Podcasten diskuterer industrialiseringen av sirkulær økonomi i Norge, med fokus på storskala ressursutnyttelse og karbonfangst. Gjest Camilla Brox deler innsikt fra arbeid med industriell symbiose på Øra og potensialet til sjøpungen som ny proteinkilde. Samtalen fremhever utfordringer og muligheter for en bærekraftig fremtid, samt viktigheten av politiske rammeverk og økonomisk gevinst.
03:34
Camilla Brocks diskuterer utviklingen av sirkulær økonomi i Norge, fremhever samarbeid og bærekraftige løsninger i industrielle prosesser.
12:48
Vi diskuterer hvordan karbonfangst kan bidra til å redusere CO2-utslipp, samarbeide mellom aktører og utvikle bærekraftige løsninger.
21:20
Reduksjon av CO2-utslipp er kritisk for å bekjempe klimaendringer, og effektive løsninger inkluderer elektrifisering og karbonfangst.
30:07
Norge bidrar til bærekraftige løsninger med sjøpung som en fremtidig proteinkilde og tiltak for redusert CO2-utslipp.
34:33
Forskerne diskuterte et zero-waste-prosjekt og reflekterte over engasjementet for miljøvennlige initiativer og kommende reiser.
Transkript
Nevnt i episoden
Camilla Brox
Gjest i episoden, ekspert på sirkulær økonomi, karbonfangst og industriell symbiose, som deler sine erfaringer.
Sveinung
En av programlederne for podcasten 'Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen'.
Lars Jacob
En av programlederne for podcasten 'Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen'.
EUs Circular Economy Act
Kommende lovgivning fra EU som driver utviklingen av sirkulær økonomi i Europa.
Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi i Norge
Norsk initiativ som tar form for å akselerere overgangen til sirkulær økonomi.
Bryssel
Stedet der EUs lovgivningsarbeid, inkludert for sirkulær økonomi, foregår.
Onkel Reisende Mette
Kulturell referanse fra Fraglene, nevnt som et forbilde for reiser og utforskning.
NCCE (Norsk Senter for Sirkulær Økonomi)
Sirkulær økonomi-klynge som samarbeider om Sirkulærkonferansen.
Senja
Område i Nord-Norge, nevnt i forbindelse med Camilla Brox' slektsnavn og opphav.
Karbonfangst og -lagring (CCS)
Teknologi for å fange CO2 fra utslippskilder og lagre den permanent under havbunnen.
Industriell symbiose på Øra
Prosjekt i Fredrikstad hvor industriaktører samarbeider om gjenbruk av rest- og sidestrømmer.
Fredrikstad
By som kaller seg 'sirkulærhovedstaden' på grunn av initiativer som industriell symbiose på Øra.
Parisavtalen (2015)
Internasjonal klimaavtale som setter mål for å redusere CO2-utslipp og begrense global oppvarming.
Langskip
Norges største klimaprosjekt for fullskala karbonfangst og -lagring.
Celsio (Oslo)
Avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, en av aktørene i Langskip-prosjektet.
Heidelberg Materials (Brevik)
Sementprodusent i Brevik som fanger CO2 som en del av Langskip-prosjektet.
Carbon Centric (Rakkestad)
Selskap som har bygget et karbonfangstanlegg for CO2-bruk i næringsmiddelindustrien (CCUS).
CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage)
Konsept for karbonfangst, -bruk og -lagring, som inkluderer utnyttelse av fanget CO2.
Mosjøen
Sted hvor det ble utforsket prosjekter for å bruke fanget CO2 til å lage bærekraftig flydrivstoff (e-fuel).
NORSUS
Forskningsinstitutt som har utført en studie om når CO2 bør lagres versus brukes for best klimaeffekt.
Hvalen på Sotra
En strandet hval med plast i magen, som var en tidlig motivasjon for Camilla Brox' miljøengasjement.
Sjøpungen (Tunikat)
Marin organisme med stort potensial som en ny, bærekraftig proteinkilde for fremtiden.
Pronofa
Selskap som forsker på og utvikler sjøpungen som en ny proteinkilde.
Sirkulærkonferansen (6.-7. mai i Asker)
Årlig stor konferanse om sirkulær økonomi, en viktig møteplass for aktører i feltet.
Camilla Gramstad
Sjef for Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, og en ønsket mottaker av innspill.
Bjarne Brønbo
Speaker på Sirkulærkonferansen, som vil snakke om verdien av gjenbrukte bildeler.
Frevar
Samfunnskritisk aktør (avfallsforbrenning, vannrensing) som deltar på Sirkulærkonferansen.
Ville Energi
Organisasjon fra Bergen som skal fortelle om Dokken-prosjektet på Sirkulærkonferansen.
Deltakere
Host
Sveinung
Host
Lars Jacob
Guest
Camilla Brox
Poeng
Alle år er spennende for sirkulær økonomien, men kanskje spesielt i år.
En generell, optimistisk uttalelse om viktigheten av sirkulær økonomi, spesielt i inneværende år (2024).
Det som jeg synes er veldig spennende nå om dagen, det er at vi begynner å gå inn i en fase hvor sirkulær økonomien blir mer og mer industrialisert og at det skjer i større skala med de store ressursene man har ofte i business-to-business-marked og i det hele tatt.
Beskriver en viktig utviklingstrend innen sirkulær økonomi mot større, industrielle løsninger.
Hvis du ikke har overskudd av fornybar energi, som med fordel ikke burde vært brukt til noe annet, så skal du permanent lagre den CO2-en i et klimaperspektiv.
En viktig konklusjon fra NORSUS-studien om prioritering mellom CCS og CCU for maksimal klimaeffekt, ofte kontraintuitiv for mange.
Hvis man setter et krav til at det er 10% eller at du skal ha et lavere miljøfotavtrykk, så må du faktisk gjennomføre det. Det vil jo bidra til at det ruller mer enn det gjør i dag.
Understreker behovet for konkret handling og implementering av miljøkrav, spesielt i offentlige anskaffelser, for å drive den sirkulære omstillingen fremover.
Vi trenger en implementering av de strategiene og planene vi allerede har, og vi trenger å heie frem de tiltakene og få dem inn i økonomien, få dem inn i regnskapet, sette verdier på disse gjenvunne materialene.
Poengterer behovet for å flytte fokus fra strategi til handling og økonomisk verdsetting i sirkulærøkonomien.
Påstander
Øra kaller seg for sirkulærhovedstaden, eller Fredrikstad kaller seg for sirkulærhovedstaden, og det er jo nettopp fordi veldig mange av aktørene der sikrer bedre ressursutnyttelse av en del avfallsstrømmer.
En sterk påstand om Fredrikstad/Øras ledende rolle innen sirkulær økonomi i Norge basert på konkret industriell symbiose.
Reguleringer, standarder, krav fra leverandørene, krav fra kundene, og ikke minst samspillet i verdikjedene har en annen styrke i dag, fordi mange flere vet hva sirkulær økonomi er.
Påstand om at økt kunnskap og regulatorisk press har ført til et sterkere grunnlag for sirkulær økonomi siden 2017.
Vi har fremdeles en vei å gå i forhold til tilliten til hverandre. Hvem er det som skal vinne på sirkulære økonomien? Hvem er det som skal høste den økonomiske gevinsten?
Påstand om at manglende tillit og uenighet om gevinstfordeling er en barriere for sirkulær omstilling i næringslivet.
Vi har ikke rammevilkårene på plass til å realisere så mange karbonfangst- og lagringsprosjekter som vi trenger for å få denne effekten.
Påstand om at Norges rammevilkår hindrer fullskala implementering av CCS, til tross for prosjekter som Langskip.
Verdien på en gjenvunnet del av en bil er lavere enn på en jomfru eller sammensatt del, til tross for at de er helt identiske med hverandre.
En konkret påstand om en urimelig verdsetting av resirkulerte materialer som hindrer sirkulær økonomi i praksis.
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er jo mange av oss som har klenge navn her i livet, Sveinung, og du har jo mange. Men har du noe sinne blitt kalt kjøpung?
Jeg skal ikke gi folk bilder nødvendigvis, men det har jo vært en del svinpung opp igjennom året, og en del andre varianter. Men sjøpung, den har jeg nok til gode å høre. Og dagens gjest, som vi skal komme inn på litt senere her, den assiasjonen der kom jo opp i et møte vi hadde før helgen, hvor vi planla denne sirkulære konferansen som kommer ganske
Det kommer i mai, og da kommer sjøpungen opp. Men det kommer mye annet opp også.
Ja, det kan jo hende at vi kommer tilbake til dette i løpet av samtalen, og hvis ikke så blir det jo tidens inngang til en podcast, hvis denne her nå bare henger. Men vi får se om vi kommer inn igjen på det i løpet av samtalen. Men for det skal være en samtale om sirkulær økonomi som du aldri hadde hintet til, som så mange av våre bærekraftseventyr samtaler. Og jeg, eldste datteren min lot meg sove helt til 11 minutter var 6 i dag tidlig, så det var jo bra jobba. Hun trengte ikke å bli kjørt før halv 7 i dag.
Nei, ikke sant. Og det som møtte meg da i det russla i retning espresso-maskinen, det var et oppslag om at det sakte men sikkert rullet mot at EUs Circular Economy Act skal...
Se dagens lys omsider etter veldig mye bevegelse nede i Bryssel, som det alltid er. I tillegg så vet vi jo at samfunnsoppdraget for skirklar økonomi her i Norge sakte men sikkert driver å ta form. Så her er det liksom en del tegn i tiden. Og nå har jo 2026 kommet så godt i gang at vi har gått i midtveis i februar. Og derfor så inviterte jo vi, Svein Ong, dagens gjest inn i studio for en liten prat om, eller en stor prat om, kanskje til og med,
sirkulærekonomin her og nå og veien videre inn i et spennende år. Alle år er spennende for sirkulærekonomin, men kanskje spesielt i år. Og de som kjenner oss godt, de vet jo at vi er glad i onkel Reisende Mette og Brutand som forbilde i 20 år. Og det spørs nok her om vi har, jeg håper å si, tante vår,
Tom the Reis med Macy. Macy, som har også brukt veldig mye tid ute på veien, ute med folk, ute på spor, med tog til og med, men ute og prate med bedrifter og mennesker og byer, og som også skal snart legge ut på en ny reise for å ha nye bærekrafts- og sirkulære-eventyr og karbon-eventyr, men det skal vi jo komme inn på. Det er jo nettopp derfor vi har fått en gjest i studio.
Det er det vi har. Og det er Camilla Brox som har jobbet med sirkulær økonomi på veldig mange måter opp gjennom årene. Hun er jo selvstendig næringsdrivende, men jobber sammen med andre og for andre. Hun har blant annet vært tilknyttet til NCCE, den sirkulære økonomiklingen som vi samarbeider om sirkulærkonferansen med. Og hun treffer mange andre sirkulære eventyrere på sin vei. Og nå sitter hun i Berkavs Eventyrstudio sammen med oss. Velkommen Camilla.
Tusen takk skal dere ha. Kjekt at jeg får lov til å være med her i dag. Men eventyret startet jo ganske langt nord. Apropos navn og varianter av svin. Camilla Brocks.
Det oser vel ikke liksom, er det Senja? Det oser vel ikke Senja Brocks, er det det? Nei, det gjør kanskje ikke det, men det er noe en gang der det kommer ifra. Det er faktisk mange brocksere oppe i nord. Langt tilbake i tid så har jeg hørt at det er en del portugisere og spanioler strenda på Senja og forover også andre plasser i nord i landet. Så kanskje det har noe der, det kommer noe derfra. Jeg hadde tviholdt på den historien for å si det sånn.
Ja, de sier jo det. I hvert fall min mamma har veldig mørkt hår, og det er noe som heter Svarta Bjørn-konkurransen med skjønnhetskonkurranser for damer fra Nord. Og det sa de også var portugisiske og spanioliske. Det har kanskje noe med det.
Så vi har importert søreuropisk blod til dette landet lenge, og nå forhåpentligvis skal vi eksportere sirkulære økonomiske forretningsmodeller til den store verden. Og det er jo mye sirkulær innovasjon som skjer, og selv om ikke tyngdepunktet nå er rundt Bryssel, så er jo jeg og Sveinung uttalt
optimistisk og bullish rundt sirkulære økonomien i Norge og kanskje litt fordi og dette er denne disclaimeren jeg ofte kommer med fordi det kan ofte høres ut som jeg snakker ned de småløs beautiful sirkulære økonomimodellene og delingsmodellene og alt det her men det som jeg synes er veldig spennende nå om dagen det er at vi begynner å gå inn i en fase hvor sirkulære økonomien blir mer og mer industrialisert
og at det skjer i større skala med de store ressursene man har ofte i business-to-business-marked og i det hele tatt. Og Sveinung nevnte det vel på veien at en av tingene som du jobber mye med om dagen er karbonfangst og lagring, og det er jo ikke sånn
Det er jo ikke kun sirkulær økonomi, men det er jo åpenbart en del av sirkulær økonomi. Også er det veldig mye annet spennende som skjer. Du har jo vært tilknyttet av den industrielle symbiosen på øra, hvis jeg husker navnet rett. Kanskje du gir oss, Camilla, ditt blikk på vei inn i, skal vi kalle det sirkulære året 2026. Hva du ser rører seg på dette feltet nå, og hva som du synes er særlig spennende i disse dager? Og da tenker jeg først og fremst her på Berga, selv om vi kan kikke ut i den store verdenen også.
Ja, det kan jeg jo gjøre. Du nevner jo dette med øra, og det var jo egentlig der jeg begynte å jobbe med sirkulær økonomi, og det var jo så langt tilbake som i 2017, da var jo industriaktørene begynte å se litt sammen på hvordan er det vi skal kunne klare å omstille oss og gjenbruke en del av disse rest- og sidestrømmene fra industrielle prosesser.
og man gikk sammen og begynte å se på det. Finns det et potensiale? Vi har jo tidligere bare sett på dette som avfall som nå skal bli forsøkt å gjenbrukes eller å brukes i nye former.
På den tiden var det ganske upleid mark, men ser vi frem til nå, i dag, så ser vi at flere av de aktørene har både fått satt nye strømmer i systemet, i nye sirkulære verdikjeder, og kan finne finansiering i det. Du kan finne ut at det faktisk er økonomisk bærekraft å gjøre det.
Men den veien har jo ikke vært helt enkel. Men jeg tror vel det er det som kanskje vi kan, hvis vi skal ta et blikk fremover, skal og må ha på plass for at vi skal lykkes med denne sirkulære omstillingen og få dette til.
Så jeg opplever at øra kaller seg for sirkulærhovedstaden, eller Fredriksdag kaller seg for sirkulærhovedstaden, og det er jo nettopp fordi veldig mange av aktørene der sikrer bedre ressursutnyttelse av en del avfallsstrømmer, som batterier som blir gjenvunnet hos batteriretur og hydrovolt, eller det vil være i sirkulære kretsløp med
gjenvinning av overskuddstamp fra affaldsforbrenningsanlegget til nærliggende industri. Så det er vel kanskje den endringen vi nå ser fra hvor vi har vært tidligere til vi har kommet til nå. Og da handler det jo bare om å fortsette dette arbeidet og ikke minst se på hva er det som kommer fra EU og hvordan er det norske myndigheter også regulerer det markedet som vi har og som må komme på plass.
Det var noe kanskje veldig kort, men vi kan jo kanskje dyptrykke i noen av disse. Du er jo inne på noe av...
av utviklingstrekk her i disse årene. Og hva vil du si når det er de store spranger som er skjedd på et vis fra 2017? Det er et lite tiår da, og det er litt sånn i bærekraftsår, for ikke å snakke om i sirkulær økonomi i år, så er det litt som hundår på et vis. Det føles jo fryktelig lenge siden ut 2017.
og liksom, hvordan opplever du at ting har endret seg fra da til nå? Jeg tenker vel at den
Det påleggelse som har kommet, det kravet om å ta i bruk resirkulerte materialer inn i produksjon har endret seg. Det er jo også kommet nye krav til at du må rapportere for eksempel til banken din hvor bærekraftig bedriften din er, hvor stort eller hvor lite karbonfotavtrykk som bedriften din er for å i det hele tatt gi deg lån eller bedre vilkår. Og det tror jeg jo har...
en veldig positiv effekt på farta som vi faktisk trenger. Så jeg ser i hvert fall det at reguleringer, standarder, krav, krav fra leverandørene, krav fra kundene, og ikke minst det samspillet i verdikjedene er veldig viktig. Å ha en annen styrke i dag, fordi mange flere vet hva sirkulær økonomi er,
Man vet hva som skal til for å få til en utnyttelse av disse ressursene. Du må ha hele verdikjeden og samarbeid på tvers av bransjer. Det synes jeg er mye bedre samarbeid og samhandling, mer forståelse for hva som faktisk må til for å lykkes. Og så tror jeg det er en...
Vi fremdeles har en vei å gå i forhold til den tilliten til hverandre. Hvem er det som skal vinne på sirkulære ekonomien? Hvem er det som skal høste gevinsten, den økonomiske gevinsten? For hvis...
Hvis noe som du anser som avfall og bare gir fra deg, og tidligere har du betalt for å kvitte deg med dette, og nå er det noen andre som faktisk tjener på det som du gir fra deg, så vil du kanskje holde på det, og så skal jeg bygge opp den virksomheten internt i min egen virksomhet. Eksempelvis med gipsprodusenter som nå samler inn restfraksjoner fra gipsforeninger,
for å gjenvinne denne og opprette egne selskap, hvor de tidligere kanskje bare har kvittet seg med det. Det var jo et eksempel, men det kunne jeg jo nesten tatt på veldig mange av disse ressursstrømmene. Har du hatt noen eksempler på at det har blitt løst, at man har funnet ut hvordan man i fellesskap både kan løse disse problemene og finne en god fordeling av hvordan den kaka blir splittet opp etterpå?
Ja, det er jo i hvert fall noen i tidlig fase på dette, og hvis jeg skal fortsette å holde meg til Gips, så har de jo Giprop på øra som produserer Gips-plater, og de har jo også etablert et selskap som heter Gips-gjenvinning, og gjør innsamling sammen med aktører for å få dette til. De er jo også en veldig fremoverlent bedrifter,
bedrift som har søkt tidlig om å få elektrifisert anlegget sitt og kvittet seg med CO2-utslipp og du ser andre som BEVI som nå lager isopor som også sikrer gjenvinning og bygger samhandlings
samarbeid med andre aktører for å få dette til. Og så gjenstår det jo å se om man klarer å få skalert dette, eller hvor lang tid eventuelt det tar fra du er på et prosjektnivå til du faktisk kan styrke dette videre. Jeg synes det der er veldig interessant. Hele den der skapeverdi og deleverdi, og vi ser jo det i vårt eget arbeid, og hvor den har gått fra...
konsumentnære løsninger, altså deling, reparasjon, mange, mange ting som er viktige, men hvordan får løftet dette opp på det industrielle nivået, og hvordan få til den samhandlingen på tvers av aktører? For det er jo vanskelig nok å løse problemet. Det er ofte vanskelig nok å finne løsning på dette Ips-problemet, som du sier, men
så skal man da i tillegg også finne en eller annen måte å gjøre økonomi ut av det, og så er det så mange aktører som er nødt til å samarbeide, hvor man også må finne ulike måter å få delt dette her på tvers av dem. Så det er en ordentlig floke nøtt å løse dette, og derfor er jeg litt nysgjerrig på om du har sett noen tilløp til at det er mulig, for jeg tror det er mange gode innhold
ideer og tiltak og prosjekter som strander fordi at de ikke får løftet seg fra, for det har vært en sånn pilotdød rundt ja, litt sånn ulike produkter som en tjeneste for eksempel da, ulike delingsvarianter og mange, mange, mange gode ulike tiltak, og det er på en måte vanskelig nok, men jeg er redd vi vil se mange sånne pilotdøder også rundt disse større industrielle kapitalintensive næringene. Du er jo inne på på
karbon der, og Lars Jakob var sånn, ja, den sirkulære dimensjonen av karbon da. Husker du hva et foredrag jeg hørte over en McDonald's-gjord, hvordan det er, cradle to cradle, som hadde en sånn raptus på karbon for noen år siden og snakket om karbon på avveie. Karbon er jo en fantastisk ressurs,
som vi har rundt oss og som vi bruker på så mange måter, men så er det noe som kommer på avveie, og vi må hindre at det kommer på avveie, og det som har blitt sluppet ut er vi nødt til å fange opp og finne nye måter å bruke på. Jeg liker jo den industrielle spiren i dette karbonprosjektet ditt. Fortell litt om det.
Ja, nå er jo det egentlig en litt lang historie, men hvis vi skal holde oss til dette med karbon, og du er litt inne på at det er en kjempeverdi, det er jo noe i oss alle sammen, og i alt rundt oss,
Så vil jeg kanskje si det at en av de tingene som inspirerte meg veldig tidlig var jo at vi har disse klimamålene, altså Parisavtalen fra 2015, som sier noen ting om at vi har for mye CO2 i atmosfæren, og vi er nødt til å redusere dette. Vi skal begrense klimaendringene til under 1,5 grad i temperaturøkning, og at hele verden er nødt til å være med på det. Da begynte vi å se på hvordan man kan gjøre dette. Vi har mye industri i Norge,
Industrien slipper ut en god del CO2 som er med på å gjøre disse klimaendringene til faktiske realiteter. Hvordan er det vi skal klare å gjøre noe med det? Det å fange denne CO2-en fra pipene, fra reikassen, trykksette den, flyteliggjøre den og transportere den til permanent lagring, det er vel et av de tingene.
eller det største klimaprosjektet som Norge har med dette som heter langskip. Man har bygd opp en hel verdikjede for å håndtere denne CO2-en og få den permanent lagret.
via da avfallsforbrenningsanlegget Celsio i Oslo og Heidelberg Materials i Brevik og da med en utskippingsterminal utenfor Bergen på Eigarn og
spore kanskje litt av, men i hvert fall å få redusert den CO2-en gjennom den verdikjeden, og så legge til rette for å realisere dette, og så se på hva vi kan få til over resten av det norske landet, og ikke minst bidra til å dele den kompetansen og vise at denne karbonfangsteknologien faktisk er en løsning som vi trenger over hele verden fra de utslippskildene som vi har.
Det har vi lykkes med gjennom alle disse årene. Jeg begynte å jobbe med dette i 2017, men jeg har vært å jobbe med det i mange år her i landet. Nå er det klart. Man fanger CO2 fra anlegget i Brevik allerede og får dette utskipet og permanent lagret under havbunnen.
allerede i dag. I tillegg så har vi jo andre anlegg som kommer etter, som Carbon Centric i Rakkestad, som har bygd et karbonfangstallegg på 10 000 tonn frafallsutbrenningsanlegget der. De har allerede fått komme til gang, og denne CO2-en, apropos karbon, som du sier, den kan da brukes i næringsmiddelindustrien.
Så man har jo ulike måter gjennom dette som heter CCUS, hvor du har karbonfangst og lagring, og hvor du kan også bruke denne CO2-en. Og litt til det vi pratet om i disse bærekraftsreisene mine, veldig tidlig reiste jeg oppover og besøkte Morsjøen. Og i Morsjøen så de jo på et prosjekt hvor de skulle fange CO2 og bruke denne CO2-en til å lage bærekraftig drivstoff.
Det er også en måte å nyttiggjøre seg denne karbonen, og få dette ut av atmosfæren og få det i bruk, og ikke minst skape nye arbeidsplasser og det man sier er et mer bærekraftig drivstoff for flynæringen.
Dette var tidlig, jeg tror det var i 2021 at jeg var der oppe og så på det prosjektet. I dag ser vi noen norske e-fuel som er etablert og som har samarbeid og prosjekter pågående med mange og man prøver å realisere. Det er jo apropos EU kommet en krav til innblanding av et mer bærekraftig e-fuel sånn som dette inn i drivstoffet til fly.
Så man ser at karbon kan både løse en del av den
som karbon bidrar med, fordi vi har for mye av karbondioksid i atmosfæren ved å fange og lagre det, og vi kan bruke det, sende det gjennom sirkulære kretsløp om du vil, og gjenbruke det. Men da er det veldig, veldig viktig at man har tunga rett i munnen i forhold til hva som gir klimagevinst, og hva som er med på å gjøre noe mer værkraftig, eller skape arbeidsplasser og annen verdiskaping til Norge.
Det der er jo veldig interessant, det siste du er inne på der. Alt sammen er det interessant, men det er ikke det siste poenget med sånn. Ofte så er det jo, kan det være paradoksale eller uventet
og sannheter rundt sånne ting som et eksempel som vi er glad i å bruke fordi det berører vårt egne forskningsprosjekt det er jo dette her med vi jobber med disse fotballstadionene og plastglassene der og tenkte at det å få gjenbrukbare glass det måtte jo være det beste
og så vise livssyklusanalysen at nei, å bruke resirkulerbare og bare sørge for å få deg tilbake igjen og lage ny plast av deg, det er egentlig fordelaktig gitt antallet, iterasjoner du klarer å få brukt. Det var kontraintuitivt for veldig mange som var involvert. Jeg hadde en forestilling om hva som var best, og så er det ikke alltid det du tror er best som er det. Og det samme da, for en litt sånn
nær sagt CCUS-amatør som jeg selv, altså jeg kan litt om det, men ikke veldig mye, og åpenbart ikke dypte kunnskap i det hele tatt, så er det litt sånn sammen du ville tenke at U-en må jo nødvendigvis være bedre enn S-en. Hvis vi kan bruke karbonet, så må jo det være bedre enn å lagre det. Men så skjønner jeg at det både er prosesser som skal til for å kunne utnytte det, og det igjen har sikkert sine egne
det kan være utslipp knyttet til det, det kan være andre ressursbruk knyttet til å få til unen, for å si det på den måten. Nyttiggjøring av
karbonet, og det primære som du er inne på er jo i det minste sikre at dette karbonet ikke går på avveie som Sveinung sa, ut i atmosfæren. Kanskje du tas litt mer inn i forskjellen på U-en og S-en her, hvilken type formål er det en helik som lykkes med bruken av karbonet og
Og når sagt, nå bør vi bare, og igjen, ikke bare for det, jeg skal ikke snakke det ned i det hele tatt, men si oss fornøyd med at de de minste blir lagret et sted og dermed ikke forsvinner opp i atmosfæren.
Ja, det kan jeg gjøre. Det aller viktigste når jeg reiser rundt og holder forlag for barn og ungdom, da pleier jeg å ta det veldig ned og si at det er viktig at vi ikke får for mye CO2 i atmosfæren. Når vi fikk industrialiseringen og begynte å bruke fossile kilder som vi er vant til i dag, så økte jo den CO2-en i atmosfæren veldig, veldig, veldig mye.
Og det bidrar til disse klimaendringene, og da må vi redusere de. For å redusere de, så kan vi endre fra å bruke dieselbiler til elbiler. Det er veldig kjent, og alle kjenner godt til at det er en måte som både Norge og resten av verden bidrar på.
Og all elektrifisering vi kan få på plass bidrar til at vi formidler CO2 i atmosfæren gjennom at vi bruker solceller og vindkraft og så videre for å redusere de utslippene som finnes. Men når vi snakker karbonfangst og lagring som i CCS, så er det fra de kildene som ikke kan elektrifisere eller på annen måte redusere sine klimagassutslipp, så
sånn som da eksempelvis avfallsforbrenningsanlegg og prosessindustri en del. Prosessindustri kan ikke elektrifiseres.
Da vil den innfangingen av CO2 kunne gjøres gjennom karbonfagsteknologi og så lagres. Den må permanent lagres for at du ikke skal ha den ute i atmosfæren. Når vi snakker om å lage flydrivelser, så vil den jo komme ut igjen, men likevel vil den få en ekstra sleife. Vi har jobbet med dette i Kostun, og så har vi hatt en del forskere inne.
Og Norshus gjorde en studie, jeg tror det var i 2021, så gjorde de en studie hvor de så på nettopp når skal vi bruke og når skal vi lagre den CO2'en. Og de er veldig, veldig tydelige på at hvis du ikke har overskudd av fornybar energi, som med fordel ikke burde vært brukt til noe annet, så skal du permanent lagre den CO2'en.
i et klimaperspektiv. Og det er jo litt viktig å si at hvis du ønsker en klimaeffekt, så skal du fange og lagre den CO2-en. Og det er jo på grunn av at når du bygger et karbonfangstalleg, så trenger du også energi til de prosessene. Du skal også transportere og få dette lagret, sånn at når du gjør en LCA-analyse av dette og finner effekten, så skal du permanent lagre den CO2-en for å få en klimaeffekt. Men hvis du er tydelig på...
at du har overskudd av fornybar energi, og det var jo det som Morsjøen nettopp så på, at de hadde en del overskudd av fornybar energi tilgjengelig, som kunne være et riktig strategisk riktig sted å etablere denne
denne nye teknologien, den nye industrien med å produsere e-fjuls her, så kan det være riktig å gjøre det. Og så må man jo se på en del andre faktorer, ikke sant? EU kommer med sine krav til innblanding av et sånt syntetisk e-fjuls. Kanskje er det også en mye
til å svare på det, og ikke minst bidra til at en annen industri kan få et noe mindre utslipp enn den har i dag. Så man er nødt til å veie denne CCS-en og CCUN-en om og om, men jeg er i hvert fall veldig opptatt av at vi må lytte til hva forskningen sier, og hvis vi ser at vi har en utfordring med tanke på CO2 i atmosfæren, så må vi forsøke å gjøre det først.
Og så erfarer vi jo det at vi har ikke rammeverkene på plass til å realisere, eller rammevilkårene er ikke på plass til å realisere så mange karbonfangst- og lagringsprosjekter som vi trenger for å få denne effekten. Og kanskje vil veien om bevegelsen
bruk, være en del for å få på plass teknologien og ikke minst bidra til det vi alle nå trenger å se at teknologien at vi får kostnadsbesparelser i verdikjeden for å etablere karbonfangst og lagring for så å gå videre til å realisere CCS-anlegg og dette er utrolig komplisert og veldig, veldig
vanskelig å se hvordan man skal komme videre, men det rører seg mye, og det er utrolig mange i Norge som jobber med det, og også selvfølgelig i resten av verden. Så jeg har vært så heldig å være prosjektleder for ni av de største avfallsforpenningsanleggene i Norge som jobber sammen for å få dette til.
Da handler det også for dem om å se hvordan verdikjeden kan bygges opp for det enkelte saket, og hvem de kan og må samarbeide med i klinger for å realisere fellestransport- og lagringsprosjekter.
Det begynner jo nærmest her ti år siden det strandet en val rett utenfor oss her i Bergen, ut på Sotra. Jeg vet at det var en sånn spire for deg, en motivasjon til å gå inn i det. Hvordan er det så konkret
og det er vanskelig nok å bli kvitt, men det er veldig lett å forklare, og det er veldig lett å se plassen, og man skjønner at man har nødt til å gjøre noe fysisk med det. Ta sammenlignet litt den pedagogiske oppgaven du har opp mot barn og ungdom og voksne og andre som er engasjert etter deg, fra politikere til beslutningstager og bedrifter, og kanskje også forskere, på å skjønne den absolutt
strakt knyttet til karbonet, i hvert fall det som er i lufta, kontra den veldig konkrete og forståelige plasten som du begynte med. Å, den er vanskelig.
Ja, nei, altså jeg tror de fleste har sett at det kommer røyk ut av piper. Når jeg har snakket om øer og som industripark, det er masse industri der, men det de aller fleste har et forhold til er at det er kjørt avfall ut til avfallsforbindingsanlegget.
og der ser du røyken kommer og piper du skjønner at når du brenner noe så stiger det røyk ut av en pipe eller noe annet sted hvis du fyrer et bål og du hiver plast på det bålet for eksempel og det å se denne vite at i denne røykassen så er det altså CO2
som er med på å lukke inn denne i atmosfæren vår, som bidrar til at varmen forblir i vår atmosfære og gjør at snøen smelter, at vi får varmere sommer og vi får tørke som gjør at vi ikke får mat. Og dette er jo for de aller aller fleste...
å skjønne at dette må vi gjøre noe med. Vi må slutte å brenne så mye. Dette vet jeg at dere også er kjempeengasjert for, at vi er nødt til å ta vare på det vi har. Når du først brenner det, så er det borte for evre alltid. Og den røykassen er med på å gjøre at atmosfæren vår blir så varm. Men det vi ikke klarer å ta innover, kanskje også, er jo at de klimaendringene gjør at det biologiske mangfoldet vårt dør.
Brått får vi utfordringer med fisken i havet, og da henger vi sammen med den fisken, den gåsneppvalen på sutra som strenner med disse plastbossene i magen. Havet blir forsura, vi mister verdikjedene i havet og til det vi spiser.
Og hvis vi ser at vi får disse klimaendringene for fortsette, så kan det hende at vi ikke får de avlingene vi trenger, ikke tilgang på den maten vi trenger. Vi har...
vi vil kanskje ikke få kaffe mer og sjokolade mer og da vet jeg i hvert fall at det er veldig mange som holder på å dø og når jeg snakker med barn om det så sier de henger det sammen har det noe med den CO2-en og atmosfæren ja det er det vi klarer ikke å ta unna det som faktisk oppstår rundt oss og derfor må vi gjøre disse endringene men vi trenger å samarbeide om det
På samme måte som vi nå klarer å få en god del av plasten som er på avveie ryddet opp. Vi er jo kjempemessig bra som skjer, og det pleier jeg alltid å snakke mye om. Det finnes teknologier nå som renser plasten ut av havet, og vi har bedre opplevelser.
oppsamling av dette avfallet, og Norge er med på å hjelpe de utviklingslønnene som ikke har på plass nok av disse løsningene. Det skjer jo, sånn at det får vi gjort på denne siden, i tillegg til at all den arbeidet, alle de solcellene som produseres og settes frem i Kina eller i andre land, Kina er jo langt, langt foran oss, og gjør en fantastisk
så vet jeg også at de slipper ut mye CO2. Men her er det jo en forbedring. Vi ser at...
Karbon på avveie er snakket om. Det gjøres tiltak. Det vil bidra til at vi kan opprettholde at vi har tilgang på den maten vi trenger. At fisken i havet ikke trenger å spise plast. Den fisk som er mindre, som den større fisken trenger, den klarer å gjemme seg i havsfisken.
på havbunnen. Dette er jo... Ja, nei, det var ikke en god forklaring. Jeg synes det var en veldig god forklaring, og nå har dere to sammen hjulpet meg inn i både maritime og inn i livet under havet, så hva er en bedre segway nå enn å minne oss på vår gamle venn Sjøpungen?
Jeg tenkte først å si at nå har vi jo snakket om disse virkelig massive omfangene av ressurser som er karbon, så la oss snakke om en liten en. Men så tok jeg et lite digitalt søk her på hvor mye sjøpunkt finnes det egentlig i verdenshavet? Og da får jeg som svar at det er vanskelig å anslå, men det er mer enn vi først trodde, og det er i alle fall snakk om mange milliarder tonn.
Så akkurat en liten ressursstrøm er jo ikke det vi snakker om. Men vi må litt inn i sjøpungen her, Camilla, fordi du fortalte oss om dette selskapet som holder til i Fredriks, som husker jeg rett og slett heter Pronofa, er det riktig? Ja, det har sitt utspring fra Denofa, men Pronofa har jo da sett på muligheten for å finne andre proteinkilder til å produsere til, som bidrar til et mer bærekraftig fremtid.
Og da er jo sjøpungen eller disse tunikatene da en mulighet, vei til og videre. Og det skal jeg fortelle deg, når de drev å etablere det og så på mulighetene for å sette opp anlegg for å produsere disse, legge til rette for mer sjøpung og få dette inn, da går det jo an faktisk å kjøpe purpley på butikken til å ha i lasagnen for eksempel.
Men da fikk jeg engasjert som jeg er, mine barn er jo vokst opp med meg som mamma, så fikk jeg Sjøpung Hotel av min datter i bursdagspresang her for noen år siden. Og det var jo da at man kunne være med å finansiere, og det var jo under testingen av dette, en sånn bolk med Sjøpung.
Da hadde de satt opp, da fikk jeg en egen t-skjorte som det stod etterpå, at jeg var med og støttet opp under disse sjøpungen og passet på at de kan bli en fremtidig proteinkilde. Og i tillegg til at du kunne se på video at de hadde det bra. Og sjøpungen de tar jo også opp CO2 fra
og binder CO2, så det er jo sånn sett også en veldig viktig aktør for en mer bærekraftig fremtid, og kan gi oss mat i fremtiden. Nå er vi så heldige at Pronofa kommer til å komme på sirkulærkonferansen, det har vi ikke vært innom, men det lages jo en og en
den store sirkulære konferansen 6. mai i Asker og hvor dere også skal være konferansere, det gleder vi oss veldig til, men der kommer han for å fortelle om nettopp pronofa og denne sjøpungen som i beredskapsperspektiv kan være veldig viktig for oss fremover at vi klarer i Norge å produsere den proteinkjelte som kommer fra norsk hav.
Jeg prøver å ikke syte på mandag, Sveinong. Det vet du. Jeg prøver alltid å være positiv på veien i uka, men jeg må syte litt nå, fordi
Vi har jo gått og flottet oss med, jeg og Sveinung, at vi gjorde et forskningsprosjekt i samarbeid med Orkla Home and Personal Care på slutten av 2010-tallet, og da gjennomførte vi en ganske omfattende studie av, dette her er skikkelig malapropos, by the way, men da gjennomførte vi en stor studie av det norske zero-waste-markedet, altså alle både dedikerte og mer sånn utprøvende konsumenter som prøvde å leve zero-waste, og prøvde å handle i zero-waste-butikker og sånn.
Og når vi skulle gjennomføre den kartleggingen der, så pleier vi å betale folk som er med på eksperimentet våre, sånn en liten fyr for en deltakelse.
Men det ville ikke disse folka ha. Det var en slags forening for Zero Waste. Men de ville gjerne ha en donasjon til et fuglehotell. Det burde være på Santansveien, var det det? Så et eller annet sted i Oslo så står det et fuglehotell som jeg og Sveinung har finansiert. Og det har vi alltid flottet oss om. Men nå føler jeg at her er vi tatt på kampen når Camilla har et sjøpunghotell. Det du sier at vi burde ha laget en t-skjorte. Ja, det er kanskje også sant.
Men vi ville tapt kampen likevel Men det var apropos absolutt ingenting
Og Sjøpungen kom jo opp her, og jeg er jo glad for denne sirkulære konferansen av flere grunner, men en av de grunner er at vi endelig fikk hatt et møte med deg, for vi har jo fulgt deg i mange år gjennom disse sosiale mediene på disse her reisene dine. For 2017 tror jeg var et sånt år med Plastvalen, og etter det så har du engasjert deg i det og drevet din egen virksomhet og vært engasjert i veldig mange prosjekter, store og små.
Men så er du også lagt ut på reiser, og det ryktes jo oss imellom at du snart er på vei ut på en ny reise.
Ja, det stemmer jo. Det er for så vidt ikke mye lengre til enn om en uke. Men det handler jo for meg nå etter, altså 2017, det er en god stund siden. Og selv om jeg har reist nå hvert år på disse reisene, så skjer det noe. Det skjer noe politisk, det skjer noe i en del av disse prosjektene. En del av prosjektene har vært pilotprosjekter, og jeg er jo veldig interessert i å se, har de blitt realisert?
i hvilken grad har de blitt realisert hvilke erfaringer har de gjort seg hvilken kunnskapsdeling kan vi legge til nå og ikke minst
Hvordan ser vi på fremtiden? Tenker vi at vi får redusert CO2 fra atmosfæren? Tenker vi at vi får bedre ressursutnyttelse av energi som ressurs, av vann som ressurs og rest- og sidestrømmer fra industrien? Får vi på plass bedre resirkulering av ulike fraksjoner? Det blir turet.
reiser nå. Parisavtalen fra 2015 har sagt noe om at vi skal ha nådd målene i 2030. Disse 17 bærekraftsmålene har også 2030 som et målepunkt. Nå er det ikke mange år til vi er fremme. Så jeg er veldig interessert, kommer vi i mål? Og hvem kommer i mål? Hvem drar av gårdet?
Da blir det for meg å besøke Industriparka. Jeg vil besøke forskningssenteret og lytte til forskere. Hva mener forskerne om dette? Og se hvordan industri og det øvrige næringslivet samspiller med kommuner, fylkeskommuner, statlige organisasjoner for å få til den omstillingen som vi faktisk trenger.
Her er det bare å finne fram en walkman med Unka Reisende Mek tema fra Fraglene. En klassisk soundtrack til enhver sånn reise. Det høres veldig bra ut. Jeg var også veldig glad i Reisende Mek, så det er nok helt klart litt inspirasjon derfra. Så vil jeg jo gjerne komme og besøke dere.
der hvor dere måtte være når jeg er i nærheten. Det må du definitivt gjøre. Her i Bergen skjer det jo også mye spennende om dagen på den sirklare fronten, og vi ser jo, og det er derfor den der lille optimismen min på, nå har jeg fått lov å syte på en mandag, så får jeg være optimistisk på en mandag også, fordi en ser jo det nok hvor mye som skjer i stor skala på sirklare fronten, og det er akkurat som at det er en sånn, jeg føler at det er noe som våkner i,
i norsk næringsliv, men også i det regulatoriske, som gir meg litt mer optimisme for at den industrialiseringen som vi snakker om nå kan bli ekte. Men hvis du kunne komme med et lite ønske, Camilla, til din navneveninne Camilla Gramstad, som er sjef for samfunnsoppdraget, og alle de andre som sitter og på en måte påstår
for hva dette samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi skal innebære, hvordan det skal nær sagt leves ut og hva som skal skje. Hva er det du drømmer om for den norske sirkulær økonomien i disse årene vi har frem til 2030 nå, men enda viktigere på veien videre også? Jeg tror vi trenger at insentivordningene er på plass. Jeg tror vi trenger å fortelle utenlandske
Vi trenger konkrete mål å måle etter. Hvor mye er det vi skal faktisk gjøre, og når skal vi ha gjort det? Og så må vi måle veldig tydelig og gjøre det veldig transparent og åpent for hvordan vi ligger an, og hvem som leder an. Og så tror jeg vi må fortsette å heie frem de som likkes,
de som skaper sirkulære verdikjeder og produkter og tjenester som er i sirkulærekonomiens ånd,
Det tror jeg vi må fortsette å gjøre til inspirasjon til andre. Og så tror jeg vi må ha et veldig sterkt fokus på økonomisk bærekraft. Vi må få på plass investorerne. Vi må få på plass de til å uttale seg hva er det som faktisk må til. Jeg tror vi må tenke nytt rundt det. Så det vil jo være min oppfordring å fortsette å styrke det. For bedriftene, hvis ikke de kan se en økonomisk vinst i å få dette til, så tar det lengre tid.
Og hvis vi ikke kan vise til at vi bidrar til å nå noen mål, og vi har bidratt med x antall enten kroner eller verdier eller tonasje, så blir det vanskelig å lykkes. Men jeg tror de er på god vei.
Jeg tror det er riktig. Vi startet med at vi fikk en strategi for sirkulær økonomi, og så fikk vi en plan for sirkulær økonomi. Men nå trenger vi en implementering av de strategiene og planene vi hadde reddelt hatt.
og vi trenger å heie frem de tiltakene og få dem inn i økonomien, få dem inn i regnskapet, sette verdier på disse gjennomgjøret materialet. Da må jeg trekke frem et til eksempel som vi får på sirkulærkonferansen. Bjarne Brønbo kommer for å fortelle fra bilen din, og han nevnte i en bisetning eller i en samtale som vi hadde at eksempelvis en
En del av en bil som da er en gjenvunnet del av en bil som skal settes inn i en bil som kanskje har vært i en ulykke eller noe, der er verdien på den delen som er gjenvunnet lavere enn på en jomfru eller sammensatt del. Og det klarer ikke jeg å forstå, for de er helt identiske med hverandre. Så vi må jo sikre at vi faktisk setter en riktig verdi på.
på det som er gjenbundet og resirkulert, kall det hva du vil. Og så må vi jo få på plass, og dette er jo en jobb, en ting til Camilla og til de som bidrar inn i samfunnsoppdraget, er jo å få verdsatte produkter med lavere karbonfotavtrykk.
Det offentlige anskaffelsen, offentlige bør kjøpe produkter med lavere karbon, ikke bare si at de skal gjøre det, men de bør faktisk gjøre det. Hvis man setter et krav til at det er 10% eller at du skal ha et lavere miljøfotavtrykk, så må du faktisk gjennomføre det. Det vil jo bidra til at det ruller mer enn det gjør i dag. Når Heidelberg cement, hvis vi skal ta opp den
som nå fanger CO2 fra atmosfæren og får et
et produkt, et sementprodukt med lavere karbonfotavtrykk, så må vi ha et marked som faktisk kjøper det. Om Hydro skal sette på karbonfangst og levere et aluminium som har et lavere karbonfotavtrykk, så trenger vi et marked som kjøper det. Så vi må bygge opp i fellesskap disse markedene for produkter som er i sirkulære økonomiens ånd gjenbundet
og det som har lavere karbonfotavtrykk. Jeg liker godt å høre på deg, fordi som jeg var inne på i sted, dette abstrakte som blir konkret, jeg synes du setter godt ord på hva som må gjøres, hvordan man kan samarbeide, hvordan man må få en økonomi i det, hvordan ting skal...
komme opp i en høyere enhet. Og det er jo litt av formålet med den store sirkulære konferansen som du har vært med å utvikle og dreve til flere år. Det er vel nettopp å skape en sånn møteplass hvor disse ulike aktørene kan prate konkret om hva som faktisk kan gjøre. Kan ikke du fortelle litt om programmet i 2026, hva folk har å glede seg til både 6. og 7. mai i Asker?
Ja, nå er det jo totalforsvarsåret, så vi har klart at vi har også opptatt av beredskapsfokuset i denne konferansen, og hvordan er det sirkulær økonomien bidrar til beredskap. Så flere av aktørene vil jo komme og snakke om nettopp det, både innenfor robust mat- og vannforsyning. Vi får jo besøk blant annet av Frevar, som er et affaldsforbrenningsaleg, men som også renser vann og er en samfunnskritisk aktør.
Vi får også besøk fra Bergen med Ville Energi som skal komme og fortelle om dokken. Vi får besøk av Kristine Lundberg Larsen og Margrethe Snekkebakken som vil nettopp gå inn på dette med regnskap og ikke minst få verdien inn i sirkulæringen min, litt sånn som det vi har snakket om nå.
Vi får Camilla Gramstad som selvfølgelig vil fortelle om samfunnsoppdraget. Det vil bli en fullspekka dag med de veldig mange dyktige folk som vil si hvor vi står i dag, hvor viktig dette er for beredskap, og ikke minst hvilke forretningsmuligheter og hvordan...
Bedrifter kan finne både inspirasjon og konkrete eksempler på at dette fungerer, og dette må vi ha mer av for å bidra til en mer bærekraftig fremtid. Og ikke minst at dette skal vi gjøre sammen.
Og vi har jo snakket om at sirkeleierkonferansen er 6. mai, men i tillegg den 7. mai så er det jo veldig mange sidearrangementer som vil bli tilgjengelige for å delta. Og jeg tror de aller fleste av dem er gratis arrangementer på dag 2, eller som tillegg av det at man er med dag 1. Og jeg vil absolutt anbefale å komme og få den inspirasjonen. Det er den store sirkeleierkonferansen, så det er en stor inspirasjon.
Det er vel den møteplassen man bør få med seg hvis man enten jobber med eller er engasjert innenfor sirkulær økonomi og ønsker å bidra.
For deg som ikke har skaffet seg billett allerede, så er det bare å notere datoene i blokka 6. og 7. mai, skaffe seg billett og komme til vakre og hyggelige asker. Det gleder vi oss til. Det er ikke mange måneder til, Camilla, men før den tid skal du ut på reise. Det gleder vi oss til å høre om det også. Kanskje sees vi på reisen til og med, hvem vet. God tur i alle fall, og tusen, tusen takk for at du var med oss på Berghals eventyr i dag. Tusen hjertelig takk. Gleder meg til å se dere i asker.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.