Musikk Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Musikk
Det er få ting, Sveinung, for en ansatt på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap som deg, som vil gjøre deg mer yr i sjelen enn å få lov til å snakke litt om regnskap og økonomistyring. Og ikke minst, hvis jeg slenger på at vi selvfølgelig ikke skal snakke om regnskap og økonomistyring i seg selv, men vi skal snakke om det, eller jo, for all del i seg selv, men
i en sirkulær økonomi. Fordi det er jo dit vi er på vei, og din podkasserie handler jo mye om den veien dit, men vi er aldri før så direkte som vi skal i dag vært inne på spørsmålet hvilken rolle kan regnskap spille, og skal regnskap spille, og må regnskap spille i overgangen til en sirkulær økonomi. Og dette her er jo du faktisk en publisert forfatter på. Fordi for fem dager siden så fikk jeg en såkalt notification
i inboxen min om at en artikkel forfattet av Jørgensen et al, Jørgensen og kollegaer, og jeg er vel en av de kollegaene, sin nylige artikkel, Resource Accounting for a Circular Economy, hvor, og nå er jeg langt inn i digresjonenes land, hvor det i en tidligere utgave, side 1 for den artikkeln, hvor den var innledet med et eller annet sted at det stod nok i retning av, perhaps in the circular economy, the accountant is the hero.
Den setningen ble kuttet fra den endelige versjonen som ble publisert i tidsskriftet Accounting Forum tidligere i år. Men når de tre redaktørene av det spesialnummeret om regnskap i en sirkulær økonomi, nå skal jeg prøve meg her, Diane Lov-Argelies, er det riktig måte å uttale det på, Michelle Rodrigue og Andrea Romi, publiserte sin samleartikkel om dette spesialnummeret nå, som akkurat er kommet ut og som heter Kronos.
Come play with us, a grassroots research agenda for accounting and the circular economy. Så sitterer denne her Jørgensen og hans kollegaer på det som handler om, hvis jeg husker sitatet rett nok i retning av, the inherent creative and innovative role of accounting. Som andre ord her skal vi ikke snakke om de...
Det er sagt litt sånn inngrodde, kjedelige stereotypiene av regnskapsfag, Svein Ung. Vi skal jo tvert imot inn i den langt mer kreative enden. Altså det instituttet vårt kalles jo ofte RRR, og det høres ikke særlig seks ut, men etter at vi har begynt å kalle det for RRR,
Så synes vi det river litt mer, men den gjengse oppfatningen av de fagområdene er jo ikke akkurat rock'n'roll. Det er det ikke. Men vi vet jo annerledes. Vi får lov til å jobbe med flinke folk som jobber med mainstream regnskap og økonomistyring og alt det som hører til, og vet at det skjer fryktelig mye spennende og viktig arbeid der. Vi har gode kollegaer som også nærmer seg fagområdene.
disse mer sirkulære økonomiske fenomenene og bærekraft, men når det er sagt så trengs det jo mye mer forskning her, og det trengs mye mer kommunikasjon, og da er det jo fryktelig stas å få Kristine Lundberg Larsen på besøk, som nå har nettopp sluppet bok sammen med andre gode kollegaer på Kaplendam akademisk om sirkulær økonomistyring og regnskap. Velkommen skal du være.
Tusen takk. Veldig stas å få komme til denne en av mine favorittpodcaster. Takk for det.
Det er veldig hyggelig å ha deg her, og vi skal komme inn på mye vi er inne i samtalen, Kristine, og i tillegg til å være forfatter, og det vil vi sikkert komme inn på, så jobber du jo også i Amesto-systemet. Du er leder for det som heter Amesto Footprint, og det betyr jo at du også, mildt sagt, jobber med disse typerne problemstillinger i ditt daglige virke. Og jeg mistenker at vi også kommer til å komme inn på det i tillegg til det som er
et tema for dine spennende boker som vi akkurat har fått i hendene, og som vi gleder oss til å fordype oss enda mer i enn vi her ok gjør siden vi fikk den i hendene. Men kanskje du starter, Kristine, og hvis jeg husker rett nå, så hadde jo du en tidligere jobb, hvis jeg husker navnet rett, så jobbet du tidligere i regnskap Norge, er ikke det riktig? Og du har blant annet med disse tingene her. Og det vil jo si at du er en av de som virkelig har tenkt lenge på og tenkt fra etterpå
innenfor en regnskapsverden på hva er det implikasjonene av denne overgangen fra en linjær til en sirkulær økonomi vil innebære, hvilken rolle skal regnskap spille i det, og hva er det implikasjonene av et slikt sirkulært skiftevær for regnskap. Og her er det jo mye å bite i, og du skal få lov til å begynne å bite fra akkurat den vinkelen du vil. Kanskje du kaster deg inn i hva er sammenhengen her mellom sirkulær økonomi og regnskap og økonomistyring.
Ja, altså for det aller første så er jo i regnskapet sannhetens time kommer, og så er du sirkulær så skal vi se igjen materialen i regnskapet. Og det er det som er så gøy å jobbe med regnskap, er jo at det er på en måte historiefortelling av noe som har skjedd, men på en annen måte så er det også en innramming. Det setter noen føring på hvordan vi forstår virksomhetene,
Og det kan man se hvis man bytter fra et regnskapsprinsipp til et annet, så vil det se litt annerledes ut. Så regnskap har også en sånn performativ rolle, og det er med på å forme vår form for kapitalisme, hvordan økonomien vi har, helt fra Luca Pacchioli fant opp debitt og kredit i 1494, og skrev Besselgren et eller annet latinsk ord, og så var det noe med summa, som ble distribuert av hele...
Vesten, Nordeuropa, Nordamerika, og vært veldig formende på vår form for kapitalisme. Så jeg synes det er masse sånn spennende som ligger i det, hvor viktig det er med hvordan vi gjør opp regnskapet, hvor nært knyttet det er til virksomhetsstyringen og hvordan virksomhetene går.
Og i den transformasjonen til en sirkulær økonomi, når vi dykker inn i det, så ser vi at her er det mange bits and pieces som må på plass for at vi skal få til de lønnsomme sirkulære virksomhetene. Og da er det både regnskapsreglerverk, skatt, moms, mange biter, men faktisk også det at det finnes jo ikke noen regnskapsregler på verdsettelse av brukte materialer.
Og det var jeg med på et prosjekt for en del år siden i regi av Ellen MacArthur Foundation, og vi kom ut med et white paper som ble publisert i starten av 2021. Og da hadde vi en sånn digital konferanse med deltaker fra hele verden, økonomi og regnskapsfolk. Og det er på agendaen at det er sånne ting vi må løse, og det er blant annet en av de tingene jeg skriver mer om i boken. Men
Huken i seg da, den kommer som et resultat av den sirkulære regnskapsklingen som vi startet da jeg var leder for Regnskap Norge. Vi etablerte den, altså det var en sen desemberkveld i 2018. Kjell Tryggestad, han er professor i virksomhetsstyring, han satt på kontoret midt i Regnskap Norge.
Og vi satt og snakket om det med sirkulær økonomi og regnskap og økonomistyring. Og så spurte jeg Kjell, skal vi ikke rett og slett bare lage en sirkulær regnskapsklinge? Hva tror du om det? Og det synes han var en kjempeidé. Og så begynte vi å tegne på tavla med fageekspertene i Regnskap Norge og de samme fageekspertene hos Høyskolen Inlandet. Og så ble det stiftet i januar 2019.
Da ble vi enige om at vi skal jobbe med konkrete virksomheter som løser reelle problemer de har for å lykkes med sine sirkulære businesser.
Og så skal vi lære av det, så det koster ikke noe penger å være med om, og det er ingen som får betalt, for det er læring som har vært i fokus. Og så har de virksomhetene som har vært inne og blitt, ikke maltraktert, men hva skal jeg si? Vi har gått ordentlig inn i forretningsmodellen, og sett på hvordan de gjør opp regnskapet, hvordan de tilpasser seg skatt og moms og så videre, og gitt de råd og finansiering, ikke minst.
så har de fått ganske grunnige rapporter tilbake, og etter en del år og en del virksomheter vi har tygget oss gjennom, så ble det spørsmål da, skal vi sitte og holde på denne kunnskapen selv, eller skal vi dele den videre, og hvordan skal vi i så fall dele den, og da kom vi frem til at det kunne bli en bok, og det har det blitt da. Så nå er det vært mange med i Klinga, men vi er ni forfatter av den boken, det er liksom de kjernefagfolkene som har vært med i Klinga.
Fra det linjære til det sirkulære, hvis du skulle forklarte hva er de største forskjellene? Ja, altså vi har helt fra den industrielle revolusjonen, når vi begynte å masseprodusere, og da må vi tenke på hvordan så verden ut da.
da var det et sug etter nye oppfinnelser og nye løsninger, for det var jo som kom oppfinnelser på løpende vann med elektrisitet og og
ikke stint, dans! Det var en sånn måte å si det på engelsk. Så da var det verden, det var få mennesker på jorda, det var et sug etter nye oppfinnelser og nye løsninger som skulle gjøre livene lettere å leve.
ressursknappheten var folka så det var jo det som var bakgrunnen for samlembålsproduksjon for å være mest mulig effektiv på det med folkene
Og så hadde man ikke noe tanke på at det var noe begrensning på naturressursene. De fremstod som uendelige. Man hadde ikke noe kunnskap om hva det var for en ting. Man slapp ut hvilke effekter det fikk. Og når man hadde brukt tingene, så skal det si seg at hvis vi går tilbake til 60-70-tallet, så var det ting mye lengre også. Men i hvert fall så kastet man det ut av syn, ut av sinn. Det var nok av plass.
Og så har det bildet endret seg betydelig ved at vi har blitt mange flere mennesker. De siste tiårene har mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom, noe som er veldig bra. Men det gjør at vi kjøper mer produkter, spiser kjøtt, det flyr og så videre, så setter det veldig press på kloden. Og så har vi fått mer og mer kunnskap om det at vi produserer og produserer og produserer, tar ut naturressurser og dytter tilbake forøsning til luft,
Vann og jord, det får store konsekvenser. Og så er det en del naturressurser som er ferdig med å gå tomme. Og så er det masse utslipp knyttet til selve produksjonsfasen. Så det å få ting til å vare lenger, dele på det, gjenbruke ressursene og så videre, det har sånne trippel-effekter. Vi kan både ha økonomisk vekst, vi kan ta ned ressursuttaket, og vi får mindre klimagassutslipp.
Så jeg mener, what not to like? Vi må jo fortsatt ta ut noen naturressurser, men allerede på designtidspunktet så tenker man igjennom hva skal være første syklus, andre syklus og så videre av disse råstoffene vi har tatt ut. Så produserer man, og i stedet for en linjær økonomi at produkten har høyst verdi i det man tar ut av butikken, og så begynner man å avskrive det, og så kaster man den med ferdig,
så holder vi materialene i omløp og gjenbruker det og reparerer det og det komponerer og alt vi holder på med. Og alle disse spennende delingsplattformene. Skal jeg ha tre hull i veggen, er det ikke sikkert at jeg trenger å kjøpe en drill? Kan gå på hjernet og leie en drill, ikke sant? Og så få tatt de hullene, for eksempel. Jeg har en legendarisk professor på huset her som heter Kjell Grønnau, og han pleide å si til meg når jeg var ung doktoratstudent at jeg var litt for ivig på å sitere meg selv.
så sa han noe i retning av Lars Jakob «Self-flattery is the most sincere form of flattery». Og nå skal jeg sitere oss selv igjen, så det er derfor jeg trekker stakkars kjell opp av hatten. Fordi vi skriver et sted i den artikken som jeg nevnte i stedet «Resource accounting for a circular economy», jeg tror det er på side 1 faktisk av artikken, så skriver vi
Vi siterer et gammelt paper hvor det blir sagt at accounting is the language of business. Det var en annen kollega av meg, professor Iris Stewart, som gjorde meg opps på den frasen. Jeg liker den veldig godt. Og det er jo nok interessant ved det her at regnskap som...
fenomen som konseptuell verden får oss til å snakke et slags språk rundt bedriftene, ja, rundt aktiviteterne i bedriftene, ja, og rundt økonomien mer generelt. Og så kan du se for deg at en sånn overgang som du er inne på her, Kristine, og som du forteller så veldig godt om, at den kan treffe på mange nivåer, og liksom i varierende grad av, hva kaller det,
storhet, om du vil. Fordi det ene er sånn på laveste nivå, men det mener ikke jeg å snakke det ned, for tvert imot er det veldig viktig. Sånne ting som det du sa, ja, vi har ikke en regel for hvordan verdsatte brukte byggematerial. Og i seg selv, i en sånn language of business-verden, så forteller jo det oss noe viktig. Hva forteller det oss? Jo, det forteller oss at vi har ikke verdsatt
i en annen betydning av ordet verdensatt. Vi har ikke satt pris på disse byggematerialene. Så plutselig kommer vi til en verden hvor jo, men nå skal jo business bry seg om disse tingene skal brukes på nytt. Det finnes ikke noe sånt som søppel, det finnes ikke noe sånt som byggematerialet som skal hives, nei, det skal brukes igjen. Så det er et nivå dette her skjer på. Og så på et høyere abstraksjonsnivå, når en skriver om the language of business, en gjør
en gjør språket annerledes, en åpner for, da i dine sammenhenger her, en sirkulær forståelse av virksomhetene og av økonomistyringen av disse virksomhetene også, så endrer det kanskje noe
enda mer fundamentalt i hvordan vi tenker om økonomien som sånn. Fordi at dette regnskapet skal jo reflektere noen ting. Og noe av dette tradisjonelt regnskap tilbake til, sa du, 1494 var det riktig år, så er det noen ting som er blitt så selvsagt for oss at vi tenker ikke over at vi ser på bedriftene på denne måten en gang. Mens nå, slik jeg hører deg da, og slik jeg forstår prosjektet, correct me if I'm wrong, så driver vi jo, vi
Vi står på en måte midt i omskrivingen av hele forståelsen av business, og regnskap spiller en nøkkeld rolle i det. Er det en fair forståelse av de større prosjektene dere er en del av her?
Ja, det tenker jeg, med flere forståelser av det. Da toucher du inn på en av mine andre hjertesaker. Da drar jeg litt ut på siden, men bare. Fordi i regnskapet, altså i ryggmargen vår, så har vi det med å samle data, dokumentere og rapportere. Og det er jo en veldig, hva skal jeg si, for oss en veldig inspirerende bok som heter Six Capitals.
The revolution capitalism has to have, or will the accountant save the planet? Som går på det med at vi har språk og metodikken for å holde virksomheter og land ansvarlig for hvordan de produserer og forbruker varetjenester, og kunne rapportere på det. Og all vitenskap er jo begrenset til muligheten for å telle og måle. Du må vite hvor er det vi skal, hvor er det vi er, og resultater underveis når man forsker.
Så det er helt sånn grunnleggende, og frem til nå har vi telt og målt i den finansielle rapporteringen internalitetene. Råværekostnader, husleie, lønninger og så videre. Mens nå begynner vi å få dette språket for å telle og måle eksternaliteter. Hvordan er det virksomheten påvirker klima, miljø, natur?
mennesker som jobber i bedriften, deres familier, samfunnet rundt seg, og hvordan blir virksomhetens fremtidige inntjening påvirket av endringer i disse faktorene. Og da så de der med integrert rapportering at
også eksternalitetene blir lagt like stor vekt på som internalitetene, da får vi jo først da vite hvilke bedrifter er de gode, og hvem er det som er de dårlige. For i dag, når vi har så mye vekt på internalitetene, så vinner de kortsiktig forretningsmodellene. Bruk og kast, utnytter arbeidstagere,
gjør store ressursingrep forurenser, det blir ikke synlig. Men i det vi begynner å få et språk at vi kan telle og måle og rapportere på oss og ekstremitetene, så viser vi at det var kanskje bedre at den genseren kostet 100 kroner mer, og at det var faktisk en levlig lønn de som produserte den som satt ved symaskinen fikk, og at det var levlige
arbeidsvilkår de hadde der så den erkjennelsen av at alt henger sammen med alt og vi kan ikke bare se på bruddstykker av noe og så rapportere på det og vi som forbrukere bare kjøpe noe billig og ikke tenke mer gjennom det
Det skjønner vi nå at det her får store konsekvenser, og det er jo det som jeg synes er så åpenbart logisk med å omstille oss til en sirkulær økonomi, fordi vi da fortsatt kan ha mye aktivitet for å skape masse arbeidsplasser og reparere.
Det komponerer pusse opp, altså refurbish og remanufacturing, som er kjempestort i Europa. Jeg må bare slå et slag for European Remanufacturing Network, ERN. De anslår at i Europa vil remanufacturing omsette for 90 milliarder euro innen 2030, altså 900 milliarder kroner da.
Og det er jo et kjempebusiness som vi nesten ikke har tatt bort i Norge, fordi vi er vant til å være en råvare nasjon og bruke oss og kvitte oss med det etterpå. Men for eksempel bilindustrien som vi har jobbet med i den sirkulære regnskapsklingen og som vi skriver om i boken, som Grønnevald Bildemotering og Brønnebo handler vi også med det, tar i stedet for å sende bare bilen til en skredder og så hakker den opp og så blir det...
spiker og andre ting, det er bedre enn at det blir kastet på søppeltinga, selvfølgelig. Men den kan ha mange verdikjeder før det, for du kan dekomponere hele bilen, og du kan gjenbruke mange deler i bilen som med litt oppfussing, har minst like god kvalitet som opprinnelig, og så kan man bruke det i reparasjon av brukte biler. Og i Tyskland, i bilindustrien der, så klarer de forenkelte deler som de har satt pant på,
som jo vi er veldig gode til når det gjelder drikkeemballasje, men ikke så god på andre områder. Men der er det satt pant på bildeler og holder for noen komponenter 80% inne i sirkelen. Og da vil du se igjen de materialene der hvor det blir dekomponert, så går det videre til en workshop som de kaller det, som pusser opp, og så går det til bilverstien som bruker de reparasjoner av brukte biler. Hva er det som gjelder bilverstien?
Check it out.
Jeg prøver jo å få unga til å si skjøtt og skylling og sjøkken. Jeg mener at det skal være en del av utviklingen, så jeg er jo livredd for at det skal henge akkurat. Andre er jo mer negative til den type språklige utvikling, og vil vel helst at vinduet fremdeles skal være vindauger, eller noe sånt som man sa i gamle dager. Hvordan blir det møtt da? Hvordan blir den språklige utviklingen møtt her blant de som...
er best kjent og har operert godt med det gamle språket, det gamle regnskapsspråket, den gamle business-språket og forståelsen av hva en virksomhet er og bør være? Som i all endring så er det krevende. Og
Den som fant opp det begrepet forandringsryder, det vet ikke jeg, men det er kanskje hvis det gjelder å bytte gardiner og sånne ting. Men utover det, nå har jeg vært leder i mange år og leder gjennom store endringsprosesser, det er alltid krevende.
Og vi som by default så verdsetter vi det kjente mer enn det ukjente. Så der er du inne på noe som var litt sånn overraskende, det burde ikke vært det, men når vi har jobbet med disse forretningsmodellene og vi har gjort business cases og
Jeg har jo skrevet en master i finansiell strategi hvor vi sammenlignet en linjær modell med en sirkulær, og den sirkulæren var veldig lønnsom og robust. Dette var før kriger og det som har vært noe av det siste med Ukraina, så vi testet med råvarer og så videre. Mye mer robust enn den linjære.
Men virksomheten kommer jo ikke til å endre sin forretningsvål i overskuelig fremtid. De gjør mye bra i produksjonsfasen, i det her er kontormebler, i det de forlater virksomheten, så forholder ikke de seg til kontormeblerne lenger. De har testet en sirkulær seating as a service, altså kontorstoler som tjeneste, og den var overraskende lønnsom og robust, og da er det akkurat det du peker på der, Sernung. Det vil jo
De strupterer hele deres distribusjonsapparat, hvordan de har bygget opp med agenturer og beslutningsprosesser og nye begreper, nye former for å se verdiskapning. Fordi at man ikke bare skaper verdi for seg selv, man skaper en verdi for samfunnet også. Og det her er jo en utfordring for mange av de sirkulære nye virksomhetene, at de og finans snakker ikke samme språk.
Når vi gjorde den oversettelsen, så går det fint å få disse datene inn i finansiene, tradisjonelle kalkyler som neddiskontert cashflow og enterprise value, og de modellene de bruker for verdsettelse når de gjør disse investeringsanalysene. Men det er jo det som er utfordringen, at de forstår ikke hverandre. Ja.
Så finans forstår ikke verdiskapningen hos de sirkulære, og de sirkulære skjønner ikke hvordan de skal snakke med finans, og der må det lettere sett en oversettelse til, tror jeg. Det er jo litt interessant hvor er det motstanden er her, ikke sant? Vi sitter som sagt på et institutt for regnskap og revisjon og rettsvitenskap, og her er det jo på Nabo-kontoret sitter en postdok fra Finland som heter Tommy, som forsker på
regnskap i en sirkulær økonomi. Vi har professorer i økonomistyring her som driver de store MBA-ene i økonomisk styring som hopper i, med positiv forstand, hopper i stolen når vi sitter og diskuterer sirkulær økonomi, og hva vil det leie modellene og slik og sånn. Ja, entusiasmen er stor.
jeg sitter i styret hvor vi får revisor på besøk, og det er noe jeg jobber med revisorforening. Jeg opplever at entusiasmen hos revisoren er så stor for å få bli en del av greiene med bærekraft og med det sirkulære. Entusiasmen er gigantisk. Men slik jeg hører deg da, Kristine, så er kanskje den største barrieren for din overgang her er på en vis mer i praksisfelt, altså forstått som hos bedriftene som skal
Her er et kapittel som heter Finansiering og forretningsmodell, hvis jeg husker det rett i boken. Slik jeg hører diagnosen din, så er det på en måte mer i den enden av landskapet bremseklossene er på, mer enn hos deg som
Utvikle regnskapsfaget hos deg som praktiserer regnskapsfaget, men kanskje heller hos deg bedriftene som har vært vant til å operere under noen gitt forståelseshorisonter, tilgider pompøse begrepet, for hva lønnsomhet er, hvordan tenker økonomisk styring, hvordan tenker regnskap og så videre.
Ja, og det er en sånn mental skifte, rett og slett. Og så må vi komme litt inn på regelverket, for det er jo også en kjempebarriere. For hele regelverket er jo laget etter en linjær logikk, ikke naturlig nok. Men for å ta det første først, så
For eksempel Luping, som da lager emballasje for byggeindustrien, som er gjenbrukbar. På byggeplasser ligger det stablet med planker, og så er det rappet inn i masse lag med plast til engangsplast, og så må man skjære det, og så hiver man det. Og mange har blitt flinke til å sortere det, men det trenger man ikke. De har løsninger som de pakker inn i godt holdbart materiale,
og strammer til, og så transporterer, og så pakker du ut igjen, og så tar du vare på emballasjen om igjen, og de tar det inn og vasker og reparerer det.
Hvis det har gått noe sømmer eller noe sånt. Men utfølgingen der har jo vært på kundesiden, for dette er innkjøpsavdelingen. Vi er vant til å kjøpe inn, og så eier vi det. Så det å omstille seg til at vi skal bare leie det, også mentalt, kontorstoler også. Ja, vi skal bare leie, vi skal alltid ha nok kontorstoler. Men det er jo et veldig mye brukt eksempel, og jeg husker ikke om dere har brukt det i podcasten, eller har det sikkert av den flyplassen på Eskildstaden,
Skippold, som gikk fra at Philips leverte lysstoffrør og lyspærer. Og så klart hver gang en lyspære gir røyk, så var det jo vaktmesteren på FreePassen som måtte kjøpe en ny lyspære hos Philips og bytte ut den gamle, altså hive den gamle. Så gikk de over til en tjenestemodell, hvor da Philips Lightning leverer tjeneste eller belysning som tjeneste.
Da har de laget en avtale på at det skal være i sånn kvalitet og ikke nedertid. Det skal ikke være mørkt, da. Da skjer det mange spennende ting. For det første endrer jo insentivene hos Philips fra å selge flest mulig lyspære og lysdøvfrør til at det skal være mest mulig lys. Når en lyspære går, er det Philips selv som må dra ut og bytte den lyspæra, og så må de ta med seg søpla tilbake igjen.
Det som har blitt resultatet er at de lysstoffrørene og lysperrene og så videre, de varer mye lengre.
Så de varer mye lenger. Så har de gjort masse innovasjon på hvordan produktene er satt sammen, så når de tar med søpplet tilbake, eller de brukte lysstoffrørene og lyspeinene, så det komponerer de, og så kan de gjenbruke og resirkulere de inn i nye materialstrømmer, inn i nye produkter.
Så det er jo så mange spennende effekter ved at de gjør denne omstillingen fra produkt til tjeneste. Men man må jo være litt modig da. For her blir jo helt annerledes
for den flyplassen enn hva de er vant til, og så skulle stole på. Så det blir mye mer samarbeid i verdikjeden, også ser vi når man omstiller til en sirkulær følgingsmodell. Man må stole på partnerne sine, og satse på at de stiller opp som avtalt, og så blir det samhandling og dialog. Og mange opplever også at de får et mye nære forhold til kundene sine, for de har mye mer jemlig interaksjon,
For eksempel, ta det med kontorstoler. Hvis du har en vedlikeholdsplan og bytter ut slitedeler og passer på dem, så kan du doble gjennomsnittlig levelengde fra fem til ti år. Da har man en samhandling og en dialog med kunden sin, og sannsynligheten, hvis du oppfører deg ordentlig og er flink, at de kjøper mer hos deg og blir kunde hos deg lenger, er jo veldig mye høyere enn at du bare har en transaksjon, og så vet du ikke helt i det blå om de kommer tilbake neste gang de skal ha ny stolhelt.
Så det ligger jo en sånn added value der også, rent bedriftsøkonomisk. Så det er, men...
Det er et skift i mentalitet, og så er det et skift når det gjelder finansiering. Det er litt sånn vi kan samlinge med da IT-bransjen gikk fra... Vi er jo voksne alle sammen her rundt våre. Da vi gikk fra, vi husker å bokse med disketter, ikke sant? Så da hadde de fysiske produkter. Vi fikk en bokse med disketter og satt inn og oppgraderte pensjonen min.
til nå software as a service, og det er klart i den transformasjonen der, så blir det kjempepress på likviditeten, for det går fra at du selger noe og får hele gevinsten med en gang, med en første transaksjon, til at du får det der, ja, for å påspråk da, så er det en recurring revenue,
gjentagende små inntekter månedsvis fremover. Og når det er produkter du leier ut, så vil du bygge en stor balanse, fordi du har alle disse, for eksempel kontorstolene på balansen din, som anleggsmidler, og i en overgangsperiode veldig presset på likviditet, og fra
banken sin side, hvis ikke de skjønner hva du driver med, så vil det se ut som du er nærmest illikvid, og de vil bli stresset på å gi deg lån, og om du har penger nok til å betale avdragen din, og så videre. Så det er det der jeg
De modellene gjør at vi må tenke nytt om å forstå verdiskapningen på en ny måte. Jeg blir jo litt ivrig her, men vi kan snakke om regelverk etterpå, men det er jo mye som må skje på regelverkssiden nå. Ja, for du sier mye som må skje, og jeg sitter og lurer på etter dette klingeprosjektet som ble til en bok, har dere nå løst problemet?
har dere løst det språklige regnskapsproblemet, eller krever det fremdeles, for en ting er å implementere det, vi kunne jo tenkt at hvis alle nå begynte oss i sjøkken og skylling, så var vi up to speed, ikke sant? Eller da klarte å tenke da i sirkulære termer rundt
det som tidligere har vært et linjært regnskap, et linjært språk, hadde det da løst? Bare tenke litt tilbake på de episoder vi har hatt nå med Northern Playground, vi har sittet her med Parkrest.no, vi har sittet med Inverta Pro og flere andre som prøver å få til noe da.
Og en av de tingene som er veldig åpenbart er jo det du snakker om her, de klarer jo ikke dette alene. De er så avhengig av samarbeidspartnere på en helt annen måte, ikke sant? Og så skal det jo føres regnskap. Så skal man kommunisere med investorer og få de interesserte å bli med på en kanskje litt mer usikker hverdag hvor parkdressene skal eies av parkdressen.no. Det skal ikke eies av brukeren, og man skal reparere dette.
her, og vi vet jo mye fra den tiden du fortalte i sted med disse industrielle revolusjonene hvor det sto en smed hver for seg, og så lagde en speaker på en dag og så begynte man å samarbeide og dele opp oppgavene, og så kunne man produsere masse, masse, masse speaker sammen på en helt annen måte, og samme måte kan man produsere parkdresser kjapt og ulltrøyer kjapt og gjødsel apropos InvertaPro kan også
produseres i stort månn industrielt, og kall det mer syntetisk enn gjennom naturlige prosesser. Så hva er det som skotter her? Har dere, igjen jeg prøver meg på det samme spørsmålet som i sted, har dere løst problemet gjennom denne boka? Er det bare hvis alle implementerer det
språket og den måten å tenke på så er disse ulike problemene løst eller kreves det fremdeles store endringer i den regelmessige infrastrukturen rundt dette her og så videre? Ja, altså i siste kapittel så først kortesvarer vi er ikke i mål i det hele så det er bare et bidrag på veien vil jeg si i denne boken men kanskje litt mer ned i kjernen på selve økonomi og regnskapsdelen av det
Men jeg tror det tar tid å vende seg til, og jeg synes det går tregt. Det må jeg si. For meg er det åpenbart logisk så mange fordeler med å omstille oss til en sirkulær økonomi. Og jeg synes vi har snakket om det i en del år nå, men det går sakte, og regelverksutviklingen går sakte, så vi må jo bare...
gønne på, så det er ikke noe mer å si. Vi må bare ikke gi oss, og så må vi bare stå i det. Jeg hadde, når det gjelder integrert rapportering, så var det sånn hjertesukk fra han selv Tryggestad. Det har vi jo jobbet med i 20 år, og det går så sakte.
Nå er jeg 51, så jeg sa til Kjell at jeg skal gi resten av arbeidslimittiden. Det er en god 20 år til, så vi får se hvor langt vi kommer. Men det har blitt min mission da, skal bidra der jeg kan på det området. Men ja,
Det er jo det som jeg synes er veldig interessant med sirkulær økonomi, at ingen kan gjøre den transformasjonen alene. Det må skje på tvers av verdikjeder, og vi må ha med oss alle fagdiscipliner. Så vi må ha med oss ingeniørene, biologene og økonomene.
Og så har min utfordring til regnskap og finans vært at vi er ofte de som står litt bak der. Det er litt morsomt, men jeg sier det, så det er kult å si det på engelsk. We are the dull people who say no. Så nå må vi tre ut av den skyggen og gå inn på arenan, og så bidra med fagkompetansen vår, sånn at vi hjelper alle de der
ildsjelene og de gode kjativtakerne til å få en fakt på det, for det blir ikke noen grønn omstilling med røde tall. Vi må klare å lykkes med å lage lønnsomme forretningsmodeller, og det er jo dere kjempeflinke til å beskrive i det dere jobber med, hvordan dere skal få en fakt på det med de lønnsomme forretningsmodellene. Hva er det dere sier? Skape
gi og bevare. Skape, levere og kapere. Skape, levere og kapere. Ja, jeg synes jo at restaktoka er jo genialt. Det er kjempebra. Og så er jo den her med regnskap og økonomistyring går litt mer i puddingen på den delen av sirkelære økonomi. Det er jo svært. Det griper jo inn på alle områder, på bedrifter og som du sa, det er så jakk opp politisk bedrifter og som privatperson da.
I min egen karriere har jeg sagt dette mange ganger i mange ulike sammenhenger, kanskje aldri på denne podcast-serien, men noe av det viktigste som skjedde med i min karriere, tror jeg, det var nettopp når jeg fikk jobb på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap i 2009, og ikke til forkleinelse for strategi og ledelsefagmiljøet som jeg var en del av før, men når jeg kom opp her i øverste etasje på NHO, så begynte jeg å traske rundt på lunsjerommene her og ved kaffemaskinene sammen med folk
som er professor i finansregnskap og økonomisk styring og finans og corporate finance og nær sagt alle disse fasetterne av kall det pilarene i det bedriftsøkonomiske faget og det var så utrolig viktig
del av min faglig utvikling å diskutere bærekraft med deg folkene der, og måtte snakke et stykke på vei det språket bruker den type argumentasjonen, men ikke minst og det er jo det viktigste av all slik utveksling, å lære deres perspektiv, og klare å ta deg inn og bruke det inn i min egen tenkning rundt forretningsmodeller og bærekraft og alle de greiene der som vi har holdt på med hele tiden og liksom sånn
Derfor liker jeg så godt å sitte og diskutere med disse the dull people, fine folk, altså hele gjengen. For en gjeng. Jeg bare tuller. Men det er jo så givende å diskutere dette med
med deg. Og så er det jo sånn at det er visse ting en egner seg til i livet, og visse ting en egner seg dårligere til. Og akkurat det å diskutere med andre fasonger av bedriftsøkonomer, det skal en alltid klare. Men det som jeg ikke er så god på, det er jo å diskutere med jurister. Jeg hadde jo gleden av å sitte i etikkinformasjonsutvalget, så var jeg med og ut
å utvikle åpenhetsloven, og der satt jeg noen drivende, dyktige og spennende jurister som lærte meg mye mer om just senere enn jeg trodde jeg noensinne skulle lære. Jeg er fortsatt en amatør, men det som jeg i alle fall forstår da som bedriftsøkonom, det er at alle disse
Altså alt det som handler om lovgivning og regulering rundt økonomien ja, men også rundt alt mulig annet. Det er så utrolig viktig fordi at da kommer det noen sånne hare beskrankninger rundt ting som har en tendens til å ramme inn anfarten til folk, beslutningene til folk og så videre på en slik måte at det virkelig kan gi fart til et skifte.
Derfor, jeg drev så mye selvsmig her, så jeg fortsetter med samme vei. I den grad jeg hadde noe som jeg virkelig spilte inn i disse samtalene i etikkinformasjonsutvalget den gangen, så var det at vi må få det eksplisitt inn her, at dette også må gjelde når vi blir mer og mer sirkulære i økonomien, at vi kommer til en verden hvor forretningsmodellen er betydelig mer sirkulære enn det var på det tidspunktet hvor loven ble utformet. Da må vi ta høyde for at da vil det også være et betydelig etterforskning
for alle produkter, for eksempel. Og det vil si at alle sånne arbeiderettighetsspørsmål knyttet til leverandørskjeden, ja, det må også strekke seg til etter
avhandling av produktene. Det er nettopp en sånn type lovregulering av sirkulære økonomien som jeg går ut ifra at du viser til når du sier at det trengs mye lovgivning her. Men kanskje du tar oss, for du er nikket frem mot disse viktighetene av reglene og regelverket og lovgivninger. Kanskje du tar oss litt mer inn i den grøten der?
For veldig mange produkter, bare for å ha med seg det, så kommer 80-90% av klimagassutslippene i selve produksjonsfasen. Det er derfor det er så viktig å designe for varighet og gjenbruk. Det er jo den transformasjonen over til det. Og så er det kjempebra, det må jeg bare si, at forskriften på offentlig anskaffelse nå endres, og
Fra 1.1.2024 går det fra at man i offentlig anskaffelse kan vekte bærekraft opp til 30 prosent, så vil det fra 1. januar gjelde at offentlig anskaffelse skal vekte bærekraft minst 30 prosent.
Og offentlig anskaffelse er over 700 milliarder i Norge. Så det er en regelendring som blir bra. Men det vi har snakket om, det finnes ikke noen regnskapsregler for å verdsette seg brukte materialer. Konsekvensen av det er at, fordi det er den regnskapsregelen som gjelder, og det er jo det vi har jobbet med med disse virksomhetene, vi har hjulpet dem i hvordan de skal tilpasse seg
Det eksisterer en regelverke, for det tar jo tid, men nå er det laveste verdisprinsipp som gjelder. Det vil si at hvis man har fått materialen, fått det veldig billig, eller fått betalt for å ta det imot, så klarer man ikke å vise den verdien det gjenspeller for virksomheten. Når det ikke finnes noen regnskapsregler for det, så blir det mye usikkerhet på hva som er den reelle verdien av varelagret. Det påvirker verdsetelsen av selskapet, og det påvirker muligheten til å få finansiering.
Det skriver vi om i kapittel 3, som er en oppfølging av det white paperet, hvor vi tar til ord for å bruke IFRS-regelverket, IFRS 13 Fair Value, og så ser vi til IAS 2 på hvordan man kan verdsette disse materialene.
Så er det det med, vi var innom det i sted på hvordan vi forholder oss til noen som har null i verdi. Fordi når du er med driften og du har et anleggsmiddel, så er det regnskapsmessig litt mer større fleksibilitet i å lage avskrivningsplan og eventuelt skrive opp. Men skattemessig kan du ikke det. Da er det 20% eller 30% avskrivning. Og så etter fem år for eksempel, da er det null i verdi. Og da...
Da gjør de jo noe mentalt med hvordan du forholder deg til de materialene. Så det er jo en ting.
En annen ting er hvis du da for eksempel som vi ser om igjen og om igjen innenfor klesindustrien, hvis du bommer på en trend da, og du ikke får solgt disse klærne og ikke får solgt de på salg heller, så hvis du skal få det skattemessig nedskrevet som ukurante varer, så må du i dag destruere de. Du må kunne dokumentere at det er brent.
Og ellers så får du ikke nedskrevet det. Og hvis du gir bort disse klærne, så får du uttaksmoms og uttaksskatt. Så der ser vi at regelverket er direkte til hindre, og det er så klart laget for at man ikke bare skal kunne gi bort ting til venner og kjente. Men der har det vært en regelverksutrykking på mat, hvis dere husker det fra noen år siden. Da måtte jo restaurantene, det var samme regel der, så de måtte jo kaste mat ut.
de kan få solgt bakerier og så videre. For ellers så måtte de betale utaksmål og utaksskatt. Men det ble endret der, og det mener jeg at det kan man også få til på andre områder enn mat. Og skal vi se, nå skal jeg bare... Jeg hadde en liten sånn...
Ja, det er akkurat viktige momenter her å huske på. Når det gjelder IKEA for eksempel og Vergan som da tester ut det å kjøpe tilbake brukte produkter og reparere dem og selge dem igjen.
Da er reglene sånn at første runde kjøper du inn materialer og du lager disse medlemmerne og får fradrag på inngående moms, og så betaler du utgående moms når du selger det. Men når du kjøper det tilbake fra privatpersoner, så får du ikke noe fradrag på inngående moms. Så da er det bare rett inn.
Og så gjør du de reparasjonene og IKEA strammer noen skruer på disse sofaene og kanskje bytter ut noen deler. Og så fullmoms igjen når de selger på nytt igjen. Og da er det veldig lite fortjeneste på disse brukte varene, og da at du må betale fullmoms på nytt igjen andre gang, det spiser jo opp den lille fortjenesten man kan ha. Og nå er jo den...
Det er momsloven, og så har du den brukthandeloven. Nå er den under utvikling, heldigvis. Men der er det jo, du skal ha vandelsattest, og det er masse styr for bergansk som tester ut å ha sånn, de har jo et hjørne i butikken, for de selger brukteturjakker, som har blitt kjempepopulært, og en skikkelig sleger. Nå tester de jo produktpass, så du kan scanne med QR-kode og se hvor den jakka har vært før, så det er kjempegøy.
Men vi har jo studenter og andre deltidsansatte som kommer inn og jobber på den butikken, og skal du inn og ha politiatest for alle de, det blir veldig vanskelig da. Så det er en del av det både skatt- og momsregelverket som er laget naturlig nok på at det er en start
Og så er det bruk, og så er det en slutt. Og det er sånn det er. Så det må man på en måte redefinere hvis man skal holde materialene i omløp, sånn at det blir rammebetingelser som gjør at det kan bli lønnsomt for de som driver med sirkulære forretningsmodeller.
Jeg satt på en restaurant i Oslo i går og spiste. Så vet dere det. Var det godt? Det var kjempegodt. Landrød mat på Bislett, der er det lett å leve. Men på nabobordet, det var hovedpoenget. Jeg kunne kanskje hoppet rett på det, men jeg fisket meg litt selv på innledningen her.
Da kom det en kar inn med en løpejakke, en tynn, florelett løpejakke fra Frankfurt Stortinget. Jeg burde selvfølgelig ikke ha lyttet til hva de snakket om på det nabobordet, men det gjorde jeg også, da vet dere det også. Og da kom han inn til to veninner av seg, løftet han opp og sa, i bærekraftens tjeneste har jeg vært og reparert den her, sånn.
og han sa det ville kostet ca. 2000 kroner å kjøpe en ny, men det har vært såpass stor reparasjon nå av en glidelås, så det kostet 650, men vanligvis ville det kostet en 250 kroner. Så da satt jeg bare og hørte på disse ungdommene, absolutt råd til å være der, og råd til å kjøpe den type utstyr, altså voksne ungdommer, apropos alderssegmentet vårt, trekløveret her. Så likevel, jeg bare synes det er sånn artig,
å høre at det begynner å komme inn som noe som er naturlig å gjøre, stikke og få reparert den jakka og ikke bare kjøpe en ny igjen, og at det faktisk er mulig å få gjort uten at det må sendes i all verdens... Det er helt fantastisk. Det sendes langt av gårde, og han synes 650 kroner var mye, for det var ganske stor reparasjon, og vanligvis ville det vært
billigere, men han synes absolutt at det også var økonomisk lønnsomt for han. Han synes verdien av å gjøre det var større, og det er såpass dyrt å kjøpe en ny jakke, og han var veldig glad i den løpejakka. Det er gøy at det smetter seg inn i språket også blant forbrukere i dette tilfellet, ikke bare økonomistyringen.
Vi har vært inne på denne boka, De og deres, altså regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter, og den har jo nettopp kommet ut. Vi håper at den blir en sleger, den også. For her er det jo absolutt behov for en oppgradering. Det er mange som er linjære økonomer der ute, og folk som skal designe forretningsmodeller, og ikke minst lage disse reguleringene som skal understøtte en mer sirkulær økonomi, som trenger denne boka.
Så en god, apropos løping, en god kudos til deg og teamet bak og gjengen på høyskolen i innlandet som har studd seg rundt og trådt litt ut av det behagelige linjæret og inn i dette vanskelige sirkulæret. Men med det som en sånn...
segway over til noe annet. Jeg tenker vi må ta en liten prat om Amesto her også, og Amesto Footprint. Og så kan vi invitere deg igjen, og så kan vi dykke ned i ulike moms og ulike former for linjære
avskrivninger som må bli sirkulære og sånne ting. Det er kanskje litt over tid. Det har vært veldig spennende både for oss og lytterne våre å lære mer om det, men du har nødt til å fortelle litt om dette Amesto footprint. For Amesto var vel i utgangspunktet regnskapshuset der en tradisjonell leveranseringskamp.
leverandør av mainstream regnskapstjenester og begynte å lefle med disse greiene her. Fortell litt om det. Ja, det er jo utrolig spennende å få lede en intern startup, være intrapreneur. Det har jo Mesto-konsernet har jo veldig god tradisjon for det å ta frem nye forretningsmodeller. Nå ble vi kåret til Norges sivende mest
innovative selskap nå, siste kåringen med InnoMag som var nå for noen uker siden. Jussi, hva er det da? Ja, og det er jo veldig gøy med en familieeid norsk virksomhet. Nå har vi jo ganske mange blitt av, vi er vel tusen ansatte. Og i noen hånd og hoveddivisjoner hvor Account House da er en av de store, og jeg kjenner jo Siri Nilsen da, som er administrerende direktør fra der jeg leder Trengskap Norge, og Amnesty Account House er jo medlemsvirksomhet der.
Og jeg kjente litt til familien også, til Arel Spanna blant annet, som er konsernsjef, og Ariane som er styreleder. Så Amesto-konsernet har jo styrt dette trippelbunden i mange år allerede, og det ligger egentlig i familien helt fra de startet. Det var jo etter 2. verdenskrig at
bestemoren til Ari, Loreanne og Jan. Hun satt igjen alene med to småbarn. Mannen var borte og måtte forsørge seg selv. Hun bestemoren heter Else Videre, så hun er søsteren til han som startet flyselskapet, for det er jo en entreprenørfamilie.
Men hun så jo også mange andre damer i samme situasjon. Så det er liksom hele grunntanken er det sosiale entreprenørskapet. Hun begynte å leie seg ut med kontortjenester og sysselsa på mange andre damer med det for å forsørge seg og barna. Og så er Tor da, den ene sønnen, han tok jo over etter hvert. Og Tor han er nå opp til fire år fortsatt på kontoret hver dag.
og har jobbet videre med å utvikle dette konsernet. Så det var jo VK-tjenester, og så er det jo Deinskap, og vi har IT og AI, og nå så har vi stått Putprint som en nytt forretningsområde. Og som Thor sier, den filosofien hans er at det skal være en bra deal for begge parter. De kunne sikkert ha pushet mer og hatt enda høyere fortjeneste og tatt ut mer utbytte, men hele tiden så har den
familien en veldig langsiktig tankegang, og omtrent alt overskuddet går tilbake når det investeres i nye utviklingsprosjekter. Så det er liksom grunnholdningen her på huset. Vi er jo mange steder, og vi er jo i hele Norden og litt i USA og UK, men du merker det egentlig. Dere har jo vært her hos oss også, når du kommer inn dørene, den
Det er et veldig hyggelig sted å jobbe. De styrer etter triple bundene, people, plan, profit, og som ansatt på en del av dette konsernet, så kjenner du på det i hverdagen. Det er bare gjennomsyn alt gjør. Det
De som har bonusmodeller må levere på kopier på alle tre områdene. Og Siri da, som er så gammel revisor og har gått på MHH og mange års erfaring som CFO i store selskaper, det
Det å komme inn og hende med snisjer i frihås og vekket, og hadde lyst til å lære mer, så gikk hun på kurs hos dere. Det gjør jo min hverdag lettere når beskjedningen er litt mer opplært. Takk for det. Hun har vært veldig positiv og støttende. Det å ta med seg en hel...
stor regnskapsvirksomhet med mange hundre ansatte og si at nå skal vi være en del av det grønne skiftet og vi skal bidra med vår kompetanse og virkelig være modige og starte et nytt forretningsområde. Vi jobber jo med vi utvikler jo software og har digitale løsninger og konsulentjenester for bærekraftig utvikling og rapportering
Det å tørre å gå litt ut av komfortzonen, og vi har jo da mange ansatte som har lyst til å lære mer, og nå bare skal jeg lage en foredragsserie internt med utgangspunktet i boken, så vi kan sende regnskapsfører som er eksperter på sirkelæreøkonomi ut i det norske samfunnet og hjelpe kundene til å lykkes med å finne sin vei gjennom det regelverket. Så håper jeg at regelverket utvikler seg, men vi kan i hvert fall hjelpe dem og sånt.
lage gode løsninger og få påpass riktige finansieringsmodeller og så videre, og hvordan de skal gjøre oppskatten på monsten og så videre i forretningsmodellene sine, det skal vi ha de beste ekspertene på. Så det at man tar en virksomhet som har rødt tilbake til slutten av 2. verdenskrig, 40-tallet, og er så nysgjerrig og fremoverlent og gøtse på, er
Det er utrolig gøy å få være med som en del av det laget, det må jeg si. Det er godt å vite, og det er godt å tenke på at
En dag bestemte regnskap Norge seg for i nesten James Bond-aktig ånd å sende en undercover-agent ut i verden, ut i næringslivet, for å drive agitasjon, for å dulte bedriftene både direkte og indirekte i retning av en mer sirkulær økonomi. Og det applauderer vi, Kristine. Vi er veldig store fans av den jobben du gjør med
gjennom kunnskapsutviklingen som boka er et av mange eksempler på. Og vi kommer til å følge dette viktige arbeidet fremover her fra
øverste etasje på NOH, hvor folk sitter og tenker på disse tingene her, med både regnskap, med økonomistyring og ikke minst med sirkulær økonomi. Så tusen takk for at du ble med på Bergas eventyr i dag for å gi oss et lite innblikk i dette, og så gleder vi oss til veien videre. Tusen takk for at jeg fikk være med. Altid veldig inspirerende og gøy å snakke med dere to, så jeg bare gleder meg til neste møte. Tusen takk!
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther