovasjon i Ukraina.
Lignende
Laster
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.
Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram.
Føler du deg sliten og uten overskudd? Spesielt i vintermerket? Prøv Renewance. Din daglige ernæringsbust. Med over 70 naturlige ingredienser, inkludert vitamin D3 og K2, styrker Renewance immunforsvaret og benbygningen. Perfekt når solen ikke strekker til. Du får også NAD+, resveratol og mer, alt i en enkel dose. For idrettsutøvere, Renewance er testet i henhold til VADA, så du kan bruke det trygt.
Nå har du vel stått lenge nok i dusjen. Du er klar over hvor dyr strømmen er for tiden.
Ja, men appen til fjordkraft har gitt meg beskjed om at strømprisen ikke er så verst i dag. Så ta det helt med ro. Ja, ta det helt med ro. Med fjordkraft-appen kan du enkelt se når strømmen er billigst. Fjordkraft, det lønner seg å vite. Kanskje er det tredje, kanskje er det fjerde episode av Ukrinapodden i Ukrina. Vi har gått litt ut av tellinga. Vi hadde en ambisjon, Thomas, om å klare å spille inn hver dag. Det har vi ikke fått til. Nå har vi...
Du kan kanskje si det selv. Hvor er vi nå? Nå er vi på toget i Polen. Vi har forlatt Ukraina og på et polsk tog på vei til Krakow.
Så vi er på vei hjem til Norge. Vi flyr hjem til Norge i morgen. Det er da onsdag 15. januar, hvor vi da setter våre føtter på norsk jord igjen. Vi har hatt noen innholdsrike dager. Jeg tror vi skal begynne å snakke med en dansk venn av oss, en dansk kar vi intervjuet, som har en helt...
sinnssyk historie, Thomas? Ja, han har flere sinnssyke historier. Han har da vært fremmekriger i Ukraina nesten omtrent siden starten av den fullskala innovasjonen i 2022. Og nå er han traf han i Kiev.
Han har da vært der og jobbet som instruktør et par måneder, for han ble ganske hardt skadet i oktober 2023. Han hadde ganske mange måneder på sykehuset, og omtrent et halvår tror jeg totalt.
Når du sier at han var ganske hardt skadet, så er det tidenes underdrivelse. Han var vel nærmest mer død enn levende på et tidspunkt der? Ja, han har da blitt skadet fire ganger i strid i Ukraina. Han var da tidligere soldat i det danske forsvaret, og ønsket å teste ferdighetene sine for å kjempe for Ukraina. Noe han har fått gjort så til de gangs.
Sist han ble skadet var den mest alvorlige, og det er en ganske syndsyk historie som kort fortalt at han ligger på slagmarken og har myttet en finger, lillefingeren, på hans venstre hånd. Han har måttet få på fire tuniker for å stoppe store blødninger. En på hvert bein og en i hver arm, og ble så fraktet videre til Dresden.
Ja, det var så sykt gøy før han endte opp og rehabiliterte hjemme i dag.
Så dro han faktisk, etter at han var ferdig i Danmark på sykehuset der, så før han er ferdig med rehabiliteringen, så drar han tilbake til Ukraina for å fortsette rehabiliteringen der. Og det synes jeg var litt interessant om grunnen til at han gjorde det. Ja, nettopp det. Fordi han er klærende så langt fremme på hvordan man skal rehabilitere soldater, spesielt de som har fått sånne skader som...
Mikael pådra seg at de var verdensledende ifølge ham, at det var kjempeenkelt valg om å heller fullføre rehabiliteringen tilbake i Ukraina så fort som mulig, for at dette har de stor peiling på.
Det har det, og han mente også at det var flere organisasjoner, også noen land, som kvidde seg for å gi for mye våpenhjelp, eller ikke våpenhjelp i det hele tatt, men som gjerne bidro til rehabilitering, som gjorde at ressursene Ukraina har til å bruke på det er faktisk relativt
gode, og det er jo fint å høre, for Ukraina trenger virkelig all kompetanse og alle mulige ressurser på rehabilitering som det er mulig å få tak i, for der er det det snakker om mange hundre tusen mennesker som trenger det i varierende
Du var også med og traff Daniel Viksynd fra Veteran Aid Ukraine og en ukrainsk lege mens du var i Kyiv, Thomas. Ja, for mens vi andre spiste ribbe- og pinnekjøtt og alt så mye søtsaker i jul og romjula, så var Daniel og organisasjonen hans ute på tur rundt om i Ukraina og besøkte forskjellige barnesykehus og barnehjem
og donert gaver til disse barna. Mye bamser, hovedsakelig. Og tok da en kjapp prat med Daniel og en dermatolog som jobber ved barnesykehuset Okmondit i Kiev, som da ble rammet av disse store angrepene sommeren i fjor. Og hun fortalte meg litt hvor mye disse gavene betydde for barna ved dette barnesykehuset som
de da leverte ved dette barns sykehuset leverte vel til 107 eller 108 barn som fikk gaver og det var også en isk klovn som holdt et show for disse barna som måtte være på sykehuset i julen og romjulen. Jeg synes det er veldig viktig å vise frem det arbeidet som frivillige organisasjoner som Veteranet i Ukraina gjør. Vi har også vært og besøkt eller vært i Kyiv samtidig med Fritt Ukraina som var nede og kjørte en
kolonne, og vi har tidligere snakket med Ukraine in Freedom Convoice, og det finnes flere andre gode norske organisasjoner som hjelper Ukraina, og den hjelpen er ekstremt verdsatt. De verdsetter alt, spesielt biler og droner, men også egentlig, jeg vil si at det er like verdsatt danser og gaver til barna, fordi
de er i såpass stort behov for veldig mye at det betyr veldig mye at noen tenker på det. Men så understreker også de frivillige organisasjonene vi møter at de trenger ikke ræl. Det er veldig viktig for dem at de ikke får tilsendt ting som ikke de selv ber om. Vi fikk en historie hvor det var en
Det var en utlandsorganisasjon, mener jeg, som hadde donert noe medisinsk utstyr som var høyt etterspurt i Ukraina. Så de lastet det opp i en konteiner, og så fant de ut at vi får ikke fylt opp hele konteineren, så bare fyller de med noe.
Og nå får dere høre den polske konduktøren som prater over meg, beklager det. Sånn er det. De tenkte det var bedre at de fyller konteineren med noe enn ingenting, så det ble fylt opp da med...
stort sett ødelagte barnesykler. Og det er jo virkelig ikke det Ukraina trenger å bruke ressursene sine på å kvitte seg med, for de har nok sykler. Ukraina er et velfungerende samfunn på de aller fleste måter, så ræl trenger de ikke. Nei, og det fikk jeg også bekreftet på et veldig kort møte vi hadde med en annen norsk
fremmedkriger Sandra Eira som forklarte det at hun fikk en ny bil donert av Fritt Ukraina og veldig tydelig på det at det er viktig at disse bilene er gode og fungerer for hun har vel hatt noen opplevelser hvor enkelte organisasjoner leverer biler som ikke er i den standen de bør være i for å ha levert da
flere biler enn hun er tydelig på at det er bedre med færre gode biler enn mange i en litt shady tilstand. Ja, for det koster rett og slett livet til soldatene hvis bilene bryter sammen på et kritisk tidspunkt, og det er hvis noe som skjer støtt og stadig
Vi har også vært et døgn i Lviv, hvor vi har pratet med Dimko og Ira, som er et ukrainsk ektepar. Du var i bryllupet deres i fjor, Thomas, og lagde en videoreportasje om det. De driver da en Dimko, startet i 2022, startet han Sygas på, som er norsk versjon av fritt Ukraina. De donerer utstyr til ukrainsk forsvaret, har spesialisert seg på...
Tekniske løsninger Det vil da stort sett si Starlink og EcoFlow Som er da en form for store batteri Powerbanker da Som kan drifte datamaskiner Kjøleskap Og andre ting som man trenger med fronten Rett og slett så du ikke trenger å være tilgående av strømnettet
Dymko valgte i fjor å verve seg til militæret, og er nå blitt soldat. Han hadde perm for å hente et par ting i Lviv mens vi var der, så det var flaks for oss. Og nå skal vi si kjapt noe om bakgrunnen for at de gifta seg. Jeg gifta meg et år før de, fordi jeg elsker kona mi, Karina. Det er hun jeg har lyst til å bruke livet mitt med. Jeg synes det er hyggelig å feire kjærligheten. Det gjør Dymko og Ir også.
men det er også fordi de får litt flere rettigheter som soldat. Hvis du er gift, da får du i hvert fall hvis du blir skadd, så er det lettere for kona di å komme og besøke deg på sykehuset enn hvis du har samboer. Og hvis du blir drept, så får du også etterlatt pensjon. Det får man ikke hvis man har samboer, og det setter for meg et litt ekstra understreker hvilken alvorlig situasjon ukrainerne er i hver eneste dag.
Ja, og så tidligere skulle det kanskje være litt lettere å få perm og fri når du da er gift og ikke kun har samboer. Men de giftet er jo som klart på grunn av kjærlighet, men det var også da for disse tingene som du nevner som vi slipper å tenke på hjemme i Norge, men som klart blir satt veldig på spissen her nede i Ukraina.
Ira har da tatt over Zygas på. Hun fortalte at hun var litt nervøs og stressa for å ta over for Dimko, for han har samlet inn litt over 4 millioner dollar, er det vel nå? Jeg husker ikke det siste tallet helt nøyaktig.
Og var litt redd for at det var litt som å hoppe etter virkåla. Og så viste det seg at donasjonene har jo økt. Syk oss på har aldri gjort det så bra som etter at Ira tok over. Så det hadde vært vel mye moro med. Et av de store prosjektene som de satte i gang i fjorhøst, det var en Secret Santa-prosjekt som vi også fikk de til å prate litt mer om.
Ja, det handler jo kort om at soldater rundt om frontlinjene sendte et brev til G-Gas på med ønsker for julen. Og G-Gas på ønsket at de skulle helst være litt private. At de ikke bare skulle være drone og annet materiale for å kjempe, men litt private og personlige ting de kunne ønske seg for å gjøre hverdagenes lettere, bedre eller lyse opp hverdagen på en eller annen måte.
Og da var det en vestlig donor rundt om i Europa og USA hovedsakelig som så disse behovene og kunne velge å fylle de. Da vil jeg kjøpe inn tingene eller donere penger sånn at IRA og Jigaspa kunne kjøpe det soldatene ønsket, og samtidig skrive en liten hilsen til soldatene.
noe som vi har hørt har betytt veldig mye for veldig mange. Ja, og det er noe man må huske at de får en påmeldelse om at de ikke er glemt. Det er veldig, veldig bra for moralen, er den tilbakemeldingen Dimko og Ira har fått. Og selv om også han ene her, som vi fikk vite om, som vi ble fortalt om, ønsket seg amerikansk Coca-Cola, for den er laget på en annen smice-syrup, mens den ukrainske er laget på sukkersyrup, hvis jeg skjønner det riktig. Og det er jo ikke noe som...
de trenger for å forsvare Ukraina, eller for å ta ut russiske mål, men det har noe å si for moralen å få den lille ja, rett og slett den lille boosten du får ved at noen har faktisk kjøpt amerikansk cola og sendt i posten til deg og kjørt det ut til frontlinja nærmest opp i skyttegraven din det setter de utrolig pris på, det går inn
hjem, men det er Vasil, tolken vår, fortalte om denne kvelden hvor han satt og hadde ukrainske musikere, som også var soldater, og hadde konsert for dem, som hjalp han veldig mye. Det tenker jeg også viser at
Disse soldatene i Ukraina er også mennesker og trenger litt varme og kjærlighet også. Ja, i tillegg til Coca-Cola, noen fikk en cowboyhat, sigar og sånne ting, så kom det også Eco-Flo, som du snakket om, og litt sånn annet viktig materiell. Men også disse brevene betyr mye, som du nevnte, det å vite at de ikke står alene, at de blir tenkt på av andre rundt om i verden, betyr mye. Ira nevnte jo et eksempel
Hvor det var en spanjol, en spansk dame som hadde donert, jeg husker ikke akkurat hva den hadde donert, men sendte et veldig rørende brev tydeligvis for denne ukrainske soldaten. Hun ville komme i kontakt med hun så fort som mulig for å takke henne personlig for at hun hadde virkelig rørt ham da.
og har satt i kontakt, og nå har de snakket mye, og det betydde også mye for hun, spanolen av Donoren, og at hun hadde donert noe til en ukrainsk soldat, en ukrainsk helt. Så det var viktig for begge, både hun spanske som donerte, og den ukrainske soldaten som sitter kanskje potensielt i en skyttegrav langt fra hjemme, å få dette brevet, og at noen tenker på han.
Ira fortalte at hun hadde et drøm om at de en gang skulle gifte seg, og at det var på en måte sykast på som skulle spleise de sammen. Vi tok også kaffe, eller vi spiste faktisk middag med datteren til kokken vår i sumet. Vi var jo i sumet et par dager.
Og han kokken der, han var egentlig sanitetssoldat, psykiater fra Ukraina, som nå hadde vervet seg i starten av fullskalige nasjonen, sa at dere må snakke med datteren min, for hun jobber med et viktig prosjekt om PTSD. Det var det vi viste, så tenkte vi at vi kan jo ta en prat med Teresa, når vi først er i Ukraina.
viser at hun har et kjempeambisiøst og viktig prosjekt for å behandle ukrainere som lider av traumer fra krigen, både sivile og soldater.
Veldig stert å høre hennes historie. Og jeg synes det møte vi hadde med Teresa oppsmørte det godt. Fordi mens vi sitter og spiser sammen med hun, så får vi beskjed om at Bogdan, som sitter på samboer, han leder et dronefirma som lager avanserte langt direkte droner etter NATO-standard.
Ja, og det er sånn, ja, plutselig så satt det nok en person som gjorde noe som egentlig er fryktelig imponerende og langt fra det de gjorde før fullskalinasjonen, men som har kastet seg rundt og funnet ut hvordan kan jeg bidra i denne krigen og for å beskytte landet mitt.
og da har Teresa funnet ut at hun vil jobbe med folk som sitter med PTSD og traumer, både barn som hun snakket om, soldater for å få de til å fungere best mulig og ha det bra mens Bogdan har da kastet rundt og hjelper nå å produsere droner som skal bidra ukrainske soldater så det er, man finner sånne mennesker på en måte overalt og Teresa sa
Sånn at det er viktig for henne å gjøre noe, og gjøre noe det man kan, og det tror jeg er en gjenganger blant det ukrainske folket, i hvert fall de vi møter. Det var det, og jeg tok et møte med vår hemmelige kontakt. Jeg kan faktisk ikke si noe om hvem han er. Han er den ukrainske sikkerhetstjenesten. Det var han som la til rette for oppholdet vårt i Sumi.
Vi visste jo at de tok sikkerheten vår på alvor. Det er en møte som ikke blir laget noe journalistisk ut av, bortsett fra det vi prater om nå. Vi hadde et ganske langt møte med han, og det var en godt møte for å bygge litt kontakter med den ukrainske etterretningen.
Han fortalte meg at de hadde fulgt godt med på oss mens vi var i Sumi. De hadde tre lag som fulgte med på oss til hver tid. Så vi ble overvåket 24 timer i døgnet av 27 forskjellige mennesker som hadde som sin eneste oppgave å passe på oss. Vanligvis, hvis jeg hadde fått beskjed om at jeg ble overvåket, så ville jeg blitt litt fornærmet, kanskje. Og litt skremt. Men dette var...
betryggende og litt pinlig nesten at de tar så godt vare på oss Ukraina er et land som sliter med å få ressursene til å strekke til og så har man da hatt 27 soldater som har brukt over to døgn på å følge med oss på avstand, veldig takknemlige for det og så fortalte han også
at han hadde gitt klar beskjed til de soldatene vi var sammen med om at hvis det ble krummet et hår på Thomas Meis sitt hod, og så vi ble skadet på noe vis, så fortalte han dem hvem av de han ville ta først. Da skulle han rett og slett ta dem. Da ville det gå de som passet på oss dårlig. Det fikk jeg litt vondt av, fordi de som tok vare på oss, de var så fryktelig greie. De behandlet oss dårlig.
som konger, og du og jeg Thomas ble jo brydd flere ganger av den voldsomme oppvartningen og varmen de fikk, de hadde ikke de levde under veldig enkle kår men de visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss Ja, det gjorde absolutt alt de kunne for å
Varte også opp enten de snakket engelsk eller ikke, så var det helt tydelig at de gjorde alt de kunne for å tilrettelegge for oss, både for vår sikkerhet og for adgangen vår, for å telle historien deres, hvordan de jobber og hvordan de har det, og hva som er viktig for dem samtidig.
akkurat nå, og i kampen mot Russland og for sin frihet så det er ikke noe skort på det og håper at han du møtte han som har passet på oss fra avstand sa det litt med glimt i øynene bare på å si hvor viktig det var for at det ikke skjedde noe med oss og at det ikke var en veldig reell trussel jeg er usikker, for han fortalte meg hvem han ville ta først så det her virket jeg tror jeg skal, hvis vi drar tilbake på noe sånt igjen så vil jeg understreke over han at hvis noe skal skje med oss så må vi ikke finne på
og gjøre noe med de som hadde ansvaret for oss, fordi det her var kjernekarer. Det har vært noen intense uker. Vi har vært på reise nå i åtte dager. Vi kommer hjem på den nine. Når man er ute på sånne reiser, så rekker man ikke å reflektere så mye over det man har sett og det man har opplevd.
Men hva er det du sitter igjen med, Thomas? Er det noen inntrykk eller opplevelser som virkelig har bitt seg fast i deg? Altså, man sitter jo igjen med mye etter en sånn drøy uke på tur, og møter med så mange viktige, spesielle mennesker som gjør sitt for Ukraina. Man får innsyn og innpass på en helt annen måte. Men noen enkelte ting som liksom er noe av det første jeg kom på, det er jo mitt...
Første møte med en Shahed-drona, som da, ja, det var et skottsyke nå, så det var første gang jeg hørte den eksplodere i nærmere. Den ble da skutt ned, drøye fem kilometer fra der vi lå i soveposten. Det er noe som kommer til å stikke seg ut, samtidig den...
Påfølgende kvelden vel Hvor vi satt i en liten russisk bil Med jammere på taket Ja, for det var da et russisk trofé, kalte jeg Det var en bil som de hadde Fått, eller hva heter det Kjempet seg til fra russiske styrker Hvis jeg skrikt, så var det i Arkivoffensiven I 2022
Ja, det var i hvert fall fra 2022. Ja, så la oss si at det var kanskje derfra. Det er da for de som følger godt med på russiske kjøretøy, så var det da en såkalt loff.
En sovjetisk produsert kassebil. Og det å sitte inne i den på vei til fronten med en soldat som skal ut på et skarpt oppdrag. Vi visste jo at vi skulle snu i relativt trygghet, men det var en sterk opplevelse. Ja, det var det. Vi sitter jo der i denne bilen. Det er ikke noe panser å kjøre til. Jeg gikk rundt bilen for vi gikk inn og blanket litt på
på den, og du hører at det er jo det er litt tykk aluminiumsfolie på en måte, altså det her er så tynt stål som du får det, det er nesten som du kan se gjennom og der sitter vi med en stor vampyrdrone, veier 32 kilo med eksplosiver lastet i bilen som skal brukes til oppdrag sammen med Bogdan som skal ut og fly den på oppdrag og han er
Kall som en fisk, og røyker av dette var bare en normal dag hvor han skulle ut på oppdrag og inneføre flygninger for å ta ut en russisk base, en russisk stilling. Det var veldig spennende å være med ut der, for vi var omtrent en kilometer fra hans stilling, og hvor mange kilometer var vi fra Russland? Ikke mange. Ikke mange.
Så det var veldig spennende, og så kunne være med senere og se hvordan gjennomføringen av disse oppdraget er live gjennom monitorsystemer de bruker. Så det tenker jeg er noe av det som sitter først hos meg akkurat nå i hvert fall. Så jeg vet ikke om du har andre ting? Akkurat i samme historie gjorde det sterke inntrykk på meg også. Mens vi var oppe i Symi, så sa vi jo til hverandre at ingen av oss har vært så nærme Scheherdroner
russiske soldater og nordkoreanere samtidig noen gang. Vi var et lite stykke unna Kursk Lomma, vi var ikke der, men det var en absurd opplevelse. Så kommer vi tilbake til Kyiv for å vite at det er jo muligens nordkoreanere enda nærmere mens vi er der, for mens vi er i Kyiv på lørdag, så blir det offisielt at dukeriene har fanget de to første nordkoreanske soldatene i livet og frakta de til Kyiv.
Men det enkelt øyeblikket som gjorde størst inntrykk på meg, det var den ukrainske dronepiloten som tidligere var lukkfører. Da jeg spurte han hva han likte best, kjøre tog eller droner, så sa han til meg, «You can't kill Russians with train». Og det sier noe om innbyttheten, brutaliteten i denne krigen her, og motivasjonen deres.
Samtidig et annet stort inntrykk for min del, det var å se hvor slitne mange av de er, at dette er en fullskalig krig som har vært i tre år, hele samfunnet,
stort sett bidrar det de kan. De har luftalarmer hver natt i Ukraina. Ikke hele Ukraina hele tiden, men alle... Flyalarmen går i Ukraina hver eneste natt. Dette er et samfunn som er på felgen, men innbytt og villige til å kjempe videre. I hvert fall de menneskene vi møtte. Og så...
at de trenger så utrolig mye. Vi har blitt spurt om vi ikke kan hjelpe til med å samle inn donasjoner til dem, og fortelle dem at vi trenger 12 droner og to pick-upper. Dere norske journalister, kan ikke dere dra hjem til Norge og lage en innsamling for oss? Og da må vi fortelle dem at det kan de ikke gjøre. Vår rolle er ikke å...
samle inn donasjoner eller hjelpe de til å krige. Vi kan ikke involvere oss i krigen, vi kan rapportere om den, men vi kan ikke hjelpe dem. Og det er litt vanskelig, for dette er folk som er åpne om utrolig vanskelige situasjoner, åpner hjemmene sine, lager mat til oss, gjør alt de kan i utrolig vanskelige situasjoner, og
og trenger hjelp, og så kommer vi fra privilegierte Norge og ser disse personene i øynene og kan ikke gi dem noe, kan ikke donere noe, og det kan være litt vanskelig til tider, rett og slett, for dette påvirker oss også å treffe disse menneskene. Vi får fortelle historien deres, men vi kan ikke gjøre så mye, selv om vi ser behov for å gjøre mer. Ja.
Jeg tenker at det viktigste du og jeg kan gjøre, Thomas, det er å fortelle det som skjer, og være...
Både det sannferdige og troverdige i rapporteringen vår, det har en stor betydning og påvirkskraft, forteller jeg meg selv, og det tror jeg virkelig på. Vi snakket også med Francis Farrell fra Kyiv Independent, en ukrainsk basert journalist fra Australia, og fri presse, fri og uavhengig presse, det er
er et av utgangspunktene og grunnsegnet i et velfungerende, liberalt demokrati. Og det har jeg lyst til å fortsette å leve i, og det er det Ukraina også kjemper for å kunne ha. Ja, og det har vi hørt av andre også, at
soldater, frivillige, altså alle vi snakker med, ukrainer, norsk, nordmenn, at det er viktig at det kommer folk og rapporterer og dekker det som skjer her, for at Ukraina ikke skal glemmes og måtte være kun stå på egne ben. At Vesten og verden også får vite om hva som skjer og hva som står til her, og at Russland prøver å
Ja, vi hører forskjellige tolkninger av hvorfor Russland gjør som de gjør, men noen har jo brukt ordet at dette er et folkemord, at de rett og slett prøver å utrydde Ukraina og ukrainerne.
Og de som sier det, de kommer opp med argumenter som absolutt gir mening, selv om ikke vi skal ta stilling til om dette er et folkemord eller ikke, så argumenterer de godt for det. Med de ordene der, så tenker vi avslutter reisebrevet. Takk til dere som har fulgt med på disse litt kaotiske podcastepisodene, som har blitt spilt inn litt i høye hast, nå senest på et polstog med en ivrig konduktør som gir
beskjed over høytalerne. Takk for at du lytter til Ukrinepodden. Hvis du synes Ukrinepodden er verdt å lytte til, abonner gjerne på oss på din foretrukne podcastplattform, og gi oss gjerne fem stjerner hvis du mener du fortjener det. Tusen takk til Thomas Bløndal som har vært et eksemplarisk reisefølge, og det har vært en glede å være på tur med deg. Takk til sammen.
Fjordkraft presenterer Fjordkraft-appen. Du, jeg har lastet nettopp ned den der Fjordkraft-appen. Virker ikke så dumt dette. Ja, sant? Det er jo det jeg har sagt. Den er veldig smart. Ja, veldig smart. I Fjordkraft-appen kan du se strømprisene time for time. Da har du full kontroll på når strømmen er billigst. Fjordkraft, det lønner seg å vite. Dette, det er vingeffekten.
Når det ikke lenger spiller noen rolle hvilken dag det er. Mandag, tirsdag, eller er det torsdag? Hvem vet? Du vet i alle fall at du er på en skikkelig bra ferie. Våre beste tilbud finner du på Ving.no.
Vi i Kiwi jobber hver dag for å være Norges billigste lavpriskjede. Og du, sjekk ut disse Kiwi-prisene. De varer helt fram til 23. februar. Nå får du en stor pose hele 500 gram Evergood Classic kaffe. Før 94,90. Nå 64,90. 170 gram Grillstad Jubelsalami. Før 57,90. Nå 49,90. Og partivaren 6x1,5 liter Coca-Cola Zero til 89 pluss pamt.