Det har vært en stor push i forhold til å fokusere på hvordan investerer kan få deres penger bak miljø- eller sosiale effekter. Vi er den første generasjonen som føler effekten av klimasjonssikring, og den siste generasjonen som kan gjøre noe om det.
...
Da er vi i gang med vår nye podcastserie Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. En podcastserie som skal handle om bærekraftig business og om innovasjonene, anferden, teknologiene og forretningsmodellene som skal gjøre at vi lykkes med det.
Mitt navn er Sveinung Jørgensen, og med meg har jeg Lars Jakob Tynes Pedersen. Vi er selvutnemte bærekraftseventyrer, Lars Jakob, og i over 15 år har vi utforsket bærekraft, særlig hvordan bedrifter kan forene bærekraft og lønnsomhet. Ja, det er jo mulig å si at vi begynte med bærekraft i business en god stund før det var populært. I enkelte kretser av næringslivet var det vel så godt upopulært med bærekraft den gangen.
Og vi begynte sånn sett i en vis forstand på bunnen. Vi klatret inn kjellervinduer på kontorer til norske bedrifter og forsøkte å finne om det var noen der inne som kunne snakke med oss om bærekraft. Og så har vi jo fulgt dette temaet oppover i etasjene på disse virksomhetene gjennom de 15 årene, og vel som det, som vi har jobbet med disse temaene. Og så er det jo heller ikke noen hemmelighet, siden at
Måten vi har jobbet med dette på, og også tittelen på denne podcastserien, Bærekraftseventyr, vi har vært inspirert av en av de virkelig store eventyrerne, nemlig Onkel Reisende Mekk fra Fragleberget. Det er sikkert mange av dere der ute som husker Onkel Reisende Mekk, som både turt
og fikk lov til å ta steget ut av den trygge hula i Fragleberget for å forsøke å finne ut hva i all verden det var som skjedde der ute. Vi følte oss litt modige vi og Lars Jacob da vi satt ut på den reisen, gikk ut fra NHH begge to, gått ut av Siviløkonomer på 2004 omtrent. Men det var jo noe som skurra, og vi ville ut og prøve å se hva var det som kanskje var galt.
Og som onkel Reisende Merk så har vi jo bommet mye vi også. Det skal vi jo helt ærlig å si. Men vi har tørt, tror jeg, å stille noen spørsmål. Og vi har opplevd at flere og flere har blitt med å stille disse spørsmålene sammen med oss.
Onkel Reisende Mek, han reiste ut i verdenen og løp om kapp med fastfood for å se om fastfood virkelig var så rask som noen påstod, og det fant han jo ut at det ikke var. Og han sendte jo postkort hjem til dette trygge Fragleberget, hvor han skrev om verden der ute, hvordan den hang sammen, og
og han forsøkte på en måte å få litt kunnskap om denne verden der ute. Sånn sett har vi vært på bærekraftseventyr fra disse mørke kjellerne, hvor det kanskje satt en stakker som hadde fått ansvaret for ansvaret i bedriften, kanskje som en liten del av kommunikasjonsrollen i virksomheten og sånne ting. Og så har dette gått opp
oppover og oppover og oppover i etasjene, hvor i dag bærekraft står på agendaen til styrer, til toppledelsen. Det skrives inn i strategiene, og flere og flere bedrifter i flere og flere og flere bransjer, de klør seg i huet og tenker hvordan i verden er det vi skal bli en del av løsningen her, ikke være en del av bærekraftsproblemet.
Som forskere, for det er jo det vi er først og fremst, vi leder sammen et senter på Norges Andershøyskole som heter Center for Sustainable Business. Og som forskere så er det ikke at vi er opptatt av svaret, det er vi i aller høyeste grad, men jobben vår er jo å stille spørsmål og forsøke å finne gode måter å besvare disse på. Og der la vi oss inspirere av onkel Reisende Mek sin vilje til å dra ut der og
og nær sagt kjenne på utfordringene og prøve å forstå deg. Og slik har jo vi jobbet i tett samarbeid i disse 15 årene sammen med både store og små bedrifter, både her i Norge og i utlandet. Og i disse 15 årene har vi selv drevet forskning på disse spørsmålene, og ikke minst ute i verden har det skjedd enormt mye forskning
forskningsmessig og selvfølgelig også i praksisfeltet for å komme oss nærmere en forståelse av hva er det som skal til for å lykkes med bærekraftig business som vil komme til å være helt nødvendig for å lykkes med bærekraftig utvikling. Og det har skjedd mye på NHH også. Ikke så veldig lenge siden så fikk NHH bærekraft inn i eksistenserklæringen sin og vi ble oppfordret til å lage et forskningssenter som vi nå leder sammen som heter Center for Sustainable Business.
bygge videre på disse 15 årene hvor vi har utforsket dette her, og så ser vi nå at vi klarer å hekte på flere doktoratstipendiater, vi hekte på kollegaer med ulike faglige bakgrunner, og ikke minst så jobber vi tett
med aktører i næringslivet som har tørt å gå opp noen nye ruter, både alene og sammen med oss. Og denne podcasten som du sier, Nærshakop, målet vårt her, det er jo å samle noen av trådene i den utforskningen som har skjedd, både av oss og andre. Og så ønsker vi å inspirere andre der ute til å sette ut på sine egne bærekraftseventyr.
Nå er jo hverken jeg eller du utpreget nostalgisk menneskesveien, men det er jo fristen å ta et lite tilbakeblikk på disse 15 årene siden vi begynte å jobbe med disse temaene og se på alt som har skjedd siden den gangen. Vi var jo inne på hvordan holdningen til næringslivet helt klart har endret seg fra at dette ble sett på som et marginalt tema til at det i dag er tema på både toppledergruppen og på styrerommet.
Men i tillegg alt som har skjedd rundt oss, for 15 år siden var det nok en FNs bærekraftsmål, selv om FN selvfølgelig allerede hadde jobbet i veldig mange år med bærekraft. Det var ikke så mye regulering som det er i dag av ulike bransjer og av ulike både samfunnsmessige og miljømessige temaer som er viktige for næringslivet.
investorer la ikke den typen press på bedriftene som de gjør i dag, enten vi snakker om store finansielle institusjoner eller mindre aktører som private equity-investorer og andre. Kundene var nok ikke kommet helt dit som de er i dag med hensyn til å legge press på bedriftene for å
grønnere produkter og tjenester og så videre. Det er grønne teknologier som har kommet til i løpet av disse 15 årene. Det at vi plutselig har blitt opps på disse store miljøproblemer, vi kaller det omfang av det, enten det er klimaproblemet, vannproblemet, eller at det strandet en val her ute på Sotra i nærheten av der jeg bor med magen full av plast. Her er det så mange av disse liksom
store hendelsene som også har satt ditte på kartet, og i tillegg har du store internasjonale bevegelser som EU sin nye taksonomi for grønn finans, du har EU sin Green Deal, og så videre og så videre. Så endringene her har jo vært, ikke et mindre enn dramatiske i løpet av disse 15 årene.
Og i løpet av disse 15 årene har vi ja gått opp over etasjene, men vi har blitt løpende mye mindre etter. Det er mer at bedrifter for eksempel har begynt å løpe etter oss og ringe oss og spørre oss, og spørre andre også selvfølgelig, om ikke hvorfor dette er viktig. For det var kanskje noe av det første som vi måtte bruke mer energi på, liksom å forklare hvorfor bærekraft var viktig, hvorfor disse miljødimensjonene, disse sosiale dimensjonene og vår felles økonomi,
Hvorfor det skulle være noe som bedrifter og ledere skulle være opptatt av. Men spørsmålene de siste har jo dreid seg mye mer over til hvordan. Hvordan skal dette gjøres i praksis? Og her er det jo mange mål som skal nås på en gang. Og det betyr at bedriftene er nødt til å tenke nytt. De er nødt til å innovere. De er nødt til å samarbeide med andre.
andre aktører på en ny måte. Vi er nødt til å finne måter hvor det offentlige, det private og kanskje også frivillige organisasjoner samarbeider. Og vi er nødt til å på en måte finne... Det er jo det for vi, og det kommer til å komme igjen og igjen i denne podcasten.
dette med forretningsmodeller, altså hva slags modeller, hva slags forståelse, hva slags type historier, felles historier og felles mål kan man sette seg, og hvordan kan man nå dette her i praksis? Og det gleder vi oss veldig til å utforske i denne podcastserien. Hva er det du har for utfordringer?
I eventyr så er det jo ofte sånn at den begynner med det var en gang. Men vi skal prøve å ha lite av den tilbakeskuende perspektivet. Også vil podcastserien snarere handle om nær sagt eventyr for fremtiden. Altså betydning av hva er det som må til? Hva er disse endringene som må skje fremover for at vi skal lykkes med bærekraftig business? Og på den måten
Unkel Raisen og Meg sendte postkort tilbake igjen til Fragle Berger, så vil hver episode i denne podcast-serien dreie seg om hver som en liten postkort som dreier seg om en av de mange utfordringene som vi har for å lykkes med Bergkant i business. Så hver episode vil jo da bli et slags postkort på dine vei.
La oss ta et helt konkret eksempel, Sveinung, på et eventyr som vi får lov til å være med på i disse dager. For vi er involvert i et stort forskningsprosjekt hvor en av partnerene våre, Waste IQ, er et lite tech-selskap som har som formål å digitalisere alle avfallstrømmene der ute, altså få kontroll på hvert
lille gram av ressurser som flyter inn og ut av økonomien med den hensikt å kunne bruke deg om igjen. Altså vi må få mer ut av hvert lille gram av knappe ressurser vi har. Det er jo noe av det som ligger i bærekraftsutfordringen. Og sammen med dette selskapet og noen andre selskap så forsøker vi denne gangen å få til noe som er virkelig eventyrlig, nemlig det å lykkes med det rest avfallsfrie kjøpesenteret.
Hvordan legger vi til rette for et kjøpesenter hvor det ikke er noe restavfall? Si på en måned helst resten av vår og kjøpesentrets levetid. Da så bare lukk øynene litt og tenk på et kjøpesenter hvor det kommer inn trailer etter trailer med produkter pakket inn i plast og papp.
hvor dette her går ut til butikker, kaféer, restauranter og alt det som er på et kjøpesenter. Kundene tar jo med seg varene hjem, og der har jo ikke butikkene nødvendigvis kontroll på hva som skjer, men tenk på alt det avfallet som bare genereres internt på et sånt kjøpesenter. Antall tonn med plast og papp og tøypapp,
tre, altså europaller, matavfall, håravfall for de som er så heldige å ha hår. Alt det som rører seg, som kommer inn og som går gjennom og ut på andre siden. Og hvis vi skal da få til en sånn sirkulær
økonomisk samfunn, hvor vi bruker ressursene vi da faktisk bruker så fornuftig som mulig, at vi strekker ut levetiden på dem, ja, da må vi organisere kjøpesenteret på en helt ny måte, og der er jo Waste IQ, en av disse partnere i dette forskningsprosjektet vårt, som heter SustainX, partnere vår der, som har sagt, ok, hvordan kan vi få til dette her avfallsfri, eller restavfallsfri kjøpesenteret?
Og det innebærer jo en enorm grad av samhandling mellom veldig mange ulike parter. På et vanlig norsk kjøpesenter så kan det være mer enn 100 ulike butikker og restauranter, og hver av dem har x antall ansatte som må være med og dra lasse her. Her er en infrastruktur av fin sortering av de ulike avfallsstrømmene fra de ulike butikkene og restauranterne. Men ikke bare det. Når du først har fått inn alle disse her, la oss si at du kunne sortere ned på deg
Alle fineste fraksjonene, så du har en dunk borte i hjørnet med håravfall, og så har du pizza-dye fra Peppes borte i en annen krok oppi en matavfallsdunk, og så videre og så videre. Ja, hva i all verden skal du gjøre med disse tingene etterpå? Fordi at formålet må jo da være at du ikke bare brenner deg eller hiver deg på dynga et sted. Så det som er en del av dette prosjektet da også, er jo å forsøke å finne måter å få avsett
for disse for. Så pizzadein for eksempel blir sendt til et larveri oppe på Voss, hvor larvene spiser pizzadein, så blir de gode og tjukke, og da kan de kvernes opp og brukes til fiskefor. Og vips, så har du gått fra matavfallet pizzadein til overs, til fiskefor som kan bli til ny mat.
Og på samme måten må du kunne finne en måte å bruke håravfallet på. Du må kunne finne en måte å bruke plasten og pappen og metallet og elektroavfallet. Og dette er jo en ganske omfattende utfordring. Og vi vet jo allerede i dag at vi har et sånt sirkulært gap. Det finnes flere undersøkelser som viser at det er et fryktelig stort avvik fra alle de ressursene vi bruker.
om det er energien vi bruker, eller om det er ting vi graver opp av bakken, eller om alle de ressursene vi har, så er det per i dag for få
andeler av de ressursene som blir gjenbrukt på sitt høyeste nivå da vi resirkulerer jo ganske mye en avis kan jo bli til andre typer produkter som bruker cellulose i seg men vi vet også at verdien på disse ressursene de forringes litt over
litt over tid. Så hvordan skal vi på en måte lage da samfunnet, hvordan skal vi lage disse kjøpesenterne, hvordan skal vi lage byene, hvor ting går i sirkulasjon, og ikke bare det, hvordan er det vi skal lage disse samfunnene, hvor de tingene vi lager brukes så lenge som mulig. Om det er mobiltelefonene våre, eller bilene våre,
om det er flyene, altså alle de tingene vi har rundt oss, hvordan er det vi skal få levetiden til disse så lenge som mulig, hvordan skal vi lage forretningsmodeller rundt dette her, så det blir attraktivt for bedrifter å ikke bare produsere forbruk og kast, men også produsere for å vare lenge. Og inni denne kjøpesenteret, Lars Jakob, så ser man også på sånne typer løsninger, sånn tjenester at man kan tilby...
produkter som tjenester, at man kan få tilgang til produkter for eksempel. Og de ser også på muligheter for å ta tilbake klær og ta tilbake sko og sånne ting, og ha sånn, hva er det det heter på engelsk? Second hand store eller gjenbruksbutikker for eksempel. Og hvordan er det da Waste IQ og hvordan er det de som da leverer avfallstjenester også ikke bare kan
ta avfallet ut og ta det videre i verdikjeden, og så kanskje ta det tilbake til kundene og hjelpe til med det. Og det løser vi på mange forskjellige måter etter prosjektet.
Vi har jo masterstudenter, vi som har vært ute nå og gravd de søpplene der ute, gravd for å se, ja, i matavfallet så finner de, fant de utgangspunktet batterier, ikke sant? Batterier oppi der. Går inn og ser på de ulike fraksjonene og ser at det er ikke nødvendigvis rent, og man vet ikke hvem som har kastet hva hvor, og så går jo Waste IQ inn sammen med oss da, i dette systemet, og tenker at, ok, vi må ha en eller annen form for identifisering en QR-kontroll,
kode eller RFID eller noe sånt, når de kommer fra butikken da, så vet de hvem det er. Og så må de prøve å stimulere da butikkene til å sortere mer og kaste det på riktig sted. De tester sånne løsninger at man kanskje må betale for det man kaster, sånn type pay as you throw modell. Så det er mange, mange ting som kan gjøres rundt dette kjøpesenteret. Og det er jo nettopp det vi da forsker på, masterstudentene våre er inne der, og så er jo da partnerne våre i selskapet og også i de som
drifte kjøpesenteret sammen forsøker da å sette opp dette på en best mulig måte, og det er bare ett eksempel på et lite bærekraftseventyr og jeg regner med at vi kan komme tilbake igjen til Waste IQ og dette kjøpesenteret, og hvertfall komme tilbake til sirkulær økonomi senere episoder når det slår opp
Problemet her er jo at hvert av disse typerne case som det her kan jo du egentlig lage en hel podcastserie om. Men nå bruker vi dette bare som ett eksempel på et konkret case av disse typerne vi jobber med, og det var da tilfeldigvis fra avfallsbransjen.
Men parallelt, herre Sveinung, så både når det gjelder de eventyrer vi får lov til å være med på direkte, enten som forskere eller i andre rolle, men også de mange andre utviklingsstrekkene vi ser i næringslivet rundt oss, så griper jo bærekraft inn på så mye.
veldig, veldig mange steder på så veldig mange måter i næringslivet i dag. Enten det er snakk om grønne investeringer eller grønne spareprodukt i finansbransjen, eller det er snakk om påfyllsmodeller i varehandelen, hvor du kan gå og fylle på igjen produktene dine heller enn å kjøpe nye. Eller det er snakk om delingsøkonomi i bilbransjen for eksempel, bildelingsmodeller, og så videre og så videre. Og
Hva bærekraftig business betyr, det avhenger jo av hvilken bransje du befinner deg i, det avhenger av hvilken type marked du befinner deg i. Det vil være åpenbare forskjeller fra land til land, med hensyn til at det er ulike regulatoriske system, det er ulike kvaliteter.
kundepreferanser på kryss og tvers av land. Og vi vil jo aldri i denne serien klare å dekke alle disse ulike fasettene av bærekraftseventyr der ute. Men vi skal forsøke steg for steg og episode for episode å ta for oss en rekke ulike tema som mer sånn dekker de mange delene av dette store kompleksefenomenet. Så vi ønsker jo for oss...
dere som er lyttere til å stille spørsmål til oss. Vi skal komme tilbake til etterpå hvordan dere kan gjøre det, men vi ønsker at dere også skal være med å forme inneholdet i podcastene fremover. Ja, for vi er jo heldige i det daglige, Sveinung, så treffer vi på hundrevis av masterstudenter på NOH som tar kurset vårt i bærekraftige forretningsmodeller. Vi er involvert i lederutvikling med ledere fra norske virksomheter som
videreutdannet seg i problemstillinger knyttet til bærekraftig business. Og ikke minst er vi mer generelt i stor og utstrakt kontakt med store og små bedrifter, mer og mindre innovativ bedrifter, som forsøker å lykkes med akkurat det her. Hvordan bli mer bærekraftig, samtidig som en er minst like lønnsom som en annen.
Det her var jo ikke veldig populært da vi begynte med dette her, Lars Jakob. Vi hender at vi sier at vi begynte med bærekraft og bærekraftig business før det var populært. Vi gikk jo ut av grunnutdanningene våre, altså siviløkonomutdanningene våre, sånn i 2004. Skulle begynne å undervise, skulle begynne å forske. Veldig glad i den utdanningen og glad i fagene, faget vårt. Men samtidig så begynte vi å stille noen spørsmål da, og det gjorde at vi
Ja, så av munkereisende mekt begynte vi å stille litt spørsmål ved det vi hadde lært, og hvordan ting hang sammen. Så er vi helt ærlige på at noe har vi helt sikkert bommet på, og forhåpentligvis har vi stillet spørsmål og prøvd å samle inn kunnskap, og det å sende postkort, eller bøker, eller filmer, eller undervisning vi har, eller hva det er for noe, tilbake igjen. Men vi har jo sett i løpet av de siste 15 årene, kanskje...
de siste fem-seks årene spesielt, at det har vært en eksplosjon av etterspørsel etter dette, mer kunnskap om det, men også så har vi jo sett at dette har gått fra disse mørke kjellerne hvor vi begynte å snakke med de som kanskje jobber med samfunnsansvar i bedriftene, og
kanskje satt en kommunikasjonsavdeling med samfunnsansvar og CSR som en liten del av stillingen, så har vi sett at dette har gått, og vi har fått lov til å følge dette høyere og høyere opp i etasjene, helt opp på styrerommet, hvor vi nå ser at bærekraft, bærekraftig business, innovasjon, sirkulær økonomi, alle disse tematikkene som vi skal dekkeres,
forsøksvis i denne podcast-serien de har blitt mer og mer sentrale for bedriftenes strategi og forretningsmodeller.
Absolutt, og vi sitter jo selv både deg og du i styret til virksomheten, ikke kun fordi vi kan noe om bærekraft, men blant annet derfor nettopp denne kompetansen på å forene bærekraftsspørsmål med tradisjonelle bedriftsøkonomiske spørsmål, det er jo noe som styret både i store og små virksomheter i Norge i dag etterspør. Så det er jo denne bevegelsen av bærekraftstema oppover i etasjen, den har blitt ledelig i bedriftene, har jo vært veldig, veldig slående.
de siste årene. Det er en hel del temaer som vi allerede vet at vi vil komme til å ta opp i ukene og månedene fremover. Så vi kan jo kanskje peike litt fremover og se for oss hvor vi tror at disse eventyrene vil ta oss. Første vi kan si er at vi skal jobbe med grønn innovasjon hver vi legger det del av, Sjøkopp. Det dreier seg om alle disse innovasjonsprosjektene som er
Enten det er litt sånn tradisjonell prøve og feil tinkering, eller det er mer strukturert innovasjonsprosesser for å lykkes med å bli grønnere samtidig som en er minst like lønnsom. Og der er jo et nøkkelord som vi jobber veldig mye med sammen med disse bedriftene, og det er jo eksperimentering.
Hvordan sette opp gode piloter? Hvordan gjennomføre et godt eksperiment? Alle disse sirkulære kjøpesenter som vi tester i disse dager, det er jo en ting som er helt sentralt for å lykkes med innovasjon. Og i tillegg til grønn innovasjon så er det jo en sosial dimensjon i bærekraftsproblemet. Også er det jo både en miljømessig side, bærekraft, men det har jo en viktig sosial side. Samtidig som det handler om vår felles økonomi, men denne sosiale siden, samfunnssiden der, enten det handler om sosialt entreprenørskap,
For eksempel sitter de styret i Tyredeklattering, som er et tilbud, et klatresenter som drives her på Lillehammer av elever eller pasienter i rusbehandling. Altså hvordan få til å kombinere
næring, business med bærekraft på nye måter. Og der også er det jo blomstret voldsomt, og vi har masse eksempler av det, enten fra Tune til Uganda eller Brasil, og det skal vi komme tilbake til senere. Hvordan er det man kan tenke nytt omkring den sosiale dimensjonen av bærekraft inn i en sånn kallet business-set?
Selv om vi noen ganger kommer til å ta for oss litt sånne evergreen tema, altså disse store klassiske problemstillingene innenfor bærekraftsfeltet, så vil vi også komme til å ha mer fokuserte episoder som tar for seg utviklingstrekk som er spesielt fremtredende akkurat nå.
Hva kan være et bedre eksempel på det enn sirkulære økonomien, som vi ganske tidlig i serien vil ha en dedikert episode på? Hvordan lykkes vi med å slanke, bremse og lukke ressursstrømmene i økonomien? Altså hvordan få mer ut av mindre og lykkes med å bruke ressursene mer?
igjen og igjen. Vi traff hverandre på et kurs på Handelshøyskolen i Bode, nå Universitetet i Nord, på nettopp kretsløpsøkonomi, som det het den tiden. Og det har jo preget oss hele tiden, ideene om å få ting til å bli gjenbrutt, få ting til å vare lenger, skape gode kundeopplevelser, altså sånn at
at produktene våre kan brukes som tjenester, at man kan få tilgang til det. Vi er også involvert med et miljø som heter Circular X, et forskningsmiljø med base i Nederland, med gode kollegaer der nede som har mange fantastiske case og eksempler og studier knyttet til dette her, som hvordan er det vi skal få
den der sirkulære økonomien, hvordan vi kan få til sirkulære forretningsmodeller hva slags type innovasjoner er det som må
gjøres for å realisere dette her, ikke minst hvordan er det vi skal tenke, som har sagt, helt nytt omkring tjenester og tilgang og sånne ting, og kanskje også litt diskutere etter hvert, la oss sjekke om grensene for det, altså det høres jo veldig tilforlatelig ut, denne tjenesteøkonomien, kanskje en sånn type gigøkonomi og sånne ting, men hva med den sosiale dimensjonen oppi dette her, hva med den økonomiske dimensjonen oppi dette her, hvordan få til dette her på god måte, det gleder jeg meg veldig til å ta opp i veis.
En annen ting vi gleder oss til er å dele innsiktet fra vår egen forskning. Vi gjennomfører massevis av empiriske studier av bærekraftig business sammen med disse partnerbedriftene vi jobber med. For å gi to smakebiter på temaet som vi vil komme tilbake igjen til, så vil vi komme til å dele innsiktet fra en studie vi har gjort på sammenhengen mellom bærekraftsforbedringer og tillit. Er det slik at det å bli grannere gjør at interessenter rundt deg stole mer på deg som bedrift?
Og en annen studie som vi i disse dager driver å legge siste hånd på, nemlig knyttet til utforming av såkalte zero-waste forretningsmodeller. Det finnes veldig mange små zero-waste butikker hvor du tar med din egen emballasje og fyller på. Men hva skjer når du skal begynne å skalere det her opp? Kan du se for deg i fremtiden at enhver Rema 1000 eller enhver Coop
er basert på en påfyllsmodell, og hvordan vil det i så fall se ut? Og det er også et nøkkelspørsmål som ligger under der, nemlig hvordan skalere opp
opp disse typerne små, litt beautiful forretningsmodeller til store industrielle løsninger. Fordi at hvis vi skal lykkes med bærekraftig business, så vil vi nettopp være avhengig av en sånn skalerbarhet i løsningene. Vi kommer til å ha mange episoder, Vilasjøk og P. Når du står og prater her om vår egen forskning, så det kan jo gå til at vi kommer til å ha en episode som kommer til å lukte litt ketchup.
Tenker på eksperimentet vårt med Siv Skard, hvor vi har stått og klint ketchup på tallerkener og gitt folk i oppgave å vaske dem, hvor de har fått penger, lovnad om penger hvis det blir regnet, og så får de et valg om de vil bruke en økologisk slash bærekraftig variant eller en ordinær variant. Vi vet jo det fra vår forskning og andres forskning at det er ikke bare for bedrifter å begynne å tilby såkalt bærekraftige produkter.
Av mange grunner, og det er jo veldig forskjellig fra produktkategori til produktkategori, men det er en viss skepsis der ute i en del kategorier. Så hvordan skal vi som konsumenter forholde oss til det, og hvordan er det bedrifter kan forstå disse barrierene og legge til rett?
for gode kundeopplevelser og produkter og tjenester hvor produktene er bærekraftige eller har blitt designet og produsert på en bærekraftig måte. Der berører du jo kundeadferd og marketing som er et av fagområdene som vi av og til kommer til å gå på besøk til. Og så er andre relevante fagområder her også som vi kommer til å trekke på. Vi vil
berører spørsmålet om grønn finans og hvordan disse typerne, både for så vidt finansielle tjenester, men også adferden til finansielle aktører, kan være viktige for å dytte oss i retningen grønn nære økonomi. Og på samme måte vil vi spørre oss hva regnskapsfaget har å tilby for å dytte oss i retning.
mer bærekraft i verden, og da kan vi vel i det minste love seg at det vil komme en temaepisode om et veldig hett tema om dagen, nemlig dette spørsmålet om hva er det som er de vesentlige bærekraftstiltakene, altså hvordan kan du prioritere mellom mer og mindre viktige bærekraftstiltak hvis du er en bedrift som forsøker å ha mest mulig impact.
Vi vil gjerne ha spørsmål fra dere. Vi vil at dere skal være med og utfordre oss, stille oss spørsmål, få oss til å ta opp tematikker dere er opptatt av, og for å gjøre det så ønsker vi at dere sender oss en e-post på eventyralfakrøljorgensenpedersen.no eventyralfakrøljorgensenpedersen.no Går dere inn på
hjemmesiden vår, jorgensenpedersen.no så vil dere finne link til Facebook-siden vår og så finne link til Twitter så dere kan også gå inn på Facebook og Twitter og stille spørsmål til oss der i tillegg, men vær så snill kommentarer på det vi tar opp her og spørsmål som vi kan ta inn i senere episoder, det setter vi veldig pris på om dere bidrar med
Vi er allerede to stykker her inne i dette lille podcast-rommet, Sveinung, men jo flere vi er sammen, og så videre. Så ta kontakt og bli en del av samtalen. Og det er vel et naturlig sted, Sveinung, å ende den første episoden i denne serien. Absolutt. Tusen takk for praten, Lars-Jørgen.
Selv takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther