Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Du, Lars Jakob, har du troa på 2025?
Jeg har nesten i overraskende stor grad drua på 2025. Jeg er bullish på 2025. Men kan du spesifisere? Nei, vi hadde nylig en episode her som handlet om mørket, og det har jo vært et mørkt år på mange måter det her. Nei, jeg...
Det kan hende det er like mye sånn personlig som på veggen av verden på et vis, men jeg ser skikkelig frem til et nytt år. Nå sitter vi jo her på
på nyttårsaften, eller det gjør ikke vi, men det er nyttårsaften, og denne episoden slipper, så vi sitter her like før nyttårsaften og gløtter over hoppkanten inn i ditt nye året. Det gjør vi. Vi legger jo et år bak oss om, med om jeg ikke har telt feil, så tror jeg vi har klart 52 episoder. Så en av ambisjonene for neste år er jo å
følge opp med like mange episoder, men kanskje også enda bedre episoder? Ja, det må vi alltid tenke at vi skal. Vi må jo tro at neste sesong blir enda bedre. Jeg satt og tenkte på det her, for vi startet jo en gang i desember, det året slapp vi kanskje, var det fem episoder tror jeg, det første året.
Jeg vet ikke om det kvalifiserer at det var en sesong en, eller om det på en måte er hvert år en sesong. Eller er det litt sånn fotballsesonger som går fra høst til høst? Gud annerledes, men kanskje en eller annen gang så skal vi... Eller er det bare en lang...
stream of consciousness. Vi pleier jo å skryte at vi har to år i året, vi da, Lars Jakob. Så det har vi vært inne på før her. En ting er det nye året, sånn kalenderåret. Men det er jo ikke så innmari lenge til vi møter nye studenter på kurset vårt på NHO, nye mastercenter. Og det gjør vi i august også, så vi er jo heldige. Vi får på en måte
startet på friskt to ganger, men dette er jo det ordentlige skille nå fra 2024 inn i 2025. Men det er mye annet vi gleder oss til. Også gleder vi oss til å fortsette med eksektivgjengene våre på bærekraftig business, og så er det ikke så lenge til det venter et nytt kull som skal ta kurset vårt i bærekraft i det offentlige. Og i den forbindelse har vi hatt en veldig spennende tid siden halvåret, og
En ting er inn med det forrige kullet jeg har lov til dere, men i etterkant der også begynte vi ganske kjapt å skrive en bok, Bærekraft i det offentlige. Vi gikk inn i det kurset med en del av det stoffet som vi pleier å bruke. Så møtte vi en gjeng med veldig dyktige folk som hadde en litt annen kontekst, litt annen...
virkelighet å jobbe i, og det utfordret oss veldig, og det gjorde oss veldig nysgjerrige, og vi har hatt stor glede av nå over lengre tid å sette oss inn i den konteksten, hva det offentlig er, og hva det ikke er, og hva bærekraft betyr i den settingen. Så vi gleder oss veldig til å møte det nye kullet, så har vi å
og stå på godt nå i resten av juleferien og inn juleferien. Juleferien. Juleferien. Og inn i det nye året, så tror jeg vi skal ha et sånt ferdig utkast, som vi kan teste på kull nummer to på det kurset. Det blir gøy. Det må være målet. Fort gjort å begynne å skrive boket, det er kanskje...
uten at jeg nesten bare skal ha det selv. Men du, jeg glemte jo å spørre deg på veien her, har du trua? 2025? Jeg likte veldig godt avslutningen vår av 2024 her, med å omfavne mørket, kjørte fra lyse, trivelige Lillehammer i går, her er det 5 minusgrader og 20 centimeter med nysene, han har sagt, i enhver tid, og innover mot Oslo, og det regna og var litt mørkt, og det var på dagen.
det var mørkt, men det var mørkt på en litt sånn feil måte og da vi kjørte hjem igjen på kvelden så sier datteren min, han, at Oslo er egentlig finest i mørket og da så det mørket på kvelden og lysene fra butikker og sånne ting det der skinner i regnet, så tenkte jeg på det der omfavne mørket litt det er noe lys i det mørket og det er jo helt åpenbart at vi går
ut av et år og inn i et annet. Jeg leste i går at USAs amerikanske universiteter anbefalte de utlandske studentene å komme litt tidlig, for det kunne jo bli nedstengt igjen. Så vi
Vi går jo inn i litt for spennende tider på en del områder her. Klimamessig så går det jo ikke helt etter planen. Det går ikke etter planen når det gjelder å bevare naturen. Vi har samfunnsmessige utfordringer. Vi har evige problemer knyttet til økonomisk vekst. Over hele bærekraftsfjøla så har vi jo nok ting å ta tak i. Men
som sagt, jeg likte den der den utgangen av året det å si ok, det er i mørket at den lysbryteren finnes, det betyr ikke at det er lett å finne du kommer til å snuble og falle og slå deg når du leter etter den men at det kan ligge litt håp
Det ga meg litt sånn energi i desember, de pratene vi hadde og den kronikken vi skrev i Teknisk Utblad om det samme. Ja, vi hadde noen foredrag hvor vi også kom inn på dette her. Det kjenner jeg gir litt sånn energi, det å tørre å dyrke problemer litt og leve med at det ikke er helt på stell. Men allikevel tenke at ja, det kan ligge noen muligheter her, ikke for at det skal være enkelt, men...
men at det er mulig. Jeg kom til å tenke på, jeg vet ikke om du husker dette, men den der mørke episoden og kommentarartikken vi skrev i TU, det var jo egentlig som en slags take two. For husker du at tidligere i høst så spilte vi inn en episode av Barker & Sederntier som faktisk aldri så dagens lys. Det skjedde et par ganger, vi gjorde det to-tre ganger. Det ligger jo der i skuffen fortsatt. Men da husker jeg konklusjonen etterpå var, nei faen, dette var for mørkt.
Så den begravet vi, rett og slett. Og på en måte, det var kanskje både, mørkt er jo en ting, da, kombon av det mørke, men kanskje litt sånn grettende også. Jeg tenker kanskje det var det grettende som ble begravet mer enn det mørke, men jeg husker en ting som
som vi snakket om i den episoden, som jeg kan veit kanskje ser av dagens lys i gang, men jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror den er begravet for real. Men jeg husker der, da hadde jeg akkurat sett blant annet et foredrag med en amerikansk økonomiprofessor, som jeg er veldig sans for, selv om vi står et stykke fra hverandre, og tror jeg er litt sånn, jeg skal ikke kalle det ideologisk, jeg skal ikke kalle det det, men i alle fall Tyler Cowen, som jeg er veldig, veldig sans for,
mye av arbeidet til. Han hadde holdt et foredrag som heter The Great Reset, der han snakket om, for han er kjent for å ha skrevet en bok om
for en del år siden noe som heter The Great Stagnation, som handler om det som du var inne på i sted, nemlig at veksten faller og veldig mange steder i verden, og hvordan kommer oss tilbake igjen på spor på en måte som kan fremme velstand og framtidstro. Men så holdt han et foredrag om The Great Reset, der han går gjennom en del tegn som han opplever i vår tid på at vi er på vei mot en slags form for kollaps,
som vil lede til noe nytt. Og det er jo på en måte nok i den der, jeg trenger ikke gå helt inn i den tesen der, altså de som er interessert kan jo søke det opp og sjekke det ut, men litt den der greia med når ting er som mørkest, så finner du ikke sånn pervers glede i å være optimist, men det er jo sånn, kanskje er det en eller annen om vi er lett på vei ut av å være knustegere.
Han er ikke store marksisten, han kameraten din. Jeg tror han blir litt irritert hvis han blir kalt kamerat også. Men jeg lurer på at det er litt sånn marksistisk over det. Men nå skal jeg være forsiktig, eller det driter jeg å være forsiktig. Jeg skal prøve meg, for jeg husker tilbake fra Tyreli-tida med rusmissbrukere. Det var Gunnar Engen som lærte meg dette her, en av de gamle traverne som startet Tyreli i sin tid på 80-tallet.
Vi jobbet mye med relasjoner på Tyreli. Man trodde på relasjonen at det lå mye kraft i den, og da må man investere mye tid sammen med mennesker på ulike måter for å komme i en annen type relasjon. Hvis du var heldig å få en relasjon, så kanskje du hadde noen få prosent til mulighet til å sette grenser. Men begynte man å sette grenser alt for tidlig, så kunne du bare glemme det. Den relasjonen var helt avgjørende, for en gang iblant ville det i en relasjon komme en konflikt.
Og gjennom den konflikten, hvis man klarte seg gjennom den, så vil man også komme seg videre oppover i dette trappetrinnet. Jeg kjenner ikke den marxistiske teorien godt nok her, men jeg tror det ligger noen slags konflikt i det der også. Du nevnte det med mørker av Jacob på denne podcastepisoden som aldri ble noe av. Den ble jo også rett og slett tatt opp før...
det for mitt vedkommende ble enda mørkere i 2024, og vi har snakket mye om det på podcast og andre sammenhenger. Da den der boka «How the world really works» med Vasslav. Er det Vasslav?
Med V-A-C-L-A-V? Jeg tror du uttaler deg som Apokalypse. Apokalypse, det har jeg lært å si. Det er jo på grunn av pedikjøs, takk til deg. Men her er Smil da, for å kalle han professor Doktor Smil.
Han heldte jo nok kaldt vann i kaffen min. Jeg synes det var tungt. Jeg synes det var i høsten. Jeg synes det var tungt å svelge den enorme avhengigheten til fossil energi og hvordan vi har bygd opp situasjonen på gjeld. Det tror jeg vi har pratet om her i serien før, men
Etter Yellowstone, siste episode som var der, så kom en ny serie opp på den strømmeplattformen, og det var Landman, tror jeg den heter. Og der er det en, du husker til og med, selv om du ikke har sett serien, så husker du hvilken skuespiller som var der. Jeg nevnte for deg... Billy Bones Gordon var det. Ja, som var spilleren, en som jobber i oljeindustrien i Texas.
Den er så herlig republikansk, og de republikanene elsker jo Yellowstone. De elsker Yellowstone. De hater jo disse store byene, hvor alle problemene er i disse store byene. Og så rømmer disse demokraterne fra disse store byene, og så forpester de disse landområdene rundt for byen.
og på samme måte skal høre denne talen til han karakteren her som står ute med disse oljepumpene og som sier vi pumper ikke opp den olja her fordi vi liker det liksom, det er farlig arbeid det er usikkert arbeid prisen er alltid usikkert det er gammelt utstyr her, folk dør og vi vet jo at det har negative konsekvenser, kanskje han åpner for det litt men han sier liksom at det største problemet på oss da
det er jo ikke at vi kommer til å dø av klimaforandringen. Det store problemet kommer om 50 år, når vi ikke har klart å finne et alternativ til dette her. For all logistikken er knyttet til den energien. Om du aldri så mye ville ha elektrisk energi, og så ville du ta flere ti år og bygge opp infrastrukturen for det, da er det nok en republikansk hyllestad.
Det er fantastisk, det er veldig morsomt og noen kvinnelige karakterer som Ingrid satt en sånn 10-20 centimeter over sofaen og så på, for det er ganske irriterende og flatt. Ikke flatt i det hele tatt, det er veldig det er store butikker her.
Det er hvor jeg kommer fra, store hyller i butikken. Men utover det så er det ganske flate kvinnelige karakterer, jeg skal ikke si noe annet enn det, men litt artig på tampen her å se denne konflikten mellom disse liberale som egentlig ikke skjønner naturen, de skjønner ikke dyra, de skjønner ikke hvordan verden egentlig fungerer,
Og de stemmer ja til skatter, men de rømmer da til deres områder, til andre områder, og så påfører de denne smertemerten
sånn jeg har lyst til å ha i Montana og i Texas og andre steder. Men ja, den episoden med Jacob den tok vi opp før, også før jeg møtte Smil, og jeg synes det ble litt sånn tomt utover høsten her å lære om hvordan vi er sauset ned i denne
fossile økonomien. Men likevel, i det mørket, hvis vi klarer å omfavne det, og si ok, om 50 år er det tomt, og vi burde helt sikkert slutte lenge før det, så hva i huvudet heiteste skal vi gjøre med det i dag? Musikk
Vi er ikke i businessen av å psykoanalysere oss selv i denne podcastserien. Nå blir ikke dette den dypeste analysen heller, men du spurte meg innledningsvis om jeg er optimistisk for 2025, og jeg er glad laks, så det synger. Det kan jo hende at det har med å gjøre, apropos på vei ut av mørket, at jeg kjente at kroppen begynte å lette etter at jeg...
Jeg var tilbake på vår kjære vinbarn, Vin og Pinchos, i Kaigaten i Bergen i går. Og det ble litt for sent gitt. Noen av fordelene med å være med og eie en vinbarn er at du kan dytte på åpningstiden. Så vi holdt åpent litt lenger i går enn vi burde.
Så her sitter jeg da, og kjenner at livet letter litt sånn etter hvert. Men du jobbet jo i går også, du? Jeg var også på jobb i går. Du spilte plater i går, du? Det gjorde jeg. Det er jo nok kvadratmeter der inne til at jeg må for guds skyld dytte inn masse musikk i utstyret. Tror du du kommer til å gi ut noe musikk i 2025? Ja, det tror jeg. Det tror jeg faktisk. Stay tuned for den smørja der. Men sånn ble kvelden i går, og den...
Det er jo så mange hyggelige serveringssteder i Bergen, så selv etter en stenge sitt eget, så fantes jo der andre. Og det seemed like a good idea at the time, og ikke så mye nå, men nå sitter vi her og skal spille inn denne, og nå kjenner jeg at ting lett da, og liksom når vi skulle spille inn denne episode 52, for vi har gitt ut en episode i hver eneste uke av 2024, så jeg kan jo en slags sesong av Bergen's Adventure dette her er,
Så var det eneste kroppen min evna å foreslå, det var at la oss kikke både litt i ditt ladderspeiler, det er et speiler der du ser bakover. Jeg tror ingen som kaller det, men jeg heter det. Ja, heter det det? Er det sånn en aldersmarkør? Ja, jeg tror det er bakspeilet nå. Bakspeilet? Nei, hva heter det da?
Kanskje det. Rearview mirror, i alle fall. Litt som bakover i 24, så skal vi ikke minst kikke fremover mot 25. Og for å gjøre det så har vi jo danset litt rundt med en digital venn av oss, som vi har bedt om litt innspill til hvordan forstå oss selv. Vi har sett fått kunstig intelligens til å psykoanalysere oss. Fortell. Nei.
Nei, du, vi... Ja, for jeg sitter og søker på sladderspeil. Ja, jeg hadde nettopp fortalt. Nei, det gikk litt for fort. Ja, hvis det går for fort, så kan du jo se hva som skjedde i sladderspeilet, tror jeg. Omtrent sånn det fungerer. Nei, så vi har tatt godt gammeldags triks, eller så gammeldags er det jo ikke, men vi har gjort et triks der vi har bedt
Chet GPT sin 4.0, 4.0, whatever modellen, til å kikke på Berka's eventyr i 2024 og fortelle oss hva han ser der. Og det var jo et interessant samtale, og da satt vi jo sånn som vi gjør mer og mer, du er mye flinkere enn meg i GPT-universet, så jeg er jo som vanlig ser jeg som din larling. Du er nissen og jeg er bil.
Nå skal jeg lære deg litt om sladrespeil. Det er faktisk det speilet som er på toppen her, inne i bilen på toppen. Og grunnen til at jeg fikk sjekke opp det, det var en artikkel fra Nettavisen i 2014, og den heter «Sjekk hva som kommer i stedet for sladrespeilet».
Da hadde de troet oss i 2014. Der skulle det kommet helt digitalt. Det speilet på toppen der, det finnes sikkert i noen biler som jeg ikke har sett, men selv i 2014 var det vanskelig å finne ut hva som skulle komme i fremtiden. Men du har fått hjelp til å kikke litt i sladdespeilet du. Nei.
og sett hva i all verden du drev med på i fjor. Hva lærte du av det? Det vi har diskutert litt med chat-grippet er både hvordan vi skulle trekke ut noen strømninger i det vi har snakket om, for det kan du kanskje fortelle noe om, strømninger på Barkas felt, selv om det er filtrert gjennom våre øyne, for det handler om hvilke ting vi ser og velger å snakke om. Men sånn ekstra interessant ble jo det når vi gikk dypere inn i samtalen, hvilke
tema gitt det vi snakket om, snakket vi ikke om og burde vi kanskje snakke om og der synes jeg faktisk at vår digitale venn ga oss en del pointers til tema som vi kanskje med fordel skal dekke i 2025 den upcoming season jeg er alltid skrytt av at vi ikke har sesonger her, men nå prøver jeg å snakke om en i en sånn sesong, forståelse av bare kan se hva jeg sier, forståelse
Men jeg synes jo dette var litt artig. Hvis du skulle prøve deg på en sånn ikke-digital blikk på 2024, hva er preget av Berkavs eventyr året, synes du? Den kom litt bardus på, men jeg synes vi har hatt mange gode gjester. Jeg synes vi har dratt gjennom mange spennende temaer.
Alt fra vi begynte med bærekraftseventyr, så ble vi jo tvunget på en helt annen måte til å tenke litt på føttene. Som forskere og utdannere, så er det jo en
Det er jo ikke noe som er stolthet å si at man snur punkken, ikke sant? Vi jobber jo hele tiden med utvikling, og vi skriver nye ting og sånne ting, men samtidig så blir det jo noe, man setter seg kanskje fast i noen spor, da. Jeg husker jo i gamle dager så sa vi sånn, nei, vi er bedriftsøkonomer, ikke sant? Vi er enkle bedriftsøkonomer, og vi ser verden fra bedriften ståsted, for eksempel. Og nå da, når vi sitter og jobber et, ja...
gått halvår med en bok om bærekraft i det offentlige, så går det ikke an å gå inn i det og bare være en enkel bedriftsøkonom. Da er man nødt til å skjønne den sektoren og de utfordringene og de beslutningslinjene som er der. Og det tenker jeg også preger oss litt over tid, men også da inn i fjor, at vi har hatt mange flere avarter av å dykke ned i ulike typer temaer av bærekraft.
problematikken og løsningene på en litt annen måte enn det vi ville gjort for tre år siden. Og der er ChatGripet veldig enige med deg. En av tingene som løftes fram i din analysen er nettopp kontekstualisering, eller bærekraftens kontekstualitet. At vi
vært preget av at vi utforsket hvordan bærekraftformer så utfordret seg av spesifikke kontekster, enten det er geopolitiske kriser, offentlig sektorskran, eller det er spesifikke bransjeutfordringene, og også tema som bærekraftige urolige tider, og så videre. Og jeg tror du er helt rett at vi har hatt en liten sånn oppvåkning, men gjennom 2024 så tror jeg at vi har blitt mer opptatt av
hvordan bærekraft gjør seg gjeldende på ulike måter i ulike kontekster, og hva det betyr for hvordan en bør forstå det og jobbe med det. Og det er vel noe som jeg tror vi tar med oss inn i. Vi har jo flere prosjekter vi er på vei inn i, skriveprosjekt også, som
som går ut og er det offentlige i 2025, som nettopp handler om at disse ulike kontekstene bærekraft gjør seg gjeldende, og hvordan vi må forstå forskjellene mellom dem. Du kan jo si det høyt, kan du ikke det?
Hva tenker du på? Du tenker kanskje på styrerommet? Ja, for vi har to bøker vi på gang minst. Vi har det, så vi driver og skriver om dagen. Og det er jo litt sånn, det er form av flere ting. For jeg og du har jo både suttet i styret i store og små virksomheter i mange, mange år. Og det å være styremedlemmer i alt fra startups til stiftelser til store selskap,
Det har gjort noe med oss på flere måter, men også gjort noe med hvordan vi forstår bærekraft på ulike nivåer av den organisatoriske stigen på et vis. Fordi vi vet jo det når vi sitter i styremøte og bærekraft kommer opp, og det gjør det i økende grad i de ulike virksomhetene vi har styrevarer i, så kommer det opp der på en annen form enn når vi jobber med
forretningsutviklere og folk som skal gjøre sirkulære innovasjonsprosjekter for eksempel, eller for den delen når vi snakket med CFOs om CSRD-rapportering eller hva det er. Det var det jeg hadde på tunga, hvis du skulle se på noe annet som har skjedd det siste året, så er det jo at
at dobbeltvesentlighet og CSRT har blitt noe som andre bærekraftsnerder snakker om. På en siden er det litt tungt, for jeg synes det er litt skjematisk og litt sånn
døtt, jeg liker jo bedre innovasjonen, jeg trives bedre jeg har dykt inn i mørke hullrommene og letet etter noen kallet lyskilder for å bruke kanskje litt for slitte bilder, men likevel jeg våger å si det likevel, jeg trives jo der, men så ser jeg jo mer og mer nå gjennom året kanskje det er dit du har lyst til å prøve å komme også ved å bryte gjennom lydmuren her, men det er
strategiske i det. Og hvilke innovasjoner som kan ligge der, og det er også litt av den der mørke underveis, en annen form for mørke. Og vi skrev jo om det i revisjonen og regnskapstidsskriften, så snakket vi om at er det mulig å snu
for Europa og bedrifter her, er det mulig å snu dette fra å være en sånn konkurranseulempe, fordi at det er krevende, det er dyrt, det koster på ulike måter, er det mulig å snu det til et type konkurransefortinn over tid. Så jeg har blitt mer og mer åpen for det somatiske, det regulatoriske, det der litt sånn tunge som henger over. Jeg leser jo ikke bærekraftsrapport,
når jeg er på ferie det er ikke noe jeg hiver meg over den nyeste bærekrafts rapporten det er jo en del av noe som er sånn need to have, men samtidig så leser jeg det med større og større interesse og ser at her er det virkelig noen muligheter til å få til de tingene som vi ønsker når vi da bruker et begrepp som bærekraftseventyr det er jo at vi ønsker eventyrere som tør å ta sjanser og gjøre nye ting Musikk
Men da vil jeg like Kjetke P.T. sin analyse for det som påpekes her i nettopp at noe som er kjennetegnet dette året er brobygging mellom fortid, nåtid og fremtid altså tilbake til historiske perspektiv på utviklingen av finansregnskap og verkantsrapportering frem mot dagens utfordringer med CSRD og sånn men koblet mot hvilke muligheter det kan gi fremover
i møte med innovasjon av forretningsmodeller, som en sånn kontinuerlig lærings- og utviklingsprosess, som er strategisk forankret. Så du ligger på benken her til en psykoanalytiker som kjenner deg godt. Men det er jo ekstremt viktig også, det er jo ekstremt viktig for de mange menneskene i dette feltet, som blir større og større, og
Fordi at det er flere og flere som jobber med bærekraft, ikke sant? Sånn er det. Og med de menneskene vi møter her, og det å få inn noe av det analytiske, det jeg kaller skjematisk, når du diskuterer bærekraft,
problemstilling i dag, så er det veldig mange som drar opp laptopen, og så henter de fram Excel-dekket, og så der ligger kategoriene nedover, og så leter de etter hvordan de skal kunne krysse av på de ulike. Det er litt sånn, for oss da, som har kommet inn i dette feltet, galt det for 20 år siden, og jobbet oss inn der, og vært opptatt av innovasjonene og forretningsmodellene, og sett på mulighetene som kan ligge der, og hvordan man kan jobbe med det, så har det vært litt tungt å møte
noe av dette litt sånn statiske juridiske perspektiver på det men det vokser på meg det vokser på meg jeg er nysgjerrig på det, det er kjempegøy å skrive styreboka også, og så se liksom hvordan er dette her for et styre da enten det er en liten mellomstor virksomhet eller en større virksomhet om det er en offentlig eller privat virksomhet
Altså hvordan er det dette sniker seg inn i ansvaret til styret? Hvordan er det styret skal forstå disse rapportene? Hvordan er det styret skal kunne kommunisere med alt fra finansdirektøren til bærekraftsdirektører til ulike personer i virksomhetene som har dette som ansvarsområde? Og ikke minst, hvordan kan vi tenke strategi?
derfra. Hvordan er det? Det skal vi snart ta en egen episode på, for det kommer en veldig spennende artikkel i Harvard Business Review som har sett litt nærmere på veien fra å identifisere det vesentlige til å lage strategier av det og hvilke feil bedrifter gjør og
hva som kan være smart, hvor mange bærekraftstemer, hvilke typer bærekraftstemer, og hvordan bør dette her jobbe med. Så det skal vi ta en dypdykk i ved en senere anledning. Det blir mange dypdykk i 2025, og jeg tror noe som vi vil fortsette med, og som vi skal nevne som en siste ting, så skal vi gi oss med den retrospektive greia her. Men Kjetke, jeg putter deg i. Si om...
der 52 episoderne i 2024 at hvis her er en kjærlig verdi her så er det eksperimentering og da ble jeg litt glad når jeg for hvis det er det som en en sånn en sånn maskin ser når han ser på episoderne våre, da føler jeg at ok greit da er vi oppe i skjemaveldet og oppe i det regulatoriske og oppe i alt mørkt også så ja, all right
eksperimentere oss inn i 2025 det liker jeg fryktelig godt som spirit så det kan vi i hvert fall oversette med at mer eksperimentering skal det faen meg bli i 2025
Så vi har disse bøkene våre, de to som var nevnt her, Bærekraft i det offentlige og Bærekraft i styrerommet, som vi har som hobbyprosjekter ved siden av mye annet. Og så jobber vi også med en tredje bok sammen med Arlen Ås Gullbrandsen på en mer generell intro-lærebok i Bærekraft i business. Og jeg tror episodene våre også i dette neste året, vi vil snakke med flere folk i styrer, vi vil snakke med flere folk som jobber med rapportering,
og som ser det fra det analytiske perspektivet. Og flere folk i offentlig sektor. Absolutt. Jeg må innrømme at det har vært en oppenbaring for meg gjennom det kurset med KUL1. De diskusjonene vi hadde, jeg satt og leste gjennom i jula faktisk, så jeg leste gjennom disse oppgavene som de leverte på tampen.
hvor de da brukte en del av vår mer business-orientert litteratur inn i sin kontekst og over
oversatt en del og problematisert en del og sånne ting, og det i seg selv var spennende diskusjoner og spennende å lese hva de kom ut av der, altså det research-arbeidet inn i denne nye boka for å se hva som rører seg på kommunalt nivå og regionalt nivå, på nasjonalt og internasjonalt nivå, ikke minst å se på ulike typer eksempler og ulike typer roller som det offentlige har, alt fra å være tjenesteleverandør til å være en regulator, altså
det synes jeg har vært en sånn veldig spennende og litt nytt eventyr og det kommer jeg til å ta med meg inn når vi skal velge ut gjester for det nye året, og så snakke med folk som da sitter og jobber med dette på en litt annen måte enn å være fra bedriften eller jobbe
på tvers av bedrifter for å lage økosystemer for sirkularitet for eksempel, og privat-offentlig samarbeid der, det frivillige rollene inni det, hele den politiske dimensjonen rundt den internasjonale dimensjonen, det har vokst veldig på meg og på oss, og jeg tror vi skal få noen gode prater med dyktige folk i løpet av det neste året der oppe.
Jeg skal snart gi meg med våre digitale venner, men jeg klarte ikke å dy meg fra, for det er jo litt sånn som du roper i skogen, får du svar, og som jeg sa, du er en flinkere. Spørte du, synes du vi er flinke? Synes du vi er flinke? Da får du jo ikke skryte. Hvis du har en dårlig dag, så spør Kjetkepitek hva han synes om deg. Men jeg holdt meg for god for det, men derimot,
for greia er ikke sant, når du spør, du er jo en bedre prompt engineer enn meg så liksom når du spør om en litt sånn oppsummering så får jo du på et vis jeg var jo om å gi noen ikke åpenbare innsikter da, og det hjalp kanskje litt, men jeg synes det ble mer interessant når jeg sa, ok, gitt
det vi har snakket om i år, og de temaene vi har dekket, hvilket tema er det vi burde ha dekket som vi ikke har dekket? Og det kan jo kanskje gi oss noen pointers for det kommende år, og kanskje er det noen kandidater her for tema som vi skal ta opp i 2025, og når det er sagt, så har jeg lyst til å samtidig si til alle lyttere der ute som
Som er lyst, at vi alltid oppfordrer forslag til e-postadressen eventyr1jorgensenpedersen.no og det er jo mange av dere som sender oss forslag til episode, og mange av deg har blitt virkelig gjort i 2024, så fortsett med det i 2025. Men enn så lenge da, så har vi fått et postkort fra vår digitale venn som har forslått en del ting. Og en...
et tema som jeg likte godt, som jeg foreslått, eller jeg skal gi deg et par faktisk, som jeg synes var gode. Han poengterer at vi snakker mye om sirkulær økonomi og liksom hvorfor snakker vi mer om globale verdikjede?
spør han om. Og det synes jeg er et interessant og det er litt sånn det globale i det store her, eller vi snakker gjerne om det ofte, jeg har rett til det med kontekstualitet, men ikke sånn eksplisitt som vi kanskje burde, med unntak av kanskje episoder om åpenhetsloven som vi har hatt, der kommer jo det inn.
Men jeg er enig mer om globale verdikjede. En annen som jeg synes var spennende og som kan passe godt i et 2025 hvor vi skal gjøre mye mer i vårt nye prosjekt Bergen Bounce hvor vi hadde et første arrangement på Kulturhuset som trofaste lyttere vil huske så skal det bli mye mer bounce i 2025. Og her er et forslag fra chat-grippet til Hvorfor snakker ikke dere mer om bærekraft i kunst, kultur og media?
Det synes jeg er et godt forslag, og jeg har faktisk en konkret tanke om en episode og en gjest fra, ikke mindre enn denne gjengen som du fortalte om fra eksekutivprogrammet i bærekraft for det offentlige, for der var det nemlig en deltaker som jeg tror kunne hatt en spennende prat med om akkurat hvordan bærekraft og mer spesifikt sirkulær økonomi gjør seg gjeldende i bærekraft.
Kunst- og kulturnæring, det kan jo plutselig dukke opp i en episode nær deg i 2025. Men en ting til som var løftet frem her, kriseberedskap og motstandskraft. Dere snakker mye om urolige tider, mørke og alt det, men hvorfor snakker ikke dere mer om resilience? Du brukte litt ord her forleden dag, du sa noe om motstandskraft.
Du snakket om en del ord som slutter på kraft. Handlekraft og motstandskraft. Du får lete etter noen andre begreper enn bærekraft innimellom. Vi har jo mange venner vi som jobber med bærekraft som ikke riker å snakke om bærekraft. Vi har valgt å si at
Da har vi jo bærekraften, og den har mange dimensjoner, og det er et buzzword, og den kan bli brukt feil, men vi har jo hele tiden sagt og velger å tviholde på det at vi kan fortsette å bruke det begrepet med de svakhetene det begrepet har, og så må vi hele tiden forsøke å gjøre det.
begrepet bedre, og alt det dette begrepet rommer, så vi har valgt å holde på det, men det betyr jo ikke at jeg leter jo, og vi leter jo etter andre måter å snakke om det samme på, så jeg liker den der motstandskraften og handlekraften i bærekraften, og jeg har jo tenkt, og vi har snakket mye om det, og diskutert med gjester også, den der
en vei videre for eksempel på klima og også natur miljø generelt og for den del alt det som handler om samfunnet også at vi at
Vi snakker jo ofte om å gå tilbake til noe. Altså den der hele ideen rundt bærekraften er ofte å gå noen ti år tilbake og leve på en annen måte, og helst få naturen sånn som den var, og klimaet sånn som det var. Men det kan jo gå til ennå. Det er mye som peker på at vi har nødt til å leve med en helt annen type virkelighet fremover. Og
At vi vel så mye må se fremover og tilpasse oss de endringene som skjer. Like mye som å tenke at vi skal tilbake til noe som var. Det er kanskje litt sånn sårt. Tilbake til det mørke. Det snakkes jo om det blant folk som har god greie på det. Vi hadde jo noen tiår hvor det var mulig. Men at vi nå...
mest sannsynlig har bikket det at vi går inn i usikre tider og for eksempel knyttet til det offentlige og til oss som samfunn så må vi kanskje vel så mye jobbe med motstandskraften altså å lage noe innenfor dette nye som tåler det så må tenke at den skal gå tilbake til noe som var bærekraften det blir en lang tankerekke
Ja, så det drar seg mot at du og din firebeinte venn Charlie må krype ned i kjelleren og gjemme dere for fyrverkeri. Det er ikke du som passer på Charlie eller Charlie som passer på deg, men hyggelig at dere har det nede der. Pote mot pote.
Det er godt å se at snøen daler ned her på Lillehammer, så jeg kan spa oss ned i kjelleren, så skal folk få lov til å kose seg der ute med fyrverkeri og hilse den nye året velkommen og si farvel til det gamle. Et gammelt som jeg avslutningsvis tenker at det ikke var så aller verst. Jeg tenker, og vi har sagt det før,
Hvis noen hadde sagt det til oss for 20 år siden, for 10 år siden, at vi skulle få til så mye på bærekraftsfeltet som vi har fått til nå, at bærekraft skulle være et begrep som ble brukt og forstått såpass godt av så mange, at dette her i større grad var integrert i næringslivet inni det.
offentlig livet eller offentlig sektor at vi har den type reguleringen på plass som vi har nå og at vi tross alt har et språk
til en viss grad da, til å håndtere disse miljømessige og sosiale og økonomiske delene av dette bærekraftstrollet. Det hadde jeg jo aldri trodd for noen få år siden. Så sånn sett så har jeg lyst til å sette strek for 2024 også, og si at fy faen, så mye vi har...
og at det bærer bud om at vi i både 2025 og årene som følger, at vi har et relativt bra utgangspunkt allikevel til å jobbe godt med bærekraft. Når det er sagt, så er det jo en del ting vi ikke har snakket om her også. Vi nevnte disse bøkene og kursene. Jeg må si at jeg gleder meg til en ny sesong på
Brandstadion, jeg håper vi får enda flere samarbeidspartnere knyttet til det. Jeg gleder meg til å fortsette med Rikke Kohn og gjengen i Vindmonopolet for å teste der, og ikke minst så gleder jeg meg til å jobbe videre med Matthew Goffey og Coop på oppsirkeprosjektet. Vi avslutta fjoråret med å gjøre noen ordentlig spennende intervjuer med de ulike aktørene i dette konsortiet,
og der skjer det mye spennende selv om det ikke er enkelt å få til en sirkulær verdikjede eller lage et sirkulært økosystem på tvers av de aktørene fra skip og borgerrigger som skal bli nye eiendomsmaterialer og vi skjønner jo nå mer og mer om hvordan byggeherrer og arkitekter og de som
de som tar fra hverandre disse skipene, det kommer i sjåen hvilke utfordringer de har, hva som skjer internasjonalt så vi gleder oss veldig til å ta tak i de forskningsprosjektene der også i det kommende år. Fortsatt tror jeg på 2025 ingenting endrer seg, jeg er enda bedre form enn jeg var når episoden startet så jeg håper vi innbarnet er oppe enn i dag også.
Du, godt nytt år, Sveino, til deg og Charlie og alle andre, både to- og firebeint hjemme hos deg, og ikke minst godt nytt år til alle våre lyttere der ute som
lytter hver dag, eller hver dag, det var jo egentlig forhånden til alle sammen som lytter, til alle sammen som gir oss tilbakemeldinger, foreslår episoder til alle gjesterne våre som har vært med på å gi folk litt avbrekk fra at jeg og du sitter her og prater hele tiden. Både de som lytter og de som spytter, er det du skulle si? Ja, det er
Jeg vil ønske deg en riktig god kveld i studio med Neal Lars Jacob. Vi gleder oss til, og jeg gleder meg til å kunne spille noe av den nye musikken her på podcasten i den nye året. Så godt nyttår til deg, og godt nyttår til alle der ute.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.