Norsk tekst
Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, your boys took a hell of a beating! I denne episoden av Bærekraft-TV til Jørsveinung, så skal vi få snakke om idrett, og det vil jeg jo...
vært tull og tøys å late som at vi ikke bruker ganske mye tid av livet vårt på å tenke på idrett. Jeg tror det er ganske, vil være tull og tøys å si at den siste episoden om idrett og Lars Jacob, men idrett har kommet opp veldig i det siste, fordi vi ble invitert til et seminar på Norges idrettshøyskole. Og
om nettopp tematikken idrett og bærekraft. Det er riktig, og det er jo også temaet for denne episoden, idrett og bærekraft. Og jeg har jo alltid likt å tenke at jeg skulle undervise toppatleta på idrettshøyskolen, og da ble altså bærekraftplanken som gjorde det mulig. Det ble ikke så mye hverken vektløfting eller omkappløping mens vi var oppe ved Sognsvann. Det har blitt skrevet en bok, Lars Jakob, som heter Idrett.
og bærekraft. Det var et knippe for forfattere som har skrevet boka, og det er også noen av de som stod eller alle de som stod bak dette seminaret. Det er riktig, og forfatterne av dine boka som er jo verdt å sjekke ut
for deg som er interessert i temaet. Boka heter altså idrett og bærekraft, og det er Dag-Vidar Hanstad mot den Renslo Sandvik og Anna-Maria Strittmatta som jeg skrever i denne boka, og den er vel verdt å lese for deg som er interessert i, som undertitelen heter perspektiv på miljø og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner. Det er jo interessant med idrett, fordi det er jo en del ting ved idretten som
som fra et sosialt bærekraftsperspektiv er ganske åpenbare. Det er frivilligheten, det er samhørigheten, det er den gode helsa, det er en viktig bærekraftsmål. Mange sånne sosiale dimensjoner av idretten som
idretten har lange tradisjoner for å både bry seg om og kanskje tenke på som en del av DNA til idretten, men så har jo det kommet som i så mange andre bransjer i de siste årene, nok en ganske mye kraftigere forventninger til det som dreier seg om miljø
ansvar og miljøprestasjoner for disse typerne organisasjoner, for det er klart det er lett når en sier idrett, det er lett å se for seg når mine mitt 2009 jentene som er 12 år gamle og spiller fotball oppe på Sandviken det er lett å se for seg det lille det dugnaden og pølsene og vaflene, men
Idrett er jo big business også, Svein. Det er liksom idretten på godt og vondt, og du var inne på begge sidene her. Det er tydelige oppsider på idretten, knyttet til helse, knyttet til tilhørighet, knyttet til underholdning. Det skapes arbeidsplasser. Det er jo en stor industri. Vi hørte på en podcast før vi var og holdt foredraget vårt, Lars Jakob, fra The Guardian om fotball og klima.
og hvis jeg husker riktig den er så stor tall snakker vi 5.000 milliarder kroner at det er på en måte brutto sportsprodukter altså ikke nasjonalprodukter men brutto nasjonalprodukter til idrettene og om det var et land sa de på den podcasten så ville det vært
omtrent som Spadia. Så det er et stort land, men da snakker man om hele verdikjeden til idrett inn i sponsing, inn mot gambling rundt idretten, ned også da i produksjon av sportsutstyr, i eventene. Altså, dette er jo en stor industri, og så er det lett å tenke den kommersielle toppidrettsdelen, men så går det jo helt ned i barnedrett.
inn i breddeidretten, inn i de aktivitetene som folk gjør. Så idrett på godt og vondt, altså de...
åpenbare positive sidevirkningene, men også de negative sidevirkningene. Allerede når jeg begynte å løfte det opp her nå, produksjonen av utstyret som brukes, altså gambling, de store arrangementene, alle menneskene som skal fraktes over landegrenser, få fotavtrykket til idretten, altså på klima for eksempel. Hvis jeg husker rett igjen fra denne podcasten, så jeg tør ikke å ta det i fart da, men det er jo en ganske stor andel av
Ikke sånn kjempestor, det er ikke sånn sementindustrien på en måte i verden, men ligger det nærmere en prosent da i klimautslippet? Og det er jo på den miljøsiden, bare på klima, og som vi diskuterte i den podcasten,
Så var jo brorparten av fotballens klimautslipp var jo fra å forflytte, ikke laget og ikke så mye stadion og det som gikk rundt det, men det var å forflytte store menneskemengder til kampene, til bortekampene og hjemmekampene. Så tiltakene rundt idretten da, spesifikt rundt fotball for å redusere da...
klimafotavtrykket gikk da på frakt av mennesker, for eksempel. Så disse negative sidene og positive sidene, og hva er det idrettsbedriftene, hva er det idretten kan gjøre for å redusere det fotavtrykket? I idretten, som du er inne på, Sveinung, så er spennende så veldig, veldig stort. Fotavtrykket er så dramatisk, forskjellig både i type og i omfang da.
Og lokalt hos deg på Lillehammer så husker jeg det var en diskusjon om svikssmørninger og påvirkninger. Var det noe slags forgiftsstoff? Jeg kjenner ikke skidretten så godt som jeg burde gjøre som bor på Lillehammer, men det er jo fluor, tror jeg. Det er
Det er snakk om bruken av fluer som et glidemiddel for å få mer fart. Og det har jo noen negative konsekvenser, og så er det diskusjonen hvor stor den er, men så var det snakk om noen forbud og sånne ting, og noen aktører, du nevnte Sviks, men også andre av de produsenter, prøvde å være i forkant og finne alternativer til dette her. Så det er liksom sånn direkte miljø...
effekt av en del av idretten. Og Lillamer apropos, det begynner å bli lenge siden, men det var et OL der i 1994, og en av grunnene til at det ble OL der, det var jo miljødimensjonen, og det er vel kanskje et av de første OL-arrangementene, som jeg vet, som hadde en sånn
miljøprofil på mye av det som skjedde der, og som gjorde at de vant, for i den tiden her så var det jo mer populært å få eventet. I dag så er det kanskje mindre konkurranse, og vi ser at disse store eventene, enten det er innenfor fotball, innenfor OL, og andre ting, kanskje
havner i land som vi ikke ønsker alltid å associeres med. Det er jo diskusjoner nå rundt neste OL, knyttet til politikk og menneskerettigheter der. Det er absolutt diskusjoner om neste fotball-VM. Samme problematikk, men i et annet land. Og vi ser jo også...
lag som, altså norske fotballanslaget, de er jo ute og markerer seg på equal rights, ikke sant? On and off the pitch, altså sånn å løfte frem den dimensjonen. Så vi vet jo at det er jo mange sånne, igjen altså disse negative sidevirkningene på idrett, samtidig som idretten er der som en så sterk positiv kraft da.
Så som i bærekraften mer generelt, så er her globale og lokale forhold. Her er samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske bærekraftsforhold. Og her er både oppside og nedside, og det er det vi skal grave oss ned i i denne episoden.
Og den dagen vi var hos Norgesidere Søskole Sveinong, så startet vi dagen der oppe ved Sognsvann, og vi endte dagen på Ullevålstadion. Noe så uvanlig, vi har nesten sagt som et fullsatt Ullevålstadion, hvor Norge slo Montenegro 2-0, men det var to spillere som glimret med sitt fravær. Den ene var en skadeskutt Erling Braut Haaland, og den andre var en suspendert mot en torsby.
Og begge de to hadde jo den uka vært i medienes søkelys for ting som har med bærekraftsmål å gjøre. Vi kan kanskje putte mål nummer 13, som handler om klimaendringene på Morten Torsby. For deg som ikke er kjent med Morten Torsby, så er han en norsk fotballspiller som spiller i det historiske og tradisjonsrike italienske fotballaget Sampdoria.
som har nydelige fotballdrakter, og som er blå, hvit og rød. Og når han skulle få nytt draktnummer, så ba han om, i sine egne ord, å få det usexy draktnummeret nummer to. Og det har jo noe med klimaendringen å gjøre. Ja, det har det. Og det har vel også noe å si det at det brukes ikke halvtall. Man skulle kanskje ønske å fått draktnummer 1,5.
og i det sett kanskje også drakt null, men det var alt for sent. Et og et halvt, for det var kanskje det første målet vi satt oss, altså sånn globalt, et og et halvt graders målet, som nå har glidd over i to grader, og vi skjønner at det er vanskelig nok. Men han har da våret valgt å ta den saken, klimasaken, og se på hvordan er det helt spesifikt, og fotballen, idretten, kan
hjelpe til at vi kan nå dette målet. Som sagt, det er jo vanskelig nok. Han har også engasjert seg utenfor sitt eget lag, inn i andres lag, og laget en konkurranse, så vidt jeg vet, i samarbeid med et konsumentselskap. Nå ble jeg litt svarsynlig på stående fot, så jeg lurte et øyeblikk på om det var PV
PVC, noe med KPMG. Ja, det skal jeg rett og slett finne ut mens du snakker. Et av disse selskapene for å lage et mesterskap for klubber som har lyst til å bidra positivt i klimakamp. Det heter We Play Green, og det er et samarbeid med KPMG Norge.
Rett og slett Norge da, altså. Ja, det skal de jo ha. Der er jo gode bærekraftsfolk som har jobbet lenge med bærekraft i KPMG Norge gjennom Pure. Det er også idrettsfolk som sitter bak, så der er det kanskje noen linker som jeg ikke vet om. Det må jeg innrømme, men jeg kan jo spekulere i det. Poenget er jo at han da har
løftet den fanen og tatt en posisjon i klimasaken, og så har han løftet det ut fra seg selv, inn til laget sitt, inn til fotballen, og også da inn til fotballfamilien internasjonalt. Og det er jo en dimensjon her, altså hvordan er det fotballen da kan bidra positivt når det gjelder klima? Ja, han er jo blitt en influencer, eller kanskje en slags grønnfluencer, er det det han kaller det om dagen, der han forsøker å påvirke både andre spillere, andre fotballspillere,
lag mobiliserer idretten, men selvfølgelig også gjennom sin fremskutteposisjon overfor en oppvoksende generasjon av unge fotballspillere som er opptatt av både italiensk fotball og det norske landslaget, bruker den stemma. Og så nevnte jeg jo Haaland da, som ikke minst er jo en stjerne som mange følger med på. Og han har jo gått rundt som de andre spillere på landslaget med disse Human Rights t-skjortene, hvor de har markert
avstand til menneskerettighet i Brødda, knyttet til fotball-VM i Katar som skal avholdes om ikke lenge. Og så fikk jo han plutselig da kritikk her en dag fordi at da, og dette forteller jo noen utfordringer med å gå ut og skulle være en sånn type influencer, fordi plutselig har han gått med en fotballdrakt til et lag han likte godt, hvor det da var reklame for Katar Foundation på skjorta og
og fikk jo da motbør på det her kanskje en anelse urettferdig, det kan jo diskuteres men det viser jo noe om hvor steile frontene er og hvor høye stemninger er rundt disse spørsmålene om dagen også i den. Absolutt, så der er vi i den menneskelige delen, men også da et land og en økonomi som mange måter økonomisk sett likt som oss her i Norge er jo blant noen definitivt
definert som en brun økonomi, en oljedrevet økonomi, og vi ser jo oljen inn og gass inn, ikke fornybare ressurser inn i oljen, så du kan se mye på fotball før du ser russiske gassreklamer, eller saudi-arabiske, fra det området Katar var nevnt.
organisasjoner som da sponsor fotballen, og litt av det fotballjaget som er, ikke fotballjaget har det vel alltid vært, men økonomijaget i fotballen. Vi ser engelsk fotball om dagen, Newcastle, Saudi-Arabiske staten som har gått inn og investert der, men de har investert mange andre steder også, som Newcastle fans sier, men de eier deler av Facebook, og Facebook kunne jo diskutert en annen episode, de har jo sine problemer, men de eier jo...
de er jo investorer som går inn i ulike bedrifter som vi bruker, men vi har også gått inn på fotballsiden her, og hva er det det ble kalt for nå? Er det sportsvasking? Det er jo så mange former for vasking om dagen, enten det er grønnvasking, eller om det er SDG-vasking, eller hva nå det ene er. Så var sportsvasking også et begrep som jeg så ble tatt opp nå. Er dette her egentlig reelt sett en investering med et økonomisk motiv, eller er det et sportsvaskingsmotiv, at de da skal på en måte...
ikke grønnvaske da, men ja, sportvaske seg med å kjøpe en klubb som er populær, en idrett som er veldig populær. Og der vi hekta klimaendringsmålet SDG 13 på Torsby, så kan vi vel da ta SDG 8 om anstendig arbeid og gi her til Håland som representant for alle de som reagerer på Qatar, og kanskje mål nummer 16, som handler om fred og rettferdige institusjoner på det som dreier seg om Saudi-Arabia, for det er jo noe av det som
det landet og det regimet kritiseres for her, og som da plutselig blir associert med Newcastle brand. Her står det steile fronta også der.
Før vi beveger oss videre og litt mer inn mot forretningsmodellene som Arbetsområdet har, så har jeg lyst til å trekke to innledende eksempel til, og fortsette med disse bærekraftsmålene som jeg hekta på hver av disse. Og de er på en måte våre egne. Du har jo, jeg vet ikke hvor mye du klatrer selv, men du har i alle fall mye med et klatret senter å gjøre. Hvor er det også kanskje dette bærekraftsmålet opp?
om anstendig arbeid, og kanskje også nummer ti, som handler om ulikhetene i samfunnet, kan brukes. Og da tenker jeg selvfølgelig på tyrelike atregg på landet. Det har vi pratet om før i podcasten, men nå med en litt annen fortegn, ikke knyttet direkte til idrett og bærekraft, sånn som vi gjør nå. Men det er også et klatresenter på
på Lillehammer som er drevet av folk i behandling som har hatt ulike former for misbruk, gjerne knyttet til rus, hvor de da ikke lenger blir eksklusivt.
eks-rusmissbrukere, men hvor de blir klatrerinstruktører. Og de drifter etter her, de tar kurs, og de holder kurset hvert. Barnegrupper jobber opp mot NTG, som har Norges toppidrettsgymnasium på Lillehammer, som har en egen klatrerlinje, jobber der som hjelpetrenere, de er servicearbeidere ut mot folk som skal bruke senteret, gjør mange forskjellige typer jobber.
har mange forskjellige typer roller på dette setet. Og der er jo idretten. Husker du noe ungdoms-OL på Lillehammer? Jeg husker ikke årstadiefart der, det var 16 eller sånn, så var det ungdoms-OL. Og da var Turelig klatring et av stedene som...
var en venue, eller hva skal jeg si for noe, de arrangerte deler av mesterskapet. Og det har vært mange andre typer mesterskap der underveis. Så det er et eksempel på hvordan idretten da griper inn i, og kan brukes da i dette tilfellet med en slags sosial entreprenør, hvor idretten gir et sted hvor folk kan få oppleve mestring, få seg en annen type utdanning, gjøre en jobb, og som er en del av idrettsbevegelsen, det også.
Og her er vi jo da igjen inne i et eksempel hvor vi så tydelig ser funksjonen og roller til idretten som går så langt utover bare idretten som sånn i dette tilfellet da, som en arena for å få folk inn igjen i arbeidslivet som har falt utenfor det. Og så vil jeg trekke et siste eksempel. Siden du fikk din lokale variant, så drar jeg min egen til slutt, og det vil jeg hekte på bærekraftsmål nummer fem om
gender equality eller kjønnslikhet og likestilling. For jeg nevnte jo i forbifarten her at jeg er lagleder, selv om jeg egentlig foretrekker begrepet manager, for 12-årige jenter som spiller for idrettslaget Sandviken her i Bergen. Og selvfølgelig er det en spesiell tid for klubben, fordi toppseriedamene til Sandviken ligger jo nå ubeseiret på toppen av toppserien og trenger kun en seier for å vinne ligaen. Er det ikke sånn alle lager i Bergen?
Vi driver spesielt på toppen. Og disse jentene da, som er på mitt lag, de finner jo selvfølgelig mye glede og inspirasjon i disse toppserier, men som tar seg tid til å være trenere, som møter opp på treningene til aldersbestemte lag og coacher deg og inspirerer deg. Og derfor så var jo disse jentene på laget mitt mildt sagt forbanna for noen uker siden, sammen med ganske mange andre nordmenn, når det ble slått opp over hele forsida til Bergens tidene, at portrett
av toppserielaget som prydet garderoben på Stemmemjørnstadion, hvor Sandviken holdt til, hadde blitt plukket ned av spillere og trenere til herrelaget til Sandviken, som ligger litt lengre nede i divisjonene hvis vi skal sammenregne på tvers av kjønnene her, fordi at de opplevde at dette var forstyrrende for deres forberedelser til kamp i Sandviken.
tredje divisjonen som de har hjemme. Og dette skapte jo en viss samtale om likestilling som har vært i fotballen og idretten lenge og som da blusset godt opp igjen. Og den hørte dere vel på andre siden av fjellet også.
Jeg ser jo en idrett som jeg bruker min tid på tennisen, som vi også har diskutert før, med antall tennisballer som blir produsert, og hvor lite som blir resirkulert eller gjenbrukt. Det er jo en annen problemstilling. Men i tennis legger jeg merke til at flere av disse store turneringene har lik premie på.
til kvinner og menn. Det synes jeg er godt å se. Vi har jo hatt diskusjoner hjemme rundt hopp, blant annet. Den pågår jo også rundt en litt sånn...
idrettssjef eller sportssjef som har uttalt seg ganske bastant i media over tid og laget litt bedulje med han har stått i bresjen for damehopp og den retten til å hoppe i store bakker retten til å bli prioritert på samme måte og så bli belønnet på samme måte for likt arbeid enn jeg har sagt
Så den kjønnsdimensjonen i idretten er jo absolutt til stede, på godt og vondt. Det viser jo at den kan gå opp nye stier, det kan åpne nye dører, samtidig som det er dører som absolutt blir og er lukket, som man må kjempe for. Og vi har også sett idretten, jeg tenker, mot USA nå de siste årene, med Black Lives Matter for eksempel, hvor idretten har vært en arena hvor
kjente folk har gått foran og tatt et standpunkt, upopulært i mange kretser, men også dratt med seg andre. Vet du hvordan vi kan hekte et bærekraftsmål på det i fart av Lars Jakob? Du spør godt. Det må jo kanskje ha et eller annet å gjøre med hva er det rette
Det er vel noe med ulikhet. Det ville kanskje vært ulikhetsmålet som ville være, det vil si målet nummer 10, reduced inequalities. Det er jo litt det det handler om, det å gjenopprette balansen, eller opprette en balanse der det kanskje aldri har vært en balanse, en harmoni mellom ulike folkegrupper, det er mellom ulike kjønn, og så videre. Bærekraftsmålene, vi har helt sikkert snakket om det før, og vil snakke om det igjen senere, disse 17 målene.
vår brorpartner er jo sosiale. Det handler jo om det som er knyttet til fattigdom, som er knyttet til ulikheter, som er knyttet til...
de dimensjonene som handler om samfunnet og menneske. Miljødimensjonen er jo der absolutt i flere av målene, og den økonomiske dimensjonen er der absolutt, og idretten sånn sett, den er jo som oss, den representerer jo oss på godt og vondt, på måten vi lever livene, på måten vi underholder oss
på, beveger oss på eller ikke beveger oss på, da har det jo bevares, så den har jo en helsemessig sosial dimensjon, den har en miljødimensjon absolutt og en økonomisk dimensjon også, som er en del av disse diskusjonene knyttet til når totalitære land
ta på seg store arrangementer så er jo den økonomiske siden det er jo veldig profitabelt for idrettsorganisasjonene og for idrettsutøverne, men samtidig så har det noen absolutte skyggesider. Hva er det som er viktigst for idrettsorganisasjoner?
Hvis det er noe du går sport i, for meg og deg, Sveinok, så er det å gjøre enhver samtale om til en forretningsmodell samtale. Og det skal vi selvfølgelig ikke la muligheten unnslippe til å gjøre her også, fordi det er noen forretningsmodeller i idretten, fra de bittesmå som er basert i stor grad på frivillighet, til de store forretningsmodellene til FIFA og UEFA og OL og...
IOC og you name it. Og vi skal i alle fall fortelle to små forretningsmodellhistorier her om sport. Vi skal ta en norsk en først, og så skal vi ta en internasjonal en fra de britiske øyene etterpå. Og hvis jeg husker rett, så var det på et arrangement i regi av IOC faktisk, hvor jeg og du var invitert for å snakke om hvordan kan et bærekraftig OL se ut.
at vi først traff Steinar Hohen, hvis jeg husker rett. Og han var der for å fortelle om bærekraftsarbeid, eller jeg kaller det bærekraftsomstilling, eller hvis du har lyst til å fleske til, bærekraftsinnovasjon, som hadde funnet sted rundt
Bislett Games i Oslo, og Kåre Steinar har spilt en sentral rolle. Og det var jo en artig historie å bli innlemmet og fortalt om, og vi har fulgt den med stor interesse etterpå. For det er jo en ekte forretningsbransje. Jeg tror vi har vært og holdt foredrag der også, før et arrangement, jeg tror ikke jeg vet det, før av et av Bislett Games, før den 3-ish-
år siden, så var vi da på en konferanse som ble lagt en bærekraftskonferanse som ble lagt til dette idrettsarrangementet, og det forteller jo dette arrangementet forteller jo litt om hva som har skjedd fra den gangen de hadde Exxon som en god og trygg sponsor, et stort oljeselskap som var en god partner og god sponsor i mange år kjøpte billetter
ga prispenger, gjorde de aktivitetene som en sånn idrettsarrangement er avhengig av, så trakte de seg da som sponsor etter flere år. Jeg kjenner ikke akkurat til historien hvorfor de valgte å bryte samarbeidet. Sånn skjer jo absolutt. Men Bishnet Games, som Steinar Hohen fortalte det, stod da ved et stort veiskille.
potensielt stort på eierskilde. Hva skulle de bli fra nå av? Det er jo verdt å prøve å sette seg inn i skoene til en sånn virksomhet, et sånt stemne på et slikt tidspunkt. Hvis jeg husker rett, så hadde Exxon vært hovedsponsor for Byslet Games i 29 år. Og det betyr jo at du har en veldig stabil finansieringskilde som antageligvis, nå kjenner jeg ikke detaljerne, men jeg går ut ifra at de hadde en stor direkte overføring i regnepenger. De kjøpte nok antageligvis opp
en ganske god chunk billetter til hvert stemne hvert eneste år, til samarbeidspartneren til seg selv og hva det måtte være. Så en veldig sånn, hva er det, trygg ryggrad å ha da, i et stemne. Og en naturlig sånn like for like beslutning vil jo være å si, ok, la oss finne en tilsvarende sponsor som kan ta over. Kan vi se for oss at Elftotal, eller at
for den i Lekvidor, eller det trenger ikke vært et olje- og energiselskap en gang, det kunne vært Telenor eller Yara, eller en eller annen stor virksomhet som kunne gå inn og fortsette å være en hovedsponsor på den samme måten. Men de valgte jo da å tenke helt annerledes. Så måten jeg vil beskrive det på er at de begynte å tenke på Bislett Games mer som et slags økosystem, altså en forretningsmodell som er et slags økosystem, for det er klart at Bislett Games er jo et
det er rett og kalt et stevne, et idrettsstevne som finnes sted på en bestemt lokasjon jeg liker kanskje det norske ordet, men jeg bruker det likevel som er Bislett stadion som er jo da en stadion som i og for seg uavhengig brukes også til andre ting enn bare det bestemte men det er en viktig hjørnestein i Bislett Games selvfølgelig
Bislett stadion, den befinner seg midt i en by som heter Oslo, med all infrastruktur som det innebærer, og så befinner Bislett Games seg, og jeg vet ikke hvor lenge det har vært, men det befinner seg innenfor en internasjonal liga som heter Diamond League, og det betyr at det er en serie med stemmene som
i en eller annen forstand henger sammen, hvor de samme utøverne drar til flere ulike steder. Det skulle jo også etter hvert vise seg å bli en del av denne historien. Men de begynte jo her i en sånn erkjennelsesfase som vi liker å kalle det, der de kikket seg selv i speilet og sa
hvordan er det egentlig vår forretning skal fungere, og hvordan er det vi kan videreutvikle det? Sånn som jeg forstår Diamond League, så ja, det er på en måte øverste nivå på fridrett utenfor disse store stevnene, og jeg forstår det også dit hen at de ulike Diamond League-
stevnene, og de største stevnene, de konkurrerer jo med å få de beste og tiltrekke seg de beste aktørene. De beste til å løpe og hoppe og gjøre nå de tingene som fridriftsutøver gjør. Så denne forretningsmodellen til en sånn
event da den strekker seg ut, som du sier, mot samarbeidspartnere, ut mot sponsorer ut mot idrettsutøverne, du har lyst til å være den attraktive arenan eller konkurransen hvor de igjen kan vise seg frem hvor de kan få prispenger og du har nødt til å gjøre ting sånn at
de beste forlystene å komme og konkurrere der. Og så har du selvfølgelig kunder, betalende kunder, som er der for å oppleve arrangementet og betale for det. Du har sponsorer, som vi har snakket om her, som også betaler som en tredjepart. Det er jo ikke kanskje en sånn kunde i den forstand, men de blir jo en sånn kunde fordi de betaler regningen for det hele. Så dette veiskillet fra det de hadde vært og måten de hadde vært
og håndtert denne store enesponsoren, men sikkert også flere andre sponsor på andre ting, til å tenke videre, og også da tenke hvordan kan vi gjøre noe på miljøsiden her, i erkjennelsen som du nevnte, Hva er skyggesiden her? Og som sagt i stad, det er også frakte mennesker,
til et idrettsarrangement, enten det er utøverne eller tilskøverne, det er en stor fotavtrykk. Og så kan man jo se på selve arrangementet, hva som skjer der med avfallshåndtering for eksempel, når dette pågår. Og så kan man tenke utover der på det som handler om transporttjenester,
da mot folk som skal dit til dette eventet. Hva er det folk spiser når de er der? Hva er det folk opplever? Hvilke type aktører, hvilke samarbeidspartnere på sponsorsiden tenkte de da kunne være interessert og være en del av en sånn allianse for å tilby noe annet enn det som har blitt tilbudt før?
nettopp, og dette her var i 2016 at dette skjedde, vi sa vel ikke det, men det var i 2016 Exxon ga seg som sponsor og i de tre årene etterpå hvis vi skal starte med fasiten, så kutta
av Byslet Games sine CO2-utslipp med nesten 40%, 39%. Og det var jo som en konsekvens av den omstillingen som du her nå er begynt å pirke overflaten av. Og det var jo en konsekvens av å begynne å tenke, som du sier, i en allianse. Og vi skal ikke gå ned i alle detaljene, vi kjenner heller ikke alle detaljene. Men jeg kan jo kort beskrive noen av tingene som de har gjort. Fordi i stedet for å få inn denne store nye flaggskipsponsoren, så gikk de jo da inn i samarbeid og sponsorat og ulike typer relasjoner til en rekke ulike partnere.
Det inkluderte ruter som driver nullutslippstransport internt i Oslo, som gjorde det mulig å frakte både publikum og...
utøvere med relativt grønn transport lokalt. I tillegg så ble jo Hyundai, som på dette tidspunktet var i fart med å lansere sine egne elbiler, og dermed hadde en interesse av en sånn type co-branding. De hadde jo en omfattende reklamekampanje hvor de norske idrettsutøverene som løp og var raske, akkurat som en sånn Hyundai-bil hadde lyst til å framstå som å være, hadde jo en sånn co-branding-logikk rundt det, så de gikk vel inn som en slags type sponsor.
I tillegg var det jo norsk gjenvinning som gikk inn og la til dette for en mye bedre sortering og gjenvinning inne på Bislett. Det hadde ikke tidligere vært et tema. De la solcellepanel på tak av hele Bislett stadion. Jeg vet ikke hvem som var leverandøren der, om det var en partner, eller om det simpelthen var noen de kjøpte dette av. Og så i tillegg ble det da ISO-sertifisert som sustainable event, som de kaller det. Og i tillegg da,
Og det var jo du inne på, at alle disse andre Diamond League-stevner, og de ligger på plasser rundt omkring i verden som Doha, Monaco, Shanghai, Lausanne, Paris, men også i Stockholm. Og en av tingene som Bislett Games fikk til, var å få flyttet
det neste stevnet i Stockholm, slik at det ble lagt nærmere Bislett Games, jeg tror det var helga etterpå, slik at det ble mulig for dem å halvere antall flybilletter ved at utøverne og andre aktører som skulle flyse inn ble flyttet inn til Oslo, kunne ta toget videre til Stockholm, og deretter fly tilbake igjen til dit de kom fra hvis det var så langt vekk at de måtte fly. Og på den måten fikk de jo da halvert
flyreisende både til Stavne i Oslo og til Stavne i Stockholm. Og det er jo et eksempel nettopp på den økosystemtanken som jeg beskriver at det gikk utover bare den lokale forretningsmodellen og også tok innover seg at her består
sporten og det som vi er en del av, det består av valgene og handlingene og forretningsmodelldesign til flere aktører som også er utenfor gjerdet, som vi kan samhandle med. Og i tillegg så var vi da på en av disse konferansene hvor de inviterte ulike typer partnere, satte bærekraft på agendaen både for idretten, men også for
næringsliv for offentlig, for frivillige virksomheter på agendaen og lagde en møteplass hvor man kunne komme sammen og se, ikke hente inspirasjon fra dette her, men også kunne gi inspirasjon til Billedlet Games da og få veien videre for det er jo så lett å tenke å disse her klimautslippene og disse negative sosiale økonomiske virkningene
Altså at alle de tingene må løses
Du må løses gjennom nyreguleringer, du må løses av de store selskapene som har et stort fotavtrykk, og du sa at de hadde redusert sitt klimaavtrykk med 40 prosent. Det er jo ikke sikkert at det var så himla høyt i utgangspunktet. Kanskje ikke man tenkte at det er ikke et event som dette her det står og faller på. Men likevel viser det at hvordan kan man da med idretten i bånen her bruke
en sånn arena for å tiltrekke seg sponsorer for å få flere til å tenke bærekraft også inn i sine forretningsmodeller, hvordan man kan utvikle den forretningsmodellen som var til en mer allianse basert og enda mer attraktiv, for historien har vært veldig positiv etterpå, de har sårt flere billetter, de har tiltrukket seg aktører, og da tenker jeg på idrettsutøvere, de har overlevd og vokst økonomisk,
og de har klart å sette seg da og være med å utfordre også andre idretts- eventer og organisasjoner til å integrere bærekraft inn i sine forretningsmodeller. Ringa i vannet, ikke sant? Og visst at generalen Hoen her da er sitert på Diamond League sin nettside der han forteller om denne historien her, og oppsummerer med at «It is smart environmentally, economically and reputationally», og spesielt til det siste da, denne
det at dette muliggjør å tiltrekke seg partnere du ellers ikke ville hatt, tiltrekke seg kanskje sponsorer som ellers ikke ville vært aktuelle, og da å havne i en annen markedsposisjon enn du var i, det er jo noe av det som jeg synes er slående med denne historien.
Jeg vet du har et eksempel til det, du lovet oss to, og den andre så spør vi over til de britiske øyne. Vi skal det, og vi skal inn i den idretten som jeg er glad i å snakke om, nemlig fotballen, og grunnen til at jeg i sin tid kom over denne historien her,
for dette er altså historien om fotballaget Forest Green Rovers, som ikke nødvendigvis er veldig mange som har hørt om, for de befinner seg nok en nivå ned i den engelske fotballen. Det var når en av mine favorittspillere i verden, Hector Bellerin, den spanske høyrebækken, han var kjent for, akkurat som Torsby, og Torsby har jo vært på Hector Bellerins podcast og snakket om livet som klimainfluenser. Hvilken klubb er det han spiller for en av dem?
Det pleide jo å være slik at Hector Bellerin spilte for Arsenal, og det betydde jo at jeg så han spille hver helg. Men nå befinner han seg for øyeblikket på utlån i den spanske klubben Real Betis, så det er der han er akkurat nå. Men han har jo bodd i London og vært en veldig prominent figur i denne grønnfluenserspacen som vi snakket om i sted. Han var vel en av de første fotballspillerne som ble veganske.
Men det har blitt veldig populært. Ja, det har blitt det etter hvert. Jeg tror Messi også går på alt grønt. Riktig. Men når Bellerin begynte med det der, så var det fortsatt veldig frowned upon, som det heter på godt engelsk. Men han har vært der, han har vært på klimabudskapet, akkurat som Torsby, og generelt vært en slik type influencer. Men han gikk inn, for disse fotballspillere ender jo opp med en del...
Penge sedlet i lovboka si, og han gikk inn som investor i Forest Green Rovers når han fikk høre om den klubben sitt prosjekt om å bli the world's most sustainable football club. Og det var da jeg første gang hørte om denne klubben som jeg siden har gravd meg litt ned i, og det er en fascinerende historie. For Forest Green Rovers som holder til i utfallet Gloucestershire, jeg tror det. I dag gjør det det.
Og da er jo da kommet seg noe så høyt opp at jeg i alle fall er på topp 4 nivå i England. Men da har jeg en eier som er en sånn grønn investor. Han driver et grønt energiselskap. Og når han gikk inn så satt han da dette målet om å bli den mest bærekraftige fotballklubben i verden. Og det har jo fått veldig mange
konsekvenser for hvordan de driver butikk. Og det startet jo med en sånn erkjennelsesfase som vi var inne på i sted, altså minne om det som Bislett gjorde. De begynte å kikke på hva er det egentlig som er fotavtrykket til en fotballklubb, og akkurat som du var inne på, det er jo mye av reisingen til både spillere, til ansatte og til publikum selvfølgelig. Det handler en hel del om hvordan stadion blir driftet, det handler om hvordan avfallet på stadion blir håndtert.
Det handler en del om mat og ernæring, hva slags mat en spiser og serverer, og det handler en del om utstyr og sånt. Og hvis jeg husker rett ut fra den podcasten på The Guardian, som dere kan slå opp og lytte til hvis dere ønsker, altså om den type overskrift, fotball og klima, på utenlandske, altså på engelsk, der ble det også nevnt sponsorer.
Som en del av den pakka, hvilke sponsorer er det man velger, og hva er det disse sponsorene holder på med? Hvis du ser på fotballdrakta til Forest Green, som selvsagt er grønn, så står det Ecotricity på magen. Dette er en tilbyder av grønn energi, som også er en viktig partner for klubben. Noe av det første jeg gjorde, var å kutte parkeringsplassene rundt stadion.
sette opp elektrisk kjøretøy og bysykler som gjorde det mulig for folk å komme seg raskt til og fra stadion og også forsøke å legge til rette for at folk valgte disse transportmidlene også når de ikke
skulle på kamp, men også mer generelt i byen kunne jo du bruke. Dette er jo et fenomen som selvfølgelig er veldig utbrett nå med bysykler og andre typer grannere transportformer. Så det var jo en av de tidlige grepene jeg tok å sørge for at transporten rundt stadion og mer generelt i byen ble grannere. Og dette var jo i tråd med denne hovedsponsoren sin interesse. Også her er det gått i retning av en
og sørge for at det kun er grønn energi, sol og andre former som driver alle aktiviteterne til stadion. Det første grepet de tok som virkelig fikk øynbrynet til folk til å reise seg, det var at all mat i forbindelse med klubben skulle bli vegansk. Så det er ingen hot dogs på stadion. Det er ganske spennende.
Spesielt, altså, for jeg forestiller meg, jeg vet ikke, hva er det du kalte det? Glossus? Det er vel området som heter Glossus, det er i en by for spesielt interesserte som heter Nailsworth. Ja, det er Nailsworth det ligger i. Ligger det nord i Nailsworth? Vi skal dra litt, så ta det helt med rolig, så skal vi komme. Men altså, det der fotballpublikumet da, da jeg var på Ullevål med min vegetaranske datter, så...
Ja, det var litt sånn bamafrukt og sjokolade borte i disken der, og popcorn faktisk, men det var ikke et bredt utvalg av vegetaranske pølser, det vil jeg ikke si, men altså å kjøre vegansk på en fotballstadion, det virker jo sånn publikumsmessig, så man er ganske vågalt med det de sier selv da, det er jo at det er
Det er et tilbud. Og vil du ikke ha vegansk mat, så er du hjertelig velkommen til å ta med din egen. Men prøv nå, det er jo en kveld i uka.
Og dette har jo vist seg å bli en suksess. Supporterne seg selv, det har jeg vel ikke snakket med alle, men den overveldende tilbakemeldingen er at folk liker det. Og til og med tilreisende supporterer forteller at andre klubber i ligaen har tatt kontakt med de klubberne for å si at kanskje vi får slik makt på vår stadion som de har på stadion til Forest Green. Så dette har jo begynt å få ringa i vannet. Men så er det så lett å tenke på stadion på kampdagen og liksom bære den delen av forretningsmodellen. Men her er jo Forest Green som
organisasjoner, de har jo også disse samme kalde prinsipper på innkjøp gjeldende for alle aktiviteter i regi av klubben. Så alle 365 dager i året, når noen er på jobb for Forest Green, så spiser de vegansk hvor enn de er. De reiser med kollektiv eller med lavutslippstransport hvor enn de er. Så i alle klubben sine aktiviteter så skal en altså følge
disse samme ideene. Og det var jo dette da, som begynte å tiltrekke investorer slik som Hector Bellerin, og som dermed da også hevet profilen til klubben. Og på samme tida så skjedde jo det mange andre ting. Der hadde jo først en fotballdrakt, disse Forest Green som var laget av bambus, heller enn av disse syntetiske stoffene som fotballdrakten er laget av. Den nye kolleksjonen der nå er laget av kafferut.
og etter skikende så løser ikke han seg opp når det regner. Det lukter ut som mild kaffe. Men ikke bare det. Klubben har jo også valgt å kun skifte drakt annet hvert år for å ikke unødvendig tvinge supporterne til å kjøpe drakte oftere enn det som det trengs. Og dette minner meg om noe som en student spurte som borte på idrettshøyskolen, han rekte opp hånda og sa er ikke det noe i idrettens natur som pusha seg rett
mer og mer forbruk. Vi skal ha den nyeste joggerskoen hvis vi løper, vi skal ha den nyeste ishockeykølen når vi spiller ishockey, og så videre og så videre. Et kjære forbruksjag i idretten. Og dette er jo Forest Green da har forsøkt å svare på.
Husker du vi var i Barcelona og underviste på Sade Business School? Og vi hadde jo med oss et opplegg, og det lagde noen slides, og vi skulle diskutere bærekraftig business en uke der nede med et knippe med dyktige studenter over den 30 stykker, en sånn liten forelesingssal. Og så fikk vi en idé.
som vi testet med dem, og dette her er da i Barcelona, med Barcelona Futballklubb, og hvis dere ser på en tom stadion, så ser dere på stoleradene, så står det på katalansk, mer enn en klubb. Dette her er jo en rimelig politisert, kanskje litt
30 siste årene, hvis jeg skal ta en sjans. Jeg vet at det skjedde noe for noen ti år siden som knyttet i nyere tid Barcelona til politikken og løsdrivelsen fra resten av Spania. Og så har vi også en historie helt tilbake til Franco og den tiden der hvor på en måte Francos lag var Real Madrid og så var...
katalanske lager Barcelona, så det har en lang tradisjon her, og det er også en tradisjon hvor den er medlemseid. Så de har vår gode kollega på Sade er jo da en av mange, mange eiere i klubben, altså han som hadde invitert oss ned. Og med dette som bakgrunn så dro vi en liten hypotese foran denne klassen hvor vi sa har Barcelona bare blitt en
en vanlig fotballklubb, og uttrykt gjennom the Real Madridification, det er et uttrykk som ikke er vårt, men altså, Real Madridification of Barcelona, har Barcelona da, som begynte uten reklame, som en periode hadde UNICEF, som
på trøyene sine, men det var ikke for at UNICEF betalte dem penger, det var for at de betalte penger til UNICEF, og så etter hvert... Ja, takk, det var omvendt sponsing.
Men senere så ble de jo mer tradisjonelle sponsorer. En periode så var det vel noen fly... Qatar Airways, tror jeg. Ja, nedover i det samme området som vi diskuterte i stad. Det har vært Rakuten, det var de som var der i en periode.
Poenget her er at i denne sammenhengen har vi sjølket på at dette her fikk fart i studentmassen. Det var rett og slett alt for det. En ting er at David, vår gode venn der nede, som hadde sine meninger opp mot det, men også partiet 4, 5, 6, 7, 8 studenter som reiste seg opp i stolen og sa at det var ikke snakk om at Barcelona var på vei til å bli noe som lignet på en sånn kommersielt drevet, mer sånn de kalte det for en sånn
Disney World fotballklubb. Dette var en fotballklubb langt utover det. Nå hoppet jeg, Lars-Jakob, fra Green Rovers til Barcelona, men dette her med klubben, med tilhørigheten, det politiske, det å være en del av en sånn type stamme, og de ulike måter klubber, også de store klubbene, kan bli drevet på, så er jo Green Rovers et eksempel på en klubb som man tok vekk
fra den tradisjonelle måten å drive på, og jobber noe med å skape
en annen fortelling rundt hva er det klubben er for hvem, og hva den gjør da positivt for miljøet kontra andre, og så jobbes det også med å få andre klubber med seg til å gjøre tilsvarende tiltak. Ja, hvor interessant det er her. Jeg liker parallellen din veldig godt, fordi det er jo nok interessant her i at Barcelona er jo kanskje, vil mange si, hatt et slags fall from grace, der var den litt sånn ubesuddlet klubben uten reklame og sponsor og sånt, der var liksom noen sånn hevet over disse kommersielle sånne
problemstillingerne der, men så har de da nær sagt gått veldig vekk fra det, er det vel lov å si, mens Forest Green, de har jo gått motsatt vei, altså de var en helt vanlig fotballklubb, og så har de
Ja, i bunn og grunn er det en måte å si det på. De har satt noen prinsipp, og de prinsippene viker ikke derfra. Og det får konsekvenser for hva slags type samarbeidspartnere de skal ha, hva slags type innkjøp de skal gjøre, hvordan de skal drive butikken sin, eller klubben sin. Men så akkurat som i tilfelle Bislett Games, så betyr jo det også at de tiltrekker seg noen nye ressurser som identifiserer seg med den agendaen. Og investorer av type en hektorballerin som også kan heve profilene er et eksempel på det.
Men det er jo andre også, og blant annet fra det verdenskjente arkitektfirmaet Saha Hadid, navnget etter den legendariske, nå avdøde arkitekten.
De tok jo kontakt i 2016, samme år som de startet på Bislett, med Forest Green for å starte drømmen om denne stadion som nå er under oppføring, som heter Forest Green Rovers Eco Park Stadium. Og det er jo da en meint for å være den mest bærekraftige stadion til det mest bærekraftige fotballaget, og den er bygd
tømmer. Han er designet på en slik måte at han skal maksimalt bruke naturen sin egen, altså både belysning og oppvarming og ventilasjon og i det hele tatt. Han har også hatt full gjennomgang på gressmatta, hva i den lager av får vekk alle slags former for miljøgifte og plastgranulat som brukes for å spe ut gressen. Det er så mange ting som går inn i en bygning og i en kallet infrastruktur på en stadion. Dette prosjektet har jo selvfølgelig ytterligere
heve profilen til denne klubben. Også da på den fronten ut mot verden, nemlig stadion. Og den er da også i et sånt byutviklingsperspektiv plassert slik at det skal være mulig å gå dit eller sykle dit. Ingen parkeringsplasser. Alle disse samme prinsipper som skal legge til rette for, kall det, hva er det som måltolder? Responsible consumption av idrettsopplevelsen. Og det kan jo være interessant her å trekke en parallell til den nylige net zero-kampen som ble spilt i Premier League i
i hermetegnet Zero, for det var en kamp mellom Chelsea og Tottenham i London, hvor det var
det var vel Sky, tror jeg, TV-selskapet Sky, Premier League og disse to klubbene gikk sammen for å se kan vi klare å lage en kamp hvor vi prøver å ha det absolutte minimale fotavtrykket med å oppfordre folk til å ta sykkelen eller gå eller hva det måtte være, og alle disse forskjellige grepene de tok, og da prøver de å i en viss forstand etterligne litt på storskala nivå det som Forest Green i sin litt mer sånn small is beautiful verden ser ut til å lykkes veldig bra med.
Vi begynte podkasten med idrettshøyskolen, den nye boka og dette seminaret, som også sparket i gang et helt nytt kurs på en idrettshøyskolen om nettopp idrett og bærekraft. Og det er jo interessant hvis man har fulgt bærekraftsfeltet litt over tid fra det var upopulært,
til at de da begynner å bli populært innenfor nye sektorer, og se også hvordan idretten har meldt seg på, og også behovet for at de melder seg på i større grad for å redusere fotavtrykket sin, men også da å løse flere problemer, kaste mer lys. Og det blir spennende å følge nå fremover, både på forskningssiden og i praksis, hvordan dette her utspiller seg de neste årene.
idretten, må vi rette en takk her til Norges idrettshøyskole og Dag-Vidal Hansdal spesielt som oppfordrer oss til å grave oss litt ned i dette temaet i forbindelse med seminariet vi holdt der borte og som dermed er mer skyldige i at denne podcasten ble til og som du vel innleder med å si Svein så er det vel den siste gang vi har brakt idretten og dens positive og negative fotavtrykk inn i samtalen vår her i Bergers eventyr
Du har hørt på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om denne podcastserien. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther