#JP184: CSRD-forenkling og bærekraftsrapportering gjennom revisors øyne med Sissel Riise fra Den norske revisorforening
Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen diskuterer CSRD-forenkling og bærekraftsrapportering sett fra revisorenes perspektiv, med Sissel Riise fra Den norske revisorforening. De drøfter utfordringene med CSRD og Omnibus-begrepet, og hvordan revisorene forbereder seg på de nye kravene, inkludert dobbelt vesentlighet. Samtalen berører også små og mellomstore bedrifters rolle og behovet for kompetanseheving.
06:05
Podcasten diskuterer hvordan revisjonsbransjen tilpasser seg endringer i bærekraftsrapportering etter EU-kommisjonens forslag om forenklinger.
08:53
EU-kommisjonen vurderer endringer i bærekraftsstandardene etter kritikk av overregulering og for tungt regelverk.
15:44
Revisors rolle gir trygghet, men spørsmålet er hvor mye de kan forvente å validere bærekraftsrapporter effektivt.
20:10
Bærekraftsrapportering er viktig for små og mellomstore bedrifter, selv om de ikke har direkte plikter ifølge lovgivningen.
24:04
Revisjonsforetak forbereder seg på bærekraftsrapportering med kurs og veiledning, og fokuserer på viktigheten av vesentlighet.
Transkript
Nevnt i episoden
Den norske revisorforening
Sissel Riise representerer foreningen og gir innsikt i revisorenes perspektiv på CSRD og bærekraftsrapportering.
CSRD
Corporate Sustainability Reporting Directive, et EU-direktiv om bærekraftsrapportering, er hovedtemaet i episoden.
Omnibus
Et begrep knyttet til forenklinger i CSRD-regelverket, diskutert for sine implikasjoner.
Sissel Riise
Ambassadør for Den norske revisorforening i Bergen, gjest i podcasten.
EU-kommisjonen
EU-kommisjonen har foreslått endringer i CSRD-regelverket, noe som diskuteres i episoden.
Deloitte
Nevnt i sammenheng med tidligere episode og perspektiv på CSRD.
Ibrahim
Person fra Deloitte, nevnt i sammenheng med tidligere episode.
Ronny
Person fra Deloitte, nevnt i sammenheng med tidligere episode.
Gwyneth Paltrow
Nevnt i en analogi om intimitetskoordinatorer i Hollywood, relatert til revisorenes rolle.
Bergen
Hovedkontoret til Den norske revisorforening ligger i Bergen, og episoden er spilt inn der.
Nordnes bydel
Podcasten er spilt inn i nærheten av Nordnes bydel i Bergen.
Bergen Næringsråd
Nevnt i sammenheng med beliggenhet og revisjonsbransjen i Bergen.
Akademiet for bærekraftsrapportering
Et initiativ fra Den norske revisorforening for kompetanseheving innen bærekraftsrapportering.
Iris Stewart
Professor i revisjon, nevnt i en anekdote om revisjonens detaljerte arbeid.
USA
Nevnt i sammenheng med konkurranse og press på EU-kommisjonen.
Kina
Nevnt i sammenheng med konkurranse og press på EU-kommisjonen.
SEC
Securities and Exchange Commission, nevnt i sammenheng med vesentlighetsanalyser.
Bærekraft
Hovedtemaet i podcasten, diskutert i mange ulike aspekter.
Regnskap
Et sentralt fagområde knyttet til revisjon og bærekraftsrapportering.
Revisjon
Et sentralt fagområde og hovedfokus i podcasten.
Rettsvitenskap
Nevnt som et av fagområdene ved instituttet.
Jørgensen & Pedersen
Vertene for podcasten.
Sveinung Jørgensen
En av vertene for podcasten.
Lars Jakob
En av vertene for podcasten.
Accountancy Europe
Den europeiske organisasjonen for revisorer.
Deltakere
Guest
Sissel Riise
Host
Sveinung Jørgensen
Host
Lars Jakob Pedersen
Poeng
RRR (Regnskap, Revisjon og Rettsvitenskap) er kanskje ikke det mest sensuelle, men det er viktig!
En humoristisk kommentar om betydningen av regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
CSR-rapportering er som nakenhet i 80-talls actionfilmer – det øker populariteten.
En humoristisk sammenligning mellom CSR-rapportering og nakenhet i actionfilmer.
Revisorene har fått mye mer arbeid på grunn av CSRD, men ser det også som en meningsfull oppgave.
En observasjon om revisorenes reaksjoner på økt arbeidsmengde grunnet CSRD.
Markedet styrer hva slags informasjon som er viktig i bærekraftsrapportering.
Et viktig poeng om markedets rolle i å bestemme hva som rapporteres.
Det er viktig at vesentlighetsanalysen i bærekraftsrapporteringen henger sammen med finansregnskapet.
En påpekning av sammenhengen mellom bærekraftsrapportering og finansregnskap.
Påstander
EU-kommisjonen har foreslått endringer i CSRD for å forenkle regelverket.
En påstand om endringer i CSRD.
Omnibus-begrepet har skapt mye forvirring.
En påstand om forvirring rundt Omnibus-begrepet.
Revisorene gjør en gjennomgang med begrenset sikkerhet av bærekraftsrapporter.
En beskrivelse av revisorenes rolle i å vurdere bærekraftsrapporter.
Det er et stort behov for kompetanseheving innen bærekraftsrapportering.
En påstand om kompetansebehov.
Små og mellomstore bedrifter blir indirekte påvirket av CSRD, selv om de ikke er direkte rapporteringspliktige.
En påstand om påvirkning på små og mellomstore bedrifter.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det var et åpent spørsmål, Tvein, om hva som er din favoritt-R. Regnskap, revisjon eller rettsvitenskap?
Altså, det er mange som mener at det ikke er sexy, og jeg kan jo ha sagt det før på denne podcasten, men sånn RRR, det er kanskje ikke det som oser av sensualitet, men folk må skjønne at det er jo ikke RRR instituttet vårt heter, det er jo da, da begynner det å nærme oss noe som kan...
Nei, jeg skal ikke si det. Nei, men vi står jo i alle fall her på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap og kikker ut. Det er jo ingen som har sånn utsikt som oss, Svein, og i dag har vi flyttet Berglas Eventyrstudio til ditt kontor i nye etasje, så vi står og kikker inn på Nordnes bydel i Bergen. Og kikker vi litt lenger inn, så finner vi kontoret til Bergen Næringsråd, og de har fått
en ny kontorvenn i det siste som representerer den ene æren, og det er revisjon. Og vi er jo gode venner, jeg og du, med revisorforeninger som
inntil nylig da hadde sitt hovedkontor i Oslo, men i og med at jeg nå har fått en person som sitter i Bergen, så har jo naturligvis hovedkontoret flyttet til Bergen, og så har da en del folk fortsatt sittet i Oslo. Og revisorforeninger som jeg og du samarbeider med, og selvfølgelig veldig mange av kollegaene våre også samarbeider med, på ulike måter, de har jo Jagbus-
fort på bærekapsarbeidet de siste årene, for det rører seg jo mye der også for å vise hvordan det er. Når man bakover på de siste episodene våre, de siste årene, så har det jo vært noen sånne forkortelser som har vært der, og en av dem, og vi ser alltid en liten hopp på dataene over nedlastninger av podcasten, det er liksom når vi sier dette ordet CSRD, og det er jo helt vanvittig at det er det som skal få blodpumpa til folk til å gå.
Og så hadde vi en episode for litt siden hvor vi kom med et begrep som folk merkelig nok finner veldig interessant. Og det er jo dette omnibus-begrepet, og vi turde av mye med det. Både om omnibuset mann og om bussen ruller dit eller...
hit eller dit, men vi har jo møtt noen folk på vei de siste par ukene, og vi lever jo i den bobla, vi lærte seg opp med å se seg det på ene siden og omnibus på den andre, og tror jo at verden ser ut som vår LinkedIn-feed. Men det skal ikke gå så mange skritt utenfor den LinkedIn-feeden før folk har...
faktiske mennesker. Ja, faktiske mennesker som da har torskeblitt bare med å begynne med C1 i CSRD. Og omnibus har i hvert fall ikke fått med seg, og vi får jo mange spørsmål om hva er det egentlig, hva var det egentlig? Denne CSRD-en, hvordan opplevdes det for de som skulle jobbe med det? Hva var forventningene fremover om hva dette skulle bli? Og hva er dette omnibus som nå har kommet, og hva betyr det for de som egentlig skulle rapporteres
de som trodde de skulle rapportere, og så alle de andre som sitter der og skal rapportere, fordi de er underleverandører, for eksempel, hos større virksomheter, som da forventet at de skulle rapportere i henhold til dette her. Og da sjølker vi opp, ja, vi jobber jo på instituttet for
For regnskap, revisjon og rettsvitenskap, det er jo ikke der vi nødvendigvis står stødigst selv heller. Vi har jo en nydelig utsikt der. Og selv om vi har lært mye om dette her, og synes det er kjempespennende, så trenger vi alltid mer innsikt. Det er noen grunn til at du står og ser på utsikten din, for å slippe å se på din egen karakterutskrift fra når du gikk på NO, på den delen av fagene som regnskapsfag, eller det du sier. Da går vi videre. Men altså, jeg får en sånn...
Sier du snakker så mye om sex her, og det er jo naturlig når du snakker om CSRD og Unibus, så får jeg et parallell apropos med bobler. For kanskje er den der spiken vi ser i litterertall på disse CSRD-episodene, kanskje er det litt sånn som når du hadde sånne actionfilmer på 80-tallet som også hadde nakenheten.
De ble alltid mer populære. Så kanskje CSR er innert beboblet, så er det på en måte nakenhet i actionfilmen. Jeg fikk jo med deg at det var en Hollywood-skuespiller som fikk fått litt kritikk, for hun syntes denne intimitetskoordinatoren ble litt for tett på. Ja.
jeg lurer på om det er jeg klarer å si dette navnet jeg er ikke nok inne i all utsendelse men Gwyneth Paltrow 52 tror jeg og skulle da spille opp mot en fyr jeg ikke har bytt meg merke i navnet men han var 24 år og de blir jo selvfølgelig forelsket
Og nå da, etter MeToo, så har det da kommet en, det jeg skjønte, hvis jeg husker tittene riktig, en intimitetskoordinator som skal gi den som den svakeste parten skal få litt støtte. Og hun har nå visst nok gått ut og sagt at den ble litt for nærgående. Hvem skal koordinere intimitetskoordinatoren ditt? Det er jævlig bra, for her er det en parallell til revisorene.
Så nå er vi tilbake igjen på start, for «Who's gonna be auditors?» er jo et sånt klassisk spørsmål. Og nå har vi jo også en vaske ekte revisor i rommet, og mer enn bare en revisor, men jeg tror dette er et bra tidspunkt for meg å styre vekk fra alle de troene vi er. Jeg kan jo gå på nabokontoret og hente noen som virkelig jobber med revisjoner, som kan være en sånn revisjonskoordinator. Ja, siden vi har en i rommet som...
Vi skal ønske Sissel Riese velkommen, og hun er altså den norske revisorforeningens ambassadør i den egentlige hovedstaden Bergen. Nå er hun i nye etasje på NOH, tilbake på NOH, der hun tilbrakt mye tid før. Velkommen til Bergen og CV-tyr, Sissel. Tusen takk for det. Veldig hyggelig å være her.
Og jeg var jo litt nysgjerrig på hvordan du skulle lupe tilbake til regnskap og revisjon fra MeToo og intimitetskoordinator, men jeg synes du har klart det ganske bra. Tusen takk. Det er det det hender. Ja, det er der det strides. Vi er i en spennende tid, som Sveinung sier, med denne forenklingen som Omnibus innebærer, og i en nylig episode så snakket vi med
to folk fra Deloitte, Ibrahim og Ronny, som snakket om dette fra det perspektivet der jeg jobbet med det fra, i Deloitte og ut mot kundene der. Du representerer jo en litt grann annen verden og et litt annet blikk også på dette, så jeg kunne godt tenke meg å starte med seddvanlig åpne spørsmål i denne podcastserien. Litt sånn
bit inn i det som er skjedd nå med CSRD og Omnibus fra revisorenes perspektiv? Jo, det er et stort spørsmål jeg skal prøve å fatte meg noenlunde kortet det stemmer jo at det har skjedd mye her i det siste
Vi har fått det nyligste, at EU-kommisjonen har sluppet et forslag til endringer i dette bærekraftsrapporteringsdirektivet. Og for veldig mange er jo bærekraftsrapporteringsdirektivet også ganske nytt. Sånn at det at det allerede kommer endringer i et ganske nytt direktiv er jo nok så oppsiktsvekkende før man i det hele tatt har sett om det tjente sitt formål.
Hvis jeg skal gå tilbake litt til hva det er bærekraftsrapporteringsdetektivet CSRD, som veldig mange sikkert kjenner det som, så er formålet med det å gi en ensartet og relevant sammenlignbar rapportering til brukere av den informasjonen.
Og hvem er bruker av bærekraftsrapporteringsinformasjon? Jo, tanken er jo at det skal brukes av investorer og av lånegivere og av andre som er interessert i hvordan det private næringslivet jobber med bærekraft. Og den opprinnelige tanken med hvorfor man trenger den informasjonen er jo at
at det presumtivt skal ligge til grunn for investeringsbeslutninger, og at det skal være med på å drive privatkapital over i bærekraftige prosjekter, og som finansierer omstillingen som egentlig er forbrukende.
For da har man jo identifisert et kjempestort investeringsskap som følger av alle initiativene man foreslår i Green Deal. Og så er da Sustainable Finance eller finansiering av den bærekraftige omstillingen et sentralt element i den planen, og da er da bærekraftsrapporteringsdirektivet en del av det.
Så har man da sett at disse bærekraftsstandardene som ble sluppet fra EU-kommisjonen og som akkurat faktisk lovverket rundt det har tatt i kraft i norsk rett, det ble kanskje vel omfattende, kanskje svingte pendelen litt i retning av overregulering. Så nå har EU-kommisjonen
tatt et skritt tilbake og varslet at de vil gjøre endringer og foreslått noen endringer. Blant annet i hvem som skal være omfattet av disse reglene, som er nå betydelig færre enn det det opprinnelig var, og at det også skal komme mange endringer i selve regelverket, eller rapporteringsreglene. Så det er forslaget, og så er det det som diskuteres nå i EU, om det er det forslaget som kommer, eller om det eventuelt kommer endringer i det igjen. Så
Så det var vel den... Jeg synes jo framinga er på en måte positiv, selv om du stiller jo et spørsmål ved, oi, er det ikke litt raskt å begynne å gjøre endringer før det kom til? Dette er jo sånn det klassiske, til de alle som er live og hører om fotball, men det er en sånn fotballdommer-universet får jo til kritikk for sånn, at da setter de i sving nye regler, og så blir folk veldig sint i begynnelsen fordi det er nye regler, og så bare, å nei, vi slutter med det likevel.
og så går vi tilbake til sånn som det var, eller vi gjør et eller annet nytt. Så det ligger jo nok i det der at kanskje kommer jeg på en måte i reaksjonen før effekten av aksjonen var tydelig. Men hva er din magefølelse på, er dette en forenkling som virker rimelig, altså var det for mye Møllerstrand from the get-go, eller mener du at jeg er for skyggeredd her, og at jeg har vært litt for kjappe på avtrekkeren med å backtracket?
Endringene skjer i kjølvannet av denne mye omtalte drag i rapporten som kom i høst, og også dette Competitiveness Compass som kommisjonen slapp i januar.
Og det er jo ikke noe tvil om at det har kommet et press på EU for å øke konkurransekraft og bli mer smidig i møte med konkurransen fra spesielt USA og Kina. Så det har nok vært et press på EU-kommisjonen for å
lete med lys og lykter etter hvor man kan forenkle et byråkrati. Og så kommer det jo flere initiativer fra EU-kommisjonen, men så har man valgt å gå tidlig ut med bærekraftsrapportering og det å starte der. Men til spørsmålet ditt på om dette her var å gå for langt, det er jo
Det er vanskelig å si noe veldig klart om det, i og med at vi ikke har sett regelverket i kraft, men jeg tror nok at det er fornuftig at det kommer forenklinger. Det er min magefølelse, og at man
Det ble et veldig omfattende regelverk, og det får vi også tilbakemeldinger fra våre medlemmer, som jo er revisorene, som har støttet sine kunder i implementeringen av dette, at dette her ble mye arbeid, og det har vært veldig krevende for foretakene, og ganske rask tidslinje også å få det implementert, sånn at jeg tenker at det kan være en fornuftig justering fra kommisjonens side.
Jeg satt og spiste middag her med en annen revisor. Hvis far var revisor, og hun fortalte at hver vår fikk de årsoppgjørsgave, det var da far kom hjem etter at han hadde vært borte i en lang periode og jobbet med revisjon. Det slo meg når jeg hørte på deg. Revisorne hadde jo mye jobb fra før, men så skulle man få dette her på toppen.
vil nå disse barna få sine årsoppgjørsgaver enda senere. Ja, det kan du si. Det er klart at det var...
Det er jo klokt at når man har introdusert dette regelverket, at man sa at revisorene skal være verifikasjon av rapporteringen, og så er det jo kjekt at revisorene blir valgt til å gjøre den oppgaven. Men det er jo klart at dette er en bransje som du sier som allerede har høyt arbeidsprester før, så jeg tror ikke det var mangel på arbeidsoppgaver som gjorde at man syntes det var spennende oppgaver
ta fatt på, og det var vel mer at bransjen syntes det var positivt å være med på noe som ga en mening utover bare å verifisere tall, selv om det selvfølgelig også er viktig, men at dette var en kul oppgave for bransjen å få. Det var veldig skummelt også, at sånn her plutselig få dette ansvaret her. Det er nettopp det, og jeg tror nok det har vært en ikke betydelig frykt for å være med på grønnvasking og tenke på mann, og det er jo et helt nytt fagområde, og finansiell rapportering har jo vært
et område som man har hatt mulighet til å gå veldig detaljert ned i og ha veldig mange
regler på over en 100-årsperiode sikkert mer, mens verkapsrapportering er såpass ferskt. Så her har man jo fått mye stoff på kort tid, og det har vært en stor oppgave for revisorene, så jeg tror absolutt at det både fra de foretakene som noen av de kanskje er litt lettet nå for at de sliter å rapportere, så tror jeg nok også at revisorene har hatt
at noen av de også trenger et lettelsesoppgave. Hvordan har dere jobbet bakover i tid for å forberede deres medlemmer på det som da kom? Takk for det spørsmålet, Sernong. Vi var egentlig ganske tidlig ute med å se at her er de ferdig med å skje nå, her ligger antallet av revisorene for nye arbeidsoppgaver.
Og vi ser at dette er et område som er såpass ferskt fagområde, og du behover mye kompetanse. Dere som har jobbet med denne podcasten og et område lenge vet jo at bevisstgjøring og kompetanseheving er en key til å få folk ombord. Så det vi så var vel egentlig et omfattende behov for kompetanseheving, både i vår bransje, men også i næringslivet for øvrig.
Så da tok vi initiativ til Akademiet for bærekraftsrapportering, som vi nå pågår vel kull 6 av det. Og vi har utdannet ca. 3000 revisorer og ansatte hos de rapporteringspliktige foretakene i bærekraftsrapportering og standardene tilgjengelig til det da.
Det var jo litt sånn first mover-initiativ, så det har vært interessant å se hvordan dette regelverket har utviklet seg over tid, og jeg har jo selv forelest der, og kom til litt sånn, oi, to dager før så kom det nye endringer i alle standardene, og det var spennende å komme til scenen og reddere for det med veldig kort tid til forberedelse. Så det er klart at det har vært et spennende og tidlig ute arrangement, men som gjør at vi
Tror og håper at vi har kledd på folk på en god måte.
Tenker på en rolle av revisor. Det er nok en sånn profesjonell rolle som kommer med en viss aura, på en vis. Og jeg tror det er veldig vinklig i en positiv retning. Jeg er spent. Alle som har barn har suttet på barneklinikken med et lite barn som er sykt, og så kommer det en lege inn i rommet, og det er sånn, og det er ikke beroligende over det. Kommer inn med en viss aura og en...
der må det være noen kompetanse der, så noen som kan se detaljerne litt og forstå hva det er. Og på samme måte, når jeg sitter i styremøte av og til, så kommer det en revisor inn i rommet, for det skal være enten interimrevisjonsrapport eller det årlige møtet med revisor, så er det alltid en sånn, ah, det er noe godt og trygt å være at revisor kommer inn, og det er noe sånn beroligende å være å få presentert disse
blikket fra en sånn detaljorientert, strukturert type, som vi kjenner revisjonstudentene våre her på huset, som vi kjenner revisorene der ute. Og så Sveinung spiste middag her en dag med en revisor, jeg spiste lunsj med en revisor her en dag, og vedkommende
ga uttrykk for en sånn, litt sånn, ikke skepsis, men ga uttrykk for en litt sånn, jeg tror folk overvurderer, sa denne revisoren, hva en kan forvente at en revisor skal gjøre
liksom lykkes med å gjøre i møte med en bærekraftsrapport. Og jeg underviste i mange år her på huset sammen med en professor i revisjon som heter Iris Stewart, og hun fortalte meg om når hun jobbet for PVC i Minnesota, tror jeg det var, når hun fortsatt bodde i USA. Og når hun da reiste rundt og skulle ettergå veldig mye landbruk, klatre opp i en sil og kikke ned og se om det virkelig er korn der, og måle
Vi må bruke lagt volymregnestykke på hvor stort er volymet her, hvor mye korn er det her, tilbake til finansregnskapet. Det er detaljgreier som går inn i de finansielle tallene, og som vi er ganske stor tillit til, og jeg tror vi er ganske god grunn til å ha tillit til at der er den etterprøvingen som revisoren står for ganske treffsikker og god. Nå prøver ikke jeg å oppfordre deg til å snakke ned revisoren, men jeg kunne tenkt meg å høre litt din vurdering av
Nettopp som Sveinung sa, det er mye mer jobb knyttet til å skulle i tillegg til å ta det finansielle, også ta det ikke finansielle resultatet og ettergå det. Men så er det jo også et avsindig mangfold av fenomen som er reflektert inni en bærekraftsrapport. Hva er det Revisor på en måte rimeligvis kan og ikke kan forventes å klare å ettergå når det kommer russland inn etter styret om og berolige alle som sitter rundt styrets bord?
åh, revisoresetter. Her kom det en voksen inn i rommet. Jeg har tatt med seg en lege også. Jeg tenker det er et veldig relevant spørsmål, og det var nok mange som lurte på det, når revisor fikk oppgaven med å gjennomgå disse rapportene. Og så tror jeg nok at det er viktig å si at det revisor gjør, er jo å gjøre en gjennomgang med begrenset sikkerhet. Og hva mener vi med det? Jo, det betyr at alt er liksom ikke...
Man er ikke nødvendigvis like sikker som du er på at finanskjøren skal være riktig. Du har et større gjenværnerisiko for at ting kan være feil.
men at jobben man gjør er jo å gå igjennom standardene, og at man har oppfylt kravene som stilles der, og at det man, det foretakene sier da, i bygaffsrapportene sine, at de har dokumentert det, at det er dokumentasjon man kan stole på, og det er jo revisoren ganske god på å vurdere, og man har
objektivet verifiserer bare kilder som ligger til grunn for det man påstår. Det er jo en ganske stor endring fra der bærekraftsrapportering kanskje har vært for noen, hvor det er litt påstandsbasert, ikke helt nødvendigvis fullt belegg for alt, der vi kommer fra, hvor man har kanskje sagt vi er en bærekraftig destinasjon, eller vi har et bærekraftig produkt, og så er det ikke så viktig å
hva man har gjort for å verifisere akkurat det, men der er det revisor gjennomgår, at her har du belegg for å si det du sier. Men så betyr det jo ikke at man er spesialist på alle fagområder, og noen ganger så må vi jo ha mer spesialkompetanse ombord, og det vil jo si at vi knytter til oss spesialister på klima eller på menneskerettigheter eller
eller hva det måtte være av fagområder som forurensning, for eksempel enormt komplekst fagområde som veldig få kan mye om i dybden, men hvor de som kan er kjempegode, og det har vi ofte spesialkompetanse inn på teamene til å hjelpe oss med.
Vi underviser jo mye, og selv når vi synes vi er så nære at vi nesten har skrubbsår på knærne og har krabba ned på å bruke tre kroner som et eksempel, så vet vi en ting som kommer fra salen uansett hvor mye vi har døttet nesa ned i ting vi mener er smått.
så kommer det, og ofte riktig altså, en hånd fra salen som, ja, men hva betyr dette her for små og mellomstore bedrifter? Og da har vi liksom stått der omtrent med kebaben i hånda, ikke sant? Jo, hvis du da har en kebabkappe, også du vil jo da ha noen leverandører, og du vil jo ha kunder, og du må vurdere, ja. Men her da, det er jo lett å snakke veldig stort her. Det er Europa, det er standarder, det er verden.
det er revisoren, du sitter i disse styrene dine, blant annet også i de store lærersakene på det, ja, det er interim ditt, og det er møtesjoner, ikke sant? Hva med alle disse små og mellomstore bedriftene, og hvordan har dere jobbet med dem?
Ja, det er et godt spørsmål, og det er jo min erfaring også at alle lurer på det, og ikke så rart egentlig, for det er jo mesteparten, eller flesteparten av foretakene i Norge er jo små og mellomstore, så det er jo veldig viktig å huske på, og majoriteten av våre medlemmer er jo små og mellomstore revisjonsfirmaer som har kunder som er små og mellomstore foretak, så det er liksom en veldig viktig gruppe, og det er noe å stå for en kjempe stor andel av verdiskapen i Norge.
Også er det jo slik at hverken det opprinnelige forslaget til lovkrav eller det nye omfatter jo egentlig direkte plikter for små og mellomstore bedrifter. Men det vi sier er at de likevel blir påvirket av lovgivningen, og det er fordi vi forventer at de store som skal rapportere gjennomhold til loven, de kommer til å ha behov for informasjon fra de små og mellomstore bedrifter.
Så det er forventningen at de små mellomstore blir berørt likevel.
Og så er det jo noe med at små og mellomstore foretak, de har som regel en bankkombinnelse, de har en forsikringsfaktura, de har noen kunder, kanskje har de kunder i offentlig sektor som har anbud. Det er mange berøringspunkter for et lite foretak som gjør at det likevel er interessant med bærekraftsinformasjon, og hvor brukerne av informasjon fra det lille foretaket er interessert i hvordan de styrer risiko, hvilke muligheter de ser ut,
hvordan de påvirker omgivelsene sine. Så bærekraftsrapportering vil jeg påstå at også er interessant for et lite foretak, men at man kanskje kan gjøre det litt mer fleksibelt og gjerne ut fra hva man tenker selv, gi god informasjon til brukerne.
For det er jo det som må være det viktigste, og det er jeg opptatt av, at det som må være det viktigste med bærekraftstrapportering, det er jo hva brukerne, eller markedet, er opptatt av. Hva de synes er hensiktsmessig og god informasjon. Og så må vi ikke gå helt vild i
i at det er rapportering for rapporteringens del, og det er jo ikke EU-kommisjonen som synes at rapportering er en kjempegod idé. Det var jo masse backup-rapportering før disse lovreglene kom også, men det var bare veldig shattered, så måtte man tatt initiativet for å
for å koordinere og samle og gjøre det mer sånn ensartet. Og det gjelder jo også små foretak. Det er markedet som styrer hva slags informasjon man burde ha. Fordi at noen er interessert i å investere penger i deg, eller låne penger til deg.
Men hva vi har gjort for å forberede dem, mange av våre medlemmer som er små og mellomstore revisjonsforetak har gått på Akademi for bærekraftsrapportering og synes at det har vært spennende fordi de skal snakke med sine kunder og synes at dette er viktig.
Og så lager vi ulike kurs og hjelper dem med både veiledninger og støtte og svar på spørsmål. Vi gjør det vi kan for oss å støtte det segmentet. Nå er alle mine spørsmål siste, eller sånn at jeg...
Ikke engang begynne å tenke på hva jeg skal spørre om i det jeg begynner å snakke, men gjerne litt etter jeg begynte å snakke. Så du får ta dette spørsmålet litt for det det er. Hver gang jeg snakker med en revisor, så får jeg alltid lyst til å snakke om vesentlighet. Som våre lytter vet, så snakker vi ofte om vesentlighet, for det er jo blitt et sentralt begrep på dette feltet, og spesifikt også dobbeltvesentlighet, at det er virkelig satt fart på det.
Og vesentlighetsbegrepet er jo på en måte revisorene som eier, ikke sant? Altså det er jo der det på en måte kom her fra, den ideen om vesentlig feil i finansielle rapporter, og etter hvert ikke finansielle. Og så lurer jeg litt på hvordan fra en revisors perspektiv, da, liksom...
Når den doble vesentlighetsanalysen nå blir en del av bærekraftsrapporten, og det dermed også, går jeg ut ifra, nå prøver jeg meg, går jeg ut ifra at det blir noe av det som revisorer også skal vurdere. Så har det jo vært en utvikling nå i retning av at, ok, borde fanget litt, vi snublet, vi gjorde vesentlighetsanalyse. Vi har jo nevnt det før, tror jeg, i en episode at SEC, det amerikanske finansstilsynet, gikk ut og sa at
Hør her, amerikanske børsnoterte foretak, dere betraktet til synelat med disse vesnesanalysene dere som om at det var bare litt sånn, det ser ut å henge så veldig nøye sammen med det som vi kan lese ut av finansregnskapene, men dette er jo finansmarkedsinformasjon, så enten så
Altså, hvis ikke det er samme svar her, så enten så, ja, men tenk, lyger dere i vesentlighetsanalysen som er ille, eller så lyger dere i finansregnskapet som er enda verre antageligvis. Så dette kommer vi til å følge med på. Sa det i en sånn pressemelding for et års tid siden, eller kanskje litt mer. Og i det så ligger jo en tanke om at, ok, det er faktisk viktig at disse vesentlighetsanalysene som presenteres,
som del av en bærekjøpsrapport, og mer generelt som informasjon ute i disse brukerne av informasjon, begreper du har brukt igjen og igjen, som er regnskap og revisjonsspråk, det er noen der ute, og du sa det, det er jo spesielt investorer, men også andre, det kan være långiver, det kan være regulatorer, det kan være mange som har interesse av din informasjon. Kanskje du tas litt mer inn i, og nå har jeg funnet hva jeg skulle spørre om. Det tok tid. Det var sommer.
Mitt nyttårsforskjell er at jeg skal stille lengre spørsmål. Du liker det kjempegodt. Takk for det. Nå fikk vi en liten fotnote. Skal vi gå tilbake til dess intimitetskoordinator? Nei, unnskyld. Nå skal jeg stille spørsmålet. Kanskje du tas litt mer inn i hvordan revisor tenker rundt dine etterforskninger?
den prøvingen av en vesentlighetsanalys. Altså, hva er det da en egentlig gjør? Så til slutt så ble det et veldig konkret spørsmål. Det ble det ganske gøy. Vi løp til at jeg skal synge litt. Men det er gledelig, det er kjempefint det. Og så skal vi se om jeg klarer å svare, prøve å...
Fange opp det du lurte på. Dobbel vesentlighet for de rapporteringspliktige er kjempeviktig, og egentlig også for de ikke rapporteringspliktige. Kjempeviktig konsept. Og med dobbel vesentlighet så mener vi hvordan en påvirker omgivelsene sine, innfra og ut, og hvordan omgivelsene påvirker foretaket med bærekraftsinformasjon utenfra og inn.
Og det ene er jo da påvirkningsvesentlighet, type klimagassutslipp, menneskerettighet, det er gjerne temaer man eksemplifiserer det med, og så er det da utenfra og inn, eller finansiell vesentlighet, som alltid treffer finansieringsskapet. Og så er det det du sier, vi må i hvert fall plukke opp litt dette med connectivity da, mellom bærekraft
og finansieringsskaper. For det er helt viktig, som du sier, at spesielt tilfinansstilsynet vil jo nå være interessert i at du sier at du har kjempehøy klimadisiko på dette området, men jeg ser ingenting i finansieringsskapet ditt. Du sier at du skal fase ut teknologi som har stor grad av klimaforvirkning, men jeg ser ingen nedskrivninger i finansieringsskapet ditt, jeg ser ingen planer om investering i cashflow-forutsetningene dine. Så her er det...
Så det er absolutt at det blir viktig fremover. Og så hva revisorene gjør med tanke på å følge opp dette her og hvordan vi møter bærekraftsrapporteringen på det området, så er det riktig at revisorene skal...
gå eller se på dobbeltvesenlighetsvurdering, men det som vi uttaler oss om da, det er om prosessen for dobbeltvesenlighetsvurdering har vært hensiktsmessig. Og med det som eneste har man brukt riktig eller gode utgangspunkt, har man hentet informasjon på gode steder, eller fornuftige steder, har man innhentet kompetanse, har man hatt en prosess med forankring, altså denne type utgangspunkt
som man vurderer, mens revisor egentlig kanskje ikke definerer hvorvidt temaen du valgte var det riktige, men mer om prosessen har vært forsvarlig og god. Og så er spørsmålet, hvis man har en kjempegod prosess, ender man da med et feil resultat? Det gjør man jo sjelden. Og jeg tror nok at revisor ville reagert hvis det for eksempel var et shipping-selskap og sier at klimagassutslipp er helt uvesentlig for oss. Men der vil det gjerne komme i noen kontrollspørsmål og
Og man ser gjerne mot andre selskap som er sammenlignet i samme bransje. Og her er det jo bare som et litt apropos, så har jo et av forslagene til denne omnibus, et stadig tilbakevendende tema, er jo at man skal kutte de såkalte bransjestandardene. Og bransjestandardene som da var planlagt utarbeidet, det er jo litt delt feedback på det, fordi
Mange ville jo synes at bransjestandardene hadde vært til hjelp og god veiledning for å si at i vår bransje så har vi disse typiske temaene som er gitt av bransjen vår, og så har vi noen forretningsmodellrelaterte temaer som er relevante for oss. Men at bransjestandardene kanskje kunne gitt en trygghet for at man rapporterte på de riktige tingene og hva sammenlignet var med konkurrentene sine. Så det har det faktisk vært litt kritikk mot, eller diskusjon rundt om hva fornuftig å foreslå å kutte da.
Men ja, revisoren er involvert i den dobbeltvesenlighetsvurderingen og har egentlig brukt mye tid på det i rapporteringsprosessen. Og så kan det godt være at det har vært en vel omfattende prosess også, at man kunne komme draskere etterpå.
Jeg stod her og tenkte på Omnibus, som du nå kom inn på, og så tenkte jeg på at vi lever jo i en verden. Ja, vi har Norge, ja, vi har deres forening og deres medlemmer, og nå har vi også vært innom de små og mellomstore. Men har dere også kontakt globalt, altså den revisors rolle i verden i dag? Har dere noe kontakt med fagfelder i resten av verden, og hvordan er det å være revisor om dagen?
Ja, det er et godt spørsmål. Vi har, vi jobber både på nordisk nivå, og så jobber vi med Accountancy Europe, som er på en måte vår europeiske organisasjon, da. Og da jobber vi i ulike faggrupper der, og så, ja, følger vi egentlig med på hva de jobber med, og de har også en påvirkning, vi jobber på en måte med påvirkning de også. Jeg tror at, ja,
Ja, det har vært utfordrende å få så store endringer. Det tror jeg nok vi kan si nå når man akkurat har...
gjort store investeringer i bransjen for å møte disse regulatoriske endringene. Det er jo ikke å underslå. Selvfølgelig har man det. Man har investert i kompetanse, man har jobbet for å gjøre en god jobb. Og sånn at nå når Omnibus kommer og det kommer store forenklinger, så er det jo selvfølgelig en kjempeendring for bransjen, som vi rett og slett bare må jobbe med å absorbere og snu oss raskt på. Hva vil det si for oss, og hvordan påvirker det våre medlemmer, og hvordan kan vi bidra med å klare å gjøre det på en god måte? Så det er
Det tror jeg. Det har vært mye informasjon å absorbere det siste. Og så er vi jo selvfølgelig opptatt av at revisorer er, og få frem det tydelig da, at revisorer heier jo på forenklinger, og det har vi jo alltid gjort. Vi synes jo det er en kjempegod idé å forenkle det som forenkles kan, og så må man holde det
som er et begrep jeg liker å bruke, at det tjenere formålet. Så skal vi først ha veikraftsrapporteringsregler, skal vi ha EU-taxonomi, skal vi ha et aktsomhetsdirektiv, og det skal være noe saft i at vi har disse snirkelige reglene, som noen vil oppfatte de som, ja, da må det faktisk tjene et formål. Sånn som det er nå, så er det en del av for eksempel taxonomi-regelverket, som har blitt så skalert tilbake, at man kan diskutere, er det egentlig...
Er det egentlig de gjenværende reglene nå? Har vi nok formål igjen til å forsvare at vi har så detaljerte regler som nå faktisk ligger for de aller største?
Vi synes jo CSR, det kom veldig fort, og jeg burde sikkert ha fulgt med noe bedre, og vi hadde jo en konferanse her, og vi satt og diskuterte med de som satt og utviklet det, men det kom fort, og jeg skjønte ikke rekkevidden av det, og så synes jeg det snudde så fort. Og så hadde vi en høst i USA med et valg, og det har vært en vinter, og man har forberedt seg, og nå er jo den nye våren her,
sånn noen som driver og spekulerer rundt disse astronautene som har vært låst fast oppe i rommet en stund og kommer tilbake og plutselig lander i Gulf of America. Man bare lurer på hva i all verden er det som har skjedd her. Mens du har bort et lite øyeblikk, så kommer du tilbake til noe helt annet. Når dere har kontakt utenfor Norge og inn i Europa, som du sier, og disse store selskapene som dere også har mange av som medlemmer i Europa, sitter ute i verden.
Hvordan er det å forholde seg til bærekraft? USA, Russland, Kina, som på den ene siden er innsikt som vi leser om og hører om hvordan de presser på for grønne løsninger. På andre måter har de store utfordringer, sosialt for eksempel.
Man er jo ikke en øy, og i hvert fall ikke en globe i Europa som kan klare seg selv. Hvordan opplever dette her? Den endringen som skjedde, er det mulig å hekte det på stemningsskiftet i USA, og en forståelse for at her måtte vi faktisk dra inn på disse reguleringene man egentlig står for å ønske til å ha, fortere enn det man tenkte?
Jeg tror nok det er mye av bakteppet du drar opp til hvorfor EU-kommisjonen har kjent på mye press til å gjøre disse forenklingene. Det er jo det som er bakteppet. Man hadde ambisjøse planer i EU, men det medførte veldig mange hevde byråkrati. Hvordan skal vi klare oss i vårt lille hjørne av verden med så desalerte regler når det er så lite regler?
andre steder da. Så det er jo, det er noen kostnader med å være first mover, som jeg vil si at EU er med målsettingen om å bli klimaneutral i 2050, og veldig offensiv, Røssela Fondeléen og kommisjonen har jo vært helt utrolig offensive, og jeg er kjempefan! Men det er noen kostnader, og nå har man
måtte skalere tilbake noe, men så betyr jo ikke det at de utfordringene vi står i er borte. Det kan være endringer i en office i USA, og det kan være flere og mange fasiterte utfordringer, men den utfordringen som vi forsøkte å løse, bærekraftsutfordringen, som bærekraftsrapportering er et av verktøyene for hvem på å løse, den er jo der fortsatt. Sånn at
sosiale utfordringer og klimahendringer går ikke bort. Og så har vi bare, sa kommisjonen, funnet ut at nå må vi ha et litt annet verktøyskrin med litt annen innretning for å ta tak på det. For vi må samtidig møte handelskrig, vi må samtidig møte vanlig krig. Det var utrolig flåsete sagt, men det er veldig mange utfordringer EU står over for, og så har de justert litt noe i verktøyskrinet på det. Men ja, så jeg tror nok
Utfordringene vi møter er der fortsatt, og jeg tror ikke vi må la det poenget forsvinne, selv om det er justeringer på det i agendaen i USA, og klimaforskningen plutselig får seg. Det er ikke noe å holde på med lenger i USA, og vi har mange fulle data, så det er ikke problemet borte, det vi skulle løse.
Jeg sendte deg en reel i dag, Lars Jakob. Jeg har en tendens til å havne i den der mølla der. Det var en klimaforsker i USA som over ti år hadde prøvd å overbevise faren sin om at klimaendringene er ekte og at de er menneskeskapt. Så jeg vet ikke om han har helt blitt med på at de er menneskeskapt, men nå plutselig så han en snudd.
og så sa hun da i et intervju på en podcast eller noe sånn, så sa hun da, da skulle man kanskje tenke at du har en klimaforsker som datter som har pratet med deg i ti år, og det kanskje har gjort innvirkning. Nei, det var det ikke i det hele tatt. Og det som hadde gjort innvirkningen på ham, det var at disse kapitalistene i forsikringsselskapene sluttet å forsikre eiendom i Kalifornien for eksempel, og når
hvis ikke klimaproblemet hadde vært der, sa hun, da skjønte jo han, og da hadde jo disse forsikringsselskapene underbyttet hverandre, og tilbudt det der til en billigere og billigere penger. Fordi at da ville det vært penger å tjene, for her ville det jo ikke komme noen kriser som et resultat av det. Da hadde markedsøkonomien virket. Han var helt overbevist om at det var det som liksom var problemet. Ja, men da skjønte han at, ja, når det er, for der er det jo så klimaforskere som sitter i disse store
forsikringsselskapene, og han skjønte at når de begynte å agere deretter, da skjønte han i det minste at klimaproblemene var kommet for å bli. Som sagt, om man hekta seg på at de var menneskeskap til tillegg, det er jo noe annet. Vi kommer jo ikke unna disse problemene, enten det er miljømessige eller sosiale eller økonomiske, så er jo sånn at de problemene er jo dessverre kommet for å bli. Det som er litt frustrerende nå er at noen tenker at «Nei, det skal vi løse».
med trickle-down-økonomien, bare å gi mer til de på toppen, så vil noe av dette her bare renne nedover i systemet. For de sier jo, de anerkjenner jo også at det er et fattigdomsproblem, at det er helseproblemer og så videre. De sier jo at medisinen vi har forsøkt å løse dem med er jo ikke riktig. Her må vi jo gi de rike bare enda litt mer. Så vil dette her skape arbeidsplasser, og så vil folk få det bra. Og alt ordne seg. Ja.
Det er det som jeg hadde litt sansen for med den sustainable finance og bærekraftsrapporteringssporet, var at man anerkjente at risiko er fargeblindt. Man sier at det er noen finansielle risiko her, som følger av hvor klimaendringer er en av de store risikoene, blant annet på grunn av det du sier, at det blir dyrere å forsikre, og at det er faktisk reelle skader.
Eller at det kommer lovendringer hvor vi forsøker å ta tak i dette som påvirker kontantstrømmene våre på et eller annet vis. At man omformer dette til finansiell risiko, som er et språk mange forstår. Og sånn sett så har man en litt annen inngang til å ta tak i dette. Og det tenkte jeg også på at vi har hatt finansiell rapportering som jeg nevnte i sted kjempelenge.
Hvis du er en investor og ser på et regnskap, så vil du stole på at det regnskapet er rett, hvis det er vidert for eksempel. Litt snikkskrytt egenbransje her, men må ta det. Det er derfor vi puster Ole i styrerommet. Ja, det er nettopp det. Men hvis du skal investere i et selskap, så vil du ønske å ha mer informasjon.
For du vil være opptatt av hvilken annen risiko er det som møter dette foretaket. Kan det være en kjempeomdømmesmeld her? Kommer det ny regulering som en ny CO2-avgift eller et eller annet annet som gjør at dette caseet ikke står seg like godt lenger? Så du vil jo søke mer informasjon i andre kilder, eller du vil gjøre en DD, en due diligence. Og
og der vil man søke opp eller gjøre innhentig informasjon som er noe av det som i dag ingår i bærekraftsrapporteringen. Så det er jo en transparans øvelse dette her, og det er derfor jeg har heid som på bærekraftsrapportering, fordi det snakker det språket som veldig mange som du var inne på nå faktisk snakker, og så blir jeg litt nedslått hvis det er sånn at det du sier er sant, at ikke engang da endret holdning, eller endret holdning, men det er jo en del av det.
Men man kan alltid fortsette å holde på. Det er en utvidelse av kampzonen her, det er en rapporteringsuniverse som utvider seg. Det ligger i alt som vi snakker om her, og du har vært inne på det flere ganger, det innebærer jo også at kompetansebehovet utvider seg. Når vi etterpå skal rusle ut i korridorene på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap og hente oss en kopp kaffe, så kommer vi til å gå forbi
både folk som jobber med, kaller det internregnskap og eksternregnskap, altså både såkalt management accounting folk og financial accounting folk. Det er et gammelt skille regnskap for de indre medisinske formålene kontra for disse eksterne brukerne. På samme måten så, nå vil ikke vi møte internrevisere her da, men vi vil møte folk som jobber med revisjoner. Der har jo du liksom splittet opp i
revisorer som vi kjenner, som kommer utenfor og inn og kikker på selskapet, men du har også disse interne revisorene som følger opp internt i virksomheten med prosedyret for å sikre at ting går ordentlig for seg. Så kan en jo spørre seg om dette skiller noe med den ikke-finansielle informasjonen, bare hva sin informasjon også vil føre til en sånn splitting over tid. Og i dette
kompetansehevingsuniverset så skal jo vi tre faktisk jobbe sammen med vi fremover, fordi i regi av revisorforeningen så skal vi lage et par
digitale kurs. Vi skal lage et nettopp for å treffe Sveinong sin kebab-shoppe eller pølseshoppe, så skal vi lage, og det er også litt større virksomhet, så skal vi lage et om bærekraft for småvenn og store bedrifter, og vi skal også lage et om bærekraft og konkurransekraft. Og det gleder vi oss til, det blir spennende. Men det er jo sånn spørsmål da, når du sitter på det nye hovedkontoret til Revisoforeningen her i Bergen og kikker ut vinduet, drikker kaffe og ser opp mot udrikken, stopp.
og ser liksom inn i fremtiden, tror du at vi egentlig er på vei mot en verden hvor på samme måten som vi har interne revisorer og eksterne revisorer at vi vil ha kall det finansielle revisorer og bærekraftsrevisorer eller vil det være en splitting som på en måte front kolliderer med den konnektiviteten som du snakket om i stedet at du egentlig ønsker en revisor som ser på begge deler samtidig, skjønner du? Ja
Nå må jeg bare få reklamere litt om at det er mulig å bli bærekasterevisor, en titel man kan få fra Finansstilsynet. Den har jeg fått selv også, snittet.
snikkskutt, og det er veldig kjekt, og da er man ja, autorisert å attestere bærekraftsinformasjon, altså det er en tilleggstittel til statsautorisasjon da, så var det sagt. Men det er et godt spørsmål, fordi at skal det egentlig være to frikoblede verdener når dette her egentlig henger sammen, også som vi snakket om den koblingen, så
Jeg tror jo det blir fagområder som vil jobbe tett sammen, og at det er en fordel om det er de samme som attesterer begge typer rapportering. Men så tror jeg nok at det er gitt en ekstra tittel og ekstra oppmerksomhet på dette nå, fordi det er et nytt fagområde, og fordi man må signalisere at her har jeg tilegnet meg en kompetanse som er utover det tradisjonelle finansregnskapet og attestasjonen av det, eller revideringen av det da.
Men jeg tror nok det vil være, som du sier, at det er et kjempebredde her i fagfeltet, bare innen de finansregnskapsverden og den tradisjonelle verden. Og sånn vil det nok være fortsatt, tenker jeg, at det vil være spesialister innenfor begge to områder. Men hvordan den revisoren kommer til å se ut i fremtiden, om det blir en sånn superpower-revisor på topp,
eller hvordan det i hierarki ser ut, er litt usikker. Men jeg tenker at foreløpig er det i hvert fall en titel du trenger for å attestere på finanskjønnskapet, og så må du ha tilleggsautorisasjon på back-up-rapporteringen. Så håper jeg at dette her blir så samkjørt fremover at det er helt naturlig å attestere back-up-informasjon, fordi det er så viktig for brukerne.
Så det er det jeg håper. Du har skjønt det nå, at når vi spiser, så er det for at vi møter revisorer. Det har kommet veldig tydelig frem. Eller for å si det på en annen måte, sånn, gi oss mat, så kommer vi. Men vi gleder oss til fortsettelsen her. Det er jo litt sånn, det er
Det føles jo som om grunnen vi står på rister litt, og det er jo bevegelse. Som det har Jacob sikkert sagt mange ganger før her, så har vi snakket med mye ledere opp gjennom tiden om bærekraft og innovasjon og sirkulær økonomi og mulighetene som ligger der, og ansvaret som ligger der også. Så har de sagt at de skal vente til disse reguleringene kommer, og så kom det plutselig. Og så skjer det litt endringer, og så vet vi at det kommer til å endre seg fremover også.
så vi gleder oss til å plukke opp de ballene for det er to kurs i gjerdet vi har et par kurs på fra før også som vi har laget det er en stakkars som er gift med eller ikke gift, jeg skal ikke nå skal jeg være veldig forsiktig jeg vet ikke engang om de er samboere, men jeg tenker helt sånn formelt
Nå må vi snart hente en intimitetskoordinator. Ja, nå blir det intimitetskoordinator. Hvem er det som har gift Sirius hver gang? Altså, typen til Nordi-familien min. Åja, ok. Jeg beklager. Jeg blir sikkert gassdag av neste familieselskap også. Men den der stakkarsfiguren, jeg skal ikke nevne navn oppi alt dette her, hadde jo da hatt en slitsom onkel på besøk, og så satt han seg på jobben og dro opp kurset, for det er jo en av deres medlemmer. Ja, viktig. Og da var fadet med han der onkeren igjen. Hahaha.
Han var jo plutselig kurs i sirkulærerøkonomik, så jeg tror han opplevde det. Men vi har hatt veldig glede av å lage de kursene før, og mye spennende diskusjoner med folk som deg og medlemmer dine, og lærer jo veldig mye av å vanke litt i de miljøene, og gleder oss veldig til å gå videre og lage nye. Og det må jeg bare si, det er jo så flott.
for oss i Reviserforeningen å få hjelp fra dere til å få oss og litt andre perspektiver inn. Vi er jo veldig glad i regler og at ting er nok så strukturert. Det er derfor dere er glad i oss. Det er to ting vi er skikkelig god på, regler og struktur. Vi trenger noe på regler og struktur. Sveinunger og sjokker, det er jo helt rå å planlegge og organisere seg og være strukturerte. Ja.
Nei, men jeg skjønner godt. Altså for å si det sånn, den lista over aktuelle kandidater dere kunne ringe til, den var veldig kort. Ja, det er veldig bra. Men det blir i hvert fall veldig godt for oss å bli litt utfordret da, og få litt flere dimensjoner i det. Så da kommer det bare inn til kontrasten. Motsetninger tiltrekker hverandre da, vet du. Ja, det gjør det da, ja.
Vi er veldig glad i seg selv for at du kom i Berghard Sjøvendt i studio i dag, og nå skal vi gå ut og mingle med både intern og ekstern regnskaps- og revisionsfolk, og Gudan må vite om vi skal treffe en eller annen jurist der ute på gang her også. Takk for praten. Tusen takk for meg.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.