#JP179: ESG-backlash, CSRD-motbakke og bærekraftig business back to the roots?
Jørgensen og Pedersen diskuterer ESG-backlash og CSRD-endringer. De ser en motreaksjon mot bærekraft, men argumenterer for at det fortsatt er viktigere enn noen gang. De diskuterer utfordringer med regulering, og behovet for å tilpasse seg en skiftende geopolitisk virkelighet. De understreker at bærekraft ikke er en quick fix, men en kompleks utfordring som krever kontinuerlig tilpasning og innovasjon.
04:05
Podcasten diskuterer hvordan ESG-presset har utviklet seg fra å være en motkraft til å bli integrert i eksisterende systemer, samtidig som bærekraft og menneskerettigheter nå utfordres.
11:08
Reguleringer må tilpasses dagens utfordringer og kan ikke alene løse bærekraftsproblemene som er dypt forankret i samfunnet og økonomien.
17:39
Bedrifter må omfavne innovative løsninger for å håndtere dype samfunnsendringer og klimautfordringer, tross reguleringene.
22:06
Klimaforandringer kan ikke ignoreres, og sosial ulikhet må adresseres for å unngå en kulturkonflikt.
25:45
Podcasten diskuterer bærekraftens fremtid i lys av endringer i verdensordenen og forretningspraksiser.
Transkript
Nevnt i episoden
ESG-backlash
Motstand mot miljø, sosiale og styringsmessige (ESG) faktorer i bedriftsstrategier. Diskutert som et tegn i tiden.
CSRD-motbakke
Motstand mot Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), EUs regelverk for bærekraftsrapportering. Diskutert som en utfordring.
Bærekraftig business
Bærekraftig forretningsdrift. Et sentralt tema i podcasten, diskutert i lys av motbakker og nye utfordringer.
Haltbakk Bunkers
Norsk drivstoffleverandør som nektet å levere til amerikanske marinefartøy. Eksempel på motstand mot ESG-press.
Jan Grønnebæk
Tidligere Google-sjef som uttalte seg om ESG-backlash. Nevnt som en aktør i debatten.
Petter Stordalen
Norsk hotellmagnat som uttalte seg om ESG-backlash. Nevnt som en aktør i debatten.
Elon Musk
Nevnt i sammenheng med akselerasjon av ESG-backlash. Brukt som et eksempel på en sterk motreaksjon.
Omnibus-pakken
EUs pakke med endringer i bærekraftsrapportering. Diskutert som et svar på backlash.
Åpenhetsloven
Norsk lov om åpenhet i næringslivet. Nevnt i sammenheng med regulering og utrulling.
USA
Nevnt som en kilde til ESG-backlash og endringer i internasjonale samarbeidsavtaler.
Kina
Nevnt som en konkurrerende aktør i en global kontekst
Russland
Nevnt som en konkurrerende aktør i en global kontekst
FN
Nevnt i sammenheng med bærekraftsmål og utfordringer til institusjonen.
Gro Harlem Brundtland
Nevnt i forbindelse med Brundtland-rapporten.
Brundtland-rapporten
FN-rapport om bærekraftig utvikling. Nevnt som et historisk referansepunkt.
DEI (Diversity, Equity, and Inclusion)
Mangfold, likestilling og inkludering. Diskutert som et aspekt av bærekraft som kan være vanskeligere å påvirke
Ukraina
Nevnt i sammenheng med geopolitiske endringer og utfordringer til bærekraft.
Jannis Janno
Verdensledende forsker på ESG-press ved London Business School. Nevnt som ekspert på feltet.
London Business School
Nevnt som arbeidsplass for Jannis Janno
Starlink
Nevnt i sammenheng med amerikanske bedrifters vurdering av forretningsrelasjoner i lys av ESG-motpress.
Donald Sjøen
Nevnt i forbindelse med begrepet «reflekterte praktikere».
Manhattan
Nevnt i forbindelse med en fotur Jørgensen og Pedersen tok.
Brooklyn Bridge
Nevnt i forbindelse med en fotur Jørgensen og Pedersen tok.
Atocracy.ink
Engelsk tittel på boka "Diktaturklubben".
Diktaturklubben
Bok som diskuterer vestlig orientering i en verden med andre maktstrukturer.
Handelshøyskolen
Nevnt i forbindelse med utviklingen av bærekraftsfaget.
Varsam og Ali
Nevnt i forbindelse med en tidligere episode om inkludering.
Deltakere
Host
Jørgensen
Host
Pedersen
Poeng
Bærekraft har aldri vært viktigere enn nå, spesielt innenfor business.
Et sentralt argument i podcasten, underbygget av pågående geopolitiske endringer og motstand mot ESG.
Backlashen mot ESG får en backlash.
Illustrerer dynamikken i debatten rundt bærekraft og motstanden mot den.
Det er en interessant dans om dagen hvor disse ESG-pressene har gått fra å være press i en retning til å være press mot press.
Beskriver den komplekse og dynamiske naturen til ESG-press.
Det er ikke gitt at raskere er bedre når det gjelder utrulling av omfattende regulatoriske pakker.
Et viktig poeng om reguleringens tempo og behovet for tilpasning og veiledning.
Man kan ikke regulere seg ut av bærekraftsproblemet.
Et kritisk perspektiv på reguleringens begrensninger.
De største endringene er de endringene vi ikke ser.
Et perspektiv på de underliggende kreftene som driver samfunnsutviklingen.
Klimaet fortsetter å endre seg, og disse migrasjonstrømmene vil komme til å komme, og det klarer ikke å gjøre noe med.
Understreker den uunngåelige naturen til klimaendringer og migrasjon.
Det er en instrumentell strategisk grunn til DEI.
Forklarer DEI som en strategisk fordel for bedrifter.
Bærekraftig business må kanskje gå litt tilbake til røttene.
Et forslag om å gjenvinne fokus på verdibaserte aspekter av bærekraft.
Det er vanskelig nok å få en bedrift lønnsom, men å få en bedrift lønnsom samtidig som den skal være i takt med å forstå omgivelsen, det er jo bare enda vanskeligere.
Understreker kompleksiteten ved bærekraftig business.
Påstander
Bærekraften er ikke død.
En motreaksjon mot påstander om at bærekraft er et dødt fenomen.
CSRD har blitt mindre omfattende og litt forsinket.
En beskrivelse av endringer i EU's CSRD.
Det er en risiko at vi ender opp med å tro at det er bredere støtte til en del av de tingene som vi synes er viktige, knyttet til sosial- og miljømessig bærekraft, enn det som det faktisk er.
Et perspektiv på den vestlige sentreringen av bærekraftsdebatten.
Verdensordenen som vi har kjent i 80 år ble teppet dratt under en nå.
En beskrivelse av en pågående endring i den globale verdensordenen.
Det har aldri vært viktigere enn nå at styrer, ledere, organisasjoner skjønner hva er det som rører seg der ute.
Et sentralt budskap i podcasten.
Bærekraft og bærekraftig business skal ikke gi alle svarene.
Et perspektiv på bærekrafts kompleksitet og begrensninger.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Vi jobber jo i sånne faglige sammenhenger. Det har en fagterm her i Bergen hvor jeg bor.
som er noen greier. Og det skjer noen greier i verden om dagen. Det gjør det, og vi har fått en tilbakemelding på de siste episodene om at det har blitt litt sånn mørkt på kinoen. Darkness at the edge of time. Ja, vi har blitt tilbudt noen remedier for å lysne opp litt.
Jeg vil takke alle lytterne av Berkals Eventyr som har sendt inn antidepressiva til oss, men dere kan slutte nå, for nå har vi så mye at vi starter butikk. Lars Jakob, vi diskuterer jo mye om dagen og om tiden for bærekraft er forbi. Kanskje tiden er forbi.
Og så er det jo fristende å snu på det og si at bærekraft har jo aldri vært viktigere enn nå. Og fagområdet bærekraft i business har i hvert fall ikke vært viktigere enn nå. Og det der er jo ikke engang bare sånn som den der pølse selv er tweeten. Vi burde spise enda mer pølse. Vi har jo diskutert dette veldig mye, jeg og du, de siste ukene, både på reise, for vi har vært mye på reise i det siste, men også etter vi kom hjem.
så har vi vandret rundt med hverandre på øret, også etter vi kom hjem og diskutert hva alle disse greiene som skjer om dagen betyr for fagområdet vårt. Og for, ja, i fagområdet, fuck fagområdet. Jeg vet ikke om det er det, men... Vi har diskutert, Lars Jakob, hva er fagområdet vårt? Ja, det er jo et annet, ikke spør oss om det. Men et annet spørsmål er jo, hva betyr alt dette her for, kaller det...
bærekraftig business som kaller det målsetting vi forstander. For det er jo en endringsvind som kan gjøre selv den beste litt sånn mismodig, men så er det som du sier at samtidig så er det akkurat som at det nesten gir
gir det også litt mer kraft. Det er lenge siden nå, over veldig mange episoder, så har vi dykket ned i disse litt sånne backlash-
perspektiver på ESG og bærekraft som har vært der. Så det har vært et tegn i tiden ditt der som har pågått egentlig ganske lenge. Og lenge før Elon Musk sto inne i det hvite huset med motorsag, bokstavlig talt, og billedlig. Men det har jo liksom akselerert de siste ukene, og som vi var inne på i forrige episode, med
med alle konserner som driver og kaster de i strategiene sine på båten. Men så ser vi igjen at backlashen får en backlash. Her var en modig norsk leverandør av drivstoff som ikke vil levere til amerikanske
Marine skip, husker du hva det heter? Nå er jeg faktisk i Google, men det heter Haltbakk Bunkers. Samtidig så dukket først den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbeke, hvis jeg husker navnet rett oppi det, når Petter Stordalen var ute og begynte å snakke om
at de ville måtte revurdere samarbeidet sitt med bedrifter som gir etter for den ESG-backlashen som både fra USA men også fra veldig mange andre steder i verden skjer om dagen. Så her er jo sånn veldig
veldig interessant det blir helt feil å kalle det pennevirksomhet for det skjer alt for raskt til det, men nesten sånn trekk mot trekk titt for tett, det er ikke feil begrepp det også, men her er en interessant dans om dagen hvor disse ESG-pressene som du har vært inne på før har gått fra å være sånn å presse i en retning til å være sånn press mot press på en vis
Absolutt. Nå har vi levd en stund. Jeg er jo hakket eldre enn deg, og vokste jo opp med den kalle krigen, og så gikk jo den...
over, og Berlinmuren falt, og jeg husker en bok, jeg husker ikke forfatteren i farta, men en sånn The End of History. Francis Figueroa. Nå skulle vi bare gå sammen og handle, en sånn snill tolkning av det, kanskje en misforstått tolkning av det, og altså nå
nå skulle vi handle sammen, og derfor ville vi ikke ha konflikt lenger etter det. Og det var en sånn feiltolkning sett i bakspeilet, for det har jo vært mange konflikter, og andre typer konflikter etter det, og i den tiden her også, fra Berlinmurens fall omtrent, når Gro Harlem begynte å ko. Ja.
skrev og enes om denne såkalt bruntlands rapporten i FN på slutten av 80-tallet og til i dag. Så jeg bare tenkte litt på at i begynnelsen så kom jo værekraft som en sånn motkraft. Det utfordret det bestående. Men i løpet av disse årene siden da, så har det jo blitt integrert i mye, mye større grad inn i det systemet som den kritiserer. Altså vi har fått
bærekraftsmålene på tvers. Vi har sett reguleringene i Europa og i det siste med Omnibus, en watering down av disse reguleringene, og USA som truer med eller har
har trukket seg ut av diverse internasjonale samarbeidsavtaler og reguleringer. Så vi levde jo i en stund, Lars Jakob, hvor bærekraft var utfordrende, og så har vi levd en stund, og vi har operert som fagmennesker, hvor det har blitt integrert i stor og større grad. Og nå opplever vi vel kanskje at det ikke...
ikke er like integrert lenger, altså med om det blir så en ting, men også da disse andre større, som det kalles geopolitiske endringer som skjer, så ser vi at menneskerettighetene blir utfordret, FN som institusjon blir utfordret, det er mange sånne stabile, stødige bærekraftselementer som vi har blitt vant til etter hvert, ikke bare du og jeg, men Kalle Fagfelt og menneskeheten generelt, har opplevd at dette har blitt integrert,
og tatt det litt for gitt, mens nå er vi kanskje litt tilbake igjen der hvor vi trengte en historie likevel. Vi ser at her er det faktisk et spenn mellom det vi trodde bare skulle bli en sannhet og det som er sannheten. Der introduserte du en liten tangent som vi kanskje burde løpe litt ut på, og det var jo det ganske nylige grepet som EU gjorde rundt denne såkalt omnibus-pakken knyttet til
til bærekraftsrapportering og sånn, og det er jo et svar på, og det er et interessant svar på noe av den der, altså de utviklingsstrekkene som vi har diskutert i noen episoder i senere tid, blant annet den som handler om bærekraft og konkurransekraft, så diskuterte vi jo i lyset av denne kronikken vi skrev for TV om, nei, unnskyld, for revisjon av regnskap,
om COVID-CSRD bare blir en konkurranseulempe for europeiske bedrifter, eller om det kan bli en driver for innovasjon og dermed konkurransekraft. Og nå later det til at
EU kanskje går et stykke i retning av å si at alle de backlashene som er kommet rundt CSRD og hele pakka her som en bjørne på europeiske selskap, kanskje har gått for fort fram, kanskje har spennt buen for et eller annet. Metafor jeg ikke hadde kontroll på, kjente jeg.
men liksom sånn så de backtracker litt og gjør noen endringer som sikkert mange av lytterne har vært kjent med det handler om endringer i skåpet på at det ikke er
Jeg har fulgt så mange bedrifter som blir i helmetegn rammer med en gang at det blir litt forsinkelser i tidslinjer og at CSDDD, due diligence direktivet, også vil både bli utsatt og litt mindre.
på, og det får også noen konsekvenser for taksonomi, altså hvordan taksonomin leves ut, på en vis. Sånn at det er jo en del ting som det er jo ikke sånn at jeg har tatt CSRD-dokumenter og kastet dem opp i denne tønnen der det ligger masse brann
de i strategien, men helt klart en liten backtracking. Og så kan jo du diskutere da, er dette et tap? Det er en måte å se på. Den negative perspektiven er å si, å, bærekraften tappte. CSRD har blitt mindre omfattende, litt forsinket, blitt sånn og sånn. En annen måte å se på det på er jo litt sånn,
Jeg har drivet og danset litt rundt dette her. Hva er den rette takten i å rulle ut en omfattende regulatorisk pakke? Det er jo ikke gitt at raskere er bedre. Jeg husker da vi satt i dette utvalget som utformet åpenhetsloven for noen år tilbake, så ble det diskutert mot slutten av det arbeidet, hvordan skal en tenke rundt utrullinger? Og spesifikt da sånn,
de første par årene hvor bedriftene blir eksponert for det her, skal en ikke se mellom fingrene, men skal en ha litt høyere terskel for hva som er regnet som et brudd? Skal det være litt mer sånn innslag av veiledning av bedriftene for å hjelpe deg i gang? Det er jo en helt naturlig måte å tenke rundt regulatoriske grep og se at det er jo
betydelig mer massivt og omfattende. Så på en måte skulle det bare mangle at den skulle ha litt sånn frem og tilbake og prøving og feiling og si at ja, men vent litt, kanskje gikk vi for kjapt frem, kanskje bare for omfattende med en gang, kanskje skal vi starte litt mer stegvis. Og jeg sier ikke at det er det jeg mener, jeg sier bare at det blir for enkelt å bare si at
Bærekraften tappte, anti-ESG, anti-woke gjengen vant, bærekraften er død, move on, la oss gå på bar og drikke vekksolgene. Det kan jo også hende at vi er for reguleringskåte i Europa. At man har sett at dette her er en ulempe
og at man har regulert litt feil. Disse reguleringene ble jo dannet i en annen tid enn i dag. De ble jo utarbeidet under andre forutsetninger enn det vi har sett de siste årene og særlig de siste seks ukene. Det tar jo tid å rulle tilbake
dette her også, dette er jo lange prosesser, sånn som man tester, man får tilbakemeldinger fra de bedriftene som har forsøkt dette her den første gangen, men samtidig også så, jeg har aldri tenkt på at det går an å regulere seg ut av bærekraftsproblemet. Vi har jo
Det er jo ikke bare i Europa. Vi har reguleringskåte, folk rundt oss. Vi har jo møtt det så lenge vi har jobbet med dette her, så har vi alltid sånn, nei, men det er ikke noe vits å gjøre noe med dette her før det er regulert. Og ikke bare det, altså man venter jo også at disse reguleringene skal gjøre dette her helt perfekt. Det er jo en fare med reguleringer, at man begynner å vektlegge ting som
kanskje ikke løse bærekraftsproblemet. For grunn til at bærekraft som fenomen i min forstand da, ikke er dødt og heller ikke bærekraftig business.
selv om vi hadde hatt syv uår med sånne gresshoppesvermer som hadde kommet, så hadde jo bærekraft vært viktigere likevel, om ikke viktigere. Og dette problemet som ligger til grunn for en gresshoppesverm, eller det som ligger, geopolitiske endringer som skjer nå, hele Ukraina-problematikken du nevnte, selskapet, norske selskapet som sier nei, vi vil ikke selge
drivstoff til amerikanske forsvarsskip hvis jeg husker det og forstod det riktig. Fordi det vi så nå i det hvite hus med Ukrainas president og amerikanske presidenten og hans følge. Det er noen grunnleggende problemer der. Grunnleggende problemer, og det er jo det som jeg opplever at FN i sin tid forsøkte å løfte frem. Hva er de grunnleggende problemene her når det gjelder miljø? Og der er det nok
å ta når det gjelder samfunn. Der også er det nok problemer å ta, og når det gjelder økonomi. USA er en grunn til en motreaksjon til
til deres rolle i verden, det koster jo jævla mye penger da. Det koster veldig mye penger å ha den rollen over tid, og for oss i Europa så har det vært behagelig å kunne lene seg på det. Så kan man jo si at den motreaksjonen burde kommet på en helt annen måte enn det vi ser i dag. Det burde vært...
andre som sto for det, det hadde vært helt andre type prosesser bak det, men at det har vært en stor belastning for da USA å ha tatt den rollen, jeg vet ikke om de har blitt bedt om å ta den, men de har valgt den rollen over tid, at det kommer en motreaksjon, også i møte med konkurranse fra andre deler av verden, Kina som kanskje ikke opererer med de samme reglene og forholder seg til det samme verdensbildet, Russland, noen andre land,
og regioner som da ikke har forpliktet seg til å ikke forholde seg til, hvor de har opplevd at de har stått i en sånn type rolle, og for bedrifter da, i hele verden, bedrifter i Norge, organisasjoner i det hele tatt, så endrer jo da noen av omgivelsene seg, og de er jo nødt til å forholde seg til det.
Vi kan jo se på Trumps inntak i USA som fire år med gresshopper. Men det betyr jo ikke at vi ikke er nødt til å jobbe videre med de samfunnsutfordringene vi har, de miljøutfordringene vi har og de økonomiske utfordringene vi har. Det er veldig lett å falle i sånne told you so fell, og det er en veldig usexy posisjon å ha. Jeg tror du er sexy når du er i det. Det er jo noe sånn, den beste grunnen
For bedriftet til å agere den beste. En god grunn for bedriftet til å agere frivillig i møte med ting hvor det henger en reguleringsrisiko over noe.
det er jo at når reguleringene først kommer, så vil du typisk ikke like deg. Når det kommer en reguleringspakke fordi at bedrifter, eller for den delen folk mer generelt, det kan jo være lovgivning for den jevne borgeren, men når folk ikke klarer å i hermetegn oppføre seg, så kommer det regulering for å tvinge folk til å oppføre seg, så stort sett liker vi jo ikke den reguleringen. Det finnes nok en unntak, røykeloven er kanskje en sånn som vi faktisk endte opp med å like, men stort sett når bedrifter får regulering tredd ned over hodet,
ok greit, reguleringsformen er like bedre enn andre, så for eksempel hvis det er en regulering som er one size fits all så treffer alle bedrifter likt så er bedrifter stort sett mer villige til å akseptere den enn når det ikke er sånn men i det store da så liker en jo stort sett ikke regulering, så det er jo litt sånn du får deg en dårlig nyhet på rektorskontoret som du oppførte dårlig, og så liker jo ikke du straffen jeg gikk i en barneskoleklass en gang for veldig mange år siden
Fryktelig mange år siden faktisk, og vi var bare syv gutter, altså hele barneskoleklassen vi var syv gutter.
På landsbygden. Så det måtte jo gå galt, og det gjorde det jo. Så på et eller annet tidspunkt så ble det regulert da, fra rektors hold, at denne gjengen her får jo faen ikke dra på en leierskole som alle de andre trinnene får, for vi kan ikke sende denne gjengen der og få forsikringskravet etterpå fordi noen er brant ned den der stakkars leierskolen. Så vi fikk ikke lov til det. Og det var sånn regulering som du ikke liket, sant? Og så kunne du da tenke deg å gå tilbake her og liksom, ja, kanskje vi ikke skulle tømt alle disse brandslokkningsapparater utover skolekjøkken og alt sånt, fordi da hadde vi slukket
den straffen når han kom. Men sånn fungerer jo regulering. Når han kommer, så liker du han stort sett ikke. Og jeg tror på en måte det er der vi er nå. At som du sa i dag, veldig mange i bedriftene har i veldig mange år sagt, jo, men
Hvis dere vil at vi skal gjøre dette, så reguler det da. Nei, men vi venter på reguleringene vi. Og så kommer disse reguleringene som bare, å fy faen, hva er det som er reguleringene? Vi får ikke lov å dra på leieskole. Og det er kanskje litt sånn der vi har vært nå da. Og så er det igjen litt denne dansen frem og tilbake igjen, at kanskje så blir det litt sånn nå, ja du får lov å dra på en leieskole, men en som ikke kan brenne det, eller nei.
Parallelen var ellendig, men du skjønner på det. Det kan jo hende at denne klassen din burde vært behandlet på en annen måte enn bare å ha satt ned foten. Vi trengte kjærlighet, mener du? Kanskje. For the record, jeg tømte ingen brannsløk. Særlig banan.
Men hvordan vil dette påvirke og påvirker det bedrifter? Kan det hende at bedrifter kan finne andre typer løsninger som kan være mer innovative enn de som reguleringene kunne ha ført til? Når du først drar frem denne klassebilden, kunne man tenke at i stedet for å sette ned foten for dere, kan det hende at dere blir verdens...
snilleste gutter hvis du er på høyde med det. Syv små dvergene fra Langevågen. Hadde dere en egen prinsesse? Det var jeg faktisk på første trinn, men hun dro. Så hun fant seg en annen skole. Så vi var opprinnelig åtte. Men...
Det har vi også fått tilbakemeldinger på Lars Jacob etter de siste podcastene hvor det er faktisk i næringslivet disse endringene skjer. Reguleringene...
er ikke nødvendigvis til det gode, og det vi må sette vår lit til her er næringslivet. Jeg hopper jo litt i stolen av det, for jeg ser jo et næringsliv på veldig kort sikt, men så straffer jeg meg selv, jeg pisker meg selv litt om dagen, for jeg tenker liksom, blir man så opptatt av noen sånne store ting som man ser akkurat nå, og så klarer vi ikke å se de lange linjene som går utover,
er det noen trender her som ikke er like synlige som en pressekonferanse fra det ovale kontoret i det hvite huset? Jeg straffer meg selv litt for å bli litt sånn trigger happy på de tingene, og prøver å minne meg selv på at de største endringene er jo de endringene vi ikke ser. Og kan det hende at det ligger noen større samfunnsendringer under her, som går dypere enn noen autokrater eller...
vondebydiktatorer at det ligger noe som er enda dypere her at det er en samlet oppfatning om at klimaforandringene har kommet og de må vi forholde oss til og vi må fremdeles forsøke å begrense de skadene at det er sosial ulikhet her som vi er nødt til å jobbe med ja da, det er veldig mye prat nå om DEI i en del av verden og vi ser noen trusninger i europeisk politikk
og selvfølgelig innvandringsproblematikken som vi har diskutert før på podcasten også, Lars Jakob så er det bare tenkning som er det, er det noen ting som ligger under her som er mye mye sterkere og som går kanskje i positiv retning, og at jeg med fler blir litt for sånn litt sånn skrettende jeg tror du klarer jo ikke å stoppe tyngdekraften, ikke sant, og sånn
Du kan velge å liksom avvikle klimastrategien din, men det gir jo klimaet jantvani. Og på samme måte så strømmer den av klimaflyktinga like så. Du kan velge å si at det er klimaendringsgreiene og globalt
liksom globale migrasjonsspørsmål og sånn, det skal vi slutte å jobbe med, men klimaet fortsetter å endre seg, og disse migrasjonstrømmene vil komme til å komme, og det klarer ikke å gjøre noe med, så der de problemerne, meg og deg, vil
uansett tvinge seg fram og at de bedriftene som velger noe av en eller annen sånn politisk, ikke korrekt det er jo snarere tvert imot, men velger å si at nei, men nå skal vi slutte med sånne ESG-ting de vil jo bare tape på det viser vi deg problemer, men så er det jo dessverre sånn at det er selvfølgelig en del kalde problemstillinger innenfor bærekraftsagendaen som er
på en måte lettere å undertrykke, altså relativt sett lettere å undertrykke. Så jeg tror for eksempel en sånn ting som DIA, hvis du tenker på hva det er, altså det er mangfold og inkludering av grupper som på den ene eller den andre måten har vært underrepresenterte, og det kan jo være personer som har fysiske funksjonsnedsettelser, eller det kan være personer som har
Ja, sånn kognitive utfordringer som vi snakket om i tidligere episoder om inkludering, det kan være folk som har fremmedkulturell eller krysskulturell bakgrunn og som derfor av språklige eller andre grunner har vanske om å bli inkludert i arbeidslivet som vi snakket med Varsam og Ali om i en episode før, ikke så lenge siden. Og på en måte så er jo det dessverre sånne typer, kall det bærekrafts
tematikk da, som kanskje er lettere å liksom trykke ned og holde ned, altså det liksom det vandrer ikke ufortrødent i en retning på samme måten som klimaendringene gjør det da, og som du uansett ikke klarer å stoppe sammen, hvor mye du har lyst til å si at liksom, jeg liker ikke all denne klimapraten, så nå bare legger vi vekk klimaet, så er jeg jo redd for at det finnes kanskje sånne bærekast
prioriteringer som har vært prioritert i stund, hvor kanskje de er tilbakeslaget. Men det kan jo samtidig hende, at det er en underleggende kraft der også å si at man ikke gjør dette til en kulturkrig, men gjør det til en klassekrig, og en klasse her er
majoriteten av mennesker på denne jorden som ikke er født like rosa som deg og meg, altså såkalt hvite. Så det er jo noen underliggende krefter og trender der også, så man er nødt til å kalle det og behandle det som en kulturkrig, for hvis det blir en eller annen form for rasekrig, eller en eller annen form for klassekrig, så skjønner man da at
da har man jo ikke sjanser, ikke sant? Så det er jo sånn... Så det er jo sånn... Det er jo en grunn til, en sånn instrumentell strategisk grunn til DEI også. Det er jo ikke bare en... Altså sånn... Hvis kvinner gjør opprøret, liksom. DEI. Det er jo en type kvinner, liksom. Det var noen som sa det var så dumt at vi ga dem stemmerett. Det var dumt, liksom. Men det verste var at vi lærte dem å lese og skrive. Og her...
og her har vi liksom halvparten av befolkningen, altså gitt at de får makt, vi vet at de stemmer i en mye mykere retning, ofte en demokratisk retning for eksempel, eller noe mer venstreorientert retning, sånn i de store tallene viser jo det. Og hvis du
Det er også en bevegelse, en trend over tid. Her har man da lært dem å lese og skrive. De har blitt flinkere enn oss til å lese og skrive. God morgen. Så det er vel noen bevegelser der også over tid som man ikke klarer bare å piske ned. Jeg er helt enig. Så jeg tenker bare på sånn...
at noen typer, og kanskje er vi mer på den sosiale siden enn den miljømessige, så kanskje i en periode klarer en i alle fall å sette en del utviklingstrekk tilbake. Men det er ikke sånn at hvis alle bedrifter på den amerikanske børsen nå i dag eller på New York-børsen velger å si at vi dropper net zero-målene våre og går vekk fra klimastrategien, så er det ikke sånn at da blir klimaendringene 30% mindre sterke. Nei, nei, nei.
Men jeg er helt enig med deg at det er også her underliggende strømninger som peker i en retning. Jeg har jo vært opptatt av det de siste ukene når vi vandret rundt og snakket om disse tingene her, at vi har jo en vestensentrisk og kanskje til og med eurocentrisk måte å se på verden. Det er jo en risiko at vi
at vi ender opp med å tro at det er bredere støtte til en del av de tingene som vi synes er viktige, knyttet til sosial- og miljømessig bærekraft, enn det som det faktisk er da, hvis du tenker på det i et globalt perspektiv. Absolutt. Jeg har sittet og lest, lyttet til en bok i helgen som på norsk heter Diktaturklubben.
på engelsk. Det var en kul barbok. Autor...
Atocracy.ink, det er den engelske titelen, men diktatorklubben. Vi er eurocentriske, vi er vestlig orientert i en verden hvor kineserne er langt flere enn oss. Vi har mye indre, det er Russland, det er afrikanske stater, det er jo land overalt som...
fremmer å jobbe for en annen verdensorden enn det vi nødvendigvis har tatt for gitt de siste 80 årene. Det er jo store overskrifter, og apropos min skyggereddhet, at jeg skvetter litt fort innimellom når det skjer sånne ting som det skjer nå, når overskriftene går i
går i retning har den verdensorden som vi har kjent i 80 år ble teppet dratt under en nå.
Bare forrige fredag, for å peke tilbake til denne famøse hendelsen i det hvite hus. Den der balansegangen, å prøve å leve med disse store endringene sammen med de store
linjene, trendene og skjønne hva er det vi skal bry oss om. Og midt oppi dette her så startet vi jo dagens episode når Jacob er en bærekraft. Er den død? Og er bærekraft i business død? Og jeg vil jo argumentere for at den lever i beste velgående og
Ikke for at den har det så bra. Vi jobber jo med bærekraft som fenomen, og det er jo jævla vanskelig. Det er jo en grunn til at man sier at vi har noen utfordringer når det gjelder både å dekke dagens behov og å dekke fremtidens behov.
og for enkelthets skyld har vi brutt ned det da i disse miljøaspektene samfunnsaspektene og de økonomiske aspektene under her så er det nok å ta av for alle sammen isolert sett under hver av disse tre og så går dette her på kryss og tvers og det skal operere innenfor en gjeldende geopolitisk virkelighet og så skal det helt ned på det lokale
ned i folks liv, det å gi mening i hverdager, det å skape god lokalsamfunn. Altså her har vi sånn her, vi har jo tatt for oss drittpakka, og så skal vi som samfunn forholde oss til dette her, og så skal bedrifter og andre typer organisasjoner og offentlige virksomheter forholde seg til dette her. Du er
Sa noe på en av foturene vi har hatt de siste ukene vi hadde. Jeg tror vår lengste fotur var kanskje med noen pause innom et eller annet vannhull, men vi gikk 3,3 mil her en dag, Eirud.
på kryss og tvers av, ja ikke bare Manhattan, for vi gikk over Brooklyn Bridge og tilbake. Men en eller annen gang i løpet av den turen, så spurte du meg, vil bærekraftig business nå måtte gå litt tilbake igjen til røttene, i møte med disse store backlashene som vi står i, og med det tolka jeg det i retning av, at hvis en går tilbake igjen til røttene,
Når jeg begynte å jobbe med disse problemstillingene her, så kalte vi jo ikke det en gang. Altså på mitt visitkort, jeg har ikke visitkort lenger, men i den graden jeg hadde hatt det, så ville jo det fortsatt stått business ethics når jeg i sin tid ble ansatt for det. Det var jo under den overskriften bærekraftsfaget endret Handelshøyskolen i sin tid, ikke sant? Og det er jo fordi at det opprinnelig ble ansatt
tenkt på som CSR, det ble opprinnelig tenkt på som noe som handler om ansvar mer enn om business. Og så gradvis, fordi at disse tingene i økende grad påvirker business, så har det mer og mer blitt tenkt på som et felt som er bedriftsøkonomi, og det er det jo. Men selvfølgelig i enhver samtale om sosiale og miljømessige problemstillinger, så er det jo også en verdikjøring
dimensjon som vi kan velge å se vekk ifra i den enkelte sak, men den er jo der. Fordi at i det øyeblikket du sier
vi skal jobbe for likestilling mellom kjønnene, eller økonomisk likhet, eller vi skal jobbe for hva noe enn det måtte være, ta vare på utrydningstruer, så er det jo inni et sted en slags verdimessig prioritering. Og så har feltet i løpet av de 20 årene vi har jobbet med det flyttet seg et godt stykke vekk fra den grunnleggende verdiplattformen som
som det viktigste, så er det blitt mer sånn business, altså det er blitt trykk på business mer enn bare kraftig på et vis da om du skjønner men sånn jeg hører deg, så er det sånn
vil vi nå bevege oss i en retning hvor disse normative spørsmålene vil bli viktigere, og det er jo litt interessant nå å se på de tingene som skjer, jeg nevnte innledningsvis både Grønnebæk som var i Google og Stordalen, som begge to var ute i dagens næringsliv på bare et par dager og liksom ga uttrykk for at våre virksomheter vil ikke komme til å ønske å jobbe med aktører som tar avstand fra en bærekraftsagenda, eller som er så lite ryggrad at de bare kaster mangfoldsmålsettingene sine ut vinduet for de
der er en eller annen garning på andre siden av damen som vil at jeg skal gjøre det. Og det samme ser vi jo nå borte i USA.
senest i dag tidlig på en podcast jeg hørte på, så snakket jeg om amerikanske bedrifter som nå spør seg om disse muskselskapene, det var vel Starlink spesielt som var løftet frem, hvordan vil, hva er det business-to-business relasjonene til Starlink påvirkes nå fremover? Vil store aktører reise seg opp mot deg og velge
velge deg vekk, ikke sant? Og da plutselig så står vi jo med begge beina ganske solid planta i en sånn verdidiskusjon igjen. Og i en viss forstand problemet jeg har med å tenke meg verdier, det er jo at ulike virksomheter har ulike verdier, ulike folk har ulike verdier, så det er jo sånn det er vanskeligere å i en viss forstand snakke kalt objektivt altså hva noe en objektivt betyr da men om den delen av
dette fagfeltet da, om bærekraftig business, når det plutselig blir en sånn, ja her borte er en bedrift som sier, vi kaster de her i strategien vår utvind, nå har jeg en annen som sier, nei ikke faen, vi tror fortsatt på mange folk selv om vårt amerikanske moderne selskap velger å snu kappa etter vinden, liksom, og da blir det jo en sånn
ja, hvem vil komme til å stå stødig og velge å si at dette her er enten viktigere fordi vi tror på det, eller viktigere fordi egentlig fordekt instrumentelt, vi tror at i det markedet vi opererer i, her i Norge, så vil vi komme til å bli straffet i markedet, i faktormarkedet hvor vi lyst til å ansette kjempeflinke folk, i liksom leverandør sammenhenger, fordi at bunker gjengen ikke vil levere drivstoff, you name it, you name it. Så det er en sånn
interessant som back to the roots spørsmål da, vil den liksom sånn normative, verdibaserte delen av bærekraftig business blusse mer opp fremover?
Vi har diskutert det mye, og vi kommer til å diskutere det både oss imellom og med andre som vi møter på våre veier. Bærekraft som etter håndbrekke, bærekraft som faktisk sier at en del av de tingene vi gjør, det kan vi ikke gjøre lenger, og vi må gjøre det på andre måter. Det kommer vi oss ikke unna. Og som jeg sa i sted, så har vi jo prøvd og vi har opplevd over tid at dette har blitt mer og mer integrert i
inn i strategier, inn i regelverk, inn i måten man snakker om business på. Og så står vi her, som du sier, vi lurer jo litt om dagen. Hva vil fremtiden til bærekraftig business være? Vi mener jo, som en god pølseseller,
gitt mer pølse. At det aldri har vært viktigere enn nå. Det har aldri vært viktigere enn nå at styrer, ledere, organisasjoner skjønner hva er det som rører seg der ute. Hva er det som rører seg på langs disse ulike dimensjonene av bærekraftsproblemet. Så er vi usikre på, og jeg hører litt i måten du beskriver det på, hvilke råd er det vi
Vil gi til virksomheter? Hvilke råd ville vi gitt til amerikanske virksomheter som nå sto under et ESG-motpress på kort sikt og lang sikt? Hva ville vi si til norske virksomheter som lurer på om de skal handle med amerikanske...
myndigheter og selskaper oppi dette her. Hva tenker vi om å vri handel mot Kina for eksempel i større grad hvis vi ser barriere og toll fra USA? Kortsikt, langtsikt, normativt, hva er bra for opprettholdelsen av
bærekraft da, eller å dekke dagens behov og fremtidens behov på best mulig måte noen ganger så opplever jeg at folk tror siden vi jobber med bærekraft og bærekraftig business så skal vi kunne svare på alt dette her men dette her er jo komplekse greier men det har aldri vært viktigere allikevel for det vi ofte kaller sånne reflekterte praktikere, det er jo Donald Sjøen sitt begrep egentlig med disse
fagfolken som skal jobbe med dette enten de er politikere eller diplomater eller byråkrater eller ledere i en eller annen form for organisasjon, enten privat eller frivillig eller i forvaltningen. Hvordan forholdet seg til dette her, det er jo ikke mindre viktig, men det betyr jo ikke at det er lett. Jeg mener at det er misforstått
at man leter på feil sted hvis man tenker at bærekraft og bærekraftig business skal gi alle svarene her og derfor er jeg jo litt redd for reguleringen at man begynner å tenke at den måten noe er regulert på
styre det i riktig retning. Jeg tror det trengs en helt annen form for kreativitet og pågangsmot og sensitivitet opp mot de ulike problemstillingene som er der, både globalt sett og nært sett. Og at dette her er bare noe som må videreutvikles, og vi må fortsette disse diskusjonene, og vi må leve med den usikkerheten som er der. Og at vi kanskje har i en kort, kort periode tenkt på bærekraft og bærekraftig business som litt sånn
Det er litt sånn quick fix, bare man forholder seg til A, B og C, så løser vi dette her. Og sånn er det jo ikke. Det er jo vanskelig nok å få en bedrift lønnsom, men å få en bedrift lønnsom samtidig som den skal være i takt med å forstå omgivelsen, det er jo bare enda vanskeligere.
Du brukte dette ESG-press begrepet her, og det tror jeg vi i sin tid plukket opp fra vår gode venn Jannis Janno, som er verdensledende forsker på verksfeltet på London Business School. Han var her på NOH og holdt en forrykende keynote der han blåste gjennom masse forskning på det som han kaller ESG-press. Altså disse, liksom...
pressa på en virksomhet fra utsida som de er nødt til å navigere og forholde seg til. Og så, jeg var inne på det helt i starten av samtalen her, at
Det er så lett å tenke at sånne press bare går en vei, som liksom et langt dytt. Men jeg tenker på press. Jeg driver om dagen og maler masse av masse vegger i et hus, og da er jeg tatt av alle listene, og så må jeg feste deg på igjen, og da bruker jeg en sånn spikerpistol med sånn komprimator, det som er sånn så er jo undertrykk da. Gjør du det bare over kroppen? Åpenbart, og sånn med sånn bandana som Rambo har forut.
Så det er min hevn for at jeg ikke fikk dra på leieskole. Jeg vet ikke, jeg hadde forresten bare så det jeg har sagt. For meg var det en stor lettelse, for min store frykt i livet var faktisk å dra på leieskole, så jeg dodget jo en kule der. Men det var en helt annen historie. Men når du bruker en sånn trykkluft, er det det heter? Trykkluft, ordet er det etter. Så apropos ESG-press, ESG-trykk, så gjør du sånn, av og til så må du slippe ut sånn, du må dra ut en sånn ventil. For hvis ikke så slutter trykket å funke på den der speakerpistolen, når du skal feste listen igjen.
Så derfor som cirka hver femte speaker eller noe sånn, så må du liksom snippe ut i en trykke. Og litt sånn tenker jeg jo rundt ESG-press også. At det er jo ikke et press som går i en retning. Og vår gode venn Janis, han skriver om dette på LinkedIn for...
i ukastisja en post som heter ESG is under attack, it's time to push back og det er jo nettopp press mot press press mot press det er jo sånn endring skjer og for bedrifter så er jo det det hadde vært veldig enkelt hvis det var sånn at å, det er ESG press, la oss bare ha
mer klimastrategi, mer mangfoldsstrategi, mer økosystembeskyttelse, mer ditt, mer datt, men så vet den jo at alt er trade-offs, alt er prioriteringer, alt er det ene problemet
et selskap skal rulle ut solcellepanel på tak av bygget sin, og så ser det at, åh, shit, det er jo massevis av disse solcelleprodusentene som er masse menneskerettighetsutfordringer, altså jo mer solcellepanel vi kjøper, jo mer eksponerer vi oss for menneskerettighetsrisikoer i leverandørtiden. Sånn at det er jo hele tiden trade-offs, hele tiden løsning skaper nytt problem, og en del av det, for en reflektert praktiker på Bergkvart i businessfeltet, å navigere i denne verden her, det handler jo da nettopp om
press mot press. Og når er tida inne for å gi gass? Når er tida inne for å bremse opp? Når kommer reguleringene sånn at du må skynde deg og henge med? Når bremser reguleringene opp sånn at du kan litt omprioritere litt? Det er jo det som gjør dette spennende. Og så gir jo dette her muligheter til å teste litt. Da Amundsen i sin tid la ut på sine eventyr
Så det hendte jo at båten frøs fast og at den ikke kom seg noen sted. Det tror jeg ikke. Men jeg har ikke lest mye av Amundsen-historie før man leser at de dro ofte ut på kortere sledeturer og undersøkte og testet og måtte gjøre noe annet i de situasjonene man da hadde befant seg i.
og hele denne podcast-serien, da, Jacob. Og det vi jobber med er jo
En form for bærekraftseventyr. På disse eventyrene vil man oppleve at man står helt fast, og man vil oppleve at det man hadde med seg av utstyr og kunnskap, det er ikke nok i møte med de utfordringene man står ovenfor. Da må man jo samle seg, utdanne seg, fortsette å diskutere, prøve å finne en vei utenfor.
gjennom det. Og det er vel der vi står i dag, bærekraftsfeltet sånn overordnet sett, men også da de enkelte bedriftene som skal leve med dette her, organisasjonene som skal leve med dette her, skal prøve å finne ut hva vi skal gjøre og hvorfor, og i hvilken rekkefølge.
Nok sier vi at det blir enda lettere å lage den neste 180 episoden enn det første. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette