Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å levere skattemeldingen med fiken som vi gir oss her. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.
Se nå på TV2 Play
I dag så skal vi til Spania og snakke om noe som skjedde i 1988. Ja, da er det bare å vente og se. Musikk
Hei og hjertelig velkommen til dagens episode. Tom Omrati og Kjell Gabriel Hendriks har funnet ut at de har lyst til å lage podcast sammen, og det gjør vi støtt og stadig, og det håper jeg dere setter pris på. I dag er det jeg som har fått æren, gleden og selvfølgelig oppgaven av å skaffe noe vin til bordet, og det har jeg virkelig godt tilverks for å finne en liten raring. Jeg er jo en sånn snorningens fyr, selv om Tom mener at jeg er...
mainstream og Du er så gjennomsnittlig, så det er ikke gøy engang. Men du prøver det skal du ha. Det er viktig å prøve seg litt frem. Vi skal til druen som oftest kalles Spania svar på Cabernet Sauvignon. Vi skal til Tempranillo.
Og da tenker alle, ja, så gøy, Tempranillo, ja, det er Rioja, og det er kanskje Ribeira del Duero, det er Spanes nasjonaldruer, det er deilig rødvin med masse kraft og smak og dybde, og kanskje litt varmt der, og noen har ligget på fat og blitt skikkelig under. Kanskje det er Crianza, og kanskje det er Gran Reserva og sånn. Alt dette her er jo helt riktig. Alt er riktig, det er jo det. Ja, men hva skjedde i 1988? Jo, da skjedde jo det som er kult i tegnefilmer og sånn, skjedde det da.
Når noen ramler ned i en radioaktiv gryte og ender opp som grønne skyldpadder og alt mulig rart. Fordi man muterer jo. Så det vi skal drikke nå er jo en mutasjon. Ja, og det er gøy. Og her er det en mutert temperanio. Og for oss som liker vin så er det kjempegøy. Fordi at plutselig en dag i 1988, så ute i en åker, så plutselig ble en...
Altså, tempranillo er rødvinstrue som går an. Men plutselig så begynte noen av buskene å bli hvite. Altså, det ble liksom albino. De lagde sånne gyllengrønne drueklasser. Det er akkurat det de gjorde. Og denne bonden ble ganske forskrekket. Han tenkte at nå ryker alt her. Han tenkte jo det. Hva hadde du trodd da? Plutselig begynte drunene å bli grønne.
Det skulle være rød. Det er jo ikke greit. Jeg var jo allerede i sjokk etter at brønnøysunderegisterne ble opprettet 1. januar. Jeg tipper at alle bare gikk og snakket om det, og så plutselig så tittet jeg ut i joggaren og så var jeg, jøss, se her, nå sklir det ut. Ja, nå var det ikke brønnøysunderegisterne som opptok Jan Vindbåen i Rioja. Nei, men det var et fun fact at jeg visste at brønnøysunderegisterne ble registrert første gang i
januar 1988. Jeg driver åpne vin igjen. Jeg hører det. Det gjør alle andre som hører på også. Men du, det som var greia da, var at han, han bonden, han tenkte at her må vi jo fortalse å gjøre noe lurt. Så han ringte jo til sikkert noen han kjente eller noe som driver med klassifisering av vin. Og så fant de jo ut at denne mutasjonen her, den vil vi jo ta vare på. Vi vil ikke utrydde den.
Og da klarte de å klassifisere denne hvite tempranjonen.
Det er riktig. Så nå er det lov å bruke i blend og for seg selv, alt mulig rart. Men når det er snakk om temperadilio og hvit temperadilio, så er vi snakket om 3% av produksjonen er hvit. Så det har ikke overtatt. Nei, og det var... Det er gøy at de har tatt... Å shit, der får vi en albino. Vi tar vare på albinon vår. Vi gjør den til husvarm og passer på den. Ja, vi skyter den ikke som vi gjør med albinoelger. Ja.
Vi tar vare på den, og 3% den tar ikke over verden. Det er ikke noen skummel radioaktiv muteringsdru sammen med. Men det som er litt morsomt, for eksempel,
Det er jo skalle på en rødvinstruer som mye av smaken ligger, som gjør at rødvinstruer er rødvinstruer, hvitvinstruer er hvitvinstruer. Og hvis man tar en terperanillo, så er det ofte kryddertone, jordbær, det man kaller lær, man har disse tunge bæremorellene og så videre. Ja, det er heavy duty det. Og hva skjer da når plutselig fargen forsvinner?
Jo, det kan vi jo teste ut nå. Det er det vi må gjøre. Og her heller jeg over i glasset til unge Tom. Evig unge, faktisk. Ja, det tror jeg du kan kalle det. Og det vi drikker nå er da Paco Garcia Tempranillo Blanco 2020. Ja, og på nesen så er denne her utrolig morsom. Det er melon. Litt fersken. Den type gule frukter
Og litt sånn noe urter, jeg vil ikke si krydder, men urtetoner som ligger bak her. Og tilsammen så blir det et bilde av en, å jeg får sluttet til Spania igjen nå. Ja, jeg får litt sånn hvit versken, hvite blomster, hvit citrus, og så er det, og dette er det som jeg synes er gøy da. For det er jo ikke noe,
Rød mørkebær. Det er helt borte. Det er ikke noe. Men det er jo dette skallet som lager smaken. Selv om nå skal jeg smake og bevise en teori jeg ikke har lagt frem enda. Jeg gleder meg til å høre både teorier og selvfølgelig at du nyter litt av disse. For dette her tok jo med jeg har smakt den før. Jeg tok jo med den fordi dette er gøy. Veldig gøy.
Det som er kult er at den har en litt sånn fin snerp, som vi vanligvis forbinder med veldig taninrike viner. Tempranin er jo en sånn type drue, og denne hvite mutasjonen har beholdt en del av taninene. Og det kjenner du veldig tydelig, du får denne lille snerpen, denne uttørkingen, som er veldig, veldig typisk, men
Som man ofte ikke tenker på er i hvite viner. De fleste viner som har hatt skoldkontrakt har kaniner, men noen er bare borte. Vi tenker ikke på dem. Men denne har det. Hvis du kjenner etter, så har den det. Ja, den er rett og slett tørr. Den er litt tørr. Tanninen hjelper til med å tørre ut. I tillegg til at det ikke er mye sukker i dette her, og den har en veldig fin, balansert fruktsyre-ratio, for å bruke det uttrykket.
frukten er der. Mye av den gyllene frukten, de gule fruktene, er med inne i smaken, men den blander seg veldig med syren og med disse tanninene, og helheten her er jo bare dritkul. Rett og slett dritkul. Og det som er litt morsomt her også, er at halvparten av denne vinen har ligget på eikefatt, og det merker man ikke så mye. Du kan kjenne en hint av vanilje, men det er ikke mye. Og det passer så bra med den rødvinsteorien, da.
Hvis du kan kalle det en teori, altså den røvingstanken at du har litt av tanninene, og da plutselig kommer litt av fatet, men samtidig så ligger den hvite fersken
Og sitrusen ligger der som en stødig skip som bare sklir igjennom. Stødig skip? Det var et fint bilde. Det synes jeg av og til er dritbra. Jeg synes pakko har vært god, altså. Ja, 217,90. For en hvit raritet fra Spania. Det er jo som jeg ofte sier, det kommer jo ikke til flyet av polen, fordi det er ingen som har noen kjennskap til det. Jeg har kommet seg inn på ett pol, Rua.
Ja, da kan vi jo snakke til de som hører på nå som er i området Røa. Du får tur slå opp på pole da, se om det er noe pakogaricia igjen oppå der. Ja, og det som er det morsomme med Røa Pole er at han er jo kjent, han som er dagleder på Røa, er jo kjent for å dra inn litt annerledes viner og gi publikum en liten ekstra opplevelse. Og det er det også pole skal få skrytt. Det finnes så mange entusiaster rundt på forskjellige pole som tar inn viner. De bare «Jøss, dette her må vi få gjort noe med».
Men de er små egne, små paver som sitter rundt og holder på på egen hånd. For de har ikke lov til å samarbeide at nå skal vi få paco på toppen. Men de tar inn litt her og snakker til sine faste kunder og sånn, ah,
hvit tempranillo, dette må du prøve. Hvis ikke, så kan du bare bestille den da. Ja, ja, hvis du ikke bor i nærheten av Røa, så er det jo litt, så fint er det ikke på Røa. Du har fått nytt, du har flyttet Poliet inn på det nye senteret. Det er en stund siden jeg har vært på Røa, kjenner jeg. Jeg har vært der en gang, men vi skal alltid skryte av at vi har fått bygd ut på Røa. Vi skryter av de som tar en pakke om. Da runder vi av med å si at, vet du hva, den hvite tempranilloen, tempranillo Bianco, er
Det er verdt det, altså. Rett og slett. Jeg synes det er så hyggelig at jeg føler at jeg tar til meg skryten i måte. Du kan ta alt du får. Alt du får. Det er jo ikke alle episoder vi legger ut, nettopp fordi vi er kjede. Nei. Det er også mye slossing og avgjørelse på håndbakke. Men ikke i dag. Nei.
I dag er det Paco Garcia Tempranillo Blanco 2020 218 kroner, kan man si, som finnes på Røde Pole, ellers er det lett å bestille. Jeg heter Kjell Gavlein, tusen takk for at du lytter. Toma Merati-Løvås, og igjen takk for at du lytter, og følg Drinkfeed og Kjell Svinnkjeller hvor enn du kan.