#JP008: Under huden på NHHs Centre for Sustainable Business

Together for sustainable value creation. I dagens bærekraftseventyr skal vi snakke om forskning. Det er vi jo glad i å snakke om, Lars Jakob. Vi har fått et spørsmål av en lytter som har hørt oss på scenen. Som har hørt at vi har sagt noe sånn i den duren at vi gikk fra et budsjett på 20 kroner til å bli vipset 20 millioner kroner av selveste næringsminister. Hva er det som ligger bak dette her? Det hørtes jo fryktelig bra i altid. Men da har vi forsøkt å grave oss ned her. Det er jo naturlig å starte med noe relativt nylig. Som vi vel nevnte i den første episoden i denne podcastserien, så har jeg og du for ikke lenge siden startet et senter på Norges Handelshøyskole som heter Center for Sustainable Business. Det er jo et forskningssenter som... Som det vel står i tagline på nettsiden vår, vi forsker på adferdene, teknologiene og forretningsmodellene som gjør bærekraftig business mulig. Og det er jo det vi forsker på. Og det er jo helt riktig som vi da har sagt litt bråkjekt på scenen, at vi pleier da å ha øresmå budsjett. En 20-er til en bussbillett til nærmeste bedrift vi kunne banke på hos, det var vel omtrent der årsbudsjettet vårt lå. Og så har vi vært veldig heldige over mange år, jeg og du, ved å få jobbe med både større og mindre bedriftstjenester som vi har designet forskningsprosjekt sammen med, som vi etter hvert har tiltrukket forskningsmidler fra. Disse 20 millionene som du henviste til her, det viser jo til forskningsrådstildelingen til prosjektet vårt som heter SustainX, som er kalt Vi kalde det flaggskipforskningsprosjektet på Center for Sustainable Business, hvor vi sammen med Orkla, Waste IQ og andre forskere ved høyskolen i innlandet, jobbet veldig forretningsnært sammen med disse bedriftene på forretningsmodeller for en grønn fremtid, og mer spesifikt en fremtid med mye mindre plast. Jeg husker den telefonen av Sjakob fra Bård Svensson i Orkla, som satt deg med dette plastproblemet i fange. Han tror jeg vi skal ha jagguinvitering denne gangen. Ja, det må vi gjøre. Og han åpnet opp en verden der. Og det var jo en periode hvor plast kom høyt opp på agendaen og hadde... Ikke svømt i land, men det var jo... Hva kaller man da? Noen som er dødt... Flyter i land. Takk skal du ha. Flyter i land. Du, her ute ved kysten, så liker vi å hjelpe til med en måretid i Morsalgånd. Det fløt en død val i land med magen full av plast. Jeg husker ikke hvor mange typer eller type plast det var der. Jeg må snakke om en 20-70 stykker. Det var en stort anslag. Det var i hvert fall mye plast som kom opp via denne valen. Og når man åpnet den og kikket på den, så var det vel mange som skalv og var litt redde for å se sin egen logo her. Orkla gjorde jo ikke det. Men det Bård ringte og sa til oss, det var jo at vi... er jo en del av dette problemet. Vi produserer enormt med engangsemballasje i året. Og hvis vi skal gå fra å være en plastprodusent til noe som skal være med å løse dette her problemet, samtidig som vi skal kunne selge de varene som vi er avhengige av å selge, og som kunder er avhengige av i sine liv, så ja, hvor det altferdigheten er vi skal gå frem for å gjøre det det. Og det var jo starten da, Jakob, på det prosjektet som til slutt ble SustainX. Jeg og du har jo vært gift lenge, ikke med hverandre, men vi har vært gift på hver vår kant lenge, og Vi er dermed ikke på å sjekke appen Tinder, men likevel så driver jeg og du i veldig utstrakt grad med en slags Tinder-virksomhet sammen med bedriften. Med det mener jeg at vi møter veldig mange bedriftsledere som board i løpet av et år. Og veldig mange av dem har ubesvarte spørsmål som de kunne tenke seg å forske på, drive en FOU-prosjekt på og så videre. Vi får invitasjoner til å være med på forskningssøknader, både i nærmest alt fra forskningsrådet til regionalfond til EU-søknader. Senest i dag tidlig var det en bedrift som tok kontakt for å spørre oss om det. Og så er det jo slik at vi rekker ikke over på senteret vårt alle disse mulige forskningsprosjekter vi kunne vært med på. Men når det kommer en sånn fyrs og bål med et så... godt definert, stort, hårette, ambisjøst problem, hårette problem og ambisjøse mål knyttet til grønn forretningsmodellinnovasjon. Og liksom denne viljen til å virkelig grave seg ned i hva er det som skal til for å lykkes med innovasjon i forretningsmodellene her. Hva er det vi kan teste? Hva er det vi kan eksperimentere med? Hvordan kunne vi sett for oss at vi laget noen mock-ups eller prototyper av disse løsningene? Hvordan kunne vi sett for oss at vi gikk ut og eksperimenterte i markedet Det er jo sjelden ting tar mer fyr i hårdene våre når noen kommer og sier det. Så denne matchingen her mellom interessante forskningsmessige innovasjonsspørsmål, forretningsmodellspørsmål, bærekraftspørsmål, og på den andre siden disse store praktiske utfordringene som et orkla med plastproblemer eller et nær sagt det kunne vært ekvinor og CO2-problemer, det kunne vært... finansbransjen og hvitvaskingsproblemer, hva vet jeg, det er jo der det tar fyr, og det er der de starter disse forskningsprosjektene våre. I forlengelsen av dette prosjektet så ble vi jo bedt om å starte etter Center for Sustainable Business. Med et budsjett som gir oss mer handlingsrom enn det vi hadde før. Med partnere som Orkla og Waste IQ har vi snakket om tidligere. Høyskolen i Inland er med der som partner, og så oss på NOH, men det er jo ikke bare deg og meg, Lars Jakob, for det er et sånt senter og et sånt prosjekt har gitt oss muligheten til. Det er jo utvidet, så vi har jo to to dyktige stipendiater med oss. Vi har etter hvert flere kollegaer med ulike typer kompetanser, enten de kommer fra markedssiden eller har jobbet med kontroll og analyse og management accounting. Og vi har også andre kollegaer inne som er med oss på å utforske disse her spørsmålene knyttet til både bedriftene, men enda videre sett, sånn som hele denne podcasten handler om, er jo det store bærekraftsproblemet. Hvordan kan bedrifter gå fra å være til disse problemene, til å kunne bidra til å løse dem og sentre sånn sett med, hva er det du sa i sted? Vi studerer atferden, teknologien og forretningsmodellene som skal til for å få til bærekraftig business. Så det betyr at vi har jo spredt oss ganske bredt ut her og har ulike forskningsprosjekter og ulike tilnærminger her. Og Orkla og Plast, det er jo et Et av dem, vi har jo fortalt før om Waste IQ og hvordan de jobber med smartere avfallshåndteringsløsninger. Denne piloten som vi snakket om allerede i episode 1, hvor vi nevnte det kjøpesenter som skal bli fri for rest av avfall. Så går vi ned og tester og kverner og forsøker å finne ut. For eksempel knyttet opp mot kunder. Hva skal til for at kunder, for å løse boards konkrete problem, når du har drevet en virksomhet som har produsert engangsemballasje og fylt det med såpe, sendt det til butikkene, vi har kjøpt det, vi har brukt innholdet og vi har kastet det. Stort sett så... lever vi i en del av verden hvor avfallet blir samlet opp og ikke går rett ut i havet. Men samtidig så er det jo noe Det er litt kort tenkt ved å basere en hel verdikjede på engangsemballasje. Men skal man gå fra engangsemballasje til noe annet, da må man for eksempel begynne med påfyllsløsninger. Og det hadde de jo testet lenge. Og alle kjenner jo disse her posene på butikken hvor du får kjøpt... påfyllsvarianter som gjerne er dyrere enn utgangspunktet, og du må klippe opp og helle oppi og blande ut med vann, og så står det der med avfallet likevel. Men er det mulig å vri det fra produkt til en tjeneste? Det var jo Bårds spørsmål veldig, veldig tidlig også. Hvordan er det mulig å bevege seg fra en verden hvor man er basert på engangsemballasje til tjenester? Og da utforsket vi sammen med han ulike påfyllsløsninger. Det der er jo en omfattende historie i seg selv som vi har gjort mye forskning på og som vi skal vende tilbake igjen til Både tror jeg sammen med Bård og på andre måter. For her har vi jo publisert en hel del forskning allerede både på grønne produkter, grønn emballasje og så videre, men også spesifikt på disse påfyllsmodellene som Bård ønsker å teste. Der er jo ikke minst vår stipendiat Husnain Bashir som er Har doktorgradsarbeidet sitt knyttet til disse typer eksperimentelle tilnærminger på forretningsmodeller, grønne forretningsmodeller? Gjort mye spennende forskning som vi skal dele mer om. Men så er det jo noe som er spennende som skjer når du graver deg langt ned i innovasjonsprosjekter av den typen, og det er at du begynner å se paralleller på kryss og tvers. Og en veldig enkel parallell for oss å se, det var jo blant annet Vinmonopolet, som jeg er gleden av å sitte i styret til Vinmonopolet, og slik kom vi jo i kontakt for noen år siden med det teamet som jobber med miljø generelt, og såkalt miljøsmart emballasje spesielt i Vinmonopolet. Og mens Orkla kan lage påfyllsmodeller for såpe, så får du nok aldri en påfyllsmodell for champagne i Vinmonopolet, selv om vi godt kunne tenke oss det. men det er klart at mange av de samme driverene for smartere emballasje, for gjenbrukbare emballasje, for pantbare emballasje og så videre, de finner du jo også der. Og nå har vi jo under oppseiling et forskningsprosjekt, også sammen med Vinmonopolet, hvor to av de veldig, veldig dyktige NHH-studentene våre, nå rett før jul, kjørte et... et stort eksperiment på miljøsmart emballasje og påvirkninger på kundens oppfatning av kvaliteten til vinen. Når sagt, hvorvidt vinen er presentabel, hvorvidt vinen kan lagres, alle disse oppfatningene som du ville tenke at en kunde skulle bry seg om. Så det er jo den ene typen parallell vi ser, at når vi liksom graver oss lengre og lengre ned i såpa, for å si det på den måten, sammen med Orkla, så ser vi at her er det jo så mange av de samme interessante problemstillinger som veldig, veldig mange andre bedrifter står i samtidig. Og så i tillegg så er vi jo så heldige fordi at vi står i et internasjonalt nettverk av dyktige forskere som lurer på de samme tingene som oss, så har vi jo også begynt å få knytte bånd til andre aktører som jobber med likeartige problemstillinger. Og der er jo det ikke minst kollegaen vår Nancy Bokken i Maastricht som har et stort prosjekt. Vårt heter SustainX, hun har et som heter Circular X. som handler altså om eksperimentering med sirkulære modeller. Og da ser vi at over hele Europa så sitter forskere og jobber med likeartede typer prosjekt. De har jo jobbet blant annet med H&M på litt andre ting, på fashionssida og tekstil. men også noe med en av de store retailerne i England som også forsøker å få til smartere emballasje, mindre emballasje, gjenbrukbare emballasje, påfyllsmodeller og så videre. Så det er jo nærmest at dag for dag så åpner vi en ny dør der det popper opp nye interessante spørsmål, nye interessante modeller som det går an å forske på, som det går an å teste, som det går an å imitere her i den norske settingen. Så dette er jo virkelig en overflødighetsson av innovasjonsmuligheter som ligger i dette området. Det er jo noen hypoteser her, Jacob. Du trekker opp vin der og den undersøkelsen der, og så snakket vi om såpe. og det å gjøre såpe fra et produkt til en tjeneste Som en metafor, det å kunne strømme såpet, altså hvordan man kan strømme såpet på samme måte som vi strømmer musikk, og hvordan vi kan gjøre disse produktene til tjenester som vi kan få tilgang til. Men når du gikk inn i vinmonopolet her med disse to masterstudentene, hva var hypotesene der? For en ting er liksom å kunne bytte forhold. fra å kjøpe en sjampo til å få den sjamponen i en eller annen form for påfyllsløsning hjemme hos deg. Det er jo en type problemstilling. Men her, hva var problemstillingen når dere begynte å se nærmere på vindmonopolet? Du har jo tidligere gjort forskning som vi publiserte så sent som i 2020 sammen med kollegaen vår Siv Skar. som dreier seg om såkalt kvalitetsslutninger, eller quality inferences, altså hvilke slutninger trekker kunden om kvaliteten på produkter på bakgrunnen av emballasjen. Det er jo noe som markedsførere har vært opptatt av veldig lenge. Og så finner en jo da at i det miljøsmarte området spacer, for å si det på godt norsk, så er det noen uheldige kvalitetsslutninger som blir trukket av kunder. Vi har jo i vår egen forskning tidligere funnet på såpe og andre liknende kategorier, for eksempel funnet ut at for produkt som du ønsker at skal være sterk og kraftig, avløpsåp, nærmere det beste eksempelet, så viser det seg at kunder forventer at en avløpsåpner som er på resirkulert emballasje ikke er like sterk som en som er på vanlig emballasje. Det er selvsagt ikke en bevisst sluttning, men dette klarer vi å gjøre ikke ut igjennom eksperimentelle studier. Og lignende typer kallet kvalitetssluttninger, det trekker jo vi ubevisst hele tiden i butikken og hvor vi nå enn handler. Og i Wien så er det jo et litt annet type kvalitets problem, om du vil. Og det er jo blant annet knyttet til den taktile opplevelsen av å holde flasker. Og du går vel bare inn i kroken av vinmonopolet, hvor det er tunge, dyre flasker. Og den kjappe koblingen der, den er jo der hos de fleste kunder. Følelsen av en sånn tung og god klassisk vin, den her må være bra. Og det finnes jo mange vinflasker som veier godt og veldig kilo, og kanskje et og et halvt også, selv før vin er tømt på. og da blir jo et spørsmål, ja når vi da går over på lettere emballasjer når vi går over på kanskje pantbar plastemballasjer når vi går over på andre typer for deg som har vært på Vinmonopol og sett på den miljøsmarte emballasjen så er jo det alt fra chardonnay på aluminiumsboks og det er sånne stående plastposer med vin i og sånn og da reiser seg nok en veldig, veldig interessant spørsmål rundt, ja hva betyr det for oppfatningen av på produktet som er inne her. Og det er vel ikke tilfeldig at den miljøsmarte emballasjen i første omgang er blitt rullet ut på produkt som er relativt sett rimeligere. Så du får ikke de dyrere produktene foreløpige på disse typerne av ballasje. Men for at de store vinhusene skal i det hele tatt vurdere det, så vil de selvfølgelig ønske seg forskningsbasert innsikt i hva vil være konsekvensen hvis jeg viser frem min premium champagne eller min aller beste vin til Sveinung Jørgensen inne på Pole og den er på en tynn pantbar plastflaske for eksempel. Og det er jo slike ting vi forsker på. Så hypotesen er vel at det ikke er like attraktivt å gå fra tunge flasker som oser av kvalitet, og kanskje produsenten har brukt lang tid for å lage spesielle flasker som representerer dem helt spesielt, som en merkevare, til tynne, lette flasker. flasker eller emballasje i enten plast eller aluminium. Er det sånn du forstår? Er det en barriere der? Og hvis det er en barriere, er det mulig å komme seg forbi den? Barrieren er der, og den er nok kanskje ikke så entydig som du skulle tro, og den bryter seg nok ned langs noen sosiodemografiske variabler. Det er ikke alle som er like skeptiske til en sånn type emballasje som andre, så dette vil variere. Og dette synes jeg vi skal vie en hel episode senere til disse funnene fra denne første studien, for det er faktisk veldig... veldig spennende, men jeg tenker at det neste spørsmålet når du røyker ut da, at jo, kanskje for noen kunder så er det en sånn barriere, kanskje til og med for mange kunder, og det samme vil du kunne si for Bård sin påfyllsmodell for såp, ikke sant? Det har vi jo også forsket på, og jeg og du har funnet ut at jo, her er det barriere herfra til Haugesund og tilbake igjen. Men da blir jo naturligvis det neste veldig spennende innovasjonsspørsmålet da, i en sånn eksperimenteringstradisjon, er jo ja, men hvordan kan vi komme oss forbi denne barrieren her. Og jeg mener i en tidligere episode at du nevnte dekkprodusenten Michelang som begynte å selge resirkulerte dekk. Og måten da jeg klarte å overbevise lastebilsjåførene til å stole på disse dekkene, det var jo ved å begynne å selge det prestasjonsbasert. Altså at du garanterer for dekket i en viss levetid, og så betaler de for tilgang til dekket mens de har det. Og det er jo en måte å overkomme en sånn barriere på. barrieren er der, men vi klarer å komme oss forbi den. Og det blir jo et interessant spørsmål også for påfyllsmodellen for såpe, som vi snakket om i sted. Og det er det som blir interessant for den lettvektsmiljøsmarte emballasjen, for vin og andre produkter også. Hvis vi vet at barrieren er der, ja, da kan vi meine noe om, og vi kan til og med måle hvilke typer mekanismer det er som ligger bak den barrieren. Og da kan vi også begynne å meine noe om, ja, hvilke knapper kan vi trykke på for å hoppe over den barrieren, for å, handler det om informasjon? å gi kunden informasjon om kvalitet her? Handler det om sosiale brytere og knapper? Altså det å trykke på at andre som deg velger det her, det er jo velprøvde strategier. Handler det om noe annet? Handler det om finansielle insentiver? Hva er det som er måten du kan komme rundt disse barrierene på? For stort sett så slutter ikke historien ved at du identifiserer barrierene. Det virkelig spennende spørsmålet er, Hva gjør vi neste? Du nevner atfeid her, og så er det jo forretningsmodeller. Hvordan kan man løse det? Hvordan kan man tilby disse produktene, disse tjenestene på en ny måte? Hva er det for teknologiutfordringer dere jobber med i Vinmonopolet for å overkomme disse barrierene? Ja, godt spørsmål. Akkurat i selve distribusjonsløsningen er vel orkene sine mer høyteknologiske enn vinmonopolet sine innovasjoner er. Men vi tok jo en liten interessant twist med disse studentene på den teknologiske utformingen av testen. for der ble jo det utviklet en serie med videoer som ble brukt i en koronatid hvor du ikke kan kjøre tester på kunder ute i felten så da ble det i stedet for å utvikle videoer som fungerte som stimuli som disse kunderne så på hvor det ble eksponert for ulike typer versjoner av den samme vinen og så videre så her prøver en jo å være litt smart i kallet levendegjøring av disse testene for at det ikke bare skal bli et et abstrakt kald akademisk spørsmål. Kunne du, Sveinung Hørgensen, tenke deg å drikke en vin som var på plastflaske? Men at du eksponeres på produktet sånn det ser ut, at det er en person fra vinmonopolet som på skjermen holder flaska fram og forteller deg om den, og forteller om attributterne og så videre. Og der ser vi jo også at det er interessante forskjeller mellom de ulike typerne stimuli på nett som man blir eksponert for, og at det å få en sånn levende person som står på skjermen og forteller deg om produkter, det faktisk gjør informasjonen mer troverdig. Det jeg fisket litt etter, jeg var litt usikker, så jeg måtte, jeg har slått opp her mens du forklarte nå, for det har begynt med Panto, har det ikke det? Ja, jo, jo, jo. Ja, for her har du begynt med panteautomater, og det var det jo ikke tidligere. Både pant på emballasjen og panteautomater i butikkene. Hvilken effekt har det hatt? Finnes det noen data på det enda? Ja, dette burde jeg jo kunne ta på stående fot. Jeg har ikke tallene, men jeg vet at det har vært en veldig betydelig økning. For det første hadde det vært en økning på mengden... pantbare produkt, altså at flere og flere flasker det ble jo doblet på et halvår husker jeg det var snakk om det var vel i 2019 men nå i 2020 så var det også en en artikkel husker jeg av Avis som gikk på på økninger i pant faktisk pantaprodukter av disse disse pampa-arene. Her er faktisk den artikkelen jeg drister meg til å google mens jeg snakker. Her står det at pampa-andelen på plastflaske med vin er gått fra 0% i 2019, altså når man begynte med dette, da var det jo selvfølgelig 0%, mens nå er det 60% ved slutten av 2020. Og det er nå 610 ulike produkter på Vinmonopolet som er fantbare, som har blitt solgt i løpet av året. De aller fleste av dem er øl, men det er en økende mengde også vin. En viktig del av senteret vårt sin virksomhet, det er jo å dele kunnskap. Som forskere prøver vi å røyke ut forklaringer på hva som skjer. Vi snakker her om barrierer, og vi snakker også om å finne måter å overkomme disse barrierene på. Vi har fortalt i flere år om arbeidet rundt bål i ulike sammenhenger. Fra en virksomhet som tar opp gamle dinosaurer av Nordsjøen, lager plast av denne oljen, fyller det med innhold, selger det. Vi bruker i kort tid, og så kastes det. Enten så brennes det, og forhåpentligvis i større og større grad så fanges det opp og resirkleres. Men hvis vi skal bryte med dette her, så må man gå over til en annen for- og tjenestemodell. Vi må inn i hjemmene kanskje, og ha påfyllsløsninger som er attraktive for oss forbrukere. Og oppe gjennom årene, når vi har presentert dette problemet, så kan det banne på at det sitter en mann i salen og sier ja, men hvorfor er det ikke pant på sjampoflasken? Hvorfor er det ikke pant på saloflasken? Hvorfor er det ikke pant også der? Og her er det jo testet i vindboletpolen, for der var det jo ikke pant tidligere, men der undersøkes jo det. Men uansett der, det er jo det da, vi prøver å forstå at atferden, hva som ligger bak den, og vi prøver å endre atferden. Atferden kan endres med ulike typer forretningsmodeller, og vi vet jo ikke Ikke alltid hva slags type forretningsmodell som vil fungere, altså hva slags type produkter og tjenester som tilbys, på hvilken måte, hvordan dette her leveres, og hvordan man tar betalt for det, og kanskje også om man har en panteordning til dette her. Men atferden, teknologien bak, i årklass tilfelle, skal det for eksempel i fremtiden være sensorer i disse beholdene hjemme hos folk, så når de blir fylt opp, så vil man også kunne vite når det er tomt for å vite også når det skal fylles opp. Kanskje samtidig som noen er hjemme hos deg og vasker huset så vil de også kunne fylle opp disse beholdene og hva slags type forretningsmodell skal det pakkes rundt denne tjenesten. Og det er jo de tre områdene der vi har dyrka rundt senteret og rundt forskningen vår. Og vinmonopola har et sett med problemer, Orkla har sitt sett med problemer, du nevnte Equinor og andre energiprodusenter som har CO2 som en viktig del av sitt problembildet. Altså uansett hvor vi går inn i varehandel eller om det er i reise eller om det er utdanning eller hva enn det er så vil det være utfordringer der. Og det å forstå atferden til folk og gjennom eksperimenter hvordan er den som den er og hvordan kan vi endre det. Og det står vel helt sentralt, tenker jeg da i senteret vårt og hvordan vi forsker. Absolutt, og så er det jo det som du beskriver tre knaggene her, adferden, teknologien og forretningsmodellen, noe vi har sagt det mange ganger, men også er det jo det interessante her, og som disse eksemplene viser, de tingene henger jo også sammen. Altså teknologien er interessant i seg selv, adferden er interessant i seg selv, og forretningsmodellen er interessant i seg selv, men det er jo interaksjonen mellom «ja, nå har vi denne teknologien, nå har vi smarthus-teknologi, nå har vi sensorikk, nå har vi whatever». hva slags type avferd må til for å utnytte den teknologien. Nå har vi forretningsmodellene, men hvilken type avferd forutsetter forretningsmodellen at kunden skal være med på? Og vi er jo interessert i den interaksjonen, så Husnaien, som vi nevnte her i stedet, har et forskningsprosjekt nå sammen med en annen del av Orkla, hvor han ser på bruken av QR-koder for å gi kunder informasjon om bærekraftsavtrykket til produkt. Og det er jo vel så mye kjent teknologigreie, det er QR-koden, som det er en adferdsgreie. Hva skal til for å få folk til å faktisk skanne den QR-koden? Hva slags adferd fører det til? Og et stykke lengre ned i løypa, så er det kanskje et forretningsmodell spørsmål der også. Så det er jo akkurat i den interaksjonen mellom disse tre, that's where the action is. Det siste året, Rasmus Jakob, i utviklingen av dette senteret så har vi jo fått et par flinke kollegaer, en stipendiat og en kollega, først og fremst, som jobber med en annen dimensjon her som er knyttet til forretningsmodellen. For styringen her, altså bærekraftig styring, kan ikke du si noen ord om det? Det er et av de nyere områdene som vi har tatt inn i senteret. Vi er også finansforskere i senteret nå som ser på ESG og bærekraftige investeringer og sånt, fordi alle disse tingene henger jo sammen. forretningsmodellen et lag lenger ute så kommer jo det finansielle inn i bildet og styringssystemet kommer inn i bildet hvilken informasjon trenger du for å følge opp bærekraftsprestasjoner hva skal du rapportere på i bærekraftsrapporten der kommer jo liksom styringskomponenten inn så vi prøver jo her å bygge på dette senteret vårt et sett av folk som har ekspertise på alle disse ulike fasetterne av kall det bærekraftig praksis da bedriftsøkonomisk bærekrafts- senter, for å si det på den måten. Og der må vi jo nesten bare si en liten sånn innskutt fra siden før jeg skal svare på spørsmålet ditt, at alt dette må jo også ses i lys av NOH sin nå veldig omfattende satsing på bærekraft. Vi har jo mange andre kollegaer som jo har malt fra miljøøkonomi til energisystem og og nær sagt bærekraftig transport og logistikk og hva det måtte være, det er andre forskningssenter på NOH. Og altid er hun da fan av NOH sin nye eksistenserklæring eller mission statement sammen for bærekraftig verdiskaping, som ble jo NOH sin nye eksistenserklæring for vel et år siden eller noe sånt. Og senteret vårt passer jo fint inn under det her, fordi vi nettopp jobber med bedriftsøkonomiske spørsmål knyttet til utfordringer med å forene bærekraft og lønnsomhet. Og der er jo disse to som du nevner, Anna Eitrem som er stipendiaten og Anita Meidel som er forstandervensis. da har de et underprosjekt innenfor senteret som går på styringsmessige forhold knyttet til bærekraft. Det er sånne ting som roller til bærekraftsdirektøren eller bærekraftsjefen. Hvordan ser roller ut? Hvilke innhold har han? Hvordan får du en slik aktør til å fungere i organisasjonen? Så er det andre typer styringsmessige spørsmål. Hvordan kan du bruke insentiver, enten finansielle eller andre, for å drive bærekraftsarbeid i virksomheten fremover? Hvilke typer KPI-er eller performance-indikatorer er viktige å måle og følge opp for å lykkes med Det er vesentlige forhold som vi rekket i den tidligere episoden. Det er vesentlige bærekraftsforhold. Alt dette er styringsmessige spørsmål som ligger med på den organisatoriske siden. Da du og jeg jobber særlig mye på forretningsmodell-siden og til dels også på kundesiden, så er det en annen del av puslespillet som er fryktelig viktig for å lykkes med å integrere bærekraft i en virksomhet. Men den atferdskomponenten er året, Jacob, hvis vi skal styre den atferdene i en retning, hvis man har satt seg noen mål, gjort en vesentlighetsanalyse og skjønt hvor er det skoen trykker for vår organisasjon, hva er det vi må håndtere av negative eksternaliteter, altså skyggesiden vår, og hva er det vi bør gjøre mer av. Så er jo det helt avhengig av å få organisasjonen til å bevege seg i den retningen. Og man kan gjøre det, sånn som NHH har gjort på denne siden, ved å sette en sammen for bærekraftig utvikling. Og da må man jo definere hva det betyr og hva det ikke betyr. Og så er det helt avhengig da at de ansatte i denne virksomheten, uansett hvilken posisjon man er i på NOH, legger bort og gjør mindre av det man ellers ville gjort, og så retter oppmerksomheten mot et sånt felles mål. Så det er en ledelseskomponent der. Men så må det være en styringskomponent også. Hvis denne organisasjonen vi jobber i da kun hadde sagt at dette er vår misjon, dette er de verdiene vi vil styre etter, men ikke hatt noen slags insentiver som du sier, ikke hatt gitt noen penger eller myndighet til folk som hadde lyst til å jobbe med den type problematikk. Men det er jo atferdskomponenten der, det er denne atferden for å få til bærekraftig utvikling i bedrifter eller bærekraftig business. Og der er det jo Anna og Anita går inn og prøver å se på den rollen, altså den chief sustainable officer for eksempel, som har vokst frem nå som en rolle, men også hele strukturen rundt hvordan er det man lager et styringssystem som gjør at bedriften, det beveger seg i den retten. For det trenger jo du når kravene begynner å komme. Enten kravene kommer fra en regulator eller fra en investor, eller i vårt tilfelle fra en eier. Fordi at omtrent samtidig med at NOH fikk den nye eksistenserklæringen, du sa sammen for bærekraftig utvikling, så jeg må bare rette på det, jeg sa sammen for bærekraftig verdiskaping, sånn at det blir tatovert inn i hjernen din sånn ordentlig, så hjelper det jo at vår eier, kunnskapsdepartementet som eier Norge Sandnesøskole, eller kom med en kravliste som ikke var uambisjøs, en dobbelt nekting, ikke uambisjøs, den var tvert imot veldig ambisjøs, den sa noe om hvilke ting vi nå fremover vil bli målt på, hvilke ting vi vil måtte levere på, i tillegg til at vi bruker midlene våre fornuftig, som vi bare kaller det klassisk virksomhetsstyring, så skal vi altså nå styres også på miljøområdet, og da dreier det seg om alt fra Det dreier seg om energieffektivitet i bygg, det dreier seg om kildesortering, det dreier seg om reisevirksomheten til forskere som er notorisk glad i å fly verden rundt. Føler du deg trofett nå, Sveinung Jørgensen? Og selvfølgelig også sånne ting som det som er vår tjenerevirksomhet. er det en betydelig andel bærekraft i utdanningen. Vil en kandidat som utdannes fra NOH ha et fotavtrykk i den forstand at de vil kunne komme ut og gjøre bedriftet grønnere heller enn brunere, og så videre. Og alt dette skal vi sannsynliggjøre at vi leverer på, fordi det har vi fått en kravliste fra våre eier. Og det er ikke så veldig ulikt det, enn om du er et selskap som er eid av en en private equity eller delhøyd av en private equity aktør, eller at du er børsnotert og store institutionelle investorer kommer og stiller krav, kan noen, eller for den del at du er en leverandør av potetgull til denne her britiske, er det Sainsbury's, denne britiske kjeden som nå sier at overflødig emballasje, det kommer vi til å nekte deg å ha på dine produkter. Selv om du vil være synlig i hylla, så vil vi nå tvinge deg til å ha et minimum av emballasje på produktene dine, fordi det er kravet vi stiller for at du skal få lov til å ha ditt produkt i vår butikk. Disse kravene kommer fra veldig mange steder, og da akkurat som du sa, da trenger du et godt styringssystem. Du trenger en god innkoding i virksomheten for å lykkes med å måle, følge opp og prestere på disse viktige prestasjonsindikatorene. Hva har du lyst til å forske på fremover, Nørre Jakob? Hva har jeg ikke lyst til å forske på fremover, Sveinung? Det er jo liksom dette her Tinder-problemet vi var inne på i sted, at vi møter jo så mange spennende virksomheter som har så spennende... utfordringer. Det som vel er midt av ditt seleksjonskriterium er jo, får vi lov å tukle med din bedrift? Altså, med andre ord, får vi lov til å teste ting sammen med dere? Det er jo der Orkla og Bård Svensson som du nevnte, har vært så veldig åpne for eksperimentering. Og det er vel det som er nøkkelen i det vi driver på med. Disse bedriftene som har lyst til å eksperimentere med oss i labben, ja, men ikke minst ute i felten. Og så er det jo selvfølgelig noen tematiske ting som driver oss. Vi har jo jasset opp betydelig sirkulær økonomi satsingen vår på å forske på sirkulære forretningsmodeller i nyere tid. Vi har jo begynt å bli noenlunde spesialiserte på disse kvalitetsslutningene som vi var inne på i sted, knyttet til grønne produkter og tjenester, ikke minst sammen med vår strålende kollega Siv Skar. Så det er vel en hansj på at vi kommer til å fortsette med, og så er jeg helt sikker på at der er forskningsidea som bedriftene har der ute, som vi ikke har tenkt på enda. Og Ken White, kanskje er det en minister et sted som vil vipse 20 millioner for å forske på deg også. Hvis jeg skulle blitt stilt det samme spørsmålet, eller for å stille det samme spørsmålet til meg selv, så jeg har en liten hang på innovasjon her også. Du snakker om eksperimentering her, og tukker det med problemer, men alt det arbeidet som ligger bak det å forstå hva som er problemet, hva som kan være barrierer for kunder, barrierer for organisasjoner, barrierer for investorer og andre. Og det å kunne lage attraktive verdiforslag både til kunder og investorer og ansatte. Vi ser jo ofte at det krever en helt annen tankemåte enn en tradisjonell tankemåte. så den eksperimenteringen her for å forstå atferden for å bruke riktig teknologi og designe riktige forretningsmodeller som gjør alt dette her mulig det er hvertfall noe som jeg vet vi fortsatt vi kommer til å fortsette å drive mer lenge. Det skal vi fortsette med. Og avslutningsvis så vil jeg oppfordre alle som hører på her, enten deg fra bedrifter som driver innovasjon selv, eller den bare har lyst til å få innsikt i noen av disse forskningsprosjektene som vi forteller om, og som vi etter hvert deler i ulike kanaler. Besøk gjerne nettsiden til Center for Sustainable Business på NHH. Den finner du på csb.no. .nh.no csb.nh.no og du finner også Center for Sustainable Business både på Facebook, Twitter og LinkedIn, hvor vi deler stort og smått av pågående forskningsprosjekt, avsluttet forskningsprosjekt, publiserte artikler og andre ressurser. Så stikk gjerne innom der og kikk på Disse tingene vi driver med, som vi fortalte om nå, og det er veldig mange andre ting som både Sveinung og jeg, og de mange strålende kollegaene våre på senteret, har gående. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther