‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/6/2025

#JP189: Den reflekterte bærekraftspraktikeren

Jørgensen og Pedersen diskuterer bærekraft i en podcast, og forbereder seg på et møte med NHH Executive-studenter. De reflekterer over sin karrierevei og betydningen av refleksjon i praksis. De nevner CSRD, ESG og Omnibus som viktige temaer, og diskuterer en nylig mottatt positiv tilbakemelding på et forskningsmanuskript om bærekraftig styrearbeid.

00:03

Podkasten utforsker reisen til en bærekraftig karriere gjennom læring, undring og beslutningsvegring.

04:53

Podcasten diskuterer viktigheten av bærekraft i næringslivet og refleksjoner om kritikk og sannhet i forskningsprosesser.

22:23

I dette segmentet deles erfaringer fra eksekutivprogrammet og diskusjoner om bærekraft, refleksjon, og utfordringer i næringslivet.

Transkript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Vi er to heldige jævla i HDU-svegene, og derfor sitter vi faktisk og skåler i et glass hvitvin. Tusen takk for det. Så du får det at du skulle bli lærer på dine middelalderende dager?

Jeg kommer jo fra en lang rekke med lærere, så kanskje var det unngåelig hele veien. Men du hører jo, hvis jeg skal være veldig, veldig ærlig.

så er jo grunnen til at jeg er på NOH, det er jo å jobbe med det jeg jobber med, det er jo egentlig bare en konsekvens av beslutningsvegring. Når jeg var student, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, så det var jo mye lettere å bare bli. Så er det jo en litt privilegiert posisjon vi er da, en ting er at vi har studenter, en annen ting er at vi, mens vi er lærere, så får vi lov til å skrive til biblioteket. Det er jo...

Låner du dine egne bøker på biblioteket? Inni min da. Det var jo gøyere før, da det var sånn at jeg kunne skrive baki, så så du hvor mange som hadde lånt meg. Det kunne jo du gjøre før, så jeg husker du kunne gå og se på din egen, jeg heter ikke masteroppgave den gangen, vi skrev det, det heter høyere avdelingsoppgave, og du kunne gå og se hvor mange som hadde lånt deg. Har du høyere avdeling? Så høy som bare gjorde det. Jeg har også høyere avdeling. Du er jo høyere enn meg på toppen av alt.

og litt bredere. Nei, men det er et privilegium, Sveinung, du har helt rett. Det er jo for det første et privilegium å få lov til å studere i det hele tatt, og det mener ikke jeg. Jo, jo, jeg mener det for noe vitt også i et sånn dypt, kall det, bærekraftsmål nummer fire, quality education perspektiv, altså det er jo ikke alle får rundt og får lov til å ta en utdanning til det hele tatt. Så i så måte er det jo et privilegium i seg selv å få utdanne seg, men

Men det er jo også et privilegium å gjøre det, og gjennomleve det. Og vi har jo valgt en vei i livet. Vi har valgt mange rare veier i livet, men den veien vi har valgt karrieremessig gjør jo at vi ender opp med å faktisk være... Det er sånn klisjé å si det, men det er jo ekte, sant? Du blir jo evig student. Men jeg må...

Være enig i det der poenget ditt om beslutningsvegering, så sitter jeg og lurer på om det var det vegering, eller var det noe man ønsket for mitt vedkommende, så ble jeg jo kalt tilbake til undervisningsgjerning etter at jeg hadde tatt høyreavdeling, så fra Bergen til Lillehammer.

Eirik Holm som tok kontakt og ville ha meg til å undervise, så det skulle jeg bare gjøre et år. Vi hadde ambisjoner med en ordentlig jobb, men jeg må jo si at jeg trivdes ekstremt godt med det fra første stund. Problemet da var jo at jeg skjønte at jeg kunne ikke...

bare ha høyraddering, selv om det var stas nok å ha en slags hovedfag, så skjønte jeg at jeg måtte studere mer, og måtte skrive mer, og så måtte jeg få litt opprykk på papirsiden. Det var veien min inn i doktorat, og det er jo sånn vi møtte, selv om vi studerte sammen på NO.

Ja, og en ender opp i dette livet her, og da ender den opp med å drive, og det er jo lett å kaste ut sånne «those who can do», «teach» og sånn, men en ender opp med å være en underviser, og det er jo, og det innebærer at en lærer selv også hele tiden. Og det er kjekt, altså det er litt skummelt på fulltidsstudiene våre på NOH, fordi at der kommer jo et nytt kull med studenter hvert år,

som hvert år er ett år yngre enn de var året før. Og det er de jo ikke. De er jo like gamle som de var året før. Hadde du hatt karakterer til å komme inn nå? Nei, det hadde jeg sikkert ikke. Nei, det kan ikke jeg forstå at jeg hadde hatt. Det er litt sånn å komme og se på boligmarker på 80-tallet. Jeg har en sånn ærefrykt når jeg ser de der pur unge folkene gå i gangene der, som bare har gamet hele ungdomsskolen og videregående...

og så ser det ut som de har det gøy i tillegg. Det klarer de å gå på fest samtidig, og det er imponerende. Så skål for våre studenter. Men det er jo kjekt nok med den undervisningen der, men vi skal jo ikke late som at... Poenget er ikke å arrangere, la meg si det på en annen måte. Vi synes at det er fryktelig moro med eksekutivundervisning, og det er jo derfor vi sitter og

Og skåla i hvitvin også nå, fordi vi i morgen skal treffe eksekutivgjengen vår på kull 5 av...

bærekraftig business, ble det jo å være sånn at vi skal kulde tre, det var en drikkfeld i egen så da måtte vi faktisk drikke oss opp for at vi i alle fall skulle treffe deg, for det ble sånn men nå sitter vi jo med sånn og med en liten sånn nipp og en skål for at vi nå er på vei altså inn i det femte og siste samlingen med kulde fem nei, unnskyld, prøv å være igjen, kulde fire og det er det er

alltid litt sånn vedmodig og det er alltid veldig gøy og det er alltid litt sånn at det skal samles veldig mange tråder for når du bruker et år på å dypdykke ned disse temaene her så ja, da lærer vi jo mye mye også

Det har skjedd mye disse få årene vi har holdt på med X-Activ. Disse ulike kullene har hatt ulike spørsmål, ulike ting de har vært oppsatt av, og det skjer jo nye ting hele tiden. I begynnelsen av dette kullet her så var det jo sånn CSRD-vind som blåste inn med dette kullet i fjor høst, altså høsten 2024.

Og nå på vinteren så har vi hatt en liten sånn omnibus, en sånn kaldere kjølig motvind. Og så har det jo dukket opp helt andre motivasjoner og andre spørsmål rundt det. Kanskje ikke så mye regulering, men hele tiden hvordan få til innovasjon, hvordan få til å gjøre dette her i praksis på en måte som man ikke går konkursa helst, overlever og vel så det.

Jeg er litt nysgjerrig faktisk på akkurat det med å treffe denne gjengen i morgen og høre. Vi tar jo alltid en såkalt innsjekk på disse eksekutivsamlingene våre, der vi bruker cirka den første timen av dag 1 på disse samlingene til å ta en liten fot i bakken på hvor vi står. Og det kan være litt sånn hva skjedde siden sist, men det kan også være knyttet til et eller annet konkret spørsmål som vi lurer på eller som har vært aktuelt for den gangen.

den gjengen, og jeg er litt interessert i å høre barometer eller pulsmåler akkurat nå, fordi som du var inne på, at det blåste en sånn positiv CSRD-vind, og så blåste det en litt kjøligere omnibusvind, dette vi snakket mye om i

i senere episoder, nettopp fordi det preget feltet de siste ukene og månedene ditt her. Men det er akkurat som at jeg nå føler på en liten motvind til motvinden. Og med det mener jeg en slags positiv motvind, er det noe? Hvis du trener, så er det bra med positiv motvind. Men akkurat som det har snudd litt grann rundt Omnibus, jo da, der er mange grupper fortsatt som

uttrykke bekymring og skepsis og sånn rundt at forenklingene som omnibus medførte er der men kanskje er det noe begynt å sortere seg litt sånn at jo det selvfølgelig er helt åpenbart en skepsis til det hos deg

Kall det gruppene av tjenestytende virksomheter som hele verdt ser seg delen av dette til tjenester. Det skulle bare mangle at de synes at det er nedtur at omnibusforenklingene kom.

Men det er akkurat som jeg føler at det har vært en liten re-kalibrering i det siste av lederne vi snakket med i ulike typer virksomheter, at det nesten er litt sånn optimisme rundt dette her nå, og at en del av den litt sånn kaldt vann i kaffen følelsen som var da med en gang, har blåst litt over.

Jeg leste en kommentar, og jeg burde jo huske hvem som skrev den. Jeg lurer på om han jobbet i Svenske i en skyld av banken før. Man må bare dikte opp et navn. Det er sikkert Jeppe Hansson. Jo, men det er en litt kjent figur. Men det må ikke du dikte opp et navn. På ESG-fronten. Svenske.

Oi, ja, han er Sascha, det er han. Bellnik, eller noe sånt. Jeg lurer på det, han som skrev noe nylig at... Ja, da var det jeg på han, sånn. Denne såkalte ESG-backlash, det var ikke mye til backlash, for han sa ESG hadde jo egentlig aldri vinn i seilene, så peker han på USA og mener at det noensinne har vært populært. Det

Det er noe å ta i. Jeg synes det var litt sånn interessant, for det er så lett å bruke det. Ja, nå er det en backlash, for nå er det litt sånn motstand, men det har alltid vært motstand. Hadde det vært noe ESG-push, så hadde vi jo kunnet løse mange problemer, men det har ikke rent over av... Unnskyld at jeg bryter, men dette minner meg litt om sånn, i mine... Du skal få lov til å fortsette tankerekka, men hva er tankerekka godt for, hvis ikke noen kan avbryte den, men fullstendig irrelevant anekdote. Men det minner meg litt grann om

om hine og håredager når jeg drev undergrunnsplatebutikk for da var det alltid sånn vi solgte jo stort sett ting som ikke var populært og det var jo det du stod og dyrka på et vis

Og så begynte ting å bli populært, og da ble du på en måte mindre glad i de tingene, for du hadde klart å selge en del av det. Men så tenk på det sånn i ettertid at i vårt tilfelle betydde det kanskje at vi solgte 11 eksemplarer. Så kanskje er det litt sånn at ESG og bærekraft ble populært fordi det var 11 fyra som sa at det er saker. For det kan av og til føles litt sånn, så jeg er veldig enig i denne poenget, at den...

at bærekraften virkelig hadde så voldsomt vind i designen. Det kan jo ikke... Jeg har jo vært med på en eller annen tids, men semirelevant anekdoteslutt, så skulle det fortsette med å kreke. Men når du nå produserer musikk igjen til salg, hva er det dere håper på å selge da? 12? Sånn at den kan bli skuffet av hver egen popularitet. Blir den 12-tommelig? Jo, det kan det fort bli.

Var det en fotnot etter fotnot? Det var det. Men nå er vi tilbake igjen på at du var på SASHA og ESG-backlash, som ikke var en backlash. Så var jeg på i stad og snakket om det med å skrive til biblioteket, og når vi skal møte den gjengen i morgen, så har vi delt et utkast til en skisse, til en kladd, til bærekraftig styrerommet, som vi har pratet om før her på podcasten.

Så vi tok sats og drakk oss til mot, og så delte vi den for en ukes tid siden med deltakerne, og så sa vi vær så snedel.

angripe oss, sa vi da. Og den siste samlingen er jo på RIG, det er jo på organisering, og da tenkte vi at styret, og styrets rolle er jo ofte en sånn organisering, governance-rolle i virksomheten, også en strategisk rolle for å peke ut retning. Så vi er litt spente på det. Jeg har fått en tilbakemelding fra en av deltakerne. Vi har det, og det skal vi komme inn på. Jeg skal bare...

Hva har vært vitsen med å komme med en sånn godt poeng som dette? Jeg synes ikke jeg skulle avbryte deg med en anekdote. Nei, det er ikke akkurat en anekdote. Men vi har fått en veldig god nyhet denne uka, jeg og du, og våre gode kollegaer Siv Hege og Jaref på dette brandprosjektet. Vårt er at den første studien vår i dette brandprosjektet har fått en såkalt revise and resubmit, altså med andre ord at du får anledning til å levere den inn igjen til

Du får lov til å skrive den voldsomt om før du får leveret den inn igjen en gang til til en toppjournal der ute. Og det er vi veldig, veldig glad for. Men jeg synes det var så utrolig slående i den tilbakemeldingen vi fikk. Så står det litt her i det store felteksperimentet vårt på Brandstadion i 2023. Og da tror jeg den første linja i tilbakemeldingen fra en av disse her fagfellene våre var liksom «I'd like to congratulate the authors»

«On an extremely well-designed experiment», eller noe sånt. Så, oi, så flott! Og så kom det en og en halv time med Ramsalv. Det kan du ikke tenke etterpå. Og det der er jo sånn, dette er jo den typen pisking vi er vant til i denne bransjen, at du skal skrive noe sånn at folk kan gi deg juling. Og det var jo med den, så nå er jeg tilbake der du var, så det var bare en liten sånn detour.

Men det var jo den følelsen vi satt med, og vi visste at vi satt med, når vi sendte ut dette manuset til denne boka, eller bokmanuset som har arbeidstitelen Bare kraft i styrerommet. Og du skrev jo det siste du gjorde på forsiden av PDF-en med sånne store røde bokstaver. Dette er et utkast, fremdeles ikke sirkulerer og siterer uten å bla bla bla.

Og det ligger jo i det en vet jo på et vis at en kommer til å få juling, og det er jo også meningen å få juling. Og rett etter dette yrket vi er endt i ved en kurie eller beslutningsvegling, eller hvordan vi er endt her, så er jo faktisk dette noe som er like godt. Jeg skulle ikke tro det, men det er noe som er like godt med denne bransjen vi er i. At du skal...

eksponere deg for kritikk, og så skal du være takknemlig for den kritikken som du får på et vis. Så det er jo noe som er faktisk kultiveret over tid, den greia der. Så når vi fikk en e-posta fra en av våre mange svært dyktige eksekutiv deltakere på dette bærekraftig business-programmet som vi møter i morgen,

Hun er til liv, og er en megatengasjert og faglig dyktig dame, så hun skrev en lang mail med tilbakemeldinger på manuset vårt, og da blir vi så glad. For her er det noe, og dette er noe som vi faktisk, far får høre sånn kjedelig fader det ut her, men dette er noe vi prøver å kultivere i våre egne doktoratstudenter, men også masterstudentene, at sånn,

Åh, det er vondt med kritikk. Og det var ikke spesielt å ha kritikk fra livet, så det var konstruktive tilbakemeldinger som var veldig, veldig nyttige. Men det som vi alltid prøver å si til disse studentene våre er å tenke at noen har tatt seg tid til

å virkelig lese det du skriver, og så gi deg grunnig tilbakemelding. Fy faen for et privilegium det er. Og likevel så er vi jo oppdratt i denne kulturen vår til å ikke være så glad i kritikk. Vi skal håpe at vi får positive tilbakemeldinger, men fy flate, det er altså bare en så fantastisk ting når noen gidder å si, la meg lese dette her så grunnig at jeg kan komme tilbake igjen og peike ut en vei for deg som kanskje er enda bedre enn den du er i.

Ved en kurie så ble du lærer og forsker og til og med professor. Jeg skal si et ord som er litt for svulst, jeg tenker jeg skal si høyt, men det ligger jo under det du snakker om her, og det er jo sannhet da.

altså vi ønsker jo å formidle en sannhet, og så er vi fryktelig usikre på hva den sannheten er gang på gang, vi diskuterer det her også med bærekraft, hvor stor egentlig den hadde den egentlig noe særlig vind i seilene, eller var det bare motvind som man ikke klarte å fylle seilene med og få noe fremdrift

Og med en sånn bok som den så ønsker vi også å si noe som er vettukt og tilnærmende sant og som kan holde litt over tid. Og hun tok oss på noen sånne normative utsang som vi hadde, hvor vi hadde sagt et par ganger at det er noen type styre, for vi ønsker jo å skrive den boka om ulike type styrer i ulike type virksomheter, ikke bare i aksjeselskapet, men i frivillig virksomhet og så videre. Og

Og så sa han at dere skriver sånn og sånn at styret har ansvar for det, og det er jo de som jobber med det og det, og det er jo fint, det er jo sånn burde det jo vært, men i virkeligheten, hennes erfaring, så var ikke det tilfelle. Og det er jo sånn der, i søken etter sannhet, og det er jo det vi har fått tilbakemelding også fra disse fagforeldrene som har...

lese et annet utkast. Man sender jo det paperet til et tidsskrift i H, om at de bare skal stemple det og publisere det, men det skjer jo aldri. Du skal jo på en måte ha løst kreftgåten med verdens beste bevis, hvis den skal gå inn, ikke sant? Og det vi løser ikke er det kreftgåte, men det er jo en annen form for problem som vi mener er viktig. Men vi ønsker jo at

De spørsmålene vi stiller er velbegrunnet. Den emperien vi har er god, og analysene våre holder vann, og at kritiske fagfelder da leser og sier «Ja, dette her...»

Dette her virker sant. Altså sånn er det. Det er jo ikke sannhet med to strek på det svaret, men vi søker jo etter en sannhet der. Og i det øyeblikket man prøver å si noe om hvordan virkeligheten er, så er det jo ikke mange som både har mer eller mindre velbegrunnet

meninger og argumenter for at det ikke stemmer. Så supert at to fagforeldre setter seg ned kritisk over et halvt år og leser og skriver side opp og side ned og fillerister. Både skryter, for vi fikk mye mer skryter enn du sa der i sted, og det er et enormt feltarbeid som ligger bak, og folk skjønner

Forskere vet hva det betyr å kjøre 16 seriekamper med 15 studenter og oss, og sette opp designet og gjennomføre det, og se hva folk faktisk gjør når de sorterer eller velger å ikke sortere.

så kunne de jublet for det og sagt supert og hurra, men de sier, ja, er dere helt sikre på at den måten dere analyserte på her gir de riktige resultatene, og tar dere forutsetninger sånn og sånn, og

og så videre, så de gir oss velbegrunnet juling, og så er det jo vår jobb over de neste halve årene å skrive om dette paperet og sende det inn igjen og håpe at det kommer litt nærmere en publisering neste runde, og du har vært igjennom en runde med dette tidsskriftet før, det var to og et halvt år fra dere sendte inn det første utkastet til den gikk i, eller ble godkjent, så tar det vel enda lenger tid før den kommer fysisk i trykken.

Men i morgen da, når vi skal møte våre venner etter hvert, disse eksekutive studentene, så har de altså lest noe annet som vi tenker, det bør jo være sant. Det bør holde seg det som står der. Og det ligger i det som du sier her, at

Det som du sier, det føles selvfølgelig svulstig å si det, det søker en til sannhet, men hvorfor skulle en gidde å drive med forskning hvis en ikke leter et eller annet som var sant? Et eller annet som var noenlunde uforandrende, selv om de fenomenene som vi studerer er jo by definition ikke sånn som ting det kraften, eller liksom blodtrykk, altså ting som er slik som det er, og det vil fortsette å være slik som det er. Vi studerer jo folk under ulike typer av

situasjonelle beskrankninger og i det hele tatt og endret forutsetninger over tid og alt det der. Men det som en jeg sa i start at noe som du lærer deg i vår bransje og liker det er jo det her med å få juling det her med å få kritikk og så videre.

og det er en sånn fremtredende greie ved livet vi lever en annen ting som, og det ligger i det som du nettopp var inne på en annen ting som en lærer seg igjen av dette denne typen livsstil vi har det er å lære seg å elske spesielt

spørsmål mer enn svar og problemer mer enn løsninger på en vis. Du er jo, som vi sikkert har sagt mange ganger før, en doktorgrad som heter «Hva er problemet?» «What's the problem?» Og på en måte, vi har jo alltid vært sånn problemelskere, men også spørsmålselskere. Fordi at, og dette...

Nå vil jo denne episoden ikke komme på lufta før vi har truffet disse eksekutivstudentene våre, så da får vi ikke vite dette før vi treffer deg. Men noe som vi kommer til å spørre deg om på den såkalte innsjekken vår i morgen tidligere, det er jo sånn

i løpet av dette året du har vært med på dette eksekutivprogrammet, hvilke nye spørsmål har reist seg for deg? Altså hvilke nye spørsmål hadde du stillet noe som du ikke stilte før, eller som du lurer på noe som du ikke lurte på før? Og det er jo en sånn greie som jeg og du dyrker veldig, og ikke bare vi, altså forskere generelt er jo litt der at veldig ofte så

egentlig svaret en finner i veldig mange forskningsstudier, er jo egentlig ikke svar så mye som det bare er noen greier som gjør at du kan stille spørsmålet litt bedre neste gang. Sånn sett så får jeg vond smak i munnen og sier sannhet høyt, for det er jo ikke sant det som står der, men man forsøker, ikke sant?

Jeg som er mye syndelig på det. Det er min jobb i dag, og det er alltid min jobb, å skyte inn sånne anekdoter. Men jeg husker veldig godt at vi solgte ei plate på den der platbutikken vår. Og da snakket vi for meg. Den solgte ikke alle vekstene på den, altså den solgte to. Men det var et band som heter The Cozy Way, husker jeg. Og der var det en fyr i det bandet, som jeg bare er så utrolig mye syndelig på, artistnavnet til. Fordi han kalte seg bare The Truth.

Og det synes jeg er et bra navn. Men han tok det. Svanget. De studentene våre, de leser jo ikke bare det vi skriver. De skriver jo til oss og til hverandre også. Så det vi har gjort den siste uka og fått glede av, det er jo å dykke ned i fem oppgaver med forskjellige temaer. Og fra første stund. Og det har vi dyrket fremover flere år, særlig med eksekutivstudentene våre. En av de

Ikke skriv det dere på forhånd tror, men still disse spørsmålene. Vi vil heller ha undring i disse oppgavene. En ting er å søke sannhet, men vel så mye som du sier, stille disse spørsmålene og undre seg. Hva er det dere er opptatt av, og hva er det som det enda ikke finnes?

noe om i biblioteket. Så det går jo mot slutten av dette året, dette kullet vi har opptatt nå til neste kull. Vi har fått første søkerne allerede på plass. Ikke bare søkerne, første deltakerne. Signert kontrakt og kullet begynner å fylle seg opp, så i et øyeblikk av content marketing, hvis du har lyst til å være med på

Kull 5 av Barker After Business, så er altså plassene i fag med å begynne å fylle seg opp. Og det gleder vi oss til å starte opp i oktober 2025. Og hvor står man da når vi da treffer den gjengen? Er det en backlash? Er det en mevin? Hva er det som rører seg rundt oss? Og hva er det den gjengen der kommer til å ha lyst til å undre seg over? Hva er det de vil sette seg mer inn i? De skal jo også være med oss til Tyskland, akkurat som de andre kullene har vært.

som vi har snakket om her, vi var i Hamburg og vi var i Berlin og vi fikk lov til å gå inn i logistikken hvor vi vundet av apropos ting vi ikke hadde noe særlig kunnskap om annet enn boklig kunnskap det å gå rundt på havna i Hamburg sammen med disse her studentene og se de digre skipene og hele dette her bakteppet som også ligger der jeg tenker på det hver gang jeg hører nyheter fra USA eller

eller andre steder om toll og tariffer og sånne ting, så tenker jeg at

det ligger jo et grunnleggende system som er bakt inn i både økonomien og samfunnet våre og livene våre, og som blir utfordret, så er det mange negative eksempel til negative sidevirkninger av dette systemet altså det er for, vi har for mange ting, vi lager for mange ting og vi må tenke annerledes alt fra logistikken, hvordan vi sender disse tingene, men også hvordan vi lager dem, og hvordan vi reparerer dem, og hvordan vi gjenbruker dem

Men den gjengen vi har nå, Lars Jakob, på vei ut av dette kullet, de har tatt opp noen problemstillinger. Jeg vet ikke om dette er en detur, for du var på vei inn i de problemstillingene, men en ting som jeg synes er så slående, ref det som du sa, hvem vet hvor vi er når kull 5 starter opp i oktober, og hvilke ting som vil prege

samtaler med, prege spørsmål som stilles, prege stemninger på en måte rundt verkraftig business, som alltid blir en levende del av hele opplevelsen vi har i et sånt eksekutiv år. Vi har jo hentet år sammen med en gjeng på 20-25 personer. Og det som jeg synes er litt slående, det er enda parallellen til disse fulltidsstudiene vi har med

med unge, friske, særlig smarte og kompetente studenter på fulltidsstudiene på NO, så er det litt sånn, du begynner på nytt hvert semester, for det er kursen vår, System for Business Models, der det går hvert semester, og det er på en måte i hermetegn likt hvert semester, det er ikke sant, for de innholdene blir jo alltid litt sånn preget av hvordan sånn han er, men likevel når du har sånne

fulltidsmasterstudenter som vi har der, så blir det litt mer fokus på den kunnskapen som skal formidles gjennom noen artikler, gjennom en bok, gjennom litt mer uforandret på et vis, mens et eksekutivprogram i sin natur er mer preget av der disse lederne står til en hvert tid. Så da blir det litt sånn at hvis det er en ESG-backlash på gang, ja, da vil den prege samtalen den har. Hvis det er

en eller annen positiv utvikling så vil det prege det hvis det plutselig kommer en åpenhetslov så blir åpenhetsloven vil prege det kullet, og det synes jeg er så interessant fordi jeg husker veldig godt jeg og du skulle jo for det første aldri startet et eksektivt program vi var liksom gjester på veldig mange av disse der men vi skulle aldri ha vårt eget, og så gjorde vi det og så husker jeg så godt når vi var ferdig med det første

som var en fantastisk gjeng av et fantastisk år, og da husker jeg vi snakket om det sånn, kan vi gjøre dette her igjen egentlig? For det føltes liksom ikke som du kunne gjøre det igjen. For nå hadde vi jo liksom gjort det, og det var

Dette vil vi jo ikke klare å gjenskape, føltes det som da. Og så tok vi opp KUL 2, og så skjedde det samme igjen, men det var på en måte ikke det samme i det hele tatt, for det var noe som var fullstendig annerledes. For det var en helt annen type ledere fra andre typer virksomheter som var preget av andre typer situasjoner rundt bærekraftig business, som gjorde at på slutten av KUL 2 så...

var det fristende å si, kan vi gjøre det her igjen? Men da visste vi jo at ja, det kan vi jo, for det gjorde vi jo etter i fjor, og dette her ble en slags versjon av det samme, men samtidig something completely different, og det betyr at tar vi opp et kult 3, så vil det også bli det, og det viste seg å stemme, og det har stemt med kult 4. Og det virker bare et eventyr av en opplevelse, å vite at år etter år, så kommer det 20-25 nye ledere inn, og

På et vis er jo problemer det samme, på et vis er jo faget det samme, men det bare er nye situasjoner, nye ting som preger diskusjonene, nye problemer, nye spørsmål, alt det der.

Det første kullet vårt var jo et skikkelig covid-kull. Der var det mye digitalt. Det andre kullet vårt var mer fysisk. Da kom vi oss også fysisk til Berlin, det tredje kullet. Apropos det som skjer rundt oss hele tiden. Det var skikkelig optimisme rundt sirkularitet og bærekraft. Da hadde vi kanskje en liten ESG-bølge, en liten bærekraftsbølge der. Men på vei inn i 2023...

Så husker jeg en sånn innsjekk fra helvete, for da satt vi der, og så var det noen som sa liksom, åh, helt frem til nå så har bærekraft vært så viktig i den virksomheten jeg jobber i, men nå har det plutselig kommet noe annet. Husker du hva det var? Det var AI. AI. Jeg husker hvor vi var, altså. Vi var på Redd Barna huset på Rassle. Nei, hvor er det ennå? Jeg må ikke spørre meg. Det er oppe i en nydelig sted. Hei, Monika, som inviterte oss. Fantastisk fint hus som vi fikk besøke. Tre. Helt tre.

Det kan monteres og demonteres hele huset. Apropos sirkularitet. Men AI kom, jeg håper å si AI dro, men det gjorde jo absolutt ikke AI, men da var det sånn lite, og da var det det som var litt sånn skummelt, og i år begynte litt sånn CSRD og rapportering og...

så kom omnibus. Og ikke minst midt i dette året så skjedde det et valg i USA som har tatt de fleste overskriftene som vi har pratet om før på en annen podcast. Men i morgen da, Jakob, så skal vi snakke om det.

snakket om rigging, siste samling, organisering for bærekraft, gitt disse omgivelsene som vi skjønner er under endring. Så vi prøver jo å finne ut noe som er fast over tid. Noe som kan bestå

i skiftende omgivelser. Vi er opptatt av eksperimentering, vi er opptatt av sirkularitet, vi er opptatt av sosial bærekraft. Vi diskuterer jo alle de tingene vi diskuterer her på podcasten med disse eksekutive studentene. Og i morgen skal vi da snakke om rigging, hvordan vi får til dette i praksis. Og den ene delen av pensum er dette utkastet til en skisse, til en kladd, til bærekraft.

i styrerommet. Og så har vi en del annen litteratur også som handler om å forene bærekraft og lønnsomhet. Og det er jo ikke enkelt. Hvilke typer studier har gjort empirisk på det? Hva er det vi kan ta med oss? Hva er det vi tenker på som reflekterte praktikere? Donald Schoen, som jeg har lånt det begrepet. Altså det å få lov til å jobbe med ...

i ulike typer virksomheter som får lov til å undre seg, som får lov til å stille spørsmål, som får lov til å lese, som får lov til å diskutere, som får lov til å skrive, som får lov til å gi oss kritikk på det vi skriver underveis. Så det er en fanesak vi har å tenke på hvordan vi kan få

Vær med å bidra til å utdanne disse her reflekterte praktikere. Det er helt rett. Det er en bok fra 1983 av Donald Schoen som heter The Reflective Practitioner.

Og det er jo en reflektiv praksis. Det er jo sånn, det er så lett å si, men så kanskje vanskelig å få til. Det hadde sikkert vært lettere hvis jeg hadde lest boka. Ja, kanskje. Det er jo et langt liv, og du er jo evig student, så du har god tid enda. Men det er jo altså ditt evne, står det i denne boka, til å reflektere over handlingene dine, slik at du kan ta en kritisk avstand eller holdning til din egen praksis og andres, slik at du kan tilpasse deg og lære kontinuerlig. Og

Et nøkkelrasjonale i dette perspektivet er at erfaring alene fører ikke til læring. For at erfaringen skal omsettes til læring, så må målrette refleksjon over erfaringene finnes.

hva er til stede og hva kunne vært en bedre måte å beskrive hva et eksekutivprogrammer tilfører eksekutivprogrammet vårt er jo del av det såkalt erfaringsbaserte mastern eksekutivmastern.no så det vil si at du kan bygge sammen en sånn lego-klossa til en eksekutivmaster der en av klossene er vårda

Og det er jo nettopp det som ligger i den erfaringsbaserte masteren her, å forsøke å sette i system. Du er en erfaren leder, du har lyst til å, hendt litt ordet som folk som søker eksekutivprogram ofte bruker, du har lyst på et slags funn for påfyll, ja, og selv liker ikke det

den metaforen best på påfylling, det ligger nok sånn passivt du skal sitte der og skal nok en tømme nok opp i hodet ditt på et vis jeg vil jo si at det du ønsker deg når du tar et eksempelprogram, det er jo å sammen med andre flinke folk systematisk reflektere over erfaringene dine og deres slik at du derved kan lære av erfaringene dine og erfaringene deres og det er jo i og med et privilegium som kan få oss til å skåle i hvitvien en gang til

Du må jo avsløre at du dro opp Wikipedia kjapt her. Det ville jeg aldri gjort. Nei, men du gjorde det, og så tenkte jeg, da har jeg egentlig studert, jeg husker Wikipedia kom, og det var helt sånn, kan ikke bruke Wikipedia. Det var livsfarlig. Hvor lenge overlever Wikipedia, tror du? Det overlever vi enda. Ja, altså. Hva siden av var rød, var det ikke det? Skal sende mer penger? Var det ikke noe sånn der på toppen? Give us money.

Det er vel vanskelig å se at Wikipedia skal være noe annet enn bare en slags lagret versjon av ting som mates ut av Kjøtt-KPT. Det er noe i det statiske som kanskje er på vei

og bli fraløpt. AI kom for de fleste av oss på slutten av 22, inn i 2023. Men jeg blir fremdeles overrasket over de minste ting. Trine Løvvold Syversen, til det kollega på Nå Universitetet i Indlandet, la ut et bilde i går og ba om innspill, og det var et nydelig vepsebord med en spesiell oppholdsbord

en sånn stativ oppå toppen, eller hva man skal si for noe. Og så spørte hun hvilken art er dette her, og så spør jeg hva digital venn er, og deler dette her bildet, og den er jo ikke pluk. Når den forklarer hva slags type webs det er, og... Jeg tenkte med en gang at det måtte ha talt om webbens. Ja, du tenkte det, altså du vet jo også, vil du tale det på latin?

Det er så dårlig å uttale latin, men jeg tror det er dårlig til å spille latin.

SP. Ikke så rart det blir forfattet som Vespula SP. Og så spør jeg da, du, hva er det på toppen av bolet? Du, det er på, så skriver han da, på toppen av bolet, det er begynnelsen på de åpne sekskantene, cellene som dronningen først bygger. Og så fortsetter han å forklare. Så det du sier er at vi har bestemt oss for å bli evige studenter når vi kommer til å være arbeidsledige før, eller jeg vet ordene. Vi trodde vi skulle bli arbeidsledige på grunn av Wikipedia. Nei.

og ikke bruke Wikipedia det kan jo hende at du blir arbeidsledig for at vi får så mange gode reflekterte praktikere der ute at de lærer hverandre å slutte med å se på executive program

Det kan hende. I morgen skal vi i hvert fall møte KUL4, og som dere hører så gleder vi oss veldig til det, og vi gleder oss til å gå gjennom deres oppgaver. CSRD, grunnvaskninger, reklamebransjen. Værderingsrapportering, organisering på Værdering. Delingsøkonomiske modeller. Er det riktig at det er vanskeligere for dem å overleve enn andre?

Her er det nok å bite for alle som er glad i kurskap. Heldigvis, Veino, så er her, vi pleier å si, jeg tror hvis du hadde spurt chat-gpt, for nå klarer han sikkert både å kverne seg gjennom episoderne og transkribere til og med min knotete dialekt. Hvis jeg hadde spurt han hva vi sier oftest på

Hver kanskje eventyr så vil han sikkert ha sagt det er problem nok til alle, men hvis vi skal forsøke å slenge ut en konkurrent til det, så måtte det være at det er heldigvis spørsmål nok til alle.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.

Nevnt i episoden

NHH Executive-studenter

Studenter på et program om bærekraftig business, som Jørgensen og Pedersen skal møte.

Jørgensen & Pedersen

To personer som hoster podcasten "Bærekraftseventyr".

Bærekraftig business

Et program ved NHH som fokuserer på bærekraft i næringslivet.

CSRD

Corporate Sustainability Reporting Directive, et EU-direktiv om bærekraftsrapportering.

ESG

Environmental, Social, and Governance, et sett med kriterier for å vurdere bærekraft i selskaper.

Omnibus

Et forslag til forenklinger i regelverket for bærekraftsrapportering.

Bærekraft i styrerommet

Tittel på et manuskript om bærekraftig styrearbeid.

Revising and resubmit

Positiv tilbakemelding på forskningsmanuskript, som gir mulighet til å forbedre det før ny innlevering.

Donald Schön

Forfatter av boken "The Reflective Practitioner", som inspirerer til refleksjon i praksis.

The Reflective Practitioner

Bok av Donald Schön om refleksiv praksis.

Kunstig intelligens, nevnt som et tema som har påvirket bærekraftsdebatten.

USA

Nevnt i sammenheng med et valg som påvirket bærekraftsdebatten.

Hamburg

Sted hvor studentene har besøkt som en del av programmet.

Berlin

Sted hvor studentene har besøkt som en del av programmet.

Redd Barna

Organisasjon hvor Jørgensen og Pedersen hadde et møte.

Tyskland

Land hvor studentene besøker som en del av programmet.

Wikipedia

Nettside for oppslagsverk, nevnt i sammenheng med informasjonskilder.

Trine Løvvold Syversen

Kollega ved Universitetet i Innlandet, nevnt i sammenheng med et bilde av et vepsebord.

Universitetet i Innlandet

Universitet hvor Trine Løvvold Syversen jobber.

Vespula SP

Artsnavn for en vepseart.

The Cozy Way

Et band nevnt i en anekdote.

The Truth

Artistnavn nevnt i en anekdote.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Poeng

Grunnen til at jeg er på NOH, det er jo å jobbe med det jeg jobber med, det er jo egentlig bare en konsekvens av beslutningsvegring.

Et interessant perspektiv på karrierevalg.

Du blir jo evig student.

Et treffende uttrykk for livet som lærer og forsker.

Det er jo ikke alle får rundt og får lov til å ta en utdanning til det hele tatt.

Et poeng som understreker privilegiet ved å få utdanning.

ESG hadde jo egentlig aldri vind i seilene, så peker han på USA og mener at det noensinne har vært populært.

En kontroversiell påstand om ESG.

Åh, det er vondt med kritikk.

En vanlig følelse, men ikke nødvendigvis en produktiv en.

Fy faen for et privilegium det er.

Et uttrykk for takknemlighet for konstruktiv kritikk.

Vi ønsker jo å formidle en sannhet, og så er vi fryktelig usikre på hva den sannheten er gang på gang.

Et ærlig utsagn om utfordringene ved å søke sannhet.

Vi lærer oss å elske spesielt spørsmål mer enn svar og problemer mer enn løsninger.

Et viktig poeng om forskningsmetodikk.

Veldig ofte så egentlig svaret en finner i veldig mange forskningsstudier, er jo egentlig ikke svar så mye som det bare er noen greier som gjør at du kan stille spørsmålet litt bedre neste gang.

Et treffende poeng om forskningsprosessen.

Det er heldigvis spørsmål nok til alle.

Et optimistisk utsagn om mulighetene innen bærekraftig business.

Påstander

Beslutningsvegring kan føre til en tilfredsstillende karriere.

Basert på professorernes personlige erfaringer.

Det har aldri vært en reell ESG-motstand.

En kontroversiell påstand som diskuteres i podcasten.

Erfaring alene fører ikke til læring.

Basert på Donald Schoens arbeid om reflekterende praksis.

Det er et privilegium å få konstruktiv kritikk.

Professorernes erfaringer med tilbakemeldinger på forskningsarbeid.

Bærekraft og lønnsomhet kan forenes.

Et sentralt tema i podcasten og den planlagte boka.

Lignende

12/31/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP170: Grunn til optimisme?

Lars Jacob er optimistisk for 2025. Og det til tross for at han kommer inn i Bærekraftseventyr-studio etter en altfor lang kveld bak platespillerne på vår kjære Vinbaren Vin & Pintxos, og dermed verken burde spille inn podcast eller mene noe som helst. Men Sveinung er litt optimist han også. Vi tar utgangspunkt i våre nylige samtaler om mørke og fremtidstro, og snakker oss gjennom 2024 og gir et fremblikk til 2025 i denne nyttårsepisoden. Vi minnes en episode fra i høst som faktisk ble for mørk, og dermed ble begravet. Sveinung snakker om hvordan Oslo er vakrest i mørket, vi gleder oss til nytt år med nye studenter både til fulltidskurset vårt på NHH og NHH Executive-programmene våre i Bærekraftig business og i Bærekraft for det offentlige. Vi røper at vi skriver en bok om sistnevnte tema, mot bedre vitende, Lars Jacob minner om Tyler Cowens ideer om "The Great Reset" og Sveinung dukker ned i en miks av Tyrilistiftelsen og Marxisme. Vi takker Peder Kjøs for fonetisk trening av Sveinung, når han skal forsøke å uttale navnet Vaclav. Sveinung snakker om republikanske TV-serier og drar på med østfoldske uttrykk, og vi dykker ned i begrepet sladrespeil. Vi psykoanalyserer oss selv og Sveinung kommer med en spådom for 2025, før vi lar ChatGPT dybdeanalysere 52 episoder av Bærekraftseventyr i 2024. Vi er imponert over refleksjonene som går fra eksperimentering til det prakademiske, men vi har det enda mer gøy med vurderingene av hvilke tema vi burde ha dekket men ikke gjorde. Der får vi mange gode tips til 2025, og vi oppfordrer lyttere til å komme med sine egne tips (generert av KI eller ikke) på [email protected]. Lars Jacob sammenligner Sveinung med nissen, Sveinung skryter av gjestene våre, Lars Jacob røper at vi også skriver en bok om bærekraft i styrerommet (fort gjort å begynne på nye bøker) og Sveinung er mer åpen enn før for det skjematiske. Lars Jacob skryter av Sveinungs prompt engineering-skills, Sveinung og chihuahuaen Charley går i kjelleren, vi takker hverandre, lyttere, gjester og andre for 2024 og gleder oss til 2025! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/27/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP152: Kunstig intelligens, kunnskap og forretningsmodellinnovasjon

En morgenprat om kunstig intelligens leder oss inn i en meditasjon over en rekke spørsmål rundt kunnskap, utdanning og forretningsmodellinnovasjon både i vår egen sektor og andres. Vi dykker ned i hva ChatGPT og lignende verktøy gjør med måten vi tenker rundt kunnskap og læring på, og anlegger et forretningsmodellblikk på en handelshøyskole. Vi mimrer om gammel forretningsmodellitteratur, tenker rundt teknologiske drivere og andre sjokk som presser frem nye forretningsmodeller. Sveinung innrømmer at han ikke stoler på Lars Jacob (!), vi snakker om effektene av fadderuken, gleder oss over å ha lært maskinskriving og snakker om kalkulatorer, internett og andre teknologier. Lars Jacob refererer til Agnar Mykle og snakker om sultne ulver, Sveinung snakker kunnskapsmonopol og henviser til March og Simon, før vi refererer til den famøse NHH-ringen. Vi snur problemet på hodet og spør oss om vi burde være mer offensive rundt studenters bruk av kunstig intelligens i læringen, Sveinung minner om da vi snakket om planlagt foreldelse på radio, og Lars Jacob jubler over eksperimentering i praksis. Lars Jacob snakker om Tyler Cowens delvis AI-sparrede bok "GOAT", mens Sveinung minner om Whittingtons spørsmål "hvis du kan så mye om strategi, hvorfor er du ikke rik?" Sveinung ser til slutt mot fremtiden og er ganske optimistisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/2/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP144: Er vi på spor?

Trigget av Lars Jacobs nye styreverv, som leder oss inn i samtaler om både alkoholkonsum og klimagassutslipp, sparker Sveinung i gang en samtale om hvorvidt vi er på spor med hensyn til klimagasskutt. Det er lett å bli deprimert av et slikt spørsmål, men vi koser oss veldig med samtalen likevel. Vi starter med en meditasjon over Enova som et av statens viktigste virkemidler i omstillingen til lav- eller sågar nullutslippssamfunnet. Vi diskuterer hvor utbredt nullutslippsidealet har blitt, på kryss og tvers av ulike faglige og profesjonelle miljøer. Vi snakker om barn som fagfellevurderere i forskningssammenheng, basert på det nye paperet til Cicero-forskeren Glen Peters. Vi snakker om fantastiske bandnavn, konkluderer med at vi ikke har tid til å starte band akkurat nå som det er så fint vær, og Sveinung påpeker at vi har snakket mye sammen de siste årene. Og at vi har snakket med andre folk også. Ja, vi vet at du kommer til denne podcasten for den slags mindblowing content. Vi peker tilbake til alumnigjengen vår på NHH Executive og snakker om dobbelheten mellom optimisme og pessimisme. Det får oss til å love bokbad om "Third Millennium Thinking", peker til Hans Rosling og Steven Pinker, og spør oss om det ikke tross alt er god grunn til å være deprimert når det gjelder klimaet. Vi spør oss om vi har barns intellektuelle nivå, vurderer treffsikkerheten til magefølelsen vår, mimrer tilbake til praten vår med Bjørn Samset og snakker om hans gode bøker "2070" og "Embla". Det får oss til å dykke ned i kraften i optimistiske narrativer, hopper ned i vitenskapsteoretiske raptuser, Lars Jacob henviser til begrepet "vibecession" og den amerikanske forfatteren Kyla Scanlon, mister tråden og finner den igjen, og Sveinung benytter sjansen til å smette inn matematikeren Pierre de Fermat. Det blir tyngdekraft og skjoldbruskkjertler, samfunnsteori og henvisning til DN-kronikken til vår NHH-kollega Gunnar Eskeland om statlig støtte til grønne løsninger. Lars Jacobs balanseutfordringer i barndom og voksenliv, motvilje til tekstmeldingsskriving i kjøretøy i bevegelse og anvendbarhet i bedriftsligaens andre divisjon kommer også opp, og da er det best å runde av episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/30/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP148: Å "tjene penger" på bærekraft

Fordi vi sluttet forrige episode med en cliffhanger, ser vi oss nødt til å starte episoden med en cliffhanger også. Sveinung hadde jo lovet å fortelle oss om "The Golden Thirteen", og det gjør at vi flyr fra Twin Peaks til Bridgerton og hele veien til stillasbygging. Stillaset får oss til å tenke på Executive-utdanning, og dermed ender vi opp med en shout-out til NHH Executive-alumnaene Hanne, Kristina, Ingibjörg, Tonje og Monica, som har publisert en kronikk i Teknisk Ukeblad på bakgrunn av det faglige dypdykket de gjorde i bærekraft og AI mens de tok programmet vårt i "Bærekraftig business". Men alt dette er jo bare en innledning til et spørsmål vi har fått av en annen NHH Executive-alumnus, nemlig tidligere gjest Lars Erik Lund som har sendt oss en refleksjon om "å tjene penger på bærekraft". Dette leder oss inn i en prat om kjernen i Lars Eriks spørsmål, nemlig om et bærekraftsproblem egentlig er et problem dersom man kan tjene penger på det. Vi snakker retorikk og semantikk, drøfter den praktiske relevansen av spørsmålet og om det av og til kan være nødvendig å være litt abstrakt og ha samtaler bare for samtalens skyld. Vi kommer inn på virkemiddelapparatet og reguleringer, snakker korpsdugnad og grønn teknologi, mimrer om en leder i Miljødirektoratet og drømmer om Sveinungs sjokoladefabrikk. Lars Jacob mener at ChatGPT hadde rømt om den måtte lese alle tingene vi har skrevet, vi nikker tilbake til vår første DN-kronikk back in the day og snakker mye om ansvar og utviklingen på feltet med tanke på lønnsomhetsfokus. Vi innser at vi ikke klarer å dekke alle tingene vi ville innenfor rammene av en episode, kaster ut opptil flere cliffhangers, avtaler å spise vafler og spør oss om vi må ha en oppfølgingsprat med Lars Erik for å grave oss enda lengre ned i dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/12/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP102: Det er alltid nå det begynner... fordi vi har et ansvar for å ha det gøy

Takket være ivrige lyttere som har minnet oss på å lage nye episoder, etter en aldri så liten sensommerpause, hopper vi opp igjen på hesten under mottoet "Det er alltid nå det begynner - for vi har et ansvar å ha det gøy!". Dette er en kombinasjon av to av mottoene vi adopterte da vi begynte å jobbe sammen i en hotellobby i Bodø for et tjueårs tid siden. Den gangen lovet vi hverandre noen ting, som vi tenker tilbake til, og som denne samtalen bærer preg av. Vi ser fremover mot nye eventyr og dveler ved et par ting vi har tenkt mye på i det siste. Besøket av vår nye kollega Professor Caroline Flammer fra Columbia University (hvor hun leder SIRI), har gjort at vi både har snakket mer enn normalt om menneskerettigheter, og om innovasjoner innenfor ESG og bærekraftig finans. Vi snakker finansielle instrumenter for beskyttelse av biologisk mangfold, investeringer i sosiale prosjekter i USA og mye mer. Lars Jacob innrømmer at han synes paneldebatter tilhører i helvetes innerste sirkler, men at han likevel stadig vekk leder dem, og han forteller fra en blodfersk paneldebatt på NHH i forbindelse med opprettelsen av et gjesteprofessorat til minne om Thorolf Rafto. Sveinung kaster den regenerative hansken inn i miksen, på bakgrunn av en kronikk vi nylig skrev i TU. Slik ender vi opp med å snakke om sopp og regenerative løsninger i NoMy, forskningen til våre nederlandske venner Jan Konietzko og Nancy Bocken, en tur til Maastricht og ambisjoner om flere regenerative sprell fremover. Vi kommer inn på Nordic Circles sine regenerative løsninger og Hav Eiendoms rolle i å virkeliggjøre dem. Til slutt innser vi at vi har sluppet opp for tid, og at det er behov for å bli sittende på episodeinnspillingshesten ofte fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/15/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP091: Bærekraftige bygg og livslang læring med Lars Erik Lund

Vi huket tak i vår gamle venn, Lars Erik Lund - konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, for en prat om bærekraftige bygg. Dette er en oppfølger til sist han besøkte oss, i episode #062 om mangfold, inkludering og verdiskaping. Vi snakker om Veidekkes arbeid med bærekraft over mange år, hvilke business case de ser i bærekraft og hvordan dette har endret seg over tid. Vi snakker om bærekraftige byggeplasser, det nye selskapet Veidekke Sirkulær og ulike modeller for salg av spunt (!). Sveinung reflekterer over å ha observert ombyggingen av det gamle Merino-bygget som pleide å huse NHH-lesesaler og -auditorier, og spør seg om vi noensinne kan få en ekte bærekraftig byggebransje. Lars Erik løfter blikket mot 2050, Lars Jacob drømmer om å treffe Lars Erik i en bar, vi snakker innovasjon og eksperimentering, og Lars Erik forteller om de flinke folkene på byggeplassen som impromptu eksperimenterer med grønnere løsninger. Mot slutten av samtalen kommer vi inn på Lars Eriks erfaringer som deltaker på Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy". Vi spør oss hvordan siviløkonomutdanningen bør endres, Lars Erik forteller om gledene ved å være del av et Executive-program-fellesskap i bærekraftig business, Lars Jacob spør seg hva han egentlig drev med da han studerte til å bli siv.øk, og Sveinung har et svar på det spørsmålet. I samtalen om livslang læring kommer vi også inn på Lars Eriks andre roller i næringslivet, for eksempel i hans nye rolle som styreleder i UN Global Compact Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/2/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP131: Bærekraftsledelse i bygg og eiendom med Jon Harry Dahlberg Årstad

Lars Jacob tar stort sett ikke telefonen, for det er jo som regel bare stress når noen prøver å ringe ham. Sveinung tar telefonen, men bare fordi han har en app som forteller hvem som ringer (hvorfor har ikke Lars Jacob den egentlig?) Men en gang tok faktisk Lars Jacob telefonen, og det er han glad for, for da var det Jon Harry Dahlberg Årstad, adm.dir. i Newsec, som ringte ham. Det ledet Jon Harry til å bli med på NHH Executive-programmet i bærekraftig business, og det var et svært hyggelig år! Sveinung og Jon Harry spilte tennis, men i tillegg fikk vi mange gode samtaler om det grønne skiftet i bygg og eiendom. Det snakker vi om i denne episoden, og Jon Harry gir uttrykk for de mange måtene han har tatt bærekraft på alvor i arbeidet sitt. Vi snakker om de ulike måtene det grønne skiftet manifesterer seg på i eiendomsbransjen og vi snakker om reguleringer og konkurransefortrinn. Vi trekker linjer fra bærekraftsinnovasjon til teknologisk innovasjon, både med hensyn til AI og proptech. Jon Harry utfordrer Sveinung på å gjøre noe med tennisballproblemet, Lars Jacob minner Jon Harry på den gangen han malte huset og Jon Harry løfter frem nettverksbyggingsdimensjonen av Executive-utdanning. Jevnt over er Jon Harry veldig bullish på bærekraft, og vi er tre glade gutter gjennom hele episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/11/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP176: Bærekraft som karrierevei i CSRDens tid med Mia Holmsen

Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster