‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/4/2021

#JP015: Den bærekraftige og sirkulære byen med Fredrik Barth

I denne episoden av Bærekraftseventyr snakker Sveinung og Lars Jakob med Fredrik Barth om den bærekraftige og sirkulære byen. De diskuterer hva som kjennetegner en bærekraftig by, og hvordan vi kan skape dem. De tar også for seg arkitektur, byutvikling og bærekraftige byggematerialer. De nevner også Nordic Circles, et selskap som jobber med å oppsirkulere stål fra oljeplattformer til nye byggematerialer.

00:00

Vi diskuterer hvordan bærekraftig byutvikling kan påvirke samfunn, miljø og økonomi, samt utfordringer og løsninger.

06:02

Podcastsegmentet diskuterer hvordan entusiaster fra ulike faggrupper samles for å skape bærekraftige byer.

09:56

Bærekraftig byutvikling krever mer enn bygg; fokus må være på samhandling, offentlig rom og gode livsopplevelser for innbyggerne.

18:10

Tale fokuserer på behovet for bærekraftig byplanlegging som fremmer nærhet til nødvendigheter for innbyggerne.

24:13

Mobilitet er avgjørende for byer, men byggsektoren krever mer fokus på sirkulærøkonomi og miljøvennlige løsninger.

Transkript

Nevnt i episoden

Bærekraftseventyr

Podcast-serien som episoden er en del av.

SDG-ene

Bærekraftsmålene, et sett med mål for å oppnå en bærekraftig fremtid.

EU

Den europeiske union, som er en viktig aktør i arbeidet med bærekraftig utvikling.

Asplan Viak

Et stort arkitektur- og ingeniørselskap hvor Fredrik Barth jobbet tidligere.

VIL

Et kollektiv av arkitekter, designere, scenografer, agronomer og sosiale entreprenører som jobber for å skape bærekraftige byer.

Vildhuset

Huset hvor VIL holder til i Bergen.

Nøstekollektivet

Et kollektiv som Fredrik Barth var involvert i tidligere.

FNs bærekraftsmål

Et sett med mål for å oppnå en bærekraftig fremtid.

UN Urban Agenda

En agenda for bærekraftig byutvikling.

København

En by som ofte blir trukket frem som et eksempel på en bærekraftig by.

Amsterdam

En by som ofte blir trukket frem som et eksempel på en bærekraftig by.

UN Habitat

Et program fra FN som fokuserer på bærekraftig byutvikling.

Vancouver

En by som ofte blir trukket frem som et eksempel på en bærekraftig by.

Freiburg

En by med en lang historie og en bærekraftig bystruktur.

Mediasity

Et byggeprosjekt i Bergen som fokuserer på bærekraftig byutvikling.

15-minuttersbyen

Et konsept som går ut på at alle viktige funksjoner skal være tilgjengelig innenfor en 15-minutters radius.

Bybanen i Bergen

Et kollektivtransportsystem i Bergen.

T-banen i Oslo

Et kollektivtransportsystem i Oslo.

Oslo Puls

Et magasin som skriver om byutvikling i Oslo.

N-sjøutviklingen

Et byutviklingsprosjekt i Oslo.

Lillehammer

En by som ble brukt som sammenligningsgrunnlag for N-sjøutviklingen.

Statsfjord A-plattformen

En oljeplattform som ble bygget i Norge.

Aka

Et sted hvor Statsfjord A-plattformen ble bygget.

Noric Circles

Et selskap som jobber med å oppsirkulere stål fra oljeplattformer til nye byggematerialer.

Nordic Circles

Et selskap som jobber med å oppsirkulere stål fra oljeplattformer til nye byggematerialer.

Karlsberg-bryggeriene

Et bryggeri i Danmark som har blitt brukt som kilde til byggematerialer.

Bergenhavn

Et område i Bergen som skal transformeres til en by.

Bødefjord

En fjord i Bergen hvor det er et behov for å øke biologisk mangfold.

Lendager

Et dansk arkitektfirma som er kjent for å bruke oppsirkulerte materialer.

Hammerhold Pinn

Et juridisk firma som er involvert i Nordic Circles.

Oslo gamle teater

Et teater i Oslo hvor Fredrik Barth og Sveinung møttes.

Miami

En by i USA som Sveinung besøkte.

Deltakere

Host

Sveinung

Host

Lars Jakob

Guest

Fredrik Barth

Lignende

Laster

Det er så mye som begynner med hvordan vi skaper byer. Ikke bare miljøsvinner, men også vår sosiale velferd, vår økonomiske vitalitet, vår følelse av samfunn og sammenheng. Fundamentalt er målet vi skaper byer i en manifestasjon av den slags menneske vi har. Til en større grad kan det å få det rett hjelpe oss å forandre klimaet. For i slutten er det vårt behandling som ser ut til å drive problemet.

I denne episoden av Bærekraftseventyr, Sveinung, så skal vi snakke om byen.

Og jeg og du, hvis det fantes en Nobelpris i byutvikling, så hadde ikke vi fått den, for vi har jo blitt sitert flere steder på at en by, det er jo egentlig bare en kjede med sammenkoblet forretningsmodeller. Så det finnes antageligvis rikere perspektiv på byen enn det vi har. Samtidig så har jo vi jobbet i veldig mange år med dette temaet om den bærekraftige byen, og nå i mer nær vår tid, den sirkulære byen. Og dette er jo et tema som hele verden er opptatt av.

og dette ligger jo egentlig inne i SDG-ene, i bærekraftsmålene. Det er et tema som EU løfter frem, det er et tema som de fleste land i dag, og for den del byene selv, løfter frem. Så når vi samles her i dag, så er det for å snakke om den bærekraftige og sirkulære byen. Hva er det for noe, og hvordan skal vi lykkes med å skape den? Og for å drolle litt videre på den innledningen, Lars Jakob, hvorfor er det så vanskelig

og videre hvordan det kanskje kan løses. For å diskutere dette her i dag har vi invitert Fredrik Barth. Velkommen skal du være. Tusen takk.

Og Fredrik, første gangen vi traff deg så jobbet du i Asplan Viak. Du var vel sjef for, når jeg har sagt, Vestlandsgren av det store selskapet. Men siden den gangen så har du gått ut og startet, ikke for deg selv, men sammen med andre i det som dere også kaller for et kollektiv. Vil, og hva er vil for noe? Hvem er dere og hva er det dere driver med?

Jeg vil bare si at jeg ikke er sjef for Vestlandets Aspen Viak, men jeg hadde ansvar for sted- og byutvikling i Aspen Viak nasjonalt. Det er ikke en sånn sett lederstilling, men en faglederstilling. Og så for tre år siden, akkurat i dag, 1. februar tre år siden, så startet vi VIL. Og det var som en slags...

et ønske eller en herlig motpol jeg vet ikke, mot en litt sånn globaliserende trend innenfor arkitekturen hvor de store selskapene som er også ved del av kjøpte opp mer og mer av de små artige, og så så vi vel kanskje at en del av mangfoldet taktes

Samtidig som bærekraftdiskusjonene ble viktigere og viktigere, SDG-målet holdt på å utarbeides, og at det var et skrikende internasjonalt behov for nettopp det mangfoldet av sosiale aktører og arkitektur og design og miljø og økonomi som skulle lage verden på nytt.

Da ble VIL til ganske plutselig og raskt, første februar, tre år siden, som du sa er et kollektiv, og det er det vi har prøvd, vi har prøvd å samle alle de som ønsker å bidra til den verden vi har lyst til.

skal skje i en litt herlig, kaotisk kollektivstruktur. Og med kollektivet her da som holder til i Bergen i et flott hus inne i byen, Vildhuset. Jeg drev selv i digresjonsform en platebutikk en gang sammen med noen gode venner, og den heter Nøstekollektivet. Og Nøstekollektivet var nok et slikt kollektiv som hverken tjente penger eller skulle tjene penger, men vil, bare for deg lytterne som ikke er kjent med dere, dere er jo altså en

ikke vanlig i det hele tatt, men vanlig kollektiv av arkitekter og andre som altså går inn og konkurrerer med andre arkitektselskap og så videre om bygg, om byplanleggingsprosjekt og så videre, så dere opererer i et marked av denne typen, er det riktig forstått?

arkitekter og andre. Jeg er nødt til å lese fra hjemmesiden her. VIL er et fellesskap av arkitekter, designere, intervjuerarkitekter, scenografer, agronomer og sosiale entreprenører. Dette er et kollektiv, så det må du fortelle mer om, Fredrik. Det var mye herlige diskusjoner da vi startet. Vi begynte jo ganske klassisk med tanke om en

En storstilt modell med en leder på toppen og underselskaper eller avdelinger og avdelingsledere. En veldig herlig, hierarkisk greie. En gang i løpet av den prosessen så innså vi at det var vel kanskje fordi det var den strukturen vi kjente fra før av.

Og at man liksom tar med seg denne verden som har vært. Og så hadde vi en fin diskusjon på om vi virkelig trodde det, at det var måten å lage den nye verden på. Og så ble vi enige om at det var det jo ikke i det hele tatt. Så det som har blitt det er en slags samling av...

er dagligledere i det som er Ville Arkitektur, og der er vi arkitekter på en måte. Og så er det flere parallelle selskaper som er sammen ute på Ville. Og Ville er ingenting sett borti fra magne og merkevaren. Og så har vi laget oss et ganske frekt manifest

som viser til FNs bærekraftsmål og til menneskerettighetene og til UN Urban Agenda og så liksom bare gå gjennom de dokumentene og si at det er det vi skal oppnå

Og det manifesterer rett og slett en personlig ting, så alle ansatte hos oss knytter seg til det. Så dette er ikke en sånn business-kobling, men rett og slett en samling av mennesker som har lyst til å få til det samme, helt uavhengig av deres utdanning, som så da. Så det er det vi har prøvd å skape i VIL, det er den samlingen av alle de entusiastene som ønsker å skape en bærekraftig forandring i byen.

Ja, og slik vi både leser om dere og slik vi kjenner dere i Vilfredrik, så er jo dere i aller høyeste grad en del av denne bevegelsen av alle mulige slags faggrupper som sammen nå jobber for å skape disse bærekraftige byene som det er så mye snakk om. Men det kan jo hende at det er mange av lytterne våre her ute som ikke har tenkt så mye over hva som ligger i dette begrepet om den bærekraftige byen, og etter hvert skal vi også komme til den

Den sirkulære byen. Men la oss begynne først med dette begrepet bærekraftig by eller sustainable city. Altså for deg som har googlet litt og kikket litt på nett om sånne ting, så er det jo noen byer som ofte løftes frem. Det kan være København, det kan være Amsterdam. Og her er det jo noen egenskaper ved disse byene som blir trukket frem som må kanskje være langt fremme. Samtidig, slik jeg tolker begrepet om den bærekraftige byen, så er det jo også et slags ideal som er langt der fremme.

Altså at vi er et stykke unna å ha bærekraftige byer rundt omkring i verden, selv om noen er flinkere enn andre. Kan du meditere litt over hva dine bærekraftige byer er for noen? Hvor er det vi skal? Dette er et stort spørsmål. Min store oppdagelse fra de siste par årene er at vi har mange hundre år med arkitekturhistorie. Arkitekter, planleggere og bærendesignere har på en måte eid

denne her byutviklingen. Og i kraft av å være utdannet arkitekt, så kan man tegne by, har man nevnt. Og så blir jo verden mer og mer kompleks. Og utover de siste ti årene, UN Habitat kom med massevis av forskning på hvor by er, så ble jeg utrolig begeistret for en del av deres forskning

egentlig mer som matematikkmodeller i forhold til hva er Sustainable City. Og der har de vært rundt, og de har målt hundre av disse byene og funnet ut hvor mange folk må det være i den bærekraftige byen. Det må ikke være for mange, men det må heller ikke være for få, for vi vet at byens rolle i et miljøperspektiv trenger, vi trenger byene i forhold til å huse mennesker,

Så begynte de å sjekke, ok, var det for høyt, var det for lavt? Så kommer de med anbefalinger. Og de kommer med anbefalinger på teppet, og på gata, og på parker, og på hvor mye vann de skal ha på det ene og det andre. Og så har jeg vært stor tilhenger av denne typen modeller for å forstå by. Men så da, for rundt tre år siden, så kommer...

Den andre siden, så sier du at alle disse tingene er jo egentlig bare arkitektur. Altså hvor mange hus lager du? Hvor mange veier lager du? Hvor mange parker lager du? Og så ble man litt sånn panikkslagen. For da var det alt dette andre som skulle inn. Og dette er egentlig historien til Ville også. I forhold til den oppdagelsen i det man skjønner at bærekraftig by er mer enn infrastruktur.

men at vi trenger alle de andre tingene som tidligere gjorde bydebatten. Hva skjedde med kollektivet innenfor musikk? Hvorfor er ikke de delaktige i bydebatten?

Ikke det er bærekraft. Og så ser man jo da, når plutselig SDG-målet kommer, at det som er innovasjon og infrastruktur eller bærekraftig byutvikling, det er jo bare to små mål av et helt sånn bredt spekter som nå skal være del av debatten. Og dette er vel den store forskjellen som har skjedd nå bare i løpet av de siste årene, at vi har endelig innsett at

det må så mye mer til enn å bare diskutere vei og høyde på huset. Vi snakker jo ofte om at hvis man kikker ned i den skattekisten av forretningsmodeller eller av bærekraftige forretningsmodeller så vil man ikke finne så veldig mange selskaper der ennå. Man er på vei mot noe. Finnes det en tilsvarende skattekiste over bærekraftige byer eller eventuelt bydeler? Har du noe sånn ideal eller opplevd noe? Kunne du beskreve hvordan det så ut på en måte?

Jeg tror jo mange trekker frem København som et godt eksempel. Og det er noe med...

Man liker å bo der. Det er trygt. Du kan sende jentungen din hjem alene en kveld, og hun kommer seg faktisk hjem. En fordel. Det er parker, det er godt uteliv, det er kaféer, det er restauranter, og du kan sykle. Når det snø uter selv her i Bergen, så er det noe med at i Køtenhamn så måker man gang og sykkelveiene først. I Bergen så

Står jeg fast med min elsykkel med to bann bakpå, bare det kommer så mye centimeter snø ut av, så betyr det at de strukturelle grepene for å få til den byen du har lyst til også ligger der. Og der er København, og du har Amstaden, og du har til og med Vancouver tråkket ofte frem som en del sammen.

Og så er det jo leit, men du kan jo gå tilbake igjen til Freiburg og sånt, mange hundre år gamle bystrukturer, og så finner man fortsatt idealer for hvordan det kanskje burde ha vært.

Og hvis vi kan gå fra det helt store da, Fredrik, og ned til det lille. Fordi at hvis datteren er opptatt av å tegne byer om dagen, og hva er det hun tegner når hun skal begynne å tegne byen? Jo, hun tegner jo hus. Hun begynner ikke med parken eller hun begynner ikke med gaten, hun tegner huset først. Og bygget er jo liksom ryggraden, eller i hvert fall del av ryggraden til byen. Og i den bærekraftige byen så må det jo være noen bærekraftige bygg.

Og etterpå skal vi snakke litt mer om sirkulære bygg. Men hva er det en særlig vektlegger når en snakker om et grønt bygg til forskjell fra et ikke-grønt bygg? Og nå prøver jeg altså å se det store meta-blikket på det som du er inne på, bystrukturen som sånn, samhandlinga mellom bygg og parker og gaten og mennesker som skal...

leve og samhandle innenfor disse strukturerne, men så midt oppi dette her så står disse bygda som dere arkitekterne tegner og skaper. Så hva er det som kjennetegner det bærekraftige bygget i den bærekraftige byen, og hva er sammenhengen mellom det store og det lille her? Jeg tror at her har vi donnet, og det er jo det...

Noe med dette spørsmålet er at når vi diskuterer byutvikling, så diskuterer vi ofte bygg. Jeg synes det er stygt det bygget der, eller det er for høyt der borte. Utbyggerne bygger alltid for høyt, kommunen vil alltid ha for lavt. Så diskuterer man egentlig arkitektur når vi skulle snakke byutvikling.

Det betyr at vi får en eiendomsdebatt mer enn en bydebatt. Det synes jeg alle debatter bærer preger. Jeg tror det henger sammen med at vi begynner å tenke by fra bygger og så utover. Hvis du går tilbake igjen en del i historien, så ser man at det ikke er byggene som er bærebjelken eller rødgraden i byene i det hele tatt. Det er det gangnettet og bygget.

det offentlige rommet. Så hvis du vet hvor folk går, og du liksom har kontroll på denne her flyten i byen, og så lokaliserer du gode plasser og parker og lekeparker og alt dette rundt der hvor folk er og folk beveger seg, så kan man begynne å diskutere eiendom.

som ligger inn til disse områdene her. For da har vi kontroll på at bygriddet fungerer før vi kommer til eiendom. Men vi er ikke der altså. Vi klinker til og ut med atlantbyggeavisen, og så får man sånn, det var høyt, og så tar vi debatten derfra. Så jeg tenker at hvis et bygg fungerer, så er det førsteetasjene som fungerer.

Det er ut mot et sted hvor det er mennesker butikken overlever eller kulturstedet overlever fordi det er mennesker som er der og ønsker å bruke det

Og da er det nesten irrelevant hva som skjer fra andre etasjer opp. Da er det en funksjon av lys og skygge, av nok folk og ikke for mange folk og sånt noe. Og så kan man diskutere om du synes det er pent eller ikke. Men det er veldig mange skikkelig stygge byer som fungerer jævla bra fordi det er godt å være der. Fordi at du bare elsker den lille glassen med vin i solen. Fordi at plassen ligger på riktig sted.

Det er gøy når vi spør deg, Fredrik, for vi tenker jo på grønne bygg og venter jo en arkitekt der skal komme med disse tekniske løsningene og lys og energi og sånne ting, og så drar du samtalen ned til byen og det gode liv på en måte. Det er jo noe strengt etisk over dette her, altså det gamle antikke-

etikken med jakten på det gode liv, og du trekker fram mye mer den samfunnsdimensjonen her av bærekraft enn det jeg forventet. Jeg forventet at du nå som arkitekt skulle komme mer inn på modulene, hindre avfall, helt andre typer dimensjoner, men du virkelig tviholder på den sosiale dimensjonen her.

Jeg synes virkelig at god arkitektur det gir oss som brukere gode opplevelser. Og da kan man spørre seg om en del av de identitetsbyggene som er bygget rundt omkring, om de virkelig gjør det. Hvis du tar et eller annet fancy bygg, setter det ut på en eller annen hold med ryggen mot verden og lager verdens feteste arkitektur, er det liksom

Er det fortsatt et godt, bærekraftig byprosjekt? Det er det jo ikke. Det kan være ganske stor arkitektur, og der er det ingen problemer med å være med og diskutere. Men det er ikke nødvendigvis et veldig godt prosjekt av den grunn. Og der ser vi dessverre litt for mange prosjekter som er der. Hvis du ser på for eksempel Mediasity som ble bygget i Bergen med prosjekt, så klarer de å ta vare på bygg, og vi kan ta vare på gjennbruk, og vi kan ta vare på energi og alt.

Men de åpnet noen bevegelseslinjer. Du kan plutselig gå gjennom et bygg, og du kan plutselig bruke byen på en annen måte. Og der tenker jeg at selve gullkornet til det prosjektet ligger, det handler ikke om fargen eller glass eller denne gjeldige skjermen utenfor. Men det gode grepet som rett og slett kobler byen på en annen måte, og som gir en ny type bruk.

Det er et begrep som jeg har lært i det siste som heter 15-minuttersbyen. Paris var vel den siste byen noe som forpliktet seg til det her. Og hvis jeg har forstått begrepet riktig så handler det om at du skal kunne nå alt du trenger i hverdagen din, så å si, innenfor en 15-minutters. Er det på sykke, eller er det det som er målestokken, eller noe i den buren?

Det er kanskje til fotsett eller til sikkert, eller med buss for alt jeg vet. Men i alle fall den ideen om at du skal da kunne fra der du er og der du bor selv i en diger verdensby, som vi vet at det tar lang tid å kjøre fra øst til vest, der skal du kunne på en måte ha en slags lokal by i byen. Og slik jeg forstår deg nå, så er jo da...

Den bærekraftige byen, kanskje noe som krever en slags intelligent design, det er noe annet, men det må være en slags masterplan på et vis for å tenke ikke bare bygg for bygg, eiendom for eiendom, gate for gate, men det må være en eller annen

planlegging som ligger bak, og hvordan er det vi skal lykkes med det i en verden hvor vi vet at det krangles på alt, og det er vanskelig å få implementert disse store planene. Hva er det som må gjøres? Er det kommunene? Er det bystyret? Er det statlige føringer? Er det, nær sagt, de store eiendomsforvalter som kan eie nok til at de selv kan legge opp til det? Hvordan er det en skal få dette til i praksis?

I Norge de siste 20 årene har vi skjønt at vi kjører for mye bil, og vi begynner å redusere det, og så kommer miljø og klima, og så skjønner man at nå må vi i hvert fall begynne å kjøre mer bil. Og så har man laget for eksempel Bybanen i Bergen, som...

er et kjennegående kollektivsystem, og så bygger vi tett rundt bybanestoppen, for da kan du ta bybanen når du skal ting. Eller T-banen i Oslo, eller hva som helst, eller bussen på Lillehavnet. Men det som ligger til grunn for det planleggingsparabellet, det er at man skal transportere seg for å finne alle de tingene man trenger. Det ligger en sånn...

grad, en sånn plattform som bare er feil

Det store spørsmålet må ikke være at når du skal transportere det, så skal du gjøre det på en miljøvannig måte. The holy grail må jo være at du ikke trenger å måtte ta bybane eller sykkel eller bil, fordi alt det du har behov for er i din nærhet. Og der ligger grunnlaget for UN Habitat sine nye anbefalinger, og det er så vidt 10 minutter av byen, eller 5 minutter av byen, eller 15 minutter av byen, som man

man lager konsepter for som går den veien hvordan kan alle steder bli bærekraftige i seg selv ikke at du skal bo et sted og så kjøre kollektiv til et annet sted og det er en oppgave for mange og den må også kommunene ta det er helt riktig den infrastrukturmåten å få stå byer på, den er vi litt ferdig med og i et sånt paradigme så er det noe med at

Hvis vi hadde klart å diskutere tetthet, ikke ut ifra hvor mange etasjer bygd du skal ha, men hvor mange mennesker skal til for å holde liv i kaféen på Bakkeplan. Det vet vi på en måte. Det burde kanskje være en kommunal oppgave å få seg at byene våre fikk det minste nivået av

av innhold som skal til for å gjøre den bærekraftig. Det er en veldig annerledes oppgave enn en sånn plan-diskusjon hvor noen har lyst på ti etasjer, noen har lyst på fem etasjer, på en gittomt. Så tilbake igjen til denne byforståelsen at hvis vi hadde hatt målbilder som handlet om kvaliteten man har lyst til, og at alle sammen jobbet for det, så tror jeg vi hadde vært nærmere.

Lars Jakob spørte litt om hvordan man skulle begynne med å arbeide, og det er sikkert mange svar på det. Jeg har litt erfaringer fra Oslo, hvor venner som har flyttet inn i bykjernen og bor i en leilighet, og der er det jo ikke rom for bil.

Men veien har blitt gjort om til gangfelt og til sykkelvei. Og i en ideell verden da, hvor skolen ligger i nærheten, barnehagen ligger i nærheten, du jobber i nærheten, du har alt rundt deg i denne 5-10-15 minutters byen. I den...

Men den virkeligheten finnes ikke. Man er nødt til å frakte seg lenger, og mye er lagt opp rundt bilen i dette tilfellet. Og de prisene for å parkere en bil som de skisserer på et år er jo helt galskap. Så de sier det er jo umulig for barn eller barnefamilier å bo i byen. Ikke får du fraktet barna dit du skal, og det er ingen som har råd, eller de færreste som har råd til dette her. Så hvordan skal man komme seg til det?

ideal til fra en virkelighet som over 50-60-100 år er bygd opp rundt bilen, litt og litt og litt og litt og litt, og så skal man da gå tilbake til noe som skal være mer lokalt, bydelsorientert på en måte. Hvordan jobbes det med dette her for å få til at folk blir så sinte? Altså folk blir jo så forbanna når livsskolen lager på en måte blir borte, i dette tilfellet med bilen da.

Det var en fantastisk Oslo Puls-magasinavis. Det hadde en oversikt over N-sjøutviklingen i Oslo. Det skulle ha 20 000 innbyggere. Det ble veldig slått opp for ti år siden i Oslo. Lillehammer har rundt 20 000 innbyggere. Og så hadde vi en sammenlengning mellom tilbudene du fant på N-sjøet og tilbudene som faktisk en by på 20 000 mennesker har.

Lillehammer hadde 37 barnehager, NSJØ hadde tre. Det var 11 skoler, Lillehammer ungdomsskoler, på NSJØ var det én. Alle de 35 andre barnehagene er jo ikke på NSJØ. Det betyr at behovet for mobilitet er så vanvittig stort, selv om det ligger midt i Oslo.

Og det er jo den frustrasjonen mange kjenner på, at det er et stort gap mellom det vi beskriver og det vi ønsker oss, og det som faktisk er realiteten. Så akkurat det der med bil er jo, altså bil er transportformen vi har akkurat nå. Og før den var det hest, og vi har hatt noe skip, og vi har hatt, altså...

mobilitet er kanskje det viktigste grunnlaget for byene våre i det hele tatt. Det er bare at akkurat nå liker vi ikke den mobiliteten vi har.

Men den er ikke fienden. Mobilitet må aldri bli fienden i byen, på en eller annen måte. Da reagerer man. Og det ser man jo for eksempel i valget forhold til pengepartier og alt. Det er en sånn opplevd kjempeuretferdighet som skjer nå, som man skal ta på alvor.

Dette er veldig spennende, og jeg gir jo ikke meg på dette bygget, Fredrik. Og noen grunn til at jeg ikke gir meg på det, er at jeg vet at dere i Vildarkitektur, altså en av forretningsområdene i Vildkonnektivet, har gjort så mye spennende både på oppsirkulering, altså sirkulære bygg. Så nå begynner vi å introdusere dette sirkulære som vi lovde i starten. Og i tillegg så har dere jo også prosjekt som går på dette med miljøpositive bygg, eller spesifikt har dere et prosjekt på den miljøpositive hytta.

Og det er en sånn to-meldfinger-regel som jeg ofte hører, og jeg vet ikke hvor precis den er, men det blir sagt at byggnæringen forbruker 40% av all energi produseret, 40% av alt avfall og står for 40% av samlet ressursbruk. Det er sikkert et røftestimat, men hvis vi i alle fall er enige i at bygg

og byggebransjen har et stort fotavtrykk som det kan gjøres noe med, så opplever jeg dere i VIL som å være blant de miljøene i landet som virkelig prøver å jobbe med å tenke alternativt om hvor vi henter materialene våre fra, eller ressursene i vi forstand, hvordan kan vi tenke om...

om bygget sin levetid og hva som skjer i dette bygget mens det lever. Så både denne sirkulære dimensjonen, hvis jeg husker rett skulle dere lage en 100% oppsirkulert paviljong ute på Sotra, hvis jeg mener jeg vet av prosjekten. Kan du fortelle litt om både dere i VIL, men også mer generelt i bransjen? Jeg vet at dere blant annet har gløttet til et dansk

arkitektfirma som heter Lendager, hvis jeg husker navnet rett. Hva er det som skjer her på både materialsiden med oppsirkulering og gjenbruk av byggematerialet, men også dette miljøpositiv begrepet som jeg synes er veldig interessant, altså det at et bygg kan ha en sånn netto-positiv livsløp. Kan du fortelle litt om det? Jeg snakker nok om byer helt og slett. Vi kommer ned til arkitekturen og bygget.

Også der i Norge vet vi at vi må lage mer miljøriktige bygg. Også har man i veldig mange år sagt at miljø handler om energi, fordi at energibriken i bransjen er veldig stor. Også har man blitt strengere og strengere og strengere, og så måler man plutselig bærekraft på kWh per kvadratmeter.

som bransjen har elsket. Fordi det er jo matematikk. Det er jo dødsenkelt å bevise at man har klart det eller ikke. Man slipper av denne sausen med snakking om aktive førsteetasjer og alle det der myke verdier. Og så har man gått for dem. Og der er Norge blant verdens absolutt beste. Det er helt strålet. Men hvis du ser på byggebransjen, som er helt riktig, står på 40% av global utslipp.

så er det nå nesten ikke mer å hente på energieffektivisering. Vi har kommet så langt som det er mulig. Og likevel er bransjen i Norge den mest forurensende bransjen. Og det er fordi at det ligger andre segmenter her som forurenser mer, som man ikke har hatt lyst til, eller anledning til å ta opp før nå. Og det går blant annet på transport, som vi har vært litt innom, men det går også på materialbruk.

Å lage et energieffektivt hus, men bruke materialer som forurenser, det har vært mulig frem til nå, fordi at materialutslippene har vært koblet til industri og ikke til byggebransjen. Selv om det er byggebransjen som kjøper og bruker materialet, så har det vært en annen sektor som har utslipp.

Det vi ser nå er en endring helt fra statsnivåen i forhold til at byggebransjen må ta ansvar for sine utslipp helt fra de kjøpematerialer og produksjonene disse, og transport og byggeplass og alt sånn at prosjektene blir målt og ikke sektoren.

Og der oppstår noe av det som personlig er bremme for innenfor arkitekturen, og det er akkurat dette med oppstiftelete materialer og gjenbruk. Og vi har vært så heldige å ha hatt flere prosjekter med dette danske kontoret til landegasen, som er kanskje verdens første kontor som virkelig har fått det til innenfor en sirkulær økonomi som fungerer.

Ikke at man går ut i avisen og sier at ja, ja, gjenbruk, det ser litt rart ut, det koster sykt mye, men det er utrolig viktig. Så har andres landdager helt forbindes med for 5-6 år siden gått ut og sagt at oppsekulering, det er billigere, det ser bedre ut, du får høyere kvaliteter, eller så gjør vi det ikke i det hele tatt. Og det er et annet type innsalg.

Anders har bare dunket ned i økonomisystemene, han har funnet ut av hvor de bransjene henger sammen, han har diskutert og shortcutet rundt omkring, og han har laget en ny arkitektur basert på gamle materialer som rett og slett ser briljant ut og som er gjenbruk og oppsettelig.

Det er det vi har prøvd å fortelle i Norge de siste årene, sammen med landlegger og noe av det å være alene om.

Og her er jo du inne på da, det lå mellom linjene i den beretningen din om lønnlager, at de har lykkes med, på en måte litt det samme som denne store bevegelsen innenfor bærekraftig business, at en lykkes med å finne disse forretningsmodellene som er både bærekraftig og lønnsom, vekk fra denne gamle trade-offen, at du må velge, skal det være bærekraftig eller skal det være lønnsom? Så er det litt det samme, jeg opplever at du sier, skal det være bærekraftig eller skal det være fint? Skal det være bærekraftig eller skal det være kvalitet? Men det du sier, at her finnes det nok en lomme som

hvor du kan tilby kunden en ja takk begge deler situasjon. For dere som går ut i det norske markedet med tilsvarende type logikk, opplever dere at norske, når jeg har sagt de kundene dere jobber med, ser deg i den samme oppsida? Altså er dette her et lett innsalg å komme med? Hva er eventuelt bekymringene? Hva er det som er etterstårselen? Kan du si litt om markedets sida her?

En av personene som er valgt inn er Bergen Næringsråds ressurskuttet byutvikling. Der var frustrasjonen til å ta føle på sist, fordi at det nye gjenbrukskravet fra regjeringen ble diskutert. Vi skal ha 40% gjenbruk, eller 50% gjenbruk, eller 30% gjenbruk i alle nye prosjekter. Så blir det som Sveinung påpekte med bilen.

Så en ganske hissig karl som bare, men alle vet jo at det går den veien, men vi har jo faktisk ikke noen gjenbrukte materialer å kjøpe. Hvordan skal vi få tak i dette her fara?

Og det er noe med kanskje man skulle hatt litt mer fokus på akkurat det. Det som vi la til rette for at det ble produsert sånn at det faktisk går an å velge for en privat utbygger eller rett og slett en privat person som ønsker å gjøre noe, eller en stor utbygger. De har rett og slett ikke mulighet til å velge gjenbrukt eller oppsetteløst materialer i dag. Der er det innsalget ingen problem i det hele tatt, og markedet

slik at det er mulige industrialiseringer av miljøvannlige produkter. Og så må vi treffe på pris, og så må vi treffe på kvalitet. Men det mener jeg altså at foran

Jeg får et spørsmål til deg når du snakker, Fredrik. Da sier du at her er det noen hinder som vi må hoppe over, men som vi får til. Kvalitetsmessig, prismessig og så videre. Er det noen tekniske begrensninger per i dag? Jeg husker når du første gang fortalte oss om lønnedager, for eksempel, så var det snakk om sånne ting som å ta

vindu som ble brukt igjen i fasader det var en slags teglsteins utsnitt av et bygg som kunne brukes igjen er det primært har vi kommet dit til at det primært er det visuelle, estetisk i finishen på bygget eller kunne du i teorien satt i gang og begynt å bygge et nytt Bergen rådhus nede i sentrum nå og så skulle hele bygget fra omtrent første stein til siste vindu være

oppsirkulert, altså er det mulig selv for et stort, komplett bygg å gå nesten i full oppsirkulering, eller har vi liksom en vei å gå teknisk før vi er der? Ingenting er vei for det i det hele tatt det

opplysning, så er det en stor forskjell på det som kalles hjembruk, som har vært mye fokus på i media i det siste, for at Oslo har fått en del prosjekter som viser veien der veldig bra, helt stråle. Da tar du et vindu for et eller annet bygg som skal rives, og så trakter du hjem byen, og så bruker du vinduet et annet sted der også. Det er god stemning. Der er det mye som

Det må organiseres og ordnes og bevises i det hele tatt. Og så er det det som heter oppsikkerlig regjering. Da trenger du ikke være et vindu, det kan være en knutbetongreg som skulle blitt dumpet i en hull for det at det gjør noen med knutbetong.

Og så tenker man at dette var det der, i stedet for at vi bare dumper dette, det kan jeg ta tak i, og så kan jeg bruke det som tilsetningsstoff i ny betong. Det kan du få opp til 80-90% tilsetning, og det betyr at vi kan bruke bare med 10% ny betong, så plutselig kan vi støpe et helt nytt bygg som egentlig består av 90% gammelt bygg.

Så det går helt fint. Og tilsvarende så kunne man i stedet for å ta det vinduet og bruke det som et vinduet et annet sted, så kan man ta opp helt tre rammene i vinduet, sandblåse det, lime det sammen, og så plutselig har man et helt tre endepanel som er like billig som gips, fordi at man har fått de gamle vinduene gratis, så råmatter eller kopper ingenting, og så bruker man

pengene, kostnaden rett og slett som lokal arbeidsplass i stedet for materialkost ved å kjøpe et vindu fra Asiatsen så bruker man det på lokale håndverkere og så setter de sammen og så plutselig får du en helt tre innevegg i stedet for en gips innevegg og så vet du at produktet ditt ikke bare er det miljøvennlig for det er bygget på avfall og produsert lokalt men huset ditt har også ført til to arbeidsplasser

i din egen lille by. Det betyr at vi kan begynne å måle traktetursuksess med hvor mange lokale arbeidsplasser vi skaper, eller hvor mye arbeidstrening for ufører du har klart å få til ved å bygge huset ditt. Og da snakker man på en måte plutselig bærekraft igjen via en sånn her estetikkdebatt, som jeg synes er utrolig flott å kunne gå inn i en sånn diskusjon.

Fredrik, du tok kontakt med oss for et par år siden, kanskje tre år siden, og

og frem til da så du båret med deg en idé. Du er jo født langs kysten, den dialekten den kommer deg ikke unna. Og i denne ideen så tror jeg du har skuet en del ut over havet og inn i en sektor som har skapt

veldig mye arbeidsplasser i Norge over lang, lang tid, og inn i en industri, da også inn i skip og shipping, som vi nordmenn har drevet med lenge, og det ligger jo en herlig TEDx-talk, som det heter på utenlandsk, med deg på YouTube og andre steder, hvor du snakker om en ny æra for

oljeplattformer. Og nå skal vi absolutt videre, men vi skal jo inn i det samme rundt dette sirkulære, vi sier gjenbruk, oppsirkulering har gått gjennom som et begrep, er det å bruke på nytt, og så nevner du her disse inneveggene av tre. Men i den ideen som du har gått og ruget på over lang tid, så har du tenkt på stål. Du skjønner jo hvor jeg er på veien. Kan du dra litt videre? Hvor har dette her begynt? Hva er det som er visjonen, og hvor står dette prosjektet nå?

Jeg er faglig kjempeinspirert da han satt der andre slandager. Så gikk vi rundt i København og du får til og med gå med en pils og nye solbriller på. Så ser man på det de har fått til. De har tatt teilstegn fra gamle Karlsberg-bryggeriene. Alle danskere elsker Karlsberg-bryggerier. Så snudde de opp med det og bygget et helt hus av dette greiene. Så tenkte jeg at dette er så utrolig flott.

Så kommer du tilbake til Bergen, og så må du, jeg vet ikke om vi har tilstandshus en gang, det er jo ingenting her. Det er en god del tre hus som er bevarengsverdig, og så er det en høyneskap. Altså, vi har bygget så mye dårlig, disse stående. Så ser man utover, så ser man utover i havet, og så har vi altså...

De siste siden krigen har fremvart. Vi har bygget noen av verdens treteste strukturer. Det er ingeniørkunst av ypperste ypperste klasse som står på norsk sokkel. Det er høyere enn all verdens bygg. Du kan løfte 30 000 tonn tunge metallstrukturer 70 meter opp i luften fordi at noen synes det var en god idé.

Dette er den største ingeniørkunsten i verden. I tillegg har Norge verdens femte største skyddsflåte. Det vi har kalt maritimt metall, som det bare er. Det er selve kraften det som Norge er bygget på.

Det endelikte, det strengt tatt får i den tiden vi går inn i det, det bare sender seg gårde til Asia og skrapes på en strand og knuses og smeltes, det fremstøttelig for meg som ganske sånn ondt, og tenkte at det må være mulig, altså vi har ikke teile, men vi har dette her. Kan vi klare å ta med de verdiene, de immaterielle verdiene som er i denne historien her, inn i arkitekturen? Kan vi dermed finne

materialer som også kan industrialiseres til oppsettelig byggemateriale, slik at man kan kjøpe dem. Ikke at dette er en one-off-prosjekt, men at det er helt vanlig butikken å kjøpe en ny fasade laget av 12 plattformer. Det hadde vært fett. Da laget vi Noric Circles, som er enda et rart selskap vi har vært på i tid.

Og her burde vi jo informere i en full disclosure perspektiv om at vi er jo med å starte dette selskapet Nordic Circles sammen med dere i VIL, sammen med strategihodet fra VIL der, og jurister i Hammerhold Pinn, og oljeingeniører, og en bruket forsamling av ulike faggrupper som har til felles denne ideen om at, som du sier, kan en oppsirkulere

disse høykvalitets ressursene til nye byggemateriale, altså ekvivalenten som jeg satt og tenkte på her når du fortalte om disse skipene som kunne ende opp på en strand og bli hogget opp og smeltet om det er jo som at du skulle brukt bryggen i Bergen som oppfyringsved, det kan jo du gjøre, men det vil jo være en veldig lav utnyttelsesverdi av disse bygningene på bryggen slik den står og din idé om at når du skal opp

at holde verdien i disse skipene, i disse riggene og disse strukturerne. Det er jo liksom det som forente oss her i dette prosjektet. Og da er jo det mange...

Hvilke anvendelsesområder kunne sett for seg at dine stål kunne fått? Kan du kanskje fortelle noe om de tidlige prosjektene? For dette er jo i aller høyeste grad i en oppstartsfase, og jeg vil nesten kunne kalle det en slags pilotfase. Så hva er det i all verden en kan bruke disse oljeriggene til, og disse skipene?

Hvis jeg skal være tro til det jeg sa i sted, så er det det som egentlig også var drømmen. De gamle arbeiderne ute på Aka som bygde Statsfjord A-plattformen, de har nå blitt ganske gamle. De jobber fortsatt på verktøy. De har hammene sine over skulderen, og de er fortsatt kjittende og fine.

Men nå går vertsindustrien nedover. Vi gjør ikke dette lenger, og oppsigelser kommer, og det er liksom ikke noe. Tenk at vi begynner å ta inn igjen dette her. Og så får denne der gjengen, det er liksom bare plustrer, og så kommer liksom guttene med hammeren over skulderen inn igjen på verta, og så bare bygger vi noe nytt.

Det vil jo være måloppnåelse one-on-one, altså å få denne gjengen tilbake på verktøy, og så liksom være med på denne industriutviklingen en gang til. Det var det. Når det kommer til produkter, så har vi jobbet litt frem og tilbake, og det er klart at som arkitekt, så ser jeg for meg en type fasade. Mest av alt fordi at det er det

flotteste, mest visuelle vi kunne gjort. Nye rådhus i Bergen, helt åpenbart kandidat. Men at man kunne bevist at det er bra mulig, så er et bygg fortsatt et ganske flott. Men det vi faktisk har kommet lengst på, det er noe vi har kalt superdoks, som sporet ut av en igjen bærekraftig bydiskusjon.

for at ting er så mye mer enn face value. Så i det Bergenhavn skal transformeres, døkken skal tilbake, det skal bli by igjen, så er alle de gamle industrikajene borte der, de er tomme, og de er tomme for liv, og det har vært miljøgifter, og det er rett og slett ganske gøy. Og så kom

Ideen opp med et produkt som kan bidra til å få biologisk mangfold tilbake under vann, en slags front på kajfronten med et nytt kjørt, som optimaliserer muligheten for biologisk mangfold å komme tilbake igjen til et kjørmål.

Videre skal det ha type urbane funksjoner, benker, badeplasser, rekker, informasjon og alt dette på den bysiden. Men at det jobber med liv under vann, biologisk mangfold og det å lage en ren og god by igjen. Så vi prøver også i produktene å tenke på denne helhetstanken. Alle tingene vi gjør.

skal innom flere bærekraftsmål. Det må løse mer enn å bare være et fortøyningspunkt for en småbåt. Det kan også generere yngleplasser for fisk i Bødefjord. Dokken, du nevnte dokken her, Fredrik, og dere har jo tegnet et forslag til hvordan havna kan se ut, og her antar jeg at ideen om den bærekraftige byen

som er god å leve i og den sirkulære byen hvor det gjenbrukes og kanskje at de på en måte smelter sammen, kan du ikke si noen ord om om dokken og hvordan dere har brukt ideene da fra Nordic Circles om både fasader og bjelker og broer så både den gjenbruks delen der av skip

og borgerliget, men også det gode liv. Hva har dere tenkt å ha gjort for å skape et godt liv på dokken? Det var en internasjonal utlysning til parallelloppdrag og alle verdens petestarke techkontorer tilbyr. Og alle besvarelser i alle sånne prosjekter, liksom sånn superglanset, fete bilder av ny fet by,

Og så valgte vi å være tro til det vi står for, og til det kaotisk og underlig lite team med sosiale entreprenører og kunstnere og all verden. Så vi hadde noen kjempegode store verksteder å skulle bygge denne byen opp og ned. Og endte med en tegning på flere meter, en håndtegning av hele dokken. Vi bare fylte inn

Alt det gromse som egentlig utgjør byen. Vi jobbet med hvordan førsteetasjene skulle bare mildre livet, og hvor mange mennesker som skulle inn, og hvordan man kunne bruke konteiner til å bygge fremtidig gangnett og se hvor folk gikk. Vi gikk farfar alt på ene siden.

og bygget opp den rufsebyen som jeg tror kanskje har en mulighet til å virkelig bli et godt sted, men som ser litt åndsfakt ut på en arkitekturtegning i en konkurransesituasjon.

Men kjempegøy. Og fire meter, tre meter tegning som har hengt i vinduene på Villehuset med en sånn fin nissen gjennom hele hjulet vi har flyttet rundt den her nissen rundt i byen. Og det har vært stort, stort sted. Vi skapte også det som heter Bergen Ville, som er en sånn

Facebook åpnet Facebook-gruppen og 4 000 mennesker plutselig nå bare hiver inn sånn det skulle jeg ønske skjedde i byen så trakk de ut essensen av alt det og liksom bare la det inn i dokken og der også, sant det

Jeg prøvde å si at det viktigste her er ikke hvordan byggene ser ut, men det er de systemene du setter på plass for hvordan byen skal vokse og hvordan den skal bygges. Så systemet for hvordan arkitektur blir til er viktigere enn at vi lager bilder av hvordan vi tenkte at den kunne se ut.

Og der er det liksom Nordic Circus grunnsteinet, jeg tenker. Da er dere, vil jeg si, mine store inspirasjoner til i forhold til den forståelsen av den stikulære verden, hvordan ting henger sammen, hvordan man kan begynne å tenke de systemene, og at jeg kan klare å lage bysystemer og arkitektur som i hvert fall muliggjør større grad av dette enn tradisjonelle systemer.

Da skal jeg avslutte med nesten et på mange måter umulig spørsmål, Fredrik, men det betyr også at hvert svar her i og for seg er godt nok. Fordi det som jeg synes er artig med denne samtalen her, det er jo at Sveinung og jeg gikk inn, og litt som kanskje vår bias ofte er at vi tenkte særlig på disse miljømessige sidene ved bygget, ved avfallet, ved det modulære, ved modellene der rundt det.

Og så overrasker du oss og tar oss på senga ved å snakke enda mer om den sosiale bærekraften, men så gjennom samtalen ser vi også hvordan disse to tingene henger så nøye sammen, akkurat som i et SDG-rammeverk, om du vil. At disse sirkulære modellene har en miljømessig side, men de har også en samfunnsmessig side som knytter seg til arbeidsplassene som du var inne på, som knytter seg til samhandlinger i byen, livet, livskvaliteten, og så videre.

Og da kommer dette vanskelige siste spørsmålet mitt da. Fordi nå begynner det å bli noen år siden jeg og du møtte hverandre på, hva heter det, gamle teater, eller noe sånt, Oslo gamle teater. Sveinung han var på det tidspunktet i Miami, som vel hverken da eller nå tror jeg lever opp til kriteriene for en bærekraftig by. Men en flott by kan det være det ikke er. Men hvis vi skulle dra tilbake igjen da,

og ta en øl på gamle teater, det gjør du og Sveinung, om, la oss si, 10 år, 15 år, 20 år, velg den tidshorisonten du vil. Og så overraskende nok så var det slik at ikke bare hadde Oslo blitt en bærekraftig by, Bergen hadde også blitt en bærekraftig by.

Ja, hvilke ting er det vi da ville ha suttet der og snakket om? Tenk at en fikk til det. Tenk at en lyktes med disse tingene her, som gjorde at vi liksom kom dit hen, at ja, vi vil absolutt si at Bergen er en bærekraftig by, kanskje til og med en sirkulær by, og Oslo er det samme. Hva er det som vil ha skjedd? Hva er det som vil ha endret seg fram til den tiden?

utopisk, eller kanskje ikke utopisk, men i alle fall det ønskverdige fremtidsscenario. Rundt 1900 så slo Bergen kommune seg sammen med Sandvik en kommune, og så ble det liksom Bergen sentrum i Sandvik. Da bodde det rundt 80 000 mennesker innenfor denne avgrensingen. I dag er det 40 000 innenfor samme avgrensing. Halvparten av byens befolkning har forsvunnet

Og dermed også egentlig, altså Bergens struktur og system er laget for dobbelt så mye mennesker, beboende. Og så har vi på en måte i stedet for å starte et liv med halv million turister, og så får man på en måte en sånn bystruktur som ikke egentlig fungerer. Gågaten på Nordnest, der står det tomme lokaler. Og så skriker vi etter hvorfor legges det ikke til rette for at

butikkene skal være. Det er grusomme utbyggere som ikke har lyst til å lage butikker. Så ser man at det er velagde butikker overalt på dansk gård, men det er jo bare ingen som bruker det. Så jeg tenker at den retsel vi har for tethet, det er en sånn aspekturretsel som handler om tap og utsikt. Jeg tror at vi må klare å forstå at det vi ønsker å oppnå henger sammen med menneskene som bor der.

At vi blir bedre på akkurat det der. At vi trenger mennesker hvis vi har lyst å ha den kaféen vi bare skal slempe innom hvor alle kjenner deg igjen og sier hei, la oss gjøre klokke i det du kommer inn døren. Så må vi liksom også være der. Og det håper jeg har skjedd i hvert fall om...

ti år eller, 20 år, at vi får tilbake igjen de samfunnene som vi faktisk, når vi lukker øynene, har lyst på. Landsbyen i Italien, de systemene der, at vi klarer å skape det også i Norge. Tusen, tusen takk, Fredrik, for at du ble med oss på Bærekrafts eventyr. Noe av

Fundamentet for denne podcasten er jo å snakke om eventyrere. Og vi tror jo at det kreves noen eventyr, vi må utforske litt nytt landskap for å få til dette her. Så tar du med oss bakover i tid og forteller om hvordan disse byene har vært, og så peker du fremover forbi det vi er i nå og viser hvordan vi kan skape...

gode arenaer for gode liv og som Lars Jakob var inne på i sted hvordan vi kan kombinere det sosiale med det miljømessige

Tusen takk for praten, og tusen takk for at vi får lov til å være en liten del av den reisen gjennom Nordic Circles, fordi jeg og Lars Jakob er jo på jakt etter eventyr, vi er jo på jakt etter mennesker som har en annen type kunnskap enn oss, og som kan se verden på en litt annen måte og utfordre oss. Så sånn sett så gjør du vårt bærekraftseventyr også mye mer spennende enn det det ville vært uten deg. Så jeg gleder meg

veldig til å høre på denne samtalen igjen og så gleder jeg meg til å fortsette samtaler og eventyr med deg Vil og resten av gjengen framover. Tusen takk for møtet. Det var kjempegøy.

Vi kunne gjerne hatt en utgang om arkitektur også. Nå får jeg sikkert kjeft for alle mine arkitektur-kollegaer, for jeg har bare klart å gjøre alt om til byen. Men det er klart at det er jo faget mitt. Jeg håper at jeg kan lage verdens peteste bygg. Men det aller viktigste med det er bare at det faktisk treffer på disse andre, og det tror jeg man skal være ydmyk til som folkeperson og anerkjennelse.

Men det er alltid en glede å få tak i det. Plutselig har vi en samtale igjen om grønn arkitektur, også Fredrik, så tusen takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.