11/21/2025
Anders Romarheim om Trumps fredsplan: – En katastrofe

00:03
Podkastvertene diskuterer Trumps fredsplan for Ukraina, som viser russisk innflytelse og reiser spørsmål om dens legitimitet.
06:24
Trump tiltrekkes av autoritære ledere som Putin og Kim Jong-un, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for europeisk sikkerhet og Ukraina.
28:26
Rubio har endret seg fra en hawk til en som navigerer Trumps utenrikspolitikk, noe som skaper bekymring om framtiden.
32:12
Diskusjonen fokuserer på usikkerhet rundt amerikansk støtte, krigsforbrytelser og fremtidig samarbeid mellom USA og Norge.
41:39
Norge må forberede en plan B for sikkerhet i møte med en usikker amerikansk rolle og trusselen fra Russland.
Transkript

Power Office komprimerer to minutter på 30 sekunder. Hei!

Hei, sjef. Har du to minutter? Flott. Det er ikke meningen å slå deg altså, men jeg sitter på mobilen i møter, leverer ikke rapporter. På ledersamlingen så hadde det vist nok blitt skikkelig god stemning oppe i badestampen da, med hele hånda. Så hun er jo basically en inkompetent homewrecker. Altså, jeg liker henne kjempegodt, ja altså. Det er krevende å være sjef. Heldigvis er regnskapet enkelt. Power Office. Befriende enkelt regnskap.

Legger du handlene til bilen, blir det enklere å huske. Hilsen Handelsmiljøfond. Ikke vent i januar med nyttårsforsettene. Kom i gang allerede nå. Det er Black Week hos Sats, hvor du får fri trening helt frem til 1. februar og fri innmelding. Tilbudet gjelder frem til 1. desember for nye medlemmer med 12 måneders binding. Bli medlem i dag på sats.no.

Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Setterøy. Jeg er journalist og programleder. Med meg i studio har jeg leder av Norsk Ukrainsk Venneforening, Jørn Sund Henriksen. Velkommen tilbake. Takk skal du ha.

Også en stor glede å ønske deg velkommen, Anders Romarheim, førstemannønsis ved Institutt for Forsvarsstudier. Takk for det. Du er jo hast innkalt hit på grunn av Trumps fredsplan. Er det feil å kalle det Trumps fredsplan? Nei, dette er fredsplanen hans. Han har skrevet navnet sitt langt nedi i paragrafen. Det er vel et bedre spørsmål å spørre, er dette en fredsplan? Ja, det er en fredsplan.

Hvordan vil du beskrive denne planen? Det er 28 punkter, og vi kan ikke bruke tid på å gå gjennom alle punktene. Men hvordan vil du beskrive planen? Dette er jo knappest en fredsplan. Dette har ganske store likheter med Kremls ønskeliste da krigen ble startet.

Vi ser en tydelig kontur av russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. Og at det kommer ut nå som et sånt halvoffisielt dokument er foruroligende. Det er skuffende, det er ikke veldig overraskende.

Men denne planen har noen åpenbare svakheter. Det ligger i sakens natur. Og så tror jeg vi skal huske en veldig viktig ting som jeg må si tidlig, og det er å kaste ut noe

hårete og utreite som dette, for så å styre litt inn på skiva, sånn at det bare er litt crazy, da er forventningene styrt. Dette er veldig klassisk Trumps diplomati. Ville utspill som følges opp av ganske ville utspill, som da fremstår mye bedre etter at du har sagt

Ting som at NATOs traktat nå må endres for at Ukraina aldri kan lemmes inn når det skal stå i statuttene. Den typen ting står i det dokumentet vi har fått ut nå, og jeg tipper det er en strategisk lekkasje.

Dette er et dokument de skal ha ut snart, og det er ikke så inkriminerende for Trump-administrasjonen at de taper noe særlig mye på å få det ut. De bare har nå lagt benchmarken for hvor ille det kan gå. Hvis Trump gjør som han jevnlig truer med rundt denne krigen, at han bare snur, børster av seg støvet og «let them fight them out», som han vel sa rundt det famøse «du får ikke tommehak»-møtet.

For det er jo ikke så lenge siden vi snakket om at Ukraina kunne få Tomahawk-missiler fra USA. Eller, unnskyld, de skulle ikke få, men de skulle i hvert fall få lov til å kjøpe. Ja. Og nå, det er jo en voldsom forskjell da, å gå fra de langtrekkende Tomahawk-missilene til nå å skulle anerkjenne de okkuperte delene som russisk territorium, Donbass, skal gis opp, blant annet. Ja.

Har Vesten vært for blåøyde og naive når det gjelder Trump frem til nå? For der har det gått som en liten berg og dalbane om at nå har man snakket om at Trump er i rommet på Putin, og så har man tenkt at nå har han snudd underhånd på Europasiden. Hvordan skal vi forstå det her? Dette er vanskelig. Jeg tror egentlig ikke Europa er så naive.

Jeg tror det er Trump som er naiv overfor hvor mye manipulert han blir av russiske interesser, og så har han et ganske forherligende syn på makt.

Er du en svak part som Ukraina, i dette tilfellet overfor et mektigere Russland, så må du jo ikke rote deg inn i den krigen. Det har han jo forklart Zelenski veldig stygg ordelag en gang, men jeg tror den forestillingen fortsatt er der hos Trump. De små må tekkes de store og ta den beste dealen de kan få. Og det er nok dette det vil bli solgt inn som. Dette er den eneste dealen det går an å få Putin med på.

Så jeg tror naiviteten nesten ligger mer på Trumps overdrevne tro på sin uovertroftende forhandlerrolle overfor et Russland som er mye mer langsiktig, ekstremt god til å trenere,

Her lover de å implementere mange ting som russisk lov for at vi skal være sikre på at det blir overholdt. Alle som vet hvordan Putin har forholdt seg til alle andre ting han har skrevet under på når det gjelder Ukraina eller liknende konflikter vet at det er knappest hvert papir det er skrevet på. Og så skal han få alt han har i dag omtrent. Så han får masse land ute i den virkelige verdenen og så kan det stå masse ting på papirer for Putins del så lenge han får det som han vil der.

Ja, og så vil jeg si at de som har hørt på Ukraina-podden, så har jeg i hvert fall hørt at vi har ikke vært blåhøyd med det her. Det har vært flere ganger, det har vært, hva vi skal kalle, finvær fra Washington. I alle fall relativt sett, det har aldri vært finvær egentlig, men bedre enn når det er skikkelig ille. Og da har vi hver gang snakket om at, ja, vi får få ut av det her så mye som mulig, for vi vet at det varer ikke, det kommer til å snu.

Det er en gravitasjon hos Trump som trekker imot Putin. Han liker Putin av alle de årsaker som du sier, Anders. Han liker makt, han liker... Han liker ikke bare Putin, han liker Kim Jong-un. Det er masse sitater på at han liker måten Kim Jong-un styrer nasjonen sin på, og folket sitt på, og måten de dyrker han. Så det er på en måte...

Hvordan Trump vil ha det, så er det Kim Jong-un som er benchmark, og Putin som er moderat. Det er på en måte det der sinnelaget vi må ha med i analysen når vi skal vurdere hvor Trump vil havne i fremtiden. Jeg er helt enig med Anders. Det er mulig at det kommer noe formidlende her, men sett ut fra hva som er Europas interesse, så kommer det uansett til å være veldig ille.

Vi kan prøve å ta det her ned et nivå. Hvorfor er det så ille for Europa? Det er et idiotspørsmål, men det har jo null å si for Norge om hvem som kontrollerer Donbass. Jeg kan begynne med den første tingen, så skal du ta de hundre neste. Men den første tingen er jo det punktet som står om at de ukrainske vepnestyrkene skal reduseres kraftig.

Det er de som holder Russland unna resten av oss. Ukraina har den største herren i Europa utenom Russland. Og det er de som står på fronten. Resten av Europa er veldig mye mindre sikkert i fremtiden hvis Ukraina ikke har den militære styrken. Det er et av de aller mest kontroversielle punktene at Russland skal kunne fastsette størrelsen på Ukrainas militære styrker

der skal ikke ha dybde innsikt om internasjonal sikkerhet for å skjønne at Ukraina neppe kommer til å invadere Russland.

Jeg har gjort det før. Ja, og om de skulle finne på, hva skal vi si, noe som helst, så vil overmakten være så gedigen. Så den eneste plausible årsaken til dette er at det skal være lettere for Putin neste jaffs av ukrainsk territorium, han kunne tenke seg. Det er et av de aller mest kontroversielle punktene av 28 med ABCDE her og der.

Vi står jo i avtalen i neste jaffs av Ukraina, for det er et av de avtalepunktene jeg synes var interessant. Det er noe sånt som at det forventes at Russland ikke invaderer naboland.

Er det noe vits å skrive den her på papir? Er det noen land man forventer noe sånt av? Man må jo huske at Saporizhia og Kherson og Blast er jo nå russisk territorium, så det er jo bare å veta noe i

i Duman, og så kaller du rannsoner av ditt eget territorium for ditt eget land, så har du ikke invadert et naboland. Ut fra Putins logikk og hvordan han forholder seg til skrevne avtaleverk og tekst, så vet dere at det er helt tommiball. Helt tommiball.

La meg også si en annen ting om hvordan vi skal se på denne avtalen. Du trakk opp den naiviteten. Når jeg var rasist, så var et av mine talking points at jeg var en positiv pessimist til Trumps fredsplan. Nå er vi her igjen og snakker om denne fredsplanen.

Og jeg har hele tiden fryktet at det skulle gå denne veien. Og så kan de som har sagt vi må være med på dette likevel bli ansett som naive da, som du er inne på. Men uten USA, neppe noen deal, da er det ikke noen avskrekking på Russland og vanskelig å se hvordan noen andre skal kunne rikke russiske posisjoner.

Så det at Trump ikke klarer det foreløpig, ikke er villig til å gjøre det, det er skuffende, men ikke overraskende. Jeg tror om en pessimistisk syn på det. Jeg har minst en, men i hvert fall en hovedpositiv ting, kanskje to, å si om det som er kommet ut nå. Det ene er at katta er ut av sekken.

Nå ser vi skriftlige draft til det som skal være Trumps fredsplan. Nå initieres det et massivt internasjonaldiplomatisk frenetisk arbeid for å motarbeide de ulike elementene av denne avtalen fra europeisk side. Hvordan skal vi finne argumenter som ikke går rett i klinsj med Trump,

men som kan via omveier få han til å revidere standpunktene nærmere et NATO-europeisk syn og vekk fra et Kreml-diktat.

Så det er en bra ting med at det er ute. Og så har vi på en måte bladd noen sider videre i et det vi kan kalle et feilslått spor for fred i Ukraina, som kanskje betyr at vi er nærmere å finne det reelle sporet som en eller annen gang kommer til å skape en fred, og i hvert fall en fredeligere situasjon i dette forferdelige krigsherja landet. Men du sier at

på den litt sånn, hva du kaller det, optimistiske, hva du kaller det? Positiv pessimist. Ja, positiv pessimist. Og at ingen plan uten USA. Men er vi ikke reelt sett der allerede? Altså, jeg vil si at den andre utover å knekke kampkraften til Ukraina, den andre, eller kanskje den aller viktigste, den negative tingen med den her, er

er jo at hva vi i både Europa, men særlig hva Putin lærer av dette. Putin lærer, han kan inngå en avtale om Europa uten Europa. Dette gjelder jo ikke bare Ukraina, det gjelder jo potensielt oss alle sammen i fremtiden. Hvor lite Trump bryr seg om Europa og den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Sett at

Putin tar Svalbard. Han støtter ikke Svalbard-traktaten. Russland har like mye rett på det territoriet som Norge. Dårlig avtale. Har vi noe tro på at hvis USA skal forhandle på vegne av oss at vi kommer til å være i rommet?

Kommer han med en deal? Ja, hvis dere gir opp Finnmark også, så slutter Putin å angrepe videre. Det er jo en lignende parallell. Jeg sier ikke at det kommer til å skje, men...

At det her kan foregå, at Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp uten at europærene er i rommet en gang, er jo et tegn på en post-NATO-virkelighet der vi rett og slett må sette oss ned med blanke arsk og tegne opp hvordan vi skal tenke sikkerhet. Ja, og det er jo et punkt her om at

USA skal være mediator mellom NATO og Russland. Så da har jo USA tredd ut av NATO i den settingen. Du får jo ikke noen tydeligere demonstrasjon i form for avtaleutkast på at det er transatlantiske rifter, og at Trump ser på NATO som en organisasjon utenom USA, og ikke minst med...

Andre og tildels ikke kompatible interesser inkludert om Ukraina-krigen. Og det er en veldig spesiell passus, at amerikanerne skal inn der og megle og tre ut av NATO-rollen, og så skal alle bli venner.

Du omtalte det som en katastrofe. Det var kanskje litt tabloid på en egen Facebook-vegg. Det må være lov. Vi er glad i tabloideting i nettavisen og også Ukrinapodden. Men hvor katastrofe var det her? Er du overrasket over hvor ille det ble? Ja, jeg er overrasket er litt feil ord. Jeg er litt skuffet over hvor kort

europeiske toppledere med gehør i det hvite hus har klart å rikke Trump. Jeg er veldig spent på Alexander Stubb, finsk presidentens utsang som etter hvert vil komme. Han har vært veldig tonangivende, har et særskilt godt håndlag overfor Trump. Jeg tror han kommer til å finne måter å angripe dette på som ikke liksom

blir sånn direkte konfrontasjon og en form for brydd. Når jeg sier at dette er en katastrofe, så mener jeg, jeg kan godt stå for det, i form av at hvis dette skulle bli underskrevet, så er det en katastrofe.

for europeisk sikkerhet, for vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet og utsikter til å fortsette å være en stat et, ti og tjue år fremover i tid. Så det vil være en katastrofe. Det må jeg nok kunne si. Det er andre dimensjoner her også som...

som kan få katastrofale utfall. Det Trump kan gjøre, som vi allerede har vært inne på, er bare å si «take it or leave it». Dette her er det som gjelder. Det er den eneste dealen som er mulig. Og hvis Trump legger det her igjen på bordet og bare stikker, og Europa er alene igjen med Putin, så er det også en sikkerhetspolitisk katastrofe. Det er den katastrofen som alle...

som Meloni og Stubb og de andre fem europeiske topplederne fra UK, Frankrike, Tyskland, EU og NATO dro til det hvite huset sammen med Zelenski for å forhindre. Da halte de han over på vestlig side. Hvis han nå bare inntar en mellomposisjon og sier begge sider er like lite interessert i fred, ha det bra og lykke til, så er det en katastrofe.

Vil ikke det være en mindre katastrofe hvis han gjorde det, enn å fortsette å insistere gjennom denne avtalen? Hvis USA bare forlater bordet, jeg vet at nå er det jeg som er optimisten, men

Hvis det var et tidspunkt der Europa faktisk måtte ta seg sammen og mobilisere økonomisk, militært og politisk for å faktisk fremstå som en stormakt som har innvirkning på hva som skjer sikkerhetspolitisk på sitt eget kontinent, så er det jo det her. Det må jo på et eller annet tidspunkt skje. Men hvis Trump forblir med bordet og tvinger gjennom denne avtalen, da er det det endelige dødsdøttet for en liberal verdensorden og ideen om at liberalt demokrati er

ting som alle burde strebe etter. Ja, det er den ene katastrofen altså, at dette blir vedtatt, eller at Trump, at dette blir brekkstanga som brekker, og gjør at Trump bare forlater åstedet. Hvis han da sier at man ikke får lov å kjøpe amerikanske våpen i størrelsesorden som europæerne nå legger ut for, eller retningsstøtten reverseres, suspenderes, så

Ja, da vet vi jo godt de ekstreme pressmidlene som Trump har brukt før, som det er en liten tvil om at han kan bruke igjen, for å tvinge gjennom en avtale og virkelig tre noe nedover ørene på et Ukraina som

Da står mye svakere igjen uten amerikanske våpenleveranser betalt av Europa. Men hvis Tyskland, Storbritannia, Frankrike og en allianse av nordiske stater alle sammen setter som sitt viktigste utenrikspolitiske mål at Ukraina skal vinne krigen,

Så det er jo det tyngre uten amerikanerne, men det er jo ikke umulig hvis det reelt sett er noe som man ønsker å finansiere og politisk mobilisere for.

Det er ikke umulig, men det er uprøvd. Det er det som er så skummelt. Det er liksom, du hopper fra 10 meter, nå så håper du du kan svømme da, når du lander i basenget. Det er litt overlevet eksempel, men det har vært to verdenskriger på dette kontinentet. Europa har ikke klart fredelig sammeksistens uten amerikansk involvering på eget kontinent på over 100 år. Det er fryktelig lenge siden det har vært gjennomført.

og det er trist og vi trenger å komme et annet sted og man kan lære fort

Så det kan ikke utlokes at en sånn løsning også kan få det til å fungere. Det er veldig bekymret hvis det blir en suspensjon av amerikanske våpen og etterretning. Også fordi det handler om symboleffekter. Det vi har sett i Ukraina er en helt ekstrem oppoffrende kampvilje for å stå imot en ekstern aggressor.

Hvis du føler at USA forlater deg i denne konflikten, og du er igjen alene med noen europæere som har masse penger, men er litt usikre på hvordan vi skal få omgjort dette til politiske brekkstenger opp mot Putin, det er ting som kan slå ut på den enkelte soldats syke og vilje til å slåss i skyttegravene. Og den er jo helt enorm, imponerende enorm, men ingen kamp vil gjøre utømmelig. Nei.

Popek, USA har forlatt Ukraina to ganger før denne krigen, og Ukraina

Ukrainerne slåss kanskje litt for lenge om Avdivka og beholdt kampviljen. Det gjorde de tross alt. Du sier at USA har forlatt Ukraina to ganger tidligere enn krigen. Er det her for deg, Bjørn, ser du på det som verre? Eller ikke så ille som det famøse møtet i det hvite hus i februar, da Zelensky ble skjelt ut foran hele verdenspressen? Er vi på et mørkere sted nå?

Jeg vil si litt som den diskusjonen vi hadde nå, at for meg så er et verre onde at Trump blir med bordet og tvinger gjennom en ukrainsk kapitulasjon enn at han forlater bordet og så har vi et usett kort om hvordan Europa klarer å gjøre denne jobben uten USA. Om det, Anders, er dette verre eller ikke så ille som februarmøtet i det hvite huset? Veldig godt spørsmål, det må jeg si.

Jeg synes det er ganske sidestilte, kanskje. Etter det horrible møtet, så tenkte alle at det var helt slutt. Vi og mange andre som har følt dette nøye, visste jo at Trump hadde ganske mye animositet og uvilje på lager overfor Ukraina og Zelenskia, og da kom det liksom ut i det åpne, og det var vanskelig å se for seg at det skulle bli en vei videre.

Men det ble det. Godt hjulpet av europæerne. Og det finnes en vei videre nå også. Men nå har det europeiske diplomatiet vært intensivt og gitt utelig lite resultater i det forelagte dokumentet her. Her er det så lite som Stubb og Starmer og Mertz og hele bøtteballetten har jobbet for.

Det virker liksom som man løper i et hamstryl og prøver å få de europeiske perspektivene på og forståelsen av at denne typen agerende fra Russland må vi møte med handlinger og ikke bare en tro på at man kan skrive nye papirer som Putin påstår han vil forholde seg til.

Det går liksom ikke inn, og det bekymrer meg litt. For egentlig så jo Brudde med, altså Zelenski har jo i dag, Brudde så verre ut på det første møtet. Zelenski har jo allerede sagt at jeg skal jobbe konstruktivt med denne fredsplanen. For det må du si til Trumps fredsplan. Ain't no way around it. Så får du se om du klarer å nappe ut de ti verste punktene,

Det er ikke så veldig sannsynlig, eller klarer å henge lenge nok i prosessen til at det er Putin som igjen får skylda for å trenere. For nå er Trump klar på at dette sporet skal forfølges videre av begge parter, og den som er minst ivrig i sessen for å få dette på plass i en eller annen form, den kan bli neste som han utsetter for beinhardt diplomatisk press.

Men det er jo også et eksempel på hvordan ting fungerer i det nye USA. For at hvis de hadde en fungerende administrasjon på samme måte som alle de som har vært tidligere i etterkrigstida, så ville de jo ha de europeiske perspektivene som Anders snakker om, de ville jo ha vært der, for da hadde du hatt en spesialutsending som har laget utkast, og så hadde det vært innom State Department, og så har Rubio sitt team sagt sånn og sånn, og så må vi huske på det og det, og så har de

sett litt på folkerett og sånn, og så har det utstyrt seg også å komme en etterhverdende som hadde input fra fler. Her er det en Trump sin kompis som er eiendomsinvestor og ikke vet noe om noe, eller historie eller diplomati eller noe sånt, som bare har møtt en russer og spist, og så har de skrevende art som russerne vil ha, og så er det der med fredsplanen.

inkludert at diplomatiske fly ikke skal få lov å lande i rest-Ukraine. Det var noe som ble skrevet om i går. Det her stod ikke i den 28-punktsplanen fra Axis, det med diplomatiske fly. For det er litt...

Selv om vi har fått disse lekkede planene, så er det fortsatt litt usikkerhet på akkurat hva som er det offisielle. Mye usikkerhet, faktisk. Så vi kommer også til å publisere den kjøttpunktsplanen i episodebeskrivelsen. Det er slik vi tror den ser ut akkurat nå, men vi vet ikke om det er den planen som er helt lik

lik den som Trump har gitt sin velsignelse til. Nå skal vi kanskje ikke legge alt for mye vekt på hva Russland sier og ikke sier, men de sier at de ikke har mottatt noen offisielle fredsplan enda. De blir vel sikre å kreve mer når de får det her. Kanskje de ser på det som et ukrainsk vekt av utspill, der man ikke bare setter den nye grensen akkurat

akkurat der hvor fronten står i dag, pluss det de mangler av Donbass. Rubio har så vidt kommentert at dette er en slags, han har behandlet det litt som en nall av kartet. Dette er opsjoner, dette er ting som kan være med. Og det er en av grunnene til at jeg snakker om det som

En lang liste som jeg tror kommer til å bli skala ned ganske mye hvis man begynner å jobbe konstruktivt med dokumentet. Og det, som vi allerede har etablert, det sier jo Zelenski at han vil. Hva Putin vil gjøre...

Tenk hvor mange frister han har fått av Trump. To uker. Når var to uker? Ved hva er hans to ukers frist? Det er ingenting av rikket av det. Det terrorbombes sivile boligblokker i Ukraina

Ingenting biter på Trump i å få mer beit over for å tvinge Russland til forhandlingsbordet. På noe annet enn dette da, som

Altså, dette dokumentet er jo ikke vanskelig å få Kremls aksept til å jobbe videre med sånn i og for seg. Det krever så lite av dem. Ja, fordi det må jo nevne, det er 28 punkter der, noe sånt som 27,5 av det er ukrainske innrømmelser.

punkter som er tunge å selge for Ukraina. Det eneste som jeg klarer å lese ut av det dokumentet, som kanskje kan være litt vanskelig for Russland, er at de gir opp de delene av Herson og Saporitsia, og som jeg så forstår, Nybro på Kravsk, dette fylket som de aldri har annektert. Men Herson og Saporitsia er jo

ifølge den russiske grunnloven en del av Russland. Det er vel det eneste vi kan lese som en liten innrømmelse for Russland. Ja, EU-medlemskapet ligger vel her. Ja, EU-medlemskapet ligger her. En åpen anerkjennelse fra russisk hold at det er greit, er vel noe da.

Ja, og at det forventes. Altså, ikke noe mer enn å forvente. Vi har en forventning om at Russland ikke skal invadere nabostad. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da! Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Det er vel...

noe man forventer, men som man regner med uansett vil skje på en måte, som det har vært med Russland de siste årene. Jeg forventer at unga skal gå ut med papirsøpler, men det er ikke så ofte det skjer. Litt samme gata, og så er det også det at dette kjernekraftverket i Saporitsia, det skal gi 50% av strømmen sin til Ukrina, og 50% til Russland, så da kan du i hvert fall si en halv innrømmelse fra Russland der. Men da tror jeg vi har vært innom alt

som er snakk om russiske innrømmelser. Det er jo Marco Rubio er jo en av de som skal ha vært med å forhandle fram det her, sammen med Steve Witkoff og Jared Kushner som er svigersønnen til Trump.

Hva skjedde med Rubio? Rubio var jo en hauk en gang i tiden. Det er ikke mer enn et par år siden han la frem et forslag i USA om at landene ikke skulle kunne trekke seg fra NATO. Og nå står vi her. Så hva skjedde med han? Jeg må ikke introdusere deg for det republikanske partiet. Ja,

Utover i Trump 1-0 så ble det jo veldig tydelig at hver gang en middels god person forlot skipet, så kom det inn en gærning, en dårligere substitutt. Etter Mad Dog Mattis i Pentagon var det ikke noe skikk på noe. Han holdt seg fast og holdt på å ta buretten, også medvisset noe om det.

Det kan være en måte å tolke Rubio på. Han jobber innenfor de yttergrensene Trumps utenrikspolitiske agenda setter.

Og jeg tror ikke det er... Det er fryktelig vanskelig å se for seg at det kommer en bedre utenriksminister til faktisk å oppnå noe internasjonalt etter Rubio, enn Rubio. Så jeg er ikke sånn veldig fornøyd, men hvis du ser galskapen rundt type Kirstin Oum og...

Andre i administrasjonen, kanskje særlig Tulsi Gabbard og den typen skikkelser,

så er jo Rubio tross alt en klassisk republikaner som har gått ned Magagata, men i mange tilfeller er Magagata mindre giftig utenlands enn innenlands. Altså når du må være med på, hvis du skal sitte i toppen av Pentagon da, og sende en national guard på forsvarsløse demonstranter, så er jo det en kjip greie, og det er jo også en sak som er i mediene nå, at

Han ser på det som... Landsforædrig. Landsforædrig. Han hintet om dødstraff for seks demokratiske politikere som hadde oppfordret militæret til å ikke følge de ordrene. Og for offiserne vel også. Det var i hvert fall sånn jeg forsto det. Men her kan det være nyanser, for det var litt sånne ullene greier i dette. Men at dette...

Altså utrenskningene av militærvesene er jo noe av det drøyeste han har gjort. Det kommer det jo til å ta årtir å reparere. Hvis du får en ideologisk orientert avskaling, eller ikke hvis du får, du har noen ideologisk avskaling, der folk på venstre siden må skjule sine politiske sympatier for ikke å bli kicka ut av topp.

lederskapet i det amerikanske militæret, og det er helt, helt utrolig. Så det er der vi er, og i den rammen av ting, hvis vi skal prøve å si hvem som er den beste statsråden til Trump så langt, så er Rubio på, av de prominente posisjonene, så er Rubio på lista. Han er jo det. Altså,

Du kan jo ikke sette pitt heggset på pallen liksom. Det går jo ikke. Jeg tror jo at hvis dette med et eller annet mirakel lander bra og vi har en fredfull, normal fremtid derfra med en plass, så tror jeg at memoaren til Marco Rubio handler om hvordan han

jobbe for å holde tilbake galskapen og lære det her så minst mulig ille som mulig. Så jeg tror du har rett i det. Men alle de tingene som du nettopp sa, og som vi har snakket om litt, det er vanskelig å må

overvurderer galskapen i det. Som du sier, de driver å fjerne flaggoffisere som de mener ikke er ideologisk riktig, og kvitter seg med folk som kanskje vil

protesterer mot ulovlige ordre. Og Pete Hegseth holdt en tale foran alle flaggoffiserene og sa at krigens regler bryr vi oss ikke om. Krigsforbrytelser er inn igjen. Og Trump holdt en tale med masse galskap, men der kjernen var at fiendene våre er innlæns, ikke der ute. Vi bryr oss ikke om verden der ute lenger, nå skal vi ta oss over via innlæns.

Og jeg føler at vi i offentligheten, jeg håper jo at dette snakkes om utenfor offentligheten, men i offentligheten så snakker vi for lite om, altså vi snakker for mye om hvordan vi skal holde amerikanerne med bordet, men for lite om har de egentlig allerede forlatt bordet? Altså en nasjon som beveger seg i den retningen der, som minner mer om Russland og Kina enn et liberalt demokrati, er de vår alliert? Er de vår sikkerhetsgarantist? Er de fortsatt

med bordet? Er de på feil sida av bordet hvis det smelter? Ja, på et par av de spørsmålene. Jeg var sikkerhetsgarantist. Vi får noe ut av den amerikanske sikkerhetsgarantien, for den skaper en usikkerhet rundt russiske kalkyler om en militær konfrontasjon med Norge i det høye nord av et eller annet art.

Pre-Trump så skapte den jo effektiv avskrekking i en nesten skråsikker visshet om at USA kom til å intervenere på norsk side, bare konflikten ble gjekka over artikkel 5 skille merke med en gang det var et NATO-anliggende og kollektivt forsvar var aktiv. Men der er vi ikke lenger. Men USA er fortsatt våre allierte.

De har masse godt bilateralt samarbeid her. Jeg snakker med fra det norske offisersvesenet, sier amerikanerne er veldig overstrømmende for tida. Det er vel litt sånn, dama de kan jo bli litt sånn bekymret hvis du aldri har kjøpt blåste før, og så kommer du hjem hver uke med en ny bukett. Det er liksom glatting over og patching over the rotten barrels som ligger nedi der da.

Men det er det vi har, og vi har ikke noe farbar vei til sikkerhet utenom USA. Benelux-landene kan liksom ikke gå inn og fylle det that void på noe som helst måte. En del av avtalen er at alle parter i konflikten skal innvilges full av mennesker for sine handlinger under krigen, og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. Så vil jeg si at alle krigsforbrytelser

De skal nå settes en strek over, og de som har begått det skal kunne fortsette sine liv som før. Kombinert med det vi allerede snakket om, er det her også en slags slutt på den regelstyrte verdensorden? Altså at man innfører straffefrihet for grusomme krigsforbrytelser, og man tillater at

Et land går til en så brutalt krig som Russland har gjort, og så får det strengt tatt inkludering.

Ingen konsekvenser. Det vil jo være dårlig nytt for et land som Norge, som er helt avhengig av den regelsierte verdensordnen. Det er jo tunge spørsmål en fredag etter middag. Ja, det der er veldig krevende. Man trenger jo folkrets juridisk perspektiv og kompetanse for å virkelig gå inn i det, men på det overordnede nivået så kan jo dette ses på i hvert fall to ulike måter.

Den lovnaden er veldig bekymringsfull som presidens. Samtidig tror ikke jeg at Russland noensinne kommer til å bli dømt for bortset av andre ekstremt grove krigsforbrytelser de har gjort. Så den forandrer ikke så mye da, i en sånn der...

Hva kan vi si? Det terministisk, nihilistisk syn på at krigsforbrytelser skjer og Russland som begår de kommer ikke til å bli straffet for det. En annen dimensjon av det er jo at det implicit ligger en innrømmelse i det. Hvorfor skal Russland ha en denne passelsen?

Det er jo fordi de skjønner hva de driver med. På et plan kan man tolke det sånn. En slags innrømmelse at ja, denne omeletten er full av ganske råttene egeskal, og vi vil gjerne slippe mas om det etterkant. For jeg tror ingen kommer til å bli dømt for krigsforbrytelser. Ingen russere kommer til å bli dømt for det. Samme hvordan vi snur og vender på det etterkant.

så kan vi si at det må vi jobbe for, og det er det riktige. Men realiteten er at det har vært veldig vanskelig å oppnå.

Og jeg sa jo at det var nesten ikke russiske innrømmelser, men det er en til, det er disse frossende midlene som befinner seg i Belgia. Der skal 100 milliarder dollar i frossende russiske eiendeler investeres i et USA-ledet innsats for å gjennombygge og investere i Ukraina. Og så er det et punkt som jeg ikke helt skjønner, som følger rett et sånt underpunkt. Så USA skal motta 50 prosent av overskuddet fra dette prosjektet.

Så USA skal altså cashe inn på dette på et eller annet vis. Det er jo kanskje heller ikke så overraskende. Du var inne på litt i starten at dette er en sånn typisk Trump-avtale, at man går inn...

veldig hardt å komme med det som noen kan skrive katastrof på på Facebook for å omtale det. Men er det ikke også litt sånn New York eiendomsmegler avtale også, at man setter helt lattelige krav i første forhandlingsmøte for da å fremstå litt mer rimelig fremover? Ja, det tror jeg du har rett i. Også kanskje Russland...

ser på disse frosnemidlene som en slags lost cause, sunk cost-aktig ting, at hvis de får halvparten, så er de happy med det. Og så ser Trump på det som en måte å cashe in

fra russisk side i stedet for Ukraina, men det kan gå til noen nær sagt, altså han ser på slutsaldoen. Biden har kastet bort enormt med hundrevis av milliarder av dollar, og her får vi tilbake litt som bare er rett og rimelig.

Den økonomiske dimensjonen ligger spredd utover de 28 punktene vi har foran oss i dag i bøtter og spann. Det med EU-medlemskap, det er økonomisk integrasjon. Her står det jo også masse om Russland og USA skal utvikle det ene og det andre. Gass og petrolium i Ukraina skal USA og Ukraina gjøre sammen. Dette er business man, altså. Det er egentlig en slags økonomisk

et forslag på å akseptere Kremls sikkerhetspolitiske betingelser mot å prøve å trekke alle oppover økonomisk. Som en slags sånn der...

invertert, liberalistisk prosjekt. Alle skal bli rikere, og så må vi bare slutte med all denne krigingen, og så får grensene gå sånn cirka der de går i dag. La oss bare bli ferdige. Ingen kan spørre om noe, ingen kan kreve innrømmelser av de andre, ingen skal straffe forfølelses. La oss bli ferdige og gjøre business alle sammen. Hilsen Donald J. Trump.

Men så er det også viktig å huske på at når det snakker om at alle skal bli rike, så er det ikke bare den amerikanske staten, det er jo også Trump-familien og hans allierte og mat-kleptokratiet deres. Og det ser man jo med tolvsatsene. Nå er det de tingene der, hvordan forskjellige land finner kreative måter å

dytt penger inn i Trump-familien, og det påvirker jo tålsatsene her. En USA-leder, gjenoppbyggingsgreie, jeg lurer på om det finnes noen real estate construction kompiser av Trump som kanskje blir å...

lande noen dollar på i det prosjektet. Noen fordeler skal det uansett være, og være verdens mektigste mann vil jo noen si. Det jeg lurer også på er hva som vil skje med steder som Tietkino, som er inne i Kursk i Russland, som Ukraina klamrer seg fast på, hvor de har et par kvadratkilometer som de kontrollerer av russisk land. Det står ikke nemt i denne avtalen her. Jeg har vel en følelse av at

Det kommer ikke til å bli godtatt at frontlinjen skal fryses akkurat der, tror jeg.

Hvis vi skal prøve å ta et norsk perspektiv på dette, hvordan bør Norge forholde seg til dette? Vi står utenfor EU, vi er et lite naboland av Russland som er avhengig av den regelstyrte verdensordnen. Et liberalt demokrati som vel er tjent med å ha så mange liberale demokratier i verden som mulig.

Hva burde Espen Bartheide og Jonas Gahr Støre gjøre? Er det noe de kan gjøre? Ja, det er en knektøyge flaske av vin. Ja, en god fransken. Sakskobling er av og til lurt. Kanskje ikke her.

Mer avhengig enn en regelstyrt verdensorden. Vi er mer avhengig av amerikanske bilaterale sikkerhetsgarantier enn det. Og særlig i en verden der reglene falmer, så er hard makt og sikkerhetsgarantier som kan avskrekke den eneste umiddelbare trusselen Norge står overfor, helt essensielt.

Ingen kan erstatte USA på kort sikt i den hensene. Så du kunne velge i en militær konfrontasjon mot Russland om USA skulle komme, eller resten av NATO uten USA, så er det bare en hånd i været i løpet av fem sekunder fra det norske forsvarsdepartementet. Det er amerikanerene. Det er de vi trenger for å avskrekke og forsvare oss i møte med Russland. Så vi trenger å...

jobbe for å myke opp den russisk-vennlige grunntonen i de punktene her som ligger foran oss i dag, og som vi allerede har tatt tydelige forbold om at kommer til å antakeligvis justeres ned mye, samtidig som vi tviholder på et amerikansk bilateralt engasjement i forsvaret av Norge.

Det er selvfølgelig et punkt der du sier vi vil ikke at Trump skal komme og hjelpe oss hvis Putin angriper oss, men for min egen del så er jeg veldig langt unna det punktet. Du skal få lov å skyte russiske soldater som invaderer Norge, selv om du banker demonstranter på gata i Portland og Chicago. Hør hvor brutalt det høres ut. Det er den verden vi lever i nå, og vi kan ikke late som den er annerledes.

Det er jeg enig i, men jeg er også opptatt av at det er ikke, til syvende og sist, så er det ikke opp til oss om amerikanerne er vår venn. Det er opp til amerikanerne. Og vi er kommet til et punkt, og vi er i alle fall på vei til et punkt, der til tross for at virkeligheten er sånn at det er ingen som kan erstatte amerikanerne, så kan det være at vi er nødt til å gjøre det likevel. For at, altså, hvis de, hvis

Det blir klart. De kommer ikke. Da kan ikke vi på det tidspunktet begynne å lage en plan B. Den plan B må jobbes med døgnet rundt, nå og fremover. For den kommer ikke til å være like bra. Det kan godt være at den ikke kommer til å være god nok. Men vi må gjøre den så bra som overhodet mulig, for at vår overlevelse som suverenitasjon kan være helt avhengig av det. Jeg skrev kronikken i VG 2018 «Norge trenger en plan B».

NATO pluss, kalte jeg det. For da var det liksom sånn, hva er i NATO, hva er poenget med å være i NATO når Trump er så rabiat som han var? Og da er det jo den rolig og sindige Trump 1-0 vi snakker om. Nå er det en helt annen verden. Det er

Norge befinner seg i et krysspress der sikkerhetsgarantien vår eroderes samtidig som verden vår umiddelbare nabolag har blitt mye farligere. Og derfor er liksom alle stakes higher. Vi må jobbe hardt for en plan B. EU har store vyer, alle EUs tidligere sikkerhetspolitiske vyer, fram til hvertfall fullskala innovasjonen, har egentlig styrt.

forvitra og splintra blitt til veldig lite. Men i tandem med NATO som en banking av massive støttepakker, tunge sanksjonsregimer,

Aggressiv økonomisk krigføring er EUs nye sikkerhetspolitiske aktørrolle, og den bekler de ganske godt. Det er mye mer bait i den vestlige økonomiske krigføringen på grunn av EU som kan banke gjennom disse pakkene. Og det er jo voldsomme summer vi snakker om.

Jeg vil igjen minne om at vi nettopp hadde en stortingsvalgkamp der sikkerhetspolitikk nesten ikke ble nevnt, til tross for den ramsomme argumenten om hvorfor vi burde søve dårlig om natta, som Anders nettopp hadde, var knapt nevnt. På debatten i går vil Senterpartiet og Rødt starte handelskrig med EU i stedet for å tenke...

Hva er situasjonen våres, og hvordan skal vi raskest mulig inn i EU for å i hvert fall ha et lag å være sammen med?

For å forsvare PressNorge da, så fikk jeg i hvert fall lært mye om formueskatten. Altså det der, jeg er så enig med deg, Jørn. Jeg mener jo det er en forlitterklæring av Norges fremste politiske ledere at de synes det er ubekvemt å diskutere EU-saken. Vi kan godt diskutere EU-saken og konkludere med at vi ikke skal søke, men at det er en slags showstopper og non-starter for å bruke angloismene. Nå er det stortingsvalg, Europa står i flammer, vi må for all del ikke

ha en debatt om en gjennomtenkning av hvordan vårt forhold til Europa skal se ut.

For meg er det helt uhørt. Det er det jeg kaller strategisk lobotemi. Her er det partipolitiske hensyn som overstyrer nasjonale interesser, for alle partiene skjønner at det kan bli vanskeligere for deres vei til makta, med småpartier som er veldig ante, og en befolkning som ikke er for. Men det kan jo ikke bare være sånn, for å kritisere Erna Solberg litt, at hun sier ja, men så lenge ikke befolkningen er for,

så vil ikke vi løfte saken. Det virker som Ine Eriksen Søreide, den påtroppende presumptive, har et mer offensivt tilslag på det. For hvis du som nasjonalstrateg mener at vi bør inn i EU, og det er jeg nesten sikker på at det er, når Solberg meder, hun mener jo det, hun bare vil ikke dra folket med seg. Jeg tror ikke Jonas Karstøre også mener det. Ja, Jonas Karstøre vil det, Espen Barthel.

Det eier du udiskutabelt. Venstre ville det, og var villige til å snakke om det. Puff, rett under sperregrensene. Så veldig mange av de tonangivende toppolitikerne våre vil det, men de vil ikke snakke om det. Det går ikke lenger. Det går ikke lenger. Du har helt rett. Takk for lobotomi-ordet og

Årsaken til at det er sånn, er at vi har en manglende kriseforståelse. Manglende forståelse av hvordan storm... Vi er i stormets øye, og det er rolig når vi ser ut vinduet. Det tolker vi feil og forstår ikke kriseforståelsen. Det er et problem i norsk offentlighet, i de politiske partiene og i norske medier.

Jeg lurer på om vi skal runde av, og vi kan jo runde ganske snart, for det brenner inn i meg veldig. Jeg kan ta med at NTB har sendt ut et pushvarsel akkurat nå om at Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Ukraina har en felles uttalelse hvor de sier at frontlinjen må være utgangspunkt for en fredsavtale.

Jeg er sikker på at du har fått noe på høret fra topppolitikerne som sier at det nå slutter å snakke EU-debatt. Dette er det eneste gang jeg har sett det på fredagsetteren min. Jeg fikk PST inn her som sa at det er en fare for rikets sikkerhet, så vi måtte nesten avslutte. Hvis vi ikke skjønte det, så var det en spøk. Jeg har ikke snakket med PST siden i går. Om noe helt annet. Nei, det er bra. Men...

Vi må runde av før EU-debatten tar av her i studio. Det er en strategisk opsjon som vi tar av bordet. Og det går ikke lenger. Jeg er optimistisk. Det Ine Eriksens Hørheide har uttalt de siste dagene etter denne ferdighetsskatten 12-avgiften er lovende. Og

Norske politikere er for EU. Det er småpartiene som binder opp de store. Også er det befolkningen som bestemmer, så lenge vi har folkeavstemning som et underliggende premiss for det hele.

Det burde vi ha. Simpelthen ut fra en demokratisk tankegang om at i løpet av 30 år så bør folket konsultere sammen sånn spørsmål. Men folket har også blitt ranet for en offentlig politisk debatt av Norges fremste ledere der vi er åpent og ærlig snakker om hva som står på spill. Og det er

Det mangler vi. Nå er vi så på tampen at nå kan vi bare kaste inn mange fakler, og så bare løper vi ut av studio før noen foretaker oss. NRK-debatten hadde jo en utenrikspolitisk debatt i valgkampen, den handla bare om Gaza. Kjersti Bergstø stilte i Gaza skjerf, og fikk sagt mange viktige ting om en grusom krig der.

som har mindre innvirkning på norsk sikkerhet enn den andre grusomme krigen i Ukraina.

Det var ikke nok beit og uenighet, tror jeg, om Ukraina-krigen til at man ville sette sammen det i en utenrikspolitisk debatt. Og da rakner det jo på en måte derfra. Og det er jo også et resultat av at på grunn av sosiale medier og mange andre faktorer så lever vi i en medievirkelighet der underholdning ofte er viktigere enn

og opplysning og nyhetsverdi. Og det så vi jo også i valgkampen. Og så vil jeg si, altså, nå går vi inn i helga og jeg vil anbefale et glass vin og en god bok. Og den boka alle burde leste, klare du å lese i løpet av helga, det er Carlo Masala sin bok «Hvis Russland vinner».

Vi har hatt han i podcasten her. Norsk Ukrainsk Venneforening har delt ut en bok til samtlige stortingsrepresentanter. Så hvis noen av dere hører på, lest den i helga. Det er en skremmende bok. Og da jeg leste den, så tenkte jeg at det som ga meg mest optimisme, det var at ja, men det her premisse om at Ukraina skal tvinges til en kapitulasjon, ja.

Ja, vi er i alle fall ikke der. Alt det andre som følger der er veldig skremmende, men jeg tenkte at vi er i hvert fall ikke der. Nå er vi der. Nå er premissen for den boka det vi har suttet og snakket om i denne podcasten. Og det er viktig at folk leser boka og ser en av de mange mulige scenariene som følger ut ifra det. Og det er veldig skremmende. Hvis du foreslår bok, så får jeg foreslå boka. Siden vi har gjennom Ukraina, så foreslår jeg Et gas av liv av Martha Heian Engdal.

Vi skal ikke glemme grusomhetene som har foregått der, selv om Ukraina er hovedanliggende her. Så hvis man får lest begge de to i løpet av dager og uker, så har man fått en solid innput om de to viktigste tingene.

og verste konfliktene som opptar det strategiske bildet internasjonalt. Det er dessverre ikke noe mangel på grusomme konflikter som foregår her i verden. Jeg tror det var det vi rakk i dag da, hvis ikke dere brenner inne med noe mer.

Ta vare på mentalhygiene dine. Jeg mener at du burde lest disse to bøkene, men det er ikke filgudbøker. Prøv å tenke noen hyggelige tanker også. Kanskje ta deg et glass vin med ukrainsk, moldovsk eller kanadisk vin.

Da kan jeg anbefale en hyggelig bok. En av mine favorittbøker er 100-åringen som klatrer ut av vinduet og forsvant. Den er ikke en gammel klassiker, men den må jo snart regnes som en klassiker. Så hvis du er litt nedfor, du kan lese den innimellom de to bøkene dere anbefalte for å få humøret litt opp igjen. Så da tenker jeg du har en god balanse. Tusen takk til deg, Anders Romerheim, for at du tok deg tid til å komme og prate med oss i Ukrinapodden nok en gang. Veldig hyggelig.

Tusen takk til alle dere som har sett på, og like stor takk til dere som lytter.
Lignende

11/5/2024
Ukrainapodden
USA-spesial: Er Trump en fascist? Får han fritt spillerom? Gjest: Gaute Skjervø og Natalia Golis

I anledning valget i USA har vi en dobbeltepisode, med både den nyvalgte AUF-lederen Gaute Skjervø og Natalia Golis, generalsekretær i Fritt Ukraina, på besøk. Er Trump en fascist? Hva er likhetstrekkene mellom dagens samfunn og andre verdenskrig? Og hvorfor ble Gaute oppfordret til å ikke spørre fremmede om hjelp i USA? Alt dette og mye mer i denne dobbeltepisoden.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
2/13/2025
Ukrainapodden
Klarer Europa å trykke på panikknappen i tide? Gjest: Karen-Anna Eggen

I dagens episode får du en kjapp gjennomgang av frontlinjen, før vi har en lang og interessant diskusjon med Karen-Anna Eggen fra Institutt for Forsvarsstudier om Trumps telefonsamtale med Putin. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
12/1/2024
Wolfgang Wee Uncut
Asle Toje | Krise i Ukraina, Krise i Tyskland, Krise i Høyre, Sylvi-makeover, Simen Velle

Wolfgang Wee Uncut #571: Asle Toje er statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge, og er tidligere forskningsdi...
Se mer
1/10/2025
Ukrainapodden
Kursk-motangrep, sluttdato for russernes stridsvogner og nye Trump-bekymringer

Det ukrainske angrepet i Kursk har foreløpig ført til at Russland har gjenerobret deler av sitt eget område. De russiske styrkene hadde jevn fremgang i hele 2024, men fikk aldri det store gjennombruddet. Nå melder en russisk avis om at stridsvognlagrene snart er tomme. I tillegg snakker Anders og Jørn om Grønland, norske bomberom og hvorfor en snarlig fred i Ukraina er vanskelig å få til.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
3/3/2025
Ukrainapodden
Overraskende frontnyheter: – Det møtet kommer til å avgjøre alt. Gjest: Jette Christensen

Vi har besøk av Jette Christensen, tidligere Ap-politiker og nå analytiker i Altinget. Vi snakker om Trumps aller siste utspill, om demokratiets fall, valget i Tyskland og innvandring.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
8/7/2024
Ukrainapodden
Ukrainsk motangrep, russisk framgang og hva skjer hvis Trump vinner? Gjest: Anders Romarheim

I denne episoden tar vi for oss det siste fra frontlinjen i Ukraina. Hvordan går det med den russiske framrykkingen i Donetsk, og hva skjer egentlig med det ukrainske motangrepet inn mot Kursk fylke i Russland? Vi diskuterer også F-16 som nå er på plass i Ukraina. Anders Romarheim er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, og mest sannsynlig den første nordmannen som lanserte Donald Trump som en mulig amerikansk president tilbake i 2011.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
9/3/2025
Ukrainapodden
Putin er tilbake i den internasjonale varmen, hva er det Trump vil, og russere raser over nye general. Gjest: Anders Romarheim

I denne episoden av Ukrainapodden dykker vi ned i den komplekse geopolitiske situasjonen som omgir krigen i Ukraina. Vi får besøk av Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, sammen analyserer vi den siste militære utviklingen ved fronten, spesielt rundt Pokrovsk. Samtalen dreier seg deretter mot storpolitikken: Hva betyr møtet i Shanghai, der Kina og Russland viser en felles front, for den globale maktbalansen? Vi utforsker Donald Trumps rolle som en potensiell fredsmegler, og Romarheim deler sitt syn som en «positiv pessimist» på Trumps initiativer og deres sannsynlighet for suksess. Episoden berører også Europas utfordringer med egen opprustning og avhengighet av USA, samt den skjøre tilstanden til amerikansk demokrati under Trump. Bli med på et dypdykk i strategier, politiske manøvrer og de langsiktige konsekvensene for internasjonal sikkerhet.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Se mer
8/18/2024
Wolfgang Wee Uncut
Christian Tybring-Gjedde | Maktkamp i Frp, Sylvi, Innvandring, Trump, NATO, Islam, Russland, Gaza

Wolfgang Wee Uncut #538: Christian Tybring-Gjedde er politiker og har sittet på Stortinget for Oslo siden 2005. Han var medlem av Finanskomiteen frem til og med høsten 2013 da han gikk over...
Se mer
Laster