‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/21/2020

#JP001: Ut på bærekraftseventyr

Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen starter en podcastserie om bærekraftig business. De har jobbet med bærekraft i over 15 år, og deler sine erfaringer og innsikt fra forskning og praksis. De snakker om viktigheten av å tenke nytt, innovere og samarbeide for å nå bærekraftsmålene. De fokuserer på sirkulær økonomi og hvordan man kan få mer ut av mindre. De ønsker å inspirere lytterne til å sette ut på sine egne bærekraftseventyr.

02:01

Vi har utforsket bærekraft gjennom forskning i 15 år og involverer nå flere aktører i jakten på løsninger.

06:04

I løpet av de siste 15 årene har interessen og presset for bærekraftig forretningspraksis økt dramatisk.

11:04

Podcasten diskuterer hvordan kjøpesentre kan bli mer bærekraftige ved å organisere avfallshåndtering og fremme sirkulær økonomi.

18:58

Podcasten diskuterer hvordan bærekraftig forretningsstrategi har blitt essensiell for bedrifter, og fremhever viktigheten av innovasjon og samfunnsansvar.

Transkript

Det har vært en stor push i forhold til å fokusere på hvordan investerer kan få deres penger bak miljø- eller sosiale effekter. Vi er den første generasjonen som føler effekten av klimasjonssikring, og den siste generasjonen som kan gjøre noe om det.

...

Da er vi i gang med vår nye podcastserie Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. En podcastserie som skal handle om bærekraftig business og om innovasjonene, anferden, teknologiene og forretningsmodellene som skal gjøre at vi lykkes med det.

Mitt navn er Sveinung Jørgensen, og med meg har jeg Lars Jakob Tynes Pedersen. Vi er selvutnemte bærekraftseventyrer, Lars Jakob, og i over 15 år har vi utforsket bærekraft, særlig hvordan bedrifter kan forene bærekraft og lønnsomhet. Ja, det er jo mulig å si at vi begynte med bærekraft i business en god stund før det var populært. I enkelte kretser av næringslivet var det vel så godt upopulært med bærekraft den gangen.

Og vi begynte sånn sett i en vis forstand på bunnen. Vi klatret inn kjellervinduer på kontorer til norske bedrifter og forsøkte å finne om det var noen der inne som kunne snakke med oss om bærekraft. Og så har vi jo fulgt dette temaet oppover i etasjene på disse virksomhetene gjennom de 15 årene, og vel som det, som vi har jobbet med disse temaene. Og så er det jo heller ikke noen hemmelighet, siden at

Måten vi har jobbet med dette på, og også tittelen på denne podcastserien, Bærekraftseventyr, vi har vært inspirert av en av de virkelig store eventyrerne, nemlig Onkel Reisende Mekk fra Fragleberget. Det er sikkert mange av dere der ute som husker Onkel Reisende Mekk, som både turt

og fikk lov til å ta steget ut av den trygge hula i Fragleberget for å forsøke å finne ut hva i all verden det var som skjedde der ute. Vi følte oss litt modige vi og Lars Jacob da vi satt ut på den reisen, gikk ut fra NHH begge to, gått ut av Siviløkonomer på 2004 omtrent. Men det var jo noe som skurra, og vi ville ut og prøve å se hva var det som kanskje var galt.

Og som onkel Reisende Merk så har vi jo bommet mye vi også. Det skal vi jo helt ærlig å si. Men vi har tørt, tror jeg, å stille noen spørsmål. Og vi har opplevd at flere og flere har blitt med å stille disse spørsmålene sammen med oss.

Onkel Reisende Mek, han reiste ut i verdenen og løp om kapp med fastfood for å se om fastfood virkelig var så rask som noen påstod, og det fant han jo ut at det ikke var. Og han sendte jo postkort hjem til dette trygge Fragleberget, hvor han skrev om verden der ute, hvordan den hang sammen, og

og han forsøkte på en måte å få litt kunnskap om denne verden der ute. Sånn sett har vi vært på bærekraftseventyr fra disse mørke kjellerne, hvor det kanskje satt en stakker som hadde fått ansvaret for ansvaret i bedriften, kanskje som en liten del av kommunikasjonsrollen i virksomheten og sånne ting. Og så har dette gått opp

oppover og oppover og oppover i etasjene, hvor i dag bærekraft står på agendaen til styrer, til toppledelsen. Det skrives inn i strategiene, og flere og flere bedrifter i flere og flere og flere bransjer, de klør seg i huet og tenker hvordan i verden er det vi skal bli en del av løsningen her, ikke være en del av bærekraftsproblemet.

Som forskere, for det er jo det vi er først og fremst, vi leder sammen et senter på Norges Andershøyskole som heter Center for Sustainable Business. Og som forskere så er det ikke at vi er opptatt av svaret, det er vi i aller høyeste grad, men jobben vår er jo å stille spørsmål og forsøke å finne gode måter å besvare disse på. Og der la vi oss inspirere av onkel Reisende Mek sin vilje til å dra ut der og

og nær sagt kjenne på utfordringene og prøve å forstå deg. Og slik har jo vi jobbet i tett samarbeid i disse 15 årene sammen med både store og små bedrifter, både her i Norge og i utlandet. Og i disse 15 årene har vi selv drevet forskning på disse spørsmålene, og ikke minst ute i verden har det skjedd enormt mye forskning

forskningsmessig og selvfølgelig også i praksisfeltet for å komme oss nærmere en forståelse av hva er det som skal til for å lykkes med bærekraftig business som vil komme til å være helt nødvendig for å lykkes med bærekraftig utvikling. Og det har skjedd mye på NHH også. Ikke så veldig lenge siden så fikk NHH bærekraft inn i eksistenserklæringen sin og vi ble oppfordret til å lage et forskningssenter som vi nå leder sammen som heter Center for Sustainable Business.

bygge videre på disse 15 årene hvor vi har utforsket dette her, og så ser vi nå at vi klarer å hekte på flere doktoratstipendiater, vi hekte på kollegaer med ulike faglige bakgrunner, og ikke minst så jobber vi tett

med aktører i næringslivet som har tørt å gå opp noen nye ruter, både alene og sammen med oss. Og denne podcasten som du sier, Nærshakop, målet vårt her, det er jo å samle noen av trådene i den utforskningen som har skjedd, både av oss og andre. Og så ønsker vi å inspirere andre der ute til å sette ut på sine egne bærekraftseventyr.

Nå er jo hverken jeg eller du utpreget nostalgisk menneskesveien, men det er jo fristen å ta et lite tilbakeblikk på disse 15 årene siden vi begynte å jobbe med disse temaene og se på alt som har skjedd siden den gangen. Vi var jo inne på hvordan holdningen til næringslivet helt klart har endret seg fra at dette ble sett på som et marginalt tema til at det i dag er tema på både toppledergruppen og på styrerommet.

Men i tillegg alt som har skjedd rundt oss, for 15 år siden var det nok en FNs bærekraftsmål, selv om FN selvfølgelig allerede hadde jobbet i veldig mange år med bærekraft. Det var ikke så mye regulering som det er i dag av ulike bransjer og av ulike både samfunnsmessige og miljømessige temaer som er viktige for næringslivet.

investorer la ikke den typen press på bedriftene som de gjør i dag, enten vi snakker om store finansielle institusjoner eller mindre aktører som private equity-investorer og andre. Kundene var nok ikke kommet helt dit som de er i dag med hensyn til å legge press på bedriftene for å

grønnere produkter og tjenester og så videre. Det er grønne teknologier som har kommet til i løpet av disse 15 årene. Det at vi plutselig har blitt opps på disse store miljøproblemer, vi kaller det omfang av det, enten det er klimaproblemet, vannproblemet, eller at det strandet en val her ute på Sotra i nærheten av der jeg bor med magen full av plast. Her er det så mange av disse liksom

store hendelsene som også har satt ditte på kartet, og i tillegg har du store internasjonale bevegelser som EU sin nye taksonomi for grønn finans, du har EU sin Green Deal, og så videre og så videre. Så endringene her har jo vært, ikke et mindre enn dramatiske i løpet av disse 15 årene.

Og i løpet av disse 15 årene har vi ja gått opp over etasjene, men vi har blitt løpende mye mindre etter. Det er mer at bedrifter for eksempel har begynt å løpe etter oss og ringe oss og spørre oss, og spørre andre også selvfølgelig, om ikke hvorfor dette er viktig. For det var kanskje noe av det første som vi måtte bruke mer energi på, liksom å forklare hvorfor bærekraft var viktig, hvorfor disse miljødimensjonene, disse sosiale dimensjonene og vår felles økonomi,

Hvorfor det skulle være noe som bedrifter og ledere skulle være opptatt av. Men spørsmålene de siste har jo dreid seg mye mer over til hvordan. Hvordan skal dette gjøres i praksis? Og her er det jo mange mål som skal nås på en gang. Og det betyr at bedriftene er nødt til å tenke nytt. De er nødt til å innovere. De er nødt til å samarbeide med andre.

andre aktører på en ny måte. Vi er nødt til å finne måter hvor det offentlige, det private og kanskje også frivillige organisasjoner samarbeider. Og vi er nødt til å på en måte finne... Det er jo det for vi, og det kommer til å komme igjen og igjen i denne podcasten.

dette med forretningsmodeller, altså hva slags modeller, hva slags forståelse, hva slags type historier, felles historier og felles mål kan man sette seg, og hvordan kan man nå dette her i praksis? Og det gleder vi oss veldig til å utforske i denne podcastserien. Hva er det du har for utfordringer?

I eventyr så er det jo ofte sånn at den begynner med det var en gang. Men vi skal prøve å ha lite av den tilbakeskuende perspektivet. Også vil podcastserien snarere handle om nær sagt eventyr for fremtiden. Altså betydning av hva er det som må til? Hva er disse endringene som må skje fremover for at vi skal lykkes med bærekraftig business? Og på den måten

Unkel Raisen og Meg sendte postkort tilbake igjen til Fragle Berger, så vil hver episode i denne podcast-serien dreie seg om hver som en liten postkort som dreier seg om en av de mange utfordringene som vi har for å lykkes med Bergkant i business. Så hver episode vil jo da bli et slags postkort på dine vei.

La oss ta et helt konkret eksempel, Sveinung, på et eventyr som vi får lov til å være med på i disse dager. For vi er involvert i et stort forskningsprosjekt hvor en av partnerene våre, Waste IQ, er et lite tech-selskap som har som formål å digitalisere alle avfallstrømmene der ute, altså få kontroll på hvert

lille gram av ressurser som flyter inn og ut av økonomien med den hensikt å kunne bruke deg om igjen. Altså vi må få mer ut av hvert lille gram av knappe ressurser vi har. Det er jo noe av det som ligger i bærekraftsutfordringen. Og sammen med dette selskapet og noen andre selskap så forsøker vi denne gangen å få til noe som er virkelig eventyrlig, nemlig det å lykkes med det rest avfallsfrie kjøpesenteret.

Hvordan legger vi til rette for et kjøpesenter hvor det ikke er noe restavfall? Si på en måned helst resten av vår og kjøpesentrets levetid. Da så bare lukk øynene litt og tenk på et kjøpesenter hvor det kommer inn trailer etter trailer med produkter pakket inn i plast og papp.

hvor dette her går ut til butikker, kaféer, restauranter og alt det som er på et kjøpesenter. Kundene tar jo med seg varene hjem, og der har jo ikke butikkene nødvendigvis kontroll på hva som skjer, men tenk på alt det avfallet som bare genereres internt på et sånt kjøpesenter. Antall tonn med plast og papp og tøypapp,

tre, altså europaller, matavfall, håravfall for de som er så heldige å ha hår. Alt det som rører seg, som kommer inn og som går gjennom og ut på andre siden. Og hvis vi skal da få til en sånn sirkulær

økonomisk samfunn, hvor vi bruker ressursene vi da faktisk bruker så fornuftig som mulig, at vi strekker ut levetiden på dem, ja, da må vi organisere kjøpesenteret på en helt ny måte, og der er jo Waste IQ, en av disse partnere i dette forskningsprosjektet vårt, som heter SustainX, partnere vår der, som har sagt, ok, hvordan kan vi få til dette her avfallsfri, eller restavfallsfri kjøpesenteret?

Og det innebærer jo en enorm grad av samhandling mellom veldig mange ulike parter. På et vanlig norsk kjøpesenter så kan det være mer enn 100 ulike butikker og restauranter, og hver av dem har x antall ansatte som må være med og dra lasse her. Her er en infrastruktur av fin sortering av de ulike avfallsstrømmene fra de ulike butikkene og restauranterne. Men ikke bare det. Når du først har fått inn alle disse her, la oss si at du kunne sortere ned på deg

Alle fineste fraksjonene, så du har en dunk borte i hjørnet med håravfall, og så har du pizza-dye fra Peppes borte i en annen krok oppi en matavfallsdunk, og så videre og så videre. Ja, hva i all verden skal du gjøre med disse tingene etterpå? Fordi at formålet må jo da være at du ikke bare brenner deg eller hiver deg på dynga et sted. Så det som er en del av dette prosjektet da også, er jo å forsøke å finne måter å få avsett

for disse for. Så pizzadein for eksempel blir sendt til et larveri oppe på Voss, hvor larvene spiser pizzadein, så blir de gode og tjukke, og da kan de kvernes opp og brukes til fiskefor. Og vips, så har du gått fra matavfallet pizzadein til overs, til fiskefor som kan bli til ny mat.

Og på samme måten må du kunne finne en måte å bruke håravfallet på. Du må kunne finne en måte å bruke plasten og pappen og metallet og elektroavfallet. Og dette er jo en ganske omfattende utfordring. Og vi vet jo allerede i dag at vi har et sånt sirkulært gap. Det finnes flere undersøkelser som viser at det er et fryktelig stort avvik fra alle de ressursene vi bruker.

om det er energien vi bruker, eller om det er ting vi graver opp av bakken, eller om alle de ressursene vi har, så er det per i dag for få

andeler av de ressursene som blir gjenbrukt på sitt høyeste nivå da vi resirkulerer jo ganske mye en avis kan jo bli til andre typer produkter som bruker cellulose i seg men vi vet også at verdien på disse ressursene de forringes litt over

litt over tid. Så hvordan skal vi på en måte lage da samfunnet, hvordan skal vi lage disse kjøpesenterne, hvordan skal vi lage byene, hvor ting går i sirkulasjon, og ikke bare det, hvordan er det vi skal lage disse samfunnene, hvor de tingene vi lager brukes så lenge som mulig. Om det er mobiltelefonene våre, eller bilene våre,

om det er flyene, altså alle de tingene vi har rundt oss, hvordan er det vi skal få levetiden til disse så lenge som mulig, hvordan skal vi lage forretningsmodeller rundt dette her, så det blir attraktivt for bedrifter å ikke bare produsere forbruk og kast, men også produsere for å vare lenge. Og inni denne kjøpesenteret, Lars Jakob, så ser man også på sånne typer løsninger, sånn tjenester at man kan tilby...

produkter som tjenester, at man kan få tilgang til produkter for eksempel. Og de ser også på muligheter for å ta tilbake klær og ta tilbake sko og sånne ting, og ha sånn, hva er det det heter på engelsk? Second hand store eller gjenbruksbutikker for eksempel. Og hvordan er det da Waste IQ og hvordan er det de som da leverer avfallstjenester også ikke bare kan

ta avfallet ut og ta det videre i verdikjeden, og så kanskje ta det tilbake til kundene og hjelpe til med det. Og det løser vi på mange forskjellige måter etter prosjektet.

Vi har jo masterstudenter, vi som har vært ute nå og gravd de søpplene der ute, gravd for å se, ja, i matavfallet så finner de, fant de utgangspunktet batterier, ikke sant? Batterier oppi der. Går inn og ser på de ulike fraksjonene og ser at det er ikke nødvendigvis rent, og man vet ikke hvem som har kastet hva hvor, og så går jo Waste IQ inn sammen med oss da, i dette systemet, og tenker at, ok, vi må ha en eller annen form for identifisering en QR-kontroll,

kode eller RFID eller noe sånt, når de kommer fra butikken da, så vet de hvem det er. Og så må de prøve å stimulere da butikkene til å sortere mer og kaste det på riktig sted. De tester sånne løsninger at man kanskje må betale for det man kaster, sånn type pay as you throw modell. Så det er mange, mange ting som kan gjøres rundt dette kjøpesenteret. Og det er jo nettopp det vi da forsker på, masterstudentene våre er inne der, og så er jo da partnerne våre i selskapet og også i de som

drifte kjøpesenteret sammen forsøker da å sette opp dette på en best mulig måte, og det er bare ett eksempel på et lite bærekraftseventyr og jeg regner med at vi kan komme tilbake igjen til Waste IQ og dette kjøpesenteret, og hvertfall komme tilbake til sirkulær økonomi senere episoder når det slår opp

Problemet her er jo at hvert av disse typerne case som det her kan jo du egentlig lage en hel podcastserie om. Men nå bruker vi dette bare som ett eksempel på et konkret case av disse typerne vi jobber med, og det var da tilfeldigvis fra avfallsbransjen.

Men parallelt, herre Sveinung, så både når det gjelder de eventyrer vi får lov til å være med på direkte, enten som forskere eller i andre rolle, men også de mange andre utviklingsstrekkene vi ser i næringslivet rundt oss, så griper jo bærekraft inn på så mye.

veldig, veldig mange steder på så veldig mange måter i næringslivet i dag. Enten det er snakk om grønne investeringer eller grønne spareprodukt i finansbransjen, eller det er snakk om påfyllsmodeller i varehandelen, hvor du kan gå og fylle på igjen produktene dine heller enn å kjøpe nye. Eller det er snakk om delingsøkonomi i bilbransjen for eksempel, bildelingsmodeller, og så videre og så videre. Og

Hva bærekraftig business betyr, det avhenger jo av hvilken bransje du befinner deg i, det avhenger av hvilken type marked du befinner deg i. Det vil være åpenbare forskjeller fra land til land, med hensyn til at det er ulike regulatoriske system, det er ulike kvaliteter.

kundepreferanser på kryss og tvers av land. Og vi vil jo aldri i denne serien klare å dekke alle disse ulike fasettene av bærekraftseventyr der ute. Men vi skal forsøke steg for steg og episode for episode å ta for oss en rekke ulike tema som mer sånn dekker de mange delene av dette store kompleksefenomenet. Så vi ønsker jo for oss...

dere som er lyttere til å stille spørsmål til oss. Vi skal komme tilbake til etterpå hvordan dere kan gjøre det, men vi ønsker at dere også skal være med å forme inneholdet i podcastene fremover. Ja, for vi er jo heldige i det daglige, Sveinung, så treffer vi på hundrevis av masterstudenter på NOH som tar kurset vårt i bærekraftige forretningsmodeller. Vi er involvert i lederutvikling med ledere fra norske virksomheter som

videreutdannet seg i problemstillinger knyttet til bærekraftig business. Og ikke minst er vi mer generelt i stor og utstrakt kontakt med store og små bedrifter, mer og mindre innovativ bedrifter, som forsøker å lykkes med akkurat det her. Hvordan bli mer bærekraftig, samtidig som en er minst like lønnsom som en annen.

Det her var jo ikke veldig populært da vi begynte med dette her, Lars Jakob. Vi hender at vi sier at vi begynte med bærekraft og bærekraftig business før det var populært. Vi gikk jo ut av grunnutdanningene våre, altså siviløkonomutdanningene våre, sånn i 2004. Skulle begynne å undervise, skulle begynne å forske. Veldig glad i den utdanningen og glad i fagene, faget vårt. Men samtidig så begynte vi å stille noen spørsmål da, og det gjorde at vi

Ja, så av munkereisende mekt begynte vi å stille litt spørsmål ved det vi hadde lært, og hvordan ting hang sammen. Så er vi helt ærlige på at noe har vi helt sikkert bommet på, og forhåpentligvis har vi stillet spørsmål og prøvd å samle inn kunnskap, og det å sende postkort, eller bøker, eller filmer, eller undervisning vi har, eller hva det er for noe, tilbake igjen. Men vi har jo sett i løpet av de siste 15 årene, kanskje...

de siste fem-seks årene spesielt, at det har vært en eksplosjon av etterspørsel etter dette, mer kunnskap om det, men også så har vi jo sett at dette har gått fra disse mørke kjellerne hvor vi begynte å snakke med de som kanskje jobber med samfunnsansvar i bedriftene, og

kanskje satt en kommunikasjonsavdeling med samfunnsansvar og CSR som en liten del av stillingen, så har vi sett at dette har gått, og vi har fått lov til å følge dette høyere og høyere opp i etasjene, helt opp på styrerommet, hvor vi nå ser at bærekraft, bærekraftig business, innovasjon, sirkulær økonomi, alle disse tematikkene som vi skal dekkeres,

forsøksvis i denne podcast-serien de har blitt mer og mer sentrale for bedriftenes strategi og forretningsmodeller.

Absolutt, og vi sitter jo selv både deg og du i styret til virksomheten, ikke kun fordi vi kan noe om bærekraft, men blant annet derfor nettopp denne kompetansen på å forene bærekraftsspørsmål med tradisjonelle bedriftsøkonomiske spørsmål, det er jo noe som styret både i store og små virksomheter i Norge i dag etterspør. Så det er jo denne bevegelsen av bærekraftstema oppover i etasjen, den har blitt ledelig i bedriftene, har jo vært veldig, veldig slående.

de siste årene. Det er en hel del temaer som vi allerede vet at vi vil komme til å ta opp i ukene og månedene fremover. Så vi kan jo kanskje peike litt fremover og se for oss hvor vi tror at disse eventyrene vil ta oss. Første vi kan si er at vi skal jobbe med grønn innovasjon hver vi legger det del av, Sjøkopp. Det dreier seg om alle disse innovasjonsprosjektene som er

Enten det er litt sånn tradisjonell prøve og feil tinkering, eller det er mer strukturert innovasjonsprosesser for å lykkes med å bli grønnere samtidig som en er minst like lønnsom. Og der er jo et nøkkelord som vi jobber veldig mye med sammen med disse bedriftene, og det er jo eksperimentering.

Hvordan sette opp gode piloter? Hvordan gjennomføre et godt eksperiment? Alle disse sirkulære kjøpesenter som vi tester i disse dager, det er jo en ting som er helt sentralt for å lykkes med innovasjon. Og i tillegg til grønn innovasjon så er det jo en sosial dimensjon i bærekraftsproblemet. Også er det jo både en miljømessig side, bærekraft, men det har jo en viktig sosial side. Samtidig som det handler om vår felles økonomi, men denne sosiale siden, samfunnssiden der, enten det handler om sosialt entreprenørskap,

For eksempel sitter de styret i Tyredeklattering, som er et tilbud, et klatresenter som drives her på Lillehammer av elever eller pasienter i rusbehandling. Altså hvordan få til å kombinere

næring, business med bærekraft på nye måter. Og der også er det jo blomstret voldsomt, og vi har masse eksempler av det, enten fra Tune til Uganda eller Brasil, og det skal vi komme tilbake til senere. Hvordan er det man kan tenke nytt omkring den sosiale dimensjonen av bærekraft inn i en sånn kallet business-set?

Selv om vi noen ganger kommer til å ta for oss litt sånne evergreen tema, altså disse store klassiske problemstillingene innenfor bærekraftsfeltet, så vil vi også komme til å ha mer fokuserte episoder som tar for seg utviklingstrekk som er spesielt fremtredende akkurat nå.

Hva kan være et bedre eksempel på det enn sirkulære økonomien, som vi ganske tidlig i serien vil ha en dedikert episode på? Hvordan lykkes vi med å slanke, bremse og lukke ressursstrømmene i økonomien? Altså hvordan få mer ut av mindre og lykkes med å bruke ressursene mer?

igjen og igjen. Vi traff hverandre på et kurs på Handelshøyskolen i Bode, nå Universitetet i Nord, på nettopp kretsløpsøkonomi, som det het den tiden. Og det har jo preget oss hele tiden, ideene om å få ting til å bli gjenbrutt, få ting til å vare lenger, skape gode kundeopplevelser, altså sånn at

at produktene våre kan brukes som tjenester, at man kan få tilgang til det. Vi er også involvert med et miljø som heter Circular X, et forskningsmiljø med base i Nederland, med gode kollegaer der nede som har mange fantastiske case og eksempler og studier knyttet til dette her, som hvordan er det vi skal få

den der sirkulære økonomien, hvordan vi kan få til sirkulære forretningsmodeller hva slags type innovasjoner er det som må

gjøres for å realisere dette her, ikke minst hvordan er det vi skal tenke, som har sagt, helt nytt omkring tjenester og tilgang og sånne ting, og kanskje også litt diskutere etter hvert, la oss sjekke om grensene for det, altså det høres jo veldig tilforlatelig ut, denne tjenesteøkonomien, kanskje en sånn type gigøkonomi og sånne ting, men hva med den sosiale dimensjonen oppi dette her, hva med den økonomiske dimensjonen oppi dette her, hvordan få til dette her på god måte, det gleder jeg meg veldig til å ta opp i veis.

En annen ting vi gleder oss til er å dele innsiktet fra vår egen forskning. Vi gjennomfører massevis av empiriske studier av bærekraftig business sammen med disse partnerbedriftene vi jobber med. For å gi to smakebiter på temaet som vi vil komme tilbake igjen til, så vil vi komme til å dele innsiktet fra en studie vi har gjort på sammenhengen mellom bærekraftsforbedringer og tillit. Er det slik at det å bli grannere gjør at interessenter rundt deg stole mer på deg som bedrift?

Og en annen studie som vi i disse dager driver å legge siste hånd på, nemlig knyttet til utforming av såkalte zero-waste forretningsmodeller. Det finnes veldig mange små zero-waste butikker hvor du tar med din egen emballasje og fyller på. Men hva skjer når du skal begynne å skalere det her opp? Kan du se for deg i fremtiden at enhver Rema 1000 eller enhver Coop

er basert på en påfyllsmodell, og hvordan vil det i så fall se ut? Og det er også et nøkkelspørsmål som ligger under der, nemlig hvordan skalere opp

opp disse typerne små, litt beautiful forretningsmodeller til store industrielle løsninger. Fordi at hvis vi skal lykkes med bærekraftig business, så vil vi nettopp være avhengig av en sånn skalerbarhet i løsningene. Vi kommer til å ha mange episoder, Vilasjøk og P. Når du står og prater her om vår egen forskning, så det kan jo gå til at vi kommer til å ha en episode som kommer til å lukte litt ketchup.

Tenker på eksperimentet vårt med Siv Skard, hvor vi har stått og klint ketchup på tallerkener og gitt folk i oppgave å vaske dem, hvor de har fått penger, lovnad om penger hvis det blir regnet, og så får de et valg om de vil bruke en økologisk slash bærekraftig variant eller en ordinær variant. Vi vet jo det fra vår forskning og andres forskning at det er ikke bare for bedrifter å begynne å tilby såkalt bærekraftige produkter.

Av mange grunner, og det er jo veldig forskjellig fra produktkategori til produktkategori, men det er en viss skepsis der ute i en del kategorier. Så hvordan skal vi som konsumenter forholde oss til det, og hvordan er det bedrifter kan forstå disse barrierene og legge til rett?

for gode kundeopplevelser og produkter og tjenester hvor produktene er bærekraftige eller har blitt designet og produsert på en bærekraftig måte. Der berører du jo kundeadferd og marketing som er et av fagområdene som vi av og til kommer til å gå på besøk til. Og så er andre relevante fagområder her også som vi kommer til å trekke på. Vi vil

berører spørsmålet om grønn finans og hvordan disse typerne, både for så vidt finansielle tjenester, men også adferden til finansielle aktører, kan være viktige for å dytte oss i retningen grønn nære økonomi. Og på samme måte vil vi spørre oss hva regnskapsfaget har å tilby for å dytte oss i retning.

mer bærekraft i verden, og da kan vi vel i det minste love seg at det vil komme en temaepisode om et veldig hett tema om dagen, nemlig dette spørsmålet om hva er det som er de vesentlige bærekraftstiltakene, altså hvordan kan du prioritere mellom mer og mindre viktige bærekraftstiltak hvis du er en bedrift som forsøker å ha mest mulig impact.

Vi vil gjerne ha spørsmål fra dere. Vi vil at dere skal være med og utfordre oss, stille oss spørsmål, få oss til å ta opp tematikker dere er opptatt av, og for å gjøre det så ønsker vi at dere sender oss en e-post på eventyralfakrøljorgensenpedersen.no eventyralfakrøljorgensenpedersen.no Går dere inn på

hjemmesiden vår, jorgensenpedersen.no så vil dere finne link til Facebook-siden vår og så finne link til Twitter så dere kan også gå inn på Facebook og Twitter og stille spørsmål til oss der i tillegg, men vær så snill kommentarer på det vi tar opp her og spørsmål som vi kan ta inn i senere episoder, det setter vi veldig pris på om dere bidrar med

Vi er allerede to stykker her inne i dette lille podcast-rommet, Sveinung, men jo flere vi er sammen, og så videre. Så ta kontakt og bli en del av samtalen. Og det er vel et naturlig sted, Sveinung, å ende den første episoden i denne serien. Absolutt. Tusen takk for praten, Lars-Jørgen.

Selv takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcastserie om bærekraftig business og innovasjon, med fokus på forretningsmodeller og løsninger for å lykkes med bærekraftig utvikling.

Center for Sustainable Business

Forskningssenter på Norges Handelshøyskole ledet av Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen, som fokuserer på bærekraftig business.

Onkel Reisende Mekk

Inspirerende eventyrer fra Fragleberget som tok steget ut av det trygge for å utforske verden, og som Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen ser opp til.

Waste IQ

Lite tech-selskap som digitaliserer avfallstrømmer og jobber med å skape et restavfallsfritt kjøpesenter, et prosjekt Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen er involvert i.

SustainX

Forskningsprosjekt som involverer Waste IQ og andre partnere, som fokuserer på å skape et restavfallsfritt kjøpesenter.

Sirkulær økonomi

En viktig bærekraftsstrategi som fokuserer på å lukke ressursstrømmer og bruke ressursene mer effektivt og gjentatte ganger.

Circular X

Forskningsmiljø med base i Nederland som jobber med sirkulær økonomi, forretningsmodeller og innovasjoner.

Tyredeklattering

Klatresenter på Lillehammer som drives av elever eller pasienter i rusbehandling, et eksempel på sosialt entreprenørskap.

FNs bærekraftsmål

Globalt rammeverk for bærekraftig utvikling, som har blitt mer sentralt for bedriftenes strategi og forretningsmodeller.

EU's Green Deal

EUs ambisiøse plan for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050.

EU's taksonomi for grønn finans

Klassifiseringssystem for å identifisere bærekraftige investeringer.

Rema 1000

Norsk dagligvarekjede, et eksempel på en bedrift som Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen tror kan implementere påfyllsmodeller for å redusere avfall.

Coop

Norsk dagligvarekjede, et eksempel på en bedrift som Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen tror kan implementere påfyllsmodeller for å redusere avfall.

Grønn innovasjon

Innovasjoner som er designet for å redusere miljøpåvirkningen og bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Sosialt entreprenørskap

Næringsvirksomhet som fokuserer på å løse sosiale problemer og skape positiv samfunnsmessig påvirkning.

Grønn finans

Finansielle tjenester og investeringsprodukter som støtter bærekraftig utvikling.

Kretsløpsøkonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å bruke ressurser mer effektivt og redusere avfall.

Gigøkonomi

En type økonomi der enkeltpersoner tilbyr tjenester på et marked gjennom plattformer, et eksempel på en forretningsmodell som kan være relevant for bærekraftig utvikling.

Handelshøyskolen i Bodø

Høyskole hvor Sveinung Jørgensen og Lars Jakob Tynes Pedersen traff hverandre på et kurs om kretsløpsøkonomi.

Universitetet i Nord

Universitet hvor Handelshøyskolen i Bodø nå er en del av.

Siv Skard

Person som Sveinung Jørgensen nevner i forbindelse med et ketchup-eksperiment.

Nicolai Winther

Person som har tekstet podcasten.

Facebook

Sosiale medier-plattform hvor lytterne kan stille spørsmål til podcasten.

Twitter

Sosiale medier-plattform hvor lytterne kan stille spørsmål til podcasten.

YouTube

Videodelingsplattform hvor lytterne kan stille spørsmål til podcasten.

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jakob Tynes Pedersen

Lignende

1/3/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP007: Hvor går bærekraftig business i 2021?

På vei inn i det nye året kikker vi inn i spådomskulen og snakker om hvor vi tror bærekraftig business tar veien i 2021. Hvordan ser økonomien ut post-korona? Klarer vi å "build back better" og gi økonomien en grønn restart? Hva vil effekten være av de store regulatoriske grepene på bærekraftsfeltet både i EU og nasjonalt? Får sosial bærekraft vind i seilene? Og kan vi feste lit til at COP26 får noen effekt? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/30/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP148: Å "tjene penger" på bærekraft

Fordi vi sluttet forrige episode med en cliffhanger, ser vi oss nødt til å starte episoden med en cliffhanger også. Sveinung hadde jo lovet å fortelle oss om "The Golden Thirteen", og det gjør at vi flyr fra Twin Peaks til Bridgerton og hele veien til stillasbygging. Stillaset får oss til å tenke på Executive-utdanning, og dermed ender vi opp med en shout-out til NHH Executive-alumnaene Hanne, Kristina, Ingibjörg, Tonje og Monica, som har publisert en kronikk i Teknisk Ukeblad på bakgrunn av det faglige dypdykket de gjorde i bærekraft og AI mens de tok programmet vårt i "Bærekraftig business". Men alt dette er jo bare en innledning til et spørsmål vi har fått av en annen NHH Executive-alumnus, nemlig tidligere gjest Lars Erik Lund som har sendt oss en refleksjon om "å tjene penger på bærekraft". Dette leder oss inn i en prat om kjernen i Lars Eriks spørsmål, nemlig om et bærekraftsproblem egentlig er et problem dersom man kan tjene penger på det. Vi snakker retorikk og semantikk, drøfter den praktiske relevansen av spørsmålet og om det av og til kan være nødvendig å være litt abstrakt og ha samtaler bare for samtalens skyld. Vi kommer inn på virkemiddelapparatet og reguleringer, snakker korpsdugnad og grønn teknologi, mimrer om en leder i Miljødirektoratet og drømmer om Sveinungs sjokoladefabrikk. Lars Jacob mener at ChatGPT hadde rømt om den måtte lese alle tingene vi har skrevet, vi nikker tilbake til vår første DN-kronikk back in the day og snakker mye om ansvar og utviklingen på feltet med tanke på lønnsomhetsfokus. Vi innser at vi ikke klarer å dekke alle tingene vi ville innenfor rammene av en episode, kaster ut opptil flere cliffhangers, avtaler å spise vafler og spør oss om vi må ha en oppfølgingsprat med Lars Erik for å grave oss enda lengre ned i dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/21/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP138: Fra bærekraftig atferd til bærekraftige økosystemer

Et spørsmål som stadig dukker opp fra ivrige lyttere er hva som er sammenhengen mellom de "små" atferdseksperimentene vi gjør i samarbeid med bedrifter, og de store bærekraftige eller sirkulære økosystemene vi forsøker å utvikle sammen med konsortier av bedrifter. I denne samtalen forsøker vi å gi et (eller egentlig flere) svar. Lars Jacob snakker om crime-boards, og når det først er gjort, kaster Sveinung seg på. Vi vender tilbake til våre venner i konsortiet av aktører som skal oppsirkulere maritimt metall til grønne byggematerialer, hvor det ble avholdt en første workshop med nesten 50 ledere fra disse 20 bedriftene i Bergen forleden. Der ledet vi og våre gode kolleger Nancy Bocken og Matthew Coffay lederne gjennom en sirkulær økosystem-prosess, som nettopp dreide seg om hvordan en serie av atferder må endres på tvers av organisasjoner og til og med bransjer. Vi snakker om slike økosystemer som summen av mange mer eller mindre (u)avhengige atferdsendringer, og snakker om det håpløse i at bare en aktør i en verdikjede velger å bli mer sirkulær. Vi ender opp på Brann stadion igjen, og snakker om skalering av atferder til andre kontekster og verdien av å forstå atferder for å kunne rulle ut forskningsbaserte intervensjoner. Vi snakker om Lollipop-is og Sveinung bruker gudbrandsdalsuttrykket "mætt" opptil flere ganger, i tillegg til å teste det nye ordet "atferdre". Lars Jacob drømmer om å være innbytter for Siv Skard, men får i alle fall lov til å møte UEFA til uken for å rapportere fra resultatene fra forskningsprosjektet vårt. Dette gjør at Sveinung drister seg til å si UEFA MAFIA, tross risiko for bøter, og oppfordrer også Lars Jacob til å videreformidle et "skjerpings" til våre venner i Sveits. Sveinung benytter sjansen til å snakke om "gode gamle Etzioni", og deler noen av høydepunktene fra en kronikk vi nylig publiserte i Teknisk Ukeblad om at økonomi jaggu var enklere før. Vi trekker linjer fra mikro til makro, snakker mer om atferd og økosystemer og kommer til slutt inn på både Taylor Swift, Lars Jacobs nært forestående tur til København, et nikk tilbake til Sveinungs ideal om å fly kollektivt, og Lars Jacob takker Sveinung for en Messenger-melding. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/6/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP008: Under huden på NHHs Centre for Sustainable Business

Vi tar en titt bak gardinene på NHHs Centre for Sustainable Business. Vi forteller om reisen fra et årsbudsjett på 20 kr til prosjektbudsjetter på 20 millioner, gir eksempler på pågående prosjekter med bedrifter som Orkla og Vinmonopolet, introduserer noen av våre strålende kolleger, forteller om internasjonale samarbeidsprosjekter og tenker høyt om fremtidige forskningsprosjekter på bærekraftig business. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/18/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP020: Fremtidens næringsliv spesial med Kim Gabrielli og Øystein Søreide

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr, er vi glade for å reposte en episode fra da vi gjestet podcastserien "Fremtidens næringsliv" i regi av UN Global Compact Norge og Abelia. Vi møtte direktørene for de to organisasjonene, Kim Gabrielli og Øystein E. Søreide, for en samtale om hvordan lykkes med nye, bærekraftige forretningsmodeller. Vi snakker om hvorfor samarbeid mellom akademia og næringsliv er en avansert type dating, børsraketten VOW, hvorfor det er grunn til optimisme når nåtidens studenter blir fremtidens ledere, og om hvorvidt vi burde skaffe oss stasjonsvogn og hund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/20/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP061: Men kan man ha "sesongpremiere" i en sirkulær podcast?

I denne episoden reflekterer vi over alt som skjer rundt oss på bærekraftsfronten og forteller om nye eventyr. Vi snakker om åpenhetsloven som ble satt i kraft 01.07.2022, vi snakker om smeltende rullebaner og flommer i Pakistan, vi tar et dypdykk i havnæringens forsøk på å bli mer sirkulær, og vi snakker om varehandelens utfordringer og muligheter knyttet til samme målsetting. Sveinung svarer på et lytterspørsmål om bærekraftig business i tradisjonelt håndverk, og lanserer samtidig en gamification-basert forretningsmodell for gullsmeder. Vi peker frem mot fremtidige episoder på flere av disse temaene og er glade for at det nye året (?) er i gang! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/2/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP118: Nye bærekraftseventyr

Vi sparker i gang det nye året med en prat om nye bærekraftseventyr. Lars Jacob starter ved å avsløre sin grenseløse selvopptatthet da han proklamerer at 2023 har vært et godt år, mens Sveinung raskt hjelper ham til å huske at i det større bildet har det vært et jævlig år. Likevel går vi inn i 2024 med betydelig optimisme og snakker oss gjennom en rekke nye eventyr under oppseiling. Vi starter med det nye Executive-programmet i bærekraft for ledere i offentlig sektor, hvor vi skal bryne oss på ledere fra departementene. Sveinung benytter sjansen til å minne om at vi samtidig forbereder kull 4 av Executive-programmet "Sustainable Business Strategy", som nå skifter navn til "Bærekraftig business" og primært tilbys på norsk. Sveinung deler den hyggelige nyheten at vi - sammen med kollega Siv Skard - ble tildelt NHHs "Pris for fremragende formidling", som deles ut hvert tredje år, og hvor denne podcastserien var et av momentene som ble løftet frem i begrunnelsen. Gode nyheter står på rekke og rad, og vi forteller om den nylige tildelingen fra Handelens Miljøfond (og fra UEFA) til å finansiere en andre sesong med eksperimenter på Brann Stadion. Men de gode forskningsnyhetene stopper ikke der, for vi fikk også en tidlig julegave fra Norges Forskningsråds Grønn Plattform-program, som går inn med finansiering i 171 millioners-prosjektet (!) "Oppsirkulering av maritimt metall", hvor vi skal forske på sirkulære forretningsmodeller for stål i et konsortium bestående av en rekke store og små bedrifter fra maritim sektor, olje og gass, bygg og eiendom, offentlig sektor og verftsindustri. Til sist hilser vi til vårt nye kull med masterstudenter i kurset "Sustainable Business Models", og konkluderer med at 2024 blir nok både et godt år og et jævlig år det også. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP105: Kan produkter gjøres om til tjenester? med Henrik Hojem

En viktig del av veien mot en mer sirkulær økonomi handler om å selge produkter som tjenester, for derved å gi kunder tilgang heller enn eierskap. Det kan være ulike grunner til at slike modeller er hensiktsmessige, for eksempel at brukeren av produktet stadig vekk vokser ut av det - slik tilfellet er for barnehagebarn og parkdresser. I denne episoden snakker vi om forretningsmodellen "parkdress-som-en-tjeneste" med grunder av parkdressen.no, Henrik Hojem. Vi spør oss om Sveinung ville vært en god figur i Teletubbies, vi snakker parkdresser for barn og for voksne, Henrik forteller om selskapets allianser med Cubus og Sparebank1, og vi drøfter fordeler og ulemper med sirkulære modeller i tekstilbransjen. Det nikkes til Æra Strategic Innovation og Sveinugn drar en parallell til arbeidet vårt med Nordic Circles. Henrik snakker om å dunke hodet i veggen, Sveinung blir optimistisk og det blir god gammeldags forretningsmodellprat. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster