Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Alle som kjenner oss veien ung vet jo at vi har hatt en langsiktig plan om å øke andelen av tida vi bruker, arbeidstida vår, fra sånn
At ca. 30% før i tiden handlet om fotball til at vi på et eller annet tidspunkt skal nå 100%? Hvis det hadde vært tid for det, så hadde vi sagt 1000%. 1001. Og jeg føler at vi begynner å nærme oss den 1000%-prosenten. Det går mye i fotballomdagen. Det er sikkert en eller annen lytter av Barkas eventyr som skriker eller kaster seg til et vindu etter en sted når noen kan høre F-ordet i en episode av denne episode.
F-ordet. Det skjer jo ikke. Vi bruker jo aldri F-ord og sånt ellers, eller? Nei, det er helt tatt ut. Bare når du glemmer å klippe deler av episoder. Altså, det F-ordet gir jeg faen, det er jo bare hele episoden, men jeg begynner å bli mer bekymret hver gang jeg snakker fotball, for det føles jo som at jeg er i ferd med å branche over til å bli et slags avansert sportsrevyen uten bilde. Jeg synes jo det er litt sånn monokultur på idrett, det er jo ikke noe hemmelighet. Jeg har litt
jeg er glad i flere sporter enn mange andre, så jeg liker å tenke det på som idrett, bevegelse, helse, kultur, eventer, og der tenker jeg vi har en fellesnevne langt utover den der, unnskyld uttrykket, dumme fotballen som jeg er veldig glad i. Og så var det jo en tid da når du sa 30 prosent av arbeidstiden vi brukte på fotball egentlig handlet om å sitte på lunsjrom og diskutere med andre idioter på, for vi har jo nok av idioter rundt oss. Hei alle sammen, dere.
Vi er glad i idiotiet. Men nå har det jo blitt sånn etter hvert at det faktiske arbeidet vårt handler om fotball, og det vet jo de som hører på denne serien at vi har hatt et stort, først UEFA-finansiert og så handelsmiljøfond-finansiert forskningsprosjekt på Brandstadion.
Vi har en nær og kjær venn som ikke er langt unna oss i snakkende stund, som har et stort forskningsprosjekt på senteret vårt knyttet til inkludering av jente i fotballen. Og på andre måter også så jobber vi med sirkulær økonomi inn mot stadionene. Event, du har dratt i gang et oppstartsforskningsprosjekt apropos andre idretter som er viktige på bærekraftig tennis noen dager. Nå har jeg en italiensk student med deg på...
Jeg lurer på hvorfor du er så interessert i tallene plutselig.
I alle fall, dette her begynner å bli en stor og viktig del av det vi jobber med, og det er jo fordi at dette her er viktig. Vi snakket om Wembley her forleden episode, og det er enorme fotavtrykk knyttet til store events av den typen som arrangeres på Wembley, enten det er fotball eller boksing eller Taylor Swift-konserter. Men det er jo klart at når vi forsker på disse tingene her, så er det jo fordi at det er et kjempestort behov for mer bærekraftig og sirkulær infrastruktur rundt disse typerne events, og ikke minst gjennomføring av sånne events som dette her.
Så er det jo en betydelig urettferdighet som er vevd inn i idrett og generelt. Tenker du på hva? Jeg tenker på at herrene får fordømt mye oppmerksomhet for å gjøre akkurat det samme som...
andre gjør, av denne slags. Og det er også en viktig del av det større bildet her, og derfor mener jeg at det strekker seg så innmari langt ut over denne dumme fotballen som jeg er så glad i. Og i denne episoden skal vi snakke litt om disse tingene, fordi vi driver og
noe som språkrådets folk elsker vi driver å join forces vi driver altså å slå våre pjaltar sammen, ville språkrådet ha likt at jeg sa, med andre aktører for en ting er jo oss på Center for Sustainable Business på NHH, vi jobber jo forskningsmessig med disse tingene, og driver samtidig å knytte oss til andre forskere, både på vår institusjon og andre steder
I tillegg har vi jobbet tett med Sportsklubben Brand, både på miljømessige bærekraftsprosjekter på stadion, men også på jenter vil med prosjekter som jeg nevnte i stedet for inkludering av jentene. Vi har jobbet sammen lenge med villarkitekter som vi har hatt Old Trafford-visjoner sammen med.
Og mange andre knytter vi bånd med. Nå om dagen driver vi også å bli feil å si knyttet bånd, for det er bånd som har vært der i over 20 år, men jobber tett sammen med musikkmiljøet i Bergen, som også er opptatt av koblinger mellom sportkultur og idrett, og særlig House of Telle, som vi har slått våre pjalt der sammen med. Og nå har vi lansert et slags konsept som vi kaller for Bergen Bounce-avdeling,
og det kommer til å strekke seg langt fremover. Det planlegger så veldig mye aktivitet i 2025, men nå 1. november så skal vi ha et første arrangement i denne Bergen Bounce-serien som handler om bærekraftig fotball, og det skal vi komme inn på. Men denne episoden handler selvfølgelig om veldig mye mer enn det. Den handler i vi forstand om
denne bærekraften i fotballen, både på miljømessig og på sosial side. Og for å snakke om det, så har vi selvfølgelig invitert en gjest, vår favorittgjest faktisk. En sånn
kollegaer som er både smartere og vakrere enn oss. Og så vil jo folk som kjenner oss si, det gjelder jo alle kollegaene. Men sånn er det. Dette er den som aller mest har den egenskapen. Jeg snakker selvfølgelig om professor Skivskar, som ikke har vært med i denne serien en gang før, men to. Og nå er han for tredje gang. Og da får du sikkert en vandrepokalsiv. Det får vi finne ut av. Men i alle fall, velkommen tilbake til Berghas Eventyrstudio.
Hjertelig takk, men jeg vet jo hovedmotivasjonen deres for å invitere meg. Jeg er jo allerede på de 100 prosentene dere oppe og nikker på når det gjelder fotballandelen av min tid som går til tema fotball. Jeg er faktisk på 100 prosent. Og vi er jo nå i en verdenshiv som jeg var inne på i sted, hvor disse problemstillingene her begynner å bli veldig sånn
veldig aktiv og langt fremme i folks hode, og det gjelder både det her med miljømessig drift av fotballen, men også dine sosiale inkluderinger. Og du har jo en spesiell bakgrunn i så måte, for du har spilt fotball på aller høyeste nivå i veldig mange år, både i Norge og i utlandet, og på det norske landslaget, og så har du etterpå blitt involvert i jentefotballen som fotballtrener for 1748 ulike jentefotballag, først og fremst.
i DR på nødvendigvis i Bergen. Men i tillegg så sitter du i styret til sportsklubben Brand, du sitter i styret til Ullevål stadion, og du er ellers fingrene dine borte i det som kan krype og gå særlig på damefotball siden, men selvfølgelig også som styremedlem i Brand og på andre måter på herrefotball siden. Kanskje du drar, for dette her er jo et sånt kalt sosialt bærekrafts
historier på et vis. Kanskje du drar sånn raskt gjennom fugleperspektivet på hvordan det har endret seg. Dette med jentefotballen og damefotballen, da tenker jeg på jeg kan levende fortelle meg og jeg vet en hel del om gjennom det du har fortalt oppover bakkene her, utfordringene men også utviklingen for det er jo gått fra, det har jo blitt noe helt annet i 2024 enn det var den gangen du begynte selv om veldig mange av utfordringene ble stått.
Først må jeg si at jeg setter pris på at du er den eneste, tror jeg, Lars Jakob, når du introduserer meg og min fotballkarriere, så sier du at jeg har spilt på landslaget. Du vet hva de fleste sier. Nei, det var ikke sant. De sier at Siv har spilt på kvinnelandslaget. Så ti poeng var der, Lars Jakob. Men det er et poeng i det, ikke sant? Ja, vi har tatt landslaget også.
Så vidt. Det er jo et poeng i at det er fotball og kvinnefotball, og det er jo ikke noe vond vilje når folk bruker de begrepene, fordi herrefotballens historie er så lang. Jeg var jo nettopp på BIF, filmfestivalen i Bergen, og så Kåpa 71. Vet ikke om dere har hørt om den? Nei.
og alle som hører på burde dra og se dem hvis de får muligheten. Det var jo det første kvinnelige mesterskapet i fotball som samlet over 100 000 på tribunene i Meksiko. Og det er et mesterskap som ble glemt, for det ble ikke snakket om. Med vilje ble ikke det snakket om, for det var ikke ønskelig av de som styrte fotballen på den tiden.
at kvinnefotballen skulle vokse. Så det var jo i utgangspunktet et fantastisk grunnlag for å øke interessen for kvinnefotballen. Det har den samme historien som herrefotballen har hatt, men det har aktivt blitt motarbeidet. Du kan jo bli litt sånn lammet av den følelsen av
urettferdighet i fotballen. Og det prøver jeg hver eneste dag å ikke bli lammet av det, men heller bruke det som en energi til å jobbe for endring. Og endringen må jo skje allerede i barnefotballen. Og det er jo dette Jente vil mer-prosjektet som vi har
Det kan jeg snakke litt om, men jeg vil bare si at det henger jo sammen med toppsatsingen i brand. Barn, ungdomsspillere og barnespillere har jo ikke hatt kvinnelige forbilder.
Og det er jo i ferd med å endre seg. Det må være en liten anekdote på det. Det var et arrangement på Møllenpris, et antirasistisk arrangement. Det samlet mange tusen mennesker. Der var Brand sin kaptein, Pallesen Knudsen, og holdt en appell. Fantastisk, ikke sant? Og så var det også noen damespillere. Det var Nora Eideli og Rakel Engesvik som var og hørte på det oppe på arrangementet.
Og da var det en gjeng små gutter som flokket seg rundt disse to damespilleren og skulle ha autografer. Jeg kan love dere at det opplevde ikke jeg da jeg spilte i Arne og Bjørnar på tidlig 2000-tallet. Sånn at, ja, jenter har fått nye forbilder, men jammen har små gutter også fått kvinnelige forbilder. Og det er jo kjempebra. Da blir jeg veldig stolt av det.
Jeg må kommentere her, med far for å kaste, jeg har jo heldigvis to døtter, så det var en av dem som tok bussen her en dag, så jeg kastet hun der bussen her, og røpa at hun sto, da kan jeg nok bli arrestert for sånn der stalking, men hun sendte meg en snapp der hun tok bilder av nevnte Rakel Engesvik med sånn starstruck tekst, og så spørsmålet etterpå, kan Rakel Engesvik bare sitte på bussen sammen med andre vanlige folk?
Og det forteller jo også noe om en sånn utvikling her. Ja, det er kjempegøy, Lars-Jakob, og
Og Rakel, hun er jo, det må vi jo bare si, hun er jo en supporterfavoritt med den spillestilen sin og teknikken sin. Og hun representerer, synes jeg på mange måter, noe annet innenfor kvinnefotballen som er utrolig gøy. Hun har liksom hatt litt sånne type profiler i herrefotballen tidligere som kanskje har forsvunnet litt.
Fordi ting har blitt enda mer profesjonelt, men Rakel har litt det der bohemske over seg. Det er et annet tema, men jeg liker litt det der at kvinnefotballen er litt bak herrefotballen, historisk. Fremdeles er det rom for litt andre typer profiler, folk som snakker litt mer upolert. Så
Nesten som en kvinnelig Erik Mykland 20 år etter. Ja, ikke sant? Kvisvik er det noen som har samlinger som ikke snark seg inn i skogen for å slippe å løpe rundt tvertevann. Jeg tror det var en kompis som tok over GPS-en hans mens han spilte, jeg tror Østerrike eller lignende en periode, så skulle han hjem på juleferie og bli målt, og da var det en kompis som heldigvis var glad i å løpe. Ja, ikke sant?
Nei, men ikke for å si at noen er useriøse eller hva, men dere skjønner hva jeg mener. Det er et eller annet med at kvinnefotballens besteder i historien kvinnefotballen er på nå, er det som der herrefotballen var før.
kanskje for noen ti år tilbake da, og at selvfølgelig vi ser for oss en utvikling med økt professionalisering, men jeg synes også vi kan hylle det der litt unik og bohemske ved kvinnefotballen nå da.
Det hjelper jo med penger. I det siste har det vært noen overskrifter og avisen om et sånt internasjonalt selskap som skal inn med forhåpentligvis et tresifra millionbeløp. Har du noe å dele med oss der, eller er det sånn hemmelighet over hele linja? Ja, det kan jeg jo ikke dele noe annet enn det som har stått i media da.
Der er det, jeg følger jo med på Twitter på kommentarene folk har, at det er jo skepsis rundt det, og det vil jo selvfølgelig være blant kjernesupporterne, for eksempel i Brand, og det er
Det er veldig sunt, det er jo kontroversielt, men det er en sak som går nå, så det kan jeg ikke kommentere så mye. Men sånn overrørende nivå da, at noen er interessert, at noen ser behov for å skape disse identitetene, fortellingene, oppleggene.
For det er jo en sånn råtsparti, bor på Lillamerdelen av tiden min, og et veldig godt norsk hockeylag, ikke sant? Og de som går og ser på hockeyen der, en sånn 1500-4000 som følger det veldig tett, de er jo involvert i dette her veldig mye.
Hvis jeg drar på en eller annen kamp, så ser jeg en eller annen hjelm. Og så ser jeg at de bytter, og så vet jeg jo ikke hvem som løper under deg. Jeg vet ikke hvem som scorer mer enn andre. Jeg vet så lite om dem. Og da blir det jo ikke så veldig interessant annet enn å følge med på helheten, som er en artig og rask sport. For meg så blir det jo noen ganger litt sånn med fotballen også. Uansett om hvilket kjønn som spiller, så er det som hvis jeg ikke har noe...
tilhørighet, eller heier, eller finner en underdog, så bryr jeg meg ikke. Så hvordan få opp disse historiene om de som leverer på et så høyt nivå, og hvordan lage disse gode narrativene om menneskene, som dere har fortalt om nå, som unge bergens gutter og jenter identifiserer seg med.
Hvordan får flere enn den harde kjernen til å bli kjent med, være engasjert i, lurer på om jeg har skadet han, lurer på når han kommer tilbake igjen. Vi må på en måte bli kjent med dem. Det du startet med, selv om vi ikke kan snakke om detaljene rundt denne mulige investoren, så signaliserer det tro på at dette er et marked i vekst.
Og det viser jo alle tall at kvinnefotballen vokser hurtigere enn alle andre idretter, hvis vi ser på verdensbasis. Så det er klart at dette her kommer til å kaste av seg i fremtiden, og det er jo en lav inngangsbillett akkurat nå, så nå frier jo jeg selvfølgelig litt.
til din næringsgiver, for det tenker på sånn som Lillestrøm som sa nei til å inkludere LSK kvinner i sin klubb, jeg tenker
for en helt håpløs beslutning, når man får lov å si på in the air, så får dere hele klippet det bort. Du kan fortelle meg om du bruker det S-ordet du vil. Fordi jeg tenker den inngangsbilletten nå var så lav, at det vil i fremtiden, så skal de ha et topplag på kvinnesiden. Alle toppklubbene på herresiden kommer til å ha
kvinnesatsing, og de burde sagt ja på et tidspunkt hvor det var et av de beste lagene i Norge som hadde muligheten på Champions League. Så det er jo sånn, det kan jeg godt ringe styrelederen i Lillestrøm og Simen Vending om, det er sånn skuffende. Hva var det vi snakket om nå egentlig, når jeg begynte med... Det var det signal om at dette er et marked i vekst, for det er jo det du, for at vi ser, du setter ned i Lyon med hod som
som eier klubben der nede og så videre og så videre at her er det liksom en investeringsvilje som ikke var der før definitivt, og så er det for stor for stort gap mellom topp og bunn i England så er Arsenal en helt egen klasse Lars-Jørgen, jeg tror du har vel så god kvalitet med ja, du elsker Arsenal men sant, de er på i fjorårssesongen, altså 23-24-sesongen da
så var de på over 30 000 i snitt. Mens United, som er nummer to på tilskurtabellen, de er på 11 eller noe sånt. Det er nok sånn at hvis Arsenal sitt damelag hadde spilt i Herrenes Premier League, så tror jeg det hadde vært nummer 9, 10 eller 11 på publikumsnitt, tror jeg det er nok i den buren. Ja, det har jeg hørt noe lignende. I toppserien i Norge så er jo branden i en helt egen klasse, og det
Vi er jo glad for at vi har høye tilskuddsnitt relativt, at vi har over 2000 per kamp, og så er det et gap ned til nummer 2-3 som er Vålerenga og Rosenborg som er på 600 eller noe annet hver, ikke sant?
Men vi er jo ikke glad for det. Det er jo kjempegøy når det er vålerenga supportere. Når vi spilte semifinalen på IntelliT, så var det Diaspora Bergensis og BBØ, altså supportergrupperinger til Brand som er bosatt i Oslo.
som skaper en fantastisk stemning på Inntility, på Bortetribunnen. Og så er det en supporterfight med Våleringa-supporterne som også synger. Det er jo det som er gøy, som skaper en unik ramme. Og det må jeg si har vært på fotballkamper i England, på damesiden, hvor det har vært over 30 000. På Chelsea, Stamford Bridge for eksempel.
Det mener jeg, kanskje jeg har sagt det i denne podcasten før, men jeg mener at det er bedre stemning når 500 brandsupportere synger enn 30 000 på stand for bridge.
Og det er hele den der diskusjonen om hvem er det kvinnelagene henvender seg til. Ja, vi må utvide til nye segmenter og mer familiesegmenter og sånn. Det mener jeg er riktig å gjøre. Det representerer en vekst i markedet. Men at det er noe overlapp, at vi kapitaliserer på eksisterende supportemiljøer på herresiden, som har supporterkultur, som synger, det synes jeg er kjempeviktig.
Og det tror jeg det er grunnlag for å jobbe både med nye segmenter, men også ta vare på de som elsker klubben og som vil støtte hele klubben. Vi har jo syngende supporter på brand to kvinner i tredjedivisjon. Det skal ikke være mulig, men det er kjempegøy. I sånne ekte podkaster, jeg og Sveinung, nå har vi laget over 160 episoder, men vi tenker vel fortsatt på det som en sånn der...
eksperiment som antageligvis har gått galt. Men i sånne ekte podkaster, der er det sånn «Now a word from our sponsors». Og dette blir sånn litt intermezzo som «Hvor sponsoren er jo selv». Men jeg skal driste meg til et lite innstikk her, men det er av tematisk relevans, altså.
For de som jeg var inne på så har vi jo noen arrangement under oppseiling, og det første kommer veldig snart når dette her publiseres. Med en liten backdrop, for du var inne på det i stedet for dette her med profilerne, og det at dette her er for det første et marked i vekst, på å snakke som en økonom, men samtidig så er det liksom en kultur i vekst, en veldig kraftig vekst.
Og jeg har tilbrakt mye tid for så vidt her i livet, men spesielt det siste året på ulike av byens vannhull sammen med min gode venn Mikael Telle som er
musikkentreprenør i Bergen, og jeg har stått bak både en av flere såkalte Bergensbølge, blant annet fra ditt selskapet, Platto og musikkselskapet House of Tele, som han driver, og da er jo med på prosjektene våre under denne Bergen Bounce-headingen, og det var jo noe som vi
ble sittende og snakket om en seien kveld at det er noe som, for vi drev en platbutikk sammen, jeg og Mikael for 20 år siden og flere andre, så vi er glad i kallet grassrotkultur som vokser frem og da ble vi sittende og snakket om at damefotballen er på en måte veldig punk rock akkurat nå. Der er noe der som på en måte har den der råde deilige energien som nye musikk
trender kan ha når det kommer en ny musikkjanger eller scene kan ha og vi deler en stor felles entusiasme og kjærlighet både til branddamene først og fremst, men også til disse Arsenal-damene som var nevnt her og
Dette Berg & Bounce har vokst frem som et konsept i samarbeid mellom oss på CSB, oss tre som sitter her i studio i dag og flere av kollegaene våre, hele gjengen oppe på Brandstadion i sportsklubben Brand, og de fine folkene i House of Telle. Det første arrangementet, jeg sa det jo i sted, vi kommer til å gjøre mye greier fremover under denne Berg & Bounce-headingen, men det første arrangementet finnes sted allerede fredag 1. november, og jeg har lyst til å bare nevne det her som en annonse som ikke er en annonse.
«Fan, tenk om jeg har fått betalt for en annonsen her, nå kanskje du vipser meg noen kroner sånn at jeg får følelsen av annonsinntekten». Men i alle fall, på fredag 1. november klokka 4, så inviterer vi alle som hører på, og alle dere kjenner, til et arrangement som heter «Bergen Bounce – Bærekraftig fotball» på Kulturhuset i Bergen, midt i Bergen sentrum. Der skal vi ha noen timer med bærekraft, fotball og musikk.
Og vi har en line-up av en absolutt annen verden. Fotballpresident Lise Klavenes, som har spilt sammen med Siv, selvfølgelig, skal holde en keynote om bærekraftig fotball. Brandsjefen, brandsjef faktisk, det er noe annet. Det er sånn når du kjører brandbil. Men i alle fall sjefen i brand, Kristian Kalvenes, han skal snakke om de mange bærekraftsatsingene som brand har.
Vi skal fortelle om flere av forskningsprosjektene våre, både på Grønnstadion og det såkalte Bosse skal hjem, og Jenter vil mer prosjektet som vi er midt inne i å snakke om her, og der får du si med deg Øyvind Harkestad fra Sparbanket Vest som har vært sentral leder i det prosjektet. Vi skal ha med oss våre nydelige venner i Ville Arkitektur som skal snakke om sirkulære fotballstadioner, og ikke minst en visjon om et sirkulært Old Trafford som vi har nevnt noen ganger her.
Tom Morgan, som er CEO i Nonespace, som er et brandbyrå her i Bergen og i Trondheim, som blant mye annet står bak denne fotballdrakta til Rosenborg, som var sånn barnekreftforeningen design på. Lekkerest Rosenborg-drakta, det kan jeg si til og med her fra Bergen, på så lenge jeg kan huske. Han skal snakke om fotballbrands sin kreative kraft.
Jeg glemte noe, folkens, eller var det hele programmet ditt? Jeg tror det var omtrent det. Og enda viktigere, dette her finnes sted helt inntil en bar disk, så det betyr at allerede før programmet er begynt, så kan du kjøpe din første øl. Og det er jo enkelt å avlyse alle planer du eventuelt måtte ha 1. november, hvis du befinner deg i en annen by, så finnes jo det både fly og tog og busser og dresiner og hester og alle mulige slags måter du kan komme deg til Bergen på.
Så dette var vel bare en enkel måte å si velkommen til Bergen Bounce på Kulturhuset 1. november. Vi skal dele selvfølgelig både link til programmet og link til påmelding i show notes og i deling av denne episoden mer generelt. Dels var jeg nå på å slutte på min første annonselesing i Bergen's Eventyrs historie. Så til alle dere i Coca-Cola, Walmart, IKEA, Adidas...
Dere hører at dette her, dette kan jeg faen meg, altså sende annonser på vår vei. Ja, men du kan det ikke helt, ikke sant? Er det Gryteknut han heter i vår ungdom? Han som tidligere var programleder på NRK som endte opp å selge gryter på sånne obskure TV-kanaler. Han ble kjent for å si «å ikke bare det».
og i tillegg får dere denne så det må du øve litt på, for dagen etter da skjer det noe viktig, Siv Selve grunnen til at alt dette skjedde, så sier takeaway
Dette er annonsen nummer to. To annonser på en gang. Jeg liker at du tok en egen evaluering etter annonsen din. Jeg vet ikke hvor god jeg er på det, men det er jo storkamp på stadion dagen etter, altså lørdag 2. november.
Lars Jakob tar så fin klokkeslette, for det husket jeg ikke i hodet akkurat nå. Men det er kampen mot vålrenga. Og ja, gullet er avgjort, sølle er avgjort, men dette her er prestisekamp. Det er den moralske seriefinalen likevel.
Det som er så gøy er at vi skal vise for hele Norge hva som er Norges fotballhovedstad. Og det er Bergen. Vi har hatt landskamper for damene på Brandstadion. Og det ønsker vi å ha flere av i fremtiden. Det skal være en stadion for de store kampene på damesiden. Og jeg er helt sikker på at det blir kjempetrekk. Den første damekampen på Brandstadion for Brandkvinner...
Den var nettopp mot Vålringa. Da samlet vi over 10 000 tilskurere. Det var en veldig spesiell anledning. Men vi legger listen høyt for denne kampen også. Vi har lyst til å fylle stadion. Så virkelig, folkens, alle som hører på, kjøp bilettet deg nå.
Og i innspillingsøyeblikket så er vi jo allerede, det ligger vel rundt 2000 kroners merke nå, en ukes tid før, 2000 kroner faktisk, 2000 personers merke, en drøy uke før kampen sparkes i gang, og du ba meg finne ut 2. november, det er altså en lørdag klokka to, det er jo bare å innfinne seg. Veldig bra, vi har allerede slått
Vålringa hjemme mot Juventus i Champions League gruppespillkamp, ikke sant? Det er ikke noe vi skulle gjerne ønske at Vålringa hadde hatt full stadion, altså. Absolutt, absolutt. Men vi er såpass kompetitive at vi liker å måle oss opp mot de der benchmarkene der, og vi er allerede forbi deres Champions League-kamp. Men Siv, hva kalte dere laget fra Oslo?
Jeg har beklaget valringen. Jeg har sett deg i kampprogrammet, eller hvor har du det? Jeg så det, hvor Brann har inviteret til kamp. Det er jo ingenting, jeg og Siv sto jo sammen, husker jeg på Siv i sommer på Storestå, og så på toppseriekamp når speaker overhøyt av landlegget sa velkommen til Brannstadion og Brannrøen. Ja, det er kjempegøy. Ja.
Stemmer takk for presiseringen, Sveino.
Fy flate så gøy med annonser. Dette her, jeg føler det er en brave new world. Men da vi egentlig var, for i tillegg til at det er i verdenstoppen i annonseopplesing, så er jeg også god til å huske hvor vi var. Og vi dreier jo egentlig å snakke om, altså på mange måter, markedsutviklingen i jentefotball. Men jeg har litt lyst til å ta det ned fra det store bildet her. Altså sånn, jo nå fyller stadionet av en hele verden med damfotball, og på en måte dette begynner å bli...
det begynner å nærme seg den størrelsen det burde ha, for det skal jo fortsatt vokse veldig, veldig mye. Men som du var inne på innledningsvis, så vekst, den begynner jo, hvis jeg skjønte rett, så begynner gresset å vokse opp, utenfor og opp, slik at et langt gress skal slutte med sånne idiotiske gressbord. Poenget er, dette starter jo med jentefotballen.
Og jeg tør påstå å si at det er få mennesker i dette landet som har via flere timer enn deg til jentefotball, både som trener på sidelinja og nede på kunstkreset dag etter dag etter dag etter dag, men også på veldig mange andre måter som du er engasjert for jentefotball. Blant annet som professor på NHH, hvor du har ledet ditt Jenter vil mer-prosjektet som startet som en sånn
Jeg misforstår mer at startet som en liten greie, som du hadde en idé sammen med Agenda Vestlandet, som er Sparebanken Vest sin stiftelse, da gikk inn og finansierte at du skulle gjøre et forskningsprosjekt på inkludering av jente i fotballen. Men så har det blitt en absolutt blockbuster av et fenomen som har ført til, når sagt, at det har blitt prisvinnende, det har fått spredning på kryss og tvers, og bare har blitt et eventyr av et forskningsprosjekt.
og det er jo ikke så veldig mange forskningsprosjekter jeg egentlig sier det om. Men du trekker pusten og skal svare, Siv, men jeg tror at det med gress, Lars Jakob, ofte så refererer man til at man sår et frø. Jeg tror kanskje at der gresset begynner. Ja, altså naturfag har aldri vært min sterke side, altså det er derfor jeg er på Handelshøyskolen, der vi...
Ja, i alle fall. Men du skjønner hva jeg vil enn sier. Kanskje du drar oss litt inn i jenter vil mer univers, og da kan du velge om du vil ha først og fremst professorhatten på, eller trenerkapsen på, eller ta på deg de hattene du vil, og fortell oss om ditt eventyr. Jeg klarer ikke å skille de hattene for tiden, men det er som du sier, at det vokste veldig, hele det. Ja.
prosjekt som blitt et fenomen og jente vil mer kampanjen og den filmen har jo vunnet priser globalt og det har fått masse oppmerksomhet for det at den treffer noe i oss som er litt sårt men også fint for det
For de som hører på som ikke har sett den, så må de jo bare finne den frem og se den, og alle som ser den får tårer i øynene. For det handler om den relasjonen mellom foreldre og barn, hvor vi alle har noen implicit fordommer, og vi er en produkt av den kulturen vi leverer.
vi lever i, som vi ikke nødvendigvis styrer våre egne fordomme, vi vet ikke helt hvor de kommer fra alltid, og så viser den filmen at voksne undervurderer
og da spesielt jentene i denne studien her viser det seg, når det kommer til jentenes ønske om å trene mer, drømmer om å bli profesjonell fotballspiller, deres identitet som fotballspiller, føler du deg som en typisk fotballspiller? Man skulle jo tro at jentene ikke følte seg som en typisk fotballspiller i den kulturen vi lever i. En typisk fotballspiller er jo en mann.
Stereotopien. Men de føler seg virkelig som en typisk fotballspiller. Og det synes jeg er gøy. Jeg fikk altså ikke min hypotese bekreftet. Jeg trodde det skulle være store kjønnsforskjeller der. Men mellom foreldrene og barna så er det et gap. Og det er jo sånn grunnlaget for det budskapet i den filmen. Og...
Nå har vi jo satt i gang en ny datainnsamling. Den går nå i Sogne og Fjordane. Vi har utvidet fra Hordaland til Sogne og Fjordane, og også nedover mot Rogaland. Der har vi nye data ferdig innsamlet i Rogaland, og det jeg kan si nå, jeg kan røpe som en liten tease før første noen, det er at det er store forskjeller mellom Hordaland og Rogaland.
Det ser ikke spesielt bra ut for Rogaland dette her. Vi er jo kompetitive, så vi liker at vi er bedre enn Rogaland. Men tross alt vil vi at jenter skal ha gode muligheter over hele landet. Vi har også utvidet, for det er veldig mange opptatt av nå, innenfor idretten, kvinnehelse. Det er et nytt prosjekt hvor jeg samarbeider med blant annet forskere på HVL,
og forhåpentligvis kommer de også på dette arrangementet, for dette er jo litt utenfor mitt fagfelt, kan man trygt si. Men det er også et spennende perspektiv, og hva gir trenerne, jentene, et dommerforhold
dårligere treningsgrunnlag når det gjelder stabilitetstrening, styrketrening, utdannelse. De tingene vi vet er skadeforebyggende, individuell oppfølging og så videre. Så vi har noen spennende tall på den delen av det også.
Der er du en råttast da, Steve. Du sier at det er utenfor ditt fagfelt, men vi som får lov til å jobbe tett med deg, vi vet jo at du er god på å hente data, stille spørsmål, samarbeide med de som du skal samarbeides med og faktisk få et beslutningsgrunnlag basert på MPRI. Så jeg kjøper ikke den utenfor fagfeltet. Jeg skjønner at du kanskje ikke er helt sånn spesialist på celledeling i...
Jeg kjøper den, men jeg kjøper ikke resten. Men du er jo, Siv, for deg som ikke kjenner hele historikken, vi har jo dratt igjennom en hel del ting nå. Men du begynte jo på barneskolen. Nei, det jeg skulle si var at doktorgraden din, den handler jo faktisk om sponsing. En annen side, for du er jo professor i markedsføring, og har jobbet mye med det. Og jeg bare lyst til å dra det som en liten side note, fordi en kunne jo nesten tro ut fra, sånn at når en ser Jenter vil mer, og en ser Sparbank, en vers logo, en ser alle disse tingene her, at det nesten var som et slags sånn,
nesten som en sånn sponseprosjekt men kanskje du bare drar noen refleksjoner rundt utviklingen i det der fenomenet der rundt ikke spesifikt i sponsing som sånn men jeg tenker litt på hvordan sånne type i dette tilfellet sosiale bærekrafts
prosjekt som jenter vil mer er, blir på en måte også en slags brandverdi for en bank som Sparbank Invest i dette tilfellet, fordi jeg kjenner ikke noe på innsida her rundt mekanismene her og pengene som flyter og alt som er skjedd, men også fra en businessperspektiv fra banken og bankens stiftelse så er det et lite eventyr som går, kall det tradisjonell sponsing en høy gang. Ja,
Det jeg plukker opp nå fra nyere litteratur på sponsorfeltet, som jeg ble aktiv i det feltet for veldig mange år siden, og jeg prøver å følge litt med, det er at nå er det sånn sponsorship with purpose. Fordi det å ha en logo og forvente en sterk effekt av at den eksponeres i en gunstig kontekst,
det er i best fall litt naivt da, ikke sant? Man må legge på noe mer verdifullt, ellers hadde det vært mer effektivt å kjøpe tradisjonell reklame-annonseplass på forskjellige flater, slik at du må knytte et budskap rundt sponsoraktivitetene dine. Og dette budskapet med kvinnelaget og den historien brandkvinner har vært,
er jo noe som representerer en helt unik verdi for sponsorene, og der har jo sparebanken mest vært ekstremt dyktige, og dette har jo vært et samarbeid. Og det er jo en sånn diskusjon som går, hva skal man kalle det? Sponsing eller samarbeid? Jeg liker å kalle det samarbeid hvis det faktisk er et samarbeid.
Og det har det vært i ordets rette forstand her, ikke sant? Det er et sponsorat, ikke sant? Det er sånn vi definerer sparebanken-vest-brandrelasjonen.
Men i det sponsoratet ligger det et samarbeidselement, og det er at vi har en målsetting som er en sosial sak, kan du si, like muligheter. Og vi har kompetanse på begge sider av bordet i det samarbeidet. Så putter vi den kompetansen vår sammen, og så på en måte innoverer vi, ikke sant? Og skaper dette nye kompetanse.
produktet som her jente vil mer det er jo et sosialt produkt, sosialt bærekraftsprodukt og det er klart det representerer en kommersiell verdi
for en sponsor, det er sånn helt åpenbart, men hvis de ikke hadde hatt en sånn genuin forståelse av saken, et genuint ønske om å utgjøre en forskjell, så tror jeg ikke det hadde blitt en suksess. Sånn at når vi sitter rundt bordet med disse representantene fra Sparebanken Vest, så er jo det
Foreldre og tidligere spillere har en forståelse av utfordringene, og vi jobber sammen med å finne løsninger. Jeg synes det er en veldig spesiell relasjon mellom Brand og Sparebanken Vest i dette samarbeidet. Jeg tror vi kommer til å se en utvidelse av
la oss kalle det produkter. Vi kommer til å se en utvidelse av dette i årene fremover, og nå skal jo sparebanken Vest skal jo utvides sørover, ikke sant? Så det hele landet skal bli en nasjonal sparebank, så forhåpentligvis da, så kan dette vokse. Da forslår jeg at vi skal gå inn for landing med en brandfakke.
Nå skal jeg kaste den ut på bordet sånn at det kommer på lufta, og så kanskje vi angrer oss. Lytter dere til denne podcasten i tilfelle dere lurer på det, jeg liker Sveinung veldig godt. Og han har veldig mange fine egenskaper. Ja.
Og en av de mange egenskapene som han har, er at han er veldig god på å slenge ut gode one-liners på svar på spørsmålene. En av mine favoritter, en gang en person bor på innlandet, spurte Sveinung om han ikke ville være med og bidra til en eller annen regional satsing. Jeg kan ikke huske hva det var, en regional satsing på innlandet rundt et eller annet med bærekraft. Og så svarte Sveinung uten å tenke seg om, er ikke Skandinavia regionalt nok?
Og det mindsetet der, det er ofte tenkt på den der, jeg liker tanken veldig godt, og vi må jo tenke større her, så er ikke dette tidspunktet for å bare state the obvious og si at jenter vil mer, må jo gå internasjonalt, og at det neste naturlige steget for oss på Center for Sustainable Business, sammen med vennerne våre i brand, sammen med Sparbanket og Agenda Vestlandet, er å ta det til internasjonalt tid.
det jeg synes er så gøy med å samarbeide med dere, for dere er liksom så grenseløse og tenker så stort, og det liker jeg, for det utfordrer meg å tørre å tenke enda større og enda større, og det er jo litt sånn med de folkene vi samarbeider med om det eventet 1. november, de er jo sånn, vi må tenke større, vi må tenke litt, ikke sant? Så, ja...
Jeg er glad jeg er i team med dere på å utfordre det tankesettet. Jeg er glad du og Mikael har slått deres pjalter sammen, Lars-Jakob, og kommet opp med Bergen Bands, for det tror jeg kan være en sprettball som kan ta oss ut. Det begynner litt punk-aktig nå, og så skal vi få punken til å bli en global merkevare. Men de som ikke er med oss i studio, de hører jo ikke at det banker på døra vår.
For der står jo nå en jente som vil mer Lars Jakob, for du har jo en av disse jentene som vil mer i hus, ikke bare når dere løper marathon sammen i halvmarathon, i Berlin, men det er jo en daglig jakt på bedre fotballprestasjoner, og du har jo en av disse jentene som banker på døra, som vil ha deg med på trening. Helt bokstavlig tatt så står hun her nå og banker på døra fordi hun har avspasering i dag frem til
klokka 12, så da var beskjeden klar. Egentrening er det som gjelder. Så jeg kan ikke annet enn å slenge meg på. Så jeg prøver å bli som jentene sier. Det er virkelig påpassende. Hvis det er dette vi går ut på, så er det jo en fantastisk avslutning. Tusen takk for praten.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.