‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/8/2022

#JP054: Klima, business og grønne investeringer med Jens Ulltveit-Moe

Jens Ulltveit-Moe, initiativtakeren til Klimafestivalen Varmere, Våtere, Villere, snakker om bærekraft, business og grønne investeringer. Han deler erfaringer fra sin tid i oljebransjen, og hvordan han gikk over til å satse på fornybar energi. Han er optimistisk om fremtiden for grønn teknologi, men er kritisk til Norges bremsende politikk. Festivalen i Bergen er et viktig steg i retningen av å gjøre Bergen til et sentrum for klimadiskusjon og bærekraftige løsninger.

00:00

Jens Ultveit Moe diskuterer bærekraftig forretningsutvikling og sine erfaringer fra oljeindustrien til grønne investeringer.

08:26

Taleren sammenligner pandemien med klimakrisen og understreker viktigheten av at beslutningstagere forstår menneskelig irrasjonalitet i klimaendringer.

21:57

Næringslivet leder det grønne skiftet med økende ansvar for bærekraft og tilpasning til kunders krav.

28:37

Energi-eksport, vindkraft og bærekraftig omstilling er avgjørende for Norges fremtid, spesielt med fokus på unge studenters engasjement.

35:38

Til tross for Norges forsinkede klimapolitikk, ser Europa og globale løsninger ut til å lede an i klimainnovasjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere

En klimafestival i Bergen, initiert av Jens Ulltveit-Moe, som fokuserer på bærekraft, business og grønne investeringer.

Jens Ulltveit-Moe

Initiativtakeren til Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, en kjent personlighet i norsk næringsliv, tidligere involvert i oljebransjen, nå en sterk forkjemper for bærekraft.

UMO

Et industriselskap grunnlagt av Jens Ulltveit-Moe, som nå fokuserer på bærekraftig verdiskaping.

IPCC

FNs klimapanel, som har publisert rapporter om klimaendringer og menneskeskapt oppvarming.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å begrense global oppvarming, som inspirerer til kvotepriser for drivstoff som reduserer utslipp.

Skansa

Et svensk bygge- og eiendomsselskap, som Ulltveit-Moe har solgt restaurantene sine til.

Sparebanken Vest

En norsk bank som har støttet Klimafestivalen Varmere Våtere Villere og Nordic Surtos, et selskap som gjenbruker gamle skip og porrerigger.

Agenda Vestland

En almennyttig stiftelse tilknyttet Sparebanken Vest, som støtter bærekraftige prosjekter.

Burger King

En fastfoodkjede som ble kritisert for sin bruk av rødt kjøtt, men som nå tilbyr vegetarburger.

Leon Oslo S

En restaurantkjede med fokus på sunn og velsmakende mat, som Ulltveit-Moe investerte i, men som ikke ble en suksess.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, som Ulltveit-Moe var president i, og som han kritiserer for å være treg i det grønne skiftet.

EU

Den europeiske union, som har satt ambisiøse klimamål og jobber for en grønn omstilling.

Aker

En norsk industrikonzern, som har investert i fornybar energi og sirkulærøkonomi, for eksempel gjennom Aker Biomarin og Ion.

Equinor

Et norsk oljeselskap, som er i ferd med å omstille seg til et mer bærekraftig selskap.

Hydro

Et norsk aluminiumselskap, som har et mål om å bli et karbonnøytralt selskap.

Yara

Et norsk gjødselselskap, som jobber med å redusere utslippene sine.

BMW

Et tysk bilmerke, som har satset på elektriske biler og er i forkant av den grønne omstillingen i bilbransjen.

Volkswagen

Et tysk bilmerke, som har satset på elektriske biler og er i forkant av den grønne omstillingen i bilbransjen.

Toyota

Et japansk bilmerke, som har satset på elektriske biler og er i forkant av den grønne omstillingen i bilbransjen.

Unilever

Et multinasjonalt selskap som produserer forbruksvarer, som har vært en pioner i bærekraft, men har møtt motstand fra aksjonærer.

Røkke

En norsk næringslivsleder, som har investert i olje, men som nå har endret retning og satser på fornybar energi.

Aker Biomarin

Et selskap innenfor Aker-universet, som jobber med sirkulærøkonomi og plastmodeller.

Ion

Et selskap spunnet ut av Aker Biomarin, som jobber med sirkulære plastmodeller.

Christian Rydding Tønnesen

En person som diskuterte vindkraftpotensialet i Norge med Jens Ulltveit-Moe.

Thea Gregersen

En doktorgradstipendiat ved Universitetet i Bergen, som jobber med generasjoner og holdninger til klimaproblemet.

Vida Helgesen

En person som holdt et faktabasert foredrag på Klimafestivalen Varmere Våtere Villere.

Helsing

En person som holdt et humoristisk foredrag om klima på Klimafestivalen Varmere Våtere Villere.

Jørgen Randers

En person som snakket om en modell for klimaendringer på Klimafestivalen Varmere Våtere Villere.

Kikik Live

En person som Jens Ulltveit-Moe skal opptre med på scenen under Klimafestivalen Varmere Våtere Villere.

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcast-episoden.

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jakob Pedersen

Guest

Jens Ulltveit-Moe

Sponsorer

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere

Sparebanken Vest

Agenda Vestland

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I denne spesialepisoden av Bergkrafts eventyr, Sveinung, som er innspilt i samarbeid med Klimafestivalen Varmere, Våtere, Villere, så har vi plutselig fått mannen bak det hele inn i rommet. Og du sa det rett før vi gikk på lufta, Sveinung. Endelig skal vi snakke om business.

Og gjesten vi nå har fått inn i mobilstudioet vårt på Kulturhuset i Bergen, det er altså Jens Ultveit Moe, som har tatt initiativet til denne festivalen vi nå sitter på, og som selvfølgelig ikke trenger noen introduksjon i norsk næringsliv, som grunnlegger av industriselskapet UMO, og i senere år ikke minst en tydelig stemme rundt behovet for mer bærekraft.

bærekraft i både norsk og internasjonal business. Det gleder vi oss til å snakke om. Velkommen til oss, Jens. Takk for det. Det er hyggelig å være her. Også så hyggelig at det er bærekraft, og at det er handelshøyskolen, og at det er business vi har kommet til. Og du er jo gammel NOHR selv, Jens. Jeg bodde i Bergen i tre år, ja. Min start på det hele var i handelshøyskolen utenfor.

Det var min drøm fra gymnasiet, og den ble oppfylt. Du fortalte litt før sendingen her om 124 studenter, var det det på den tiden der?

Det var voldsomt. Før vi var 75 var jeg 144 studenter, og det var masse damer, det var hele fire stykker. Nå er vi omtrent på halvparten av studentene våre er nå heldigvis damer, så der har det skjedd noe. Men på den tiden der var det mye snakk om bærekraft. Hadde du studert på NHH?

Ikke over hodet. Altså vi gikk rent på verdiskapning, rent. Og verdiskapning betygde at da også var jo industri og produksjon. Vi hørte at om noen år så vil tjeneste være større, men da var industrivelgående. Men vi var ikke der i det hele tatt. Det var industrin, det var linjære programmering, det var løsning av den type problemer.

Jeg begynte i 1963-1966, og da var etterkrigstiden fortsatt levende. Jeg må spørre, for det blir ikke for spesielt interessert, men for deg som kjenner NHH, det betyr altså at du begynte på det året en flyttet inn i bygget? Det er ikke det. Jeg er 42 år før. Jeg begynte på en ny skolefødderdomnas, og helt nytt bygget av andre skoler. Det var hvordan Norge ble bygget opp i de årene.

Og jeg synes jo Hanshedsskolen og arkitekturen der var veldig flott. Den er bra fortsatt, men den var enda finere da den var så ren.

Der det kom masse klump utover. Som blir også kanskje med utdanningen nå. Det er kanskje noen som savner en utdanning av på den tiden, og som ser at den utdanningen har fått noen klump på seg der også. Jeg og Lars Jakob er jo selvtitulerte bærekraftseventyrere, og vi var ferdige på NO i 2004 med våre siviløkonomutdanninger, og så fant vi et høl i veggen, og så stakk vi av.

Det hender at vi sier at vi kommer fra feilvareavdelingen på NO, for vi skjønte ikke alt etter vi ble undervist. Så tok vi doktorader i dette feltet mot bærekraft, og så har vi stilt mye spørsmål etter det, og funnet noen svar, og så har vi jo vært med på en reise fra at bærekraft var ordentlig upopulært da vi begynte, til at det faktisk begynner å bli populært. Men du begynte jo med bærekraft når det var skikkelig upopulært. Det var ikke et...

Det hadde jo jeg vært i utlandet med Quincy og sånn, og kom tilbake til Norge i 1980, så bodde jeg i Helgesund og bygget opp en ganske stor oljerelatert business, både i en rimetankskip

Jeg kjøpte verv til Ørmestund Mekk, bygget det om til oppslørstjenester. Jeg kjøpte Harding, som er livredningstjenester. Alt. Jeg satt jo midt i Smørøya på Vestlandet. Ut fra kontorvinduet mitt så jeg supplieskipene komme og gå, skytteltakerne komme i det veld. Det...

Det var et eventyr, var det. Opprinnelig trodde jeg ikke noe særlig på olje, for det var så bedre som for det. Rart med det. Men så kom jeg også. Og det var jo helt eventyrlig. Det vokste jo nå voldsomt. Slik at da vi kom på slutten av 90-årene hadde jeg jeg tror 3000 i verfte, 20-30 skip jeg hadde industriviks med. Det var stort, og det var basert på olje.

Men så, på samme tid som det er omtrent, så kom jo IPCCs rapport. Fede, tror jeg det var. Og den sa jo i litt sånn dannet ordlag, helvete er løs. Den sa det samme da som den sier nå, men den gangen tror jeg de snakket med 65 prosents sikkerhet for at det var menneskeskapt og det hele. De er så forsiktige. De kommuniserer dårlig. Nå er det 95 prosent.

Så da så jeg på det, og så tenkte jeg, jøss, her er en kjempe stor samfunnsomstilling. Det er en stor trussel mot menneskeheten, den største utfordringen vi har, og så en verd slik utfordring gir jo store muligheter, et tvert skifte i store muligheter for verdiskaping. Og dessuten tenkte jeg at

Det er et visst ansvar å gjøre noe da. Og jeg så sjansen for, en, å tjene penger, men to, for å gjøre noe godt for verden også. Og da så jeg nok så klart også at åndeligvisomheten mitt var ikke noe del av den siste delen, å gjøre noe riktig. Så jeg solgte den. Gratis solgte jeg til hele verden.

Og sto igjen da med en hel hel penger. Altså jeg tjente en 3-4 milliarder. For det er jo en liten gutt fra hyggen, det er jo ganske mye penger. Så det hadde jeg da også. Og så, det falt meg ikke inn av ildvål, men det hadde vært at dette skulle inn og penger skulle inn og arbeide i det grønne skiftet. Og jeg var nok så overbevist om at klimaheldingen ville komme veldig fort.

som den har kommet, så var jeg overbevist om at da ville samfunnet reagere, og reagere raskt. Der tok jeg jo helt feil. Jeg kjøpte, ble investert ganske tungt i sol, bioenergi, og ikke direkte i vind, men indirekte i vind, og tenkte at dette var helt riktig, og dette ville eksplodere i vekst. Det gjorde det ikke.

Fordi som vi har sett, og det er blitt veldig klart nå, mennesker reagerer bare på erkjent krise. Det er ikke nok at det er en krise du ser nedi veien. Den må være rett på. Og er den rett på, så er det utrolig hva vi gjør. Se på covid. Covid er jo den mest veldig hyggelige pandemien i menneskehetshistorie.

En, vi reagerte raskt. Vi reagerte litt sent. Hver uke som vi hadde forsikring på det, var jo 100 000 døde. Men når vi kom til midten av mars, 12. mars, da var jo Norge flott.

I åpningstalen din her, på begynnelsen av festivalen, så brukte du et bilde med denne frosken. Da så du at pandemien, det var som å slippe denne frosken opp i litt sånn varmt vann, så den spratt ut litt kjapt. Ja, og overlevde. Og overlevde, men sa du. Men, med klimautfordring, det er jo frosken som lenger siden vi kallte sånn, er det godt og bra, så blir det bra, blir det varmt, og så blir det litt for varmt. Til slutt så har du kokt død frosk.

Det er klimaendring. Det må ha vært fryktelig frustrerende å stå og se på det. Altså den tiden der da, når du gikk ut av oljen og tenkte at nå, med den kunnskapen som nå kom av klimarapporten, så måtte det endre seg. Og så gikk du inn som en tidlig investor der. Det var jo fryktelig frustrerende å se at det ikke skjedde så fort. Ja, men det var det jo.

Og det var også min tro på rasjonalitet. Vi er jo en kultur som tror at "facts change" er "change my mind", som Keynes sa i "Aborto Judo". Rasjonalitet, også med McKinsey bakgrunnen, ikke sant? Du har en hypotes, du samler faktene, bekrefter det ikke, så får du en bekreftelse, så gjør du noe. Sånn fungerer demokrati ikke.

Der har det kanskje vært en revolusjon på NHH og andre handsøskoler også de siste ti årene, at man har skjønt at disse beslutningsdagerne ikke er så rasjonelle som man trodde. Så jeg tenker en økonomiutdanning på 60-70-tallet, 80-tallet, hadde jo veldig lite av dette irrasjonelle i seg. Vi var relativt rasjonelle aktører som ville handle deretter, men noen av de klumpene som har kommet de siste årene på NHH-bygget er jo også en stor klump med folk som sier «Åh!»

mennesket gjør jo ikke akkurat sånn som vi trodde allikevel. Og det er en veldig viktig innsikt. Jeg synes at utviklingen i økonomifaget der har gjort det mer. Economic man er jo en fiksjon. Vi er jo ikke der. Så utviklingen i økonomifaget som tar det inn over seg, behavior economics,

er jo etter mitt kjenne stor forbedring, og er mye bedre til å forklare og støtte beslutningstagning enn matematiske modeller. Og en economic man da som kjøper virksomheter, selger virksomheter og også driver virksomheter. Når jeg nå går inn på UMOs nettside, så står det med store bokstaver «Building sustainable value» som en tagline for det dere holder på med. Og så beskriver du, Jens, en fase hvor du kom til en erkjennelse at det var noen type virksomhet du ønsket å gå ut av.

Og så var det noen type virksomheter du ønsket å gå inn i. Og så er jeg nysgjerrig på en tredje vei her. Hvordan har du tenkt underveis rundt det her med å gjøre det eksisterende virksomhet grønnere? For jeg går ut ifra at også i porteføljen av selskap som er innenfor UMO-konsernen, det er restaurangdriften, eller det er ting som har med vind å gjøre, eller komposit, eller bioenergi, så er det også en sånn, kall det

et internt innovasjons- og forbedringsarbeid i å gjøre disse forretningsmodellene grannere. Så jeg er også nysgjerrig på den delen av det. Med min McKinsey-bakgrunn så hadde jeg tatt inn over meg arrogansen. Hvis jeg har både handelseskolen og McKinsey, er det ganske utålende. Så hadde jeg som premiss at en kjekk konsulent kan snu hva som helst.

Det var det ene premisset. Det andre premisset er at i et kapitalistisk system så vil det alltid være en syklus. Altså det er konjunkturssyklus, fleskesyklus og så videre. Og min tanke var jo i tillegg til miljø å kjøpe dårlig drevende bedrifter, kjøpe dem opp og snu dem og så selge dem.

Det gjorde jeg med Nike, Kvernland og Unitor. Ingen av dem hadde mye å gjøre med miljøet, men det hadde mye å gjøre med å tjene penger. Jeg gjorde det også med PGS. Det var åndelig, så jeg kom ut av det.

Men jeg tror jo av det du var inne om, at du har størst virkning faktisk på å snu eksterne bedrifter, både å snu dem fra å være dårlige til å bli gode, men også å snu dem i grønn retning. Jeg begynte jo på det med restaurantene mine. Jeg hadde jo for tre år siden tre restaurantene som jeg drev av.

Og det hadde jeg dårlig samvittighet for. Burger King, rødt kjøtt er ikke bra. Men der, det var tungt. Men der introduserte vi jo vektabilsk burger, som gikk ganske... Jeg var tidlig ute med det, husker jeg. Og med brask og bram for 8-10 år siden.

Og da fikk vi en 1% markedsandel. Unntatt på Frangler, der var det 15%. Ja, ikke sant. Men det var den. På Peppes var det mye enklere å gjøre det grønnere. For da kunne det gå til vegetabilsk og grønnsaker og så videre. Så det var rimelig greit. På Fridays var det ganske tomt.

og det samme på Møllerøy King. De andre restaurantene fikk vi begynt å vride over, men det er oppoverbakke. Du hentet jo også inn...

integrerte i en ny kjede i porteføljen også med Leon Oslo S, og vi jobbet litt rundt med Umo på den tiden der fordi at de var i rannson til å bli med på et større forskningsprosjekt så vi har vært i mye dialog med andre i denne organisasjonen og da har jeg og Lars-Akob spist mange vegetarer

burger, så kan det være at de tallene er litt feil. Vi måtte jo prøve dette her som vi snakket om. Så vi har sittet mange kvelder vi på Gardermoen, på vei hit og dit, og andre steder, og spist vegetarburgeren på Burger King. Og så har vi selvfølgelig vært på Leon. Den maten likte jo veldig godt, men det var kanskje litt tidlig ute, eller? Leon synes jeg var helt sykt. Det var i London som jeg hadde fått død etter. Det var velsmakende, sunn mat. Så jeg tenkte, dette her er det alle sier de vil ha.

Jeg bare åpner opp, og så vil de stå i kø. Det er en treg masse. En rød kjøttburger smaker bedre enn en vegetarburger. Ja.

Men Leon maten smakket. Kjapp burmesisk mat for eksempel som du fikk rast kostet jo omtrent det samme som en menu på en fastfoodrestaurant. Så det var litt overraskende at det ikke ble en suksess. Det skjønner jeg godt. Så fikk jeg en perfekt storm. Jeg tenkte at det delte virksomheten min i

i sol, bio, restauranger, og alle ville gi tre på sitt samtidig. Det bestemte jo. Han skrik fra Trump til Kina, restaurantene var covid, og samtidig gikk alle med å ha covid. Så

Tre ganger i min karriere har jeg vært helt på bånd. Det var den siste. Men det holder på å bli skikkelig mange plasskasser. Jeg forså det ikke på soliditeten, men likviditeten. Og hvis likviditeten er dårlig, så er banken full av tall. De lukter problemer, og det vil de ikke ha.

Så jeg stevde veldig med det. Nå er det over. Jeg er ute av det og har gang igjen. Jeg har skiftet restauranten min. Jeg solgte mot aksjer i Skansa. Og dessverre måtte jeg selge solsiden. Jeg ble tvunget til det av banken på bond.

Men bioenergien min i Brasil går nå kjempegodt. Den ser litt disa til bildet. Jo høyere oljebrystene er, jo gladere blir jeg av pengene. Det er godt, altså. Det er kjempegodt. Nå er jeg der, og jeg trodde jeg hadde vært for ti år siden.

Og nå er det også der hvor du har tatt initiativ til varmere, våtere og villere. Og vi er jo på dag tre her. Og det har vært tre fantastiske, to fantastiske dager, og vi gleder oss til den tredje. Og her er det foredrag og diskusjoner og eks-statsminister og nåværende statsråder. Åh, øy!

Og øl, for det sa du også på åpningsalen din. At nå er det viktig at vi drikker sammen og prater sammen, og at vi også bruker tid i barn. Og her er det viktig at vi prater om klima, og får dette her opp i alles pannebrasker, og at vi begynner å handle der etter. Ja, og det skal ikke være sånn at du skal sitte stille i en klokk og skamme deg, fordi det ikke gjør nok, og tenke at dette blir så spegselig kjød og

leve opp til ruttuske fordommer. Nei, klimaendringen er en endring, men det er ofte en endring til noe bedre. Bensinbil til elbil synes jeg er klart til det bedre. Det kan være rødt kjøtt til kylling, det er klart viktig for klimaet. Men jeg synes jo kylling er ordentlig godt. Og det er masse annet, altså se hvordan torvanmenningen er nå når det ikke er biler der.

Eller på rådgivningspassen i Oslo. Men så har jeg observert da, at alle torrentaler, det virket veldig godt i Norge for kanskje 100 år siden, bekjent i nødvendig. Det er ikke sånn nå. Så var jeg på Coponomics i Stavanger,

De har klart å gjøre økonomi som fag, som er kalt "discipline science". Mange syns det er gøy. Jeg syns ikke det, men mange syns det. Men de har klart å gjøre det spennende. Det har de gjort i mange år. Folk strømmer til. Folk plutselig tar vanger. Så jeg tenkte: Sånn må vi gjøre med klima også. Vi må gjøre klima i samme rammen.

Og så var det helt fantastisk. Det var helt utrolig. Jeg skrev en fyrsidig memo, skisserte hva det kunne være, sendte det rundt, og så tenkte jeg, det er Bergen det må være i. Her er energi og klima, og klimastiftelsen, som gjør veldig bra. Og det er også en by med bystolthet og givetsadmisjon. Så jeg gikk rett på her. Det var helt fantastisk. I løpet av noen uker hadde vi samlet inn 3 millioner kroner. 3 millioner kroner!

Firesiders ark. Og en idé. Det er helt fantastisk. Og der var Sparbanket Vest veldig viktig. Det som da var BKK veldig viktig. Og byen og fylkeskommunen. Og så er det jo... Bergen er jo fantastisk. Det er jo bare å appellere til lokalplass og

og belgensere liker jo også å gå på bar, og jeg tenkte det er jo i den liksom intellektuelle tradisjonen der, hvis man tenker på de franske filosofene, de franske sosiologene og statsviterne, der satt de og drakk om katt på bar og diskuterte de store spørsmålene. Vi tar på dømmegård, og vi satte på Vesterstundet.

Og når du går ut i barna på disse dagene, hvilke samtaler er det du hører rundt klima som går her, og hvilke samtaler er det du har tatt del i her, og hva er det som rører seg rundt i barna og andre rom på huset? Det rører seg veldig bredt. Og jeg synes at det som er interessant er at noen av de som

litt sånn analytiske, som Vida Helgesen hadde en åpning på det hele, som jeg synes var helt fantastisk. Men litt sånn tørt, faktabasert, og rundt hele horisonten, den satt. Så var det etter han kom til Helsing, som jo var helt annerledes. Han var en fjerdel klown, og tre fjerdel seriøst på USA, og den satt også. Og det var veldig viktig for meg, der satt de to ekstremene.

Så Jørgen Randers snakket om modellen sin og hvordan den gikk fremover. Og den synes jeg også var veldig god for han tar hele bildet inn. Så hørte jeg

en av de tingene folk klager på her er jo at det er så mye å drikke opp her, det har ikke vært noe galt det har vært et nytt problem også men så det har vært bra jeg synes den om vippepunkter det er for meg veldig viktig i Grim og Grym og så blir det et høydepunkt med havstrømmer og pengestrømmer klokken halv fem i dag sikkert lever noe mer

Men jeg synes at det gleder det faglige nivået riktig bra. Definitivt, og vi har hatt gleden av å snakke med mange av videregsyttelene her i dette studiet vårt. Og som jeg sa innledningsvis, vi har snakket med klimaforskere, vi har snakket med psykologer, og nå sitter vi og snakker med en næringslivsmann med lang fartstid. Og vi har jo hele tiden vært

kalt etalspersoner for at næringslivet er jo deg som leder an i innovasjonen i dag. Mye av det grønne skiftet har jo nå sin største kraft i næringslivet generelt, og kanskje også finansmarkedet spesielt. Og når du ser deg rundt i det næringslivet både i Norge og internasjonalt som du er en del av, hva er de største grunnene til optimisme du ser i næringslivet rundt deg? For det første,

Så var jeg siden tid president i NHO, og da så jeg veldig hvordan et sånt stort organisasjonsråd, den går ikke fortere enn det langsomste landsselskapet. Hva er det som går fortere enn det langsomste skiet? Så observerte jeg at NHO hadde en stor brems i oligarsteden,

11 hadde en stor brems i fagforbundet. Ingen av de kom skikkelig på banen for næringslivet. Så vi tok initiativet til å lage en klubbskift for konsernsjefer som bryr seg om klima. Og det trodde jeg kunne bli en sånn 10-15. Nå er vi 50. 50 konsernsjefer. Og vi møtes som gruppe et par ganger i år. Vi har vanligvis statsministeren med oss.

Men det som er interessant med det, det er nesten alt kan krype på å gå i finans. For finans er ledende, det er litt fordi at der er det enklest. Sett det litt lenger unna. Men det er også fordi de har et direkte kundekrav. Det er veldig mye pensjonspenger i forhold til. Pensjonister vil gå på det grønne. Det er enkelt for dem å forlange det. Og det er også grønne fond og sånn.

Så det skjer med næringslivet. Det andre som også skjer med næringslivet er jo fra kunder krav. Jeg synes det er så interessant at skipsfartnæringen er treg på det grønne og brenner uendelig mye. Hvis du ser på de norske bedriftene som får sett skiftbrutt mest, så er det klart det er Equinomor og Hydro og Yara, men etter der kommer det inn. På bilkansport skjer det en revolusjon nå fordi

BMW, Volkswagen og Toyota vil kunne si til bilkundene at her er det rente A til O. Så er jo sjøfartransporten liten i den totale, men forløp er den veldig skittende. Så nå vet jeg at flere av de store bilredningene, for eksempel Høk, kontraherer nye biltransporter som skal være utslippstidige.

Og det kan koste mer. Og altid hvis vi har sement, det koster mer. Men som en del av totalt bygget, så er det helt ubetydelig. Slik at det er viktigere for BMW å si at her er det rent, alt er lov, og de har velget å betale. Og da kommer de i forkant. Åldershøyskapene gjør en fan, så på tankskipet er det ikke stort. Jeg synes ikke at du ser de...

virksomhetene som er nær investorer eller som er nær kunder ligger i forkant. I tillegg må jeg si at jeg opplever mange konsernsjefer som virkelig synes at det er viktig i seg selv å gjøre noe. At business har et ansvar for bærekraft

Det kommer jo ganske greit rundt nå. Men Polen fra Unilever, som jo er en pioner, helt super, snudde Unilever opp ned i bærekraftig retning og har vært holdt for langt for å skifte, men fantastisk. Og slutter Unilever, og nå er det ikke grusomt å se, et aksjonære opprør mot det. Så det er ikke alle som er i den rette troen.

Det andre som er veldig interessant er røkket. På begynnelsen av fjoråret tenkte han ikke på annet enn olje, så i investeringene. Så må han ha sett lyset, og sett investeringsmuligheten i det, og gå tomt inn. Om han gjør det for å redde verden, eller for å redde sin egen kjeld, vet jeg ikke. Men poenget er at han gjør det.

Og sånn tror jeg det er stadig mer. En venn av meg som er reder, har 15 stykker som arbeider på vind, arbeider med økonomiske forsypende, men har nettopp kjøpt seg en Mercedes 500S-bensin, for han måtte kjøpe den før det ikke ble laget mer.

Det er jo interessant, Aker og Røkker som du er inne på, når du ser på befølgen av selskapet innenfor Aker-universet, og nå i nyere tid til og med det der Ion som er spunnet ut av Aker Biomarin med sirkulære plastmodeller og så videre. Så er det jo spennende å spørre seg hva er det som skal bli den nye norske

eksportindustrien, hvilke løsninger er det vi kan eksportere til verden og ta lid på som skal bli det neste grønne eventyret som kan komme herfra. Hva tror du vi er godt rustet for her oppe? Skjønner turen sånn, så er vi jo helt ikke godt rustet for

eksport av energi. Jeg seilte sammen med Christian Rydding Tønnesen, da satt vi og så opp på vindmøllet, og det er ganske mange vindmøller. Jeg synes det er penere. Men der regnet han gjennom at hvis du stod tett i tett med vindmøllet fra Lindesnes til Nordkapp, ville det kunne dekke hele Europa's energibå. Altså,

Det er ikke et seriøst forslag, men det sier noe om ressursene vi har. Vinressursene er like sterke som vannressursene. Og vi ser jo nå, med Ukraina, har jo EU og Europa gått i panic mode for energisikkerhet. Så vi er helt der der.

Barrieren der er jo folk flest. Og skepsisen. Her var jo Oslo og Haga var jo her kjempegod på hva er løsningen på å få vindkraft på landet. I kort form. Gi kommunen så mye penger at de har noe å ta på og ikke ha dem. Det har vi gjort med vannkraft. Så det er det. Så er det jo håp

om at vi kan få blått til programmet. Det er ganske krevende, fordi at CCS er en prosess som er dårlig utviklet, som vi ikke vet om vi får til. Men hvis vi ikke får til det, så er norsk gasseksport død om 30 år. EU vil ikke ha det etter 2050. Så det er veldig viktig for oss. Får vi det til, så kan vi bruke gassresursene våre i mange, mange tider fremover, for å ha så bedre.

så har vi jo veldig mye ingeniøring kunnskap og kunnskap som kan skiftes over fra offshore og der spruter vi jo mye ideer så jeg tror at og jeg ser jo også mye investeringer som skjer der og jeg følger opp med den der selv det her tror jeg kan være interessant men det krevet der er jo å få volym nok men det som er sikkert er jo at det grønne skiftet

krever flere arbeidsplasser enn det fossile. Oljeindustrien gikk fra 250 000 til 150 000 fra 2014, 2015, 2018. Det var ikke noe problem. Det skiftet over i andre steder. Og oljeindustrien, det er 20 000 direkte ansatt i produksjonen av olje.

så er det 30 000 til som er direkte i produksjonen, og så er det da leverandørindustri på toppen der, som har vært 100 000 og 20 000 til. Men oljeindustrien er ikke viktig i sysseltetningen i Norge. Det er en tiende del av helseomsorg, og

omstillingen ut fra olje og inn i fornybart er null. Det vil faktisk øke sysselsettingen. Men hver jobb blir jo dårlig betalt. Det er primeren på 40-50% i oljejobb. Nei, så...

Svaret på spørsmålet, jeg ser energieksport, jeg ser hydrogen, jeg ser utvikling av hva vi har også, det heter smart idéer, og vi har veldig god energi-kompetanse fra olje. Så her er det mye spennende å ta tak i.

Vi hadde Thea Gregersen på besøk her, Universitetet i Bergen, doktoratstipendiat, og jobbet med generasjoner og holdninger til klimaproblemet og bekymringer. Og jeg spørte henne hvilken generasjon jeg var i, velvittende om at jeg ikke er hennes generasjon lenger. Og sånn sett så kan det jo hende at vi sitter her med to generasjoner, meg og Lars-Jakob, sånn cirka en, og så deg en annen. Og så har vi studentene våre som kanskje er den

Ja, det er klart.

så har vi omtrent 500 studenter i året på master som tar vårt kurs i bærekraftig business, og mange som har lyst til å skrive om dette her, og veldig, veldig mange som har lyst til å jobbe med dette her. Med ditt perspektiv, hva vil du råde disse unge studentene til å gjøre nå fremover? Jeg tror at analysen min fra på 15 år siden, at det er et stort skift i samfunnet, og det gir muligheter i Guds huslet, er spot on, og spesielt for Norge.

Norge er jo en klimasinke. Vi er en klimasinke, vi er et byen vår som rødder luks, og vi er en regjering som heller bensin på bånet. Her kommer det til å komme tidligere sjokk på det norske næringslivet når vi skal redusere med 50% over åtte år. Og takket være Vita Helgesund så er vi bunnet til EU-massen nå.

Så jeg vil si, gå rett inn i det fornybare, ikke gå inn noe annet over hodet, og spørsmålet er bare å finne hvor i det fornybare. Og det morsomme er at der har du både i storhetsselskaper, men også masse oppstart. Så jeg...

Så det er ofte i en markedsøkonomi farlig å gå inn i de områder som ser åpenbart tiltrekende ut, for det tiltrekker seg så mye av det med overkapasitet. Men når du ser på hva som må til for de utslippsreduksjonene, så er det så enormt ofte. Selv om det går litt opp og ned. Det har vi jo sett. For et eller annet år siden så var det grønne verdt vesel mer enn det er i dag.

Men det har falt på Euronext Road, har jo tanket rett ned. Det har vi lagt berg i. Vi har en portefølje der, jeg og Lars-Jakob, og vi må satse litt grønt. Vi har ikke mange milliarder i vår portefølje, men vi har jo gått inn der og prøvd å lage en portefølje av disse grønne selskapene på den børsen og andre børsen. Hvis vi ikke er på toppen, er det mer enn halvdelen. Ja, vi har litt sånn tax-sjåfører der med doktoratøk og myling.

Men går du tilbake til fem år, så er det jo veldig bra. Akkurat nå synes jeg det er veldig bra å riktig organisere det. Men også karrieremessig.

Vi sitter her i Norge, og vi har snakket litt om Norge. Men når vi ser på Umo-universet, så har dere virksomhet i Mandal, Kristiansand og andre steder her på lands. Men dere har, som du var inne på i sted, virksomhet i Brasil, Polen og Kina står på liste her. Når du ser globalt på dette, for klimaproblemet er selvfølgelig globalt, løsningene er også globale, og markedet for disse løsningene er globale.

Når du ser på verden, hvor er det det rømmer seg spennende ting utenfor Norge som vekker din interesse? Det er bare ett sted som har tatt skikkelig tak i klimaandelen i EU og i Europa, og det vil komme stadig mer nå. Det eksploderer jo nå, for nå har vi sett hva er det der. Men selv Brasil, som er en middelinkomland og som ikke er så spesielt...

klimaorientert. Der har jeg stor virksomhet med etanol. Men de har også, de har introdusert noe inspirert av Parisavtalen, kvotepris. Og jeg får kvoter fordi at mitt drivstoff reduserer utslipp. Og de kvotene har gått i pris fra 5 kroner til 100 kroner nå på et år.

I EU har det gått fra 5 euro til 90 euro på tre år. Så det skjer mye sånn. Men jeg tror nok at svaret på min spørsmål er Europa. For Europa har jo enormt behov hele veien rundt. De har ikke enorme områder som de kan ha sol. De har ikke enorme områder på vinden.

Men de må gjøre mye på energiekonomisering, rasjonelle boliger og hus.

Og også skiftene totalt, for eksempel fra privatbil til kollektivt. Så det snakker om en veldig stor samfunnsvridning i Europa. Den tror jeg Europa vil være i forkant. Og EU har jo gjort det Norge ikke har gjort. De har programmet år og måned frem til 2030 i teknologien om hva de skal gjøre.

Det er for meg helt unforståelig hvor langt bak vi ligger i Norge. Vi lurer på om vi kanskje kan gjøre en studie på vindkraft her ute på utsida. I Skottland har de hatt aksjonen og er i gang. Så jeg tror at sjokk i Norge må komme, men det politiske stemmeret er ledd på det. Senterpartiet bryr seg om at vi kan.

at FRP har den rollen, det er forståelig. Det er alltid en sånn protest. Men at et stort parti, eller det var i hvert fall et stort parti, med regjering, er der og bremser sånn som de gjør, er jo veldig forelogisk. Det betyr jo at det vil komme et sjokk med initiativ i den norske økonomien om noen ganske få år.

Om et år da, varmere, våtere, villere, vil vi se en klimafestival til her i Bergen neste år, tror du? Det spør jeg meg en uke siden, vil jeg ha vært i tvil. Det er jeg ikke lenger. Det får vi helt sikkert. Dette har vært en stor suksess. Jeg er vektestolt av at jeg bidrar med ideen. Jeg har ikke bidratt med utførelsen, det har jeg aldri gjort.

Men vi må jo gjøre Bergen til en slags sentrum for klimadiskusjon og ideer. Og jeg håper jo at klimafestivalen kan hjelpe til med det. For vi har jo hatt både på Havanshøyskolen, universitetet og høyskolen her,

dagprogrammer som har vært veldig bra. Vi har sagt det lenge, Lars Jacob, at vi må gjøre Bergen, eller Bergen kan gjøres til en sånn hub for eksperimentering, både med sirkulære og bærekraftige forretningspodeler, ikke bare for hele Norge, men hele verden. Og sånn sett så er jo denne klimafestivalen et viktig bidrag til det. Jeg og Lars Jacob, vi driver jo og er med på et selskap, vi har startet et selskap på

også her i Bergen med gode venner hvor vi driver og oppsirkulerer gamle skip og porrerigger til eiendomsmaterialer. Så vi har med støtte av en av de som har støttet denne festivalen også, Sparebanken Vest og deres almenutte stiftelse Agenda Vestland.

Og der har vi gått sammen med arkitekter og oljeingeniører og andre, og så kjøpte oss litt kjendisstål nå fra en ikke helt ukjent fregatt, som skal fly til både brygger og hus og broer og andre ting over tid. Så det å bygge noe rundt Bergen, altså vi har hatt en visjon om, og som sagt, festivalen er veldig godt.

bidrag i sånn måte. Men det er helt supert, for det krever mye mindre energi å smelte om eksisterende metaller enn å ta dem fra bunnen av. Og vi skal prøve å ikke smelte, men rett og slett gjenbruke dem, og se hvordan man kan gjenbruke dem før man eventuelt smelter og bruker på nytt. Så Nordic Surtos er jo et av våre bidrag på den fronten der fra feilvareavdelingen

på NHH, og det ser jo høres ut her som det var en feilvareavdeling også for oss, at det har vært folk som har gått foran oss og sammen med oss og prøvet å skape en litt annen virkelighet. Så veldig spennende. Hvem påkker skulle ha tenkt på det? Nei, hvem påkker skulle ha tenkt på det? Jeg har hørt noen som synes vi skal lage nullerskripte vei.

Herregud, altså, hva har du løkt? For vei er jo asfalt, det er jo utslipp. De skal grave opp veiene, holde dette ned og tilsette vegetabilske ting, og så får de masse som er like god som en asfaltvei.

Vi lever i en eventyrlig tid med mye innovasjon, og det er også eventyrlig å være på klimafestivalen, Jens. Nå hører vi i bakgrunnen vårt favorittlyd, klirrende glass i barn. Det betyr at serveringen er i ferd med å starte, festivalen er i ferd med å åpne. Du skal snart på scenen sammen med Kikik Live, som du var inne på. Vi skal sjøen på scenen senere i kveld med live podcast.

Tusen takk for at du har stelt i stand til fest. Tusen takk for at du var med oss på diskusjon her på Bærekraftseventyret nå, og så ser vi frem til både resten av festivalen her og mange flere festivaler i året som kommer. Tusen takk for at du hørte på min tale, Strøm. Det er jeg beredd på.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther