#JP194: Henger staten etter? Med Ingrid Cecilie Mørk fra DFØ
Podcasten "Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen" diskuterer statens rolle i bærekraft. Ingrid Cecilie Mørk fra DFØ mener staten henger etter, men at det skjer mye spennende. De diskuterer utfordringer som fragmentering, manglende kompetanse og motstridende insentiver. Mørk fremhever behovet for systematikk og dobbeltvesentlighetsanalyser for å forbedre statens bærekraftsarbeid.
01:54
Podcasten diskuterer hvordan offentlige ledere opplever bærekraft og tradisjonelle forvaltningens rolle, samt nødvendige forbedringer for å møte utfordringene.
13:40
Statsforvaltningen opplever fragmenterte bærekraftsinitiativer, men det er økt bevegelse og samarbeid på tvers av sektorer.
23:42
Engasjerte ildsjeler i staten driver bærekraftarbeid, men møter utfordringer med systematikk og samarbeid på tvers av sektorer.
34:14
Felles metodikk og samarbeid er essensielt for bærekraftig utvikling, men politisk klimapress kan komplisere implementeringen i byråkratiet.
Transkript
Nevnt i episoden
Staten
Mørk mener staten henger etter i bærekraftsarbeidet, men anerkjenner også positiv utvikling.
DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring)
Mørks arbeidsplass, aktiv innen bærekraft.
Bærekraftig Business
Et eksekutivprogram der Mørk deltok.
NHH Executive
Et program knyttet til Norges Handelshøyskole.
Ingrid Cecilie Mørk
Seniorrådgiver for ledelse og bærekraft i DFØ, gjest i podcasten.
Sveinung Jørgensen
Medvert i podcasten.
Lars Jakob
Medvert i podcasten.
Stat og Styring
Tidsskrift der Mørk publiserte en artikkel.
Rana Plaza
Dokumentar som inspirerte Mørk.
Camilla Bokke-Hellem
Tidligere gjest i podcasten, nevnt i sammenheng med ull.
KUL 2
Et eksekutivprogram for ledere i departementet.
Oslo
Sted for KUL 2-samling.
Berlin
Sted Mørk besøkte, nevnt i sammenheng med inspirasjon.
Norsk Hydro
Nevnt som eksempel på et selskap med bærekraftsfokus.
Kongsberg Gruppen
Nevnt som eksempel på et selskap med bærekraftsfokus.
Cicero
Senter for klimaforskning, nevnt i sammenheng med Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen
Tidligere politiker, nevnt i sammenheng med Cicero.
USA
Nevnt i sammenheng med politisk styring og institusjoner.
FN
Nevnt i sammenheng med internasjonalt samarbeid.
Jens Stoltenberg
Nevnt i en hypotetisk situasjon om ti år uten politisk styring.
Pippi Langstrømpe
Nevnt i en analogi om demokrati og byråkrati.
Israel
Nevnt i sammenheng med internasjonale konflikter.
Iran
Nevnt i sammenheng med internasjonale konflikter.
Irak
Nevnt i sammenheng med tidligere internasjonale konflikter.
Deltakere
Host
Sveinung Jørgensen
Host
Lars Jakob
Guest
Ingrid Cecilie Mørk
Poeng
Staten er vårt aller store bærekraftsprosjekt.
Et interessant perspektiv på statens rolle, som understreker at mange bærekraftsmål allerede er internalisert i statlig virksomhet.
Staten henger etter.
En kontroversiell påstand som settes i perspektiv gjennom diskusjonen om statens styrker og svakheter.
Det å anerkjenne at bærekraft ligger i kjernen av de tre bærekraftsdimensjonene (miljø, økonomi og sosiale dimensjoner).
Viktig poeng om helhetlig bærekrafttenkning.
Staten er et svært dyr, med over 100 000 ansatte og et stort CO2-avtrykk.
Illustrerer skalaen av statens påvirkning og behovet for omfattende bærekraftsarbeid.
Påstander
Det er et gap mellom ambisjoner og gjennomføring i statens bærekraftsarbeid.
Basert på innsikt fra samtaler med ledere i statsforvaltningen.
Det er en stor grad av fragmentering i statens bærekraftsarbeid.
En sentral utfordring identifisert gjennom innsiktsarbeid.
Dobbelt vesentlighetsanalyse kan være et nyttig verktøy for å skape systematikk og helhetlig tankegang i statens bærekraftsarbeid, til tross for kompleksiteten.
Et argument for å ufarliggjøre dobbelt vesentlighetsanalyser og fokusere på den interne verdien.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Av de mange overraskende kjærlighetshistoriene som skulle poppe opp i historien om Sveinung Jørgensen, så er kanskje kjærligheten til det offentlige
litt av noe av det raskene for meg. Ærlig, jeg ble jo forsøkt tvunget bakveien inn i det offentlige, da jeg jobbet på det som da var høyskolen i innenlandet, nå universitetet i innenlandet. Da var det jo et veldig godt miljø, som jobbet nettopp med innovasjon i det offentlige, men jeg var jo liksom giret på business da, og tatt
doktorgraden i den retningen, vi jobbet sammen, vi hadde prosjekter, det begynte å rulle, 15 år siden, eller der omkring, og så sa jeg nei takk, ikke bare nei takk, men det var litt sånn det er jo så gøy med business og alt det der greiene rundt det, men ja, det har jo vokst
vokst veldig på meg over tid siden den gangen, også fordi jeg fikk lov til å jobbe med flinke folk på det som da var campus på Lillehammer, og ser i alt det spennende arbeidet som skjer i kommuner og på statlig nivå og på alt i mellom. Men så har det jo skjedd noe de siste par årene, Lars Jakob, at vi har fått lov til å lede et emne eller et studie i bærekraft i det offentlige.
Eller, bærekraft, utfordringer og mulighetsrom for offentlig sektor, som det heter. Dette er jo et samarbeidsprosjekt. Du har vært innom det et par ganger i det siste, og det er derfor jeg nevner det. Dette er jo et eksekutivprogram som er litt sånn
eksklusivt, eksklusiv eksekutiv. Det er liksom utformet for det såkalte departementsfellesskapet, så det er ledere fra departementet, og litt underliggende virksomhet og etat. Og det handler jo nettopp om det her med, altså hva betyr, liksom det vi driver med i dag, det er bare kraftig business, hva betyr alt det der for det offentlige egentlig? Og der er jo det veldig ulike synspunkt. Altså noen mener jo at
Det offentlige trenger ikke en satsing på bærekraft fordi de driver allerede med bærekraft. Noen syns at det offentlige alt for slapper på bærekraft samtidig som de legger krav på private aktører av det. Så det er egentlig et ganske morsomt ordskifte rundt det her. Og gjennom disse to årene vi har kjørt et eksekutivprogram så har vi jo lært fryktelig mye om det som er spesielt med det offentlige. Hvilket er litt rart å skulle gjøre i vår alder etter å jobbe i det offentlige i 20 pluss år. Men enkelt er treger enn andre.
Men i alle fall så hadde vi da siste samling for KUL 2 på dette programmet for et par uker siden, og da fikk du en strålende idé, Svein. Å, var det min idé? Ja, eller så fikk jeg en strålende idé. Vi vet jo egentlig aldri hvor idéen kommer fra. Det var i hvert fall tanken om at vi måtte få Ingrid Mørk med oss på den siste samlingen på KUL 2 i Oslo. Og Ingrid, hun var...
Vår student forvildet seg inn på bærekraftig business, men vi har sagt det offentlige. Det kan vi diskutere litt. Vi har sagt hvor det offentlige begynner og staten slutter. Det er en ganske stor samlesekk vi bruker når vi snakker om det offentlige. Men det kan vi komme litt mer inn på. Vi hadde lyst til å få med oss Ingrid Mørk inn på den samlingen.
Hun skrev en fantastisk liten sak i Stat og Styring, et av disse tidsskriftene. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lest så veldig mye før vi begynte å skulle lage et undervisningsopplegg og jobbe med disse lederne i departementet og nærliggende etater, som heter Stat
den henger etter, og den ble publisert i fjor, og det er jo ganske frekke og bastant titel. Dette digre statsdyret som bare henger etter. Hva henger etter? I hvert fall så gikk Ingrid tilverks der, og så har hun gjort veldig mye annet spennende i dette feltet utover det å skrive denne artikken.
Ja, og hun er seniorrådgiver for ledelse og bærekraft i DFØ, som driver med mye spennende bærekraftsarbeid, og det kommer vi nok også inn på her, men aller først har vi lyst til å si velkommen til Bærekrafts- og eventyrstudio, Ingrid. Hallo, hallo, hallo. Tusen takk for at jeg har fått lov å komme hit da, det er veldig hyggelig. Skravler med dere om det jeg synes er mest gøy i hele verden, egentlig. Det er kanskje litt stort, men sånn er det.
Du hadde jo en inngang i forrige uke hvor du fortalte om din vei inn i dette her, og da hadde du en klesvei, og så hadde du en mer offentlig rute. Og vi har jo hatt besøk med Lars Jakob og Ingrid på gruppa di, denne ullgruppa som vi har snakket om før. Du kan jo ta 37 ord om ullveien inn i dette her.
Ja, nei, hva kan man si? Jeg har jo mange kjærligheter i mitt liv, men to av dem er klær og tekstiler og det offentlige, eller staten da for min del i hovedsak.
Jeg har alltid likt klær, jeg jobber i klesbutikk i massevis av år, og så så jeg denne dokumentaren om Rana Plaza og fikk en sånn aha-opplevelse. Det vet jeg også at den tidligere studenten av dere har skrevet om, hva er det som gjør at man på en måte, det går opp et lys da, og man skjønner at verden er litt større og kanskje ikke ser så glossy ut som det man skulle tenke seg i utgangspunktet, og den...
Den oppdagelsen fikk jeg på tekstil, og fikk lov til å dykke ned i det området som jeg har fulgt fra sidelinjen over veldig mange år, når jeg skrev oppgave om ulovasjon og sirkularitet i bærekraftig business. Jeg skrev om at ull er gull, og når alt rakner, og hvordan alt henger sammen. Det var veldig gøy å få dykke ned i det området.
Og en av de tingene som vi opplevde da, når vi skrev den oppgaven i veikreftig business, var jo at
Tekstilbransjen var i en sinnssyk utvikling. Det skjedde så mye. Det har kommet økodesigndirektiv, det har kommet regelverk, og bransjen ble hengt ut som skikkelig versting på avfall. Man ser bilder av store klesberg rundt omkring i verden, og hva i alle dager her må vi gjøre nå? Mange har satt i gang kjempe mye bra og spennende arbeid i den industrien.
Og så kommer jeg tilbake til min andre kjærlighet, som jo er staten, forvalter av demokratiet, som eier og bærer det store bærekraftsarbeidet som på en måte er Norge. Og så føles det som å komme litt fra den sentrifugetekstilbransjen over til vaskebrett.
Det var min opplevelse. Og det ble jo også en sånn form for vekker, så da endte jeg opp med å skrive den artiklen. Det var jo veldig nyfrelst på bærekraftig business, fått litt lært masse, vært i Berlin, superinspirert. Og så kom jeg tilbake og prøver å være en skikkelig preacher internt. Hva er det ingen som tenker det samme som meg? Er det noen her ute? Hallo, hallo!
Og så har jeg fått lov å dykke, heldigvis da, fått lov å dykke litt sånn videre ned i det, og det med bærekraftsarbeid i staten, og så ser jeg det er jo, på en del områder så tror jeg det er sånn at staten henger etter. Vi har en vei å gå i å få opp tempo på dette området, men det skjer søren meg immer mye spennende i staten også. Og jeg har jobbet ganske mye med departementsfellesskapene tidligere, og innovasjon og nye arbeidsmåter og sånn, og der har vi vært ganske tydelige på at
Det staten er god på, det er å være analytisk og grunnig. Og så er vi ikke alltid så gode på å snu oss raskt rundt. Og det har jo også sin funksjon. Fordi det er jo tross alt våre penger vi får lønnet vår fra, som vi bruker i det vi gjør, og det skal man ikke skusle med. Da må man være analytisk og grunnig også, og det tror jeg gjelder litt på dette området også. Vi må liksom finne...
Vi må finne ut litt sånn grunnig hvordan vi skal håndtere dette.
Kanskje vi kan grave litt dypere i det der, Ingrid. Fordi det kan være lett å tenke når en hører denne artiklen, staten henger etter. At det er nesten polemikk, forenklet kritikk, skit etter kneskålene. Men når vi både leser deg, men ikke minst når vi hører deg diskutere med disse lederne av departementet forrige uke, så er det jo nettopp det som du er inne på nå, at det er så nyansert. Er det noen ting som staten er veldig god på? Er det noen ting som...
som er veldig naturlig for staten å få til, så er det nok en ting som kunne kanskje er rom for forbedring. Og så er det jo litt sånn i det der spennende som du er inne på at
at en skal bevare på den ene siden, og så skal den forandre på den andre siden. Og så skal det kanskje ikke skje for mye forandring for raskt, uten å ha tenkt seg ordentlig om. Men så skal det ikke gå såpass i denne bevaringsfella at den kunne bli et museum heller. Kanskje du tar oss litt mer inn fra ditt perspektiv, som har jobbet både med utvikling av ledere i staten, og også jobbet mer spesifikt med bærekraftsprosjekt.
Hvilke ting er det, hvis det går an å snakke om dette i stort, på hvilket område er det staten er best? Det er en upresis måte å stille spørsmålet på. Hvor er det du aller mest ønsker at du kunne injisere litt adrenalin rett i hjertet på staten for å gi mer gass? Det vi er best er jo på kjerneoppgavene våre.
Og det var jo litt sånn, du startet med spørsmål på den samlingen, Lærse Jakob, som handlet om på en måte...
Hvis du bretter ut bærekraftsmålene, så kan du helt sikkert finne et rektorat eller en statlig instans som eier hvert av de bærekraftsmålene. Det er jo jobben vår. Det er jo jobben til alle som ligger under helsedepartementet og jobber med å ta god helse. Det er jobben med alle som ligger under kunnskapsdepartementet og sørger for å sikre god utdanning. Dette ligger på en måte internalisert i oss.
Og det tenker jeg er veldig bra, og det er jo grunnen til at jeg sier at staten er vårt aller store bærekraftsprosjekt. Hvis vi ser på bredden av det, så ivaretar vi jo det vi skal gjøre, og det vi har. Og så er det jo sånn at staten er et svært dyr, ikke sant?
Det er jo over 100 000 ansatte, det er massevis av virksomheter, og vi kjøper varer og tjenester, vi bygger og produserer, vi gjør masse ting. Og så tror jeg for noen statlige virksomheter så har man tenkt at vi gjør jo så mye bra allerede, vi har samfunnsoppdraget vårt, trenger vi egentlig å gjøre mer?
Og det er jo et spørsmål som jeg har bala ganske mye med siden jeg begynte på studiet hos dere da. Trenger vi egentlig å gjøre mer, eller holder det med det vi allerede gjør? For det er ikke noe tvil om at det vi allerede gjør er på en måte å ivareta et bærekraftig samfunn.
Men så tenker jeg at vi også skal være med på å gjøre litt mer. Jeg tror at vi som har ansvar for miljøet også bør tenke på økonomi og sosiale dimensjoner. Jeg tror at det å anerkjenne at bærekraft ligger i kjernen av de tre bærekraftsdimensjonene,
Og at vi utfordrer oss selv på å tenke litt bredere på det. Og både ta innover oss at vi faktisk kaster en del skygge. Vi har en del utslipp. Vi har ganske stort CO2-avtrykk.
Altså bare staten, hvis vi skal tenke kjøpe varer og tjenester, vi kjøper varer og tjenester for over 300 milliarder kroner i året. Det er ganske mye penger, og det er 6 millioner tonn CO2. Det tilsvører 3 millioner dieselbiler. Det er mer enn antall biler som er på norske veier i dag. Og det å på en måte ta det litt sånn ordentlig inn, og forsøke å gjøre noe med det,
Der tror jeg vi har en vei å gå. Og så tror jeg det handler om dette å...
Det handler en del om data, rett og slett. Det å jobbe litt sånn... Det blir feil å si at vi ikke jobber kunnskapsbasert, for det gjør vi. Men datagrunnlaget, spesielt på klima- og miljøområdet, er jo vanskelig. Det er komplekst, og det er vanskelig å få opp. Så det der å ha målrettet tiltak, hvor vi også måler en effekt av det vi faktisk gjør, det er kanskje...
Det tror jeg, der hadde vi hatt godt en liten vitamininsprekning, hvis man kan si det sånn. Og så tenker jeg også det der å på en måte se at vi har jo potensialet til å bidra med mye mer lys, da vi bruker deres analogi med lys og skygge. Ja, tørre å se det potensialet.
Og min opplevelse er jo at vi har jo fått noen fellesføringer i 2024 som handler om at alle statlige virksomheter skal jobbe systematisk og helhetlig med å redusere klimagassutslipp og energibruk og se på natur. Og det vi erfarer da i det prosjektet som jeg jobber med nå når vi er ute og snakker med statlige virksomheter er at når de først begynner å grave i det i egen virksomhet for å se hva de gjør og sånn, så oppdager de jo på en måte
Den tredimensionaliteten i bærekraften, og at det er det å være i midten som er det bærekraft handler om, og så kommer det masse sånn aha-opplevelser, fordi at man tilegner seg mer kunnskap. Så det er veldig, veldig gøy å se at vaskemaskinen er i gang i starten nå. Ja, ikke sant? Det er en vaskemaskin som skal til for å jobbe med ull, og i hvert fall skal tol på en moderne måte å
Jeg må kikke her, og det er episode 157, hvor vi hadde besøk av din klubbkammerat, Camilla Bokke-Hellem, som fortalte deg om uloversjon og det vi da kalte et ærekraftseventyr. Og dere hadde jo en reise der i løpet av et år, hvor dere begynte å nøste opp.
ull og sirkularitet og gjenbruk og hva som skjer med norsk ull på gårder. Og så gikk det dypere og dypere og dypere ned i det, og inni den vaskemaskinen der så ble det jo mer og mer komplekst også. Og der man kanskje kunne tenke at, oi, her kan en virksomhet, en bedrift gjøre noe fornuftig.
så så vil dere også at her trengs det, det vi kaller et økosystem, her trengs det at flere typer virksomheter jobber sammen, og i tillegg så skal det forholde seg til staten blant annet, og de reguleringene som legges og de insentivene som enten gis eller ikke.
Og i det øyeblikket man går fra de enkle, naive forestillingene om at en gründer eller et etablert selskap selv kan gjøre noe til at det trengs flere aktører, da nærmer man seg vel også...
sånn det er å jobbe i staten og forstå dette her, når vi skal ha et forsvar, i alle fall er det enighet om det, vi skal ha politi, vi skal ha utdanning, vi skal ha et helsetilbud, vi skal, og vi skal, og vi skal, og vi skal, og mange av disse står jo i konflikt med hverandre, og skal man da ha dette store bærekraftsprosjektet, som du sier, staten som vårt store felles bærekraftsprosjekt,
så vil man vel oppleve at disse målene står i konflikt, og da blir det vel mye vanskeligere også. Kan man få et helsetilbud som både er kostnadseffektivt, som ikke bruker engangsmaterialer i så stort mån som nå, hvor folk har et helsetilbud som nær dem som mulig, et langstrakt land,
det er så utrolig mange, og det er bare helse, men så skal da helse ses opp imot andre viktige felles oppgaver som vi har også. Så den vaskebrett-metaforen din, hvor du gikk da fra den der, åh, det spinner, og det skjer så mye spennende, og det er så mye engasjement og kraft, og så går du litt i den der enkle vaskebrettet hvor man står der og gnukker og gnir og kanskje ikke kommer seg noen vei. Er det egentlig et helt riktig bilde, eller er det egentlig litt sånn sentrifuge vaskemaskin? Trenger man
i statens arbeid allerede i dag? Det er klart at det ikke er et riktig bildesvein. Det ville jo vært grusomt, tenk hvis det hadde vært sånn. Nei, det er ikke sånn. Noe av det som jeg liker med å jobbe med bærekraft,
er jo nettopp kompleksiteten i det. Og den kompleksiteten, tenker jeg, den er på en måte, den er både vertikal og horisontal, ikke sant? Altså det er både kompleks dette her, at det å jobbe med bærekraft internt i en virksomhet handler om alt fra på en måte sette gode strategier, få til gode målstrukturer, og helt ned på å jobbe med nyttig gritt, ikke sant? Jeg har sittet i nettverksmøter her i DF, hvor på en måte diskusjonen går hovedsakelig på hvordan gjør man gode omgangsmøter?
omregninger fra NOX til CO2. Dette er jo langt utenfor mitt fagområde. Heldigvis har jeg gode folk som sitter nær meg, som på en måte skjønner mer av de tingene der. Men den linjen der er jo kompleks nok i seg selv. Og det vi har sett når vi snakker med statlige virksomheter, er at
Bare internt i en virksomhet, det å se bærekraftsarbeidet på tvers fra det man gjør på det sosiale, som HR ofte eier, over til styringen av det, over til innkjøp og klimaanslipp. Bare det er jo vanskelig å få til. Det er jo tverrfaglig arbeid som er gull når man får det til, men som alle som har prøvd det vet at er kjempekrevende når man skal gjøre det i praksis.
Så den aksen er krevende nok, og så kan du legge på det som du sier, Sveinung, som er at dette skal gjøres ikke bare på tvers av virksomheter som driver med det samme, det skal gjøres på tvers av sektorer.
som har helt ulike mål, og til dels motstridende mål. Så dette er kjempekomplekst. Og så har man prøvd med noen initiativer, som jo på en måte ikke er, og det er kanskje noe av det jeg tenker, som ikke er hektet på bærekraftskroken. Man jobber jo med såkalt emissions, ikke sant? Man har tatt i bruk ny metodikk, hvor man ser på de store, komplekse samtidsutfordringene, og klimakrisene er definert som en av de, hvor man på en måte sier,
prøver å sette sammen på tvers av forvaltningsnivåer, på tvers av virksomheter, på tvers av sektorer, for å se hva man kan gjøre og hvordan man kan løse det. Så det skjer masse spennende på dette området i staten, og veldig mange steder er det åpenbart sentrifuge, det er helt klart. Du sa tidligere litt med det grunnlige og analytisk, og så sa du
at du vekler behovet for innsikt og data, og det å måle de rette tingene og så videre. Og så vet jo jeg at i serien, og da har vi jo mye innsikt som skal på plass, da er det mye data som skal på plass, men som en overordnet del av det her, så har jo du jobbet med nettopp et innsiktsarbeid om disse tingene her, og hvordan de arter seg i
i staten, og hvor du da har kommet i kontakt med ledere i statsforvaltningen som
informanter får et sånt type innsiktsarbeid. For nå kan det hende det er sånn at hvis du forteller oss om dette her som du dreper og sender på, men da får heller det være prisen vi betaler. Men kan jeg få lov til å utfordre deg litt til, og vi hørte jo deg fortelle disse departementslederne om noen av hovedtrekka i disse, og her er det jo også noen overordnede konklusjoner som jeg synes var veldig interessante. Så hvis du kunne tatt med lytterne våre litt inn i det innsiktsarbeidet, og hva det forteller om
om hvor vi står nå og hvor vi bør bevege oss. Jeg kan prøve å fortelle litt. Vi har jo snakket med ganske mange ledere på tvers av statsforvaltningen. Vi har hatt en ambisjon om å starte et arbeid for å hjelpe statsforvaltningen litt opp i fart. Og lederne er jo nøkkelpersoner for å få til det, så det har vært viktig for oss å snakke med dem. Og vi har snakket på en måte bredt på tvers av både departement og direktorat og statsforvaltere.
og rett og slett spurt dem hva er problemet, hva er utfordringene dere står i når dere skal begynne å jobbe med bærekraft i egen virksomhet, og den tabloide overskriften som du etterspørrer, Lars Jakob, den tabloide oppsummeringen, den handler jo om ganske stor grad av fragmentering i bærekraftsarbeidet,
Man klarer ikke helt å se ting i sammenheng, eller det er vanskelig å se ting i sammenheng. Det handler om styring, uklare styringsmekanismer. Det handler om mangel på kompetanse, på dette med bærekraft og motstridende insentiver, sånn som du er inne på, Sveinung. Og så ser vi at det er et gap mellom de ambisjonene man har, altså det man ønsker og de målsetningene man har,
og den gjennomføringen. Og at mange tiltak blir mer symboliske enn strukturelle. Altså vi setter masse fine mål og finner byr for hva vi skal gjøre, og så er det å få det inn i styring og personalisere det, sette mål og faktisk gjøre arbeidet. Og når jeg har sett på dette her, så
Det er ikke så stor forskjell fra når vi begynte å snakke om digital transformasjon, eller man begynte å snakke om noen av de andre store endringsreisene som har vært igjennom både offentlig sektor og næringsliv. Det er ganske mange av de samme mekanismene som trer inn her også. Men vi ser at det er stor bevegelse i statlig sektor, men det er ganske stort strekk i laget også.
Og en del sektorer er jo utslippsintensive sektorer, er veldig, veldig godt i gang, og har jobbet godt med dette i mange år. Bare for å tenke at de vet at de har store utslipp, det er jo særlig på det grønne da, som er det vi har hørt mest om der. Ja, nei, de har gjort mye, de jobber på en måte strukturert og integrert med dette, og de samarbeider jo også med næring, som de er avhengig av, som også har kommet langt, og som også er modne på bærekraftsfeltet.
Så det er på en måte noen av de som har jobbet best. Men som sagt så er det strekk i laget da. Det er de aller fleste virksomhetene i starten har en litt sånn sporadisk tilnærming til bærekraft. Og har kanskje ikke satt opp gjennom en vesentlighetsanalyse og sånn. Det er jo en egen diskusjon da. Det var en vesentlighetsanalyse i statlig sektor, men jeg vet ikke om vi skal innom det her. Men
Jeg tror strekk i laget og ganske stor grad av fragmentering, og så er det også litt sånn, det har jeg lyst til å si, for det opplevde jeg at det var mange av de som var på kursus dere også som kjente seg igjen i, det er ganske sånn ildskjeldrevet der ute.
Så det er litt sånn, de som liksom melder seg på, og som sier, dette synes jeg er interessant, dette synes jeg er spennende, ja, da kan du på en måte, da kan du jobbe med det. Og så kanskje man har plassert, man plasserer jo ansvaret et sted ofte, så plasserer man det i en styringsenhet eller sånn, men det er fremdeles ganske ildskjeldrevet. Så får jo jeg litt sånn håp av det også da, fordi at det er ganske mange ildskjeller der ute, og
Det blir kanskje feil å si for alle lytterne deres som jobber i det private verdenslivet og business, men kanskje jeg liker å tro at det er spesielt mange ildskjeller i staten og det offentlige. Altså man har tatt et bevisst valg på hvor man jobber, fordi man ønsker å være med på å bidra til noe som er større, være med på å bidra til å opprettholde samfunn og samfunnsstrukturer. Ja, det er unuansert, det vet jeg, men det er samtidig at...
Noe som jeg tenker er, det hadde jeg lyst til å si da, å skryte litt av staten da. Det er jo sånn at man er mer kjærlighetlig. Du kommer jo fra dette kurset i bærekraftig pistis og tilbake. La oss holde litt på dette vaskebrett-følelsen her, for du snakker jo ikke om det vaskebrettet jeg...
Takk ikke om sixpacken min, for å si det sånn. Det skal vi ha en egen episode på for å si det sånn. Men dette vaskebrettet, så kom du tilbake til jobben din i DF, og jeg synes jeg husker at du sa at det butta litt imot, at du syntes det var litt fart. Og Lars Jacob spørte om dette innsiktsarbeidet, men det er vel en del av en ny oppgave. Er det en sånn ildsjeljobb du har skapt selv, eller hva er det som har skjedd etter det?
Altså, når jeg kom tilbake til DFØ, så hadde jeg veldig lyst til å jobbe mer med bærekraft. Og da, jeg tror det kanskje er litt annerledes nå, men da jeg kom tilbake fra det studiet, så var det ikke så stort rom å jobbe med det innenfor den enheten hvor jeg jobbet, så jeg byttet jo jobb.
Og så kan du godt si at dette er et ildsjelprosjekt. Det handler mest om at jeg samler fagpersoner på tvers av hele virksomheten DFØ, tror jeg. Fordi i anskaffelsedivisjonen der vi jobber nå, der er det bare ildsjeler som jobber med dette, og der er vi en svær gjeng med masse kompetanse.
som driver med det. Men det er ulik modenhet i internet organisasjonen vår også på dette området. Og så er det samtidig et driv for å ta litt tak og gjøre noe mer. Og jeg må bare si at det er ikke vanskelig å hekte folk, få folk til å bli mer ildsjelere enn det de kanskje var i utgangspunktet på dette området her.
DFØ, blir du populær i selskapslivet når du sier at du jobber der? Er det sånn, du jobber i DFØ? Jeg pleier bare å si at jeg jobber i staten, fordi at hvis jeg skal si DFØ, som jeg også sier hele navnet, som er direktorat for forvaltning og økonomistring, som er det mest byråkratiske navnet jeg tror vi har i hele statsforvaltningen. Det går på begynnelsen av festen, altså utenfor festen, så det er mye vanskelig å si det. Det er derfor jeg har akronym faktisk. Jobber i staten, åja, hva driver du med liksom? Nei, jeg orker ikke å begynne å forklare en gang.
Du sa i sted dobbeltvesenhetsemanuset, det skal vi kanskje ikke snakke om her, men altså selvfølgelig skal vi snakke om det her. Og det er jo en av tingene som jeg tror at deg som har lest teksten din, Statenhenger, at det synes jeg slår av deg, det er jo faktisk punkt 1 på din lille sånn
Kanskje en tiltaksliste da, men du listet jo opp noen moment som du mener bør være grunnleggende for et sånt type arbeid med bærekraft i staten. Og det er litt viktig å huske på at her har verden på et vis gått fort, ikke sant? Det er sånn at nå er dobbeltvesenlighetsanalyser så selvsagt i alle mulige sammenhenger, men tilbake på den tiden hvor du forfattet dine
din artikkel så var jo det på ingen måte en selvfølge at staten i det hele tatt skulle beskjøfte disse med hverken enkle eller doble vesentlighetsanalyser jeg husker enkelte statlige foretak som jeg var i kontakt med, de som minner mer om kalde konvensjonelle bedrifter hadde jo også utfordringer med å nærmest anvende dette rammeverket spesielt da dette med finansiell vesentlighet på det universet som de befant seg i
Så kanskje du tar oss litt mer inn i det, for jeg synes det er veldig spennende, denne oversettingen av dette verktøyet som er blitt så utrolig viktig og blitt så utrolig kraftfullt, men inn i en verden hvor det tross alt er noe som ikke helt klikker i utgangspunktet. Det må være en overføringsverdier, det er litt fare for å laste en translation om du vil.
Ja, og jeg tror det er utrolig mye å hente i en dobbeltvedsløs-analyse, også for staten. Men skal vi se, hvor skal jeg starte? Dette har jeg utrolig mange tanker om. Men jeg tror utfordringen, altså hvis vi skal peke på noen sånne
Noen sentrale utfordringer så handler det blant annet om språk. Det handler om at vi snakker om finansiell vesentlighet som er en del av den doble vesentligheten. Og finansiell vesentlighet er noe helt annet for offentlig sektor. Vi tjener ikke penger. Offentlig sektor blir færre for statlig sektor. Vi tjener ikke penger. Vi får penger over statsbudsjettet.
Det er vår finansiering. Sånn at det vi har sett hos de statlige virksomhetene som har gjort en dobbeltvenstresanalyse, er at de har definert opp sin egen, hva er egentlig finansiell vesentlighet for oss, hva handler det om? Hva handler utenifra innperspektivet om for oss? Det har gjort den oversettelsen.
Det andre er jo at noen sentrale interessenter man skal snakke med i starten av en vesenlighetsanalyse er investorer. Hvem er det, og hva innebærer det for en statlig virksomhet? Ja, ok, den oversettelsen er kanskje ikke så vanskelig. Kanskje du skal gå i dialog med departementet, kanskje du skal gå i dialog med de som styrer deg. Det er noe med den der styret er på en måte departementet. Det er noen sånne ting. Og så er jo det å gjennomføre en dobbelt vesenlighetsanalyse utgangspunktet for en
sånn som det er innført i utgangspunktet for en rapportering. Du skal finne ut hva som er vesentlig for virksomheten din, fordi det er det du skal rapportere på. Og jeg tenker at hvis vi kan sette litt pause på det der med det er det du skal rapportere på, så tror jeg at en dobbeltveslighetsanalyse for staten, selv om den er kompleks og svær å gjennomføre, ganske mye av metodikken er veldig, veldig anvendbart for oss. Og særlig på noe av det som er, i hvert fall som vi har sett, en sentral utfordring, som handler om det med
systematikk, og som handler om det med styring og struktur, og det å se på de ulike bærekraftsdimensjonene på tvers.
Fordi at gjennom en dobbeltveslighetsanalyse så går du jo på en måte systematisk gjennom ganske mange dimensjoner som handler om klima og miljø, som handler om det sosiale arbeidet både internt på arbeidsplassen din, men også i verdikjeden. Og du går inn og ser på økonomistyring og styringen og governance, du går inn og ser på hvordan påvirker vi brukere, hvordan påvirker vi
det lokale, og hvordan påvirker det oss, og hva er vekselbedriktningen i dette? Og når jeg har vært inne og sett og prøvd å bryte dette her litt sånn ned,
så er jo responsen som jeg har fått fra de vi har snakket med, at dette gjør vi jo allerede. Dette er jo allerede regulert. Dette ligger i lov- og avtaleverk. Jeg tror vi har bygget opp en stor frykt for det svære dobbeltvesentlighetsanalysdyret, og at kanskje det er den koblingen til rapporteringen, for det skal ta så voldsomt mye tid, det er så ressurskrevende, det er jo det vi hører i diskusjonene der ute,
Det er 300 timer og det er årsverk og man ansetter egne konsulenter for å få gjort dette. Men jeg tror ganske mye av dette her kan man gjøre selv. Og det er den erfaringen jeg hører mer og mer der ute fra de som har tatt i bruk rammeverket. Vi har ikke noe annet rammeverk. Vi har ikke noe annet felles rammeverk. Hvordan kan vi bruke dette som noe som kan bidra til å få til systematikk, helhetlig tankegang, integrering i styring og eksisterende prosesser?
Og da er dette et metodeverk som kan funke. Ja, det er en liten oversettelsesjobb, men det jeg også har hørt er at de fleste som har gjort det har jo tatt på en måte tenkt at nei, dette er et kjempeviktig arbeid for oss å eie internt.
Så ja, vi henter kanskje inn noen fagkompetanse for å støtte oss i prosessen, for å forstå det godt nok, men at vi får eierskap til våre egne data og vurderinger, og får samlet den informasjonen fra vår egen organisasjon, sånn som man kan gjøre gjennom en vesentlighetsanalyse, det er utrolig nyttig for å sette retning, for å gjøre prioriteringer, og for å sette seg noen mål, også for å ha muligheten til å følge det opp over tid.
Så jeg har liksom tenkt at vi må ufarliggjøre det litt, og at hovedvekten, altså hensikten med å gjøre en dobbeltvenstlighetsanalyse, ikke må være at vi skal rapportere på sinnssykt mye, men at den viktigste hensikten skal være at vi skal klare å få ordning i eget hus og styring på det vi gjør. Fordi hvis jeg hører det rett, og det som kanskje kunne være rassistisk,
rasjonale her er jo at på en måte gitt den diagnosen du stilte i stedet som din seksualarbeider leder frem til, ja det er fragmentert, her er mangel på en systematikk i arbeid på tvers av alle disse departementene, direktoratene, etatene, alle disse...
statlige organisasjoner og virksomheter som hver for seg sitter på sin tue og skal jobbe med bærekraft. Så i en verden hvor en ikke driver dobbeltvesentlighetsanalyse for å skulle rapportere, sånn som det er i virkeligheten for veldig mange av de store bedriftene som driver med det, så tenker jeg at det ville frigjort ganske mye av stresset rundt det. Men det ville gitt et felles rammeverk som
alle disse aktørene kunne bruke nettopp for at det blir litt mindre fragmentert, fordi at alt sammen er kikket på gjennom de samme brillene på et vis da, og kanskje kan det også synliggjøre noen av måtene som en kan trekke på felles ressurser for å jobbe med de problemer som viser seg og som blir tydelig gjort gjennom i denne analysen, er det omtrent riktig forstått?
Ja, og så er det noe med det der at hvis du kan bruke en felles metodikk, en felles tankegang, så er det også mye lettere å lære av hverandre. Vi har vurdert sånn, vi har tenkt sånn, hvordan har dere gjort det på dette området eller dette området? Det gjør det på en måte konkret, det gjør at du har muligheten til å sammenligne epler med epler og ikke epler med bananer på en måte.
Og jeg må si, når jeg begynte å dykke ned i disse ESRS-ene og alt som lå der og prøvde å se hva er egentlig relevansen, så ble jeg litt sånn, åja, men dette er jo vurderinger som vi egentlig bør gjøre uansett, og som jeg tror vi i veldig stor grad egentlig allerede gjør. Men da handler det om på en måte å dokumentere det, og så sette det vi allerede gjør
inni det bærekraftsperspektivet, sånn at vi kan få bærekraftsperspektivet inni det vi allerede gjør. Det er noe med den vekselvirkningen der. Vi hadde nylig besøkt Frode Vattum på denne podcasten og snakket om skift, sitt arbeid med taktskiftet i bærekraftsarbeid, og de etterlyste jo
planer fra politikere, og så snakket vi også der om dette store dyr, og så drev vi å lekte sammen, jeg husker ikke hvem som sa hva, men vi drev å diskuterte om kanskje ikke at det var et stort dyr, men at det var mer som en zoologisk hage.
Og jeg utfordret, og så snakket vi mye om et orkester også, med en dirigent, og folk skulle gå i takt, og det skulle øke takten, noen ganger skal man senke takten, og så skal de ulike instrumentene jobbe sammen. Og så utfordret jeg min DJ-venn Lars Jakob med hvordan er det han jobber på et dansegulv. Altså sånn er det utenfor spillet til dans i moderne former, hvordan er det han jobber da som DJ for å få alle disse her ulike dyrene, den zoologiske hagen, eller alle disse folka som er
på en fest hvor ikke nødvendigvis alle har lyst til å danse, men hvordan er det man lager det, opprettholder det, koker over lang tid. Så jeg utfordret oss litt i den diskusjonen der, og det er jo en sånn dirigentrolle, for jeg utfordret Frode litt og spørte, har dere da tenkt på forvaltningen? Nå snakker vi om politikeren, og så snakker vi om næringslivet.
Og så spørte jeg, hva tenker du om denne store forvaltningen som vi har fått lov til å bli kjent med først? Ikke først, men du inviterte oss for flere år siden til å være med inn og holde kurs. Det var under covid for statsforvalter. Nå har vi jobbet med bærekraft sammen i den settingen, og så går jo livet videre om man lærer nye ting og blir utsatt for ulike ting, og så...
Så savnet jeg da. Jeg savnet dette her statsledde, eller hele dette her byråkratiet i midten her da. For jeg har så lett å tenke liksom at politikerne kan gå inn da og være enten DJ'en da, som får alle til å danse i takt, eller skape den stemningen her, at det er en orkester, eller at det er et stort dyr som skal ledes. Men midt i den der zoologiske hagen da.
så er det jo en stor forvaltning som vi sammen har som skal drifte dette her. Men du har ikke nevnt politikk her med et eneste ord, så vidt jeg husker den samtalen vi har hatt nå. Så andre veien, den relasjonen mellom dette statsnivået og politikken, hva tenker du der?
Der skal jeg sikkert være veldig forsiktig med å ha masse egne meninger om hvordan man skal styre og hvordan man skal styre oppover og sånt, men jeg kan jo ha hatt en samtale med Kristin Halvorsen fra Cicero om dette her og om statens rolle i forvaltningen, og hun...
snakker på en måte både som leder av CISR, men også som tidligere politiker, og hun peker jo på det er et potensiale for å være offensive fra byråkratiet også, ikke sant? Og det skjer jo veldig, veldig mye der, og det er jo litt sånn
Det er ikke lukka prosesser, for det er jo åpenhet i forvaltningen. Men der tror jeg egentlig at det skjer ganske mye. Uten at det nødvendigvis er sånn som man snakker masse voldsomt ut. Det er jo på en måte byråkratiets rolle å holde den der balansegangen, og holde trøkket oppe i skiftende politiske svingninger og
Det snakkes jo mye om hva som skjer etter valget, hva slags fokus vil dette ha, hvordan kan man jobbe, hvordan kan man styre. Dette er pågående diskusjoner i byråkratiet. Så der er jeg egentlig ikke så veldig bekymret, og kanskje er det det som er grunnen til at jeg ikke har lagt så veldig mye vekt på det heller. Det kommer politiske føringer, og det er politiske skiftninger, og det...
Det er egentlig byråkrati og departementet er ganske godt trent på å stå i. Det er liksom det som er jobben deres. Å stå i nettopp det. Jeg fikk kjeft i det vi tok en drink her en dag oppe i Høyfjellet. Og det er jeg vant til, for jeg får stort sett kjeft hele tiden. Samme hva jeg sa, men på det tidspunktet så tror jeg jeg sa noe for du var der og du kjeftet litt på meg du også, tror jeg. For jeg sa noe i retning av
selvfølgelig igjen litt reftes av Ingrid i saista, men liksom at det er farlig å høres uniansert ut når en sier, ja det er flere deltjener i det offentlige som du sa i sted, det er det private. Men en sier det jo for å liksom pushe en et poeng, og så kan vi diskutere det poenget. Og det som jeg sa da, det var litt sånn, av og til skulle jeg bare ønske at jeg levde i et land hvor vi kunne fjerne det politiske laget fra det offentlige, og så kunne bare disse kompetente folka i forvaltningen fått lov til å gjøre jobben sin.
Fordi jeg har egentlig mye mer tillit til deg enn jeg har til politikere. Hjerte, hjerte, hjerte, hjerte. Du fann ikke pushback da, eller, Sjakov? Da fikk du pushback, ja. Ja, det var fann jeg ikke pushback. Det pågår jo enda. Men det er jo en ganske stor del av meg som faktisk mener dette. Selv om jeg selvfølgelig, akkurat som du sa i sted,
jeg forstår jo nyansene, og jeg skjønner jo at vi må ha folkevalg, altså det er ikke det som er poenget, men når jeg snakker med flinke folk i forvaltningen, så er det ofte sånn at det føles litt grann som at alt dette politiske
ofte kan stå i veien for veldig, veldig spisskompetente folk som prøver å gjøre jobben sin. Nei, nå er vi inne i et valgård. Så nå er det så vanskelig å få gjort noe, fordi nå er vi i et valgård. Nei, nå er det akkurat nyvalgte politikere, så nå er det vanskelig å få gjort noe. Der er noen der som er... Og Gud, jeg må vite hvor jeg er på vei. Du kan være til Kina, ikke sant? Det er jo så deilig. Jeg lurer på en ting når du sier det du sier, for hvor forskjellig er det da? Altså...
Hvor forskjellig er det fra et stort privat selskap med en karismatisk toppleder? Det skjer jo alltid justeringer og endringer i et svært selskap når topplederen bytter jobb. Det er ikke helt opp på politiske nivåer, men jeg tenker at det kan sammenlignes. Så betyr ikke det at organisasjonen nødvendigvis tar en helt annen retning likevel, på en måte.
Så hva er liksom... Jeg vet ikke om topplederen er det beste bildet. Jeg tenker på eierne, altså sånn når noen skal eie dette selskapet og sette litt retning og sette noen verdier. Tenkte jeg et sånt eksperiment da, jeg lar Jacob sin verden, ikke sant? Nei, la oss gå noen ti år hvor vi bare lar staten styre seg selv.
Nå skal vi teste det. Alle er med. Dette er ny lotteriet til Jens Stoltenberg. Vi skal nå teste ti år uten politisk styring på alle nivåer, fra stat til kommune. Nå skal bare disse kjempeflinke byråkratene få lov til å løse ting, for de er så...
Og hvilke verdier er det den byråkratiet da vil styre etter over tid? Er det nødvendigvis liksom din mest fornuftige verdi? Ja, det blir jo faktisk ikke et demokrati da. Det er jo det Jacob drømmer om, ikke sant? Han skal bare ønske. Og da er du helt avhengig. Jeg husker fra jeg var liten så var det noen som sa det er helt greit at Pippi er
så lenge hun er snill. Men i det øyeblikket Pippi ikke er snill, og ikke fordeler, og ikke bare løfter på hesten sin for å ha det moro, og bryter opp litt av det rigide, kjedelige svenske samfunnet som hun da ble en del av. Men i det øyeblikket Pippi ikke er snill, eller i det øyeblikket...
staten, eller i byråkratiet i en eller annen forstand. Du skal vite Lars Jakob skjemaveldet på en høyskole, på en handelshøyskole, og fylle ut noen skjemaer. Hvor er det disse her kommer fra? Hvem er det som skal styre det? Og han sier, ah,
den profesorale rollen, hvor har den blitt av oppi dette her, hvor det kommer skjema på skjema på skjema, og jeg tror vi vil få en skjemakultur uten like, og jeg tror egentlig ikke på at Lars Jakob vil trives i det samfunnet, men det er min påstand, og som du hører, han får kjeft
Men han er litt sånn hårs, for dette her er ikke sånn hold kjeft, kjeft. Det er mer sånn der, la oss prate litt nøyere om dette her. Var ikke det gøy å prate om dette her da? Jo, det er kjempegøy å prate om, og det er klart at det hadde vært morsomt. Jeg får alle sånne eksperimenter som er litt fara ut. Men det er jo, altså...
Nå må jeg bare tenke mens jeg snakker. Men det er klart at det hadde vært gøy. Det er jo sinnssykt mange flinke folk, men så var det det med demokratiet da. Ja, for det går jo veldig bra for demokrati om dagen. Det kunne jo gått helt andre veien, og vi vet jo om samfunnet i dag hvor hele byråkratiet blir byttet ut. Ikke hele, men ledere i byråkratiet blir byttet ut med politiske stemmer.
altså sånn gjerne tidligere ansatt i en...
nyhetskanal. Det er mange av våre venner i USA om dagen som er ganske glad for at det er det som noen kaller for deep state, sterke institusjoner som slåss mot en politisk styring. Og igjen, som jeg forsøkte å preface meg, jeg mener jo selvfølgelig ikke det her. Legg ned politikk. Men det er egentlig sånn, dette halvtygde spørsmålet mitt, som aldri har hatt glad i et spørsmål, det er jo litt sånn
hvor mye av dine fragmenteringer og utfordringer på samordning handler også om skiftende vindene som det må være utrolig krevende for dette laget av statsforvaltninger som særlig ligger helt opp under det politiske på et vis.
som jeg kan forestille meg, må gjøre det enda mer krevende enn hvis du er bærekraftsdirektør i Norsk Hydro eller Kongsberg-gruppen, eller whatever. Og så kanskje kommer det en ny CEO, og det skjer noen ting. Men fy flate, jeg kan levende forestille meg at en sitt som...
som høyt rangert departementsansatte for eksempel, og kjenne at nå hadde vi fart på dette prosjektet her, enten det var på klimakutt eller inkludering eller you name it, og så plutselig, så nei, nå er det noen andre prioriteringer som skal gjelde fremover, og det må gjøre bærekassarbeidet så mye mer komplekst, var det som...
Ja, og det tror jeg du har helt... Og så tar jeg gjerne mot... Ja, ja, men den frustrasjonen tror jeg, og det tror jeg dere vet like godt som meg da, etter to runder med... Dere har hatt masse departementsfolk inne på deres kurs, at det å være på en måte sekretariat for politisk ledelse, det er en krevende jobb, og det er en kontinuerlig balansegang, og jeg tror de skiftende vinnene helt klart påvirker. Men om det er det som bidrar til fragmenteringen, det er jeg ikke helt sikker på,
For der tror jeg vi har jo et sektorprinsipp, ikke sant, i Norge. Vi jobber innenfor ulike sektorer, og det
Det har en veldig, veldig god funksjon, for det gjør oss faktisk mer effektive, og det hjelper på samordningen internt i en sektor, men det har også en slagside, og det er når du kommer opp i disse målkonfliktene og de tingene som du var inne på, Sveinung, så blir det på en måte enda mer krevende, fordi vi lever i litt ulike verdener, og det skal noe ekstra til å på en måte...
løfte blikk og tenke bredere. Og så har jo departementene selv tatt eierskap til den problemstillingen, vil jeg faktisk si. Jobbe med strategier som gode vær for oss, best sammen. Dette har de på en måte sett og anerkjent,
Og når det jobbes med nytt regjeringskvartal, så jobbes det med hvordan vi kan rigge disse byggene og dette her, slik at vi får til at det kan legges til rette for bedre sammenheng på tvers og sånn. Så her skjer det mye da, man ønsker å gjøre veldig mye. Men det er jo, ja, det er sektorprinsippet, og det er mange strukturer som er veldig satt. Men jeg har bare lyst til å si, for når du begynte med det der med USA og dette her under press og sånn, så
Jeg må ta en litt sånn der, jeg lå med litt sånn filosofisk retning, og så høre litt hva dere... Vi applauderer deg. Hva dere tenker, fordi dette her har jeg liksom... Altså jeg har blitt så redd av hele den utviklingen som verden går i, og fått sånn skikkelig behov for sånn stoppverden, jeg vil avføle seg. Og den der...
hvor viktig de institusjonene faktisk er da. Så det er mulig at det der statshjertet banker liksom om mulig harere enn det det har gjort før, fordi jeg opplever plutselig at det er så utrolig kjørt da. Det vi forvalter er så kjørt, og tilliten til institusjonene også i Norge, det er så utrolig kjørt. Og dermed får jeg en sånn der, ja det gir meg en sånn ordentlig sånn, brennende plattform, en skikkelig sånn sense of urgency på at
Vi er nødt til å ta dette inn over oss. Vi må se at det engasjementet vi har for en større himmel handler om en hel leverandørskjede. Vi må gå i oss selv for å oppføre oss skikkelig. For det skal så lite til. Det handler ikke bare om at vi skal oppføre oss skikkelig for at det skal se bra ut. Vi må ta det inn og ta eierskap til en del av disse problemstillingene.
Ja, hva er det egentlig å jobbe i staten? Hva er det jeg forvalter når jeg jobber i staten? Hvilken virkelighet, hvilket samfunn er det jeg er bærer av på et vis? Det blir kanskje å trekke det veldig, veldig stort, men hvis det er noe foran man kan gjøre, så er det kanskje her med dere to.
Kjenner dere på det? At det er skikkelig sånn press, eller? Ja, absolutt. Og jeg tenkte veldig mye på akkurat det der, og derfor sa jeg det her i stedet, og brukte det amerikanske eksempelet. Jeg tror der skal en jagu være glad for at det har vært bygd opp noen sterke institusjoner som det nå blir
revet og sletet i, for å si det på dialekt. Det er imponerende at det fortsatt er motstandskraft i dag, men det er jo samtidig et veldig, veldig stort kompliment til den statsforvaltningen at det er
så mye motstandskraft i det da, at ikke det er forvittret helt enda. Vi snakket med flere gode kollegaer av oss på amerikansk universitet om det her liksom, hvor stor er tilbakeslagskraften til statsforvaltningen på et vis da, i møte med med
som en tidligere har vært helt utkjent med på å bryte med alt fra juridisk ramebedingelse til det som en tenker på som konvensjonelle statsforvaltningsprinsipp, hvor en plutselig bare setter de spillereglene til side. Og med en gang så virker det som at disse institusjonene ble ganske lamme. Og så kan vi jo håpe at
at den der kraften driver å mobiliseres, og at det blir et tilbakeslag. Samtidig så tenker jeg at disse institusjonene og lovverkene, de ble jo skapt en gang for å løse noen problemer.
i den tiden. Og så er det bygget opp en tillit rundt dette her, og man blir vant til at byråkratiet har en viss rolle, og at domstolene er der, men i det øyeblikket er det andre mennesker som mener noe annet, apropos demokratiet, apropos politikerne, og apropos den tiden vi lever i, med de spenningene, den informasjonsflyten, alle de falske nyhetene. Det er jo ikke bare en
som står for falske nyheter. Jeg bare tenker at vi står kanskje ovenfor oss at vi er nødt til å skape nye institusjoner, nytt språk,
en ny forståelse, andre type lovverk. Jeg er jo grepet av den store innovasjonen offentlig forvaltning. Altså det, Lars Jakob spørte meg i stedet der, å gå litt inn i den verden her, så jeg er grepet av det som har blitt skapt der over tid.
som er ganske tungt. Det er veldig tungt, og det er ikke skapt for at det skal endres nødvendigvis i morgen, det er jo skapt for at folk skal kunne gå på jobb, våkne opp på morgenen i et samfunn, gå på sykehuset, ta seg en utdanning, og så skal det være ganske lik som den du fikk i går. Altså sånn, å skiftes du ut på et eller annet nivå her, så skal ikke dette her være en revolusjon.
Ikke sant? Altså det er jo laget for å vare. Og så trenger vi også innovasjoner da. Og jeg klarer ikke å forestille meg, jeg har ikke fantasien til å vite hva slags institusjoner, hva slags lovverk trengs i dag i en verden. Jeg så på kartet tidligere i dag, det ligger jo et land mellom Israel og Iran, men de går jo til krig hverandre, og så driver de og skyter over dette her andre landet, og vi har da hatt mange eksempler på det, hvor man går langt, langt, langt utenfor sitt egen geografiske region og til krig
mot andre, men da likevel liksom sånn, i den verden vi lever i i dag, hva slags type institusjoner er det vi trenger, og trenger vi å bli
å bli ristet i som samfunn, for vi har tatt dette som gitt, hvertfall vår generasjon, da har levd igjen og inn i 70-årene, opp i 80-90, og da var det krigene i Irak og Iran, og sånn, de beskyttet litt oljeressurser, og det var ganske bra for oss. Vi har jo levd med dette her, og vært uro hele veien, og det er på krigsnivå, og så har du sitt store bærekraftsbehov,
problemene, og så har du klima som kommer på toppen, og man kan tro på det lei, men det kommer jo i full styrke. Så jeg er nysgjerrig på å ha lyst til å lære mer om å fortsette disse
pratende med flinke folk om hvordan skal da en sånn type statsforvaltning, staten og ikke minst dette her internasjonale samarbeid på tvers av stater om FN da for eksempel nå mister sin kraft som har vært der i hvert fall til dels mens vi har vokst opp og levd på denne planeten ok, hva trengs da?
hva er det som har vært bra med det, hva er det som har vært dårlig med det, og hvordan man kan tenke helt nytt om det, og jeg er ikke smart nok til å vite akkurat hva dette nye skal være, men jeg er ikke helt sånn, jeg går ikke helt ned i den depressive grøfta over det som blir borte, men jeg tenker liksom at det må kanskje ligge noe kraft her til å skape noe nytt, altså enda bedre tilpasset vår tid.
Ja, jeg kan være enig i det. Og jeg tror alltid man trenger å ristes litt. Og så handler det jo ikke nødvendigvis om at man skal snu om på alt og gjøre alt sammen på nytt. Men at det må ristes litt for at det vi har tatt for gitt ikke nødvendigvis kan tas for gitt lenger. Og at vi må jobbe litt ekstra for å opprettholde den tilliten som vi har. Og så tror jo jeg at bærekraft er en del av det og vil bli viktigere. Det er jo ikke å stikke under en stol. Verden brenner. Vi må gjøre noe med det.
Jeg sitter igjen med et sånt spørsmål, jeg har lyst til å stille deg mange spørsmål, men vi går mot slutten her. På et eller annet tidspunkt, Ingrid Cecilie Mørk, så så du på den studieplanen over bærekraftig business, og tenkte, nei, dette her, det kan være et lurt sted for meg å gå. Det angrer du sikkert på nå i ettertid, men...
Hvis du hadde vært en som sitter der ute og snuser på dette her, som kommer fra frivillig sektor, og som kommer fra et eller annet sted i staten eller offentlig sektor, og som ikke har tilbud om å kunne ta denne andre utdanningen, som er sånn spesielt for departementene og underliggende etater. Men hvis du skulle...
Ja, gitt de erfaringene du har, vil du tørt å anbefale til noen andre? Nå er jeg litt redd for å svare. Ja, du kjemper redd, helt sikkert. Jo, jo. Nei, det har jo vært... Jeg har tatt med av flere utdanninger i voksen alder etter at jeg begynte å jobbe. Dette var et område som jeg brev meg om og syntes var interessant. Og jeg tror...
Jeg lærte jo helt sinnssykt mye, og ikke minst om tempo, men også om en sånn forretningstankegang, som for meg ikke var der i det hele tatt fra før, og som jeg tror egentlig også har vært ganske nyttig inni en offentlig kontekst. Forretningsmodellering, hvordan kan man skru, hvordan kan man tenke, hva skjer i verdikjedene, hvem er det egentlig som er partene?
Som skal kobles på. Jeg brukte ganske mye tid oppi nøtta på å skru tannhjul for å omstille og tilpasse og se hvordan det passer. Men det som var så fint var den gjengen som kom sammen, hvor det var rom for å gjøre nettopp det, og hvor de inngangene ble tatt imot med åpne armer og på en måte tatt på alvor og diskutert. Dette passer ikke i min kontekst.
Og så var det jo ikke bare folk fra private salgsorganisasjoner som var med på matte, som skulle bruke bærekraft som sin nye salgspitch. Det var jo folk som jobbet i veldig mange ulike deler av norsk arbeidsliv.
og som alle hadde sine utfordringer, og så tenker man, vi i staten er så like, og de i det private er så like, og så er det jo åpenbart ikke sånn. Vi har helt klart masse å lære av hverandre, og jeg tror det er nyttig å gå ut av den bobla siden imellom, og inn i en helt ny kontekst, for det gir et annet lys på det man kan treffe. Vi er veldig glad for at du sendte den søknaden til NOH-exekutiv den gangen, Ingrid, at du ble med der.
for det året der, og ikke minst at vi nå har noen som vi kan ringe Batman-telefonen til når vi trenger innsikt om statsforvaltningens rolle og utvikling rundt bærekraft, og at vi har noen vi kan snakke om disse spennende spørsmålene
Både her på Berghals eventyr og også når vi treffer deg rundt omkring ellers. Og det håper jeg vi gjør mye mer av fremover. Så tusen takk for at du var med på Berghals eventyr og lykke til videre med det viktige arbeidet du gjør med å pushe bærekraft i staten for å sørge for at svaret på spørsmålet henger staten etter, blir nei. Tusen takk for at jeg fikk være med.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.