‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

4/3/2023

#JP085: Sirkulære forretningsmodeller med Preben Carlsen

Preben Carlsen, seriegründer og forretningsutvikler, snakker om sin reise fra lineær til sirkulær økonomi. Han har startet flere selskaper, inkludert GoGood, som fokuserer på sirkulære kontormøbler. Han diskuterer utfordringene med å lage sirkulære forretningsmodeller, som ressursineffektivitet og finansiering. Han forklarer hvordan GoGood har jobbet med å lage en abonnementsmodell for kontormøbler, og hvordan de har møtt på barrierer, som manglende data om restverdier og manglende finansieringsmodeller. Carlsen snakker også om sine andre selskaper, som Switch, Pakt og Good Sports, og hvordan de bruker sirkulære løsninger for å håndtere ulike problemer, som overforbruk av sexleketøy, hytter og sportsutstyr. Han mener at det er viktig å ta et helhetlig perspektiv på forretningsmodeller og å involvere alle aktører i verdikjeden for å skape en sirkulær økonomi.

00:00

I denne episoden diskuterer Jørgensen og Pedersen sirkulær økonomi og forretningsmodellinnovasjon med gründer Preben Carlsen.

18:41

For å skape et vellykket abonnementsprodukt kreves balanse mellom pris, kvalitet og bærekraft i en sirkulær økonomi.

25:32

Vi diskuterer behovet for samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å oppnå en sirkulær økonomi i møbelindustrien.

29:02

Prosjektet fokuserer på å bygge et effektivt back-end-system for sirkulær økonomi og ombruk av møbler på industrielt nivå.

34:42

Gjennom samarbeid om restmaterialer utvikles bærekraftige hytter som respekterer naturen og optimaliserer ressursbruken.

Transkript

Nevnt i episoden

Preben Carlsen

Seriegründer og forretningsutvikler, er gjest i podcasten.

Trigger

Carlsens tidligere selskap, kjent for å ha brakt Black Friday til Norge.

Black Friday

Et forbruksorientert konsept som Carlsen angrer på å ha vært involvert i.

Switch

Et medieselskap som fokuserer på globale problemer og løsninger.

GoGood

Carlsens selskap som tilbyr sirkulære kontormøbler.

Pakt

Carlsens selskap som fokuserer på sirkulære hyttebygging.

Good Sports

Carlsens selskap som fokuserer på sirkulære løsninger for sportsutstyr.

Finn.no

En C2C markedsplass for salg av brukte produkter.

IKEA

Et møbelselskap som tilbyr rimelige produkter.

DNB

En norsk bank som ble kontaktet for å finne en finansieringsmodell for GoGood.

Flock

Et norsk selskap som produserer kontorstoler.

NAV

Norsk arbeids- og velferdsetat.

We Play Green

Et selskap som fokuserer på bærekraftig sport.

Morten Torsby

En person involvert i We Play Green.

Lyn

En norsk fotballklubb.

Bekkelag

En norsk fotballklubb.

Kolbotten

En norsk fotballklubb.

Skipstedts

Et logistikkselskap som samarbeider med Good Sports.

Stranger Things

En serie som brukes som en analogi for å beskrive Carlsens forretningsmodellreise.

Switch Society

En community-plattform som Switch skal lansere.

EU

Den europeiske union som presser på for sirkulær økonomi.

Birgit Magnus

En norsk næringslivsmann.

Olav Engesland

En person som skrev en masteroppgave om restmaterialer i treindustrien.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Splitcom

En massiv trefabrikk som produserer byggesett.

Flåa

Et sted på fjellet hvor Pakt skal utvikle hytter.

Kristine Meier

En person som ledet kvinnehelseutvalget.

Ronaldo

En kjent fotballspiller.

Messi

En kjent fotballspiller.

Brand the Good

En plattform som Carlsen hadde i tankene for å gå inn i ulike produktvertikaler.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Host

Sveinung

Guest

Preben Carlsen

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Bærekraftig business

I denne episoden av RKC Venturesveinung skal vi inn igjen i sirkulære økonomien. Vi skal snakke om mange ulike typer ombruk, men ikke minst tror jeg vi kommer til å snakke veldig mye om forretningsmodeller og forretningsmodellinnovasjon. For å gjøre det har vi invitert inn en seriegrynder og forretningsutviklingshjerne.

Jeg snakket om Preben Carlsen, som mange kanskje husker fra Trigger, for ikke så fryktelig mange år siden. Men som sier, den gang har gjort veldig mye forskjellig. Han har blant annet i nyere tid startet selskapet Switch, GoGood, Pakt og GoodSports og flere. Og vi skal nok komme inn på alle disse. En av fordelene med å ha mange hatter på Preben, det er at

En kan gjemme seg vekk, det er ingen som vet hvor du skulle være her akkurat i dag, så nå er du her med oss, og det er vi glad for. Velkommen til Barkas Eventyr. Tusen takk, veldig glad for å være her. Vi har jo fulgt deg en tid, og du har sagt i en annen sammenheng at du har møtt deg selv litt i døra, at du har gått en læringsreise. Hvis du skulle tatt heispitchen på den læringsreisen, hva er det?

Heispitsen er vel altså sånn, hvis jeg tar det helt tilbake til min dystre, mørke fortid, så har jeg jo nesten årlig blitt tenkt ut som han som var involvert i å ta Black Friday til Norge. Og det har jeg jo stått på debatten på NRK og angret bittert på, og sagt at nå gjør jeg båt og bedring så godt jeg kan, og jobber med ombruksinnovasjon og nye konsepter.

Så det var liksom tilbake da jeg startet mitt første sex-stopp som en trigger, hvor vi var mer opptatt av å lage kommunikasjon som engasjerer enn hva vi engasjerte oss i. Og så...

Så jobbet vi med det ganske lenge, lærte mye, fikk det ganske mye, fikk mer tillit fra de virksomhetene vi jobbet med, og da gikk vi fra å lage sånne artige kampanjer til å jobbe med posisjonering av merkevarer og strategi i den forbindelse.

Og når vi begynte med det så måtte vi jo ansette en del folk som kunne innsikt og analyse og sånt for å vite hva er det vi egentlig posisjonerer disse merkevarene for å møte. Og det var da egentlig min utvikling begynte i forhold til bærekraft og teknologi som veldig fort utkrystalliserte seg som de to definitive driverne av endring. Som jeg vil si at uansett hva du driver med er du nødt til å forholde deg ordentlig til det. Og dette begynte for vår vel tilbake i sånn 2014-2015.

Og så så vi jo at vi kunne ganske mye trigger, men vi kunne ikke kanskje det viktigste, og det var å bygge merkevarer inn i produktene og tjenestene til kundene våre etter hvert som de ble digitale. Så bygger du brand i den kundopplevelsen mye mer enn i ekstern storytelling.

Da måtte vi begynne å gå en vei for å se hvordan vi kan få til dette. Så da lagde vi vår egen intern aksjelerator, et læringsrom som vi puttet ganske mange millioner kroner inn i, ansatte annen type kompetanse, begynte å investere i start-ups og sånne type ting for å lære, både på teknologi, men også på det som handler om samfunnsinnovasjon, som vi kalte det da, og som jeg fortsatt synes er et fint begrep.

Og det ble for min del også starten på slutten i Trigger. Det var ikke intensjonen min å slutte der, men etter hvert som jeg ble fanget opp av alt det nye, så ble det plutselig mer interessant enn å jobbe som konsulent med merkevareutvikling og historiefortelling. Så da spant vi ut en del nye selskaper av Trigger etter noen år, og så fikk jeg...

Det var et sjokk, rett og slett, for da kjørte vi en av de selskapene som et folk, som vi kalte for et problemverksted. Et veldig gøy sted å jobbe. Det finnes dessverre ikke lenger. Det er et av de selskapene jeg har vært med på som vi ikke klarte å få til å overleve økonomisk.

Men det var utrolig nærdrikt når vi holdt på, for da jobbet vi et stort nettverk av tverrfaglige mennesker rundt ulike samfunnsutfordringer for å se om vi kan oversette bærekraftsmålene til FN til konkrete brukerproblemer her hjemme. Og så satt vi på selskaper og flinke folk sammen.

Veldig på tvers av alt fra kultur til teknologi til ledelse. Alle slags type mennesker. De bare hadde en felles interesse for å løse disse problemerne. De satt sammen. Og så var de med på en stor prosess. Der hvor vi sa at overforbruk, det skal vi prøve å løse.

Da fikk vi med oss IKEA-vann på det, Varnergruppen-vann på det, Storosla Eiendom-vann på det, Miljødirektoratet-vann på det, en liten start-up som heter Lokal-vann på det og Europris-vann på det. Det var ganske store og små selskaper i veldig forskjellige typer bransjer, men overforbruk var felles problemet som vi skulle bruke et halvt år på å løse.

Og så var jeg med å ratte den prosessen, så jeg fikk enormt mye innsikt. Og den innsikten kan jeg oppsummere i en ganske kort setning, og det er at økonomien som den er i dag, den er ekstremt lite ressurseffektiv. Og det sjokkerte meg, hvor man vitt i mye sløsing der, i bransje etter bransje etter bransje.

Når jeg satt og så de tallene der, så så jeg det inn i innsikt og fremskrivninger, og så kom hele tiden 2050 opp som et sånt år. Det er da i 2050-tallet da, enten har vi løst det, eller så har det gått i helvete. Det var liksom det jeg leste ut av den innsikten. Og så har jeg barn, ikke sant? Så enkel som jeg er, så er det sånn at jeg er avhengig av å konnekte emosjonelt med problemer for å klare å engasjere meg i det.

Så plutselig tenkte jeg, Ola Søren, hvor gammel er han i 2050? Og så plutselig så var det, i 2050 så er Ola like gammel som det jeg er nå. Og da satt det som en sånn knyttendeverslag i magen, og så tenkte jeg at Søren heller, vi får se om jeg kan bidra noe her da. Og etterpå så har jeg jobbet med sirkulærekonving. Så det er historien. Jeg mener å huske, Preben, at den første gangen jeg hørte deg snakke, så...

var det på tampen av din tid i Trigger, og da snakket du om forretningsmodellen til konsulentbransjen i restaurer, for å si det på den måten. Jeg kan ikke helt huske hvor dette var, men det var en konferanse hvor vi også stod på scenen, og jeg satt og hørte på deg, og jeg husker at du var

Jeg var interessert fordi du tok utgangspunkt i dette forretningsmodellproblemet. Du hadde ikke lenger tro på konsulentbransjen sin forretningsmodell i det store, at den måtte over til noe annet. Så du har jo hatt en, liksom i tillegg til denne reisen fra, kall det den linjære til den sirkulære økonomien, så du har hatt en forretningsmodellreise også som du er inne på her. Jeg bare har lyst til å stille spørsmålet da.

Du nevnte ressurs- ineffektiviteten i økonomien. Og det er jo et problem som en kan pakke en forretningsmodell rundt. Og så er det antageligvis noen som kaller det lavtengende frukter, altså ting som er

på en måte, det er litt lett å få til, men at den kan lett se for seg at den kan skape og kapere verdi av de mulighetene som ligger der, så er det andre ting som da jeg har fått så mye som jobber med sirkulære økonomi, vet at det krever en del av disse neste skrittene, og liksom skulle transformere økonomien fra et linjært til et sirkulære, da begynner ting å bli krevende, ikke sant?

Var livet enklere den gangen du bare i hermeteng skulle lage en forretningsmodell som skulle fly for et konsulentselskap? Eller er livet lysere nå når du skal lage sirkulære forretningsmodeller? Jeg vil si at livet er mer meningsfullt nå.

men definitivt lettere før. Jeg har drevet og tenkt på det ganske ofte og snakket med folk når det er på det vanskeligste. For det er ganske ofte veldig vanskelig å få til sirkulære å komme inn. Det er jo i stor grad en teori som ikke fungerer redd nok, men som kommer til å fungere, fordi det er noen naturrite forutsetninger som tvinger det frem. Men det er klart, det å bare...

Enten du skal lage en forretningsmodell og et selskap som bare skal tjene penger, eller du skal selge produktene og tjenestene til noen som finnes, det er mye lettere enn å begynne å ta inn disse samfunnsmessige aspektene knyttet til sosialbærekraft, og ikke minst det som handler om klima- og miljømessige aspekter. Når du begynner å legge det til grunn og si at dette skal med, hvis vi ikke gjør det, så blir det mer komplekst. Men jeg lever jo i den troen at de som får det til,

Det er jo de som kommer til å vinne på lang sikt, for de bygger jo en virksomhet som er solid, som trengs, og som ikke kommer til å gå av moten med det første. Og det er jo det man må ha ambisjoner om da, hvis man driver med grunnerskap. Det er ikke noe gøy å lage sånne døgnflur man kan bli rik på. Så jeg synes jo det er verdt det, og jeg angrer ikke et sekund, men det har kostet, og det koster fremdeles innimellom.

Du er jo mer enn ambisjøs da, Preben. Jeg plukket opp Switch her for noen uker siden og satt og kikket på nettet og deltok litt på en liten diskusjon. Vi småskravet litt på LinkedIn rundt dette her, og så inviterte jeg deg inn. Og det ambisjøse prosjektet da var jo gjenbruk av sexleketøy. Du setter jo lista ganske høyt da. Jeg tok den samtalen rundt middagssporet hjemme, da blir du...

Her er vi mer kjent av meg og hva vi prater om rundt middagsbordet. Det innledte en ganske interessant samtale om hva det var, og ikke minst det at det var et så stort problem. Det overrasket oss alle sammen, hvor enormt mange slike leketøy som ligger ubrukt der ute.

Og den hele ideen da, jeg prøvde meg på begrepet pre-loved. Det vi snakker om pre-loved klær, eller kontormøbler, eller en hytte som står der, elsket men uelsket, for den blir brukt lite liksom, og så går du rett

Jeg synes du topper det ganske bra når du åpner opp ideen om og det praktiske arbeidet rundt hvordan få samlet det inn i utgangspunktet. For det er jo elektriske artikler dette her, men hvordan tenker gjenbruk av det og desinfisering? Jeg synes det er ganske sprek. Ja, det er jo veldig gøy. Det er jo ikke jeg som står bak den satsingen, men det er en utrolig morsom historie som jeg synes har vært å formidle på Switch først og fremst for å gå inn i en av de der

mentale barrierene som vi vet finnes, ikke sant? Og så hele den hygiene-biten, den blir jo virkelig satt på spissen når du går til seksleketøy, og det er jo utrolig fascinerende at det faktisk er en amerikansk aktør som begynner å få dette til.

å lage rutiner og systemer som gjør at det er trygt og at det blir rent og sånn, men om folk liker det så godt her hjemme, det er jeg litt usikker på. Vi snakket jo med en del av de kondomeriet og nytelse.no og sånn, og de ville jo være veldig tydelige på at vi

Dere skal skrive at vi garanterer at vi aldri skal drive med ombruk av sexleketøy. Så det er jo kanskje noen der ute i verden som har kommet litt lenger på dette enn i Norge. Men den hygienebarrieren er kjempeviktig for å ta tak i og bryte ned. Tar du det til klær og mer vanlige ting, så vet vi at det er fortsatt en kjempeviktig barriere for mange. De synes det er litt ekkelt.

Ikke sant?

og det er jo fordi man ikke håndterer disse ombruksprosessene godt nok, og at produktene man putter inn er gode nok. Så det er jo her den virkelige moroa i sirkulæreøkonomien ligger. Jeg synes det er gøy når det settes på spissen på den måten her. Vi satt jo med møbelbransjen i sin tid og diskuterte ombruksmodeller, og sett at flere av de aktørene etter hvert har forsøkt det, ikke bare ombruksmodeller, men også andre typer eiermodeller knyttet til det.

Og da kom diskusjonen om senger opp, og alle rynket på nesen med en gang, helt til vi mynte på at vi bor jo på hotell alle sammen. Det har vært noen gjennom den senga der, og folk begynner å få bilder, ikke sant? For det setter litt på spissen både hva vi aksepterer når vi ikke tenker på det på en måte, hvilke muligheter som ligger der, og også det ubehaget knyttet til at noen andre skal ha brukt det på en eller annen måte. Ja, ja.

Det er helt riktig, og så er det noe med oppfatningen. Det er noe av det som jeg har tenkt at er viktig, er at vi må komme litt vekk fra det der brukt og nytt perspektivet, og egentlig bare begynne å snakke om kvalitet. Hvis man kommer inn i en tjenestebasert økonomi, hvor du leverer sånn som vi har jobbet mye med kontorinnredning, så vet vi at en god kontorstol kastes i snitt etter fem år.

Den tekniske levetiden er minimum 10, veldig ofte 15-20. Så det er ikke fordi den går i stykker eller er stygg, det er jo fordi vi flytter eller vi har noen nytt bytte farger, sånne enkle ting. Så hvis du er picky på de produktene du putter inn i en abonnementsmodell og vet at dette er tidløst design, det holder kvalitet, det kan kanskje til og med få en patina etter hvert, ikke sant?

Og så legger du på vedlikeholdstjenester og den type ting, så kan du levere et høykvalitetsprodukt med brukte møbler i ikke bare fem år, men i 10, 15, kanskje 20 år, uten at kundene trenger å forholde seg til hvor de produktene har vært før, fordi det er kvalitetsinnredning du får levert. Og det er dit vi må for å få...

slutt på dette brukt nytt universet, men det er jo ganske mange barriere har jeg lært for å få det til da, sånn 100%. Det er jo noe interessant her på tvers av produktkategorier. Jeg er gammel platesamler og har gått på krysset tvers rundt i verden og i støvet, vinylkjeller og om noe så er jo det positivt at en plate er en original

brukt utgivelse fra 1981, ikke sant? Og sånn er det med bøker. På kontoret mitt har jeg en, siden vi er i kontormøbler og vi skal videre inn i det, så har jeg en stol som jeg fant når vi måtte flytte ut av Høyblokka på NOH i forbindelse med renoveringen av det bygget.

hvor det for øvrig er gamle, brukte møbler fortsatt. Så det var oppgradering med gamle møbler. Og da fant jeg nede på det midlertidige kontoret vi var på, en gammel, nydelig skinn kontorstol, som billedlig minner om Mad Men, er av

stol. Takk og lov at jeg fant den. Minner meg av alle disse fine platene jeg har i kjelleren. Samme sånn vintage fødelsen. Og det her er litt sånn på noen områder, så liker vi den vintage-greia. Det er litt på definitivt på en del møbler. Det er definitivt på sånne ting som plater og bøker og sånn. Og så er det mange kategorier som vi er inne på som hvor en i kjønnskal og så er kanskje sexmekketøy helt ytterst på den skalaen muligens. Kan være en samfunn.

Vi begynte jo å snakke om kontormøbler nå, Preben, og det er jo ikke tilfeldig, for det er jo et av områdene hvor du og dine folk har jobbet mye gjennom selskapet GoGood de siste årene, og der går dere jo da inn mot et stort business-marked hvor vi har jo alle gått forbi containerene og sett alt det som ligger og slenger av brukte møbler som, nettopp som du sier, er ikke ødelagt. Det er bare at noen har valgt

I sånn der planned obsolescence perspektiv, så er det vel det en kaller for psychological obsolescence. En føler liksom at jeg er for gamle. For nå er jo kontoret vårt pusset opp, og da må vi jo også få nye møbler. Kanskje du forteller litt om dette fra et forretningsmodell perspektiv. Hvordan har dere gått fram?

for å lykkes med det her, for å gjøre det like attraktivt for de kundene som da skal velge og si skal vi bestille fullskala ny innredning fra en eller annen kaldig omfruelig produsent, eller skal vi gå til Prebena kompani og få noe godt brukt og preloved? Hva var grepet dere måtte ta for å få ditt tak til å fly og for å sørge for at dette gjorde mindre vondt for, eller kanskje til og med var attraktivt for disse aktørene som skulle kjøpe det?

Jeg har jobbet lenge før vi valgte å begynne med kontorinnredning. Så ideen min opprinnelig da jeg begynte å jobbe med sirkulær økonomi, det var å se inn

inn på tvers av disse ulike innovasjonsprosjektene som jeg nevnte i stad, som jeg var involvert i, hvor det var alt fra klesbransjen til møbelindustrien til bygge andre gjennom, så var det ganske tydelig at det er en del fellesnevnere som går igjen i dette her. Og så tenkte jeg at, hmm,

går det an å bygge en digital infrastruktur som gjør at man på enklere vis kan gå inn og virkelig sammen med verdikjedene selv legge til rette for at man får til en 100% sirkulær løsning. For det er som dere sa i sted, det som vel har lykkes best nå i den graden man skal kalle det sirkulære økonomi, det er jo disse C2C-markedsplassløsningene som Finn og Thais og sånne type ting.

de gjør jo på en måte den enkleste delen av jobben som skalerer veldig, de kobler en kjøper og en seller, og så er det de som i stor grad håndterer all friksjon og dialog og sånn seg imellom, ikke sant? Og så så vi at

Skal vi klare å gjøre dette ordentlig og virkelig flytte insentivene sånn at produsentene til slutt får en grunn til å begynne å lage møbler som holder en helt annen kvalitet for eksempel enn de som lages nå, som aldri kommer til å være attraktive på et ombruksmarked fordi de er for dårlige rett og slett.

så må man jo gjøre noe med forretningsmodellen. Da må de begynne å tjene mer penger på å leie ut produktene sine enn å selge dem, for eksempel. Og derfor var abonnementsmodellen helt sånn sentral, overordnet, den må på plass, tenkte vi. Og så er det sånn, ok, hva skal til for å lage en attraktiv

et attraktivt abonnementsprodukt og da begynte vi å se på hva skal vi fylle dette med men så gikk vi litt tilbake og så sa vi ok, hva er de tre da de tre alle snakker om du må levere poff hvis du skal levere et knakkes bra produkt og som vi vet at den forbruksbaserte modellen sliter med det er jo pris det er kvalitet og det er bærekraft altså de tre prinsippene

Hvis du ser på hvordan det fungerer i en forbruksmodell, så må du nesten alltid velge to av tre. Så du kan gå på Finn, og så kan du jo kjøpe veldig rimelige produkter, og det er brukt, så da er det jo per definisjon mer bærekraftig enn å kjøpe nytt. Men så er det denne kvalitetsopplevelsen og kundopplevelsen som tidligvis er litt sånn skranglete, sant?

Og så kan du gå på IKEA, og så kan du få et godt møbel til en ekstremt lav pris. Men hvis du ser på modellen IKEA opererer etter i dag, så er jo ikke det en spesielt bærekraftig modell. Så du må hele tiden velge bort noe. Og så kan du velge norskprodusert møbler av for eksempel ombruksmaterialer og havplasser. Det er en del sånne historier som er fantastiske. Kjempekvalitet på produktene, men dessverre er det ganske dyrt.

Så du får ikke løst alle tre, og da begynte vi å se på, men i en sirkulær økonomi, hva hvis, ikke sant? Og så gikk vi inn, og så prøvde vi, men det var kvalitet da. Hvis man legger denne abonnementsmodellen til grunnen, så tenkte vi at kvalitet er jo veldig mye kundopplevelsesbiten, gjøre det enkelt.

bake inn mer fleksibilitet, slik at du kan bytte ut ting som en virksomhet, og så alle som har bygd selskaper fra scratch og vokst fort, vet hvor artig det er å drive og bytte ut møbler og måtte investere i det. Jeg husker Triger som var det første selskapet jeg startet, vi vokste fra

fra 0 til noen år 60 i løpet av en fireårsperiode, og da måtte vi jo flytte fra kontor til kontor, og så passer det ikke inn, ikke sant? Og så har du akkurat brukt halvannen million på møbler, og så et halvt år etterpå, så passer det ikke lenger, så må du begynne på nytt, og det er penger som ikke er spesielt gøy å bruke, og det er masse, masse friksjon og jævelskap i det, og det er jo derfor hele denne, altså vi kaster 140 000 tonner kontornøtter i Norge hvert år, så det er helt vanvittige tall, ikke sant?

Så da tenkte vi at fleksibilitet, la oss tilby dette som en tjeneste, og så kan du bytte ut møbler i takt med at selskapet utvikler seg og behovene endrer seg, det må være bra. Hvis man kan gå fra å selge en stol til å levere et helhetlig interiørkonsept som leverer på stil og funksjon og sånn, på en mye enklere måte enn det som gjøres i dag, det må jo være bra. Så tenkte vi at hvis vi klarer å smugle inn sånne

skikkelig kvalitetsprodukter i tillegg sånn at du får den fysiske kvalitetsdimensjonen det må jo være bra, ikke sant? Så det var jo de tingene vi så på kvalitetssiden. Og så så vi da på bærekraft og så så vi at det finnes en del høykvalitetsbruktemøbler, det finnes en del aktører, ikke nok i det hele tatt, men en del som leverer gode reparasjonstjenester omtrekk, vedlikeholdsting som

gjør det rimelig nok til at det faktisk er gangbart og lønnsomt. Og så så vi at det å kombinere godt

brukt og piffa opp med bærekraftig nytt, sånn som vi samarbeidet med Flock for eksempel i en del pilotprosjekter og valgte vel ut fire stoler av deres ganske brede sortiment fordi de var 100% optimalisert for ombruk og enkel reparasjon og lang levetid sånn vi satt og så på det

Og så var det jo denne prisbiten som fort ble den vanskelige. Og der stoppet hele den første iterasjonen på GoGud sin kontormøbelsatsing litt, fordi jeg tror vi satt sammen med DNB i åtte måneder og prøvde å skru til en mer attraktiv

finansieringsmodell, en dagens vis løsninger som er dyre og som er lite fleksible.

Og derfor lite kundattraktive. Og det måtte vi få til for å klare spesielt å ta inn disse nye produktene inn i dette. For produsentene, de trenger upfront betaling for å finansiere produksjonskostnadene sine, ikke sant, i en sirkulær økonomi. Og selv om de ser da når vi sier at hvis dere leier ut denne stolen her måned for måned til ti år, så kommer dere til å tjene minst tre ganger så mye på det som nødvendigvis

ved å selge det en gang. Så det er attraktivt, og i tillegg kunne vi vise at prisen ut mot kunde kommer til å bli nesten 50 prosent av hva den er i dag, hvis du ser på hva de bruker i snitt på møbler over tid. Så dette var vin-vin alle veier, men vi klarte ikke å finne finansieringsmodellen for bankene, så vi har ikke restverdig dokumentasjon, så vi vet ikke hva en stol er verdt.

etter tre år, eller fem år, eller ti år, og vi aner i hvert fall ikke hva den er verdt, hvis man tar inn en sånn dimensjon som handler om et likehold, for eksempel, ikke sant? Sånn gå inn og skru sammen en litt sånn skranglete bord før det knekker. Det er nøkkelen til å få det til å vare lenger, så det er så mange sånne små ting som vi ikke har data og restverdig dokumentasjon på, og derfor så klarer heller ikke bankene å skru om på risikomodellene sine, og så sitter man fast i det da.

Så det var en sånn der, som vi stang av huet i veggen, altså så lang tid, alle ville få det til, men vi fikk det ikke til, vi begynte som en liten startup å jobbe med lobby opp mot regjeringen, og så kan ikke dere komme med en sånn produsentfinansieringstilskudd som tar ned risikoen for bankene i en overgangsperiode, inntil produsentene har nok møbler eid ut til at dette går opp.

og får jo masse nikk og ja, kjempespennende, men de prioriterer jo ikke sirkulæret hvor mye forløpig, ikke sant? Så det var en del sånne ting som gjorde at ok, dette, vi klarer ikke å levere på alle de tre som vi i teorien kunne ha levert på da. Så det var jo en sånn søren eller, hva gjør vi da? Og så har det pivotert videre for oss å finne en måte å få dette til på sikt, og inngangen da har blitt mye mer

kompleks og vanskelig, og det handler om å da få tilgang til flest mulig brukt møbler på ett sted, for hvis du putter brukt møbler inn i en eksisterende leasemodell, så får du ned kostnadene såpass at det likevel kan bli mer attraktivt, men nedsiden med det er jo at logistikk og alt det styret da, knyttet til et uoversiktlig brukt marked, det er mye mer krevende, så det er ikke lett

dette her, men det illustrerer litt av tenkningen og de læringene vi har gjort. Så ser man jo også at hvis du får fart på dette ordentlig, så stopper det veldig fort i reparasjonskapasitet, fordi det finnes ikke noen store moderne fabrikk

som klarer å håndtere volymene som trengs, ikke sant? I en sånn type setting. Hvis for eksempel en bedrift med 10 000 ansatte skal virkelig gå for dette, og så skal de trekke om alle stolene sine, så sprenger den hele norske kapasiteten. Så det er ganske mye å gjøre der også, og det mener jeg er en sånn typisk...

Et fint samvirkeprosjekt mellom privat og offentlig sektor, der vår dagens renovasjonsetater må begynne å bli reparasjonsetater og investere i den fysiske infrastrukturen sammen med produsentene selv som ønsker at dette skal opp, men som ikke har penger til å investere i det.

Så det er litt av historien om kontormøbelbiten. Jeg er ute av den daglige driften der og fokuserer nå på Switch for egen del, men teamet jobber med å få oversikt over den kontormøbelparken som er, samarbeidet med flyttedebyråer og interiørdesigner og alle som er først inn i dette gjennom dette prosjektet.

digitale ombrukssystemer vi utviklet. Så det er litt av en utfordring å klare å bygge en 100% sirkulær økonomi, men jeg mener fortsatt at møbelindustrien i Norge er veldig godt rigget for å få det til. Bare de får litt hjelp til å særlig da få fart på denne finansieringsmodellen som stopper hele utviklingen.

Går du inn på gogood.no, så scroller du litt ned, så er det faktisk en brun versjon av den svarte kontorsstolen innen Lars Jakob. Så der du får ekstra kjærlighet. Nettsiden er jo helt...

nydelig, og vi har jo fulgt det litt, og så det jo på sløsesjokket, hvor dere var inne, og virkelig, og da var det en periode, det var liksom vind i seilene, så sett utenifra, og man hadde jo sånn viss optimisme rundt det, og så utenifra, så å, endelig, så er det noe som skjer her, men hvor langt er det igjen før dette her liksom...

er til å leve av omtrent, hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, altså selskapet har gått i pluss faktisk, så vidt det er, men det skal man jo ikke legge risiko under en stol her, vi begynte jo med dette midt i pandemien, så vi har jo hatt rimelig uflaks, for det er jo makant til dødt marked som vi traff med det første produktet vårt, for det aller første vi gikk ut med,

det gikk vi ut med tre uker etter at Norge stengte kontorene og det var et abonnementskonsept som gjorde det veldig enkelt for en liten virksomhet å klikke sammen sitt eget kontor så du kunne innrede rom digitalt og velge stil og så kom våre folk og liksom satte på plass veldig enkelt og effektivt da

Men det å kjøpe en kontorløsning når det ikke er lov til å være på kontoret for en liten bedrift, det er ikke så interessant. Så da var det veldig, det var kjempekritisk. Da var vi et team på 20, og i full gang liksom. Og da var vi midt i investorrunder og sånt, og så kom den 12. mars da, og da stoppet alt sammen opp. Og vi måtte gå fra 20 til 5, og trodde ikke vi kom til å få det til, men så fikk vi et forskningsprosjekt på

nesten 12 millioner, som gjorde at vi kunne gå mye dypere inn i verdikjeden, og det endret hele fokuset vårt, for vi gjorde jo det som jeg tror de fleste start-ups gjør, i hvert fall sånne type kundedrevende folk som meg. Vi er opptatt av menneskene og kundene våre å lage fete løsninger for dem, og så vet vi at det er masse vanskeligheter som må løses bakover i systemet, men det er strikk og binders i starten til man får penger til å virkelig gjøre det bra etter hvert.

Men i og til at markedet døde før vi lanserte, så var det ikke noen kunder der å jobbe med. Så da begynte vi med hele dette back-end-systemet. Det var det vi fikk 12 millioner fra forskningsrådet til å gå virkelig inn i dette og se på hva som skal til for å bygge en teknologi som kan drifte en ombruksverdikjede i industriell skala. Så da jobbet vi masse med metodikk for eksempel på

Et møbel, hvordan kan du måle om et møbel er ombrukbart eller ikke? Hvor mye data trenger du i pimmen din, altså produktinformasjonsmanagementsystemet som driver en hver sånn type verdikjede? Hvis du bare skal selge et produkt en gang, som du gjør i en linjær økonomi, så trenger du ikke så mye produktinformasjon. Men hvis du skal reparere og ta vare på produktet, så må du vite mye mer om det. Du må ha det helt ned til materialnivå, delnivå og så videre, slik at du etter hvert kan...

kjøre disse fysiske reparasjonsprosessene mye, mye mer effektivt enn sånn som det fungerer i dag, hvor det er telefon og mail og utrolig tungrodde systemer. Så hele den biten er jo det vi har brukt tid på, og da...

Da var vi også sånn i pandemien, og når vi var med på sløsesjokket, så var vi klare med den første storkundeløsningen med NAV og sånn, som gikk inn i dette. Så nå er det vel over 30 000 møbler i dette systemet nå. Og de er jo da tagget og merket, og vi vet veldig mye om de, og kan følge de gjennom dette livet sånn at etter hvert

så vet vi hvor mye disse møbelene har vært etter to år, tre år, fire år. Og da kan vi jo ta opp tråd med DNB og si at hei, vi har restverdig dokumentasjon. Kan vi skru om på de finansieringsmodellene nå? Så det er jo en sånn type tålmodighetsprøvelse. Det er egentlig ikke jeg snakker om. Men dette tar tid. Jeg husker da jeg begynte å jobbe med det i 2018, så trodde jeg at jeg hadde dårlig tid. Jeg husker regjeringen sa sånn at...

Nå skal Norge bli et foregangsland på sirkulære økonomi, og bare yes, nå skjer det, vi må fortlås. Men det har jeg jo anvendt meg lært at der bomar jeg ikke på timing, så jeg gir det ti år, så tror jeg man får en sånn, litt det samme man har sett på energi, ikke sant? Det var mange som sleit lenge, og så skjønte alle det, og da kommer investorkronene, og da får du den catch-up-effekten. Det kommer til å skje på sirkulære økonomi også, men det tar tid.

Det som jeg synes kommer så godt fram, Preben, i den historien du forteller her, det er jo, du sier at der er et kundefokus i kjernen her, du er tett på kunden og kundens problemer, og den kalde interaksjonen og relasjonen der er selvfølgelig kjernen i den forretningsmodellen du beskriver. Men det som jeg synes kommer så veldig godt fram, jeg og Sveinung liker å snakke om forretningsmodeller som aktivitetssystem. Et system av aktiviteter som skjer innenfor, kaller det veggene av, liksom,

selskapet som står i midten av problemer og løsninger, i dette tilfellet GoGood, men så beskriver du alle de andre aktørene rundt som er avhengige av for at forretningsmodellen skal bli. Og det kan være en aktør som skal finansiere her borte, det skal være deg som skal reparere her borte, det kan være kanskje en logistikkaktør, det er kanskje ditt, det er kanskje datt, og

for at forretningsmodellen som sånn skal fly, så er det liksom hele det systemet der som skal være på plass. Og kanskje hvis vi til og med løfter et takk opp, så kan vi ta med i betraktning av disse regulatoriske, og det kan være subsidierelaterte, eller hva det måtte være, ting som myndighetene skal gjøre, som du også var inne på, at det kan være sviktende forløpig. Og

Nå har vi jo gravd oss ned i kontormøbel-eksemplet her, og så vet vi at du har jo flere andre selskap hvor dere prøver å gjøre lignende typer ting, altså sirkulære løsninger, ombruksløsninger og så videre. For eksempel Good Sports, som er på tekstil her hos deg,

pakt som er på hyttefronten, og da går det ut ifra at på samme måten så er det noe aktivitetssystem dere skal få til å fungere da, som dels dere har kontroll på selv, som er innomhus og som er i relasjon til kunden, men så er det aktører rundt dere som dere er avhengige av for å få det til å fly

Er det liksom de samme typerne utfordringer dere opplever på tvers av disse kontekstene, enten det er fra hytta eller til klærne eller til kontormøblerne? Eller er det noe av det som er enklere, noe som er vanskeligere? Er det noe som er mer kompleks, og hvor det liksom er større flaskehalser på at her mangler vi den partneren som kan få til X, mens her borte så er dette sett av partneren på plass og ting flyr enklere? Veldig...

like godt den måten å tenke på i forhold til aktivitetssystemet

bilder du tar opp, for det er akkurat sånn det føles når man sitter og jobber med det. Jeg er mer en praktiker enn en akademiker, men det er liksom, du er så utrolig avhengig av å få dette til å spille sammen, for det er systemskifter man snakker om, så du fikser ikke alene, og samarbeid, og samarbeidskultur, og åpne deling og sånn, det er klart, det er utfordrende. Og det går igjen gjennomgående, men hvis jeg skal ta det vi har tenkt,

Det er helt riktig, vi har tenkt det samme, vi har prøvd, ok, hvis vi skal gå inn i hytteverdenen,

Hva er problemet der, ikke sant? Og hvordan kan vi klare å levere på pris, kvalitet og bærekraft akkurat på samme måte der? Gjennom å tenke en såkalt ende-til-ende-system som er ganske vanlig i tech-verden. Du skal ha kontroll på hele verdikjeden for å kunne levere en optimal opplevelse ut til kunde, drive effektive verdikjeder og selvfølgelig ha kontroll på klima og miljø. Regnestykke hele veien tilbake igjen.

Så det er en tenkning som ligger til grunn, og så så vi på møbler, da går vi inn etter første bruksfase, sånn som det har blitt nå, og så hviler vi inn helt til produsenten. Så så vi helt tilfeldigvis, så ble jeg dratt inn i dette hyttet,

universet og det var samtidig med at jeg så at nå har jeg gjort midt i kontormøbelland og begynte å få opp et annet team som kunne drive det selskapet videre så ble jeg kontaktet av en kompis som drev å bygge hytter og han sto bare og subba i masse sånne materialer på en byggeplass etter at han hadde satt opp den hytta si og sa at du prøver du jobber jo med sånn sirkulære økonomi og jeg legger merke til når jeg bygger sånne ferdige hytter

så blir det litt som IKEA-pakka, bare i stort format. Det er alltid noen skruer ekstra, men her blir det da liksom kilovis med plank og fliser og det ene og det andre som han hadde igjen. Jeg blir så redd for å levere for lite, ikke sant? Fordi gjør du noe feil, så blir det mye dyrere for de å ta en ny runde enn å legge på ditt ekstra materialer.

Så han lurte på, hvis jeg skal bygge den femte hytta min, så tror jeg at han hadde bygd fire, så tror jeg at jeg har cirka 80% av materialene. Og så kan vi gjøre noe der, og så sa jeg, artig inngang liksom, hadde ikke tenkt på det, men så begynte vi å snakke sammen, og så...

synes jo jeg det er gøy da, hvordan verden spiller sammen, ikke sant? Fordi restmaterialer som dette var snakk om, det er interessant, men jeg hadde ikke noe sånn særlig tro på at man kunne få noe system og kraft ut av dette sånn skalamessig ved å gå rundt på hver enkelt byggeplass. Så jeg tenkte sånn,

At en som heter Olav Engesland, som jeg hadde da blitt kjent med gjennom GoGud faktisk, som skrev en masteroppgave på NTNU om restmaterialer i treindustrien i Norge, hvor han mappet opp hele den. Hvor finnes det overskuddsmaterialer fra produksjon som bare brennes i dag, og hva kan man gjøre med det? Han ringte meg fordi han hadde lyst til å lage møbler.

av restmaterialer, og så sa jeg, det er jo spennende, kanskje vi kan selge det i GoGood. Og det har vi jo gjort da, ikke sant? Men så tenkte jeg at,

snakket ikke han om Splitcom, en sånn massiv trefabrikk på Aamodt, som er liksom enorme mengder med materialer som blir til overs. Det må jo være materialer man kan bygge hytter av, tenkte jeg. Og så begynte vi å snakke sammen med Olav, vil du være med inn i Pakt? Og han syntes det var superkult, og så begynte vi å snakke med Splitcom, og så så vi da at de lager sånne massivt trehusbyggesett til typisk kontorbygg, svære bygninger, og

Og da har du en vegg da. Det kommer i ett stykke ferdig levert på arkitekttegning, ikke sant? Og så har de sånne svære CNC-fresser, så alt av dører og vinduer og sånt, som veldig ofte er i standardmål, det kuttes ut og blir til rest.

Og det er store volymer. Og så sa vi at hvis vi skal bygge sånne små hytter, så kan jo det være våre legoklosser hvis vi bearbeider det litt. Og så fikk vi med en hytteprodusent på det som var god på massivt tre. Og så så vi at dette får vi til hvis vi får med en arkitekt som er god på å tenke dette. Så begynte vi å lage dette systemtenket. Men så så vi at gøy det er å lage hytter av restmateriale, men det er jo ikke det som er det reelle problemet med hytter. Det er jo nedbygging av natur.

som er en kjempeutfordring, og hvor det er hytteopprør i kommune etter kommune og sånt, så vi vil jo ikke inn og utplanere å gjøre den biten.

Da begynte vi med å tenke på hvordan vi utvikler hytter i pakt med naturen. Derfor heter vi jo Pakt, fordi det er det vi gjør. Det blir restmaterialhytter bygd av massivt tre fra Spitcom, som skrus ned på kåler, off-grid og designet på små tun med mye delingsfunksjonalitet, sånn at man får mest mulig ut av verktøyene.

hvert enkelt areal, i tillegg til at du leier ut hytta din når du ikke bruker den selv, sånn at man får opp ressursutnyttelsen for alle de hyttene vi har nå, de brukes vel i snitt 50 dager i løpet av et år, så det er mye død til den ute. Og alle de elementene har vi da sett på systematisk hva er det som skal til for å få det til, og så har vi fått det til etterhvert, og så har vi fått nå da tilatelse til å utvikle dette på de første tomtene oppe på fjellet oppe ved Flåa,

som vi nå skal legge ut for salg hvert øyeblikk faktisk i påsken som er sånn høy sesong. Så det er jo igjen så er det jo ikke verdens beste marked for hytter etter pandemi-boomen, men vi tror at et sånt type konsept har livets rett, og så er jo tanken etter hvert når du kjøper deg en pakke tytte så blir du del av et sånt type community med tun rundt omkring, sånn at du da får tilgang til en hytte på

fjellet over sjøen i samme konsept. Så det er et veldig kult konsept som jeg gleder meg veldig til å få testet ute i markedet med, og vi har i hvert fall fått masse positivitet rundt det. Det som er lettere med det, tilbake til det du sa i sted, det er jo at

bygges og så står den der kanskje ikke for alltid, men en sånn type hytte står der i hvert fall i 100 år og da slipper man disse innbytteprosessene og ved likeholdet flyter rundt sånn som man har med møbler og det forenkler hele den sirkulære verdikjeden betydelig og gjør at dette her kan bli lønnsomt mye raskere og lettere å levere på så det er forskjeller, ja, men det er også mange likheter som dere skjønner

I dette aktivitetssystemet som Lars Jacob nevnte, er det noen som må designe det. Det er noen som stakker, som må sitte der og tenke. Du sier at du er en praktiker og ikke akademiker, men i det øyeblikket du drar opp en modell med pris, kvalitet og bærekraft, og begynner å se på de ulike parametrene opp mot hverandre i ulike bransjer, så ...

så avslør du en liten akademiker i kroppen, for det der er jo den type abstrakt tenking som må til, sammen med en god dose tålmodighet, som du sier. Jeg sitter her og tenker på vår gode kollega, Kristine Meier, som ledet kvinnehelseutvalget, og som etterlyst en kvinnemilliard, ikke sant? Og så sitter jeg og tenker her på...

tidlig leste organisasjonsteori, tidlig utdanning, og hvordan vi ens med før, hvor mange speaker den klarte å lage i løpet av en dag, kontra når du satt opp dette her i et samlebånd, og fikk ulike personer til å jobbe med ulike deler av det, og hvor enormt mange speaker som kom ut av denne prosessen. Så vi har brukt noen hundre år da, på å spesialisere oss på å masseprodusere ting, med helst kort varighet, fordi vi vet jo det at hvis vi ikke får solgt

ting igjen og igjen og igjen, så får du heller ikke tjent penger. Ingen som har designet disse gode modellene, og du viser jo også hvor vanskelig det er å lage disse forretningsmodellene innenfor bransje til bransje til bransje. Jeg har lyst til å spørre deg om, en ting er denne sirkulære milliarden som vi kunne drømt om, og som vi trenger, kanskje flere milliarder, for det er så store omvelder. Ganske mange.

flere. Ja, for vi har rigget oss så enormt bra for noe som er så billig og effektivt. Jeg bruker jo ofte det der dumme tenniseksempelet, for det er jo min guilty pleasure å åpne opp disse boksene med tennisballer og lukte på dem, og så spiller vi. Og så blir de slitt ut etter et par timer hvis du slår hardt nok, ikke sant? Og jeg vet at den har reist et par ganger rundt jorda.

før jeg får den i hånda og kan spille med. Og så vet vi at dette her, det er jo så effektivt, det er den mest effektive og lønnsomme, kostnadseffektive måten å produsere en tennisball på. Men det er jo langt ifra sirkulært, det er jo ikke noe etterliv omtrent for dette her i det hele tatt. Jeg har lyst til å snakke litt om sport med deg, jeg har lyst til å snakke om good sports i tillegg, og så har jeg lyst til å drømme litt om disse milliardene, og kanskje det der, at vi rett og slett som samfunn,

langt utover Norges grenser er nødt til, sånn som du opplever i år etter år, etter bransje etter bransje, at dette er hardt arbeid å redesign disse forretningsmodellene, disse systemene på tvers av aktører som skal bryte med noe som vi har blitt så flinke på.

og brukt så mange milliarder på å få til, og over i sportsbransjen her da, for det er jo nok et sånt eksempel jeg ser samarbeider med We Play Green her og Morten Torsby og Co på det ja, og jeg leser inne på Good Sports også at at

at i USA så kaster man 48 kilo med sportsutstyr per amerikaner i år. Det er jo et billetall. Ja, det er helt sinnssykt. Det er et eksempel på en bransje som av en eller annen grunn så har ikke den blitt utsatt for det samme presset som for eksempel mote.

Men det forbruket som skjer der, og særlig en del av de produktene, hvor lite vi tross alt bruker de, hvor mye bodplass sånne ting ligger og tar opp, det er ganske utrolig å tenke på at ikke den der bærekraftsbiten har kommet

på en helt annen måte inn der, men det er vanskelig å finne tall på det, men at behovene er der, det er helt åpenbart. Det vi gjorde med Good Sports, det var egentlig akkurat den samme tenkningen vi så da, var at der tror jo kanskje ikke vi at det er vi som skal være den

brande ut mot kunde. Så det vi tenkte på hvis vi skal få fart på dette, vi gikk inn i barnehidrettens verden, hadde et annet verdiforslag ut mot kunde egentlig enn klima-miljøaspektet og at det skal være en sømløst tjeneste og sånn, det lå jo under der. Men det handlet jo først og fremst om kanskje den største utfordringen i den verden, og det handler om ulikhet. Det er dyrt med sportsutstyr for barn, og det er ikke alle som har råd til å være med. Og det er jo en...

forferdelige ting å kjenne på. Jeg har vært som barnefotballtrener selv i fem år, liksom, og man ser det. Og det føles jævlig, og det å kunne ta ned prisen for å inkludere flere,

Det tenkte vi at det er en viktig ting. Og så begynte vi å se på, går det an å få til? Og så så vi jo en del ting i sportsverdenen, og i lagsport, hvor du per definisjon kommer i en uniform.

uniform og standardisering, det er veldig bra i sirkulær økonomi. Sånn hvis du skal begynne å designe fra skrets hvordan draktene skal se ut og sånne type ting, det er et kjempepotensial for å gå inn og lage mer solide og ombruksbare ting. Og så vokser jo disse barna så himla fort, og særlig når de er litt små, så vokser de jo ut av en sko fra trening til den neste, ikke sant?

Og så er det jo hassel. Man vet ikke som forelder, hvis du ikke er god på en sport, som jo mange ikke er, så går du litt sånn, hva skal jeg ha til en sportsbutikk? Og så blir du gjerne, eller kanskje lurt til å kjøpe en dyrere ting enn du egentlig trenger, og så videre. Og så bidrar du jo, mer eller mindre bevisst, også til en sånn utstyrspress-greie, fordi barna vil alltid ha en siste Ronaldo-skoa, eller Messi-skoa, ikke sant? Altså den type ting. Så det er mange sånne aspekter som

pusher dette fornyelse, forbruk, press, som enkelte sliter veldig med. Så vi tenkte at hvis vi kan få en fotballklubb til å levere sin kvalitetssikrede utstyrspakke til sine medlemmer i sitt brand, så må jo det være fint. Så du abonnerer på fotballutstyr fra Lyn, eller fra Bekkelag, eller Kolbotten som var med i dette pilotløpet vi kjørte.

Og så får de jo utstyret, drakta som de kjenner, og så så vi på en del standardmodeller på sko og sånne type ting som vi tenkte at dette er jo solidt saker og dette burde gå an. Så gjorde vi en del innsikt før vi testet ut, spurte medlemmene der om...

Både om de hadde mye utstyr, og om de hadde lyst til å abonnere podd og teste ut sånne type ting. Og det var i veldig, veldig stor grad av positivitet knyttet til den type respons på det. Så fikk vi med oss helt hjem Skipstedts logistikkløsning til å håndtere frakt.

Og så testet vi det ut ganske enkelt og effektivt. Vi snakket også med WePlay Green om å lage en WePlay Green Collection. Både med brukte ting, stemple på det, opp på alle disse sponsorlogene og alt det tullet som næringslivet hele tiden skal oppdatere, og dermed skaper de mer kast.

Kunne man gått den, så kunne det kanskje blitt en kul greie. Så vi har drevet lekt med masse sånne ting, og fått kjemperespons på tjenesten. Så kom jo den etterdønning etter pandemi og krig og elendighet, og slo egentlig beina under hele investormarkedet, da vi var midt i den piloten. Det var såpass brutalt at vi var ganske sikre på at det...

Å få kapital til å løfte et sånt type selskap som er veldig volymdrevet, altså du må ha stor skala på det før du tjener penger, og dermed så må du investere en god stund og tape en del penger i starten, det lå jo veldig lite til rette for det, så det var ingen av oss som trodde at det gikk. Så vi har lagt det litt sånn på is nå, men vi har teknologien og selskapet og alt ligger der, og håper at det skal kunne tas opp.

Så hvis det er noen som har dype lommer og et stort hjerte der ute, så ta kontakt, så kan vi se om det går an å blåse livet igjen. For det er definitivt et behov og et superfint prosjekt, synes vi.

Ja, du sier har teknologien går inn på nettsiden her, så er det jo mer en sånn back-office-nerdeteknologi. Det er jo veldig sånn brukervennlig med spillere, størrelse, hva som er behovet og sånne ting. Så dere har jo både da... Men denne plattformen, er det noe dere har bygget opp på tvers av hytter og møbler og hva det måtte være? Og nå også sport, men som dere kan legge på...

legge på ulike problemområder? Ja, det er veldig mye av den samme teknologien som brukes på sport og møbel her. Ikke på hytter forløpig, for det er såpass annerledes logistikkmessig. Men det var jo litt av tanken opprinnelig. Det bygde denne løsningen i mitt hode før pandemi og alt annet, som het Brand the Good. Og så skulle vi gå inn og gjøre good i forskjellige typer produktvertikaler. Så det er jo å svare på det, egentlig.

at det er mange fellesnevnere, det er ganske mye som må bygges unikt, og partnerskapene må bygges opp enormt mye på den kommersielle siden, som er ganske forskjellig, men på teknologi så er det en del grunnleggende felleskomponenter som de gir ganske god mening og investerer i på tvers av den type satsinger, så det

Blant annet denne PIM-en som jeg snakket om i sted, altså den der Product Information Management systemen som lagrer all data. Den må være mye mer raffinert designet opp, og det må mer data inn der om et produkt for å kunne drive effektive reparasjons- og ombruksprosesser i andre enden. Så vidt vi vet, finnes jo ikke noen andre steder. Så det er masse sånne ting som må løses. Og så er jo utfordringen selvfølgelig at det må kobles opp mot den fysiske delen av verdikjeden. Og det...

Det er jo i hvert fall det som jeg opplever at kanskje litt vel mange undervurderer i sirkulære kommuner. At man skal lage en digital dings, og så skal du løse det. Men dette er fysiske greier. Det må flyttes rundt og fikses på og sånt.

Det er vanskelig, og skalerer ikke like bra som en app. Så der husker jeg snakket med Birgit Magnus en gang, en veldig dyktig norsk næringslivsmann, og han sa det at det du egentlig driver med, det er jo industriomveltning.

Ja, det har jeg ikke tenkt på på den måten, men det er jo det sirkulære kommunen i bunn og grunn handler om. Så dette er ikke lett, og det er masse kompleksitet, og det er mye risiko, men det kommer til å skje, fordi vi bruker opp materialene i verden, og på et eller annet tidspunkt så går det tomt, og da blir det dyrt når det begynner å bli mangel, og da begynner man å se den naturlige dreiningen knyttet til ombruk og kortere verdikjeder og alt det der som

må bygges opp, samtidig som vi heldigvis har et EU som er veldig bevisst på dette.

Og de pusher jo denne utviklingen heftig gjennom et regulatorisk kjør nå, som selvfølgelig vi i Norge også må forholde oss til på en helt annen måte enn hva vi gjør i dag. For vi er litt sånn, vi går og surler litt i vår egen verden, har jeg inntrykk av, og snakker om dette. Men de faktiske satsingene og de ordentlige investeringene, de lar vente på seg.

Her er en til forretningsmodell du jobber med, Preben, som vi må snakke om, og den ser litt annerledes ut. Og da får dere tilgi en liten digresjon eller analogi her. For jeg satt og så på siste episode av serien Stranger Things, ikke siste episode, siste sesong av serien Stranger Things sammen med datteren min. Nå håper jeg ikke barnevernet hører på, for det er jo ikke hun gammel nok til. Men der satt vi.

Og i en av disse episoderne så er det en av disse her kidsene som er en heia på, som klarer å komme seg ut av dette universet der alle disse monsterene er. Du puster lett ut, vi begge to satt der i sofaen og puster. Han kom seg ut, han klarte seg, men så snur han seg og så går han inn igjen for han vil kjempe mot disse monsterene. Og så tenker hun, å nei. Og parallellen her da, Preben, det er at du kom jo deg ut av en konsulentforretningsmodell som du ikke trodde på.

Og så går det noen år, og så bestemmer Preben Karlsen seg for å starte en mediebedrift. Og er det en bransje som skulle være livredd for å ta sverdet og skjoldet og gå inn igjen i, så måtte det jo være mediebransjen for å lage

forretningsmodeller som flyr der om dagen, det er jo krevende. Og dette er jo da Switch, som var den første av dine forretningsmodeller som ble nevnt i denne samtalen. Sveinung sa han plukket opp Switch her en dag. Og det er altså beskrevet som et medieselskap som gir deg menneskelige perspektiv på globale problemer, og hva som skal til for å løse dem. Og i økosystemet Preben, eller økosystemet rundt Preben, så er jo dette en av mange bein du står på, og som også vi må tenke på som en del av pusslespillet her, liksom.

Kanskje du tar oss litt mer inn i den melet uten sverdårshold, inn i den forretningsmodellreisen? Jo, altså behovet for Switch det så vi jo ganske tidlig når vi begynte å jobbe med sirkulære økonomi, og for meg så har det bare vokst sterkere og sterkere frem, at både forbrukerne og kundene der ute, enten det er i B2B-markedet eller forbrukelsemarkedet, de

De må endre seg. Vi trenger en helt annen kultur. Vi må forholde oss til tingene vi trenger og bruker på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Vi må rett og slett ta mer ansvar. Og det innebærer at noen må pushe det perspektivet og prøve å få folk til å skjønne at

Når man snakker om sirkulær økonomi gjort riktig, så er ikke det nødvendigvis en brukt klesbutikk som vi kjenner i dag. Det kan være mye, mye mer spennende, mye, mye bedre. Vi må ta folk inn i den gledesett til greia for at de skal ville endre seg. Hvis ikke, så vil de jo ikke. Og det er en kjempestor og viktig jobb. Vanskeligst av alt er jo å endre forbrukskultur.

Men det så vi at det, det merket vi også på kontorsiden. Altså når vi stod og snakket med kunder, så var det en som absolutt skulle ha en grønn plysjsofa. Men

til kontoret sitt, og så sier du du får ikke en grønn plysofa, det egner seg ikke liksom, du får en flekk på den som er nødelagt, kan vi ikke heller liksom se på et alternativ det er mye mer bærekraftig, og så er jo inngangen til at du kontakter med oss, er at du er så opptatt av ombruk og bærekraft og så når du da graver bittelitt under overflaten, så bare ender du alltid med at den plysofaen, det er den som kommer inn, ikke sant, og da sier vi at det leverer vi ikke, da får dere velge noen andre, men det må litt

vi må få folk til å ta mer ansvar for de tingene de gjør jeg tror at mye av det handler om å rett og slett gjøre de bevisst på hvilke uvaner de har og lære seg å endre de og gjøre det sammen så det som er Switch som er ute nå det er jo på en måte en liten start på hva det forhåpentligvis skal bli vi har eksperimentert nå et halvt års tid med litt innhold og sånn knyttet til det vi kaller for konstruktiv journalistikk

Og det er en mer nysgjerrig journalistikk. Vi skal være kritiske, vi, og vi skal gå inn i problemer og alt sånt, men vi skal alltid koble det med løsningsperspektivet. Både på individuelt nivå, altså hva du og jeg kan gjøre, på det teknologiske nivået, hva næringslivet kan gjøre, og ikke minst også det politiske nivået, altså hva det regulatoriske, hvordan det må endres. Det er det andre perspektivet som mangler helt, altså vi må få politikerne til å ta disse tingene mer på alvor.

Så det er behovet der. Og så så vi at hvis man skal gå inn i dette og få det til, en forutsetning for at mange av de andre tingene også skal lykkes, så tenkte jeg at her er det mange måter man kan gjøre det på. Jeg vil ikke ha en reklamebasert modell, for da ender vi med å gjøre det samme som alle andre, og selge dritt vi ikke kan stå inne for.

rett og slett, med mindre man stiller veldig tydelig krav til annonsører og vet at det er et bærekraftig alternativ og sånn. Men vi begynte da å se på en sånn, vi må stikke dypere. Så først så jobber vi med å formidle litt historier og lære folk og kanskje få dem litt interessert, og så skal vi trekke dem inn i det som blir da Switch Society, som vi skal lansere ganske snart nå, som er en community-plattform, hvor vi hjelper folk med å egentlig mappe opp ulike uvaner

De har på områder de er veldig interesserte i. Det kan være mote, det kan være mat, det kan være boliginteriør, det kan være forskjellige sånne type ting. Og så vet vi jo at stort sett så gjør vi mye av de samme feilene alle sammen. Så det er ganske enkelt å gjøre en sånn standardisert mapping av ting. Og så lager vi da utviklingsprogrammer som skal hjelpe deg med å ta i bruk bedre løsninger, ta bedre valg i hverdagen og så videre. Som blir et digitalt og fysisk løp som vi gjør sammen med

inspirerende profiler og influensere. Så det jobber vi med å skru opp nå. Det er heldigvis ikke noe teknologi vi utvikler selv forløpig, men vi har valgt noe hyllevare som leverer på hvert fall 95% av behovet vårt.

Men det er jo da meningen at vi skal få opp en abonnementsmodell der hvor man betaler for å få være med på de utviklingsløpene, og så får man også sponset opp av selskaper som ønsker å bidra til den samme type bærekraftige atferdsendringen.

ekstremt ambisjøst egentlig, for dette er kjempevanskelig men veldig gøy og for meg som jeg tror jo sånn, hvis jeg dypest sett skal si hva er det Preben er ordentlig god på, så kan det hende det er kommunikasjon og fornytteling, og nå er jeg sånn ordentlig på hjemmebane, så det er deilig etter mange år i kontorsmøbeland

Takk.

lettere å si ja, altså er det nok av barrierer bevaret, men jeg tenker switch er den avslutningen av, det som blir avslutningen av denne samtalen i denne omgang, på den historiefortellingen rundt dette her, og det å kunne identifisere seg med noe, og se løsningene, ja være problemorientert som du sier, men samtidig, ok, hva kan være løsninger da, på et sportsproblem eller et dildo-problem eller

hytteproblem eller et møbelproblem, for det er så mange, mange problemer der, og så har ikke kjøpt mye møbler i sitt liv før man vet at det er kjempebillig å kjøpe en konteiner med nye møbler. Det er dyrt å kjøpe en stol, men det er kjempebillig å kjøpe en konteiner med en hel haug med nye stoler. Og der er det liksom et sånt problem, og der

kreves det jo at man forstår disse problemene på en annen måte, og at man på en eller annen finurlig måte klarer å designe disse her forretningsmodellene, aktivitetssystemene, historiene rundt det, sånn at det er attraktivt og helt naturlig å gjøre det. Jeg liker veldig godt at du har tatt den der switch-delen der, og

Litt populisme, når vi etterlyser. Vi etterlyser mer populisme i bærekraften, og så etterlyser vi etter en låt, dette her er en god kompis av oss borti USA, han vil ha mer et tjutspa, hvis jeg klarer å uttale det riktig. Jødisk uttrykk, så vidt jeg forstår, eller kanskje da ikke jødisk, men et hebraisk, de får arrestere meg de som vil, på å være litt rampet, da.

Så det å gå inn igjen der og ta den fighten med det monsteret som Lars Jakob sier, det krever en viss rampetehet, og det krever at man klarer å popularisere det som er litt upopulært. Ja, helt enig. Det jeg håper at vi skal få til etter hvert med Switch er å gi folk noe å glede seg til i denne settingen, fordi miljøbevegelsene har gjort mye bra, men de har i veldig stor grad fått folk til å få dårlig samvittighet og

blitt klare over problemene siden 70-tallet, det fungerer jo ikke for atferdshendring, så hvis vi klarer å liksom, ok da tilbake til 2050, hvordan ser utopien ut, når vi har løst alt sammen, hvordan ser verden ut, da kan vi ikke snakke om det, og så kan vi heller backtracket til alle de problemene som vi hele tiden snakker om i samfunnsdebatten i dag, som vi må løse, men vi mangler det fremtidsperspektivet, og det håper jeg at vi skal kunne bidra til, for da kan det bli ganske gøy å drive med endring, og

både i bedrifter og i politikk, og som privatpersoner. Hvis vi klarer å være en liten spark til å få det til å skje, så har vi gjort mer enn det vi kan håpe på, og alt vi drømmer om. Så det hadde vært fint.

Og vi er glad for, Preben, at du og dine folk har mange armer og bein inn i dette store utfordringsbildet vi snakker om her for å skape denne fremtiden. Og det kommer vi til å følge dere tett på. Og noe sier meg at dette ikke er siste gangen vi setter oss ned og snakker om sirkulære forretningsmodeller og alle de aktivitetssystemene som skal få plass for å få dette til. Så tusen takk for at du var med på Berglas eventyr, og lykke til med alle dine prosjekt. Tusen takk skal du ha.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.