Lær mer på bei.no skrålstrekk muligheter
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Blablabla Fiken, superenkelt regnskap
Jeg vil alltid kjenne deg, Sofia. Hallo! Vi i Alente har noen raske spørsmål til deg. Liker du å se gode filmer og serier? Føler du noen ganger at du har sett alt? Drømmer du om å kunne veksle fritt mellom ulike streamingtjenester? Bytt til fleksibel TV og streaming med Alente, og varier dine streamingtjenester hver måned.
Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Frosse, og jeg er journalist i Nettavisen, og sitter her med deg, ukrainiansk politist i Nettavisen, og leder av Norsk-Ukrainsk Venneforening, Jørn Sund. Henriksen, velkommen skal du være. Takk, takk. Som alltid. Det er 993 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina, og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014.
I dag så har vi besøk av lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomitee, Ine Eriksen Sørhede. Velkommen til Ukraina-podden. Tusen takk. Du kommer rett fra spørretimen, fikk jeg vite her for noen sekunder siden. Hva snakket dere om der i dag? Jeg ville jo gjerne stille Forsvarsministeren spørsmål om hvorfor de har bestemt seg for å foreslå en halvering av støtten til Ukraina neste år.
Jeg vil også spørre om de signalene som kom fra utenriksministeren bare et par uker etter at budsjettet var lagt frem, om at det kommer mer penger neste år, stemmer. Om det kunne bekreftes av forsvarsministeren. Han ville ikke bekrefte det. Jeg spurte også om det at vi nå har en situasjon hvor vi vet veldig godt at Ukraina og ukrainsk forsvarsindustri kan produsere mer våpen selv hvis de får penger.
og om ikke det har en betydning om Stortinget vedtar en økt støtte i desember i år, framfor å vente til nysalderingen neste år, slik at budsjettet da vedtas i desember 2025.
Så bakgrunnen for alt dette er jo at Høyre har fremmet et forslag om å tredoble støtten til Ukraina neste år, hvor hoveddelen av det skal gå til å støtte ukrainske forsvarsindustri. Og vi har jo hatt gode samtaler både med ukrainske myndigheter, med danske og med svenske og med andre, som forteller oss et veldig viktig
gir et veldig entydig bilde av at det er kapasitet, men det er mangel på penger, og at situasjonen nå er så kritisk og avgjørende for Ukraina, at de må ha muligheten til å produsere mer våpen selv nå. Ja, vi var jo også sammen i debatten i går, takk for sist. Takk for sist, ja. Og der utspiller det samme type spørsmål seg, og selv om jeg gjerne skulle ha hatt mer fokus på akkurat det, så er det jo veldig spesielt
og vær til stede også er han som representerer regjeringspartiene har ingenting å på en måte annonsere eller svare med eller bare si ja vi skal ha samtaler men altså det er de som styrer det er de som styrer landet det er de som er på vakt nå
Og det er flere og det er uforståelig for folk hvorfor det ikke skjer noe. Jeg blir oppringt av folk, jeg ble stoppet av en landets fremste sikkerhetspolitiske forsker på Oslo S i går som tilfelligvis gikk forbi meg og folk spør, har du noen idéer om hvorfor de ikke gjør noe? Alle lurer på hvorfor gjør ikke regjeringen noe? Alle de andre landene rundt oss har skjønt alvoret og gjør ting. Og hvorfor regjeringen
Altså, alle er etter Høyre som tar tak. Men hvorfor regjeringen lar Høyre eller venter på at opposisjonen skal ta lederskap og at det er de som må dra lasset, det forstår jeg ikke. Og nå når utspillet er kommet,
Kan vi ikke bli enige om det? Kan vi ikke få et svar på det? På debatten i går så spurte Fredrik Solvang meg, ja, hva du synes om 1000 milliarder? Ja, 1000 milliarder er flott det, men kan vi være så snille å få landet de her 45 milliardene først? For at tempo er viktig. Som innes jeg ikke venter nyselderingen neste år. Hvis Ukraina får beskjed om at det er vedtatt 45 milliarder som gjelder fra 1. januar, så kan de sette i gang produksjonen med en gang, for at de vet at Norge er til å stå på, pengene kommer.
Men nei, altså jeg blir mer og mer målløst til situasjonen. For Solvang i går på debatten var veldig opptatt av at du og Grumelby skulle jo ha dette regnestykket klart med hvor disse her 45 eller 105 milliardene skulle komme fra. Men det var kanskje ikke... Var det så mange spørsmål til regjeringen om det samme? Det er jeg litt usikker på. Nei, og det som er veldig pussy, som Bjørn også er inne på, er at regjeringen av helt uforståelige årsaker har gitt fra seg støttene
med styringen og kontrollen over dette. De sitter jo med både informasjonen, budsjettene, et budsjett som skal vedtas nå i høst, og da er det jo naturlig at de, da når de ser at det er enighet i mange av, eller blant mange av opposisjonspartiene om å gjøre mer, må da kalle inn til et møte som de har gjort flere ganger før, for at vi kan sitte og diskutere dette og bli enige om noe.
Vårt mål med å fremme dette forslaget var jo at vi skulle oppnå en enighet som gjør at Ukraina får mer penger. Det er grunnen til at vi gjør det, fordi situasjonen er så kritisk nå. Akkurat nå kan man jo si at krigen vinnes eller tapes. Når forsvarsministeren på mitt spørsmål i Stortinget i dag forteller at
Man har økt støtten til Nansen-programmet med 60 milliarder. Så mener jeg at det viser at han ikke forstår helt hva som er problemet. Fordi det at Nansen-programmet har blitt forlenget til 2030, det er alle partiene enige om. Det er fint.
Men det er jo her og nå støtten trengs, og det er jo nettopp derfor vi presser på for å gjøre det. Og vi har vært veldig åpne med hvordan vi finansierer det. Vi gjør et økt uttak av oljefondet, men et veldig ansvarlig uttak som plasseres godt innenfor 2,7 prosent fondsuttak. Og nettopp fordi pengene brukes i utlandet, så har de heller ikke noen innvirkning på norsk økonomi. Og dette er et oppspill til regjeringen for at de skal...
ta et initiativ som gjør at vi kan bli enige om dette. Så jeg er veldig overrasket over de ulike signalene som kommer fra regjeringen nå.
Enten at de ikke vet hva de vil gjøre, eller at de har ulike meninger om hva som skal gjøres. Og jeg spurte jo også forsvarsministeren direkte i Stortinget i dag om han mener at det trengs mer støtte til Ukraina for blant annet våpenproduksjon, som de jo sier at de nå er enige i at man skal finansiere. Og det svarer han jo heller ikke på. Jeg synes det er en veldig spesiell situasjon, for som du sier, det er helt klart at det er flertall i Stortinget for å øke støtta.
Det er flertall i folket. Siste meningsmålinga som var nevnt her av Oslo Mett da de var på å besøke podcasten, så er det 80% av befolkningen som støtter til Ukraina. Og det er til og med...
Støtte i Arbeiderpartiet for det. Dag Mossing var på NRK i går, tilknyttet debatten, og der hadde de vedtatt i Stavanger at de ønsker å øke støtten til 90 milliarder neste år. Det er et lignende vedtak fra Oslos arbeidersamfunn her i Oslo, som vil ha en vesentlig støtte av hjelp til Ukraina.
Alt ligger åpent. Det er ingen motstand mot det. Det er ingen politisk risiko for regjeringen med å gjøre noe, og vi har helt åpenbart pengene. Så da må jo rett og slett konklusjonen være at regjeringen mener at det ikke er viktig nok å støtte Ukraina. For det er helt åpenbart at behovet er der. Vi har pengene. Andre land gjør det. Ingen politisk risiko. Folket støtter det. Det er åpent mål.
Og så får vi bare unnskylde til forsvarsminister Gram at det referatet fra den spørretime som du nettopp kommer fra, det er ikke tilgjengelig på Stortingets sider mens vi sitter og spiller inn. Så vi får bare ta deg på ordet når du sier at han ikke vil svare. Gikk vi live på TV, gjorde du ikke det? Jeg gjorde det. Da hadde jeg satt deg i lunsjen, så det må jeg også bare igjen beklage til forsvarsminister Gram. Men...
Ine Eriksen Sørede, vi snakker jo her i podcasten hele tiden om at denne krigen startet jo ikke i 2022, den startet i 2014. Og du var jo forsvarsminister fra 2013 til 2017, og så var du utenriksminister i de fire årene etter det. Og så altså mens du er forsvarsminister her i Norge, så annekterer Vladimir Putin Krimhaløyen. Husker du hva du tenkte da?
Jeg husker det veldig godt. Og jeg husker det også veldig godt fordi det skjedde under et forsvarsministermøte i NATO. Og vi hadde hatt, og det forteller jo en del om historien, vi hadde jo hatt den russiske forsvarsministeren som gjest på det første forsvarsministermøtet jeg var på i oktober 2013. Og den gangen så var jo Russland ansett av NATO som en strategisk partner. Det sto i det strategiske konseptet. Og det var møter i NATO-Russlandrådet
Det er veldig spesielt å tenke på at samtidig som vi satt i møte da det neste møtet foregikk, så skjedde anneksjonen. Det førte til at Norge umiddelbart slutta seg til EUs restriktive tiltak og også stoppet veldig mye av samarbeidet vi hadde med Russland. Vi hadde jo noe samarbeid fortsatt, men det gikk jo særlig på søk og retning på kystvakt og grensevakt. Det må vi nesten ha fordi vi er naboland.
Men veldig mye av den andre aktiviteten ble frasset. Og det som var veldig interessant å merke, synes jeg, var at det vi gjorde da, som jeg mener var helt nødvendig, sammen med europeiske land, der mener jeg nok at europeiske land også kunne gjort mer den gangen. For hvis man ser litt på historien, så kan vi gå tilbake til Putins Münchental i 2007, hvor han jo egentlig forteller hva han har tenkt å gjøre.
angrepet på Georgia i 2008, flere store cyberangreper på de baltiske landene, og så kommer anneksjonen. Det er jo sånn med russerne at de stopper ikke før de møter motstand. Det trenger ikke være en militær motstand, det kan være en politisk motstand, det kan være sanksjoner, det kan være andre ting, men det er veldig tydelig at signalene Putin oppfattet var at her kunne man gå et skritt lenger.
Det er jo også kjernen i begrunnelsen for hvorfor vi mener det er viktig å øke støtten til Ukraina nå. Fordi det signalet som sendes til Putin hvis han opplever at det virker å ta en del av et annet land med militær makt, den er ødeleggende for all sikkerhetspolitikk i Europa. Og nettopp derfor er det så viktig at Ukraina nå kommer i en posisjon
Hvor de er sterkere, hvor de har muligheten til å vinne, og i det minste kommer i en posisjon som gjør at eventuelle forhandlinger starter fra et annet utgangspunkt for Ukraina.
Det er jo et fotografi av deg som har bremt seg litt fast i minnet mitt. Og siden vi er på podcast, så skal jeg male det bildet så godt jeg kan. Datoen er 9. april 2019. Vi befinner oss i St. Petersburg på en middag i forbindelse med en internasjonal konferanse. På dukleddebo så står det serveringsskåler med frukt, chips og snacks. Midt i bildet så er det overværende statsminister Erna Solberg. På hennes høyre side så står du, smiler, skåler med et champagneglass.
Og manen du står og skåler med er Vladimir Putin. Hva føler du når du ser tilbake igjen på det bildet i dag? Den deltakelsen vi hadde på den konferansen var jo et uttrykk for vår deltakelse i et litt større internasjonalt format med mange andre land, som
For så vidt var viktig for å holde noen kanaler åpne. Vi har jo også i dag diplomatisk kontakt, selv om den er begrenset, mye mer begrenset nå enn da av naturlige årsaker. Fiskerisamarbeidet er et annet eksempel på det. Vi har fortsatt behov for å ha diplomatisk kontakt, fordi vi har til enhver tid konsulære saker. Vi har russere som bor i Norge, vi har nordmenn som bor i Russland, som et eksempel.
Så det å ha noen sånne kanaler åpne, og på denne type konferanser så hører du jo gjerne da med både middager og andre ting. Men samtidig så var jo budskapet vi leverte i møter, var jo ikke noe russerne ønsket å høre. Og det var jo akkurat det samme budskapet som jeg gjentok i de møtene jeg hadde med Sergei Lavrov for eksempel. Enten det var i Norge, eller det var på Island, eller det var andre steder.
Det er klart at russerne var jo ikke fornøyd med at Norge både slutta seg til EUs restriktive tiltak, og at vi var så tydelige på at samarbeidet måtte ta en annen form og bli mye mer begrenset etter dette. De var heller ikke fornøyde med at vi økte støtten til Ukraina, særlig til ukrainsk energisektor.
For dem var jo særlig energisektoren og det at Ukraina ikke skulle klare seg som nasjon viktig også før fullskalige invasjonen. Alt de kunne gjøre for å svekke Ukraina ville de jo gjøre.
Så det er ingen motsetning mellom å delta på denne type møter, holde åpne diplomatiske kanaler, for nettopp å kunne gi disse budskapene. Hadde vi ikke hatt diplomatiske kanaler, som vi jo for eksempel ikke hadde med Kina på veldig mange år, så mistet vi også muligheten til å fremføre de budskapene vi mente var viktige at russerne hørte. Men hvordan er det menneskelige for oss som...
aldri har møtt de her personene, så fremstår det jo litt sånn tegnede serieaktige skurker som er ond inn til sjela. Og for den du nevnte, Anders, så stemmer vel kanskje det. Men hvordan er det å se tilbake på å faktisk ha møtt de her folkene og snakket med dem, og hvordan oppleves det nå? Ja, for nå skal jeg ikke være helt Fredrik Solveig her, men spørsmålet mitt var jo hva føler du nå når du ser tilbake igjen på dette bildet? Altså, hva er det med Putin?
Det er jo ikke så mye å si om at man føler annet enn å forklare hva som var hensikten med møtet. Hva en...
politiker føler i forskjellige møter har i grunn av ikke så veldig stor relevans. Vi er bare litt nysgjerrige. Jeg har veldig spesielt møtt sånne historiske skikkelser som har fått den konsekvensen for verden. Ja, absolutt. Men igjen, hva man føler har veldig lite å si. Hva du ønsker å oppnå med møtet er jo det som har noe å si. Og det som var veldig tydelig for meg i møtet med russiske politikere var behovet for å til enhver tid
slå tilbake mot og i møte gå påstander som kom. Og det må du gjøre hele tiden. Og det kunne Lavrov for eksempel komme med flere påstander om hva Norge gjorde og ikke gjorde, hva han ønsket Norge skulle gjøre og så videre. Og med mindre du da kvitterer ut det med en gang, så tar de det som en aksept. Og det merker jeg veldig godt, fordi jeg fikk flere brev fra Sergei Lavrov
om ting han mente at han og Støre i sin tid hadde blitt enige om, som de selvfølgelig ikke hadde blitt enige om. Men det var da kanskje en påstand som hadde blitt stående ubesvart i et møte, og dermed så tok russerne det som en aksept. Jeg er veldig likt til Sverre Diesen fortelle om hvordan det var for han å møte, når han var forsvarssjef, hvordan det var for han å møte sine motpartier fra Russland. Hvis han ikke svarte med en gang, så
ble de enda sintere og pushet enda hardere. De forstår jo bare motstand og fasthet og et tydelig språk. Nå er jo dette lenge siden, men husker du noen sånn konkrete ting som Lavrov og Støre skal ha blitt enige om? Som du måtte, håper jeg, si rette på? Ja, og dette hadde jeg jo en god dialog med Støre om også, etter at
etter at han hadde gått av. Et av de fremste og mest typiske eksemplene var jo at Russland i alle år har ment at de skal ha konsultasjoner med Norge om norsk myndighetsutøvelse på Svalbard, som jo er en temmelig absurd tanke. Vi konsulterer jo ikke med noe annet land om noen del av myndighetsutøvelsen i noen del av Norge.
Men dette er jo noe russerne alltid har ønsket, og antageligvis ble det da fremført i et møte, og så ble det kanskje ikke i møte gått direkte. Jeg er helt sikker på at det ble i møte gått, men kanskje ikke direkte i møte. Og det avsted kom da flere brev hvor man ba om en oppstart av disse konsultasjonene. Så det er et sånt typisk eksempel.
Du har jo også møtt Donald Trump i din tid som utenriksminister for Norge. Hva slags president er det USA får nå, og da kanskje spesielt med tanke på Ukraina og NATO for eksempel? Først og fremst er han jo egentlig ikke politiker, selv om han har vært president i fire år fra før. Jeg tror vi kan forvente mye uforutsigbarhet og mer transaksjonell tilnærming til det meste. Det å inngå avtaler er jo noe han liker.
Samtidig så har jeg veldig tro på at det bilaterale forholdet vårt kommer til å være sterkt og godt fortsatt. Det var det forrige gangen jeg var president, og om noe så ble det egentlig styrka. Vi inngikk jo blant annet en ny forsvarssamarbeidsavtale med USA i den perioden, både forhandlet og inngikk.
Det er jo et eksempel på det veldig sterke bondet mellom Norge og USA, og mye av det bygger jo på forsvars- og sikkerhetssamarbeid, et retningssamarbeid og veldig langvarig og tillitsfullt forhold. Jeg tror nok også vi kan forvente at han er tydelig i NATO også på at Europa må gjøre mer.
Men han møter jo et veldig annet NATO nå enn der han var sist. Og han har jo på mange måter fått gjennomslag for de tankene han hadde om det, som jo ikke var unike for Trump. Disse tankene var jo der i hvert fall i 15-20 år før han ble president, men de ble formidlet på en litt annen måte enn det han gjorde. Og europeiske allierte har jo økt forsvarsprosjektene betydelig,
Særlig selvfølgelig som en følge av fullskalig krigen. Vi kan forvente mye uforutsigbarhet. Jeg tror noe av det som kanskje slår inn over han nå, når han skal tiltre som president i januar, er at Ukrainas spørsmål nok også har blitt mer komplisert for USA etter
etter at han har sagt sitt om at dette kan løses på 24 timer, fordi både Iran, Kina og Nordkorea nå er så mye mer involvert, så det utfordrer jo amerikanske sikkerhetsinteresse på en helt annen måte, og ikke bare i Ukraina og i Europa, men også videre enn det. Tror du det går an? Han verker jo, som du sier, transaksjonell og...
Vi kan jo som du sier tilskrive han en del av æren for at flere land har våknet opp og bruker mer på forsvaret sitt. Tror du det er mulig å få han til å internalisere det som en seier for seg selv og dermed
kanskje være litt mer positiv til NATO enn flere av oss frykter at han skal være. Og så været. Agder, Åna Syra, Lindesnes, pent, svak, bris, 13 grader, dalstråk og en av... Nei! Vet du hva du har på meg? Hva er det? Vi er på lufta her. Hold kjeft! Det blir drittvær! Nå leser du at det som står her, tydelig og nøye. Yes. Øh,
Kids in Crime 2, sesongpremiere 15. november på TV2 Play. Ja, helt riktig! Ja, det tror jeg absolutt. Og man skal også huske på at støtten i det amerikanske folket og hos republikanerne for NATO er veldig sterk, for dette tjener amerikanske interesser også. Og det er jo interessant at Marco Rubio, som flere nå antar, blir utenriksminister.
var jo den som sammen med demokraten Tim Kaine fremma et forslag som ble vedtatt om at presidenten ikke kan melde USA ut av NATO. Det er jo skjedens ironi å holde for seg. Og jeg tror uansett ikke at det har vært en tanke fra Trump.
Min bekymring er nok mer at det kan bli sagt eller gjort ting som kan bidra til å skape tvil om sikkerhetsgarantiene står ved lag. Men jeg tror nok også at alvoret i den globale situasjonen nå også er et helt annet enn det var da han var president sist.
Det handler både om hvordan USA, både republikaner og demokrater, nå ser på Kina, hvilken sikkerhetsutfordring det er. Og det er jo også noe som NATO har tatt mer opp i seg nå enn i det forrige strategiske konseptet. At man må på en måte forstå hva Kina er og hva det representerer. Det er noe helt annet enn Russland, men det er likevel en potensiell sikkerhetsrisiko på ulike områder. NATO-landene bruker mye mer penger på forsvar.
Og Ukraina-krigen er så brutal og får så sterk påvirkning også på andre amerikanske sikkerhetsinteresser at jeg tror det er noe som presidenten også vil ønske å gjøre. Men at han kommer til å framstå uortodokst og være uforutsigbar, det tror jeg. Det er interessant å legge merke til nå, synes jeg, hvor utrolig raskt
de ulike utnevnelsene av folk i hans administrasjon nå går. Og det skal jo byttes ut veldig, veldig mange også i departementene. Det skjer jo hver gang det er presidentskiftet. Så gjenstår det jo å se da, hvor lenge de blir sittende. Han har jo også en tradisjon for å skifte ut de han av ulike årsaker ikke er fornøyd med. Men det er jo det som gjør meg nervøs når det gjelder NATO, er jo at
selv om det formelle medlemskapet er viktig, så er det ikke det eneste som teller, som du sier, altså troverdigheten for avskrekkinger er jo hele greia. Så hvis han plutselig, kanskje ikke med overlegg, men svekker troverdigheten til avskrekkinger med en eller annen avsleivet kommentar på en pressekonferanse og sånn, så er det mer sånne type ting som gjør meg nervøs.
Ja, og det har vi jo sett at han kan gjøre også. Men samtidig så vil jeg nok også mane litt til at man må forsøke å se litt forbi all den støyen som garantert kommer til å være. Fordi det var jo opplevelsen vår forrige gang også. Og hvis man på en måte skal ta stilling til og kommentere hver eneste melding som kommer på Excel eller Truth Social, så er det en ganske dårlig måte å ivareta norske og europeiske interesser på.
Vi må jobbe målrettet som Norge, uansett hvem som sitter i regjeringen og uansett hvordan man ser på amerikanske politikere som sånn. Vi må jobbe målrettet og ha en plan for hvordan man skal komme i inngrep med den nye administrasjonen. Det mener jeg er fullt mulig. Nettopp fordi det er en litt utradisjonell måte å drive politikk.
det hvite huset på en administrasjon, så er jo også Trump, hvertfall var han det sist, mye mer tilgjengelig enn presidenter normalt er, og det betyr også at han er påvirkbar og mulig å diskutere med. Så dette må vi jo utnytte, og i det ligger jo også å snakke om det de kan gjøre for amerikanerne, det de kan gjøre for oss, og det vi i fellesskap kan gjøre for våre fellesinteresser og verdier.
Det er en full her i redaksjonen som har visket meg gjøre at du kjenner jo til mange av de som skal, som sannsynligvis da skal inn i Trumps regjering. Hvem er det Trump får rundt seg? Ja, det er jo egentlig det store spørsmålet. Det var jo diskusjoner en periode om Mike Pompeo skulle gjøre comeback, men som forsvarsminister, det avviste jo Trump ganske tydelig. Det er jo mange på en måte i, som både kommer til å bli utnevnt som
men også i kretsen rundt der. Jeg tror det er all grunn til å forvente at han kommer til å velge folk som antas å være lojale mot han. Sånn sett er valget av Marco Rubio interessant, fordi han har jo selvfølgelig uttrykt lojalitet til Trump og støtte til Trump,
Men han har jo samtidig vært en motkandidat. Han har også vært tydelig i språkbruken om Trump, og han tok jo da som sagt initiativ til dette forslaget som gikk gjennom i senatet, om å sette opp noen sperrer for hva en amerikansk president kan gjøre på egenhånd. Så han har jo også en ganske tydelig egen mening og egen oppfatning.
Vi får jo nå se hvem han til slutten, til syvende og sist velger, men jeg tror vi også skal huske på i dette perspektivet at det er uansett sånn at USA de siste årene har gått i mer proteksjonistisk retning, mer interessebasert retning.
Og uansett om det hadde vært Harris eller Trump som ble valgt, så tror jeg vi hadde kommet til å se veldig mye av den samme politikken på konfrontering med Kina. Vi hadde kommet til å se veldig mye av den samme politikken på handel, kanskje med enda større tålsatser nå med Trump. Men det er, vil jeg si, på en del litt store områder, relativt beskjedende forskjeller på de to partiene. Og det har jo blant annet med amerikansk innrikspolitikk å gjøre.
Sånn at vi må finne strategier for hvordan vi kan ivareta fellesinteresser, og så skal vi fortsette å si tydeligere fra der vi er uenige, som vi gjorde sist med Trump, som vi har gjort med Biden. Og det er en helt naturlig del av det bilaterale forholdet vi har. En av de tingene som drar USAs oppmerksomhet bort fra Europa er jo, som du nevnte, stille havet og Kina, og spesielt situasjonen med Taiwan. Nå er jo det fortsatt forhåpentligvis usannsynlig, men
Det er kanskje verdt å tenke tanken, for det var ingen som så for oss for ti år siden at Europa skulle se ut i dag slik som det gjør i dag. Hvis det faktisk blir ordentlig konflikt over Taiwan-stredet, hvordan vil det påvirke Norge, og hvordan vil verden endre seg over natta hvis det drar i gang?
Hvis man skulle komme i en sånn konfliktsituasjon, så er det klart at det vil ha enorm betydning hvis Kina og USA på en eller annen måte er i direkte konflikt og konfrontasjon. Jeg synes alt for tidlig å spå enn om hvordan det vil spille seg ut hvis det skulle skje. Det handler jo også om hvilke sikkerhetsgarantier og løfter USA eventuelt er villige til å gi.
Men den nok så umiddelbare effekten jeg tror vi i vår del av verden kan se, er jo at med en krympende marine i USA, med en voldsom oppskalering av skipsbygging i Kina for den kinesiske marine og kinesiske forsvaret,
så vil amerikansk oppmerksomhet naturlig også gravitere mot de interessene de har i det området, men det vil også være sånn at de strekkes mer i alle retninger. Og for oss betyr jo det at vi må fortsette å være tydelige på behovet for at nordområdene prioriteres. Det kommer amerikanerne til å gjøre, for det er også deres direkte sikkerhetsinteresser. De har ingen ønske om at russiske...
stillegående atomubåter skal dukke opp på østkysten i USA. Så det ligger der. Men jeg tror ressursmessig at det kan bli strekt i litt flere retninger, så det må vi ta inn over oss. Og det er også interessant å legge merke til hvordan Kina manøvrerer både
når det gjelder støtten til Russland, som rett nok blir sterkere og sterkere, men der de holder seg borte fra det siste steget av frykt for å rammes av sekundære sanksjoner, fordi det vil ramme kinesisk økonomi, som allerede er betydelig utfordret, mye, mye sterkere enn veldig mange andre land, for de er helt avhengig av vestlig markedsavgang. Og hvis det opphører, så vil kineserne få betydelige utfordringer.
Jeg avslutter mitt siste spørsmål i hvert fall med USA og Russland igjen. Fordi maktspillet er jo på mange måter i gang. Trump og Putin har etter valget pratet sammen på telefon, meldte Washington Post søndag. Trump skal da ha minnet den russiske presidenten om USAs betydelige militære nærvær i Europa, og skal også ha snakket om en løsning på krigen i Ukraina.
Kort tid senere gikk Putins talsmann, Dmitri Peskov, ut og avviste at Putin og Trump hadde snakket sammen. Hvem stoler du mest på? Washington Post eller Dmitri Peskov? Stoler utgangspunktet klart mest på Washington Post, vil jeg si. Men det viser jo, som du helt riktig påpeker, at dette også er et spill, hvor det kan være ulike interesser bak det å si at man har snakket sammen eller å benekte at man har snakket sammen. Hvis det er et spill,
hvis Washington Posts referater og analyser er riktige, så var det jo ikke bare det at de snakket om krigen i Ukraina, men det var jo også et viktig, skal ha vært et viktig poeng fra Trump å si at Russland ikke må eskalere. Og det er jo i så fall et viktig budskap hvis det faktisk kom, og hvis det var en telefonsamtal. Kjære
Det trenger du ikke å svare på hvis du ikke vil, men jeg nevner det for at det overrasker meg litt selv for Trump. Hvordan synes du om at en næringslivsleder, hvis vi skal generøst kalle han det, som har veldig aparte meninger om Ukraina, var med på telefonsamtalen mellom president Trump og president Zelensky? Ja, igjen så vet vi jo ikke helt hva som har skjedd, men jeg tenker jo i utgangspunktet at dette er et område og et
en situasjon som er så alvorlig og så sensitiv at man bør forsøke å håndtere det på en skikkelig og seriøs måte. Om Elon Musk var med på den telefonsamtalen eller ikke, er det jo for så vidt ingen som vet. Men han har jo betydelig innflytelse på mange måter, også på krigens gang, gjennom hvordan han for eksempel posisjonerer og skruer av på Starlink. Det har ganske mye å si.
Så hvis du blir utenriksminister igjen etter neste valg, så byr ikke du oss selv sponsorplasser på telefonsamtaler med andre ledere? Tenker først vi gjennomfører valget, så ser vi hvordan det går. Men jeg mener at konseptet å selge sponsorplasser på telefonsamtaler fungerer veldig, veldig dårlig. Det er utenriksminister du sikter deg inn på? Jeg tror vi skal ta valget først, og så tar vi det derfra. Ine Eriksen Sørede, tusen takk for å være med i Ukraina-podden her i dag. Tusen takk for invitasjonen.
Vidkunn Abraham Laurits Kvisling. Eksklusivt på TV2 Play. Ikke forbrytelser, er det så jeg skulle gjort meg skyldig. Nattvik. En miniserie av Erik Poppe. Jeg trenger ikke minne dem om at de risikerer loven strengste traf. Jeg er uskyldig! Vet ikke hva det skal skje i natt. Kvisling. Maria. Vi to er redde. Premiere 21. november kun på TV2 Play.
Enklere. Raskere.
Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.