‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/22/2023

#JP092: Rekrutteringsrådet spesial om bærekraftig rekruttering med Sverre Haugen og Ida Charlotte Fehn

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen, tar de en dykk i bærekraftig rekruttering sammen med Sverre Haugen og Ida Charlotte Fehn fra rekrutteringsbyrået Meyerhaugen. De diskuterer hvordan drive rekruttering på en bærekraftig måte, inkludert å finne de rette kandidatene for bærekraftige roller og hvordan integrere bærekraft i bedrifters forretningsmodeller.

02:49

Samtalen utforsker bærekraftig rekruttering og dens betydning for både bedrifter og arbeidssøkere i en stadig grønnere arbeidsverden.

22:44

Rekrutteringsmarkedet endres mot mer bærekraftige løsninger, med fokus på kompetanseheving og tiltrekking av unge talenter.

Transkript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Har du fått noen spennende jobbtilbud i det siste sveien også?

Nei, altså det var jo en periode jeg ble kontaktet av headhunter, det høres jo litt dramatisk ut. For å ta på meg jobber jeg ikke min villeste fantasi kunne tenke meg å ha, og da har jeg ofte sagt at hvis det betaler meg alt for godt, da får jeg lov til å gjøre hva som helst.

så kan jeg kanskje være interessert i det men det skal jo mye til å lempe meg ut av den jobben jeg får lov til å ha. Jeg er glad for at du ble der du er. Jeg ble for mange år siden eller mange, det er noen år siden nå så ble jeg kontaktet av et rekrutteringsbyrå av et eller annet slag som sonderte hvorvidt jeg var interessert i et professorat på, dette er en sann historie på universitetet i Limerick

Og nå sitter antageligvis eksekutivstudentene våre på Sustainable Business Strategy-programmet, KUL 2, og det går opp et lys for deg. For deg vet jo at det som jeg liker aller best å bruke chat-GPT til, det er jo å lage dårlige limericks om ting som skjer underveis i eksekutivsamlingene våre. Så kanskje er det derfor det stemmer, men jeg endte ikke opp i limerick heller, selv om jeg har lyst til å dra litt en gang.

Men jeg tror du kanskje lurer dem, men du lurer jo ikke meg. Jeg vet at det er du som skriver de limerikene og bare limer det inn i chatket. Du kan skylle på noen andre. Men det er jo kanskje ikke noe jeg skal løpe.

Du, vi skal jo ikke søke jobb hverken her eller der, for det har ikke vi tid til. Men vi får heldigvis av og til lov til å snakke med folk som er gode på ting vi ikke er gode på. Deribland rekruttering. Og dette er jo en såkalt spesialepisode vi nå befinner oss midt inne i. Eller vi befinner oss i alle fall i innledningen til den, for vi driver jo her og bygger opp til repostinger av en sånn

Spesialepisode, altså vi var invitert her forleden til å være med i podcasten Rekrutteringsrådet. Og det er en podcast som du kanskje allerede har gjettet om rekruttering, som blir spilt inn av rekrutteringsrådgivningsselskapet Meyerhaugen. Og det var jo faktisk noe så trivelig som en tidligere student av deg som inviterte oss til å komme dit.

Og det var i sin tid studenten Ida Charlotte Fehn, som da er manager i Meier Haugen, dette rekrutteringsbyrået. Men i sin tid var hun da en student på Lillame Høyskolen i Inlandet, knyttet til...

organisasjon og ledelse. Og i den gjengen som gikk ut der, der er det mange som jobber i denne bransjen. Men i den bransjen så har jo ikke dette spørsmålet om bærekraft vært veldig fremtredende. Todel sånn, en ting er sånn bærekraft i

hvem de ansetter i hvilke type jobber, altså det å finne bærekraftsfolk til å gjøre relevante jobber, og andre folk som kan gå inn og ta ulike type roller for å løse bærekraftsproblemer og andre problemer. Men

Men så er det jo det som kommer opp i samtalen, og det vi skal dele med dere nå, er jo den dimensjonen hvordan drive rekruttering i seg selv på en bærekraftig måte. Og i denne samtalen, som faktisk var Ida sin aller første episode som medvertinne for podcasten sammen med Sverre Haugen, som er partner i selskapet og som varehandler,

vanligvis er verdt for disse samtalene, så kom vi inn på massevis av spennende spørsmål som jeg og du ikke tenker på i det daglige, selv om vi jobber jo med kunnskapsutvikling og utdanning av folk som skal for eksempel ha kompetanse på bærekraft i møte med et arbeidsliv som etterspårende. Så det var jo det gikk jo opp mange lys for meg og deg underveis her rundt

Vi satte oss veldig, det skal vi være veldig ærlige om, og ikke var helt sikre på hva vi skulle snakke om, men det endte jo opp med å bli en samtale som kunne vært veldig mye lengre enn han gjorde, for dette var jo fryktelig moro å prate med disse flinke folkene om. Absolutt. Så med det, så setter vi over denne slakken til episode. Check it out!

Ida Charlotte Fed, velkommen til rekrutingsrådet. Tusen takk. Sammen med meg. Du skal jo nå være min medprogramleder, og jeg har gledet meg så veldig til denne episoden som er første episode med deg sammen med meg i studio.

Takk, det har jeg også gjort, Sverre. Og da vet jeg at vi skal snakke om et tema som jeg bare har så mye spørsmål rundt. Ja, og det er jo du som har dratt inn gjestene våre i dag også, for vi skal snakke om noe så, jeg vet ikke om vi skal kalle det luftig, eller hva vi skal kalle det, men spennende er det i hvert fall, altså bærekraftig rekruttering.

Og da har vi diskutert litt, hva legger vi i det? Hva er ditt forhold til det, Ida? Bærekraftig rekruttering. Det jeg tenker er at man har så utrolig fokus på bærekraft som ellers, men bærekraft på mennesker, forretning og hvordan man bruker ressurser. Bare sånn hvordan man skal ta vare på kandidater, hvordan man skal inkludere alle inn i jobb og i prosesser. Hvordan skal man legge strategien rundt det for å finne ut

Hvordan man skal få til å ha bærekraftig rekruttering, det er mye å tenke på.

Og så er det jo veldig spennende, fordi det er så mange ting ved rekruttering som jeg mener ikke funker optimalt. Og da er det både at man brenner seg ut når man jobber med rekruttering, eller at man brenner ut kandidatmarkedet fordi man jobber feil med kandidatene. Så det er mange perspektiver som handler om rett rekrutteringsfeltet, hvor jeg tror bærekraftige perspektiver er veldig spennende å diskutere. Og da har vi jo fått med oss noen gjester, som vi kan snakke med deg om samfunnet,

Hvem er det du synes er det du hadde rett til i studio i dag? I dag har jeg tatt med en gammelt kjent fjes tilbake. Den begynner å bli noen år siden da, da jeg satt på studiebenken. Men jeg hadde en veldig flink foreleser også som heter Sveino Jørgensen.

Så han har uttatt meg, og så Vendal. Jeg bare lurte på hvor gammel jeg har blitt. Jeg bare synes at jeg er sånn som jeg er selv. Du har vært veldig gammel. Jeg ble litt redd for å tenke på det selv. Han er rett ut av helsehuset for å være med oss i dag. Men det er jo bærekraftig. Ja, det er bærekraftig. Men så er det ikke bare Sveinung vi har fått med oss i dag. Vi har også fått med oss en kar til.

Ja, og det er jo Lars Jakob da, som jeg vet er en god kollega av Sveinung, og så jeg tror kanskje begge brenner like mye for bærekraft. Ja, takk for å være her.

Velkommen også. Jeg må si til dere to at dere skal få lov til å si noen ord om dere selv, fordi jeg må være ærlig og si at jeg er innmari spønt på nå hvor det her tar veien. For jeg vet at dere er jo nestorer innenfor akademia og dyktige på dette som handler om bærekraft. Kan ikke dere si litt mer? Dere jobber sammen, eller hva gjør dere?

Veldig kort fortalt, så sitter vi nå på Norges Andersøkskole i Bergen, hvor vi leder sammen et senter som heter Center for Sustainable Business. Og der driver vi med forskning og undervisning og formidling i tett samarbeid med næringslivet på problemstillinger knyttet til bedrifter som prøver å bli både bærekraftige og lønnsomme samtidig. Og som alle som har vært i nærheten av en bedrift vet, så er det krevende nok bare å bli lønnsom. Men om du nå i tillegg skal være bærekraftig, så møter du jo en del nye typer utfordringer, og det får vel implikasjoner for rekruteringen også.

Det høres utrolig spennende ut, og veldig passende til noe podcast der. Hva er deres perspektiv? For nå har vi drådda litt høyt ved innledningen her, fordi man kan jo angripe dette på så mange måter. Når dere ble invitert av Ida, hva tenkte dere? Hvorfor sa dere ja til dette?

Jeg er jo glad i det da, det hjelper med en start. Og så har vi jo en podcast selv som heter Bærekraftseventyr. Jeg tror det er en 85 episoder som ligger ute og som vi har laget over et par år. Og så popper det ut en podcast i uka der også, hvor vi får lov til å snakke med spennende folk om ting vi ikke kan, for å si det sånn.

Jo, jo, men sånn er det. Man lærer jo gjennom dette her. Og blir invitert av å tenke litt sånn rekruttering inn i virksomheten. Jeg vet ikke om Lars Jakob sa det, men vi jobber jo veldig med forretningsmodellen og forretningsmodell innovasjon. Vi jobber jo tett med bedrifter og start av bedrifter selv, og sitter i styrer og har litt sånn investorposisjon gjennom ulike settinger, så vi får jo lov til å være med inn og leike den der næringslivssandkassa på ulike måter. Og for oss så er jo bærekraft noe som på

gjennomsyrer, eller kan eller bør gjennomsyre forretningsmodellen i gamle dager da vi begynte med dette her, så var jo kanskje bærekraft, samfunnsansvar hvis jeg skal få lov til å være litt spydig, så kunne du lage klasebomber med ene hånda, og så drev du et par skoler nede i Afrika med den andre, og så veide de trent opp, ikke sant? Men over disse 20 årene vi har holdt på med dette her, så har vi sett at

kravetid og forventninger, at det skal ligge tett i kjernen av det virksomheten gjør, skal du da lage klasebomber som i hvert fall sørger for at det er resirkulert materiale, og du bør kanskje ikke lage klasematerialer, ikke sant? Fordi at det sprenger av føtter og bein og hoder og armer på en måte som ikke ganger, som på en måte ikke står i stil med oppdraget da.

Så selv våpenbedrifter i dag har jo en eller annen form for bærekraftskrav til seg, og en forventning utenifra, fra folk som har lyst til å jobbe der, apropos rekruttering, fra investorer, fra myndigheter, og blir sett i kortet på en annen måte, og må begynne å innovere på, ja, alt fra en type resirkulering i materialene som brukes, og plutselig krav om å ikke bruke bly i

i ammunition for eksempel og helt ned til hvordan er dette brukes og hvordan er dette her påvirker de områdene hvor ammunitionen blir brukt jeg bruker et grelt eksempel men det griper jo inn i alt fra fotballklubber som vi studerer nøye til sjømatindustrien som vi jobber veldig tett med så ser vi at dette her går inn i kjernen av hva de holder på med det er jo ikke mange års i dag er det jo helt naturlig å snakke om hva man skal bruke fiskehoder til

som før var avkapp og kanskje ble kastet. Jo, da kan man pytte noen enzymer i, så kan du få noen proteiner ut av dette her, og så kan det brukes i ente fiskepor eller i næringsmidler og så videre. Det betyr at du må knytte

bærekraftselementene inn i kjernen av det den enkelte virksomheten gjør. Og det er jo vårt perspektiv på dette. Hvordan kan man da innovere forretninger sånn at man blir bærekraftig gjennom alt sammen, samtidig som Lars Jakob sier at man er lønnsom. Så dette har jo selvfølgelig konsekvenser for rekrutteringen. I alle dimensjoner er ikke lenger bare bærekraft ansvarlig, men det griper jo inn i så mange jobber i virksomheten.

Ja, og så er det sånn, hvis jeg hørte deg rett og slett, så jobber jeg da i noe som heter Center for Sustainable Businesses, og da vil jeg jo tro at, altså, når man snakker om sustainable business, da må man jo ha folk, da, for de fleste businesser har jo folk, og det må jo være noen perspektiver inn der også hvor dette kommer inn som relevant, tenker jeg.

Absolutt, og det er jo skjedd utrolig mye på deg i ca. 20 år vi har jobbet sammen på disse problemstillingene her. Jeg pleier ofte å dra inn en eklote og anonymisere den, fordi vedkommende skal få lov til å være anonym. Men det er 15 år siden jeg fikk en telefon fra direktøren i et kjent og kjart norsk telskap som fortalte at

at han hadde bestemt seg for å lyse ut stilling som, jeg lurer på om det den gangen fortsatt heter samfunnsansvarsansvarlig jeg tror det var før jeg begynte å snakke om bærekraftsansvarlig og så sa han, men du jeg må være helt ærlig, jeg ringer deg for å spørre hva er det dine personer skal gjøre? Hva er det de skal gjøre? Og

Men det synes jeg illustrerer noe som er helt fair, nemlig at i en periode så var det sånn at bedriftene begynte å skjønne vi trenger noen som tar seg av disse greiene her, og vi vet ikke helt hva det er, og vi vet ikke helt hva stillingsbeskrivelsen en gang skal beskrive av type oppgaver, og langt mindre hvordan dette her skal puttes inn som et pusslespill i det som er vår organisasjon. Og så er jo

Hvis jeg spoler frem deg to-ti år siden, eller fem år siden, så har dette endret seg dramatisk. Nå finnes disse stillingerne, det finnes mange av dem, og bedriftene har klart å putte deg inn i puslespillet på en veldig god måte. De som nå har for eksempel en bærekraftsansvarsstilling, sitter...

tett på kjernefunksjoner i virksomheten, og det har blitt noe som funker. Men det er jo en helt fair greie vi har gått gjennom. Det er en prosess hvor en visste at disse kravene kom, en visste at den trengte noen til å ha et slags ansvar for det, men en visste ikke helt hvordan dette her kom til å se ut. Så det har jo vært en sånn dramatisk voksen opplæringsprosess som kanskje kan minne litt om det som vi har sett på digitalisering over tid. Hvor noe dette her er

Ikke bare en selvsagt del av jobben for deg som har dette ansvaret, men det begynner jo også å bli en selvsagt del av jobben for veldig mange andre i virksomheten som kan ha ledelse sammen, så hvertfall helt andre områder, men hvor bærekraft du også griper inn i det du skal drive med.

Da må jeg spørre deg, fordi nå var vi jo veldig kjappe. Vi hoppet rett over og innledde å snakke om deg. Folk får gå på mer heilige som nettsider og lese om deg for å bli kjent med deg. Det som i hvert fall er tilfellet er at du har studert ved Sveinog, og så har du jobbet med rekruttering i mange år. Har du sett den endringen som de snakker om? Har du merket at det er et forskjellig perspektiv på ting nå?

Nå versus før? Man begynner jo å merke at det kommer en del nye stillinger da. Hvis man ser på trender blant unge for eksempel, så tror jeg type roller med bærekraft står utrolig høyt. Jeg tror også, opplever jeg også, at høyskole og universiteter har enda mer fokus på det i utdannelsen sin. Så det virker jo som at det kommer litt nye roller da. Akkurat som eksempel hvis man tenker inn mot IT som jeg har jobbet mye med da.

hvor det plutselig dukker opp nye roller, nye teknologier, skyreiser og så videre. Så føler jeg også at kanskje det samme skjer innenfor bærekraft, at det kanskje kommer flere stillinger der som vi ikke helt vet om enda. Ja, men la oss spørre disse to nå, som er tross alt akademikere, de er sikkert gode på definisjoner. Jeg ser de smiler her nå, så da gleder de seg. Hvis vi skal prøve å dra på en definisjon på begrepet bærekraft, hva betyr det?

Jeg kunne tenkt meg å ta det et takk videre. Vi kan jo begynne med bærekraft, som handler om et eller annet sånn bruntland-aktig med å møte dagens behov uten å frate folk i fremtiden muligheten til å møte sine behov uten bærekraft i det breie. Men også naturlig å ta det videre til bærekraftig verdiskaping, altså det som bedrifter skal håndtere på med. Hvordan skal vi ha en verdi på en måte som er forenlig med bærekraft? Hvordan?

Da er det en definisjon, jeg husker ikke om det er ord for ord, men jeg kan si det røftelig. Det handler jo om å ivareta både risikoer og muligheter knyttet til...

økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige dimensjoner av bedriftene sin virksomhet. Så du skal altså gå fra en verden hvor det var mer enn nok å bare tenke på denne finansielle bunnlinjen til at vi kom til en tredelt bunnlinje. Men så ikke bare det, men vi har også kommet til en verden hvor vi både skal tenke på dette her i et risikoperspektiv som vi kanskje har gjort lenge. Det kan være omdømmerisiko, det kan være brytvinnetilliten vår,

blir kundene våre sint og boykottes for de ser at det jobber barn i leverandørskjeden til klærne vi produserer langt vekk fra der vi selger dem. Det risikoperspektivet har vært der ganske lenge, helt tilbake til den samfunnsansvarsepoken. Men i tillegg, da ser du at andre ordet jeg brukte, det med muligheter. Og i et forretningsutviklingsperspektiv og et innovasjonsperspektiv, så er jo det blitt veldig, veldig viktig. Altså det med å også tenke ok, hvordan kan vi

rigger vår forretningsmodell i dag, enten det handler om små kursendringer eller større radikale kursendringer, for å utnytte muligheten som ligger i å være med på å løse disse bærekraftsutfordringene som for eksempel de 17 bærekraftsmålene at FN representerer. For det er jo klart at på en måte kan du tenke på det som en av de største forretningsmulighetene i vår tid, å være med å løse disse presserende utfordringene enten det er knyttet til grønn energi

eller det er knyttet til å kvitte oss med slaveri og barnearbeid i laverdørtid, eller hva noen slags sosial eller miljømessig problemstilling du er opptatt av, så ligger det også store forretningsmuligheter der. Men for å gå tilbake til utgangspunktet på samtalen, det vil da kreve kompetanse hos folka som skal gjøre disse kursendringene, for å forstå hvordan vi skal endre oss, hva slags fotavtrykk vi skal forbedre, hva dette vil bety for måten forretningsmodellen vår vil måtte endre seg fremover.

Ja, jeg ser du kanskje hadde lyst til å si noe, men jeg må bare spørre. Du nevnte nå den triple bunnlinjen, eller det var kanskje ikke det ordet du brukte, men vi jobber med en triple bunnlinjen i vårt selskap i hvert fall. Vi har stjerten, stolen with pride fra andre, people plant profit. Så har vi våre vinklinger på hva det er, men for oss handler det om at vi må tjene penger som en bedrift for å overleve som bedrift.

Og så har vi også lyst til å gjøre verden litt bedre. Der kommer planet-dimensjonen inn. Og det kan være gjennom pro bono-prosjekter eller innovasjon som gjør at andre også lettere får til å jobbe bra med rekruttering.

Og så tror vi veldig stert på at hvis vi lykkes med å ta vare på folka, så vil dette gå rundt av seg selv. Men vi trenger penger for å kunne drive innovasjon, vi trenger penger for å kunne drive pro bono, så disse tre henger veldig tett sammen. Er det den trippelbunden du snakket om, når du snakket om at det ikke bare er pengelegging?

Absolutt. Hvis vi tar dere sitt perspektiv, det er jo et interessant utgangspunkt. Dere skal hjelpe virksomheten å få rett folk inn. Og da kan det være en sosial eller samfunnsmessig bundlinje der som kan være knyttet til for eksempel inkludering. Kanskje dere kan hjelpe det å få

Enten det er underrepresenterte grupper, eller det er personer som på ulike måter er dårligere stilt, kanskje kan få til en god match der. Det vil være et eksempel på et positivt sosialt motavtrykk dere vil ha. Og hvis dere kan hjelpe, dere har jo en interessant indirekt

miljømessig fotavtrykk. Hvis dere kan hjelpe de bedriftene som her i dag er brune til å bli grannnære ved å hjelpe deg å ansette folk som kan vri deres forretningsmodell i en grannnære retning, så vil jeg tenke på det som en rekrutteringsaktørs indirekte positive miljømessige fotavtrykk. På samme måte som vi som en handelshøyskole antageligvis har vårt største fotavtrykk

indirekte gjennom hva er det folk av vi utdannet går ut og gjør i læringslivet etterpå. Det er vårt største fotavtrykk. Ikke hvorvidt vi kildesorterer inne på lunsjromet eller kutter en flyreise i året. Det er ikke der det primære fotavtrykket til en handelshøyskole er. Og jeg vil tenke på det på samme måte at det primære fotavtrykket både miljømessig og samfunnsmessig for en aktør som jobber med rekruttering

ikke gå på hva som skjer på kontoret, men hva som skjer i det fotavtrykket dere legger på kundene dere ved å hjelpe deg å finne de rette folkene som kan snu deres skute i en grønnære og mer rettverdig retning. Ja,

I dag hadde du et spørsmål eller kommentar i stedet. Jeg synes jo dette er veldig spennende, så det er vanskelig å sitte tilbake i stolen. Men jeg tenkte på, for dere er jo mye på innsiden hos større selskaper og ulike bransjer. For når dere snakker om det med bærekraft og innovasjon og veien fremover, hvor ofte blir rekruttering nevnt da? Når legger man vekt og trykk på kompetanse og nye ressurser og hvordan man skal legge en plan der?

Man kan jo drømme om at i den triple bunnlinjen til en bedrift, så vil man med en gang man ser at man begynner å selge et bærekraftig produkt, så vil flere kunder kjøpe dette produktet til en høyere pris. Så det er jo drømmen. Men så er det mange bedrifter som ser at den drømmen er ikke så lett å realisere. Det er ikke nødvendigvis sånn at kunder kjøper dyrere ting selv om de er produsert mer ansvarlig i verdikjenene. Klær for eksempel.

Så da begynner vi ofte å lete etter andre typer ressurser som kan gjøre dem bedre, redusere kostnader eller øke inntekter, redusere risiko, forbedre omdømme på andre måter. Og da er jo det å hente inn...

kompetanse, få tak i folk som ellers du ikke ville fått tak i. Og jeg tror det er en del bedrifter, og vi har jo et kurs, et masteremnet på NOA, som er et av de største kursene nå. Det begynte jo som en litt sånn sær greie med noen i et lite klasserom, og i dag så har vi 500 studenter i året, og vi har delt i to fordi at det er så populært. Og vi har en kø på døra her, og vi kunne sitte og veilede masteroppgaver på dette hele tiden, for det er jo dette her folk har lyst til å jobbe med etterpå.

Hva heter kurset? Det heter Sustainable Business Models, altså bærekraftige forretningsmodeller, og det er knyttet til innovasjon, det er knyttet til sirkulær økonomi, vi har begynt etter hvert å snakke mer om rapportering, fordi at det har kommet frem, vi ser mer og mer på hva som rører seg av regelendringer, EUs taksonomi,

i Norge åpenhetsloven. Dette her kommer inn på så mange vis, og våre studenter etterpå, de kommer jo og sier, vet du hva, dette er å endre perspektivet vårt på hva økonomi er, hva bedriftsøkonomi er, og så skriver de mailer tilbake, eller er med på vår, vi har en stor Facebook-lukka gruppe med 1500 medlemmer der, for de vil ikke gå ut etter at de er ferdige på kurset, hvor de da legger inn meldinger om at, jo, forresten, jeg antok at jeg skulle ende opp

i Italia for et skomerke med å jobbe med sånn og sånn og slik og slikt knyttet til det og det. Så jeg tenker dere der inne i rekruttering, ja, for å spare direkte på spørsmålet ditt, ja, det kommer oftere og oftere opp. For det å få tak i kompetente unge folk og ikke kunne på en måte vise at vår virkelighet jobber i det minste for å bevege oss i mer bærekraftig retning, enten det handler om ansvarssiden, som Lars-Jakob var inne på,

eller mulighetssiden. Det å kunne jobbe innovativt med produktene, med prosessene, med samarbeidspartnere, med livet både før og etter for et produkt. Hvordan vi kan tenke sirkulære løsninger på deling av produkter i business-to-business-markedet, på shipping, sånn at en kran på et skip ikke bare blir bruk og kast, men at denne kanskje kan til og med

lises ut til redderiselskapet og man kan pakke inn ekstra tjenester rundt dette her, sånn at man sånn at man sånn at man sånn at. Så dette her er så kjernen av virksomheten og det å få tak i disse menneskene i konkurranse med andre, det er noe som blir veldig viktig, og det er en måte da å

om ikke redusere kostnadene på virksomheten. Det kan jo være dyre folk å få tak i dette her også, men da får tak i de folk som forplikter seg til virksomheten over tid, som er villige til å ta videreutdanning, som er villige til å være med på innovasjonsreiser i selskapet. Så dette er kjempeviktig.

Da må jeg spørre, for dere sitter jo på så mye kunnskap, så vi må bruke tiden godt her nå til å knage ut mest mulig. Dere brukte et begrep i sted, eller jeg tror det var deg, Lars Jakob, som snakket om at du brukte begrepet brun og grønn. Du snakket om å bli mer grønn, være mer brun, og så videre. Og da blir mitt spørsmål til dere, og så er jeg ikke sikkert du kan svare på sparket, men det har jeg lyst til å prøve. Rekrutteringsmarkedet i dag, er det brunt eller er det grønt?

Det var veldig interessant. Jeg tror vi spørs litt hva er en rett av blikken. Jeg tror i alle fall at her blåser en grønn vind over rekrutteringsmarkedet i den forstand at, for Sveinung var inne på noe litt sånn tilbudssida, hvis vi tenker på arbeidstakere og spesifikt fremtidens arbeidstakere, de som kommer ut av våre type institusjoner. Det er det vi har, som Sveinung sa,

et veldig uttalt ønske om å jobbe for virksomheter som gjør mer av disse greiene her. Og når vi snakker, vi er jo i kontakt med bedriften som kommer her og har sånne presentasjoner og sånne karrieredager og greier, og flere og flere av deg, og kanskje spesielt for det vi vil tenke på, som kaller litt brunere industrier, da gir det jo uttrykk for det som Sveinung sier, at oi, for å

For å tiltrekke oss til disse folkene her, så må vi markedsføre oss på en litt annen måte enn før. Det er ikke det samme spørsmålet jeg stiller, det er ikke det samme jeg heter før. Men så er det en side til ved dette, og det er jo det med hva med virksomheten som ser at vi enten må gjøre noe med vår eksisterende arbeidstokk, altså oppgradere kompetansehevet der,

eller en kombinasjon av det og det å tiltrekke seg i virksomheten. Og vi er jo også tungt inne i executive undervisningsmarkedet, for vi har blant annet en executive masterprogram som heter Sustainable Business Strategy. Og der får vi sendt tilbake folk som har ledererfaring, det er helt opp på CEO- og CFO-nivå. Altså ledere i norsk næringsliv som kommer tilbake igjen til skolebanken, fordi de ser at vi trenger

vi trenger mer av denne innsikten i hvordan vi jobber med å gjøre vår virksomhet grønnere. Og på den måten tror jeg jo at det blåser en litt sånn grønn vind over hele rekrutteringsområdet på den måten at

bedriftene sine egne selvopplevde kompetansebehov går mer i den retningen av at de da dels holder på med en fornying av den stallen en allerede har, kompetansehever deg, og da blanda med, som Sveinung var inne på, å finne disse unge, friske folkene som skal komme inn og være med på å endre virksomheten og rustene for fremtiden. Kristian?

Jeg noterer. Jeg synes jo det er veldig snilt da, Lars, at du kan kalle det litt sånn frisk bris da, over rekrutteringsmarkedet. Men det vi har snakket litt om er liksom, for det er jo viktig at rekrutterere ikke blir for pushy. Det er viktig at kandidatene er litt på, og det er viktig at selskapene på en måte forankrer og bygger strategier da, for det

Vi opplever innenfor noen typer stillinger at man nesten kaller at kandidatene «ghoster» seg selv vekk fra LinkedIn, sånn at man nesten får tap av kompetanse. Hvordan tenker dere at det ligger litt opp til alle, både tenkeutdanningsteater, selskaper og folk flest på en måte?

Kan jeg bare kommentere på det du sier, Ida, når du sier at man "ghoster" seg selv vekk? For da er vi litt over på det med å si om vi er brune eller grønne i måten vi jobber på. Så tror jeg at tradisjonelt sett, hvis du ser på noen av de delene av markedet som Ida jobber masse med, og jeg har jobbet masse med, så er det et marked hvor, hvis vi svartmaler det litt, rekrutteringsselskapene har drevet råvedrift på kandidatene.

Alle vil ha de samme hodene, det er alt for å få dem. Da er løsningen enten å markedsføre hardere, mer, rope høyere, eller å bruke sånn som oss til å kontakte flest mulig og pushe, pushe, pushe og prøve å tilby. Sånn IT-kandidat får masse henvendelser hver dag som vil ha ny jobb, ny lønn, mer penger, og så videre. Og så ender det opp med at, som Ida sier, at de ghoster oss for å slippe støyen i markedet. Ja.

Så dere forhandler ofte litt for populære fotballspillere? Det kan du godt si, kanskje. Hvor mange agenter orker du å ha på tribunen til hver tid, og hvor mange henvendelser? Når dere stiller disse spørsmålene rundt deres rolle oppi dette her, og kaller en bærekraftig aktør, så handler det også om å ikke være for...

pushy, det å gi folk respekt i de stillingene de har, ikke føre til at folk hopper fra tue til tue, altså fra jobb til jobb, men at de også finner de riktige stedene, er på de riktige stedene. Skjønner jeg det riktige da? Ja, helt riktig. Og litt av utfordringen har jo vært hvis du ser på rekrutteringsmarkedet, og det er egentlig grunnlaget for vårt selskap som helhet, det er det at vi har hatt et marked hvor det har vært en enorm skjevhet, hvor arbeidsgiver har sittet i ballmakten, og

og får all informasjon om kandidaten, kan selektere ut, kan teste, kan måle, kan veie, kan finne ut er du god nok eller ikke, og så skal jeg bestemme om det er riktig. Mens realiteten er at det bør være riktig for begge parter. Det bør være en balansert avgjørelse som en datingprosess hvor man velger å bli kjæreste for begge parter, ikke sant? Men i stedet så blir datingprosessen her at vi skal date, men jeg skal få all infoen og jeg skal ta valget. Så det er veldig skjevt da, og det

Og det er bare en måte vi har jobbet på å prege det, og det mener vi trengs å utfordres. Jeg tror det er to sider ved dette her, bare på stående fot. Jeg har ikke tenkt så mye over før, men jeg og Sveinung liker så ofte referanse for våre tidligere studenter, som ofte jobber i musikkreglene her, og de er unge og flinke og ambisjøse. Og på dette området her, nettopp fordi at dette spørsmålet er så stort nå, at det er de folkene som er gode på bærekraft,

så ser vi jo at det er ganske hyppig å få agenter på tribunene for å fortsette fotballmetabolen. Det kommer selskap og ønsker å plukke deg. Vi har jo diskutert litt om det, er det noen av disse... Ja, og de spør oss også når de ringer oss. Både til de flere studenter som sier at de har fått et tilbud om å bli bærekraftsjef i selskap X, og nå har de jo jobbet her i denne stillingen med bærekraft i selskap Y i et og et halvt år. Er det for tidlig å skifte? Burde jeg skifte nå eller ikke? Burde jeg vente? Og det er jo et veldig...

viktig spørsmål både for kandidaten sin del, altså når er det viktig å endre, men et annet spørsmål er jo sånn fra bedriftene sitt ståsted, når jeg nå skal forsøke å bygge opp bærekraftsmuskelen da, så tror jeg det er mange bedrifter som opplever at, oi shit, mange av disse unge, flinke folkene som kommer inn og jobber i bærekraftsavdelingene våre, de går raskt videre, og de

og de blir kjapt headhunter, big four konsulentselskaper mange av dem blir jo konsulenter det er en liten sånn det blir feil ord, men vi er litt bekymret for at mange går inn i disse typerne bærekraftsansvarsstillinger

og så ser du at shit, dette greiene her er ganske vanskelig, det er ganske krevende, du møter ganske mye motstand av etablerte ledere i virksomheten som er redde for at det skal koste for mye, at det ikke skal føre til noe og alt sånt, og da kan det nok for mange være fristen av å heller bare hoppe av og bli, ikke at det er noe galt å hoppe av og bli konsulent, det er ikke poenget, men en

ønsker meg at ikke alle sammen gjør det, men at en del av deg blir der i disse store virksomhetene i industri, i logistikk, mobilitet. Det er store bedriftene som trenger å vri seg mot grønnere forretningsmodeller, og da trenger at noen orker å stå i denne tøffe jobben med å skulle lede deg gjennom det. Jeg hiver meg på, fordi jeg tenker litt på deres forretningsmodell, ja.

For det er jo det vi begynte samtalen med, altså den enkelte bedriftsforretningsmodellen, og utenfor det så er det noen skyggesider, noen negative konsekvenser, og så er det noen solsider, noen positive konsekvenser. Og for dere da, å analysere dere selv, hva er det dere tilbyr til hvem?

til bedriftene dere jobber med og til de kandidatene som dere jobber med. Og hvordan er det dere da leverer på det verdiløftet? Og ut fra det, er det noen positive eller negative sidevirkninger per i dag? Og hvordan kan det vri stå både for dere som bedrift og for dere som bransje? Hvilke type innovative grep, for eksempel et sånt relasjonsgrep? Hvordan blir...

tettere på de bedriftene dere jobber med, så dere har mer relasjoner der. Hvordan finne måter å bli tettere på og lage gode liv for de som skal være arbeidstakere i den ene eller den andre bedriften. Og på den måten øke den solsiden deres. Hvordan kan dere være en god partner? Vi har snakket mye, jeg og Lars Jakob, og vi tenner jo rask på det å tenke bærekraftig

inn i disse bedriftene der de jobber, mens jeg hører på dere at dere tenker litt rundt deres egen virksomhet og egen bransje, og hvordan er det dere kan da gjøre det? Og der, vi har jo øvelser om å hive opp karlsberg på veggen til studenter, og så, ok, hva er de negative sidevirkningene her per i dag? Hva er de positive? Og det er mange positive, og det er flere negative. Ok, gitt det, hvordan kan disse ta...

Kan vi da massere forretningsmodellen og tenke hvordan vi kan redusere alkoholforbruk blant de som er under 18 år? Eller hvordan man kan jobbe med litt bedre verdikjeder, sånn at når man kanskje produserer en alkohol som drikkes i et kontinent langt unna, at ressursene hentes fra det området, arbeidsplasser lages der for eksempel.

bare for å drolle litt rundt og for dere så blir det jo litt samme øvelse hvem skal dere være hva skal være deres verdiløfte til deres kunder, bedrifter deres kunder som er da de dere skal rekruttere og det breier laget av samfunnet hvis dere har lyst til å ta på dere en rolle der knyttet til til diverse

diversifisering og gjøre at flere med ulike typer kulturelle og faglige bakgrunner får arbeid i virksomheter hvor det har vært blendet litt frem til nå, for eksempel.

Og det var et av de perspektivene du hadde med inn også i det, dette som handlet om å være bedre på mangfold og den biten der. Jeg tenker jo blant annet at man snakker jo veldig mye om inkludering og mangfold og minoritetsgrupper og hvordan man skal få alle inn i næringslivet, men

Er bærekraftig rekrutering en fellesnevner eller en paraply for alle disse ulike utfordringene vi har i hovedet? Det kan være at vi må bruke de gutta til å definere om dette er definisjonen av bærekraftig rekrutering. For det trengs kanskje. Det er mange ting man kan bakke inn i den definisjonen. Det tror jeg.

Jeg ser også litt på klokka nå og tenker at vi er nødt til å gå inn for en anledning. Det kan godt hende at vi er nødt til å spørre pent om dere har lyst til å komme tilbake og ta en ny prat når vi har begynt å dråle med noen nye tanker rundt bærekraft og rekrutteringsfeltet. Men før vi runder helt over nå, Ida, vi har noen faste spørsmål som vi pleier å ta på tampen.

Det har vi jo ettersverre, og jeg er litt spent på å høre, da. Jeg vet ikke hvordan dere har kjent på rekrutteringsprosesser og så videre, Sveinum og Lars-Jakob, men har dere en type rekrutteringsopplevelse som kanskje er noe som kjenner at det er noe av det verste dere har vært med på?

Jeg må innrømme at jeg har ghosta en del oppe gjennom meg. Jeg blir alltid overrasket hvis folk prøver å få meg inn i en ordentlig jobb. Selv om vi driver med mye ordentlige ting også. Men det hender jo at sånne stakkars rekrutteringsbyråer skal ha meg til å ha ledende akademiske stillinger på større intervjuer.

og jeg bare spør vet du hva jeg gjør til hverdags vet du hvor bra jeg har det med den forskning og undervisningen og de prosjektene jeg har liksom stakkars folk vi trenger jo dekaner vi trenger folk som kan ta rektorjobbene dekanjobbene og jeg er veldig glad for å ha kollegaer der men jeg tenker på den rekruttereren som ringer meg og prøver å få meg inn i en sånn stilling og kjenner meg fryktelig dårlig da spør jeg tilbake ja, får jeg 5 millioner kroner i året for det spør jeg da og

Og kan jeg få 5 millioner kroner i året og gjøre hva jeg vil? For det er jo sikkert. Og det er jo alltid svaret nei, og da sier jeg nei, men da tror jeg fortsetter der jeg er, for der har jeg det så jækla bra. At det er for og mer kult. Og du svarer da, sier noen. Ja, jeg svarer, men etter hvert så ghost det noen. Hvis det er noen der som trenger en spiss,

i et fotballag, da ghost jeg ikke altså da er jeg veldig åpen for alle lager? vi snakket om fotball i sted, jeg ghoster ingen fotballagente for å si det sånn det er god å få noen forespørsler men sikter du på England eller sikter du på Norge da? jeg er fornøyd med fjerde division opp jeg bare betaler godt hva?

Hva er det med Lars Jakob? Det er nok ganske likt den begredelige fotballkarrieren. Jeg måtte nok sitte lavere enn fjerde uke. Men jeg er nok enda verre på ghosting enn Sveinung. Jeg vet ikke engang om jeg tar meg rett eller feil. Men jeg prøver å unngå de samme stillingene som Sveinung prøver å unngå. Lars Jakob ble i sin tid rekruttert til å sitte i styret i Vinmonopolet.

Og det er veldig større enn ordning at hvis du har vært årets kunde på rad, så får du den posisjonen, og den posisjonen holder han godt på. Men Sverre, da skjønner jeg at jeg hadde ganske flaks da, når vi fikk med begge to i hvert fall et møte med Tore Kruteril i dag. Ja, det var veldig godt jobba. Det er jo et skjult spill for å få det inn i det jobbet, det vet jeg ikke enda om. Men vi har jo et spørsmål til Sverre.

Hvis dere skulle tenkt på et tema som vi burde tatt på oss videre til en ny podcast, har dere noen tips eller tanker om hva vi burde tatt opp der?

Nå kan det hende at det ikke er så åpenbart at dere allerede har en episode om det, og da må dere tilgi meg, eller kanskje dere allerede har planlagt å spille inn en. Men det skjer jo veldig mye på den kunstig intelligensfronten om dagen, og jeg føler det med veldig stor interesse. Og vi er jo som folk som driver med både utdanning og opptatt av hvordan det vil endre,

jobbene våre i fremtiden. Hvordan det vil endre kravet til kompetanse. Hva er det jeg skal fortelle mine døtre på 11.14 at jeg bør sørge for å bli ekstra flinke på? Og hvilke ting er det disse her rødhøyene vil ordne for deg, så du ikke trenger å bli så flinke på? Jeg tror den veldig, veldig kjappe utviklingen vi har sett på enten chat-GPT eller den andre, bare det er kristne måneden. Det er åpenbart ting i veldig høy hastighet og i veldig stor grad.

Det er 2023 året hvor AI blir allmannseie. Så det ligger faktisk på planen. Vi driver og ser på hvem vi skal ha med inn i en episode for å diskutere nettopp den tematikken. Så det synes vi også er fryktelig spennende.

og har allerede begynt å bruke det egne prosessen og det skal jeg love dere at jeg har kandidaten deres begynt å gjøre også som skal levere eksamen der og vi som skal sitte på andre siden og prøve å gi karakter på det vi gleder oss til A-ene kan ta over den jobben også nei, men jeg mener det hørte jeg på påskefjellet faktisk

Dette tenker jeg er jo en kjempeutfordring for utdanningssektoren som krever noe mer enn bare å finne ut hvordan man kan avsløre en svindler. Du trenger å tenke helt nytt om hvordan man skal tilegne seg kunnskap og teste og verifisere kunnskap. Det er jo det det handler om. For en år siden regnet man at det var en del kollegaer som reagerte når man begynte å beregne nåverdiene av virksomheter. Kontantstrøm-analyser med Excel-analyser.

ble jo mye bedre da de satt med papir og fylte. For det var så mye tettere, og jeg regner med at de var mye tettere på bedriftene. De kjente på tallene på en helt annen måte, og de kjente analysene på en helt annen måte. Men i dag så bruker man jo da selvfølgelig Excel, de har gjort det lenge, og kan lage vissetninger og på en måte programmere og få ut veldig mye mer

på veldig mye kortere tid, så det er også etter hvert for oss å lære oss dette som verktøy. Men vi er jo ikke der enda, vi skjønner jo ikke helt hva dette her betyr, hvordan i verden kan man legge opp en eksamen, hvordan skal man vurdere kvalitet på det som leveres, hva blir kunnskap, hva er kunnskap i dag, og hva blir det fremover, og hvordan bruker disse verktøyene inn? Så det tenker jeg ikke bare tema for en episode, det er jo tema for rekrutteringsrådet. Det er et veldig spennende tema, faktisk.

Tusen, tusen takk både Sveinung og Lars Jakob for at dere stilte opp til denne praten. Ida, vi skal gå ut for en landing. Hvis du tenker over samtalen vi har hatt med disse to smarte herremennene fra NHH, har du noen takeaways som du tenker du tar med deg videre?

Jeg tenker, Sveinong nevnte jo det med at man kanskje må bygge de gode relasjonene for å kanskje bli enda bedre kjent med kundene i forhold til rekruttering. Og kanskje det da blir lettere å utfordre det også med tanke på mangfold og inkludering av ulike typer kandidater. Kjempespennende. Og så tenker jeg også at det er noe som må defineres videre. Jeg tror det er et viktig tema, men som er litt løst og fast i forhold til hva vi jobber med.

Jeg er helt, helt enig. Jeg synes det er superspennende. Og det er også interessant å se på... Jeg tror det er veldig mange andre ting man kan ta og lære fra dette feltet, hvis du ser på sånn som sirkulær økonomi, som jeg egentlig ikke helt tror jeg har forstått eller vet hva er, men det å tenke i retning av gjenbruk av kandidater i forhold til bruk av kast. Det er mange, mange spennende ting som vi kan utforske videre. Og ikke minst,

å finne en definisjon på hva er egentlig bærekraftig rekruttering. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Nevnt i episoden

Meyerhaugen

Et rekrutteringsrådgivningsselskap som har podcasten Rekrutteringsrådet.

Rekrutteringsrådet

En podcast om rekruttering, produsert av Meyerhaugen.

Lillame Høyskolen i Inlandet

En høyskole hvor Ida Charlotte Fehn studerte organisasjon og ledelse.

Center for Sustainable Business

Et senter på Norges Handelshøyskole ledet av Sveinung Jørgensen og Lars Jakob, som fokuserer på bærekraftig business.

Bærekraftseventyr

En podcast av Sveinung Jørgensen og Lars Jakob om bærekraftig business.

Sustainable Business Models

Et masteremne på Norges Handelshøyskole om bærekraftige forretningsmodeller.

ChatGPT

En kunstig intelligens chatbot som kan generere tekst, oversette språk og mer.

Kunstig intelligens, diskutert i sammenheng med sin økende innflytelse i 2023.

Vinmonopolet

En norsk statlig virksomhet som har monopol på salg av alkoholholdige drikkevarer.

Tore Kruteril

En person som Sveinung Jørgensen og Lars Jakob møtte i episoden.

EU taksonomi

Et klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer.

Åpenhetsloven

En norsk lov som krever at større selskaper rapporterer om sin bærekraftspåvirkning.

Facebook

Et sosialt nettverk hvor masterstudentene fra Sustainable Business Models har en lukket gruppe.

Et nettverk for profesjonelle, nevnt i sammenheng med at kandidater «ghoster» seg selv.

Big Four

De fire største revisjons- og konsulentselskapene i verden.

Sustainable Business Strategy

Et executive masterprogram på Norges Handelshøyskole om bærekraftig business.

Grønn energi

Energiproduksjon som ikke avgir klimagasser.

Slaveri

En form for tvangsarbeid, nevnt som en bærekraftsutfordring.

Barnearbeid

Arbeid utført av barn, nevnt som en bærekraftsutfordring.

Sirkulær økonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å gjenbruke og resirkulere ressurser.

Triple bunnlinjen

Et rammeverk for bærekraftig business som inkluderer økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Pro bono

Gratis tjenester som leveres for å støtte en god sak.

People Planet Profit

Et rammeverk for bærekraftig business som fokuserer på mennesker, planeten og profitt.

Norges Handelshøyskole (NHH)

En handelshøyskole i Bergen hvor Sveinung Jørgensen og Lars Jakob jobber.

Klasebomber

Et våpen som forårsaker store skader, brukt som et eksempel på en virksomhet som kan bli mer bærekraftig.

Bly

Et metall som kan være skadelig for miljøet, nevnt i sammenheng med bærekraftige våpen.

Fiskehoder

En del av fisken som ofte ble kastet, men nå brukes til å lage proteinpulver.

Excel

Et regnearkprogram som brukes til å analysere data.

FNs bærekraftsmål

17 mål som skal oppnås innen 2030 for å sikre en bærekraftig fremtid.

Deltakere

Guest

Sveinung Jørgensen

Guest

Lars Jakob

Guest

Ida Charlotte Fehn

Host

Sverre Haugen

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Lignende

12/12/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP070: Hvorfor er bærekraft så upopulært?

Vi har ofte hevdet av bærekraft har et imageproblem. Og i senere tid har flere lyttere sendt oss epost med spørsmål om hvorfor bærekraft og ESG er så upopulært og kontroversielt. Lars Jacob trekker frem en imaginær tavle og noterer ned hva grunnene kan være. Vi starter med bærekraftens moraliserende slagside, som mange reagerer på. For å komme oss på enda dypere vann, utforsker vi politiske skillelinjer og argumenterer for at folk er sinte på bærekraft på begge sider av høyre-venstre-aksen - men av ulike grunner og på ulike måter. Vi leser FNs bærekraftsmål høyt og ler godt underveis, vi snakker om klimaforskeren Katherine Hayhoes erfaringer med å snakke om klimaendringer med sine republikanske, evangelisk kristne venner, og vi dykker ned i forskning gjennomført på Norsk Medborgerpanel, som viser at det er like mange som hater SDGene som elsker dem. Sveinung har nærlest Alex Edmans' "The End of ESG" og utfordrer finansverdenen ved å referere til ham som "ESG-forsker". Vi snakker om anti-ESG-lovgivning i Texas, kommentarfeltkrigere med World Economic Forum-allergi, og vi snakker om kjønnsforskjeller på bærekraftsfeltet. Vi mimrer tilbake til samfunnsansvarets tid og diskuterer hva som gikk tapt da vi endret terminologi fra "ansvarlige forretningsmodeller" til "bærekraftige forretningsmodeller" cirka 2014. Dessuten zoomer Lars Jacob inn på gateslagsmålene i bærekraftsfeltet om temaer som grønnvasking, bærekraftsrapportering og mye annet. Episoden ble lengre enn vanlig, for her var det mange kontroverser å ta av. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/25/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP143: Bærekraftseventyr LIVE - Bærekraft i urolige tider med Bård Brath Ingerø og Anna Silje Andersen

I forbindelse med en alumnisamling på Norges Handelshøyskole for de tre kullene fra vårt NHH Executive-program "Sustainable Business Strategy", gjennomførte vi verdenshistoriens andre "Bærekraftseventyr LIVE". Temaet for samtalen var "Bærekraft i urolige tider", og vi fikk med oss to tidligere Executive-deltakere på scenen - henholdsvis Bård Brath Ingerø fra investeringsselskapet Reiten & Co og Anna Silje Andersen fra Cap Gemini. Vi diskuterer utviklingstrekkene på bærekraftsfeltet de siste årene mens de to alumniene har tatt videreutdanningen i bærekraftig business og anvendt denne i praksis. Bård gir et investorblikk på utviklingen i grønne investeringer både i det lengre og kortere bildet. Vi snakker ESG-backlash og "someone's gotta pay someone for something". Det blir rammebetingelser, lønnsomhet og en meditasjon over viktigheten av forretningsmodeller. Sveinung utfordrer Bård på hva han kunne tenke seg å lære mer om, og vi graver oss ned i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. I andre del av samtalen gir Anna Silje et blikk på hvordan bærekraft kan være en del av konsulentens verdiforslag, men gir et sobert anslag på hvor etterspurt bærekraft er hos kundene. Vi spør oss om vi burde være deprimerte, men klarer å holde spiriten oppe. Det blir enda mer lønnsomhetssnakk, det nikkes til Stephan Breidenbachs diagnose av verdensøkonomien, vi gleder over oss å kunne gå rett på bar etter innspillingen, og i disse dager tar vi opp deltakere til kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" for de som måtte ønske å være med på neste års alumnitreff. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/23/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP147: Bærekraftsledelse og bærekraftsstrategi

En LinkedIn-artikkel av Christoffer Ringnes Klyve, hvor han diskuterer bærekraftsledelse i lys av denne podcastserien, trigger en samtale om hva som må være sant for at bærekraftsforbedringer skal skje. Christoffers artikkel reiser spørsmålet om de ledelsesmessige utfordringene knyttet til bærekraftig business har mindre med strategi og forretningsmodeller å gjøre, og mer med praktisk-operative ledelsesutfordringer. Vi starter samtalen med en ekskursjon inn i Adam Grants "Hidden Potential", hvilket bringer oss til Hellerudsletta og hva vi kan lære av stuping. Vi minnes Andy MacAfees "More from Less" og innrømmer at det ikke alltid er hyggelige ting som skrives om oss på nett. Lars Jacob innrømmer at å avbryte Sveinung er som en religion for ham, mens Sveinung snakker om verdien i å lære av kritikk. Vi snakker om forsmådde bærekraftssjefer og hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Vi snakker reguleringer på ene siden og driven i å bli begeistret av endring på andre siden. Vi snakker om vår gode venn Erlend Aas Gulbrandsens forskning på såkalt "issue selling" og spør oss om hva som må til for å overbevise andre i virksomheten om å sette bærekraft på agendaen. Vi snakker druer og tomater, Lars Jacob trekker opp i overkant karikerte eksempler, men tar selvkritikk for det - akkurat som Sveinung har oppfordret til. Vi svinger raskt tilbake til Baskerland for en tennisrapport, som leder inn i en diskusjon av hvem som skal gjøre hvilke bærekraftsforbedringer og hvordan. Lars Jacob prøver å bryte opp samtalen i to spor og siterer "Hotel California", mens Sveinung selverklærer seg som "tenntrovert". Vi svinger innom tennisballer og fiskekaker, Lars Jacob jobber hardt for å fortsette å anonymisere CEOen som ringte ham for 15 år siden, og bruker det for å se på bærekraftsledelse fra topplederens perspektiv. Vi blir enige i om at "what happens in Vegas..." selv om Sveinung dulter i Lars Jacob for å være ganske indiskret. Vi snakker om strategisk organisering, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet, og hvor vondt det kan gjøre å faktisk gi dette til en bærekraftsleder. Det blir stillasprat og vi vender tilbake til Adam Grant, Sveinung lover å spise mer tomater (eventuelt mindre, av etiske grunner), Lars Jacob argumenterer for arbeidsdeling og to eller flere tanker i hodet på en gang, og Sveinung stiller Lars Jacob det samme spørsmålet flere ganger uten å vente et svar. Vi avslutter med en cliffhanger, med Sveinungs fremover-nikk til "The Golden Thirteen", som kanskje dukker opp i en senere episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/20/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP034: La oss snakke om Sustainable Business Strategy med Tore Hillestad

I denne spesialepisoden, etterspurt av mange lyttere, slår vi til med god gammeldags "content marketing". For mange av dere har bedt oss om å fortelle mer om Executive-mastermodulen vår - Sustainable Business Strategy, et ettårig deltidskurs på NHH Executive. I det vi nærmer oss avslutningen av første kull, inviterer vi NHH Executive-direktør Tore Hillestad til en prat om kurset - innholdet, opplegget, opptakskravet og hva man kan forvente seg som deltaker. Vi snakker også om den blodferske muligheten til å bygge sammen moduler fra NHH Executive til en Executive master i ledelse. For mer informasjon om Sustainable Business Strategy - se https://www.nhh.no/en/executive/andre-executive-studier/sustainable-business-strategy/, hvor du også finner kontaktinformasjon til Lone Haugsvær, som kan besvare spørsmål. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/18/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP020: Fremtidens næringsliv spesial med Kim Gabrielli og Øystein Søreide

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr, er vi glade for å reposte en episode fra da vi gjestet podcastserien "Fremtidens næringsliv" i regi av UN Global Compact Norge og Abelia. Vi møtte direktørene for de to organisasjonene, Kim Gabrielli og Øystein E. Søreide, for en samtale om hvordan lykkes med nye, bærekraftige forretningsmodeller. Vi snakker om hvorfor samarbeid mellom akademia og næringsliv er en avansert type dating, børsraketten VOW, hvorfor det er grunn til optimisme når nåtidens studenter blir fremtidens ledere, og om hvorvidt vi burde skaffe oss stasjonsvogn og hund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/26/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP097: Er ryktene om bærekraftssjefens død overdrevne? med Svein Roger Selle

Vi besøker Bærekraftskollektivet på Nøstet i Bergen for en prat med Svein Roger Selle - kommunikasjonsmann, levemann og bærekraftig business-mann. Utgangspunktet er en nylig paneldebatt vi holdt i prosecco-rus på Bærekraftskollektivet, hvor alumnigruppen fra Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy" deltok. Paneldebatten - som stilte spørsmålet "Er bærekraftssjefen i ferd med å dø?" - avstedkom omfattende LinkedIn-diskusjoner og en kronikk vi skrev for Teknisk Ukeblad om det samme spørsmålet. Vi graver oss ned i dette spørsmålet, og dekker alt fra bærekraftssjefens historiske utviklingen, innholdet i rollen og rolletitler, integreringen i virksomheten og hvilke ressurser bærekraftssjefen tilordnes. Vi snakker om den strategiske forankringen av bærekraftsfunksjonen, og Svein Roger skiller mellom bærekraftsstrategi og bærekraftig strategi. Lars Jacob oppsummerer den nylige Harvard Business Review-artikkelen "The Evolving Role of the Chief Sustainability Officer" av Eccles og Taylor, og benytter sjansen til å trekke en fotballparallell. Vi drar helt til sjøs med en lang rekke maritime metaforer, Sveinung snakker om tepper av fiskegarn, Svein Roger slår et slag for aldrende menn, og Sveinung utfordrer med å slå et slag for ungdommen. Vi snakker om bergenshistoriens vovede etablissementer, snakker om aha-øyeblikk på bærekraftsfeltet og har det jevnt over veldig trivelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/2/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP131: Bærekraftsledelse i bygg og eiendom med Jon Harry Dahlberg Årstad

Lars Jacob tar stort sett ikke telefonen, for det er jo som regel bare stress når noen prøver å ringe ham. Sveinung tar telefonen, men bare fordi han har en app som forteller hvem som ringer (hvorfor har ikke Lars Jacob den egentlig?) Men en gang tok faktisk Lars Jacob telefonen, og det er han glad for, for da var det Jon Harry Dahlberg Årstad, adm.dir. i Newsec, som ringte ham. Det ledet Jon Harry til å bli med på NHH Executive-programmet i bærekraftig business, og det var et svært hyggelig år! Sveinung og Jon Harry spilte tennis, men i tillegg fikk vi mange gode samtaler om det grønne skiftet i bygg og eiendom. Det snakker vi om i denne episoden, og Jon Harry gir uttrykk for de mange måtene han har tatt bærekraft på alvor i arbeidet sitt. Vi snakker om de ulike måtene det grønne skiftet manifesterer seg på i eiendomsbransjen og vi snakker om reguleringer og konkurransefortrinn. Vi trekker linjer fra bærekraftsinnovasjon til teknologisk innovasjon, både med hensyn til AI og proptech. Jon Harry utfordrer Sveinung på å gjøre noe med tennisballproblemet, Lars Jacob minner Jon Harry på den gangen han malte huset og Jon Harry løfter frem nettverksbyggingsdimensjonen av Executive-utdanning. Jevnt over er Jon Harry veldig bullish på bærekraft, og vi er tre glade gutter gjennom hele episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/11/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP176: Bærekraft som karrierevei i CSRDens tid med Mia Holmsen

Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster