Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er gøy med alt som er live, Svein. Ja, det er skummelt også.
Skal vi se om vi klarer å få lyden av live?
Dette er den andre gangen i verdenshistorien, jeg har ikke gått lenger tilbake enn et par tusen år, men så langt tilbake vi har talt, så er dette den andre gangen bærekraftseventyr går live. Forrige gang var det på Klimafestivalen, varmere våter og villere, og da hadde vi noen musikere på scenen for å snakke om bærekraft og musikk. I dag skal vi snakke om bærekraft i urolige tider, eller noe av det, utviklingsstrekk på bærekraftsfeltet, og vi har jo en høykvalifisert gruppe folk med oss,
fordi vi befinner oss i den høyeste handelseskolen i landet. Enkelt til å si den eneste handelseskolen i landet. Kanskje de med høyest utdannelse i bærekraftig business også i landet? Det er det nok riktig å si. Dette er altså tre kuller i det som pleier å hete Sustainable Business Strategy, eller det gjør det fortsatt, men i disse dager driver skiften an til bærekraftig business. Det er eksekutivprogrammet vårt på NOH, og her har vi samlet tre kuller.
som i tillegg til å være smarte er vakre og som er her for å være en del av en samtale om, eller det er to av dem som skal inn i denne samtalen om
utviklingsstrekk på bærekraftsfeltet og det er jo det som folk har rette til og de har jo fingeren på pulsen fra mange ulike bransjer. Vi har med en gjest her som var pasient null han trent, altså en som var med på det aller første kullet. Jeg husker samtalen i forkant, er dette her virkelig noe for meg? Og hadde lyst, men var litt sånn, ja, vil jeg kunne passe inn i dette her? Og vi sa, åh, du er jo bare drømmestudenten, du må jo bare bli med.
Og han var jo veldig flink, han satt på første ben. Han oppførte seg stort sett veldig fint. Og det er altså Bård Bratt-Ingre vi snakket om. Han hører hjemme i det daglige i Reiten.no som driver med investeringer. Og Bård, først og fremst velkommen til Berglas-Eventyr live. Tusen takk for det. Og du kom inn i programmet den gangen altså med et
et investorblikk, og det har du jo fortsatt, blant annet fordi at dere driver og gjorde en del investeringer som gikk i grannretning, og vi har diskutert mye spennende samtaler med deg over tid på hvordan dette med ESG har blitt en faktor når en skal vurdere selskapene, når en skal
investere i selskap når man skal jobbe med selskap og forsøke å gjøre det bedre. Hvis du skulle tatt sånn fugleblikk på deg tre årene her da, siden vi startet disse samtalene med deg mange år før du kom inn i programmet, men hvordan ser dette her ut fra din kroke av verden med ESG, bærekraft og lønnsomhet?
Ja, et fuleblikk, eller falkeblikk, jeg vet ikke hva vi skal kalle det. Jeg kom jo inn på studiet fordi jeg så at dette ble et viktig tema, enten det var styrerom eller i eier og ord, utvikle selskaper, og jeg følte at da måtte jeg kunne bidra med mer enn det jeg kunne fra før, og
og hadde jo gleden av å være student og lære mye i forbindelse med det. Og resultatet i dag er vel at det er viktigere enn noen gang
Men samtidig er det også krevende å drive på en bærekraftig måte. Fordi vi ser nå i forbindelse med høyere renter og inflasjon, så er det også pengene som rår. Og dermed det å få på en måte like konkurransevilkår, det å tiltrekke seg kapital,
Vi hadde to-tre år hvor det var veldig fokus på å bære kraftige selskaper. Mange gode ideer som fikk penger av ulike grunner, så lyktes det ikke så godt. Det er kommet en realitetsorientering, vil jeg si, men tema er viktigere nå. Hva er det du har for noen som har hatt en god opplevelse av det?
Vi har en rektor vi skal ikke nevne noen. Han startet KUL2 med å gå inn og dra makrobilde, noe han er ekspert på. Og så helt avslutningsvis, før vi da skulle begynne, KUL2 med bærekraftig business, så sa han at det man skal huske på, at hvis det kommer folk til deg og sier at de har en idé som både er grønn
og lønnsom, så tar lommeboka de har løp. Og det gikk den dagen, for det var det vi diskuterte på åpningen av Kult 2. Hvordan er det å sitte med denne lommeboka på ene siden, og skulle vurdere disse ideene, og det å ikke ta den lommeboka og stikke, men faktisk bli med på det, og hvordan oppleves de reisende når man har blitt med på det? Ja,
Det er klart man vil jo alltid være med å støtte gode ideer, og i tillegg når det er bærekraftig så er det en ekstra drivkraft, i hvert fall for vår del. Men det er klart når realitetene ofte er der, dette kan være selskaper som kanskje skal etablere nye verdikjeder, man skal erstatte store verdikjeder.
Da er det ofte snakk om store penger, og det kan være krevende å få med seg kunder på dette her, leverandører. Vi har jo lært veldig mye av at ting tar tid, TTT berømte.
Når man snakker om klimamålene for Norge og verden i 2030 som kommer veldig fort, så er jeg litt bekymret for at dette går for sakte. Selv om vi er eninvestor, så er vi ikke i stand til å løfte dette alene. Dette er et mye bredere felt.
og ser du på børsen i dag, ikke sant? De private, de grønne selskapene, de får lite oppmerksomhet, rett og slett, fordi nå er pengene innenfor olje og gass, de gir store utbytter, kostnaden på penger i form av nå er det høyere renter er mye større. Så jeg må si, det er
Det er veldig, veldig todelt. Vi vil, vi vil, men noen ganger får vi ikke det til, og så prøver vi å strekke oss langt. Vi har jo kjempetro på disse selskapene, og er sikre på at noen av dem vil bli kjempebra vinnere. Men det er komplisert, jeg skal være så ærlig å si det. Noe av tingene er jo deres portefølje, men du har jo mye kontakter i det nettverket, og som møtes er det noe som er gjengs hos andre.
Jeg tror de som er dedikert for å investere innenfor bærekraft, de har et mandat og de investerer, men jeg merker en dreining hvor de også går litt mer på den trygge siden. Før hvor man så på enten om det var nye teknologier eller andre ting, og som fikk ta den nødvendige kapitalen, det er ikke lett i dagens marked.
Det er kjempekrevende. Nå går du litt på mer tryggere virksomheter. Kanskje en dreining der også hvor man tar mer i en etablert virksomhet, og så jobber man med den virksomheten for å bli mer bærekraftig, det vil si du har en substans i bunnen. Min opplevelse er at det er vanskeligere for helt nye virksomheter
oppstartselskaper, men etablerte selskaper som kan dreie i en grønn retning, ja der er det fortsatt mulig. Så det er nok en barriere her som du setter ord på her, Bård. Og en annen alumnus fra Sustainable Business Strategy-programmet, Lars-Erik Lund, som er strategidirektør i Veidekka, han ba nylig sine venner på LinkedIn om innspill for han skulle treffe statsministeren og diskutere...
Jeg har fått fart på det grønne skiftet i en sånn panel, og der kommenterte du på den, og jeg likte kommentaren din der veldig godt, og der satte du litt ord på de tingene som bekymrer deg rundt barrieren. Du sa det nettopp nå at det tar for lang tid, og spesielt disse store skifter, hvis vi tenker på overgangen til den sirkulære økonomi for eksempel, så vi krever denne økosystemtenkningen at mange aktører endrer forretningsmodellene sine samtidig, som du var inne på i sted, kanskje bygge en ny verdikjede eller endre en heil verdikjede.
Hva er de største barrierene du ser som vi må overkomme? Ligger de hos offentlig sektor, ligger de hos inngrodde, sånne business as usual-tilnærminger i bransjene selv? Hvor er det du ser snubletråene? Ja, jeg har lyst til å dra litt i denne parallellen. Jeg var med på å lansere for UN Global Contact en veileder til bærekraftig omstilling.
Og da var jeg i en paneldebatt sammen med både stortingspolitikere, LO og for så vidt også kapitalfinanskommisjonen.
Og veldig mange bærekraftsevangelister i salen, og det trenger man. Men jeg synes jo at man er for liten realist på hva som kreves. Og i hvert fall det jeg kommuniserte da, det var at vi skal ikke glemme at virksomhetene som tross alt skal stå for den omstillingen, de kommer først ut ifra en pandemi,
Så trodde vi kanskje ting var over, men så kom det en tragisk krig i Ukraina med tilhørende problemer i verdikjeder, leveranse, inflasjon og så kom høyere renter. I realiteten er det ganske mange oppgaver og kanskje allerede begreffelt, og så kommer bærekraft på toppen av det.
Så mitt budskap på den biten var at vær realist i forhold til hvilke mål man setter seg. Jeg tror noen ganger virksomhetene selv er beskrankningen, fordi de klarer ikke å prioritere blant alle disse områdene som man tross alt må håndtere. Er renten høy og du sliter med å betale på lån og slike ting, så er det krevende å tenke bærekraft samtidig.
I forhold til å få like spilleregler er jeg veldig opptatt av. Jeg opplever at i dag er det fortsatt mulig å ikke drive så bærekraftig. La oss si at vi tre var i samme bransje, og da er jeg den store styrkulven. Jeg driver ikke bærekraftig der jeg gjør det. Jeg tjener mer penger.
så her er det helt klart en politisk oppgave å sørge for og du sa det jo under studiet at liksom someone's gonna pay someone for something eller noe av det og det tror jeg er helt avgjørende for folk til dette skiftet men det haster, ikke sant? og igjen tiden frem til 2030 det går fantastisk bort
Litt mindre enn 2030-dager nå. Det var vel 2030-dager forrige uke, tror jeg. Det er helt viktig at det var 2030-dager. Virksomheten er problemet, sier du, og så sier du at det har blitt satt noen mål, og regjeringen blant annet har jo satt seg høye mål. Og innen denne magiske 2030 skal det skje en del, samtidig så er det noen som må betale noen for noe.
Dette såkalte offentlige, og dere, vi snakker litt generelt om dere som en gruppe, ønsker at det var mer støtte til å gå opp disse nye veiene?
Ja, det er klart vi vil aldri si nei takk til støtte, men det skal også sies at vi har fått fantastisk bra støtte fra alt fra Enova, Innovasjon Norge, så vi opplever at også faktisk at støtteapparatet er ganske bra.
Kanskje gi også litt utfordring til kundene, at kundene kan kommentere seg litt mer. For det skal du gjøre store investeringer i fabrikanlegg, infrastruktur,
Så skal dette finansieres, og så vet man at bankene vil gjerne ha en sikkerhet at dette produktet faktisk kommer ut i markedet, men ikke allerminst blir solgt. Så alle må bidra på sin side. Det er summen av alle ting som egentlig teller igjen for å få dette her til.
I kul 3, som det sitter mange deltakere her, har vi diskutert en del den såkalte ESG-backlashen som vi har sett startet i USA og kanskje er bredd litt om seg i verden. Noen av aktørene i finansbransjen som gikk veldig bra ibeint inn i ESG, BlackRock er et godt eksempel, har kanskje begynt å endre retorikken sin og
og liksom bli mer forsiktige rundt ditt, og det er mange som har rasslet med de juridiske sablene og vil saksøke på kryss og tvers, så det har vært masse sånn turbulens rundt ESG i finansmarkedet med det siste året. Jeg tenker litt på sånne pendelbevegelser, det er jo litt sånn interessant, dette ser vi jo på mange områder, sånne ting
får vind i seilen, og så blir det motvind. Men samtidig med sånne pendelbevegelser, så er tingene tendens til å bevege seg. Hvis du ser på bildet, så er jo pendelen gå frem og tilbake, men vi får flytte oss på en måte. Og jeg og Sveinung pleier å si det, at hvis du hadde fortalt oss for 20 år siden, at bærekraft skulle være der det var nå, i næringslivet på en handelseskole, i samfunnet at large, så hadde vi jo levd rått. Vi skulle aldri tro at vi skulle ha kommet så langt. Samtidig som du er inne på, så går det jo alt for sakte. Sånn paradokser, på et vis.
I årene du har jobbet med investeringer, hva er de tingene som virkelig har endret seg radikalt i positiv retning, vil du si? Og hva er det som er de store tingene som fortsatt lugger når du tenker på bærekraftens plass, eller ESG-ens plass, eller hva du vil i det som dere beskjedt dere med?
Ja, det har jo blitt noen år. Det er jo da 30 år pluss. Nei, det som helt klart har endret seg, det er jo dette her med at i dag så setter investorene krav til at virksomheten skal ta et samfunnsansvar. Man skal ha en klar både plan, men også et fokus på dette med bærekraft. Ja.
er kanskje lyst til å legge til fordi at vi har jo både internasjonale investorer og norske investorer og vi opplevde jo tidligere da at de internasjonale investorene stilte spørsmål som vi tok litt for gitt med tanke på at vi har et velfungerende arbeidsliv stort sett her hjemme virksomhetene fokuserer på at ting skal være ordentlig de aller fleste tilfeller og heldigvis for det men
I dag, med tanke på at vi både kjøper og selger selskaper og utvikler, og skal du i marked i dag med et selskap og ikke har en klar plan for bærekraft og hvor den virksomheten skal, da får du litt oppmerksomhet der ute. Så det er en helt markant endring i dag. Vi kaller det en hygienefaktor.
Så er det klart at veldig mange stiller et spørsmål om om en bærekraftsprofil og en økt bærekraftsprofil på en virksomhet vil det innebære økt inntening eller samme inntening eller redusert inntening til hvilken kostnad kommer dette her. Og da er det jo rett på verdiimplikasjoner.
Og i hvert fall i de virksomhetene som jeg sitter i styrer, så sier jeg bare at la oss ha som målsetning at vi opprettholder lønnsomheten. Skulle man formoden bedre den, så får det være en bonus. Men klarer vi å opprettholde lønnsomhet og samtidig være mer bærekraftig, ja da har det en stor gevinst både for verden og for virksomheten og de ansatte. For dette er jo totalt samarbeid.
Fremover, den som kunne spått i kuglen, den hadde gjort det bra.
Jeg tror du er inne på at pendelen vil komme tilbake i mer fokus av å investere i grønne selskaper, bærekraftige selskaper. Men jeg tror det er helt avgjørende at man nå også får opp selskaper som beviser forretningsmodeller som tjener penger.
PT er det for få selskaper som virkelig har klart å ha en sunn, solid forretningsmodell, også kapitalmessig, på en bærekraftsmodell. Det finnes heldigvis hedlige unntak, men det må til.
Jeg kalte deg for pasienten, og du var en viktig pådriver for å få startet dette studiet i utgangspunktet, for å bli med tidlig som en av de første studentene som meldte deg på og søkte, og som dannet kjernen i det kullet, så har du tatt det opp.
Den modulen har du jobbet mange år etterpå og blitt en del av denne bærekraftsdiskusjonen og en del av denne kunnskapsfellesskapen som man blir når man først begynner å lese og lære og diskutere og får et nettverk. Hvis du skulle satt opp noen punkter på tampen av samtalen her på sånne ting du skulle ønske du hadde lært mer om allerede da og som du har lyst til å lære mer om fremover, hva er på toppen av den lista?
Ja, dette er jo et felt jeg trodde jeg visste litt om når jeg da ble student. Så var det vel du som sa, Sveinung, at
dette er som en grotte som du dukker ned i og så åpner det seg en helt ny verden jeg kan skrive ned på at det har det vært og ikke minst få lov å jobbe med også bærekraft i praksis fra akademia over i den praktiske verden jeg skulle ønske jeg kunne tenkt meg å ha lært enda mer om dette med forretningsmodeller
Dere har jo fokus på dette, hvordan man skaper, leverer og kaper verdier. Det er noe av det jeg bruker mest i praksis inn i styrerommet og inn i virksomhetene. Fordi man må bryte dette ned i de enkelte bestanddelene for å jobbe med bærekraftstiltak.
hvis ikke så sauser man alt sammen så det er kanskje noe av det som jeg har fått mest glede av men samtidig som jeg har sett at den grotten har bare økt i størrelse og det er litt mørkt i noen deler av den grotten så det er noe jeg har veldig lyst til å lære mer om og det fine nede i den grotten er at det er så mye hyggelig i Vennerska og da i Vennerska, da skal jeg nå takke Bård for at du var med på Bærekamp-serien
Takk skal du ha.
på scenen. Og Anna Silje er jo en ekte NOH. Du er jo minst en NOH-ring, Anna Silje. Det går ut ifra at du er opp til flere NOH-juvener, for du har tatt mange ulike program her, inkludert fulltidsprogrammet. Og så ble du med på vår Sustainable Business Strategy Kull 2. Du er jo bakgrunnen fra...
fra kraftbransjen, du er bakgrunnen fra eiendomsbransjen, nå jobber du i Capgemini, og det betyr at du møter veldig mange bedrifter der ute, og det betyr jo også at du har litt fingeren på pulsen på hvordan dette med bærekraft bobler, litt sånn den samme pendelbevegelsen opp og ned og sånn aller først så skal vi si velkommen til Bærekrafts- eventyr live, Anastasia. Tusen takk
Kanskje du sier litt om i disse årene hvor du har jobbet med bærekraft på ulike måter, og det er jo allerede før du kom inn i programmet vårt selvfølgelig. Hvilke endringer er det du ser i markedet? Den er sagt sånn på godt og vondt. Hvilke ting går rett vei, hvilke ting går galt vei, hva er dine bevegelser? Og jeg vet jo, og alle som kjenner deg vet at du er særlig opptatt av bærekraft og lønnsomhet og den der skjæringspunktet der, og jeg mistenker at vi kommer til å komme inn på det. Men du skal få lov til å begynne å spise av den kaka fra den vinkelen du vil.
Takk skal du ha. Og de fleste som kjenner meg vet jo også at jeg er kjent for klartale. Men la oss begynne med det litt positive. Du introduserte her i begynnelsen med bærekraftige urolige tider, og det oppleves som vi er urolige tider. Men det er en del ting som er positivt. Og det første er at vi vet faktisk mye mer. Kunnskapen har økt, bevisstheten har økt.
Og jeg merker i diskusjoner både med mine dyktige kollegaer, spesielt de yngre i konsulentbransjen, og kundene, at folk vet mer, spør mer, interesserer seg mer, og vi er mye mer transparante. Og det er jo en endring som jeg setter pris på. Da vil jeg bare spørre, hvilke konkrete ting er det det snakkes om da?
Ja, det snakkes jo veldig mye om rapportering, det snakkes veldig mye om myndighetskrav, og det med myndighetskrav er selvfølgelig positivt at det kommer krav, og det er også positivt at de forstår at dette må vi svare ut, og det må kunnskapene opp. Og så snakkes det egentlig mer om, sant,
alltid, work of the business. Jeg vil egentlig komme litt tilbake til det. Men aller først, la meg bare slå et slag for de unge. Når du jobber i konsulentbransjen, så møter du veldig mange rett fra NH, rett fra NTNU, rett fra andre flotteskoler, fysøren hva de kan, som vi ikke kunne. De er så interessert, de er så engasjert, og de ønsker å bidra. Og så ser jeg jo også, og dere har snakket her nettopp med forrige gjest om litt om denne med pendelen. Det er at
Folk begynner faktisk å bli litt lei. Kjenner det litt selv også, og det betyr jo ikke at vi ikke synes bærekraft er viktig, men det er andre ting som er kanskje enda viktigere. Og da kommer vi lett tilbake til dette med bærekraft og business, bærekraft og bunnlinje. Og det er at av mange av de fremoverlente kundene som jeg møter, som vi da er så heldige å på en måte rådgive, og vår jobb er jo å skape verdi for de, det er at
De sier det er viktig, men kan vi være så snill og først begynne med å løse de største problemene for oss som ofte er bunnlinjerelatert. Det er tøft nå for mange. Bunnlinjen er utfordrende. Det er veldig mange som har skapet også offentlige virksomheter. De får mindre budsjetter eller folk må øke inntektene og samtidig redusere kostnadene. Med mindre bærekraft er det samme som kostnadsreduserende tiltak. Så må vi gjøre det etterpå.
Eller vi må på grunn av det. Så jeg merker litt denne utfordringen at ja, det er viktig, og vi forstår i større grad at det er viktig, men først og fremst må vi rønne denne bedriften. Vi må få hjelp til det. Vi må få hjelp til et forbedringsprogram som gjør 5% bærekraft med 95% bundlinje. Og det forstår vi jo. Vi kan ikke betale ut lønn basert på samfunnsøkonomiske prinsipper. Det må gå rundt.
Men er det da sånn at du ser, jeg vet blant annet, og du skal slippe å gå inn i enkelt case, men jeg vet at du blant annet har jobbet med transportsektoren som en bransje i nyere tid, og du treffer selvfølgelig bedrifter fra mange ulike bransjer. Transport, jeg nevner den fordi at den er jo et klassisk eksempel på en bransje hvor det i alle fall finnes noen sånne vinn-vinner for å bruke den bransjen.
floskel, i den forstand at å gjøre flåtene grønnere og bruke mindre drivstoff og så videre, at det er noen grep som kan tas som både har miljømessig fordelaktig side og økonomisk fordelaktig side. Og så er det andre bransjer hvor det er vanskeligere å se disse lommene av sånne vinn-vinn situasjoner. Så det er stor forskjell på de typerne kunder og de typerne virksomheter fra de ulike bransjerne dere jobber med, at det er noen av virksomhetene som på en vis
Hvor det føles som at bærekraft er tettere inn på disse bunnlinjespørsmålene, eller disse spørsmålene rundt det som Bård var inne på, det er knyttet til forretningsmodellen på en eller annen meningsfull måte, mens hos andre så føles det som en litt mer perifer, sånn 95-5% som du var inne på.
Vi kan jo selvfølgelig ikke snakke om hvilke kunder vi jobber med, men sånn generelt, og da er det tilbake igjen til bunnlinjen, de bedriftene som har det jeg kaller romslig økonomi, som har en forretningsmøte, for eksempel i kraftbransjen, som er kjent for å ha vært gode på å tjene penger,
De er i større grad i stand til å bruke tid på og kompetanse på å diskutere bærekraft. En del av dem har jo også grunnleggende grønne modeller. Mens du nevnte transportsektoren, korona var nevnt, der er magiene så små at klart gjør man de grepene man kan som også er lønnsomme, eller at oppdragsgiver krever i forhold til grønteknologi eller er det mer lønnsomt med el, så gjør du det.
Men igjen, magien er så knapp at du må få det til å gå rundt, og det har fokuset. Så igjen, det er ikke det at man ikke vil, det er ikke det at man ikke tror på det, men det er veldig mange som dessverre ikke opplever at de har råd til det, med mindre det kan kombineres.
Så jeg er bekymret. Vi har jo snakket veldig mye om det gjelder bærekraft. Jo mer du kan, jo mer blir du bevisst på hva du ikke kan. Jo mer det blir, jo mer det blir. Jeg er litt derpå.
Fordi at vi vil, vi har lyst, vi tror det er viktig, men igjen, by the end of the day, bedrifter må tjene penger, og offentlige virksomheter må også bevise at de er effektive. Og da er det lettest å gjøre de tingene først, som vises, se hva vi tar ut. Og vi ser jo nå med endringer i budsjettene,
Nå forsvarer jeg vinneren, men veldig mange andre offentlige virksomheter er ikke vinnere. Og da må de ta ned kostnadene, og da tror jeg vi vil se at en del gode initiativ vil forsvinne fordi vi ikke kan fundere dem. Hvis jeg bare må fortsette, jeg var jo i Berlin med dere for to år siden og møtte den berømmelige professor Breidenbach, som sa «You can still earn too much money doing bad things».
Og jeg tror fremdeles you can still earn too much money doing bad things. Og så lenge det er akseptert,
at vi driver ubærekraftig, og det er lønnsomt, så vil vi gjøre det. Dere har introdusert oss tidligere i dag for Fredrik Bort i Nordic Circle som sier, hvor lenge må vi jobbe på dugnad for at ting skal være bærekraftige? Og når noen tjener en skittlån med penger på å gjøre ubærekraftige ting, og det er bærekraftig å gjøre oss på dugnad, så er det ikke veldig vanskelig dessverre å se at det kommer til å ta tid. Jeg prøver å
ikke går rundt og er deprimert, da. Og en av de få tingene jeg har håp på, da. Du er mest glad. Ja, ja, men jeg er naiv, ikke sant? Da kan man være sånn naiv optimist. Gråtende klod. Ja, gråtende klod. Men jeg bare tenkte, en av de tingene jeg er sånn optimist på, forsiktig optimist, da, og det er en av de første tingene du nevnte, nemlig rapportering. Og så nevnte du også liksom 95% ikke bærekraftlønnsomhet, og så 5% bærekraft, da, bare for å bruke det bildet. Så...
Vi kan jo ikke bli så veldig gode bærekraftsrapporter av det. Er det noe håp i bærekraftsrapporteringen? Jeg har vel også sagt at jeg har utroen på bærekraftsrapportering. Vi leter jo på det nå for veldig lenge siden. Det du måler, det fokuserer du på. Det er viktig at vi er transparente på hvor er det vi må gjøre grep, hvor er det vi gjør utslipp.
Men jeg synes jo også det er provoserende at vi i mange år i Norge har delt ut priser til hvem som er best å rapportere på bærekraft og ikke hvem som er mest bærekraftig. Marinefiskeindustrien har jo vunnet priser på priser for de som er himmelig gode å rapportere, og så diskuterer vi jo dette med hvor bærekraftig de er opptatt og så videre. Så det er et eller annet med...
Jeg tror det er viktig for at vi skal forstå utslipp, men vi må ikke glemme at det å være best i verden på rapportering er ikke det samme som å være best i verden på å være bærekraftig, men det er nødvendig å rapportere for å bli best i verden på bærekraft.
Men det er liksom så stort, 2% 1% I en sånn verden hvor en kan bli deprimert over mange ting, hva er mest frustrerende? Nå har du jobbet med å ha ansvar for bærekraft i virksomheten du jobber i, og så nå jobber du som konsulent og skal råde i andre bedrifter, blant annet på ting som har med bærekraft å gjøre, det er ikke utelukkende det er selvfølgelig. Når jeg har sagt
Hvordan oppleves disse to rollene, viser vi hverandre. Mange av deg som tar dette programmet, og mange av studentene våre for denne, lurer jo på hvor skal de gå hen for å påvirke. Burde de bli bærekraftsdirektør? Det sitter en fyr her i rommet som sier ingen burde bli bærekraftsdirektør, som vi har diskutert på en tidligere podcastepisode. Her er mange som er bærekraftsdirektører, og her er de som blir konsulenter fordi de tror at de kan komme inn og hjelpe selskapet bli bedre på.
på en måte som en agent fra utsida som kommer inn. Kanskje du reflekterer litt over disse to ulike rollene med tanke på å være med og bidra til den grannomstillingen?
Jeg tror vi trenger bærekraftsjefer og bærekraftsdirektører, men den viktigste personen i rommet er ikke konsulenten og ikke bærekraftsdirektøren, det er linjelederen. Det er de som er ansvarlige for produktet, for tjenesten, det er de som er ansvarlige for bunnlinjen, det er de som må se at det er nødvendig og at vi kan få det til. Alle de andre rollene er hjelpere. Det
selvfølgelig gøy å sitte på kundesiden og være, altså sitte i konsernledelsen og være ansvarlig for bærekraftstrategi. Det er gøy inntil ting skal implementeres, for da blir det vanskelig. Så vi kommer langt på det konseptuelle, men når vi skal implementere, så er det, da skjer det, det skjer på bussen, det skjer i fabrikken, det skjer ut mot kunden i dagligbutikken, det skjer ikke i styrerommet, men også der, og det skjer...
vi kan rådgjøre som konsulenter, vi kan rådgjøre som bærekraftspersoner, men det er linjelederen, så hvis du vil påvirke, så vær ansvarlig både for inntekter og kostnader, og sørg for at det er lønnsomt å være bærekraftig, og at bærekraft og lønnsomhet kan gå hånd i hånd, men det er jo ingen sannsynlig. Opplever du at det er bra kompetanse på bærekraft, og bærekraftig business, lønnsomhet blant disse linjelederne? Nei,
Ofte ikke, fordi mange av de mest krevende linjejobbene er så driftsfokuserte, og det er såpass krevende for hjulene til å gå rundt, at de kommer på en måte ikke til det kapittelet som heter bærekraft.
Men jeg opplever definitivt interesse. Veldig mange av disse blir jo, de får det hjemme. De får yngre kollegaer som krever og forventer og diskuterer. Men igjen, det skal gå rundt, folkens. Så jeg er jo sånn, jeg vet ikke hva dere tenker, du er jo, primært sier du som en ung, du er noen ganske, du merker ikke så mye, men...
Men altså... Nå er det andre som står og har problemer. Men altså, vi må passe oss for... Altså, ordet evangelister ble bryttes til. Vi må passe oss for at vanlige folk ikke blir dritlei av å høre på sånn bærekapsgnål som ikke oppleves å være verdiskapende. Og med verdiskapende så mener jeg samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. Og så må vi også bare fortsette å si høyt at det er veldig vanskelig, men vi må jo faen vi tror vi skal få det til.
Jeg tror. Men jeg er ikke optimist. Og jeg er jo vanligvis optimist. Men den tagline er viktig. Jeg liker jo stemning her. Jeg liker den der litt sånn ærlige, oppriktige direkte praten både fra deg og Bård her. Det er sånn vi har det her i gråtta. Og det er mørkt i denne gråtta. Vi må jo gi noen av disse linjerederne hodelykter. Altså sånn å få opp
pluss den gråtta litt mer. Men jeg tror det er greit å se det i øya. It's damn hard, but possible. Jeg bare sier at du sier at de må ned i gråtten. Jeg mener at du må ut av gråtten. Jo, men jeg tror det er viktig at vi må nærmere på der hvorfor de skapene faktisk skjer. Du kan gjerne forske, men det er det å komme nærmere. Hvor er det skoene faktisk trykker? Hvor er det jeg kan gjøre grep?
for at den eller den bransjen faktisk kan ta de rette grepene. Og det skjer jo ikke på NHH. Det skjer jo litt nærmere butikken. Men når vi først er nede i dine grotter, du er en evig student, det er jo deg studentene vi liker best her på NHH, deg som vil ha mer og mer påfyll. Da kan vi jo stille det samme spørsmålet som Sveinung stilte Bård. Hva er det nå et par år etter
du tok programmet og for den delen etter å ha jobbet med bærekraft i mange år hva er de tingene du ønsker å lære mer om hva er det som du ønsker å jobbe mer med på bærekraftsfeltet for å forstå enda bedre og lyse opp denne grotta enda lysere jeg ønsker vel kanskje at det skal hete business først og bærekraft etterpå at vi får flere helt konkrete eksempler inn i rommet og forstår hvorfor det fungerer eller hvorfor det ikke fungerer
Vi har jo sagt for mange ledninger at nå ser vi et bærekraftig styrrommet, nå ser vi et bærekraft. Men er det egentlig sånn fullt og helst det? For by the end of the day, when the going gets tough, så er det ikke bærekraft som er det første vi snakker om. Sånn at det å på en måte få bærekraft inn i den reelle diskusjonen og ikke at det fortsetter å være litt på siden, det tror jeg at vi må bare dra opp. Opp av grotten med dere og mer kunnskap
linjelederne på en måte som oppleves som relevant for dem. Og det er ikke å få kortløsene fra EU, for det er ikke en skits å forstå, men hva er det jeg kan gjøre, hva grep kan jeg gjøre for at jeg fremdeles kan være effektiv, men også litt mer bærekraftig. Så reelle case, business, business, business, det får vi jo aldri nok av.
Min favorittting med Berghard Seventyr live er at vi alltid går på bar etterpå. Men så vil jo mange si at det er et vanlig perspektiv av Berghard Seventyr også. Men vi skal i hvert fall ta med oss hele denne gjengen av både nåværende og alumnier fra Sustainable Business Strategy-programmet. Og da tipper jeg at vi kommer til å diskutere disse tingene her videre. Men før den tid skal alle sammen her i live-studio hjelpe meg med å si tusen takk til Anna Silje Andersen og Bård Bratt Ingerø for Berghard Seventyr live.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.