Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
Ja, det er mye mørke i verdensveien nå, men den der mørken midt oppi en skikkelig man-flu, når du ikke kan se for deg at det finnes et liv etter man-flu. Nå tenk på livet etterpå, altså den gleden etterpå, men i det mørke da, og vi har jo snakket om mørke lenge, Lars Jacob, jeg husker vi har brukt det som bilde i
en eller annen bok og et eller annet, og i mange forelesninger, altså det å skulle gå inn i et mørkt rom og lete etter den lysbryteren. Ja, men du vet at den lysbryteren finnes der inne, men det er fryktelig mørkt, og folk har en tendens til å ommoblere det mørke rommet, det mørke hula hver gang du går inn der, og hvorfor i all verden skal man åpne den døra og gå ned der? Men Manfleun, jeg har bare lyst til å sende en sånn liten
takk her innigvis til Big Pharma for å ha skapt hostesaft med litt krutt i, for å si det sånn. Litt ekte narkotika i. Oi, oi, oi. På tampen av dere finnes en lege som klarer å skrive ut en liten astma-medisin med kortison som bare gjorde at man fikk puste etter hvertfall. Det må ha vært...
fire dager, nei, jeg tror det var 14, i mørket. Så finnes det plutselig noe på andre siden, som man ikke vet om. Og da er det noe helt avhengig av å møte de menneskene som har kunnskap om det, men som Modinka Rydland og vi snakket om for et par tre podcaster siden, jeg husker ikke akkurat hvilken rekkefølge det var, men hun sa kreativitet handler om å
tenke på noe du ikke har tenkt på før, og det har jeg tenkt på mye etterpå. Det var vanskelig å få deg til å tenke på, jeg skal gi meg med denne menneskeluen snart, men du har jo vært et charmerende menneske de siste ukene, der du har lagt i ulike grader av forstørrelse rundt omkring. Vi kjørte jo ut våre gode venner på Hadeland her på Hadelandskonferansen for noen uker siden, og da
Rigger du deg godt til i passasjersetet på en sånn splitt av ny elbil vi hadde leid og skrudde på godt med varmen og kunne legge det setet ned, da tror jeg, da så du hverken lysbryteren eller livet. Men nå er det godt å se det tilbake i, du virker jo bare en frisk her du sitter. Ja, jeg gjør det, men jeg kan gjerne kjøre en sånn 8-10 episode hvor vi bare prater om min manfly, og så setter jeg veldig pris på det. La oss sette manflyen til side med Big Pharma, jeg har jo sånn sett en interessant...
Da skal vi jo hele tiden finne nye løsninger på problemer som vi ønsker at vi ikke hadde. Og sånn er det med innovasjon også. Tidligere i dag så satt jeg og du i et møte med to...
i bedriftsdelen av en stor norsk bank, og der jeg snakket om innovasjonsbehovet og hvor utfordrende det kan være å se for seg en mer bærekraftig fremtid i den delen av business som handler om varehandel. Og det er jo en bransje hvor det, jeg tror faktisk du har stått på virkes i norsk konferanse for noen år tilbake og faktisk brukt det
den her mørkehule-metafor som du snakket om her. Det er noen folk som kan miste håpet og troen på at det finnes NOI ut av hulene.
Med god grunn. Varehandel, jeg vet ikke hvor mange ganger de har blitt avskrevet de siste årene. Vi har klart å forestille seg for noen år siden at vi skulle ha så store el-kjøpbutikker og powerbutikker her i Norge. Når man leser den innovasjonshistorien bak der om folk som var i disse virksomhetene som var dypt fortvilet, og i det øyeblikket folk gikk inn og kikket på varene i butikken og så
Stod de med mobiltelefonen inne i butikken og bestilte den billigste varianten de kunne finne til å finne den lysbryteren. Og si de at å komme dit hen og begynne å gjøre avtale med leverandørene om det var Sony eller Samsung eller Electrolux eller hvem det nå var inne i butikkene. Og si de at ja, dere kan gjerne få lov til å vise frem deres produkter her.
men det må dere betale for. Og da ble det ikke så viktig for den delen av varene på akkurat det tidspunktet at de ikke fikk såk. Det som var viktig var at disse store leverandørene betalte for å få plass i butikkene, slik at de kunne vise frem varene sine. Men det var utenkelig det, og det var også utenkelig i den situasjonen hvor, jeg vet ikke i hvor stor grad dette skjedde i Norge, men fra USA har vi jo lest om dette her,
Jeg kan bare tenke meg de forhandlingsmøtene hvor da varehandelen kom breibeint og tørte å si høyt at det er ikke sikkert at dere skal få lov til å ha deres produkter i våre butikker lenger. Det å komme på det der, for det er en lysbryter der som begynner å lyse opp, i hvert fall deler av hula som åpner opp for noen nye muligheter.
Ja, så slår det meg når du snakker om noe sånn historikken. Vi skrev et bokkapittel for noen år siden i en bok om jeg tror boka heter Nye forretningsmodeller i varehandelen. Det var et samarbeid mellom det som den gangen heter Center for Service Innovation på NOH og Virke. Så det var et redaktørteam bestående av folk fra begge leire. Og der husker jeg vi skrev en artikkel som
det heter nok i retningen, på vei mot sirkulære forretningsmodeller i varehandelen, som tok for seg det spesifikke knyttet til sirkulær innovasjon. Men jeg bare tenker på, i alle disse årene som vi har vært i kontakt på ulike måter med varehandel, både den kallte allmenne varehandelen og den mer sånn profesjonaliserte varehandelen, det er jo at mange gjester i denne serien, enten det er Espen Carlsen som var i Jernia, eller andre som også har tatt oss med inn i disse utfordringene som varehandelen har. Men
begynne å nærme et poeng da etter verdens lengste innledning det er jo hvis du liksom ser i bakspeilet nå da på deg fremtidsscenariene som varerhandelen på en måte har blitt stilt over for de siste la seg ti årene da så var det ja liksom en det var selvfølgelig nettet det var den første da altså hvis vi den første i nyere tid så var det sånn ja men butikkerne vil jo
forsvinner på grunn av, eller om ikke forsvinner, så i hvert fall en må være på nett på en eller annen måte, og så etter hvert så begynte butikkdøden. Og da snakket jo vi den gangen, husker jeg, med ledere helt i toppen av store norske varehandelsbedrifter, som veldig aktivt drev å jobbe med, eller det vil si bedrifter som produserer i stor skala for salg gjennom varehandelsleddet, som i fullt alvor planla for livet etter.
at disse butikkene skulle finnes, og snakket om det, som at jeg ikke var mange år fram i tiden. Og så er det jo samtidig dette med overgangen til det sirkulære, sånn at en skal gå fra produktbasert salg til tjenestebasert, enten det er utleie eller det er tilgangsbaserte modeller. En skal samtidig drive og planlegge for reparasjonstjenester, en skal kanskje legge til rette for second hand salg i samme butikk eller i en
egen stand-alone butikk, og alle virksomheter kanskje gjør alle disse tingene samtidig. Og noen kanskje forberedte seg mer på noe og satt seg mer på netthandel og egne nettbutikker. Andre gikk mer i retning av å eksperimentere med reparasjonstjenester og utleietjenester. Og så er det jo sånn, med fasit i hånd så er det lett å si at slik gikk det, men det var jo ingen som hadde den fasiten den gangen, og der sto disse bedriftene
Og i møte med denne usikkerheten, med disse mange ulike fremtidsscenariene, hvilken vei skal du gå? Hvilken bett skal du ta? Og der på samme måte er vi jo i dag. Nå står en igjen og tenker, hvor er vi da i 2030? 2035 og så videre. Jeg hadde en lang prat i går med Arne Karsten Jørgensen, som hadde koset seg med episoden vår med Peder Kjøs.
om det håpløse og hvordan mennesket over tid har klart å gjøre noe ut av det som har virket håpløst han brukte Adam og Eva som eksempel vi pratet mye om Noah så bygde han den berømte arken som gikk på fylla etterpå for han fant opp vin
Vi diskuterte med Arne på godt voksne 85 som har vært igjennom et par tre runder, for å si det sånn, om veien, liksom bare i den levetiden. Hva som har skjedd og ikke skjedd, og hva man har klart å forestille seg, ikke forestille seg. Mannen er jo radiolog, han har vært med på ene oppdagelsen etter den andre i det feltet. Og
Men inn i Peder Kjøs verden, for der har jeg gått og tenkt mye etter at vi laget den episoden, og vi har pratet mye om det etterpå også. Det å ha troen på at mennesker klarer å handle i de situasjonene som virker så håpløse, det har jeg tenkt mye på etterpå. Mye på etterpå.
Men hvordan ha troen på det, og hvordan klare å se fremover nå, da, hvor det...
Jeg vil si at det virker litt håpløst, som vi har snakket om litt i det siste, på bærekraftsfronten. Det ser jo liksom ikke, det blåser en sånn kraftig fornybar vind inn i det grønne skiftet, og etter at vi la ut en episode her på Facebook for litt siden, og ser på kommentarfeltet etterpå, så ja, det bobler jo litt i det evige kommentarfeltet, så med en gang man sier B-ordet høyt. Men
Jeg prøver å løfte litt opp igjen håpet i nettopp det at vi mennesker kan klare å finne ut helt nye ting, ting vi ikke klarer å forestille oss akkurat nå. Tenk bare på livet.
før man fant opp glass eller for dismen og masseproduksjon for demokrati altså det er jo så mange ting som vi mennesker har funnet opp, det er ikke alt som fungerer etter planen alltid
Men det å kunne gå inn nå, på slutten av 2024 og begynnelsen av 2025, og se inn i en mørk kule og tenke at her inne finnes det ikke bare én lysbryter, men det kan finnes flere lysbryter. Hvem skulle tro at varehandelen utgjorde
unngikk butikkdøden som har vært der men klarte å selge små virksomheter, klarte å etablere seg på nett og kjøre type hybride varianter hvor de både selger på nett og i butikkene for eksempel, det var en måte som klarte å forestille seg dette her før det ble en virkelighet. Og det er jo sånn
Det er nye plattformene som vokser frem, ikke sant? Vi snakker jo alltid om musikkbransjen. Studentene våre på Sustainable Business Models, smastekurser på NHH, derfor alltid bryner seg på bølgene av innovasjon i musikkbransjen, og da liker jeg jo å nikke til gode gamle David Bowie, som alt for lenge siden...
satt ord på det her med at en eller annen gang i fremtiden så kommer vi til å strømme musikk det kommer til å flyte inn i huset ditt akkurat som vannet ut av springen, ikke sant? Det er jo noe med disse visionære tankene der som vi kanskje trenger akkurat nå mer enn nok en gang, for de så mange tingene som vi trodde på og vi kan være litt sånn ærlige på det at denne høsten er kanskje en
en overvekt av episoderne våre, og hatt en litt sånn mørk klangbunn. Ikke bare fordi du plukket opp denne famøse smilboka, men også mange andre ting som, det har vært en høst hvor det skjedde mye greier, både på den politiske fronten og på den geopolitiske fronten, og liksom i verden som sånn. Og det er jo en tid hvor en kan ha god grunn til å legge håpet i tredje skuffa ned i kontorpulten sin, liksom, og
og kanskje heller bli en prepper som Peter snakket om. Men så vet vi jo det at, og det er en greie som er litt jævlig å si høyt, men en vet jo at krisetider veldig ofte også er innovasjonstider. Og at det er i møte med veldig krevende situasjoner at vi har sett spennende innovasjoner vokse fram før. Skal ikke jeg dra sånne
lam, nørdlærer, naken kvinne og spinne floskler. Men det er jo noe i det der med at det er jo i møte med reell knapphet, i møte med reell risiko, i møte med reelle problem, at plutselig folk får ville tanker eller husker en eller annen vill tanke de hadde en gang og så virkelig gjør det.
Jeg er glad i Tim Harford, han skrev ut mange sånne populariserte bøker om innovasjoner, og han hadde en for noen år siden, jeg tror det bare var ti innovasjoner, han tok oss gjennom menneskehetens ti viktigste innovasjoner, og en av dem var glass, husker jeg, ute i ørken, antar at det har vært varmt.
Jeg sette på en cowboyfilm, det er rimelig varmt i Jørgen, hvor det var noe glass som hadde dannet seg til noe, jeg prøver igjen, noe sand som hadde blitt dannet gjennom en glasslignende formasjon. Og så tok man dette her videre og klarte å lage glasset. Noen ga oss vinen og ga oss glasset. Dette er jo vakkert.
For litt siden så kom det ut en ny bok, og der drar han opp 50 sånne, og apropos nød, lærer naken kvinne å spinne. Da sa Jacob, tenk i det øyeblikket den kvinnen klarte å spinne den første pigtrå. For det var jo en av de første innovasjonene han trekket fram der, og den så jeg ikke komme. Det løste jo et problem en gang.
Definitivt. Og det er så mange sånne ting, ikke sant? Det er artig denne boka der, og et eksempel på det jeg trekker frem er jo videogames. Og det liker jeg veldig godt, fordi det er jo sånn... Jeg skal inn igjen i videogames, men jeg bare ser på min yngste datter og hennes veninner, hvordan de bruker TikTok.
og hvor utrolig mye kreativitet det har utløst i disse gjentene. For det er klart at det er mange ting du kan mislike med TikTok og med sosiale medier for unge barn og ungdom generelt. Men så er det noen oppsider, noen kreativitetsforløsende greier rundt hvordan lagen
video, et budskap, et eller annet på en punchy måte. Og sånn har jeg jo også alltid hatt det med videogames. Jeg er jo gammel nok til at min første spillkonsol var en Commodore 64 av den gamle grå typen, ikke den mer moderne hvite som kom litt senere. Og jeg bare tenker på hvor det...
ekspanderte liksom et tankunivers rundt hva som på en måte kunne finnes og hva som var mulig, og det er jo ikke uten grunn at veldig mange av de store tech-entreprenørene i verden har brukt ganske mye av livet sitt inne i sånne dataspill og så har lært seg å programmere hvordan få en hest til å løpe over skjermen, og så
spol frem, så er det laget en eller annen tech-gigant 15 år etterpå. Men han trekker frem da dette med videogames, og da fikk jeg en assosiasjon der til en tv-serie som sikkert mange kikker på om dagen, Lykkeland sesong 3, hvor så følger det norske olje-eventyrer selvfølgelig med utgangspunkt i Stavanger, og der er jo denne selskapet som enda følger framveksten av komponent-
som er kanskje nok av norsk oljehistorie til å vite om det er en eller annen ekte ekvivalent i det selskapet eller om for den delen komponenten av et ekte selskap så her sitter jeg i ignoransens toke som vanlig men i alle fall det som da gjorde var jo en automatiseringsbedrift som gjorde det mulig å styre
styre ting på båreriggen fra et kontor, eller først bare fra et sted vekke fra de farlige delene som kunne drepe folk eller skade folk på dekk, men så senere helt vekke sånn som ting er i dag. Du kan jo sitte på landet og styre. Og tenk bare på automatisering som fenomen, hvor utrolig mye av det, og det er ikke bare i oljebransjen, men det er jo i alle mulige walks of life, tenk om mye av det som har vokst ut av språk,
spillkonsolen på et vis, ut av Tetris, ut av mitt gamle favorittspill på kommandoer64, M-Lin Youth International Soccer.
TikTok, Lars Jakob, jeg skal komme tilbake til Lykkeland nå som en fordeler med TikTok, at man blir eksponert for mange sånne små videoer og jeg lå her en kveld og skrånda gjennom noe noe skit og midt oppi her så kom det en sånn veldig alvorlig coach frem som hadde en klient
foran seg, og så spørte hun klienten om han hadde hørt om The Red Car Theory. Og ikke bare det, hun spørte han om han hadde sett noen røde biler på vei
til henne og det svarte han nei på og så vrei hun på spørsmålet og så sa hun at hvis du hadde fått 5000 dollar for hver røde bil du hadde sett, tror du du hadde sett noen røde biler på vei til meg i dag da?
og så dro hun det videre da på godt TikTok-vis inn i en slags teori om de røde bilene hvordan er det man kan begynne å se de røde bilene hvordan er det man kan være våken og spotte det for å si det på engelsk, og hvis du går
To sesonger bak, jeg og Ingrid har rett og slett tatt en helg på vei ut av min man-flu, og så har vi binget lykkeland fra nesten ende til annen, så vi var tilbake i de glade, men også triste 70-årene i Stavanger, for da...
Da var det mye sardiner. Vi elsker jo sardiner i dagens kjøkken. Men det er jo også en sånn... Hvem har liksom gjenoppdaget sardiner som fenomen? Nå dytta inn godt brød og alt for godt smør. Og dytta på sardiner på toppen. Noe ga oss vin. Hørken ga oss sanden. Altså, noe er nok smarte luringer som har fått oss til å få spise...
Herregud, hva betyr sardine? Men det var litt fisk i en periode på 70-tallet, og storhetstiden frem til da i Stavanger, om det var noe som var stort der, for det ble i hvert fall beskrevet som en fattig fiskelandsby i begynnelsen der. Det var jo en sardinfabrikk som står i sentrum der, som virkelig sliter sardinen.
Og så er det jo det å se, ja, finnes det noen røde biler her? Og hvem var det som klarte å opptage det, og hvem var det som ikke klarte å opptage det? Og i dette tilfellet da, hvordan gikk det an å bygge om disse første fiskebåtene til det som heter supply-båtene?
skipp til oljenæringen som begynte å vokse frem og så helt frem til tredje sesongen som du nevnte med komplett der, men jeg sitter og setter på hele disse her sesongene med dette her litt i bakhodet og tenkte, hvem var det som så det som kom, hvem var det som ikke så det som kom, hvem var det som tørte å lete der ute i det hele tatt
hvem i all verden, og sånn som det blir beskrevet i serien, så er det en veldig framifrå ordfører lokalt. Han var vel ikke ordfører heller i begynnelsen, han var vel en form for kommunedirektør som ble ordfører, og senere også minister, hvis jeg husker det riktig, men som klarte da å skjønne
hva er det som måtte til for å sikre at de verdiene som ble skapt også da ble kapret av Norge og det norske folk, og legge til rette for alt dette her i en så usikker tid, hvor også amerikanerne som var inne hadde liten tro på det og egentlig skulle ut, og man hadde noen sånne seismiske undersøkelser som tilsatte kanskje lå noe veldig dypt nede i
Men hvor man da manglet teknologi for å gjøre dette, så følger man også hele serien og ser da, som munner ut i automatisering, men før denne automatiseringen så var det mange fingre som gikk, det var mange som gikk over bord og døde, vi følger dykkeren underveis her, og ser også den gradvise fra at man virkelig dykket på grunt vann til å gå langt ned og utvikle teknologi rundt det også for mettning og for å tåle ulike typer trykk.
men hvor man da også ser et behov for automatisering på havbunnen. Nå kan man bare tenke oss hva slags type industri og teknologi og innovasjoner som har skjedd der, og alle de som har klart å se disse røde bilene underveis. Og det er mange røde biler som er krasjet, altså bevaret, så det er mange som har trodd at de har sett det. Tenk HMS da, altså tenk HMS som en sånn underkommunisert bærekraftsinnovasjon.
Det er ikke bare i olje og gass, det er jo i industrien mer generelt, det er i logistikk, det er jo over hele fjølet. En setter ikke alltid bærekraftsklistremerket på det, men fy flate for en massiv bærekraftsinnovasjon hele HMS-bølgen de siste mange ti år, men likevel har det vært.
Jeg hadde en nabo som flyttet over på Vestlandet for 20 år siden og utdannet seg på nytt og gikk inn i oljeindustrien først som kokk, det han var, men senere inn i administrasjonen og endte opp med å bygge borgerrigger nede i Sør-Korea for, jeg lurer på om det var Equinor han jobbet for på den tiden der. Hvem var det som klarer underveis å se
hvilke trender som beveger seg, hvem er det som ikke ser det, og hvordan er det vi skal lære oss til det, hva slags type teknikker og metoder er det vi har for å bli flinkere på å identifisere de
De mulighetene som er der, å samarbeide om å finne løsninger, hente inn kapital, begynne å samarbeide på tvers, som Lykkeland da viser, på tvers av det private og det offentlige. Hvordan få hele byer til å endre seg, land til å endre seg? Er det en baktone-situasjon?
som ligger under hele serien. Det handler om olje, dette her. Det er jo ikke en glasak, nødvendigvis, i bærekraftstermer, men samtidig så er det jo en tid, det er en historie, det er en kunnskap man har hatt, og det er jo en teknologiutvikling, og også utvikling av kulturer, sånn som du sier, inn i HMS og bærekraft. Så står vi der nå, på vei inn i
Ja, 2025, og så går jeg og tenker for meg selv, hva er det vi klarte å se og endre og gjøre da, og hva er det som må til fremover? Har vi nok folk da, som klarer å se disse røde bilene inn i det som må komme etter, det som skal komme parallelt, og inn i helt nye ting.
Det er jo to typer store kategorier av utfordringer. Det ene er at vi begynte med varehandelen. Bransjer som skal endre seg fra en ting til en annen. Olje og gass er et annet eksempel. Det kommer opp i sesong 2 eller 3 av like land. Jeg tror det er i sesong 3 at det begynner å komme opp dette med
Ja, men nå er jo miljøbevegelsen tatt fart. Jeg tror Al Gore blir nevnt der. Nå skal vi jo slutte med olje. Det begynner å bli en del år siden den tidskoloritten som blir fanget av der, og vi har jo ikke sluttet helt enda. Og på samme måte var det andelen som, hvor det er veldig bra i enighet om at vi skal vekk fra denne forretningsmodellen
pakka vi er låst fast i som stimulerer til overforbruk, som er små margina for å pushe ut flest mulig vare på kortest mulig tid. Alt det der greiene der som er på en måte litt ressursineffektivt, ressursløsende og avfallsgenererende. Da har vi skåret et eller annet. Så det er den ene store megakategorien av ting en må ruste seg for, og det er jo
grevene nok sammen hva bransjen du er i. Men så er jo de tillegg, dette her med hva er problemer vi skal ruste oss for? Ref-samtalen vi hadde med Peder. Hva er det slags verden vi går i møte? Hvis jeg husker rett, så kom jo Peder inn på dette med klimaflyktninger for eksempel. Ja, det er en ganske sikker problemstilling. Den kan vi egentlig bare begynne å planlegge for allerede. Det vil komme til å komme
store folkebevegelser av mennesker fra deler av verden som blir mer eller mindre ubeboelige, i alle fall lite ønskverdige å bo i. Og de menneskene vil forflytte seg i retning av det som vil se ut som en grønnere gren. Og det er bare å begynne å ruste seg for. Men hva er de andre tingene som ikke vi ser i dag? Hva er de andre tingene som vi enda ikke er noen-knowns?
unknown-knowns og unknown-unknowns og alt dette greiene her. Ting vi ikke vet om, og vi kanskje vet hva det er. Her er jo noen gode bets på hva som vil skje, men FIFO-Latika føler oss ganske trygge på at det kommer til å skje ting som vi ikke klarer å se for oss. Vi er jo gjerne flinkere til å se de tingene som er godt synlig, for å si det sånn. Og
lykkeland her da, over de ti årene vi følger den serien og de ti årene som har vært etter at den serien også er ferdig. Det er jo litt...
Ja, verdt å tenke på så hva er det man har gått klipp av i disse årene, hvor vi har brukt så mye energi og ressurser og kapasitet og bygget opp noe rundt en råvare med mye teknologi og store organisasjoner og et oljefond etter hvert på 20 000 milliarder kroner hver dags dato.
Så det er veldig mye positivt der, men hva er det vi har unngått å bruke ressurser på? Hva er det som har ligget der som vi burde ha sett og burde ha skjønt og kunne ha gjort hvis ikke? Men det blir jo veldig kontrahistorisk. Den historien har vært, men nå fremover. Jeg tror ikke Assad satt i palasset sitt for noen få dager siden og forestilte seg at han skulle bli flyktning i Russland.
etter noen dager, jeg tror, eller ikke Putin hadde det så høyt oppe på agendaen sin at hele Midtøsten på kort tid skulle bli snudd opp ned, som noen kommentatorer hevder skjer akkurat nå, Iran satt vel heller ikke og tenkte at ja, de skulle bli utfordret på denne måten så hva var det de ikke da har sett? Altså sånn her hva er det de burde ha sett
en ting er jo å ha et bedre etterretning jeg blir jo like overrasket hver gang jeg hører sånne etterretningsnyheter og jeg klarer ikke å forestille meg hva det er for et nettverk som ligger under samfunnet og som klarer å fange opp alle disse bevegelsene som selvfølgelig også
mister en mange bevegelser, men hva er det de ikke har sett, hva er det de ikke har forstått av de trekkene, utviklingstrekkene i samfunnet akkurat nå, og det er jo lett å begynne å predikere for vår del nå med et valg i USA, og så skal det og det skje, og så skal USA kanskje trekke seg ut av...
NATO, det blir sånne overskrifter og veldig synlige ting, men hva er det som ligger under der, som kan velte å snu dette her helt opp ned, som en type covid i Trumps forrige presidentkamp? Ikke sant? Det var ikke så mange som så den komme heller. Det var noen stemmer som hadde sagt det en stund, det kommer snart en pandemi. Og hva annet er det som kommer, og
og hvordan er det vi kan trene oss opp til å se de riktige røde bilene, som er sagt, altså hvordan er det vi kan finne de lysbryterne inni disse mørke hulene, tørre å gå inn der og eksponere seg for det, og tenke at vi mennesker, står vi sammen, kjenner vi oss selv, står sammen, så har vi en unik evne til å løse problemer når de dukker opp. Fordel med røde bilerne.
Det er at vi vet hva det er. Vi vet hva fargen av rød er, og vi vet hva en bil er. Og det vi snakker om her er ting som vi kanskje ikke er helt klare å se, selv om det minner om noe vi vet hva det er. Og der går en interessant diskusjon om dagen, for det er sikkert mange av lytterne våre som bruker chat-GPT eller tilsvarende verktøy. Og chat-GPT har jo gjort et par ting i det siste, blant annet kommet inn en ny avansert
resonerings funksjonen eller versjonen av chat-gpt som velger å1 eller 01 eller hvordan den uttales i alle fall som da er en sånn prøve prøvefase nå og som da er spesielt god på på det avanserte som ligger i titelen også at den tar seg av avanserte prosesser avanserte tankerekker og ting hvor det ikke bare er sånn hva er hovedstaden i
i Sør-Sudan, eller hjelp meg å dele 281 på 34. Men det som tidlig skjedde var at Sam Altman i OpenAI gikk ut på X og skrev at det som skjer nå er at denne vil bli lansert i full skala, og det vil da også bli lansert en ChatGPT Pro-
abonnementstjeneste som vil koste 10 ganger så mye som den som du har nå. Og nå er det vel sånn 200-300 kroner i måned, og da skal det bli 2000-3000 kroner i måned. Da er det klart det er sånn
order of magnitude opp, altså det er jo en betydelig prisøkning, og det bør jo da også reflektere en underliggende kvalitets- eller kapasitetsøkning på et eller annet vis da. Og så leste jeg en sak, og nå må jeg bare være full disclosure, jeg husker ikke hvem det var som skrev det, men det var en eller annen amerikansk økonom som skrev, kan det ha vært Ethan Mollick på Wharton kanskje, jeg vet ikke så farlig hvem det var, men i hvert fall så skrev han at
De tidlige inntrykkene er at de fleste, både personer men også bedrifter, ikke bare...
ikke bruker den nye avanserte modellen til chat-KPT enda, men heller ikke helt lata til å kunne forstå hva de kan bruke den til. Og så sa han, begynner vi da å nærme oss, ikke sånn der nødvendigvis allmenn general intelligence, men at vi begynner å nærme oss en slags frontier hvor
Som sagt, du kan bruke chat-kapasitet til ganske mange sånne enkle ting, dels som en erstatter for Google, men også til å hjelpe deg å bearbeide tekst eller foreslå ideer til noe. Men nå begynner det å komme en funksjonalitet som er så avansert at de fleste av oss kanskje ikke engang er kapable til å virkelig kunne utnytte det som funksjonaliteten tilbyr.
Det er litt interessant når... Nå sitter jeg og kanaliserer noen andre sine synspunkter. Dette er ikke jeg kapasitet til å vurdere om det stemmer, men jeg synes det er en interessant tanke. Begynner nå disse modellene å bli så kraftfulle og så avanserte at...
at de nettopp da vil kunne gjøre ting hvor vi kanskje kommer litt til kort som bruker hvordan vi skal bruke det, hva vi skal bruke det til og hva det er som kan avstedkomme av det som de kan gjøre for oss Dette er dypt, Lønnsjøkopp Jeg pisker meg jo selv ofte her for å sitte på midten av 90-tallet og på tyreliv med den første PC-en som fikk internett og satt og banna for meg selv skal åpne VG.no og
gikk heller ned i TV-stua og satt på tekst-TV, for da kom det i hvert fall med en gang. Men det å sitte der med den type teknologi og ikke klare å se hva type lysbryter er dette her, det ser ikke engang huvla, jeg vet ikke at jeg er i mørket. Jo, men så sitter du underveis i for eksempel Lykkeland og ser på de som klarte, de som ikke klarte det.
klarte å se dette her, utvikle det hvem som måtte lide underveis hva er det som skulle drømt om at det var røde biler at man kunne definert det, og så ligger det altså helt andre ting der som vi ikke klarer å fange opp selv og hvor er denne intelligensen på vei da og har vi mennesker som du sier, har vi evne til å
faktisk forstå det og kunne bruke det selv de få prosentvis i verden som har brukt mye tid på det allerede men kan det være noen håp der? Kan det være noen håp knyttet til bærekraft der for eksempel? Altså så er bærekraft veldig, veldig bredt definert vi er 8 milliarder mennesker på jorda og vi vokser ressursene
Har vi mange, men vi ser ressursknapphet, vi vet det er press på naturen på veldig mange vis, vi har økende temperatur, vi vet ikke helt hvor disse tippepunktene er. Finnes det noen håp i noen handling? En ting er bærekraften, en annen ting er handlekraften. Kan vi se her noen nye bevegelser? Kanskje vi mennesker kan få hjelp til å forstå noen dimensjoner av
det globale, alle menneskene, behovet for å jobbe sammen, behovet for å oppdage noe som er helt nytt, som vi ikke klarer å forestille oss nå. Det er jo så lett etterpå, man har pigg tråd og kan sette opp gjæret og holde farlige dyr ute, og holde budskapene inne, eller passe på en liten åkenapp med noen gullrøtter, jeg vet ikke hva de brukte det til i begynnelsen, ja.
Det er så lett når det finnes, men før den tiden da? Hva er det som kan ligge der for eksempel da, muligheter? Ja, og det er jo nettopp i møte med disse usikre situasjonene der utfallet føles virkelig ukjent på et vis da. Og når da i tillegg hvertøya blir på en måte ukjente for oss, så...
Det er nok å kose seg med for folk som er glad i innovasjon. Men igjen da, hvordan ruster seg for disse alternative scenariene?
hvor en både selv skal være agent, altså en skal ta noen grep, vi skal kjøre en pilot på X i en eller annen bedrift, altså X i betydning av et eller annet, vi skal eksperimentere med en eller annen forretningsmodell, vi skal lansere et eller annet produkt, fordi vi tror at verden kommer til å bli sånn. Så du skal både ruste deg for den typen usikkerhet, og så skal du ruste deg for den mer sånn
breier allmenn usikkerheten, så ligger alt dette som vi er inne på nå. Enjoy the ride! Det var ikke så mange dager siden Lars-Jakob og jeg ikke gledet meg til noe som helst, så det pratet vi nok om innredningsvis. Men det er en ting som gjør meg ordentlig glad på vei inn i 2025, og det er at vi har blitt bedt om å komme til Trøndelag og gi dem restart. Det blir moro!
Og det er jo nettopp det, der er vel bedt av næringsforeninger lokalt og bærekraftsgjengen der om å komme opp og hjelpe bedrifter og organisasjoner og folk til å gå inn i disse mørke rommene og finne ut måter sammen man kan finne disse lysbrytere.
for det ser jo mørkt ut, ikke sant? Det er vi enige om, i hvert fall du og jeg. Men allikevel, det å ha troen på at gjennom handling, gjennom å komme sammen, gjennom å diskutere disse her problemene, bli kjent med seg selv, bli kjent med andre virksomheter, utforske nye teknologier, at det skal...
være mulig, og vi har sett det gang på gang du nevnte piloter her, vår vei inn etter er ofte gjennom eksperimentering ja, gjennom problemformulering sammen med en organisasjon eller flere organisasjoner og folk sammen for å finne ut hva er problemet her som trengs å bli løst, og så deretter hvordan er det vi kan teste oss og eksperimentere oss frem til nye muligheter, og når vi ble bedt om å gi Trøndagen restart så er jo det inspirert akkurat det samme. Absolutt, og det er jo en veldig gøy
En gøy region av mange grunner, men det er jo en by full av teknologi. Det er jo en by også full av aktører i store, viktige næringer som for eksempel havbruk. Og en region hvor det skjer veldig mye innovasjon, ikke minst teknologisk innovasjon.
Og det å få bryne seg på den gjengen der oppe med både bedrift av større og mindre og eldre og nyere og mer og mindre teknologisk avanserte det skal bli fryktelig moro. På første, vi sitter allerede i januar for å treffe denne
gjenge med bedrifter som sammen skal da join forces inn i en et forsøk på en restart for mer bærekraftig business. Og den har jo allerede begynt de vennene våre der oppe, de har jo kjørt flere
Ja, seanser de, hvor de har begynt å diskutere dette her allerede, og jeg liker veldig, veldig godt en av de hovedoverskriftene de har, og det er liksom helt ærlig, sånn helt ærlige prater, hvor de ber folk fra ulike virksomheter til å fortelle helt ærlig hvordan er det de opplever nå situasjonen, hva er det de forsøker å gjøre, hva er det som går bra, hva er det som ikke går bra, og ut av det igjen, hva er det de andre virksomhetene her kan gjøre sammen med denne,
aktøren for å bevege det videre. Jeg husker fra LinkedIn så hadde de ski-VM i Trondheim på besøk. Bergkrafts leder der, hvis jeg husker det riktig, som da nettopp hadde en sånn helt ærlig prat. Alt det de gjør bra og forestiller seg skal bli
Men samtidig hvilke type utfordringer er det de kanskje har, og hvordan er det man kan jobbe med det? Min erfaring, Lars-Jakob, er at på vei inn da,
i dette her ukjente, inne i dette mørke rommet, kanskje det mørke rommet i seg selv, og den lysbryteren handler om å nettopp, en sånn, det vi kaller en erkjennelse da, erkjennelse av nåssituasjonen, en ærlig granskning av nåssituasjonen, bærekraft, ja, men helt forretningsmessig også, og
Andre ting som ligger utenfor dette her, hvor er det man står, hvilke utfordringer er det man har, hva er det man skulle ønske å strekke seg etter? Jeg leste en definisjon av ledelse her, Kjær Ulf, hva han heter, på BEI.
Er det Arnulf? Arnulf, ja, han forlades. Jan Kjetil, eller noe i den duren. Jan Kjetil, Arnulf på BEI, hadde en definisjon her. Han skrev en veldig god bok for noen år siden som heter «Hva er ledelse?». Så har han tatt det perspektivet enda videre. Jeg husker han skrev i den boka, og det begynner å bli noen år siden, men han sa det at feilaktig har ledelse blitt definert som
å få resultater gjennom andre. For det sier han, det kan man få til gjennom pistol. Altså sånn, men i den aller nyeste definisjonen som stod på nettsiden nå, som jeg så han brukte, det var ledelse, det er å
at det finnes et problem og så få folk til å ønske å gjøre noe med det ikke sant? altså forstå at det er et problem og få folk til å ønske jeg husker ikke om det er akkurat ordet men i meningen der eller i betydningen da hvordan arbeide med
med denne type innovasjon, hvordan se seg i speilet, hvordan hjelpe andre til å identifisere hva som er problemet, og det å kunne...
finne noe å strekke seg mot en løsning på dette her problemet og så få folk til å ønske å gjøre det selv for det som han skriver, folk som ikke har pistolen mot tinningen, de kan jo velge å gjøre noe annet så styring det er bra det, vi trenger styring også i mildere grad enn pistolen mot tinningen men hvordan får folk til å ønske å gjøre noe annet, å våge å gjøre noe annet, enten man driver en sille, nei sardinfabrikk
i stavanger på 60-70-tallet, og det kommer noen nye muligheter, eller om det er inn på 80-tallet som vi snakket om i stedet med muligheten for å automatisere, og se at her er det et problem som vi må løse på en annen måte, men vi må få folk til å ønske å gjøre det, eller så får vi det ikke til.
Helt ærlig, Sveinund. Jeg gleder meg til 2025. Også alt. 2025 skal jeg ikke ha manfløen eneste gang.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.