‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

4/30/2024

#JP135: Verktøy og teknikker for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon med Matthew Coffay

I denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen snakker Lars-Jakob og Sveinung med Matthew Coffay, en nyansatt forsker som har flyttet til Norge og jobber med å utvikle verktøy og teknikker for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon. De diskuterer et stort forskningsprosjekt kalt Oppsirk, som fokuserer på å gjøre maritimt metall sirkulært. De snakker om hvordan de bruker verktøyene, som Circular Collaboration Canvas og Sustainable by Design, for å hjelpe bedrifter med å designe og teste bærekraftige forretningsmodeller. Coffay beskriver hvordan de har utviklet disse verktøyene gjennom workshops og iterativ eksperimentering med bedrifter som IKEA og Philips. Han fremhever også viktigheten av å skape en «lab»-mentalitet i bedrifter for å drive med kontinuerlig innovasjon og eksperimentering.

04:13

Prosjektet "Oppsirkulering av maritimt metall" fokuserer på å skape sirkulære forretningsmodeller i verdikjeden for maritimt metall.

07:51

Foredraget beskriver hvordan en Ph.D.-utdanning kan brukes til å utvikle praktiske verktøy for bærekraftige og innovative forretningsmodeller.

12:33

Podcasten diskuterer utviklingen av sirkulære forretningsmodeller og verktøy for bedrifter i et nytt prosjekt i Bergen.

20:57

Vi diskuterer verktøy for bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, basert på barrierer og drivere identifisert gjennom intervjuer med ledere.

29:09

Vi skal utvikle et innovasjonslaboratorium for å fremme både utforskning og utnyttelse i vår bedrift fremover.

Transkript

Nevnt i episoden

Center for Sustainable Business

Et tverrinstitutsenter på NHH som fokuserer på bærekraftig business og forretningsmodeller.

NHH

Norges Handelshøyskole, en handelshøyskole i Bergen.

SIVA

Et statlig forvaltningsselskap for næringsutvikling i Norge.

Innovasjon Norge

Et statlig etat som støtter bedrifter og gründere i Norge.

Norges forskningsråd

Et statlig etat som finansierer forskning og innovasjon i Norge.

Oppsirk

Et forskningsprosjekt som fokuserer på å gjøre maritimt metall sirkulært.

Grønn plattform

Et flaggskipsprosjekt til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA.

Business Model Canvas

Et verktøy for å kartlegge karakteristikkene av en forretningsmodell.

Circular Collaboration Canvas

Et verktøy for å hjelpe bedrifter med å designe og teste bærekraftige forretningsmodeller.

Sustainable by Design

Et verktøy for å hjelpe bedrifter med å designe og teste bærekraftige forretningsmodeller.

Circular X

En EU-plattform for sirkulær økonomi som tilbyr ressurser og verktøy.

IKEA

Et svensk møbelselskap.

Philips

Et nederlandsk teknologiselskap.

Unilever

Et britisk-nederlandsk selskap som produserer forbruksvarer.

Patagonia

Et amerikansk klesselskap som fokuserer på bærekraftig produksjon.

Levis

Et amerikansk klesselskap.

Knowit

Et norsk IT-konsulentselskap.

USF Verfte

Et kulturkvartal i Bergen som er en del av et større byutviklingsprosjekt.

Berkeley

En by i California, USA, kjent for University of California, Berkeley.

Stanford

Et universitet i California, USA.

CSRD

Corporate Sustainability Reporting Directive, en EU-lov som krever at store selskaper rapporterer om sin bærekraftsprestasjon.

Open Innovation

En idé om at bedrifter bør være åpne for å samarbeide med andre og hente inn ideer fra eksterne kilder.

Lean Innovation

En tilnærming til innovasjon som fokuserer på å minimere sløsing og maksimerer verdi.

Venturekapital

Investeringer i nye og ofte risikable bedrifter.

Power Law

En matematisk modell som beskriver fordelingen av suksess i ulike områder, som for eksempel i venturekapital.

Julius Niehofer

En forsker som har skrevet om bærekraftige forretningsmodeller og økosystemer.

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcastepisoden.

Green Platform Project

Et stort forskningsprosjekt som fokuserer på å gjøre maritimt metall sirkulært.

Deltakere

Host

Lars-Jakob Jørgensen

Host

Sveinung Pedersen

Guest

Matthew Coffay

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Er det en ting, Svein, som du kunne trengt i livet vårt? Sikkert mye tidligere var det mer folk og flere hender og flere hjerne. Jeg tenkte så mye bedre ting kunne vært. Risikoen er jo at jeg kunne blitt byttet ut for 15 år siden hvis jeg hadde tenkt det. Det blir en sånn fotballag, etter hvert som det blir bedre, så ryker det dårligste først.

Og så erstatte jeg det. En ting er det, en annen ting er jo at folk også må holde ut oss. Ja, det er jo sin egen pussel. Jeg tror det finnes narkotika for slikt. Jeg tror det også.

Men i det daglige så sitter jo vi på det som heter Center for Sustainable Business på NHH, som er et tverrinstitutsenter. Det ligger jo fysisk, i den grad det finnes fysisk, så ligger det hos oss i 9. etasje på toppetasjen på NHH. Men der har vi jo forskere fra ulike fagområder på NHH som jobber med ulike fasetter av forskning på NHH.

Bærekraftig business, bærekraftige forretningsmodeller, sirkulær økonomi, grønn kundadferd og så videre. Og ganske lenge så var jo disse folkene, folk som allerede hadde vært på NOH, men i nyere tid så har jo jeg og du heldigvis begynt å hanke inn noen nye folk. Og det gjelder jo både folk som kommer inn for å ta sin doktorgrad, vi har flere av deg allerede, og også folk som er på vei ut av en doktorgrad. Og heldigvis så er vi nylig...

Tiltrok og sensitiv, fordi som vi har fortalt i denne episoden før, nei ikke i denne episoden, vi har ikke fortalt i denne episoden enda, for den har bare vært i et og et halvt minutt, men i denne serien før så våkna vi jo opp rett før jul, jeg og du, til en litt dramatisk nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, på toppen av det forskningsprosjektet vi allerede hadde liggende i det samme fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, på toppen av det forskningsprosjektet vi allerede hadde liggende i det samme fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, på toppen av det forskningsprosjektet vi allerede hadde liggende i det samme fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsprosjekt i fanget, og da fikk vi en nyhet om at vi hadde fått et veldig stort forskningsproskjett i fanget, og en nyhet om at vi hadde fått et veldig

Fikk du litt overfladisk pust og svett tok det? Heldigvis hadde vi jo joksa litt, så vi hadde hatt noen tentakler ute og spurt gode venner om det var noe som kunne hjelpe oss. Nancy Bokken var hun vi strakk ut en hånd til da vi søkte, for vi skjønte at vi trengte en person

type post-doc ferdig med doktoraten sin som kunne gå inn og ta den jobben. Og da sa hun det at det finnes en kar i Bergen, og hvis dere er heldige så klarer dere å snike han inn på prosjektet. Og i dag, Lars-Jakob, så har vi fått besøk her i studio av selvaste Matthew Coffey. Velkommen! Det viser seg at du var jo heldig, egentlig. Ja.

Ja, veldig heldig. Og som det nettopp ble avslørt, Matthew, for en hører jo på navnet ditt at du ikke er født og oppvokst på rykene i Telemark, men snarere på andre siden av dammen. Men likevel så forstår du hva en slik person som meg sier på dette koboispråket som jeg snakker. Ja, jeg forstår jo det. Og jeg har en egentlig litt mer...

merkelig bergensk-amerikansk dialekt, en liten blending, fordi jeg har vært i Bergen hele tiden siden jeg flyttet til Norge for noen år siden. Ja, for noen år siden, for det er ikke lenge siden, og du har lært deg... Det var jo ikke så lenge siden egentlig, nei. Du har lært deg veldig godt norsk på de årene. Vi har mange kollegaer, vi har Jacob som bor her langt lenger, og mange andre som ikke lærer seg norsk i det helt tatt, så det er...

Imponerende. Neimen, takk. Takk for det. Og i denne episoden videre, Matthew, så kommer vel du antageligvis til å slå over til ditt morsmål. Og jeg tror den jevne Barkas eventyrlitter er komfortabel med det. Og vi skal snakke om en del ulike ting. Vi skal starte i den kroken som handler om dette forskningsprosjektet som vi da fikk i fanget. Et såkalt grønn plattformprosjekt som er disse store flaggskiprosjektene til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA.

og dette prosjektet som har korttittelen Oppsirk men som egentlig heter Oppsirkulering av maritimt metall, tror jeg er den fulle titelen det er jo da dette prosjektet som erfarne lyttere vil ha hørt om før hvor vi jobber med et konsortium av et 20-talls aktører langs hele verdikjeden fra de som eier det maritimt metallet altså med andre ord de som eier skipa og oljeriggene og hele veien fram til de som da er tiltenkt å sette opp

og til og med eie bygger som skal bygges, blant annet av dette oppsirkulerte metallet som pleide å være skip og oljerigger. Skal en få til det, så vil det komme til å kreve betydelig innovasjon langs hele den verdikjeden, fra en utpreget linjær verdikjede til en sirkulær verdikjede, til kanskje et sirkulært økosystem.

Vi har jo en arbeidspakke i dette forskningsprosjektet som heter sirkulære forretningsmodeller, men vi har vel valgt å gi av det nye navnet, spørs litt hvordan du teller det, enten Circular Innovation for Business Model Ecosystems, eller

circle, ja, vi går for den, og det er jo da kortversjonen, akronymet Sibme, som gjør det mulig for Sveinung å gå på kontoret sitt og nynne Sibme baby one more time hver eneste dag. Sveinung, I thought you were getting some, ja, jeg vet ikke tilhøring og spar, fordi I think I'm a little more entertaining maybe in English, so I'm doing it for the sake of the listeners. Gode greier.

Sveinong, var det ikke du som skulle få t-skjermene? Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong: Sveinong

Jeg skal gå til norsk. Nå må jeg nesten bare holde på på norsk. Jeg skal holde på på norsk, jeg skal konsentrere meg. Vi har mye arbeid foran oss. The most confusing episode ever is coming up. Alle som hører på norske influensere, og jeg er dessverre ikke i den kategorien, men

Da går du på engelsk og norsk. Jeg tror denne episoden kommer til å vekse litt frem og tilbake, men vi har mye jobb foran oss. Jeg synes du er tøff, Matthew, som i det hele tatt, etter den introduksjonen som Lars-Jakob hadde av dette digre prosjektet, at du har tørt å bli med. En ting er å være med oss, men også da å ta på deg den rollen i prosjektet. Kan ikke du si litt innledningsvis, hva har du gjort

frem til dette, som har satt deg i den posisjonen. Fortell litt om doktorandsarbeidet ditt. Ja, sikkert. La oss se, hvor langt tilbake vil jeg gå? Jeg tror jeg begynner med... Jeg har vært i Norge for...

Det er nesten seks år nå. Jeg kom her og gjorde en master i filosofi. Det meste med å gjøre en undergrad eller en grad i filosofi er at det gir deg en unik...

kvalifikasjon for absolutt ingenting. Så det setter deg opp for å være kvalifisert for ingenting. Men også for alt samtidig. Jeg gjorde min master i etikken med fokus på klimaetikken.

Ph.D. var fokusert på business models og business model thinking. Jeg var veldig interessert i at hvordan thinking i form av business models

- som gir en annen, kvalitet, høy- og større perspektiv - - til hvordan en kompani kan forandre seg til mer sannsynlige form av å gjøre business. Ph.D. begynte med den ideen.

Det var ikke så klart hvordan jeg ville forstå det. Når du gjør en kvalitativ Ph.D. i managment og studier, det er ofte mye case study-tid. For de som ikke er så nødvendige med hvordan dette går, kan du ha forskningskvester.

om dette temaet. For eksempel, hvordan kan et håndtattet businessmodell noe noe? Og så går du rundt og intervjuer folk. Du gjør mange intervjuer, får alle dette dataet, går gjennom en induktiv prosess hvor du samler opp all denne informasjonen, prøver å bygge noen teori, prøver å forstå litt mer, tilbyde en del teori rundt dette ideet.

Så du må gjøre noe med det, eller de vil ikke gi deg en Ph.D. Det er ikke utvendig, og du må også bruke ord som ontologi og sånt. Men jeg tenkte også, at jeg vil holde mitt arbeid så praktisk som mulig.

Og jeg faktisk, det som virkelig inspirerte meg, var at jeg kom tilbake, jeg tror mange av lyttere vil sikkert være nødvendige med dette, denne business model canvas. Og jeg forstod at et sted,

early on that the business model canvas which was created by Alex Osterwalder that Alex actually designed that basically through his dissertation back in the mid 2000s. He kind of did all of this groundwork and then basically went through what's called a design science process to create this tool. Design science is all about kind of iterating through

-gjennom design, feedback og design og feedback. Man går i løpene av etterpå - - for å lage noe som løper problemer i virkeligheten.

Dette var en unik utsikt som han tok med sitt beskrivelse. Jeg tenkte at hvis Alex gjorde dette, kunne jeg også gjøre det. Jeg fikk ikke begynnelse. Jeg tenkte at jeg skulle begynne å begge forgivenheten. Jeg gjorde noe av case study-tid. Men et stort del av det jeg gjorde med Ph.D. var å designe grupper. Litt som Business Model Canvas som kunne hjelpe mennesker.

Men et sted kom jeg også tilbake til Nancy Bakken. Jeg tror Nancy trenger ingen introduksjon for dine lyttere. Jeg kom til Nancy tidligere og sa at jeg ville jobbe med henne. "Kan jeg jobbe med deg?" Hun var tilfreds nok til å si ja og svare på e-melden min. Jeg endte opp med å designe noen styrker.

med Nancy som en del av Ph.D. Så det er den veldig langsiktige responsen og setningen til hvordan jeg har kommet inn i dette arbeidet. Så jeg har denne grunden i sannsynlige businessmodeller og cirkulære økonomi, men min spesielle oppgave er veldig mye om å kreere tøyler og hjelpe praktisjonere til å anvende dem slik at de faktisk kan designe

Ja, akkurat litt fenomener her med sånne tools og teknikseler.

verktøy og teknikker. Det er jo litt interessant. Når vi begynte å gå på The New Business Models Conference, hvor vi traff Nancy første gang, og hvor du traff Matthew første gang. Jeg hadde reist hjem igjen fra Roma, husker jeg, når dere to traff hverandre på konferansen der nede for et par år siden. Så la jeg merke til det her. Det var jo på et vis et nytt

forskningsfelt for meg på den tiden der akkurat, det er ikke helt rett å si, men det var nytt for meg å komme inn i disse konferansene hvor jeg jobbet med forretningsmodeller, er vel kanskje riktigere å si. Og da slo det meg hvor mange av disse sesjonene på en sånn konferanse som hadde tittelen tools and techniques, som handlet om, og det er litt sånn spesielt i forretningsmodellfeltet, det her, denne vektleggingen av akkurat det som du er inne på nå, Matthew, nemlig litt med å forsøke å lage forskningsbaserte verktøy

som bedrifter kan anvende i praksis. Og det er jo noe veldig attraktivt over det, også for bedriftene. Og nå får vi jo snart anledning til å begynne å rulle ut den tilnærmingen på disse bedriftene som har, jeg skal ikke si forvildet seg inn i, men de har i hvert fall valgt å gå inn i dette prosjektet hvor de skal da forsøke å lage denne sirkulære verdikjeden eller dette sirkulære økosystemet for maritimt metall.

Og da kommer jo også Nancy til Bergen, dette gleder vi oss til. Det skal bli en fun week. Ja, virkelig, og vi skal finne på mye gøy denne uka. Men en av tingene som vi kanskje kan gi en sånn advance warning på er jo at det vil komme til å være et åpent arrangement på NOH, et seminar hvor Nancy skal presentere og hvor du vil...

engasjere i en såkalt fireside chat etterpå Matthew, det blir vel i midten av mai. Og i denne uka skal vi nettopp forsøke å bruke noen av disse verktøyene i en stor workshop på Kulturkvartalet USF Verfte, hvor alle disse bedriftene møtes faktisk for første gang. Så dette blir jo av mange grunner en merkedag og en merkeuke. Og dette er jo da meint å være et slags forskningsmessig

kick-off for dette oppsirk-prosjektet, hvor jeg da skal begynne å komme i gang med analysene av denne lineære verdikjeden som skal gjøres sirkulært, og som skal gjøres til et økosystem, et ord jeg har brukt mange ganger nå. Kanskje du forsøker å sette ord på

hva er det disse verktøyene er, what is it good for? Hva er det for noe? Og hvordan er det det brukes? Og hvordan er det for et forskningsmessig ståsted? Altså for en ting er hvordan kan det brukes for bedriftene sin del? Hvis du tenker på et business model canvas for eksempel, så er det åpenbart hvordan en bedrift kan bruke dette til å mappe

ut karakteristikene av sin forretningsmodell. Men hvis du bare kan si litt om den typen av anvendelser, men også den forskningsmessige anvendelsen. Hvorfor er forskere interessert i å bruke disse typerne av verktøy sammen med bedriftene for å forske videre på disse typerne av spørsmål? Ok.

Ok, så det er mange spørsmål pakket inn der. La oss se, hvordan vi pakker alle disse spørsmålene? Det er vår stil. La meg si litt om, for jeg tror for lyttere, kanskje det er ok, tools, og de vet kanskje noe om business model canvas eller noe, men da er de like, ok, men hva er det du snakker om? Så det nyeste tinget vi har, og jeg tror det hjelper kanskje om jeg fremmer det i form av hva vi jobber på nå. Så det nyeste tinget vi har begynt å jobbe på er dette oppgjørelse til

Denne forholdet til et håndtet og et cirkulært businessmodell

design and scaling and so on in the form of what we, Nancy and myself and you guys too of course are calling a lab. So a circular business model lab. So this idea is that we have these tools that we've designed. Some have been designed by me, some by me and Nancy, some by other researchers that Nancy's worked with.

Vi hadde realist at vi hadde designet disse grupper som rengjør en spektrum, eller som en kronologisk prosess. Hvis vi putter dem sammen, ender vi med en fin støtte, en støtte som du kan ta fra. Vi begynte å tenke på hvordan de kunne finnes i en

større prosess hvor du for eksempel kan begynne med visionering og målsetting og kanskje gjøre organisasjonal utforskning for å utforske klarheten og så videre. Og så går du fra der til å definere behov og definere en slags verdensproposisjon og

Og så engagerer du deg i et prosess av iterativ eksperimentasjon, der du utforsker ønskelighet, viabilitet, mulighet,

og du utfører ideer, kanskje du kjøper piloter, og du lærer og lærer og lærer, og så kan du i høyeste fall løse og skjelde noe. Så jeg har bare beskrevet alt fra at vi ikke vet hva vår samfunnsvisjon er, eller at vi ikke vet om vi er virkelig kapable av dette som en organisasjon, som ting står i dag, til at vi har lansert dette veldig suksessfulle skjeldende business-modellet som er super-disruptiv, det gjør oss mye penger, og det gjør en stor positiv effekt, ikke sant?

Så det er litt der vi nå har endret. Dette er et paper vi jobber på som heter Cirkulert business model experimentation lab, så det er CBME lab. Vi har dette paperet, det er tilfølt til noen konferanser og vi prøver å få tilbake på det, og så runder vi disse labene, en av hvilke er i kontekst av dette UPSERC-projektet. Så en stor problematikk

Det vi ønsker å gjøre der, og hvorfor forskere bør være med, for å skifte inn i denne delen av spørsmålet, er at du... Du sa noe tidligere om at disse er forskningsbaserte styrker, og jeg tror det er viktig. Mange ser på konsultasjonsstyrker og ruller seg i øynene og tenker: "En annen konsultasjonsstyrker." Vi har prøvd å ta god, sterke, empiriske forskning,

leverere denne empiriske forskningen. Så som case studies, det slags ting som kanskje er litt... Det er ikke så mye funnet å gjøre, men det er viktig å gjøre for å forbedre området. Så å ta case study-tid, ta denne teorien og innsiktene som kommer ut av case study-tid, og leverere dem, og bygge utføringer rundt dem. Så det vi har endret opp med er disse utføringene som Cirkular Collaboration Canvas, som kommer fra Phil...

Phil Brown, jeg håper jeg har hørt ditt navn rett, Phil. Og Sustainable by Design, som var jeg og Nancy. Og disse er målsetting og org-assessings-tooler. Og så har vi disse toolene som Cirkulært eksperimentasjon som Nancy og jeg også har bygget. Som er greit for å ideere og iterere gjennom og teste og eksperimentere og lansere ting.

Fortell litt om hvordan du har og dere har jobbet for å utvikle disse. Vi skal linke til Circular X sin nettside i Shownotes. Circular X er

EU, og der kan man gå på slash tool og finne disse verktøyene og de er nedlastbare open access, det betyr at man kan bruke dem det er en Miro-bord der man kan kikke på og vi kan gå mer inn i disse ulike verktøyene senere, men hvis du kan fortelle oss litt Matthew, fra en sånn idé man har gjerne en sånn tool fra før, og så setter man seg ned og

og gjør da workshops med bedrifter, og så utvikler man og videreutvikler disse verktøyene. Kan ikke du fortelle litt om de bedriftene du har jobbet med i arbeidet ditt, og hvordan de har bidratt til å videreutvikle disse verktøyene?

Det er en god spørsmål. Det du faktisk prøver å gjøre er... Du prøver ikke å bygge dette i en vakuum. Det bør være forskjellig, men du utvikler og designerer sånne tilskudd ved å gå gjennom et iterativt prosess av eksperimentering med brukere. For eksempel Sustainable by Design, som jeg er ganske stolt av. Det er veldig verdifullt.

jeg gleder meg virkelig til å lage workshopper med denne toolen. Så Sustainable by Design har vi utviklet med en del ... Vi begynte med en idé at vi ville ... Ok, Nancy og hennes partner Thijs hadde gjort disse intervjuer med store mennesker, og de hadde i stedet begynt på en veldig åpenendet og eksplorativ måte, hvor de bare gikk rundt til store mennesker,

Vi snakker om Philips og Unilever og store mennesker som dette. De gikk rundt og gjorde 60-årig intervjuer med topp- og C-suitepersoner og sa at de prøver å gjøre fornøyd med sannsynlig business. De prøver å gjøre fornøyd med sannsynlig business-modell-innovasjon. Noe av det fungerer, og noe ikke. Fortell oss om det.

hvilke barriere man går inn i, og hva som fungerer. Og det de endte på å gjøre, gjennom alle disse intervjuerne, var å stå ned i dataet, og gjøre en del av barrieren og drivere, som de oppførte å eksiste i alle disse industrien. Og så fra der,

Nancy og jeg tok det og sa at vi kunne forandre alle dette dataet til en tool. Fordi vi vet at disse barriere og driverer eksisterer i alle disse ulike industrier, uansett hvilken type av samfunn man er i. Hvis du prøver å gjøre SVMI, hvis du prøver å gjøre jobb med forståelig business model innovation, så er du i råd med disse problemerne. La oss skrive en tool som gir samfunnene mulighet til å bestemme

Do these problems exist for us? And do these drivers exist? And if so, how present are they? And how could we boost the drivers and sort of do something about the barriers? So that

Det var vår begynnelsestegning for dette verktyget. Jeg hadde en idé om å mappe ting, og å ville skaffe en grid, og at folk skulle gjøre dette mapping. Vi begynte med den ideen for verktyget. Vi gjorde seminarer med akademikere for å få mer akademisk innhold. Så gikk vi og fikk workshopper med IKEA. Du kan finne dette verktyget. Det heter Sustainable by Design.

Hva heter det? Jeg husker navnet på ditt eget... Jeg husker navnet på sin egen barn. Jeg husker navnet på sin egen papper. En organisasjonal design tool for sustainable business model innovation. Thank you, thank you. Så du kan gå og se opp denne papperen og lese historien om oss som arbeider med IKEA, hvis du vil.

Men det var veldig fint. Vi gikk og gjorde workshopper i person i Sverige. Og du går gjennom dette, og du rører workshoppet, og så gjør du noe surveying etterpå. Du gjør noen kvalitative...

Likert-skalaen, 1-5, hvor fungerende var dette? Og gi oss også noe skrevet oppfølgende om om dette har hjulpet deg, hva var det som var forløpende, hva var det viktigste, og hva ønsker du at vi hadde gjort mer av? Og du lærte, og så forbedret du. Og jeg tror du bare fortsetter å gjøre det for alltid, ideelt, og så tar du noen av oppfølgene og tjener dem til nye tooler, og så videre. Så...

Men ja, det er slik vi har utviklet og utviklet det her. Jeg er veldig...

Og vi kjørte jo en sånn DAX-workshop, vi mest for pedagogiske formål sammen med eksekutivstudentene våre i bærekraftig business her forleden, og du var med oss til Oslo i

i kontoret til Knowit og kjørte en hel sånn dag. Noe som jeg tenkte på etter det, og som jeg og Sveinong ruslet gjennom Oslos gater og diskuterte, er at jeg husker de første gangene vi skulle teste ut en eksperimenteringslogikk og litt sånn workshop-modellen rundt bærekraftig forretningsmodell-innovasjon eller sirkulær innovasjon.

Enten det var i kontekst av eksekutiv undervisning eller det var sammen med bedrifter som vi har jobbet med på ulike måter.

Så tror jeg nok at erfaringsmessig, Sveinong, jeg tror ikke jeg tar feil hvis jeg sier at vi pleide å ha alt for høye ambisjoner på hva en skulle få til på en dag. Den her ideen om at vi skal kjøre gjennom en hel sånn prosess, og vi skal komme oss fra A til Å og gjøre alle disse greiene her. Men du som har erfaring både med å utvikle og bruke disse typerne av verktøy,

Jeg går ut ifra at hvis du skal jobbe med enten det er en aktør i Stålhålskjeden, eller det er et Philips, eller et IKEA, som jeg vet du har jobbet med. Patagonia og Levis er vel to selskap hvor den har gjort tilsvarende ting. Jeg går ut ifra at den vil trenge en serie med workshops av denne typen, og en sånn lab-tilnærming, at labben må ha mange kapittel, så å si. Hva tenker du om, hva er en rimelig...

forventning til, og da tenker jeg litt sånn prøv å sette meg i deltakernes sko, ikke sant? Hvis du er en beslutningstaker i en bedrift og du skal kjøre en dag av denne typen, hva er liksom en rimelig forventning til hva en sånn dag kan lede frem til? Om du skjønner spørsmålet. Ja, nei nei, jeg skjønner det. Jeg mener det beror på det beror på mange ting, det beror på hvilken tool du bruker, det beror på kompanien, det beror på hvor du er, det beror på hva du prøver å gjøre. Men jeg mener

Jeg vil si at om du tar denne hele CBME-labelivet, at du kan gå fra visionering og organisasjonal utforskning, og så kanskje instituere noen kulturelle skjelper. Vi kan snakke mye om organisasjonal kultur, hvis du vil. For meg er det kanskje det mest...

underordnet og viktig aspekt av alt dette, potensielt. Men i alle fall, du kan gjøre noe rundt det, og det tar tid. Det tar måneder, og det tar follow-up-workshops. Og det er bare fra en organisasjonal redningsperspektiv. Og da du kommer inn til å si, ok, la oss designe og teste og prøve å pilotere noen nye business model-ideer. Best practices...

- Og selvfølgelig er de fleste store bedrifter prøver å gjøre innovasjonsjobb, men de gjør ikke nødvendigvis bestefaring. Men bestefaring for innovasjonsjobb: Gjør bort den kjøkkenlige delen, gjør bort den kjøkkenlige delen. Det du bare bærer på er din siste linje. Bestefaring for innovasjonsjobb: Du bør gjøre business model eksperimentasjon.

om å tenke på en portfølje. Du bør ha en portfølje av businessmodeller som du eksperimenterer med. Og du bør ha en klar prosess som du betyr

å "retire" eller "kill" prosjekter. Folk liker ikke det når du sier "kill" prosjekter, så "retire" prosjekter. Når du "retire" prosjekter, må du ha en klart staget-gating-prosess for det. Men du bør også ikke "kill" ting for snart. Du må la dem røre for en minutt. Og du må ikke investere mye penger for å røre mange eksperimenter. Men hvis du tenker på hvordan VCs investerer, at venturekapitalister investerer, og i "Power Law", at du håper at

Hvis du gjør 100 investeringer, så må du bare kjøpe 60-70% av dem. De går ikke noen vei. Du kan enda med 10-15% som gir en 1-2x-return.

og så har du noen som kanskje går inn i 3-5x, og så har du 100x. Og du må tenke på innovasjonprojektene samme måte. Og nå, selvfølgelig, snakker vi bare om penger, men hvis du begynner å snakke om forståelse og samfunnsimpakt, faktisk er det ikke mye data på dette, men min fysisk, jeg tror, at det samme holder for forståelse. Så i andre ord, hva jeg sier er at hvis du

want to make a lot of money and you want to make a big impact as a company then you need to run a hundred different business model experiments in parallel you shouldn't be running like three so I mean you can start with three but eventually you need to have a much bigger portfolio than that so I think this is an ongoing process this is like let's set up real conditions for success within our organization this is not a one day thing this is a

forever into the future thing. We're going to build a lab within our company, and we're going to keep this stuff going, and it's going to take on a life of its own, and it's going to be... Exploration is going to be just as important as exploitation for our company going forward. These are cultural decisions that you must make.

Lab. Jeg er glad du tok opp det, Matthew, for det står høyt på agendaen vår nå, disse labbene og ideene om å ta det arbeidet vi har gjort før og det arbeidet dere har gjort før, og så utvikle en sånn mobil innovasjonslab nettopp for å

bruke disse verktøyene, men også utvikle piloter som bedrifter kan eksperimentere med, enten hos seg selv i sin egen bedrift eller i sin forretningsmodell sammen med gode partnere, men også det å tenke denne typen innovasjon i økosystemer. Kan ikke du fortelle litt om denne lab-ideen vår? Du mener spesifikt for Opsiork?

for Green Platform Project. Ja, og mer generelt også hele den ideen om å ta disse... Kind of like, what do we mean by lab? I mean, yeah, so of course when you say lab, some people are like, oh, you know, they assume you mean that you need like a building or something, right? And we... Sorry, I'm laughing because...

Vi har lagt i laget et lab, jeg kommer til det i en minutt, men vi har lagt i laget et lab her med Opsjakk, og vi snakker med Nancy om å gjøre et lab noe annet i Europa, kanskje i Japan, men vi har også lagt i laget et lab i Berkeley, med våre gode venner i Berkeley. Og selvfølgelig, hvem som har jobbet på noe med Berkeley,

eller har arbeidet der eller har jobbet på et prosjekt med noen på Berkeley, eller kanskje du har gått til skole der, så vet du at Berkeley har et landproblem. Det er veldig annerledes enn Stanford. Så på Berkeley er det som om det bare er så mye sted, og de kan ikke bygge mer bygninger, eller det er veldig, veldig vanskelig og langt. Så når du går til noen på Berkeley og sier, «Hey, vi har dette ideen.»

Hør meg ut. Hør meg ut. Ideen er at vi vil lage et lab. De sier, har du en by? Har du en romm? Vi har ingen plass. Jeg trenger to. Vi har ingen plass for deg. Så, nei, men... Så lab-ideen er veldig konseptuell, ikke sant? Så du kunne selvfølgelig bare... Du vet, hvis du er en stor, multinasjonal...

company and you've got offices everywhere and you've got people everywhere, then what you need is a good digital platform to organize this work, right? And that's something that we're working on building right now, actually. But yeah, you need a good digital platform to organize that work, and

Og det er jo nettopp dette da, som er så krevende i et prosjekt av typen oppsirk

Vi har mange lyttere som er forskere, men de fleste er ikke forskere. Her snakker vi litt om begge sider av problemstillingen på samme tid. Her er det noen bedrifter som er nødt til å innovere, og samtidig er det forskere som skal utvikle kunnskap. Disse to tingene skal skje i en slags symbiose.

Jeg kunne tenke meg å gi litt av lytterne vår litt innblikk i, altså nå kommer det tre år da.

oppsirkeprosjektet har en treårshorisont. Og det er jo ikke sånn at det begynner nå. Hvis du tenker på det som at labben er, som du sa, en måte å tenke på. Det er noe som skal skje over tid, så har jo den tenkingen skjedd en stund. Disse bedriftene har i alle fall vært for seg, og et stykke på vei sammen, sånn at de har tenkt hvordan kan vi gå fra dagens virkelighet, som innebærer at alt dette maritimen betaler bare å smelte seg om og lage seg et eller annet av, til en verden hvor vi i en mer direkte forstand skal bearbeide det og gjenbruke det ut

og smelter det om. Så tre år da, med forskning og innovasjon. Nå er det litt sånn hvordan spiser du den kaka da som forsker? Altså hvordan

gå inn i dette på en kunnskapsutviklingsmåte og si at her skal vi lære noe mens disse bedriftene forsøker å rigge seg. Er det noen av deg som vil komme til å lykkes? Det er kanskje noen som ikke vil lykkes så godt. Kanskje er det noen som vil komme til å hoppe av underveis? Kanskje kommer det andre aktører inn? Dette er et veldig åpent spørsmål på et vis. Men hvordan tenker du som den som skal være prosjektlederen for denne arbeidspakken Sibmi da?

på sirkulær innovasjon i forretningsmodell, økosystem. Hvordan forsker på et sånt fenomen som det er? Nå har vi snakket litt om labben og disse verktøyene og teknikkene som en innfallsport, men hvordan tenker du rundt, du var inne på det, jeg lurer på om du brukte ordet, da kanskje jeg bare hørte det, for jeg vet at du har sagt det før, ditt longitudinelle, din ideen om at vi ønsker å forstå hvordan how things unfold over time, hvordan din innovasjon på et vis utgjør

vokse fram da, og du skal forske på det mens det skjer. Ja, så Nancy har et papir fra en år eller to siden. Jeg tror dette er det rette papiret jeg tenker på, men jeg tror det er det unsustainable business models papiret. Det kan være en annen, men hun og, jeg tror det er Julius Niehofer, men de mapper denne ideen av

"Sustainable Business Models vs. Sustainable Business Model Ecosystems" Det er et veldig interessant papir, men på en måte er det en stor "red flag" forskningsskjema hvor de skriver dette papiret og de lurer på litteraturen.

Så de løser litteraturen, og på en måte sier de at det egentlig ikke er mange longitudinale case studies som presenterer data på hvor effektivt alle disse sannsynlige business-modellene er i slutten. Så med longitudinale case studies mener vi at vi trekker noe over tid. Så i stedet for å kjøpe inn og

gjøre noen kvantitativt mål, og si her er forholdet til XYZ. Sikre noe over et par år, og si her er der vi begynte, og her er det som skjedde, og her er det nye utslippet. En av de fleste gode tingene med dette prosjektet er at vi har basal- og livscyklerassessmessdata. Vi vet allerede på pilotnivå,

hva karbon- og konvensjonsstilen er. Vi vet hva footprinten er, til minst på pilot-skala, av denne stilen. Fra olje og gass til bygget til bygget. Vi har data å begynne med. Det er store, publiske bedrifter med publiske numre. Vi har den dataen også.

Og også, som dere har snakket mye om på showet, er vi nå i tidsperiode med CSRD. Vi er nå i tidsperiode med å standardisere forståelse-reporting. Ikke å kjøpe og velge hva du vil på din forståelse-reporting. Nei, dataet skal gå inn i XML-format, og det må formattes utenfor alle andres data, og alt blir sammenfattet. Det er fremtiden vi er på vei til nå.

Det gjør at det er utgjørende muligheter for å gjøre en langsiktig kjøpestudie med et prosjekt som dette. Vi håper å få vårt begynnelsepunkt, og vi skal se hva endnumrene er, hvor mye vi har kuttet utsikringer. Hvor mye har vi forberedt for å dekouple utviklingen?

fra miljøpåsikkerhet. Og med "gross" mener jeg, du vet, siden, toppen, hva som helst. Så den spørsmålen, vi kommer faktisk til å kunne se

i forhold til business models. Ikke bare i forhold til nummer i begynnelsen og enden, men vi må se på detaljer om hva som var effekten av business model-forandring, og hva som var effekten av et cirkulært økosystem- bygning på disse utgangspunktene. Jeg tror det er en veldig interessant spørsmål som jeg håper vi kan se på de neste tre år.

Det er mange forskere, Matthews, som går fra å være student til å bli doktoratstipendiat, og så fortsetter man som forsker, og så tilbyr man mye plass ved NTNU.

enten katheter og underviser, eller og kontorpulten for å skrive, men du har jo dyppet føttene dine, stærne dine, i entreprenørvannet, både før du begynte å studere og underveis mens du har jobbet med doktorgraden. Hvordan har du brukt i senere tid, brukt denne kompetansen som du setter ord på her, inn i egne prosjekter? Wow, what a complicated question. I mean,

Jeg tenker på meg selv, jeg tror, som entreprenør i form av hvordan jeg oppfører mange ting, inkludert forskning, jeg tror. Og jeg tenker også på

- For å ha jobbet i en start-up-kontekst, og faktisk jobber på en start-up nå, som jeg er glad i å snakke om litt om, men å jobbe i denne konteksten gjør at du tenker på en viss måte. Det gir også deg mye innsikt i hvor dårlig det er å gjøre dette type innovasjons-tid. Det er selvfølgelig dårlig i en stor kompani for noen grunner, som vi kan komme inn i. Det er vanskelig å faktisk

Henry Chesborough, the guy who sort of coined the term open innovation over at Berkeley, he has a paper from a couple years ago called something like why it's hard to do lean innovation and

Eller i andre ord, hvorfor store mennesker ikke er start-ups eller noe sånt. Så det er bare dette papiret som beskrever dette problemet, hvorfor det er vanskelig å gjøre start-up-style innovasjon i store mennesker. Men det er også vanskelig å gjøre start-up-style innovasjon fordi det er vanskelig. Så det gir deg noen førstående opplevelse og oppfattelse for utfordringene, som jeg synes er

positions me better to actually help companies with this kind of work. But in general, I have a very hard time, I guess, only

Og det passer jo veldig godt inn i det...

lille hjørne av universet som Sveinung og jeg har bygd opp under navnet Center for Sustainable Business for det er når vi ble bedt om å starte dette senteret så sa vi at det kan vi gjøre men kun hvis vi får lov å gjøre det til et butikksenter litt som et butikkhotell

altså med andre ord ikke vokse for vekstens skyld, men å være akkurat passe stort til å drive med akkurat det vi har lyst til. Og der passer jo nettopp, og ikke bare passer, men der trengs jo nettopp den entreprenorielle, litt sånn frie måten å leve ut forsknings- og innovasjonsarbeidet som for eksempel oppsirkprosjektet er en del av. Og derfor er vi veldig glad for at du har tatt...

jeg skal ikke si risikoen, men at du i hvert fall hopper opp i dette basenget her uten å sjekke om det er syre og ikke vann det du hopper ut i. Men jeg har en feeling, Matthew, av at i løpet av disse tre årene her så kommer vi til å ta mer enn en fot i bakken for å snakke litt om hvor dette store forsknings- og innovasjonsprosjektet for å oppsirkulere maritimt metall står.

Det er mange lærretter som skal blekes, det er mange barrierer en skal klatre over, og det er mange innovasjonsseire som skal vinnes. Så plutselig sitter vi her i Bergkaps Eventyr studio igjen og snakker om hva som har skjedd siden sist. Men for nå, tusen takk for at du var med på Bergkaps Eventyr. Ja, jeg er nødvendig til det. Takk for at jeg har vært med dere. Jeg er veldig nødvendig.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther