Jeg tror det er noe mer rart med det med sirkulær økonomi. Den skal skje både i det store og i det lille.
Og det er jo prosjektet vårt egentlig, et godt bilde på det som vi jobber med hver eneste dag. Ja, vi sto på en scene i går i Ålesund og snakket om akkurat det samme. Driver vi på ene siden med gjenbrukskopper, altså manglende gjenbrukskopper, altså engangskopper, og driver og teller og sorterer og veier og får oversikt over det. På andre siden så driver vi med noen heftige megaprosjekter i samme industri,
Et tredje kontaktpunkt her er jo dette oppsirk-prosjektet vi snakket mye om i det siste, nemlig oppsirkulering av maritimt stål, som opptar også ganske mye tid og fokus om dagen. Og så plutselig her så skjedde det noe som koblet disse tingene her sammen. Vi har jo snakket før om koblinger mellom vin og fotball, to av de andre forskningsprosjektene våre, og det er jo en mer logisk en. Skjønt, vinmonopolet selv er heldigvis også øl.
Men nå skal vi også snakke om koblinger mellom vin og stål. Og den traff oss midt i fjeset. Nei, vin og stål. Jeg sitter og tenker litt sånn, hva skal jeg si nå? Hva skal jeg si nå, tenkte jeg. Vi tar litt vin, og så smelter vi litt stål. I engangskopper.
Det var altså fotball og stål jeg prøvde å koble sammen, og det ble jo koblet sammen på det aller mest herlige vis her en dag, på forsida av Manchester Evening News, som er kanskje den største avisen i Manchester. Det skal vi komme tilbake til, og hvorfor i all verden var det en sak om, ikke vin og stål, men om fotball og stål i sportsredaksjonen til denne avisen.
Men for å gjøre det så må vi gå litt veien om de to gjestene som vi har fått inn i Berkens eventyrstudio nå, for det er våre gode venner Fredrik Barth og Anders Letteneide som begge to er arkitekter knyttet til det fenomenale villarkitektur på
på Vildhuset i Bergen, som mange kjenner til, og de er jo pionerer på sirkulærfronten innenfor det fagområdet, og vi er jo gledende av å jobbe sammen med disse to, både i Nordic Circles og i oppstyrkeprosjektet og mye annet, og de kom til oss, Sveinung, i påska med en idé.
Det er jo ikke den første ideen som har kommet fra det gullhuset ned i vår mentale postkasse. Vi har jo vært så heldige å få ideer fra den kanten i flere år, som du sier, også inn i flere prosjekter, men jeg må innrømme at den siste her, den så jeg ikke komme. Nei.
Og størst målet det var altså, skal vi ta og bygge et nytt Old Trafford, og for lyttere som ikke er opptatt av fotball, og kanskje ikke engang av Wien, hva vet jeg, det finnes sikkert sånne folk der ute også, så er Old Trafford altså hjemmebana til Manchester United, et britisk fotballlag, for deg som ikke har hørt om det før, og denne stadion, den er i fart med å falle fra hverandre, og det blir videoer og bilder delt, hvor vann renner gjennom alle kroppsåpninger i denne stadion,
stadion som står der borte og som har stått der lenge. Takk for det bildet. Vær en glede. Fredrik og Anders og kollegaen der av Bjørnar Andersen, som til alt over mål er involvert i brandstadion-prosjektet vårt, så her er det mange tråder som knytter sammen. De hadde en visjon til et oppsirkulert Old Trafford
hvor vi til og med kanskje kunne bruke stål fra disse prosjektene vi har snakket om. Så her er det mange tråder som knytter sammen. Tråder av stål, tråder av vin, tråder av fotball. Velkommen inn i Berkavs Eventyrstudio, Fredrik og Anders. Tusen takk. Takk for det.
Hvor skal vi begynne her da? Dette kunne blitt en sånn følgetong, en 50-talls følgetong i aviser, men det skal jo bli et slags forsøk på en episode der, så la oss begynne et sted. Dere satt på et tidspunkt og fikk denne ideen om
et nytt Old Trafford, men her må vi understreke, et nytt Old Trafford som tar med seg det olde, det gamle, det historiske ved Manchester. Kanskje dere starter med begynnelsen her. Hva er din idé for noe, og hvor han kom fra? Tror at utgangspunktet for ideen Manchester United i Norge er vel en av fotballklubbene det snakkes og diskuteres mest om.
Da vi vokste opp så var det den store klubben i England. De vant alt og var verdens største klubb. Nå er de verdens nest største klubb i økonomi. Nest etter branden. Nest etter branden, ja. Så totaliteten.
Men image og historie begynner å slå litt sprekk av, både i forhold til hva de klarer å utøve på banen, men ikke minst også det fysiske rundt de. Det er ikke vedlikeholdt anlegg eller rustet opp som de andre fotballklubbene har. Så plutselig, som du sier, Lars Jakob, så er det bilder i VG i Norge på forsiden med lekkende tak og...
borte garderoben er full av vann, for det renner gjennom hele konstruksjonen og detter ned. Det er et nivå som verdens neste største klubb ikke kan anerkjenne seg. Og så var det et oppkjøp av deler av aksjene. Det har vært amerikansk eid i veldig mange år. Og så kommer en lokal forretningsmann
og kjøper opp store deler av aksjene, og begynner liksom å flytte Manchester United hjem igjen til Manchester. Og da begynner diskusjonen, hvordan tar man en sånn klubb videre? Hva har man gjort med spillere og med menneskere? Og ikke minst stadion.
Så diskusjonen har startet i England allerede. Her har det vært stor support av min snø i mange, mange år. Amerikanske eier, flere og flere engelske klubber som ble kjøpt opp av USA. Jeg tror de har overvekt i Premier League nå på de klubbene som faktisk eier amerikaner, eller over eller midtøst. Her er det et grasvått oppgjør som allerede har holdt på i flere år.
Og da i den diskusjonen med hva skal moderne fotball bli, men hva skal Manchester United bli som det som eksempelet, og litt motstrøms når plutselig lokalet begynner å kjøpe hjem igjen. Og så inn i diskusjonen på hva skal da skje med Old Trafford, noe må skje.
Og det diskuteres da om man skal bare rive det og bygge nytt, om man skal flytte klubben til et annet sted i Manchester, men da bygge nytt og ny identitet et annet sted, eller om man skal prøve å ta vare på Old Trafford som den står, ruste opp, bygge ut klubben.
og se på mulighetene som ligger i Trafford-området, både urbant, men også på arkitektur og selve stadion. Så det var liksom i den diskusjonen der vi tenkte at vi hadde faktisk noe å komme med, både i form av kunnskap, som du sier, med stål og med gjenbruk og bærekraft og stadion, men også det med å kunne jobbe med historiefortelling, det lokale, ta vare på og bygge kulturutvikling
på Trafford heller enn i USA og i sånn global mania som fotball kanskje har blitt. Hvis jeg kan svare, eller ikke svare, men sende tilbake en lille passning på det her, for vi ble spurt i
for vi ble jo intervjuet her da av Manchester Evening News, det ble jo en sånn lørdagssak i lørdagsnummeret til Manchester Evening News, så skrev de at en gjeng bergensbaserte arkitekter og forskere kastet seg inn i diskusjonen om ny Old Trafford og gjerne ville bygge den, og det ser vi jo frem til at vi skal, ikke så lenge. Men da lurte jo dine fyrene da på i sportsredaksjonen, hvor er det dette kommer fra? Og da, Fredrik, dro jeg og du en liten parallell
vi ble jo helt tårevåte da vi satt om parallellen mellom Bergen og Manchester som byer, ikke sant? Disse folkehistorie med næringsliv av ulik form og farge, industri i Manchester og de bransjene vi har her i Bergen, litt sånn
En by hvor fotball kanskje er det aller viktigste i byen og alle følelser svinger opp og ned med ham, samtidig som en close second kanskje er banken, det er sånn musikk og kulturhjerte som er sammenvevd med fotballen også, og det har du jo både i Manchester og i Bergen.
og før tårnet pippla opp igjen her. Så jeg bare lyst til å bruke denne litt sånn skjebne fellesskapen litt som en lissepassning inn til å kommentere litt det som
som dere arkitekter, og spesielt arkitekter som dere er flinke til, nemlig det med å tenke hvordan bygge noe som tar opp i seg den stolte historien til en by, men ikke bare historien, for det kan være så veldig bakhverst uen, men den spiriten, feelingen, av mange av norske ord, det finnes et
Jeg tror det finnes et norsk synonym til feeling, men la det være. Dere forstår hvor jeg vil. Kan ikke dere si litt om den visjonen dere har hatt om å gjenskape Manchester inn i ideen om det nye stadionet?
Bare to felles ord til. Det er jo nummer to byene som er en egen posisjon man kan kjenne litt på, både i Norge, men sikkert også i England. Og så er det vel preget av en del nedbør, både Manchester og Bergen, som også gir en viss type folk. Du hører det i musikken også. Du hører det i musikken, det er helt riktig. Så...
Det er likheter mellom byene, helt klart. Og så er det selvfølgelig forskjeller også. Men hvordan jobber man med arkitekturen i forhold til dette her? Det er jo enda en parallell i at rent arkitektonisk er det to byer med en ganske tydelig forhistorie, en ganske tydelig arkitektur som man har hatt.
Og så ser man at de siste 20-30 årene så har det bygget mye greier som kanskje ikke snakker over det samme språket som det som har vært der. Men jeg synes det er jo ikke den vakreste byen man vet om hvis man liksom skal trekke opp topp 10 vakreste byer i verden fra hatten.
Så det gjør vi jo på en måte, det er jo en sånn helt grunnleggende ting vi gjør i alle våre prosjekter, er å jobbe med denne stedsidentiteten og historiefortellingen og på en måte det å forholde oss til en kontekst og noe som er der på før. Det er det vi prøver å ta litt tak i i dette i Old Trafford-greiene, å finne en eller annen
Det er en slags bro mellom det helt gamle og det helt nye i high-tech-enden. Vi prøver å kombinere både den grove teilestetikken fra fabrikkene og den industrihistorien som byen faktisk har. Samtidig som vi vet, som du ofte sier Fredrik, at denne følelsen av å ha noe nytt når du først gjør en solid investering, den skal man ikke heller undervurdere. Det har mye å si om.
Hvis de går igjen med en milliard i dette for å bygge ut, så må det føles at de har fått noe igjen med valuta for pengene.
Det er derfor vi prøver å kombinere disse to verdene og få både på en måte tekkes og gjøre supporterne, det er veldig følelsesstyrt dette her. Alt er jo følelser. Det er det samme for Brannsson for United på en måte. Det er stort sett det som styrer alle avgjørelser i supporterne deres hodet, og så er det en rasjonalitet i et forretningsstyr her som skal mene noe om hva som er fornuftig for klubben innkjenningsmessig.
Men det der å liksom spille på lag med begge parter, både forretningssiden og det følelsesmessige, det tenker vi er en riktig vei, og viktig vei å gå i et sånt type prosjekt. For det er så mye hjerte utenfor kroppen for alle involverte.
Bare et par dager siden, da, Jakob, så sendte vi inn en kronikk til Teknisk Ukeblad om dette her. Jeg sitter og scroller gjennom, og vi skal dele denne kronikken i Shownotes. Det er lett å finne den, men jeg synes også redaksjonen i Teknisk Ukeblad har gjort en bra jobb der med å finne en del bilder, så jeg tenker at de som ikke kjenner dette her og lurer på hva vi egentlig snakker om her, så går den og klikker seg inn der og ser på fasaden på faget.
som dere har tenkt å tegne, denne digitale fasaden i det, men de kan også se illustrasjonen av regnet som bare renner ned også inne på tribunanlegget, og du ser også den nye, de har tatt et bilde utenifra, den nye gamle Old Trafford mot den nye, nye
Og når vi satt og jobbet med dette her og kikket på det dere hadde skrevet og notatene fra diskusjonen, så har jo, ja det er en industriell revolusjon som var i den byen, og de var ledende i det, men de var også veldig tidlig ute, og det ble bygd en veldig spesiell stadion i utgangspunktet som da ble bygget opp etterpå.
krigen, kan dere ta oss litt inn i den første stadion og tankene der, og hvordan dere nå tenker å koble sammen den gamle stadion med, det er altså den før, den gamle mursteinstadion, hvis jeg skjønner det riktig, med elementer inn i denne nye, moderne, digitale fronten, bygget av stål. Altså, vi satt jo sammen og gjorde litt research, både dere og oss, på hva er Manchester for en by da?
Og det var altså plutselig kanskje selve tegnet i verden på den industrielle revolusjonen. Det ble kalt verdens verksted, eller Cottonopolis. De hadde bomullsindustri, de hadde slaver som jobbet i hele verden for å gi bomulls...
til byen hvor industrien var. Og på godt og ondt så ble det et marvel i hele verden. Det er ingen andre steder så tydelig definert av sin industrielle historie som Manchester kanskje var.
Og så gikk det dårlig. Det var smog, og det var dødsfall, og det var undertrykking av beidere, og det kommer alle de negative konsekvensene i industrihistorien som man var nødt til å komme over. Og en eller annen gang i løpet av denne reisen så kommer også historien om fotball og utvikling. Og der var en av verdens fremste arkitekter på det tidspunktet, Archibald Lee tror jeg navnet var,
Som på bakgrunn av den nye industrielle kompetansen som plutselig lå i England på det tidspunktet, så laget han sammen med Manchester verdens andre...
som heter da en cantilever roof construction, som er en slags vippepinne, jeg vet ikke hvordan man skal si det på godt, men der tribunene, vegger og et tak henger sammen i en konstruksjon med kjempestore stålstrukturer, som gjorde at man kunne ha en stadion uten søyler ned mellom publikum og banen. Og dette er faktisk en industriell...
og arkitekturmessig skatt den gamle Old Trafford som ble bombet under krigen og som har blitt tolket på nytt i den nye Old Trafford men det betyr at man ser at
I de årene som Old Trafford nå har vokst og blitt addert på og brombet og ned og opp igjen, så har det alltid vært industriell kompetanse helt, helt, helt i front. Og så kan man spørre seg, hva er identiteten nå?
Hva er det som er helt industrielt i front nå i verden? Og det er fortsatt stål, og dette har vi jo snakket om her i podcasten før. Men vi vet hvor bransjen er nødt til å komme, og hvis vi skal ta det skrittet nå, og Manchester United gjør en tilsvarende, rett og slett statement som de gjorde da de bygget den første og den andre,
så er det rett og slett på gjenbruk og stål å liksom bare gjøre dette ordentlig, få i gang industrien igjen, få i gang lokalt næringsliv, bygge det opp sammen og være helt i front når det kommer til sekularitet og bærekraft, og likevel få den identiteten. Og da tegnet Anders inn de gamle takformene fra den gamle, gamle Old Trafford i vår nye design, som er et hyggelig nikk til den også.
Ja da, så det er jo også en helt sånn helt grunnleggende innstilling her fra vår side om at i 2024 så er vi ikke der at vi kan velge å rive lenger. Altså det er ikke et reelt valg. Og da må man jobbe med det man har.
Også er det ørtenproblemer, og det er masse ting som gjør at det er vanskelig å få takene tette over det ene og det andre. Men det er så mye bunnet CO2 i det bygget som står der, som Fredrik sier, som har blitt addert på nå i de siste 80 årene. Kake for kake, bare smukket på. Det er jo blitt et litt sånn...
krokkeslått til slutt. Men det fungerer nå, på et eller annet vis i hvert fall. Så det er liksom der vi begynner når vi ser på sånn prosjekt, at vi kan rett og slett ikke flytte det. Vi vet at det er sterke krefter som helt åpenbart ønsker å flytte det, for byutviklingspotensialet koblet til en ny stadion er jo enormt. Det er jo den perfekte driveren i en ny by der, å komme med en sånn type investering, og så bare palme på med boliger og kontorer og sånt.
Så her er det nok mange som ikke synes at man skal bruke det man har, men det er ikke vår jobb å ta ansett til. Men det må jo sitte noen å regne på dette her også. Når vi skrev denne kronikken i teknisk ukebladet, så kikket vi litt på hva som lå der ute. Og jeg hører Anders her nevner en milliard-
men de tallene som figurerer på enten å reparere på et tradisjonelt måte, eventuelt bygge nytt, det er jo mye, mye, mye høyere. Ja, det ligger vel på, det ble estimat for 2-4 milliarder, det har vært det sirkulerende i pressen. Punn. Punn, ja, ja, punn, riktig. Så vi snakket om litt penger her. Men du var inne på noe, Anders. Jeg ville brukt dette til å kjøpe en spiss, altså.
En spiss, ja. Det er jo som vi har sagt før, det er jo ikke bare taket på den stadion som lekker.
Det lekker jo litt inn på deg da, men det er jo en digre sjov. Du var inn på veitensvars. Men du dro inn CO2 her, Anders, og mer generelt hadde bærekraftsdimensjonen som så langt vi hadde behandlet bare implisitt. Vi snakket jo om den, men la oss komme litt inn på dette, for det er jo noe av det dere også har spisskompetanse på i dere sitt felt. Og dere har jo, som jeg var inne på innledningsvis, vært tidlig ute i
med å jobbe sirkulært i både, som jeg har sagt, stort og smått, og dere har mange spennende sirkulære prosjekter, og skulle dere få tilslag på dette, så gjetter jeg at det kanskje vil være deres største prosjekt hittil, men det kan vi komme tilbake til. Men kanskje dere setter litt ord på, for dytterne våre har noen slags forståelse av at jo, hvis du kan bruke, gjenbruke komponenter, hvis du kan gjenbruke deler av
av et bygg, så vil det ha miljømessige fordeler. Jeg husker vi stod på scenen sammen med en av topplederne i Veidekke en gang, på et arrangement som Veidekke hadde i Oslo. Og da sa han litt sånn tongue in cheek at de hadde gjort CO2-analyser og funnet ut at
jeg husker ikke hvor mye det var, 60-70-80% av CO2-utslippet der var bundet opp i betong og stål, og så la han til. Så vi får slutt å bruke betong og stål da. Og det er selvsagt ikke et alternativ, og derfra gikk han jo over til å snakke om det sirkulære. Vi må gjenbruke betongen, vi må gjenbruke stål, og det er jo helt i tråd med det som vi her snakker om. Kanskje dere setter litt ord på miljøfordelene, og kanskje skalaen i miljøfordelene av å...
I stedet for å rive en konstruksjon av størrelsen til Old Trafford, og i stedet for å gjenbruke den. Det trenger ikke tallene på kommet nivå, altså det er ikke poenget, men bare for å gi lytterne en liten feeling av miljødimensjonen, av å velge å bygge sirkulært. De store tallene, så er byggebransjen ansvarlig for 40% av globale utslipp. Det er den desidert største utslippsfaktoren vi har globalt.
Hvis vi ser på i Norge og England, altså i Vesten på en måte, hva utslipp er i den potten, så deler det koblet til transport, frem og tilbake til byggeplass og folk som bor i den sferen. Og så er rett og slett det mange tenker på, det er energibruk. Men på grunn av nye regelverk så er det en ganske lav del av byggeriet.
Sånn som i Norge i dag hvis vi bygger, så står materialet for rundt halvparten av det totale fotavtrykket. Og det er her all innovasjonen er nødt til å skje fremover. Det er det vi har gjort minst med frem til i dag. Og som du sier, stål og betong plutselig står for de store dele av klimagassfotavtrykket. Ikke bare i byggebransjen, men hvis du da regner deg tilbake igjen til verden. Og derfor er det liksom...
Når vi skal begynne å diskutere bærekraft så kommer man ikke utenom at byggebransjen er nødt til å gjøre noe med de store, tunge elementene sine, betong med stål. Og vi er nødt til å slutte som andre sier, og alltid rive bygge nytt. Da kommer vi aldri i mål med de forpliktelsene vi har. Et oppsirkulert stålprosjekt, hvis vi skal snakke om det, så kan vi redusere utslipp til stål med godt over 90%.
Og det betyr at vi kan lage en klima- og bærekatsvisjon for Old Trafford som potensielt går mot null i den negative utslippsdelen, og vi kan begynne å snakke om de positive aspektene med disse. Så det er den eneste veien for byggebransjen fremover, og det vet alle, men vi har ikke helt lyst til å høre på det alltid. Ja, tilsvarende så står vi jo også for...
for opp mot 40% av avfallsmengdene. Så en ting er det rene CO2-tallet, men vi har også på avfallsbiten, så kan man jo bare tenke seg hvilket volym vi snakker om hvis vi skal rive en stadion med plast til, hvor mye er det på 70-80 tusen tilskudder. Altså det er så mye materiale som er der, som er fullt brukernes i dag, men som vi bare må tåle
Tåle at alt ikke er 100% optimalt, men at det tilpasser til ny hverdag. Og godt nok for den brukeren vi har.
Det høres jo veldig koselig ut dette her, at en gjeng med frittenkende arkitekter og et par sånne bærekraftseventyrere sitter og snekker sammen noen flotte bilder og drar noen historiske linjer og snakker om stål og beteng, betong og oppsirkulering. Men bak her, Jakob, og dette spørsmålet går til deg, fordi jeg har hørt deg stå på scenen og nylig og dosere om det. Dette er jo tett...
på UEFA-strategi også. Ja, absolutt, og jeg skal sende ballen videre for å fortsette med et sånt blødmer her. Altså,
Her er jo et bakteppe som gir litt veldig aktuelt for at Manchester United, akkurat som alle andre klubber, og vi har jo dette felles i teamet her, at vi stort sett møtes i fotballen. Omtrent sist jeg så det, Anders, så sto du på Brandstadion og la siste hånd på verket eller avduking av den nye spilleraunchen på Brandstadion, som dere i vil også har stått bak. Ja.
og det er jo en grunn til at disse fotballklubbene holder på med dette her nå, ikke sant? Fordi her ligger en UEFA-strategi nå mot 2030 som har 11 fotballdrakter med 11 bærekraftsmål, hvorav to av disse er jo henholdsvis event sustainability og infrastructure sustainability og en tredje, a circular economy. De tre sammen går jo midt inn i dette her, og
i tillegg så har jo nå UEFA til og med publisert såkalt circular economy guidelines for klubbene. Hvordan
Jeg er veldig glad i deg, Læsakopp. Hvis vi hadde spilt på fotballag nå, og du nå, nå skal jeg spille ballen videre. Jeg liker jo veldig godt alt det du har sagt i dag. Veldig, veldig bra. Jeg holder på ballen lenge, mener du. Jeg håper, mens du har holdt på ballen nå, du er jo glad i Ødegård og Arsenal, så kommer åpningen. Som fotballskuller, sånn at dette var mitt problem. Så jeg hadde aldri lært den greia der. Jeg slo frem i ballen så fort jeg fikk den, i regn panikk over hva som kunne skje
hvis jeg hadde den for lenge. Så nå i fremskreden alder så prøver jeg å bli litt mer sånn brasiliansk i stil.
Men jeg skal forsøke å sende dette videre, fordi nå vet jeg at disse klubbene som dere forsøker å selge disse ideene til, og dere har jo lyktes her med branden i byen som vi er så glad i, så er dette behovet der hos klubbene. Men har det vært en parallell her til næringslivet som dere jobber med mer generelt, for hvor mottakelig er den jevne kundene av klubben,
av den typen tjenester dere tilbyr for disse sirkulære ideene, for en av tingene her er jo som Sveinong innleder med å si Anders, at en kan jo frykte at jeg skal begynne å lekke igjen for taket noen av de bare to-tre år før jeg skal drive og bruke gjenbrukt stålplater, det kan noe en måte være. Kan ikke dere ta med litt der, nå var du litt inne i den der greia der det trenger ikke være kun knyttet til fotball, men mer generelt den her ideen om å skulle bygge nye ting som forhåpentligvis skal stå
minst like lenge som de gamle byggene stod, men basert på dels å gjenbruke det som allerede er der, og kanskje til og med når du tar nye materialer, nye komponenter inn, at de også er gjenbrukt fra et annet sted. Som Anders sa i sted, vi kan ikke komme bort fra behovet for å føle at noe skal være nytt.
Og så er spørsmålet om du kan lage den følelsen ved hjelp av materialer som har vært brukt før. Og det er vel den retningen vi har prøvd å gå. Det er ikke snakk om å finne en stol et eller annet sted og spikke den opp på Old Trafford, eller gå ut i Fjøro og finne noen treplanker og sånne greier.
Vi er nødt til å komme oss fra gjenbruk som en sånn kjabby-kik, gimmick-greie, til en industriell forståelse av dette her. Så hvis vi hadde klart gjenbruk i Manchester eller i Bergen eller hvor som helst, med å engasjere lokalt næringsliv i å ta gamle materialer og reprodusere det til noe som føles nytt,
Så har man jo ikke bare gjenbruk, men man stimulerer også lokalt næringsliv og lokale penger og i det hele tatt. Så det er den ene siden som vi har gjort mye med, Anders, som jeg tenker er viktig. Og så vil jeg bare si, vi kan spille opp til deg også, Anders, men i det man lager et nytt lite rom på Brannstadion og disse høyledakene og hva som er inni, den skal du få si. Men
Det å spille på følelser med det man har hatt, er jo enda enklere når vi snakker om fotball.
Du kan selge en kvadratsentimeter av gressmatten på Old Trafford ganske dyrt, for det du vet er svette og blod og tårer som ligger i den gressen. Og tilsvarende med materialet på stadion som så den. Her er det folk som kysser veggen i det det går inn på stadion. Det er så mye ritualer og følelser med fotball som kanskje gjør det enda enklere med den historiefortellingen.
Hvis du spør litt generelt om bransjen og mottagelsen for det vi prøver å bringe til Torgs, så vil jeg på en måte litt todelte, men i stor grad synes jeg at bransjen har endret seg mye på forhånd. Det endrer seg ikke kjapt nok, og det er på ingen måte det volymet vi trenger. Men jeg synes ikke lenger at det er mange møter vi sitter i der oppdragsgiver
Om det er en stor bank eller en boligutbygger. Og så sitter du og mister på bordet at dette er en slik plak, det skal ikke vi ha.
Det har vi liksom ikke vært med på i det siste. De måles på finanssiden også i taksonomien. Det er nye krefter her som gjør at det blir et helt annet fokus også på oppdragsgiversiden på at dette kan gå til henne, uansett om det er noe som er et nødvendig runde, men uansett noe som må gjennomføres på et eller annet nivå.
Så jeg synes den motbakken blir flatere og flatere, egentlig. Jeg tror ikke vi har talt for å lukke tøra lenger. Det er jo glede å se da.
Og da må vi få høre om, og kanskje det du trakk pusten for å si, for nå ble jeg veldig spent på disse hyllene på Brandstadion. Jeg har jo vært i denne loungen før, men ikke etter den ble ny. Og jeg gleder meg til å se det, men gi oss en sneak peek inn i hva som er kjent på Brandstadion. Ja, nå har vi da tegnet ny spillelaunch. Altså, Brand er jo for de som ikke er lokale en...
En klubb som virkelig har tatt innlemningen av kvinnelaget alvorlig. Og har vært på mange måter en pioner en for det. Og nå fra vi har fått ny matte på stadion, så spiller også kvene alle sine hjemmekamper på stadion. Det gjorde vi ikke før.
Så i en del av det å bygge klubbkultur så trenger de å samle spillene, samle kjøene, altså veldig banalt og enkelt. Men de sitter i hver sin garderobe på motsatt side av stadion, der de har sin TV med FIFA og spiller kort og billarder og det man holder på med i pausene mellom øktene.
Så har vi fått det kjekke oppdraget med å prøve å sy sammen dette her, sånn at vi laget et møtested for klubberne og for spillene. Da gikk vi inn på en måte automatisk, eller på en ute-pilot og sier at hvor høy gjennbruksgrad kan vi ha her på Inventar. Så satte vi et mål om minimum 80% av alle møbler og ting skal hentes.
Hentet og sjambrukt. Og det er veldig enkelt. Det er ingen problem. Det er bare å gjøre det. Du må på en måte ha ambisjoner, og så må du bare gjennomføre det. Så vi har hentet 130 stoler fra kommunehuset i Rosendal. Ingen problem. Vi har hentet gamle møbler fra senkveldstudioet til territorium. Vi har hentet møbler fra
Eller, han scenografen hos oss gikk forbi Espresso House når de drev å bytte ut alt sitt inventar. Bare tok med seg noen broplater derfra som jeg har hatt i kjelleren og pusset ned og oljet og montert nye bein på. Altså, det er så utrolig enkle grep. Og så ender det opp med noen tall og en historie som er helt annerledes. Det Fredrik vil frem til i stedet. Det er jo det som brandtilfører laget. Altså,
Vi lager rammene for rommene, og så har vi bygget noen store bokhiller der vi ville ha historiske brann-elementer. Stadionet er et stort sted, det er massevis av lager, det er helt enormt mye stash. Det er veldig fascinerende å gå rundt og kjikke. Det er jo så mye greier der oppe. En av de gøye tingene som Brann har utstilt, som de har hatt i arkivet sitt i mange år, men som har stått litt bak lukkete dører i plassmonter,
Det er menisken til Egil Høysbø, som er tidligere brannhelt fra 70-tallet, som de har inne i et lite glass. Så nå har vi fått inn i det her hyllessystemet vi har tegnet den, som en...
Ganske sånn sær, men likevel koselig og artig ting å ha på utstilling. Dette får meg til å drømme om, Sveinang, når vi en gang i fremtiden kan få prostatant til Sveinang Jørgensen. Utstilling. Månt der på NO. Kanskje ikke på stupet. Med sånne små gullklomper i for å behandle min fremtidige prostatakreft. Det er ikke sant. Det kan bli verdifullt.
Ja, jeg ser frem til det. Men dette her er jo nettopp et sånt bilde på, og det som jeg liker med måten vi snakket om litt på, og dette er jo på en måte sirkulær økonomi 2.0 eller kanskje til og med 3.0, at vi har kommet forbi, både som du var inne på Fredrik, gimmick-fasen av sirkulær økonomi, men så har vi kanskje også kommet forbi sirkulær økonomi som denne fasen som var litt sånn, ja, men da får vi klare oss med disse tingene som er gjenbrukt. Det er liksom ikke like bra, men det funker. Ja.
til en verden hvor jo, dette her er minst like godt som det kallte jomfruelige alternativer. Og da har vi jo plutselig kommet ganske langt inn i noe som minner om en helt sånn gjenskapt form for bygging. Og da kan vi kanskje til og med bygge en stadion av dette kaliberet på denne måten. Kunne vi gjort det i det store? Kunne hele Old Trafford vært bygd etter disse prinsippene som dere ser det?
Det var jo liksom det som var vårt utgangspunkt. Hva er det du tar tak i da? Og det er litt sånn, Manchester, er det en historie om forfall, eller er det en historie om å klare oss å snu seg når forfallet allerede har begynt? Og det var vel det her vi kanskje fant at, ok, men hvis du tar tak i den evnen som byen og som befolkningen faktisk har til å snu seg rundt og gjøre noe godt ut av noe som
Akkurat i dag er litt dårlig, og så bygger man noe rundt det. Og da lager man et bygg, om det er et hus eller DNB sitt kontor her ved torgarmenningen, eller om det er Old Trafford, hvor det både får identitet og by og følelser, men også materialer og bygg til å være samme historie.
Og etter vårt syn så gjør det liksom alt sterkere. I stedet for at du skal drive og jobbe litt med identitet borte her, og så skal du jobbe med stadion borte her, så kobler man der, og så lager man et ene historie. Og jeg tror det er faktisk enda viktigere i et stadionprosjekt enn i et kontorbyggprosjekt å faktisk gjøre dette sammen med supporterne, og sammen med lokalbefolkningen rundt, altså området Trafford,
at vi hadde fått til en historie sammen med de som ble liksom manifestert i stadion som så. Og Sveinung lovte at vi skulle linke til dette i showen vårt, så det skal vi, og da kan dere jo litt av denne våre se disse fantastisk fine illustrasjonene som dere har laget, men det er blitt hintet litt til noen av disse elementene, og det som vi ikke snakker om er jo, kaller du den, den litt mer high-tech-aktige fronten eller fasaden som er tiltenkt.
Hvis jeg skulle utfordre deg, Anders, til å prøve å sette ord på, for deg som ikke hadde sett disse bildene, hvordan er det denne stadion her er tenkt å forene det indre i bygget som oppsirkulert, og den litt mer høyteknologiske fasaden i fronten?
Altså i praksis så har vi egentlig, la oss kalle det flere skikt. Du har en eksisterende stadion som står der. Vi fjerner det som ikke fungerer ned, erstatter det med det som må til for å ta kiskarbitett og disse andre helt som grunnleggende behovene. Og det er jo som vi nevnte tidligere, det er et kåkeslott. Og der skjer det mye visuelt sett i den fasaden. Og det er en blanding av ulike materialer og masse greier som foregår.
Så legger vi på et oppsirkulert skikt på utsiden av dette igjen, som er sånn det står det som Fredrik snakker om her. Som er et solidt bæresystem med bjerker og dragere og søyler i hele pakken. Og så kler vi dette igjen med det som vi da kaller high-tech-laget, som i praksis er kjernteknologi ut på hele stadiet.
Dette er jo for de som har vært rundt på internett i livet, så er jo inspirasjonen tydelig fra Desfair i Las Vegas, som har dette som et ganske bærende element i sitt design.
Som en helt sånn absurd, hvis du skulle bedt AI om å lage et eller annet bilde av en rar stadion som ikke ser ekte ut, så er det besveelsen som kommer ut av den prompten. Det ser virkelig bare helt utrolig snodig ut.
Men tanken er jo at da har du et kommunikasjonsmedium utenfor stadion også, som kan benyttes til å formidle det man ønsker i øyeblikket, om det er en Champions League-finale som vi har illustrert, eller om det er kvinnelaget som har kamp og så får du opp kvinner på fasaden. Det er så mye ting man kan bruke dette til, at her er det jo ganske nok bare fantasien som setter grenser.
Så vi tenker at denne litt tunge teilfasaden og de historiske linjene ligger i det eksisterende Trafford-bygget, og så legger vi til et nytt skikk som drar oss frem mot 2030 på en måte.
Du sier det, Anders, at det er fantasien som setter grenser her, og ingenting av det du og dere og vi har snakket om her er jo mulig å gjøre i praksis. Du var, du refererte i stedet...
Anders, til samtaler som skjer i dag med finans, med forskning skal bygge. Så skjer det jo ting i dag som vi ikke hadde fantasi til å forstå var mulig, bare fem år siden, ti år siden. Jeg har da sjakket opp i Ålesund på næringsdriv i går og står og hører på...
næringslivsfolk der oppe som snakker sirkulære økonomi flytende, tar det inn i plast og inn i soporukassene sine til fisk, tar det inn i båter som skal bygges og som skal bygges på nytt igjen, tenker helt annerledes rundt dette her, og alt dette her
var jo umulig for veldig, veldig kort tid siden. Og det er jo klien umulig for en gjeng fra Bergen å komme til Manchester United med en vill idé. Det er jo ikke mulig, ikke sant? Jo, da, her sitter vi og linker sammen. Jo, Bergen er så likt Manchester City. Nei, feil, feil, feil, feil. Manchester som by, banner i kjerka hele verden. Men, nei...
Jeg sitter og leser en bok om dagen som jeg har fått tips av en tidligere gjest, en tidligere student av oss, Lars-Erik Lund, som heter Third Millennium Thinking. Og når jeg fikk den så tenkte jeg at det var litt sånn der Vishi Voshi Hare Krishna opplegg, ikke sant? Litt sånn New Age. Men dette er jo hardcore fysikere som skriver om vitenskaps...
vitenskapelig metode i møte med livets ulike type problemer, men hvordan man også må putte og koble på huet. Og den er veldig kritisk hele veien gjennom hele boka. Ja, vi må tenke kritisk, tenke kritisk, tenke kritisk. Og så plutselig så kommer det en del i boka av et kapittel som heter vitenskapelig optimisme.
Hvor den driver å trimme leseren, og de driver å trimme studentene sine på å tenke på helt umulige ting. Fordi at de umulige tingene, de kan bli mulig. Det er derfor jeg drar det opp her på tampen, fordi i utgangspunktet så er det jo klinemulig, dette her. Men jeg må jo berømme dere da, som byrå og som mennesker og fagpersoner. Det vi kanskje snakker om her er en slags prakademisk optimisme.
Altså, hvor er det det praktiske og det akademiske kan møte en man får for optimisme? Selvfølgelig med de begrensningene som finnes rundt oss, for de er det nok av. Så hvordan da prøve å tenke ut...
klinumulighet til en klinumulig fasader som egentlig ligner mer på noe chat-GTP kunne forestille seg, enn det man klarer å forestille seg er virkelig i dag. Og det gir meg sånn at jeg er veldig glad da når jeg kom til det der kapittlet i den der boka etter at jeg har gått inn i det grunnleggende kritiske som er så viktig og som er så lett å glemme, til jo, vi må trene opp hjernen vår til å tenke at umulige ting er mulige. Og der synes jeg dere er et jækla godt eksempel.
Enig. Og da gjenstår det vel egentlig bare en ting, kjære venner. Jeg informerte jo ikke om det i starten, men dette er jo et vedtaksmøte. Så hvis, eller skal vi heller si når, invitasjon kommer fra Sir Ratcliffe og resten av gjengen som er i Manchester United til å bygge denne stadion her, skal vi da ta imot utfordringen og takke ja eller ikke? Bjørnar er jo ikke her, jeg har allerede innhentet sin stemme, og han stemte ja.
Svein, hva synes du? Det står mellom det, eller at jeg kan ta på meg keeperhåndskjent igjen. Det er jo ikke gjensidig utelukkende, det burde jo stå i denne med vitenskap. Nei, jeg stemmer for. Det gjør jeg også. Hva synes dere, Fredrik og Anders, er vi klar? Vi pleier ikke å være så vanskelig på ting som er gøye, så jeg kan svare på oss begge at vi er klarer vi til å tegne en trapp.
Da er det bare å glede seg til Champions League-finalen spilles på oppsiktlig hvert stål fra Bergen. Da skal vi jo ikke få med oss et bergensk soundtrack bort der også, selv om det har rimelig god musikk. Og så skal vi kose oss på å se at brandkvinnene knuser Manchester United-kvinnene i Champions League-finalen. Noe sjokere enn van. Europa er for lett, er for lett.
Europa er for lett, er for lett, Europa er for lett. Det kommer en bonusepisode her med alle synginger av Sveinung Øgensens bergenske sviske. Tusen takk, Anders og Fredrik, for at dere var med oss i Bergen 7-tyr, og vi gleder oss til videre samarbeid, både med dette prosjektet og mye, mye annet. Tusen takk. Takk for oss.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Takk for at du så på!