Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å levere skattemeldingen med fiken som vi gir oss her. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.
Se nå på TV2 Play
Hvor er det de liker å ta den helt ut? Jo, i Amerika. Følg med på dette, dette blir gøy. Musikk
Hei, velkommen til Kjelds Vindkjeller. God stemning i stua. Hei hvor det går. Kanskje du sitter på bilen, kanskje du er ute og jogger. Faktisk er det veldig mange som forteller meg at de er ute og jogger mens de hører på vinpodcasten min. Det er både hyggelig og rart. Hyggelig for deg at dere hører på vinpodcasten min. Rart fordi at er det tid og sted? Ja, kanskje det er det. Da får du tid til å høre meg komme vittigheter om vinet. Kanskje du har svettet ut såpass mye vinn
fuktighet, at du føler at kanskje jeg må ta meg et glass ned og komme hjem. Det kan hende. Uansett, i dag så skal vi til Amerika, det forjette land som jeg føler er blitt helt koko. Det hjalp litt at Biden kom tilbake, men det er jo ordentlig
Ja, ok, jeg gidder ikke å prate så mye om det, men det er jo et morsomt land. Jeg husker Alex Rosén, han, låter han, han sa en gang, jeg tror han lagde et sånt program der han bare kjørte rundt i USA og fikk løyre morsom ting, noe som jeg tror Alex Rosén er veldig god på.
Han sa at USA er verdens største bad taste party. Vi ser jo bare Hollywoodfilmer og Hollywoodserier, og vi reiste kanskje til New York, noen rart til LA, San Francisco,
Han dro da ut i ordentlig hillbilly country og så alle de rare menneskene. Det er der du finner disse kjempegigantiske menneskene som sitter i sånne små rullestoler rundt i butikkene. Det er kjempestore og digre. Det er der du finner alle disse rare klærne og kobboier. Facebook hadde ikke vært morsomt i det hele tatt hvis vi ikke hadde hatt amerikanere.
som har rare hårsveis og ser ordentlig snodig ut hele gjengen. Til tidligere har det kanskje vært litt innavle på det her og der, som har gjort at det har fått gode gener for artig utseende. Hvem vet? Men i dag så har jeg funnet en vin som jeg tror veldig mange av
vinanmelderne kommer til å si Æsj, fysj, dette her er jo helt vulgært å fysje meg. Men det er moro. Jeg synes det er kjempegøy. Fordi jeg er da, om man kanskje har drukket en rød, jeg har funnet en hvite. Det er da Thousand Stories, som er da en serie, altså en rød og en hvit, der de har da lagt veldig vekt på at disse vinene skal ligge på fatt.
Faktisk så mye vekt på det at i tillegg til å la det ligge et halvt år på vanlig amerikanske og franske eikefat, som er helt vanlig, så legger de 40 prosent av vinen på bourbonfat, altså gamle spritfat. Og da blir denne vinen helt ekstremt.
og dette her er jo på en måte enten så synes du det er helt fantastisk eller så synes du ikke er bra i det hele tatt her er det en av to muligheter hvis du ikke er sånn, ja ja, alt er greit alt sammen for meg, vin er vin hvis du er en sånn type, så går det greit men hvis du prøver å være kjentisk i munnen din så kan det gå i alle retninger jeg skal helle opp litt i glass her sånn ja
Jeg vet at veldig mange synes at det er digg med smørfatpreget hvitvin. Det som skjer når du legger en hvitvinstruhe på et fat, så får den smørfedd med smak. Hvis fatene er klissnye, altså aldri brukt før, så får det masse smak.
Og hvis de er brukte, kanskje to, tre, fire, fem ganger for den saks skyld, så får du lite smak der. Det er på en måte en litt sånn finish. Da prøver du liksom å avrunde vin litt ved å legge det på et gammelt brukt vat. Her prøver du ikke å avrunde noe som helst. Her vil du gjerne ha frem alt det smør og kraftigheten du kan få. Og, du ser, druen er chardonnay. Og dette her, det er
importør eller produsent eller et eller annet sier, er at her prøver de å vise den klassiske chardonnay-stilen som er kjent i Kalifornien. Med masse fylde og tekstur og masse smakeriktige frukter. Jeg er litt ikke helt enig i
Den karakteristikken. I hvert fall ikke nå om dagen. Kanskje for 15 år siden var det den mer klassiske stilen, for da var amerikanske vinner mer spulstige. Eller i hvert fall før 1976, som var den dagen da amerikanske vinner konkurrerte mot franske vinner i Paris og vant. Og etter det så plutselig fikk amerikanske vinner en helt annen standard. Og en helt annen status, og har liksom kommet seg. Men her er det da...
For det første er det ikke bare Chardonnay denne viden her. Det er faktisk 81% Chardonnay, og så er det 9% Viognier, og så er det 10% andre hvite druer. Så her har de tatt litt forskjellig. Men hoveddruen er Chardonnay, og når vi lukter på den, så er det ofte Chardonnayen går litt mot citrus, så er denne mye mer moden. Her går vi nesten i
ananas, melon, tunge, litt kraftige, godt modne frukter. Og så lukter det så også veldig mye fat og smørpreg. Jeg har aldri prøvd noen annen hvit bourbon barrel vin før. Jeg har aldri vært borte. Det er første gang jeg har hatt en hvit, altså rød.
Rød har jeg smakt flere ganger, og det er en smaksbombe. Det er typisk nordmenn som synes at rød bourbon fatlagret er helt kanon. Masse smak. Hei, hvor det går. Dette er fest. Her er det ikke. Du får ikke unngå å kjenne at det smaker vin. Det er så mye vin at det nesten blir blåst opp banen. Men på den hvite er dette ikke så vanlig. Og det må smake litt også. Åh, det er mye. Det er mye.
Men det er fint. Hvis jeg tar bort den litt elegante, at alt skal være raffinert, elegant og flott, så synes jeg det er kult. Jeg synes det er kjempekult. Dette funker jo til amerikansk fet mat. Jeg føler...
Kanskje dumt å stemple amerikanere som at de lager mye mer fetere mat enn resten av verden. Men siste gang jeg var i USA, nå er det ganske mange år siden, så husker jeg vi gikk på restaurant. Og porsjonene var jo så ekstremt store at til slutt bestilte mine foreldre en halv porsjon på deling.
Og likevel så greide de ikke å spise balt. Og dette var i Kalifornia, som egentlig er kanskje den roligste stedet. Men hvis du ser matprogrammer fra USA, der de er for eksempel på diners and drive-ins og sånne ting, det er sånn ekstrem porsjon når de spiser. Og så har de spisekonkurransene. Ja, ok, bort fra det. Men det er en kraftig tung sak med masse smak. Og jeg synes...
Og fordi den koster bare 190 kroner, så synes jeg at folk bør teste det ut, bare for å finne ut hva dette er. For å oppdage at vinen kan være så annerledes, og ikke så spesielt. Og faktisk litt sånn halvunikt, for her er det. Lukter nesten litt sånn der tørket frukt, litt...
Litt sånn marmelade, litt syltetøys. Men den er ikke søt, for det er den ikke. Men på nese er den så kraftig at det blir litt sånn ... Nei, den blir ... Oi. Fikk jeg litt ... Ja, Givold og Gård. Fikk jeg litt ... Ja, det skal med. Det er ikke alltid det er greit å likevidt. Men det er morsomt
Det er i min ånd å leke med vin. Det holder for meg, jeg drikker mange flasker av dette her, men det er utfordrende, morsomt, gøy, og det viser mangfold. Mangfold er kjempespennende. Tenk om alle viner har vært like. Det var dritkjærlig. Men det er det ikke. Det er typisk amerikansk, de blotter seg helt.
De går all in, hopper i det, lager noen svære, kraftige saker. Og jeg synes det er gøy. Som sagt, i dag, Amerika, 189,90. Thousand Stories Chardonnay. Prøv den røde også. Den er perfekt til skikkelig amerikanske, fete burgere. Jeg tror faktisk at denne hadde funket til noe burgere med masse ost. Det tror jeg faktisk. Så kom det ut på pole og
Kjøpe litt forskjellige oak barrels eller bourbon barrels viner og finne ut hvor stort og hvor mye det gjør og påvirker vinen. For det er det det gjør seg. Det er helt ekstremt hvordan det påvirker vinen. Så dagens lille anbefaling, en snod igjen fra Kalifornien. Og der er det mye snodig. Så det passer helt inn.
Takk for oppmerksomheten. Abonner gjerne. Følg i alle former og grener. Husk, hvis du ikke er med i Facebook-gruppen som heter Vin, så kom da inn der. Der er det mye moro og mye anbefalinger der også. Takk for i dag. Ha det bra. Og takk for at du er den som lytter på meg.