‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

10/8/2024

#JP158: To eventyrere, 500000 Swifties og tre gressbaner

Jørgensen & Pedersen diskuterer bærekraftsparadokser etter å ha besøkt Wembley Stadium i London. De møtte Ruri Dunn, bærekraftsjef i FA, og Abhi fra Veolia, som er ansvarlig for avfallshåndtering på Wembley. De drøfter om det er bærekraftig å arrangere mega-eventer som fotballkamper og konserter, og ser på utfordringer knyttet til avfall, ressursbruk og transport. De diskuterer også den sirkulære økonomien og behovet for å utnytte eksisterende infrastruktur smartere.

00:01

Podcasten utforsker paradoksene i bærekraftig business gjennom en reise til London og møter med ledere i fotballbransjen.

17:33

Diskusjonen fokuserer på bærekraft i underholdningsbransjen og utfordringer knyttet til avfall og sirkulær økonomi.

25:47

Diskusjonen fokuserer på bærekraft og utfordringer med gjenbrukbare versus resirkulerbare kopper i en sirkulær økonomi.

28:46

Diskusjonen om stadionens bærekraft viser hvordan moderne anlegg kan utnyttes til flere formål for å redusere miljøpåvirkningen.

Transkript

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Er du intellektuelt ærlig, Sveinund? Det var to deler der. Her skal jeg både være intellektuell og ærlig. Jeg tror jeg er en ganske ærlig person, og jeg har vel liksom hvertfall papirer som viser at jeg er på grensen til en

men om jeg klarer å være intellektuell, ærlig, det vet jeg faktisk ikke, for det kan jo i noen sammenheng gjøre skikkelig vondt. Det pleier jo å være en sånn greie der har du papir på at du er tilregnelig. Papir på at du er intellektuell, i samme nabolaget.

Vi trenger ikke å gå helt ned den veien der, men tematikken kom opp her, Lars Jakob, i møte med en bærekraftsdirektør. Det gjorde han. Vi skal komme tilbake igjen til han. Han sa det der.

mer eller mindre direkte sitert, if we are being intellectually honest. Og det som han var på vei inn i var jo da en å kikke seg selv litt i speilet på burde vi drive med alle disse tingene vi driver med? Og det gjelder ikke bare den bransjen som han representerer og som vi jobber mye med nå og som vi kommer til å komme inn om, men det gjelder jo på et vis

veldig mye rundt oss. Vi var jo sånn i paradoxenes verden, så var vi jo igjen ute på flyreis i bærekraftens tjeneste. Vi dro til London, en by som det går an å dra til, en by hvor det går an å være lykkelig. Og så gikk vi jo rundt deg og du, for vi var på jobb, ja, og vi hadde møter der borte og ulike ting vi skulle i forbindelse med et av forskningsprosjektene våre. Men vi hadde jo selvfølgelig også tid til å bare...

leve det londonske livet. Og da ser du at det er mye folk der. Det er et ganske betydelig tilbud av varer og tjenester der. Du møter veldig mange bransjer der. Og som jeg og du ramla innom i samtalen våre mange ganger, så er det jo en del av de tingene en møter på som en kan diskutere om. Burde vi drive med det? Burde disse produktene produseres og selges? Burde disse tjenestene finnes? Burde det være mulig for to...

bærekraftig business forskere å fly til London for å ha møte med andre folk som også jobber med bærekraft. Det her er jo nok paradoks til alle her. Jeg skal prøve å være intellektuelt ærlig hvis det blir riktig overslått til norsk. Og det å se...

Mye arbeid vi gjør da i øynene, og mye av det som vi var inne på før, og vi har diskutert for eksempel smil i en tidligere episode, den fikk vel titlen Romskipsøkonomi, denne her jordkloden vi lever på, og den praksisen vi sånn

som kollektivt sett har da, hvor vi snakket den gangen om all den energien vi bruker, all den maten som da vi kan produsere, alt stålet som produseres, all plasten, all sementen og all ammoniakken som vi er så avhengig av, som vi kaller for disse fire store, sammen med mat da.

og hvor energi ligger i bånd der, og når du tursler rundt i London, enten er for å være på en stor fotballstadion for å se en fotballkamp som vi også var, eller besøke på Vembley, som vi skal komme mer inn på her, og høre om disse store tallene, og så se

disse uhorvelige mengdene med mennesker. Noen ganger så føles Bergen stort for en kar som også bor på Lillehammer, men jeg kjørte hjem fra Bergen til Lillehammer i går og kjører over tyen der og møter fire geiter og ser to hytter og møter to biler i løpet av en hel dag på veien omtrent.

sammenlignet med å gå på Victoria Station og skulle finne et tog eller da stime ut av en diger sånt anlegg av en fotballstadion sammen med 60-70 tusen andre der

tenke på de tallene som ligger bak deg, alt fra strukturen i selve bygget, stadion, men også alt det som ligger rundt deg, hvor du har en liten kilometer, og så går man av gårde for å komme på en...

en bane, og mellom der så går den forbi den ene sånn der street food vogna etter den andre, og det ene øltårnet etter det andre. Og det er bare mennesker overalt, og alle disse menneskene skal, som vi vet, spise, bevege seg, kle seg,

gjøre de tingene som mennesker gjør, og da kan man føle seg litt sånn liten i det bærekraftsarbeidet man driver med, som vi har diskutert før, hvor mye vann er det vi skal skvette på den gåsa før vi tror den gåsa faktisk har nok vann på seg til å svømme. Check it out!

Ja, så da gikk vi rundt i London og gledet oss over å være der og oppleve alt det hadde å by på. Men gikk også og diskuterte hele veien disse paradoxene her. Og paradoxene, de traff oss jo midt i

planeten når vi kom til det møte som vi skulle ha Sveinung og denne episoden handler ikke bare om det men det er et godt utgangspunkt for denne bærekraftsjefen som du henviste til han heter, ikke be meg om å stave for han for det er sånn irsk staving men det er lett å uttale han heter Ruri Dunn

Og han er da bare kraftsjef for det engelske fotballforbundet FA. Det betyr at han har kontoret sitt på Wembley stadion. Apropos, du sa det her i sted, stål og betong og glass. En koloss av stål, betong, glass og plast.

litt utenfor London sentrum, hvor det er plass til 90 000 mennesker, og hvor det er arrangement hele tiden. Det var litt artig det framkom på et tidspunkt i samtalen at det er jo regulert gjennom en eller annen regulator, jeg vet ikke hvilken, som regulerer hvor mange events de har lov å ha i et år. Men

Men det var ikke et event hvis det var mindre enn 40.000, så var det ikke et event. Er du på noe med 59.000? Var det 59? Ja, så 60. Det var litt under 60, du har helt rett. For det var snakk om Stamford Bridge som ikke var så stor som 60. For kapasiteten er nærmere 100.000, er det ikke det? Jo, over 90 i alle fall. Men Ruri, han hadde vi jo kommet i kontakt med

gjennom forskningsprosjektet vårt med Brand, som vi har fortalt om mange ganger i denne podcastserien på ulike sammenhenger. Og vi var invitert til FA sine kontor på ...

på Wembley for å presentere funnet våre fra dette forskningsprosjektet til både Ruri som leder bærekraftsteamet der, men i tillegg så var Veolia som er en stor avfallshåndteringsselskap har en leder som heter Abhi som har ansvaret blant annet for Wembley

kontoen, om jeg skal kalle det det. Og det er jo en så stor jobb at hun har jo faktisk kontor på Wembley også. Og det forteller jo noe om mengderne av avfall som kommer ut av den stadion i løpet av et år. Og enten en teller med eller ikke teller med da i såkalt ikke-venta som er mindre enn 60 000 til å være, så er det ganske mange ting som skjer i løpet av et år inne på Wembley stadion. La oss bruke litt tid på de 60 000, fordi man...

Her i Norge da, når er det vi klarer å samle 60.000 utover kanskje et stort skiarrangement i Holmenkollen, eller når er det virkelig... Det er sikkert sånn mot bybanen over Brygge her i Norge. Hva er det som skal til, og hvilke arenaer har vi for å samle så mange folk? Hvor mange er det som er plass til på Ullevål? Altså sånn...

Nei, hva det kan være da. Er det 25 eller noe sånt? Jeg har aldri tenkt over, men det kan ikke være så fryktelig mye mer enn det, vil jeg tro. Så det han sa, det er at hvis Chelsea, fotballklubben Chelsea, var nødt til å bygge om sin stadion og måtte bruke Vembley som hjemmearena over et år, for eksempel, så vil jo da 59 000 være langt flere enn det de klarer å

tiltrekke seg, i hvert fall på dagens stadion. Og da kunne de hatt 20 kamper med Chelsea, og så ville ingen av dem egentlig vært registrert som en event innenfor disse reguleringene. Og det sier litt om tallene.

Og det sier jo seg når man er i den byen der da. Jeg føler meg ordentlig sånn Målbo på tur her, ikke sant? Oi, jeg har vært i den store verden, og der var det folk. Det oppleves jo virkelig litt sånn. Da sitter jeg på Lillehammer og så en bil som kjørte forbi her, men det begynner å bli i hvert fall en halvtime siden. Og så er det jo Bergen da, hvor det er jo litt mer folk og mer trøkk.

og nå da London en uke her, og det er jo ikke en hemmelighet at vi var i Roma for litt siden og kjørte et undervisningsopplegg, og litt sånn studietur der også, og jeg må innrømme at det

Ja, det slår meg, den der kontrasten mellom landsens, Norges livet, og den der enorme trøkket. Og bare det å ta baner rundt omkring i London, det gjør jo ingenting om du går glipp av en bane. For det kommer jo en i 400 kilometer i timen inn på stasjonen. En lite...

Lite minutt eller to etterpå som skal akkurat samme vei, og dette her bare går og går og går og går og går. Og det er jo der de store utfordringene skal løses, altså hvordan jobbe med så mye folk. Og det vi diskuterte av mange interessante ting med folka på Vembley var, som du sa, skal vi det hele tatt holde på?

med de greiene her, skal vi arrangere fotballkamper, og vi trodde jo Vem blir naive og fotballglade som vi er, så tenkte vi jo på Vem blir som en fotballstadion, Lars-Jørgen Ja, på et tidspunkt, så han sa mange han hadde mange gode one-linere, han er Ruri han har lang bærekraftserfaring og jobbet med bærekraft tidligere for Sainsbury's, og jeg jobber nå for FA igjen

Det har gått over fem år siden vi skadet rett, og han begynte jo som innkjøpssjef. Det skjer et eller annet innkjøp også i innkjøp. Jeg begynte å bli sånn skåket i endring jeg har gjort. Unge folk endrer språket, så jeg prøver å late som en yngre enn jeg er. Men er det fordi du har så stort kjøkken? Jeg kan tenke på enda verre.

Det er en ord som jeg ikke burde ha sagt med den talefeilen der, men vi skal gå innkjøp, det er det jeg prøvde å si. Er du redd for å si kylling? Ja, jeg er fryktelig redd for det. Jeg er redd for kylling mer generelt. Jeg er som spissenebb, og jeg vil helst ikke havne i et lovskamp med kylling.

Men Ruri, han er altså da bærekraftsjef, ja, men også innkjøpsjef, og det var veldig tett koblet der, men selvfølgelig en ganske betydelig del av bærekraftsansvaret der ligger jo da på driften av denne vanvittige operasjonen som en sånn stadion er, samtidig som fotballforbundet her selvfølgelig også har en...

Det er jo selv en regulator, sånn viser vi alle disse fotballklubbene som er der ute. Men i serien av onlinere som han dro, så sa han jo noe i retning av at

Vi er jo egentlig en konsertarrangør som av og til arrangerer fotballkamper. Fordi hvis du går inn og ser på programmeringen til Wembley stadion, så er det bare en liten flik av det som foregår der som handler om fotball. Der er det boksekamper med 95 000 mennesker. Der er det NFL-kamper, det vet vi pleier å generere en del avfall.

men ikke minst så skulle jo den store helten Taylor Swift spille ti kvelder på Rano og noen hadde jo malt et gigantisk Taylor Swift ansikt på veggen inn og kjekke på det, det er jo ikke så lenge siden hun bodde der over en uke da i i august i år

på denne turnéen, og kjørte åtte dager, så vidt jeg skjønte, på neste. Taylor Swift hadde allerede vært der, det var Dua Lipa som var neste kvinne inn i rekken, så Taylor Swift hadde allerede overstått. Var det åtte dager du sa? Det var en halv million mennesker innom, og der får du igjen dette bærekraftsproblemet, fordi de rapporterer jo på, akkurat som veldig mange andre eventarrangører, hvordan

gjesterne, altså publikum reiser til. Men som man sa, det er jo data som har en viss hake ved seg, fordi kanskje kom et sted mellom 85 og 90 prosent av de reisende med kollektivtransport fra

fra en eller annen metrostasjon litt nærmere sentrum. Så den siste milen som man reiser der er kollektivt alle sammen. Men hvor mange av disse Taylor Swift-gjestene var det som for eksempel hadde flyttet over fra USA? Jo, når de går inn og inspiserer hvor bilettene er kjøpt fra, så er jo det en ganske betydelig andel. Så folk flyr jo til London for å gå, men så tar de da heldigvis kollektivtransporten sist. Artisten selv får jo da et lavere fotavtrykk da.

artisten slipper jo å fly og reise med hele crewet sitt Europa rundt og sier at nå er jeg i London kom til meg men det er uhorvelig mye mennesker som da skal flytte seg over

Lange strekninger, og det er uhårende mye mennesker som skal ha mat, og som de sa, alle våre tilskure er bortetilskure. Det er ikke sånn som en hjemmetribunen til Arsenal eller Branda i vårt tilfelle, hvor vi kan trene opp tilskure litt og litt og litt til nye rutiner for å håndtere avfallene og sortere dem.

De har stort sett nye folk som kommer til hver eneste event, og alle er borte supporter, som de sa. Når det i tillegg er 20-30.000 såkalte VIPs på Champions League-finalen nå i våres, og alle sammen skal ha buffet,

så må de lage da uforvelig mengde med mat også for å dekke alle disse behovene, jeg vet ikke hvor mye de kommer til å spise, men de vet at alle skal ha nok, og de betaler deretter for å ha disse plassene så det å å

Ja, den problemstillingen som nevnte jeg først, hvis vi i det hele tatt skal arrangere fotballkamper, hvis vi skal tillate store artister å ha konserter som drar hundre tusenvis av tilskure, hvis vi skal arrangere boksekamper,

som et fysisk fenomen, og ikke bare ha det som en TV-sending, som han sa, du får bedre bilder på TV, enn når du sitter en halv kilometer oppe i lufta der, så er det ikke mye du får med deg av selve kampen, men sånn sett skulle man ha argumentert for at denne opplevelsen ville vært sportslig sett bedre i et annet medium enn det fysiske, men hvis vi skal tillate denne type fysiske mega-eventer,

da må vi i det minste forsøke å gjøre de eventene så bærekraftig som mulig men i serien Skvøtte vann på gåsa så føles det jo kanskje ikke ut som man har så utrolig mye vann til rådighet til å skvette

Fy faen, jeg har fått et bilde. Stakkars gåse er jo helt dynka i vannet. Er den det? Det er det som er problemet. Gåse er jo tørr. Han skal jo ut å svømme. Han har jo ikke noe vann å svømme i. Kom til Barkas eventyr for innsiktsfulle kommentarer om gås. I forrige episode var det sau. Nå er det gås. Jeg har vært innom geit da, ikke det? Jo, det var noen geiter her også på tyen. Dyre podden, Barkas eventyr. Gå videre. Gå videre.

Ja, if we're being intellectually honest. Ja, der startet han. If we're being intellectually honest, sa han, så er det vel ikke noe bærekraftig ved det vi holder på med. Det gikk han lang tid og sa, det var ikke akkurat det han gjorde, men han sa jo det at vi kan jo egentlig ikke forsvare i lys av bærekraftig utvikling, eller mangelen på sånn, å samle nesten 100 000 mennesker inne på dette bygget her.

så mange ganger i løpet av en uke for at de skal høre Taylor Swift's største hits eller se England spille en meningsløs Nations League-kamp mot Hellas, som vel skjer neste uke, mener jeg at han sa. Han omtalte ikke han som meningsløs, det var min ord. Men så sa han at

men dette her er jo det vi er i businessen av å drive med det som FA tilbyr og det som Wembley stadion og alle andre stadioner også tilbyr er jo eskapisme altså liksom flykten fra hverdagen og så sa han ja, kanskje burde ikke vi få lov til å

flykte fra hverdagen. Kanskje burde vi liksom slutte med det her. Og dette er jo sånn, og dette gikk jeg jo å snakke mye om i forlengelsen av dette når vi

Vi hadde jo med oss et familiemedlem fra din familie som tok oss med inn på en kjempe stor department store nede i byen, og vi gikk og kikket på alle produktene inne i department store, alle som vandret ut derfra med posa. Vi var på en fantastisk, jeg nevnte kake i sted, det må bare si, vi traff mange gode kakeprodusenter i London. Burde vi spise kake egentlig? Let the meat cake, let the bastards eat cake.

så det der er jo det evige bærekraftsparadoxet på et vis hva er en altså i bærekraftig verdiskaping hadde vi en episode som heter vi prøvde å sette ord på hva er det for noe og det er klart at en sånn sirkulær økonomi da the first principle is refuse

Den mest bærekraftige transaksjonen er den som ikke blir gjennomført. Den mest bærekraftige produkten er det som hverken blir produsert eller kjøpt. Men hvor skal en i så fall sette disse grensene hen da? Og apropos gås av det så jobber jo jeg i veldig stor utstrekning med store

varierende grader av skittende bransjer fra consumer goods til retail til vin til fotball og til stålproduksjon og så videre som alle sammen driver med noe som har store fotavtrykk og så jobber vi med gitt at dette her finnes og gitt at dette her er lov og det er regulert på den måten det er regulert hvordan leverer de varene og de tjenestene på en mest mulig bærekraftig måte men vi har jo snakket mer enn gjennomsnittlig denne uka om

Er det alle disse tingene her, apropos når en forsker har det? Er alt dette her en burde ha det? Og det kan en jo bli makt av å tenke på spørsmålet i seg selv.

Vi snakker jo ofte om store tall. Vi har brukt de siste cirka tusen milliardene med ressurser som dyttes inn i samfunnet, inn i økonomien hvert år, enten det er stål og cement og sånne ting som vi har diskutert før. Og så har vi også nevnt et antall flere ganger, og det er de 12 tonnene med avfall etter en Arsenal hjemmekamp som de da sorterer i kjelleren. Og jeg nevnte det for hun fra Veolia. Det tallet 12 millioner som bare sa at

så begynte neste år Leif og han sa, ja, vi har jo mye mer det var veldig interessant å snakke med dem, for der sitter de nederst i verdikjeden og vi har jo mye gode samtaler vi har kjøpt opp med renovasjonsbransjen de som sitter da på den andre siden de som skal rydde opp på stadion etter at folk er dratt, som skal gå gjennom alt avfallet der også og sortere det som har sine restriksjoner og som skal

trene opp folk til å skjønne hva de skal kaste hvor, og som faktisk da nesten gir opp og sier, vet du hva, kast dette i restavfallet, så skal vi ta og sortere det etterpå, og de har jo også da gode anlegg med lasere og andre type instrumenter som kan identifisere hva slags avfall som er der, og så sortere en del av

gjennom roboter, eller hvordan dette her skjer i disse fabrikkene, eller hva man skal kalle det for noe. Men hun sa vi sitter jo der igjen med enorme mengder med avfall etterpå, men som du sa, de er jo trukket inn i forretningsmodellen for å bruke det språket til Vembley, de sitter der og jobber tett, tett, tett,

på de som leverer, og også da de som driver med innkjøp, for å se hva som skal kjøpes inn her, hva som skal tilbys til kundene, og hvordan vi kan gjøre det sånn at det blir minst mulig avfall ut på andre siden. De har en sånn ambisjon...

den nye strategien sin, FA sin strategi sånn generelt, men spesielt også for Vembley at det ikke skal komme noe avfall til no waste to landfill, var vel zero waste to landfill, var vel den overskriften de brukte der som sikkert betyr at de brenner en del altså sånn som ikke går an å resirkulere men som også betyr at de jobber for å få resirkulert det, men her er det altså enorme mengder med mat det er enorme mengder med med

kopper og type av setter og ikke minst flagg som man skal veie med litt før kamp og kanskje under kampen. Og der er det tiltak og det føles så litt smått da men det er jo en del tonn med plast som går gjennom et sånt type system bare på sånne flagg som man vifter med før kamp, og det har de nå fått over i papir, og så har de også fått av denne flaggstangen det holder flagget

produserer det nå da i papp framfor plast sånn at det skal kunne gå an å resirkulere etterpå for eksempel men en, denne berømte gåsa vår man føler jo ikke at man sitter kanskje og løser det fundamentale problemet når det er så uhorvelig mye mennesker som skal bevege seg som skal spise, som sitter der i et

megaanlegg. Han innrømmer det. Det ble åpnet i 2007, og nå er det 2024. Han sa det blir bygd for det man tenkte var behovet da, men man ser jo nå en enda mer moderne stadion vil kunne være i enda større grad mer

mer bærekraftig enn det de klarer nå. Samtidig så har de aktører som Coldplay som de sier, kommer Coldplay og skal ha konsert, og de har en bærekraftsrider som ikke ligner grisen i forhold til veldig mange andre artister, som betyr at de krever at det er en større andel av strømmen, eller

helst all strømmen som går til stadion skal da produseres på stadion. Så da har de klistret opp sånne solceller, sånn som man klistrer på vinduer og sånne ting, hvis jeg skjønte det riktig. Men de skal også bygge noe tak over parkeringsplasser og sånne ting for å kunne generere mer strøm til dette her. Og så gjør de da mange forskjellige ulike tiltak

hos noen artister, og så forsøker de da å lære hvordan dette her kan overføres til de andre, men om denne escapism, denne formen for underholdningsindustri, enten det er musikk eller ulike former for idretter,

om det virkelig er noe vi burde holde på med, og om det å redusere bruken av ikke-resirkulerbar plast og sånne ting, og klare å fange opp det, om det virkelig løser bærekraftsproblemet eller nei. Det, som han sier, intellektuell ærlighet, tilsier jo at det er ikke tilfelle. Da lurer vi oss selv i så fall, men, som han følger opp med,

betyr ikke det at vi, i det minste når vi tilbyr dette her, at vi burde gjøre det så skånsomt og bærekraftig som mulig. Du snakket litt om din, var det kanadisk tjekkisk, eller hva? Mm.

Forskeren Václav. Nei, jeg synes du har en veldig fin der, Václav. Takk. Uansett hvordan dette er uttalt. Det er ikke bra som jeg skulle si, innskyld. Jeg aner ikke om det er Václav eller Václav, men du får flere sånne poeng på Václav. Ja, ikke sant? Det er litt sånn sånn, her skal jeg fleske til og si Václav Smila. Nei, for annet skal jeg bare kalle det for Lars Jakob.

Det er faktisk en fun fact, det at en av mine beste venner som jeg studerte sammen med, første gang jeg snakket noe, jeg snøvla, og det var helt umulig å forstå hva jeg sa. Jeg forstår ikke hva jeg sa. Jeg prøver å snakke til LLM, og skal hjelpe meg med ting, så skjønner de ingenting, og ber meg å lære meg et språk.

Men han trodde faktisk at jeg introduserte meg første gang jeg sa at jeg het Lars Jakob. Så trodde han at jeg sa Shabo, og at det var et ungarsk navn. Så han trodde faktisk at det var en ungarsk avstavning. En god stund før det ble oppklart, og noen andre tiltalte meg med mitt virkelige navn. Men det hadde vært fett å ha et sånt ungarsk alt der jeg går til. Det hadde gått til at jeg ville få etter hvert Shabo. Han hadde sikkert vært mye flinkere til å leve et bærekraftig liv enn det jeg er. Men i alle fall, så smil som du har snakket om,

Han peiket jo på noen ting, og dette skrev jeg i en kronikk for deg som er interessert.

i Teknisk Ukeblad for en ukerstidssida som heter, gud nå vet jeg ikke hva han heter, noe i retning av... Den heter i hvert fall noe helt annet enn det vi sendte inn som titel. Ja, for han heter jo Ikke noe å smile av. Ja, det var vår fiffige egenprodukserte titel, men den endte opp med å hete... Men han fikk titelen noe i retning av noe med søvnløse netter. Bærekraftsfolk ligger søvnbøse om natten.

Ja, ikke sant. Men i alle fall den går an å google seg frem til i teknisk ukeblad for deg som er interessert, men der skriver vi jo om dette temaet som vi har opptatt oss veldig mye i det siste, nemlig løser vi de rette problemerne og når vi, og ikke bare i sånn vesentlighetsforstand, men også

de tiltakene som vi verksetter, er det rette tiltakene? Et av temaene som kom opp der, jeg husker som du nevnte i den romskipsøkonomi-episoden vår forleden, det var jo dette her med gjenbrukbare kopper, når vi nå er i stadionkontekst, kontra resirkulerbare kopper. Og der til seg, og da er LCA-analysen ifølge deg som driver med sånt, at du må bruke en gjenbrukbar kopp 11 ganger.

før det slår å bruke resirkulerbare kopper. Og de som er i bransjen har jo ikke helt troa på at en klarer i snitt å bruke disse gjenbrukbare kopperne 11 ganger før de enten blir ødelagt, forsvinner eller blir stjålet av noen som har lyst til å ha dem med seg hjem som et minne. Og da blir det litt sånn

Jeg kjenner jo på det selv. Jeg ønsker jo på en måte gjenbrukskopper mer enn resirkulerbare kopper, fordi det føles sirkulære og økonomisk uambisjøst å si at ja, men la oss resirkulere disse greiene her. Det føles mer ambisjøst i en sirkulær verden da, og skulle si la oss gjenbruke. Men så er det jo klart at hvis det virkelig er sånn at

at livssyklusanalysene viser at det er bærekraftsmessig ufornuftig, så burde vi jo ikke klamre oss til denne drømmen om at vi burde gå for denne symbolsk

vakrere varianten enn den kanskje industrielt skalerbare modellen som da relativt sett har mindre fotavtrykk knyttet til det her. Og dette var jo det andre som vi ble sittende og snakket for det diskuterte vi ganske mye med Ruri og Aabi på Wembley i dette møtet. Og hun klappa jo nesten i hendene hun Aabi fra Veolia når du dro opp den der tankerekka der. For det var jo noe som hun ga uttrykk for at deg som jobber i den bransjen der

hadde vanske for å få gehør for da. At etter hvert som oppskaleringen av gode resirkuleringsmodeller skjer, og det blir bedre og bedre, så blir jo på en måte oppoverbakken for de gjenbruksløsningene bare større og større også. Og så snakker vi om den andre store elefanten i rommet i et sånn Václav Schmil perspektiv, nemlig at

På ett vis er det veldig mye av det som skjer på en stadion gjennom livsløpet. Nå er det 16-17-18 år siden Wembley stadion ble bygd. I løpet av de årene har det selvsagt gått en del energi gjennom det. Det har gått en del ressurser og avfall gjennom. Men tenk på CO2-avtrykket knyttet til all betongen, alt metallet og alt som bare er å bygge.

stadion som sånn. Og han var jo inne på det. Det er en bærekraftstabell som FA har for fotballaga i Premier League. Hvis jeg husker rett, så heter den Sports Positive eller noe sånt. Jeg husker ikke akkurat hva som var titelen på denne ligatabellen, men det er jo da av de mest bærekraftige fotballaga. Og der sa han at

Tottenham ligger jo så høyt der hele tiden. Det ligger jo ikke så høyt på den faktiske Premier League-tabellen, stakkars. Sa Arsenal-fan. Men som han sa, det handler jo nesten utelukkende om at de har en splitter ny stadion som er relativt sett til alle andre stadionene state of the art på både hvilke ressurser som har vært brukt, men ikke minst på alt det som handler om energi og energieffektivitet og så videre, og you name it. Så det er jo klart at det er jo en sånn...

det er sånn legacy-problem i alle disse tingene vi har bygd da. Enten det er skip som bygges for å være til sjøs i 30 år, det er store hotellbygninger som bygges, eller det er motorveier, eller hva det noen måtte være. Og de problemerne der bærer vi jo med oss gjennom livsløpet til disse bedriftene og disse installasjonene, og fører til at du trekker frem gåsa di både i tid og i tide. Fy faen, nei.

Jeg har i hvert fall en høne å plukke med deg, for å si det sånn.

Når det er sagt, så er det en ting som overrasket meg veldig. Når jeg leste strategien til FA og Vembli, bærekraftstrategien, så undret jeg meg om at de drev å resirkulerte og distribuerte jord fra banen. Det måtte jeg spørre noen om, for jeg tenkte at de ble graver under gresset for å ta ut jord. Men da viser det seg jo at

Den skjulte sannheten bak en sånn drift av et stadionlegg, det er at de har til enhver tid tre fulle gressmater som de dyrker frem. Det betyr at det er to stykker som er utenfor selve stadion. Og når de skal arrangere boxing på midten her, så må de jo ta av gresset. Da ruller de av gresset og kjører det av gårde til dette her anlegget hvor det får stå og gro, og så...

henter de tilbake gresset og syr det sammen med det som da er der fra før, og så driver de på når Taylor Swift skal være der en hel uke, så må de fjerne alt gresset på hele tribunen. Det betyr også at de dyrker da gress

som de har i store baner, med lange baner, lange, lange boller på store baner. Og hvis jeg husker riktig fra Tottenham sin tribune, og der skal vi dra og besøke en gang, selv om du kommer til å ha oppgast fornemmelser underveis mens vi er der, for det hørte jeg på Arsenal-kampen nå, når vi var og så PSG-Arsenal, så...

Så hørte jeg at de andre fansene som du har i Arsenal-familien, de er ikke noe særlig glad i Tottenham. Men det er en helt annen historie. For det jeg lærte om Tottenham en gang, det er at de da dyrker gress under den ene tribunedelen der, så de kan rulle ut gresset. Hele gressplanen rulles ut.

og der kan den skiftes ut sånn at de kan kjøre inn et nytt gress som de bruker til amerikansk fotball. Jeg lurer på om ikke hele at det er et flyttbart underlag som jeg forstått det som gir at, og der er vi jo tilbake på det samme, at Wembley er nødt til å til enhver tid gro nytt gress, bokstavlig talt off-site, fordi at de må ha det inn og ut

hele tiden, men jeg har stått med meg og funnet en måte som er jo veldig mye mer ressurseffektiv, hvor du og det er jo virkelig i dobbelt forstand en multipurpose stadion da, fordi at han er både multipurpose i den forstanden at du kan ha ulike typer av events der, men også at du kan faktisk litt sånn modulært skifte ut komponentene i han med ganske enkle grep da, for dette her ligger vel sånn jeg har forstått det, og sånn jeg forstod det på Ruri, på Wembley også, så ligger jo

gresset oppå jord som er oppå sand som er oppå plast, slik at du på et vis i teorien kunne også slept ut hele Wembley-matta, men det er ikke sted å gjøre av han, fordi stadionet er ikke bygd for det. Vi har jo bærekraftseventyr, Lars Jakob, og vi kunne kanskje brancha ut

og laget et bedriftsøkonomi-eventyr. For det er jo mye bedriftsøkonomi i dette, og det var ganske morsomt. Jeg vil si det sterke. Det var ikke bare ganske morsomt, det var veldig morsomt. Og

å reise hjem fra London og se på toppsaken som lå da på NRK.no da vi reiste hjem over med et stort bilde av Taylor Swift som vi akkurat hadde vært og hørt om. Og den saken heter noe sånn som Stadionkampen.

og fotballagene som da eier disse stadionanleggene FA, så vidt jeg skjønner, eier Vembley og drifter Vembley og den saken i NRK, den startet jo da med at en av Real Madrids kamper på deres egen stadion du er flink på sånt er det Bernabeu den heter? ja, så er det riktig noe i den duren der

Den måtte da flyttes fordi at Taylor Swift ville være der en ekstra dag. Og da velger altså eierne av fotballklubben å flytte på

flytte på fotballaget sin kamp for å ha Taylor Swift der en dag til. Og det er nok ikke fordi at de sitter og trommer med fingrene bare og synes dette her er så heftig musikk at den opplevelsen vil de gjerne ha igjen. Men her ligger jo økonomi bak også, ikke sant? Og i den artikken i NRK så står det jo at dette er som å drive store hoteller som bare skal ha åpent kanskje en gang i uka eller en gang hver annen uke. Og da skal du ha driften av hele dette her

anlegge uke etter uke som er dyrt å holde i stand i seg selv og en god bedriftsøkonom vil jo også si ja og så er det noen alternativ kostnader her her er det også noe som kunne vært anvendt til noe annet som man kunne tjent penger på om å hevde seg at TV-rettighetene de betaler

enn de gjorde en stund ergo og disse fotballklubbene er jo designet for å tjene mest mulig penger og så sitter man der med en ressurs man sitter der med en eiendel altså disse stadionanleggene

Og så ser man at her kunne man også ha tjent mer penger selv på den dagen man skulle arrangere fotballkamper, men også mer generelt, hvordan kan vi da bygge stadionanlegg som kan brukes til flere ting. Så den leksjonen vi fikk fra Wembley der, som sier ja, vi er en fotballstadion som også arrangerer fotballkamper, for primært så arrangerer vi faktisk veldig, veldig, veldig mange andre anlegg.

gjennom året, og så kan du si at jeg kanskje ikke er avhengig av det for å tjene penger, men jeg har i hvert fall en måte å tjene penger på, og når vi nå bygger nye stadionomlegg, så er det ikke bare bærekraftsregler

apropos Tottenham sin hjemmebane som blir viktig, men i det hele tatt å sørge for at disse stadionene kan brukes til ulike ting. Vi vet jo det fra Brandstadion hvor det er leiligheter, hvor studentsamskipnaden har leiligheter i en del der, NTG har skole der, det er en barnehage i en del der, så det er jo flere ting som skjer på stadionlegget, men hvordan få mer aktivitet

Og med mer aktivitet så kommer det også et større bærekraftsavtrykk, og da blir det jo enda vanskeligere for disse fotballklubbene som nå skal rapportere på sitt bærekraftsarbeid, så blir det jo enda vanskeligere å komme i pluss, fordi med mer aktivitet så er det også mer større skyggesider. Og det er jo et sirkulære økonomisk ideal, dette med å redusere det strukturelle avfallet.

å ta ned overskuddskapasiteten i ressursene vi allerede har, heller enn å bygge nye ting for å lage mer kapasitet. Og det er jo enten det vi snakket om delingsøkonomien og det med å bruke biler og sparkesykler og andre ting som allerede finnes, eller sånn som i dette tilfellet her, med en sånn multipurpose utnyttelse av allerede eksisterende infrastruktur. Og det er jo litt sånn, apropos der vi begynte dine samtaler med, ja, når vi først har disse tingene,

Når vi først har den escapism som FA her tilbyr på Wembley stadion, enten det er Dua Lipa konsert, eller det er England sitt kvinnelandslag som spiller kamp mot Frankrike, så

har vi bygd en stadion i dette tilfellet her, gigantisk stadion som har blitt brukt relativt lite med trykk på relativt, for det har vært mye aktivitet der, men så er det mer og mer og mer aktivitet. Hva var det som ble gjort før? Jo, da bygde den jo, og det gjøres jo fortsatt for all det, men da bygde den jo ofte egne arenaer for for eksempel musikk, konserter og tilsvarende. Nå ser en bevegelse veldig tydelig i retning av at disse stadionanlegger som er der

blir utnyttet på smartere måter enn når en først skal ha det. Så heller enn å sette opp ulike typer arenaer, lage arenaer som kan utnyttes på tvers. Der er jo brandstadion som du er inne på, som står der jo, ganske mye av denne stadion som trengs, fordi det skal så mye folk inn der, står jo tomt så mye av tiden. Og da er jo det i en verden hvor vi pleier å sette opp studentboliger like i nærheten, en framgang at dytterstudentene er inne der, og en

ungdomsskolen på andre siden og en barnehage på tredje siden, og så har klubben den fjerde tribunen til sin administrativ aktivitet. Så her er jo noe ved, når vi først skal ha disse tingene,

Hvis vi først skal ha en fotballindustri, hvis vi først skal ha en musikkindustri, vi skal la folk få lov til å samles og spise og drikke og trokke ned gresset og alt sånt, så er det jo i alle fall noen ting som går riktig vei. Så det var jo på en måte både noe veldig nedslående, men samtidig noe veldig oppløftende ved å møte disse intellektuelt ærlige,

Veldig flinke og ambisjøse, men samtidig realistiske folk som satt og skulle forsøke å gjøre driften av denne megastadionen så bærekraftig som mulig. Og det minner jo om det blir på en måte bare et bilde på

det som vi møter i så mange ulike bransjer i dag med beslutningstaker som skal forsøke å gjøre ting på grønnere måter helst på så grønne måter som mulig når utgangspunktet for så mye av den vare- og tjenesteproduksjonen som de formidler og som de står for er så lite bærekraftige. Jeg har lyst til å leve i en verden hvor vi har store konserter samles og skaper mening rundt den meningsløse idretten og

Jeg ønsker jo den verden velkommen, samtidig så det er liksom skepsisk. Det er liksom blandet med en skepsis. Er dette her... For dette her er jo ikke veien å gå. Men samtidig så er jo dette den veien vi går. Så når vi vet at det blir varmere, når vi vet at vi utarmer jorda for dens ressurser, og vi vet at vi lever i en ikke...

regenerativ økonomi hvor biologisk mangfold er under trussel altså vi vet hvor mange problemer som er knyttet til dette samtidig så er vi så mange mennesker ja skal vi være så mange mennesker og når vi er det hvordan skal vi da legge til rette for dette her og hvordan også da kunne legge til rette for kultur i bred forstand da

Disse mega-eventene som mange av oss er veldig glad i, enten det gjelder blokommersmusikk eller dittokommersfotsball. Men jeg tenker litt på det du sa der, Jacob, at når ting først er bygd, så må vi jo bruke det. Og det største fotavtrykket til «Vem blir jeg?» er vel «Hvem blir jeg?».

Altså at den er bygd en gang, og som du sier, skulle man da bygd flere tilsvarende arenaer, en for amerikansk fotball de gangene det ble arrangert, en for boxing, hvis det virkelig er så populært at man kan kjøre det hyppig nok, eller da konsertarenaer.

Som sagt, disse her undergrunnsbanene som bare går og går og går og går, og som ligger da langs disse her stadionene, sånn at det ikke finnes parkeringsplasser rundt der omtrent i det hele tatt. Så et par fotballkommentatorer fra Norge som fortsatte å gå ned under stadionavlegget da vi gikk hjem med

fra Arsenal-kampen der, lure på hva de skulle ned i kjelleren der. Kanskje det står noen biler der også. Det kanskje skulle hjelpe til å rydde bosset. Ja, det hadde vært jækla fett. Hangeland på vei ned i kjelleren for å rydde bosset. Hvis du hører på bredde Hangeland, så vil vi gjerne ha tilbakemelding på det. Absolutt. Det er interessant dette her, Lars Jakob. Vi lærte noe nytt på Bergkraftseventyr til London.

Nok en gang. Paradox står i kø, og det er nok paradox der ute i Dalen.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Nevnt i episoden

Wembley Stadium

Wembley Stadium er et stort multifunksjonelt stadion i London som brukes til fotballkamper, konserter og andre arrangementer.

FA er det engelske fotballforbundet.

Ruri Dunn

Ruri Dunn er bærekraftsjef i FA.

Veolia

Veolia er et stort avfallshåndteringsselskap.

Abhi

Abhi er leder for Veolia og er ansvarlig for avfallshåndtering på Wembley.

Taylor Swift

Taylor Swift er en berømt artist som holdt konserter på Wembley Stadium.

Dua Lipa

Dua Lipa er en berømt artist som holdt konserter på Wembley Stadium.

Stamford Bridge

Stamford Bridge er hjemmebanen til Chelsea Football Club.

Chelsea Football Club

Chelsea Football Club er et engelsk fotballlag.

Arsenal Football Club

Arsenal Football Club er et engelsk fotballlag.

Tottenham Hotspur

Tottenham Hotspur er et engelsk fotballlag.

PSG

PSG er et fransk fotballlag.

Champions League

Champions League er en årlig fotballturnering for de beste klubbene i Europa.

Nations League

Nations League er en årlig internasjonal fotballturnering for landslag i Europa.

Coldplay

Coldplay er et britisk rockeband.

Sainsbury's

Sainsbury's er en britisk supermarkedkjede.

Brand

Brand er et forskningsprosjekt som Jørgensen & Pedersen er involvert i.

Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad er et norsk magasin om teknologi og næringsliv.

Václav Smil

Václav Smil er en tjekkisk forsker som har skrevet om bærekraft.

Real Madrid

Real Madrid er en spansk fotballklubb.

Bernabeu

Bernabeu er hjemmebanen til Real Madrid.

NRK

NRK er den norske kringkastingsorganisasjonen.

NTG

NTG er Norges Toppidrettsgymnas.

Sports Positive

Sports Positive er en bærekraftsliga for Premier League-lagene.

Lillehammer

Lillehammer er en by i Norge.

Bergen

Bergen er en by i Norge.

Roma

Roma er en by i Italia.

Holmenkollen

Holmenkollen er et ski- og idrettsanlegg i Oslo.

Deltakere

Host

Lars Jakob

Host

Sveinung

Lignende

10/29/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP161: Jenter vil mer, Bergen Bounce og en bunch med F-ord

Hva faen? Har dette blitt en fotballpodcast, eller? Vi skjønner det godt om noen spør, men det er ikke fullt så gæærnt. Joda, vi bruker all vår kraft til å jobbe med fotball på fulltid, for vi ble jo aldri Paolo Maldini. Men i denne episoden har vi kvinnefotballens Luke Skywalker på besøk - ja, vi snakker selvsagt om vår kjære kollega Siv Skard som er professor i markedsføring, men som også er styremedlem i SK Brann, tidligere toppfotball- og landslagsspiller, jentefotballtrener, og som ikke minst forsker på inkludering av jenter i fotballen, sirkulære fotballstadioner og mye annet. Aller mest sammen med oss, så klart. Vi kaster innledningsvis ut en hel skokk forskjellige F-ord, spør oss om Siv bør få en vandrepokal og lover at det er et spennende arrangement på gang. Vi utfordrer først Siv til å fortelle om utviklingen i kvinnefotball over alle årene hun har vært involvert, og hun snakker om oppoverbakker, markedsvekst og om fotballfilmen Copa '71. Lars Jacob anonymiserer en av døtrene sine og kaster henne under bussen for en historie om bussen. Erik Mykland, Rakel Engesvik og Raymond Kvisvik dukker opp, men etter hvert begynner vi å snakke enda mer om likestilling og inkludering. Det hjelper med penger, sier Sveinung, og det leder oss inn i investorperspektivet på damefotballen. Siv kjefter på Lillestrøm, Lars Jacob skryter av Lyon og vi gleder oss sammen over Bergen (og knegger litt av Vålerengen og Røen). Plutselig stiller Lars Jacob spørsmål ved om "Bærekraftseventyr" er en ekte podcast, og slenger derfor ut en "annonse" - eller rettere sagt forhåndsreklame for et nært forestående arrangement, som blir et av mange. Vi arrangerer nemlig fagseminaret "Bergen Bounce: Bærekraft i fotballen" sammen med SK Brann og Bergens beste musikkfolk i House of Telle. 1. november på Kulturhuset kommer Lise Klaveness, Christian Kalvenes, arkitektene fra VILL, Tom Morgan fra Nonspace, Sparebanken Vest og enda flere for å vie en kveld på bar til å snakke om bærekraft i fotballen. Ikke rart at Lars Jacob umiddelbart utroper seg selv til en mester i annonsering. Men Sveinung kontrer med Gryte-Knut og Siv får lov til å kjøre "annonse" hun også. Lars Jacob klarer ikke slutte å skryte av seg selv, men heldigvis går han på trynet med en helt elendig gressmetafor. Han redder seg inn ved å be Siv fortelle om jenteforskningen sin og det drar oss inn i en prat om moderne sponsing. Siv har mange hatter på, som kanskje har blitt til en stor hatt. Uansett drar hun oss inn i det spennende forskningsprosjektet sitt på inkludering og likestilling, og Lars Jacob klemmer til og lover at vi skal ta det internasjonalt. Det gir ham anledning til å skryte av mennesket Sveinung Jørgensen (som later til å være skeptisk til det) og samtidig minne om Sveinungs postulat om at Skandinavia er mer enn regionalt nok. Lars Jacob og hans venn Mikal har funnet inspirasjon i punkrocken for å lage Bergen Bounce, datteren til Lars Jacob tvinger ham til å avslutte episoden for å kjøre egentrening og Lars Jacob avslutter med en ambisjon om å bli mer som jentene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/9/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP145: Sommerens vakreste (bærekrafts)eventyr

Ny sommer, ny konferanse i New Business Models Conference-serien. Denne internasjonale konferansen har i en årrekke vært det viktigste stedet for deling og diskusjon av forskningsarbeider innenfor felt som bærekraftige forretningsmodeller, sirkulære forretningsmodeller, regenerative forretningsmodeller og så videre. Denne gangen finner konferansen sted i San Sebastian i Baskerland, og det skal vi overleve, kjenner vi. Men veien til San Sebastian blir kronglete, for Lars Jacob tråkker i salaten så han får dressing langt oppover leggene, etter å ha uforvarende snakket ned den nydelige svenske byen Lund. Det leder inn i en digresjon om alt fra Tom Lund til Alexander Isak, Solna og ikke minst vakre Drammen. Martin Ødegaard dukker opp, Sveinung kommenterer Lars Jacobs antrekk, og så når vi omsider kommer på spor igjen, innser Lars Jacob at han har forulempet både Lund og Halmstad, og foreslår sporenstreks en signingsferd gjennom Skåne for å gjenopprette gode relasjoner. Vi snakker om vår tosomhet på tur, og alle de flinke folkene fra hele verden vi får treffe på tur til San Sebastian. Vi besøker vår kjære Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen - den viktigste investeringen vi noensinne har gjort, og Sveinung problematiserer både pintxos og vin-ekskursjondelen av turen til San Sebastian. Vi tar også en svingom til Tokyo, eller var det Kyoto? Omsider graver vi oss ned i forskningsfronten via et dypdykk i programmet på årets New Business Models-konferanse, som både belyser sirkulære økosystemer, eksperimentering for bærekraftige forretningsmodeller, teoretiske og metodologiske byggeklosser, og en rekke andre av våre favorittemaer. Vi spør oss om Baskerland er Spanias Skottland, snakker om verdien av å være eksponert for nye ideer mens de er under utvikling, gleder oss til sesjonene til våre gode venner Nancy og Florian, innser at vi har en tøff uke foran oss men at vi er villige til å gjøre jobben. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/21/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP138: Fra bærekraftig atferd til bærekraftige økosystemer

Et spørsmål som stadig dukker opp fra ivrige lyttere er hva som er sammenhengen mellom de "små" atferdseksperimentene vi gjør i samarbeid med bedrifter, og de store bærekraftige eller sirkulære økosystemene vi forsøker å utvikle sammen med konsortier av bedrifter. I denne samtalen forsøker vi å gi et (eller egentlig flere) svar. Lars Jacob snakker om crime-boards, og når det først er gjort, kaster Sveinung seg på. Vi vender tilbake til våre venner i konsortiet av aktører som skal oppsirkulere maritimt metall til grønne byggematerialer, hvor det ble avholdt en første workshop med nesten 50 ledere fra disse 20 bedriftene i Bergen forleden. Der ledet vi og våre gode kolleger Nancy Bocken og Matthew Coffay lederne gjennom en sirkulær økosystem-prosess, som nettopp dreide seg om hvordan en serie av atferder må endres på tvers av organisasjoner og til og med bransjer. Vi snakker om slike økosystemer som summen av mange mer eller mindre (u)avhengige atferdsendringer, og snakker om det håpløse i at bare en aktør i en verdikjede velger å bli mer sirkulær. Vi ender opp på Brann stadion igjen, og snakker om skalering av atferder til andre kontekster og verdien av å forstå atferder for å kunne rulle ut forskningsbaserte intervensjoner. Vi snakker om Lollipop-is og Sveinung bruker gudbrandsdalsuttrykket "mætt" opptil flere ganger, i tillegg til å teste det nye ordet "atferdre". Lars Jacob drømmer om å være innbytter for Siv Skard, men får i alle fall lov til å møte UEFA til uken for å rapportere fra resultatene fra forskningsprosjektet vårt. Dette gjør at Sveinung drister seg til å si UEFA MAFIA, tross risiko for bøter, og oppfordrer også Lars Jacob til å videreformidle et "skjerpings" til våre venner i Sveits. Sveinung benytter sjansen til å snakke om "gode gamle Etzioni", og deler noen av høydepunktene fra en kronikk vi nylig publiserte i Teknisk Ukeblad om at økonomi jaggu var enklere før. Vi trekker linjer fra mikro til makro, snakker mer om atferd og økosystemer og kommer til slutt inn på både Taylor Swift, Lars Jacobs nært forestående tur til København, et nikk tilbake til Sveinungs ideal om å fly kollektivt, og Lars Jacob takker Sveinung for en Messenger-melding. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/5/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP094: Bærekraftig mobilitet med Johan Gjærum

På en dag der Sveinung kom seg til kontoret ved en kombinasjon av jogging og el-sparkesykkel, tar vi en prat med Johan Gjærum, leder for strategi- og bærekraftsteamet til Ruter. Vi snakker om hvorfor Ruter snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet heller enn bærekraftig mobilitet. Den mest bærekraftige reisen er jo den som ikke tas, men hvordan fungerer det i lys av forretningsmodellen til et selskap som Ruter, som tjener mer penger jo mer vi reiser? Vi dypdykker i teknologiske løsninger fra selvkjørende kjøretøy til AI-styrte rutesystemer, vi diskuterer hvorvidt det er individet eller systemet som er viktigst, og Sveinung spør om kompostering er en del av scopet til Ruter. Lars Jacob erklærer sin kjærlighet til trikken samtidig som han omtaler busser som "et sant lite helvete". Vi spør oss om Ruter burde drifte co-working-kontoret på Lørenskog, Johan foreslår at han kan få kjøpe seg nye joggesko på kollektivtransporten til jobb, Sveinung synes at Silicon Valley underleverer og vi snakker radikal innovasjon for mobilitetsløsninger og ikke-mobilitetsløsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/16/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP056: Bærekraftseventyr LIVE: musikk og klima

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, presenterer vi tidenes første Bærekraftseventyr LIVE! På scenen på Kulturhuset i Bergen, på festivalens siste dag, gjennomførte vi live podcastsending med temaet "Musikk og klima". Vi hadde med oss to musikere på scenen for å diskutere musikkbransjens klimaavtrykk og hva som kan gjøres med det. Vi snakker med Silja Sol, som i tillegg til å være soloartist har turnert verden rundt med artisten Aurora, samt arbeider i interesseorganisasjonen BRAK som prosjektleder for "Grønn festival"-prosjektet. Hun forteller historier fra turne, deler perspektiver på fotavtrykket til en reisende musiker, og forteller om arbeidet med grønne festivaler. Vi får også besøk av Eirik Glambek Bøe fra Kings of Convenience, som akkurat rakk innom Kulturhuset mellom to turneer i Mexico og på det europeiske kontinent. Eirik snakker blant annet om artistens rolle som rollemodell og påvirker, og diskuterer systemproblemene som forårsaker musikkbransjens fotavtrykk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/13/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP078: Bærekraftig idrettsbusiness med Steinar Hoen

Tidligere høydehopper og økonom Steinar Hoen har ledet an i idretts-Norges arbeid med bærekraft, som stevnedirektør på Bislett Games og daglig leder på Bislett stadion. Vi snakker med ham om reisen fra tiden der stevnet het ExxonMobile Bislett Games til dagens situasjon hvor Bislett Games regnes som et av de mest bærekraftige idrettsstevnene i verden. Han forteller om alle partnerne som skulle til for å sikre grønn transport, satsingen på solcelleanlegg for å sikre grønn energi til anlegget, og samarbeidet med Norsk Gjenvinning og Revise for å øke sorteringsgraden både under stevnet og i daglig drift på stadion. Vi trekker linjene til bærekraftssatsinger i fotball og andre idretter, diskuterer skaleringsproblemet knyttet til enda større stadioner, gleder oss over de kostnadsbesparende effektene av bærekraftstiltakene på Bislett, og snakker om den nye avfallsstasjonen på Bislett stadion, som helst skal være like ren og pen som et sykehusrom. Vi snakker om bærekraftsentusiasme, elbiler som ser ut som virkelige biler, utfordringene med å få 250 idrettsutøvere gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen og japanske supporteres tribuneoppførsel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/6/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP081: Bærekraftig fotball med Einar Håndlykken fra Odds Ballklubb

Einar Håndlykken er daglig leder i Odds Ballklubb – eliteserieklubben som har satt seg som mål å bli Norges mest bærekraftige fotballklubb. Vi snakker om hva det innebærer i praksis, hva Odd allerede har gjort for å ta skritt i bærekraftig retning, hvem de samarbeider med, og hvorfor de er så opptatt av god gammeldags business. Vi snakker om hvor sinna folk blir når de ikke får is en varm sommerdag, snakker om balansegangen mellom konkurranse og samarbeid klubbene imellom, vi nikker til veganeren Hector Bellerin, klimaaktivisten Morten Thorsby og bærekraftspionerene i fotballklubben Forest Green Rovers. Einar forteller om mulighetene og utfordringene knyttet til å mobilisere spillerne, vi snakker om sosiale avtrykk knyttet til inkludering og breddefotball, vi dytter Einar ned en "trip down memory lane" med hensyn til bakgrunnen hans som miljømann i Natur og ungdom, Bellona og Zero, og vi kommer nok en gang tilbake til det gamle spørsmålet om hvorfor bærekraft er så upopulært. Vi kikker inn i spåkulen og snakker om fremtidens bærekraftstiltak i fotballen, spør oss om Bodø ligger urettferdig langt unna resten av fotballbyene i landet, og gleder oss over at vi får vie en hel episode til fotball. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/26/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP117: Inkludering og grønn fotball med Therese Andvik Rygg fra SK Brann

Etter et år med forskning og innovasjon på Brann stadion, har Jørgensen og Pedersen fått Brann-feber. Sveinung bryter derfor ut i supportersang allerede før vi rekker å introdusere Therese Andvik Rygg, leder for marked, kommunikasjon og bærekraft i Sportsklubben Brann. Lars Jacob forventer å bli skutt på åpen gate, vi snakker om forretningsmodellen til en fotballklubb og alle tingene som skjer rundt 2 x 45 minutter annenhver søndag. Therese forteller om sosiale bærekraftstiltak for vanskeligstilte, satsingen på gatelaget og hvordan det er å drive fotballklubb i en by med knappe 300 000 innbyggere, men minst 800 000 synspunkter på hver minste ting rundt klubben. Vi snakker om arbeidet med inkludering av damene i SK Brann og barrierene for å lykkes med, om forskningsprosjektet "Jenter vil mer" og de 86 millionene Trond Mohn og Sparebanken Vest la på bordet for å muliggjøre ombygging av Brann stadion for damelagets skyld. Vi hopper inn i nye UEFA-krav knyttet til avfallshåndtering og sirkulærøkonomi, Therese forteller om Grønn stadion-satsingen til SK Brann, og vi mimrer tilbake til et år med eksperimentering på de ulike tribunene på stadion. Vi slipper gladnyheten om at Handelens Miljøfond og UEFA har gitt oss finansiering til et nytt år med grønn innovasjon og forskning på Brann stadion, Lars Jacobs yngste datter slipper å være lei seg for at sesongen er over, Sveinung kjenner fortsatt lukten av baconcrisp dynket i Coca Cola, og vi gleder oss til neste sesong. Men er det sant at vi snart slipper en CD hvor Sveinung synger supportersanger fra Brann stadion? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster