UN-Global Compact er en initiativ for USA å forvandle mennesker over hele verden til å oppnå håndtede og sosiale ansvarlig politikker og å rapportere på deres implementering. UN-Global Compact er en framtidsbasert framtid for mennesker, som består av 10 framtider i områder som menneskerettighet, arbeid, miljø og antikorrupsjon.
Vi har kommet til episode nummer 20 av Berggratts eventyr med Jørgensen og Pedersen Sveinong. Så dette er jo vårt første lille jubileum. Og da passer det godt å ha en liten spesial episode. For så langt i denne podcastserien sitt fortsatt ganske korte liv.
Så har vi en del episoder hvor det er bare jeg og du her sammen. Noen andre episoder hvor vi inviterer gjester. Men i denne spesiale episoden så har vi fått tilatelse til å reposte en podcastepisode av en annen podcastserie som vi var gjester i forleden. Og det dreier seg jo om...
Fremtidens næringsliv-podcasten, som er et samarbeid mellom UN Global Compact Norge og Abelia. Og der hadde vi en samtalesvegning med de to podcastverterne i den serien, Øystein Søreide, som er administrerende direktør i Abelia, og Kim Gabrielli, som er direktør i UN Global Compact Norge. Og det er den samtalen vi skal snart sette over til fra vårt lille bærekraftseventyrstudio.
Episoden heter Fødselshjelp til nye forretningsmodeller. Med undertitelen som de brukte i sin podcastserie, så brukte de problemer som kan brukes til å rigge forretningsmodeller for fremtiden. Dette klinger jo som musikk i våre ører, Lars Jacob.
Det gjør det absolutt, og det var jo moro for oss å kunne, nær sagt, kaste ansvaret, det virkelig tunge ansvaret som det er å være verkskap for vår egen podcastserie, og få lov å gjeste noen andre som er opptatt av det samme som oss. Og det er klart at både Abelia og UN Global Compact har jo
jobbet med og jobbet for bærekraftig business lenge, og vi har jo truffet disse aktørene i ulike sammenhenger før, og vi har jo det til felles at vi tror at for å lykkes med bærekraftig business så er forretningsmodellen sentral, altså at forretningsmodellinnovasjonen må stå sentralt.
på veien mot verkantig business. Og vi fikk jo lov til å snakke en god del om det og mye annet i denne episoden. Absolutt, og vi må jo bruke anledningen til å fremsnakke denne podkastserien, altså FN Fremtidens Næringsliv, med disse vertene. Og det er jo en ære å få lov til å være med inn i deres podkast, og
Hvis vi tar en kikk på alle de episodene som ligger der, så kan vi absolutt anbefale folk til å bruke litt tid på å lytte på de episodene som allerede ligger ute. Så gleder vi oss til å få lov til å reposte denne podcastepisoden her på Bærekraftseventyr.
Absolutt, og så benytter vi også anledningen til å pike inn i fremtiden, for vi har jo allerede avtalt med Kim Gabrielli som da er direktør i UN Global Compact Norge at han skal komme og besøke oss her i Berkavs eventyr, så det gleder vi oss allerede til. Men
Uten videre omstendigheter så setter vi over til denne spesialepisoden av Fremtidens Næringsliv. På en helt annen måte enn det vi er vant til her i denne serien så er det altså vi som er gjesterne og Kim og Øystein som er verdskap.
Velkommen til en ny utgave av podcasten Fremtidens næringsliv. Vi har med oss to interessante gjester som kaller seg bærekrotts-eventyrere, og det ser vi jo veldig frem til å høre mer om hva som ligger i det vi har tilknyttet, Tannshøyskolen i Bergen. Så Kim, da er vi vel klar til å gå i gang. Det er som vanlig Kim Gabrielli og undertegnet Øystein Sørhede som er i studio som verdskap.
Det er jo ikke hver dag vi har nestorer på bærekraftige samfunnsmodeller og businessmodeller i studio. Vi ser selvfølgelig frem til dette. Dette er jo også dagen da hvor vi har
Eriksen, Jørgensen, Pedersen og jeg må vel tilstå at jeg var født i Johannesen. Så her er det til lov å gå. Vi har fire sender i studio og med det så kan vi vel egentlig gå i gang, Øystein. Vi pleier jo å spørre gjestene våre om hva er det som driver dere? Ja, da skal vi begynne med Jørgensen, siden det kommer først i alfabetet. Hva er det som driver deg, Sveino? Oi!
å hjelpes meg. Det var nok født opp i den der, vi leste jo Asterix og Obelix da vi var små, jeg lurer litt på den der tønna inni mellom, men jeg var innom der en tur, så det drive går jo på alt mulig rart, men akkurat drive når det gjelder jobben her og bærekraft, det
Det stikk jo rimelig dypt, selv for en sånn type ungdomskarriere, hvor jeg jobbet på Tyreli med rusbisbrukere, og så tok jeg en økonomiutdanning, og så prøvde jeg etter hvert å forene de to, på en måte den sosiale dimensjonen i rus og den dimensjonen med økonomi, som jeg er veldig, veldig glad i. Trappet meg selv opp etter at jeg var ferdig på NO, og så begynte vi å jobbe sammen for 15-16 år siden, og forsket sammen, skrevet bøker sammen, driver som gründere sammen, og leder nå senteret
Center for Sustainable Business på NOH i Bergen sammen. Så vi har et driv og et engasjement og en lyst til å forstå og kanskje også en lyst til å forandre. Jeg vet ikke, Lars Jakob, om du har lyst til å utdype litt? Resten er søt musikk.
Vi fant hverandre i en felles både engasjement og passion for bedriftsøkonomi samtidig som vi var litt sånn etter en økonomigrad så var vi litt sånn
opptatt av disse lommene i økonomifag hvor bærekraften skulle passe inn da, og når vi gikk ut ganske tidlig på 2000-tallet fra NHH så var ikke det sånn som i dag alle NHH-studenter som går ut i dag har jo en god porsjon bærekraftig business i bagasjen men sånn var det jo ikke den gangen, og det som virkelig har drevet oss i dag er
16-17 år vi har jobbet sammen nå, det er jo nettopp det å utforske det feltet. Hva er bærekraftig business for noen? Hvordan kan vi få det til i praksis? Og derfor så jobber vi også, som dere var inne på, veldig tett med de bedriftene som forsøker å få det til, både de små og de store. For vi tror veldig på kombon av den akademiske vitenskapelige tilnærmingen og alt det spennende som skjer av innovasjonsarbeid ute i praksisfeltet, som vi får lov å være en del av.
Kim, vi pleier å fleipe med at denne podcasten vår er nerdenes arena, og det er jo en fare for at vi begynner med dypdykke og går rett inn i de vanskelige begrepene og tar for gitt at alle våre lyttere er like opptatt av alle ordene som vi er. Det er jo bra det, og jeg tror de fleste vil føle seg hjemme likevel. Men la oss nå allikevel begynne litt med definisjonen og det overordnet, altså bærekraft, sustainability.
Hva er det? Jeg regner med at dere har vært nødt til å lage dere en definisjon i de rollene dere har. Det er jo lett å se litt bakover i tid og stå på noen skuldre. Så det å prøve at folk skal ha det bra i dag uten at det går ut over hvordan folk skal ha det i morgen.
Den ligger jo i bånd, og så er vi jo bedriftsøkodomer, og ser jo i vårt perspektiv, så ser vi det fra bedriftens side, så vi går ikke inn i politikken i så stor grad, men reguleringen er der, ikke sant? Vi er opptatt av hele verdikjeden og de ansatte, og miljøet, og over felles økonomi, og bærekraft her, det griper jo inn i alt, som dere vet også. Og det som
I vår definisjon av bærekraft og bærekraftige forretningsmodeller, det å kunne drive business på en måte som ikke har så stort fotavtrykk negativt, og som kan skape et stort positivt fotavtrykk. Og det er jo nært knyttet til innovasjon, hvordan i all verden er det man skal gjøre det på en litt annen måte enn det vi har gjort før. Kanskje en dramatisk annerledes måte enn det vi har gjort før.
Hvorfor har vi ikke ligget på solsiden der, Lars, når det gjelder å definere noen modeller i restart og andre steder? Hvordan er det? Som Sveinung sa, vi bygger jo på en veldig lang historikk her. Apropos solsiden, vi opererer jo i
bøkene våre med en sånn metafor med lys og skygge, altså bedriftens skyggeside og bedriftens solside som representasjon av disse to grovt sett, der negative fotavtrykker er positive. Og det strekker seg jo tilbake til en bok av to forskere på 60-tallet som snakket om det her, the shadow side of business. Dette er jo noe som har vært diskutert i veldig lang tid, men så har det nettopp vært diskutert
kanskje uheldig litt nettopp på den måten at ja, business det er noe som nesten sånn nødvendigvis har store negative fotavtrykk og så blir det et spørsmål om skal vi regulere det vekk? Skal vi straffe? Skal vi i det hele tatt? Men det som vi har forsøkt å være en del av, og jeg mener vi er en del av en bevegelse både i det akademiske feltet og i praksisfeltet i retning av å tenke, som Sveinung sa det virkelige spørsmålet er jo hvordan kan vi innovere oss vekk av en del av disse problemerne her? Hvordan kan vi
endre alt fra produksjonsprosessene til produktdesignet til forbruksformene og så videre, mot en verden hvor fotavtrykket til hver lille transaksjon, hvert lille konsum blir mindre. Enten det er fordi vi deler på ressursene, at vi digitaliserer fysiske produkter, gjør dem digitale slik at de får et mindre fotavtrykk, at vi legger opp til ulike former for gjenbruk, at vi legger til rette for mer effekt
altså økoeffektive produksjonsprosesser, alle disse tingene her som egentlig bare er god business. Og det er jo derfor vi mener at vi vil ikke holde bærekraftspørsmålet separat fra det bedriftsøkonomiske spørsmålet. Tvert imot så vil vi dytte det så langt inn i bedriftsøkonomien som mulig, fordi at det bedriftet er flinke til, det er jo å innovere og respondere på begrensninger som blir lagt på deg, og det er jo egentlig det bærekraft i stor grad handler om.
Men det er jo sånn da at da hører vi dere ha en, og det vil vi også forvente siden dere er akademikere og fagpersoner, at dere har en veldig oppdatert og kallet gjerne fremoverskuende definisjon og forståelse av hva bærekraft og bærekraftig forretning er for noe. Men det er jo ikke så veldig lenge siden
Det må det vel over å si at man drev med det du kan kalle grønnvasking, eller at det gjerne var kommunikasjons- og informasjonsavdelingen som også hadde kanskje en bærekraftsansvarlig. Dere beskriver jo nå en ambisjon om at bærekraft og ambisjonen om bærekraft må gjennomsyre forretningen og forretningsmodellene.
Vil jeg nå si litt mer om det? Er det dere som fortsatt ligger noen år foran i tenkningen, eller begynner vi å se at det er den forståelsen som nå etter hvert legges til grunn?
Jeg tror nesten det siste. Om det er bra nok. Vi vet jo at det fremdeles foregår grønnvasking eller bærekraftsmålvasking. Det er mange sånne ting som foregår, og vi har nok vært litt i forkant for at vi har vært inn i det og jobbet med kanskje noen av de bedre selskapene, de som har tatt fanen og sagt ok, vi er en del av problemet, men la oss bidra til å løse det.
Og i de årene vi har jobbet, sånn som du sier, Høystein, så begynte du ned i sånne mørke kjellere med en liten stakkars kommunikasjonsansvar, de som hadde fått ansvar for CSR eller samfunnsansvaret til denne virksomheten. Og hvis de skulle prate med vedkommende, så satt du gjerne en jurist ved siden av og passet på hvert bidig ord, ikke sant? Hurra, jeg fikk ansvar for ansvar i bedriften. Og ansvar er jo fremdeles viktig, for det er jo et ansvarsforhold knyttet til disse særlig negative sidevirkningene.
Men så har vi sett etter hvert og fått mer og mer eksempler i næringslivet på at det å forene bærekraft, det å ha et mindre fotavtrykk og bidra til å løse problemer, at det også kan gjøres på en lønnsom måte. Men så er det mange som stiller oss spørsmål frem til «hvor er oppskriften til dette her?».
Men hver enkelt bedrift, gitt den de er, gitt de produktene de har, gitt den verdikjeden de har, gitt hvilke samarbeidspartner de har, alle sammen må på en måte gå inn i den kjernen og se hva vi kan gjøre på en litt annerledes måte. Hvordan kan vi redusere denne skyggesiden?
Hvordan er det vi kan finne og identifisere problemer der ute? Lars Jakob, du kan spe på litt der, for det å identifisere disse problemene og bli problemløsere når det er de vi ser som noen av børsvinnerne, både i Norge og internasjonalt, de går foran og viser vei ved at
her er det noen store miljømessige eller sosiale og økonomiske problemer, og vi kan bidra til å løse dem. Og når du ser at det også er en motor for økonomisk vekst i selskapet, så er det jo ferdig med å se noe der, men at alle er ombord det toget, det vil jeg ikke påstå. Men et interessant symptom er at, da sier positiv forstand symptom, vi startet det første kullet på eksekutivprogrammet Sustainable Business Strategy på MH for et par uker siden. Det er første gang vi har kjørt et eksekutivprogram
hos oss på det temaet. Og der har vi opp mot 25 deltaker som jeg synes er et godt bilde på det her. For da sitter det investorer i private equity fond. Da sitter det folk fra konsernledelsen i store entreprenørvirksomheter i Norge, altså i bygg og anlegg. Da sitter det folk som har tittlet av typen executive vice president i store finansinstitusjoner.
og så sitter det i tillegg forretningsutviklere fra varehandel og så videre. Så det er folk som jobber med forretningsutvikling, med investering, med risikostyring, altså det er folk som jobber med det du tenker på som de klassiske store bedriftsøkonomiske problemstillingene, og det er der bærekraftskompetansen nå fylles på, og det er jo veldig, veldig oppløsende.
Ja, det er flere måter å se dette på. Om vi ser på det som dere sier nå, fra bedriftens ståsted, eller fra samfunnets ståsted, eller en myndighetssida, eller til og med fra forbrukeren, fra finansaktøren. Og så får vi ofte det spørsmålet, hva er det mest effektive grep man kan gjøre? Og det er jo vanskelig å svare på, selvfølgelig. Men jeg kan ikke bedre trekke fram noen eksempler, for at vi...
Jeg var på seminar hos Abelia om omstilling, og da fikk jeg spørsmålet hvilke industrier man skal satse på. Da har jo Sintef pekt på at det er noen verdikjeder som er 100 milliarder pluss, som havvin, karbon, fangst og lagring. Men hvis dere skulle valgt ut noen grep, og det kan være både fra statens side og industrins side, hva er det som er viktigst?
Hvilken retning vil dere gå? Hva sier tallene og forskningen oss?
Ja, akkurat hva forskningen sier om det spørsmålet, det er et godt spørsmål. Jeg har ikke oversikt over hva som er gjort forskningsmessig på det, men for å gå en litt annen vei inn, og for å gå en nesten motsatt vei inn fra min forrige kommentar, så synes jeg det er slående at i denne podcast-serien vår som heter Bærekraftseventyr, så er den episoden som vi har lyttet mest til, det overrasker meg litt, den episoden heter Bærekraft i små og mellom store virksomheter.
Og det var også den første lytteroppfordringen vi fikk. Kanskje dere lager en episode om hva bærekraft, hvordan du griper det an hvis du er en liten eller mellomstor bedrift. Og de fleste bedriftene er jo det. Og da tror jeg det er en risiko for folk som Neia Sveinung som har store forskningsprosjekter sammen med År.
Vi har store prosjekter sammen med UMO og så videre. Så det er store industrielle aktører. Nå har vi jobbet mye med store finansinstitusjoner. Men så er jo de fleste bedriftene der ute, de har jo, skal jeg kalle det problemstillingen av et litt annet kaliber kanskje, enn det som DNB står overfor eller som Equinor står overfor. Og det som vi snakket en del om i denne episodeen, det er jo det med å
å ordentlig forstå hva er det som er både de viktigste fotavtrykkene vi setter per i dag, og hva er de viktigste forretningsmodellmessige greper vi kan ta for å ta disse negative fotavtrykkene ned, og for å kunne få større positive ringvirkninger av dem.
positive bivirkninger. Og derfor er det noen her hvor vi blant annet hekter selvfølgelig på denne vesentlighetsdiskusjonen. Du kan jo kanskje utdype litt det. Altså dine strategiske prioriteringer. Hvilke fotavtrykk er det du bør ta tak i? Og det varierer jo selvsagt både fra bransje til bransje, fra bedrift til bedrift, og det har også noe med størrelse å gjøre. Jeg ser jo at vi også
Jeg tror det er et spørsmål vi får oftest, det er SMB og små og mellomstore bedrifter. Hvis en kjenner, anerkjenner, han sikkert det samme også, på dette med bærekraft, hva betyr det, og hva skal man gjøre med det da? Og kanskje særlig for bedrifter som ikke er en naturlig løsningsbedrift, eller som er bygd på en bærekraftig idé, eller tilnærmet bærekraftig idé,
Dette synes jeg er interessant og bekrefter veldig det vi hører. Det er derfor vi nå prøver å sette opp regionale nettverk i Norge med fokus på SMB-er i Global Compact. Og sikkert derfor at den globale strategien til Global Compact som kom nå, som går frem til 2023, det er fem strategiske skift, som de kaller det, flott og stort og sånt. Men det ene handler jo da om SMB-er på en måte.
Og så er jo problemet at i Norge er det nesten alle som ber, eller det er det jo forstått overalt, men i hvert fall i denne europeiske sammenheng med 250 ansatte, så er det jo veldig mange som ber i Norge. Vi begynner jo ofte en diskusjon, å si at det kommer litt an på da. Det kommer an på hva slags type virksomhet det er, stor eller liten den er, hva som er da fotavtrykket, og hva er det kunder er opptatt av, ansatte er opptatt av, hvor er det lovgivning er på vei for din spesifikke industri, om du er stor eller liten.
og vi kjører en sånn innovasjonsprosess både på utdanningsprogrammer og i forskningsprogrammene våre og sammen med bedrifter i ulike sammenhenger og vi begynner med en sånn erkjennelsesfase litt sånn legge seg på benken og roende skuldre altså få senke skuldrene litt og en liten nakkemassasje og så få litt lov til å komme frem i trygge rammer og si at ja, vi er faktisk en del av problemet på en del tider altså
Vi er i varehandel og driver med fast fashion, eller vi driver med kjapp mat, eller innenfor butikkene våre så går det fryktelig mye, det er mye svinn på maten som vi selger, og en del av de tingene vi selger går direkte utover helsa til kundene våre.
Ok, men dette er jo en del av alle sammen. Det er dere vi kjøper alle dupedittene våre av, det er dere vi flyr med, vi lever jo sammen med dere. Og det er jo et utgangspunkt i erkjennelsesfasen, både for hva du er og skaper av problemer, og hvilke muligheter som ligger der. Og så spørte Øystein i stad disse forretningsmodellene, så går vi inn der og spør, ja, hva er det dere driver med da?
Hva er det dere selger til hvem? Hjelper dere folk å leve et mer bærekraftig liv eller nei? Hva er det dere har av ressurser? Hva er det dere gjør aktiviteter med? Hva er det dere samarbeider med? Hvordan er det dere tjener penger i dag? Og tjener dere nok penger i dag? Veien fremover, hvordan er teknologien rundt dere? Hva er det kunder begynner å forvente? Hvor går reguleringene rundt dere? Greit, det skjer noen greier nede i EU.
og du er en liten bedrift i Norge, men du er kanskje underleverandør til en større bedrift i Norge. Hvordan vil det påvirke deg etter hvert? Og så er det den oppsidemuligheten. Du er en liten bedrift i Norge, som Pettersmart Ingeniører i Norge, for eksempel. Hvilke problemer har andre bedrifter i Norge som dere kan løse? Dere kan banke på døra og si at dere har et stort CO2-utslipp.
eller at kunden er misfornøyd med det, eller at dere skal drive og levere hjem til folk med enkeltbiler, med noen dieselbiler som flyr rundt i tide og uttide og leverer en av en pakke. Vi kan tilby dere noe annet. Da blir det som se på erkjennelse, så gå ut og utforske noen nye muligheter.
Og så går vi over en testfase for å teste hva som er mulig, og så prøver vi å rigge oss for en ny fremtid, ikke sant? Og dette her er jo helt individuelt. Er du et energiselskap, eller er du i retail, eller hvor enn du er, så må du på en måte gå ned og finne ut hva som er vesentlig. Material, som det heter på utenlandsk for oss, og hvordan er det vi kan ta tak i det, og bygge en business rundt det, som kan fungere bedre enn den gjør i dag. Det er liksom vårt utgangspunkt, da.
Jeg hadde trengt å be dere som er eksperter på forretningsmodeller og også ta lytterne med i hva en forretningsmodell er. De fleste bruker jo det begrepet, men nå synes jeg du ga en veldig god beskrivelse av hva det er.
Noe enkelt sagt kan man kanskje si at det er hvordan bedriften er organisert og rigget for å møte noen behov ute i et marked, og hvordan gjøre det på en effektiv og lønnsom og gjerne da også bærekraftig måte. Men blir det ikke fort sånn at vi da begynner med å problematisere og spørre, ja, hva er det denne bedriften gjør galt?
Det kontrollspørsmålet er naturlig og riktig kommer tidlig antagelig, men vi opplever vel også at her er det et enormt mulighetsrom. I hvert fall ser vi det hos våre medlemmer i Abelia, som er kunnskaps- og teknologibedrifter, som jo gjerne vil kalle seg problemløsende.
Og det er også problemløsere blant de små og mellom store bedrifter, bare de klarer å zoome inn på en del av den store problemstillingen. Så jeg lurer på om dere har noen konkrete eksempler på interessante bedrifter dere kjenner, som faktisk også gjør en, kall det gjerne bærekraftsdrevet omstilling, endrer forretningsmodellen, og dermed også får nye muligheter og gjerne større markedspotensiale enn de har hatt.
Det skal vi svare på. Jeg skal faktisk svare på, jeg skal motivere det med et indirekte svar, fordi i det som dere to diskuterte nå, så ligger det noe som er veldig, veldig viktig, og som knytter an til det her med at godt bærekraftsarbeid det starter i forretningsmodellen, om du vil. Altså det starter knytt
til hva er det du leverer til hvem og hvordan leverer du det, og hva er det relevante for at du kan knytte til det. Og det samme er den andre siden av mynten, altså de positive effektene av det. Hva er det som kan være de positive ringvirkningene av det som du løser på noe? Og bare for å gjøre det veldig konkret, så jeg og Sveinung får jo lov til å treffe veldig mange bedrifter i løpet av et år i ulike roller. Og her for noen uker siden så traff vi en av de store supermarkedskjedene i landet og snakket med hundrevis av kjøpmenn som da jeg hadde i et digitalt rom.
Hva er det de lurer på med hensyn til bærekraft? De lurer på hvordan de skal slutte å kaste så fryktelig mange brød. For det er steipokbrød som blir kastet på kvelden eller blir til dyre mat eller hva det nå blir. Hvordan kan vi planlegge det bedre? For vi har lyst til å kutte matsvinn. Det er et forretningsmodellnært spørsmål for en kjøpmann i en stor butikk, i en liten butikk, i den største supermarkedet i Oslo eller hvor enn du er i landet. Og på samme måten så
Hva er det som er det virkelig store, interessante, sosiale fotavtrykket de har blant annet? Jo, det er at gjennom sin bemannings- og rekrutteringspraksis kan de hjelpe underrepresenterte minoriteter å komme inn i jobba hos arbeidsgiver som kanskje ellers ikke ville valgt.
akkurat den arbeidsgiveren. Det største fotavtrykket antageligvis for dette bemanningsbyrået er ikke energieffektiviteten i bygget, men det knytter seg til disse typerne sosiale utfall. Nettopp derfor, når vi har jobbet med bransje etter bransje, jeg husker når vi jobbet med oljeservicenæringer på Sørlandet, så begynner vi ofte med, hva er det som er konkrete bedriftsøkonomisk relevante spørsmål i din forretningsmodell som du sliter med, og hva er det som
allerede på gang her som du kan hekte på bærekraftsarbeidet ditt på. Fordi at det der med å få det, og da er vi litt tilbake Kim på de små og mellom store bedriftene her med å få de i gang med noe som de har energi på, momentum på, og som de anser som viktige for sin businesspraksis i det daglige. Og mens jeg sa det der så har sikkert Sveinom kommet på noen gode eksempler på
Det er spørsmålet du egentlig stilte. Jo, man svarte også på enkeltbedrifter. Du svarer jo veldig klok, Lars Jakob, med mer inn i bransjen og bedrifter. Men vi skal plukke et selskap som vi har fått lov til å jobbe med over et par tre år. Fra en liten sånn, det har vel vært 120-150 millioner på børsen. Og guttungen kom strålende fornøyd ned her, for han fikk noen aksjer i
konfirmasjonen for et år siden, og fortalte meg hvor mye dette selskapet har vært nå. Og det er jo en av vekstrakettene, som nå heter VAU, men som heter Ascenship, og som leverte norske ingeniører med flere, som leverer renseteknologi til cruise ship i hele verden. Og det er kanskje ikke verdens mest, vi er i cruise ship-industrien, det er kanskje ikke den største stoltheten der utgangspunktet, men det er de. Og de leverer gode tjenester, og de påstår da at de...
Det er regnere vann som kommer ut av disse skipene enn det som går inn i dem. Så de leverer den type tjenester. Men da det ble kjøpt opp av et type private equity fond, en liten tredjedel av selskapet ble kjøpt opp for et par tre år siden, så ble vi invitert inn til å være med og diskutere dette. Og det skriver vi om i den nyeste restartboka, hvor en engelske sier et enkelt kapittel på dette her.
og det var en tidlig fase og da begynte de allerede å lukte hva er det vi kan, hva er det vi har og vi er problemløsere for disse cruise-skipene hvordan kan vi ta med oss det inn i andre bransjer så begynte de å teste i aquakultur på litt sånne lukka merder, ta ut slammet tørke det, selge det som organisk gødsel i Vietnam, ok de driver litt med sånne ting, men det er liksom ikke den store greia men de driver med noe sånn pyrolysebehandlet organisk materiale varma det opp med lite oksygen så får du noe biokull og noen sånne type ting
Og så tenkte de, ok, er det mulig å ta det på land? Vi er jo nå på skipene, og de testet på land. Og så kjøpte de opp franske etia, som driver med dette her i litt større skala, og så har det ene bygd på det andre, tatt det tredje, tatt det fjerde, og så ser du nå da ut av dette her, wow, altså valorisation of waste, som selskapet heter.
Det er en forkortelse på de tre bokstavene. Vi stempler ikke dem og sier at det er verdens mest bærekraftige selskap, eller at det er der man burde putte pengene sine, for det kommer til å vokse inn i himmelen. Men det driver på...
og det å se hva slags type problemer er det der ute i havet, på land, med plast. Går det å putte plast og matavfall sammen, periodisere det, lage biokull som renser jorda, eller kan være jordforbedring på jordene? Indonesia, hvor man produserer mye ris for eksempel, og riskole ligger og råtner på marken etterpå og slipper metan. Er det mulig å ta det sånn og sånn, slik og slik? Altså, å bruke
ikke disse her problemene der ute, for hvert av disse målene til FN, da. Se på Kim her. Bak disse 17 målene pleier vi å si at det ligger noen skittende problemer. Det er en grunn til at fattigdomsproblemet står som et mål. Det er en grunn til at livet under vann står på den plakaten. Det er noen skittende problemer her som krever løsning. Og hvis ikke da selskapene til Øystein, da, Abelia og alle Abelianne der ute, blir
begynner å se, ok, hvilke problemer, hvordan kan vi knytte, en ting er den eksisterende forretningsmodellen, og du definerte det veldig godt i Stav og i Stein, det er nå, men fremover da, nye kunder, nye produkter, nye samarbeidspartnere, kan vi tenke ut andre etterpå?
aktivitetene. Kan vi tjene penger på en annen måte? Går det an å dele overskuddet samtidig tjene mer penger fordi vi får tilgang til nye markeder? Altså bruke forretningsmodellen som en måte å se verden på, men også en måte å, her er det noen brytere som vi kan begynne å vri på og utforske. Og siste ordet om dette selskapet er tilfeldig valgt.
Top of mind. Det er jo en sirkulær økonomisk bakgrunn der, altså en sirkulær økonomi, for det har vi ikke begynt å snakke om enda. Og det er litt sånn konkret, ikke sant? Hvordan kan man ta avfall og gjøre om det til en eller annen ressurs som kan brukes videre i kretsløpet? Og bak der så ligger det noen veldig håndfaste, konkrete ting som både små og store selskaper kan jobbe med.
Det skal vi komme tilbake til hvert øyeblikk. Vil du kommentere noe, Sten? Det var det du som fikk svar der nå, gjorde du ikke det? Jeg fikk en veldig bra svar fra begge, veldig konkrete eksempler, og jeg synes det viser på en god måte hva det er vi snakker om. Det er noe med å gjøre dette noe mer holdfast. Så bare et stikkord som ble hengende her litt, som er at vi jo ofte snakker om klimamessig bærekraft, men det er andre stikker som er viktige, for eksempel den sosiale biten
Jeg har bare lyst til å kommentere litt, så kan jeg sende tilbake. Når det kom sånn lissepassning til vårt klisjemessige budskap om bærekastmålene som vår tids største business plan, som dere var inne på her, altså det er jo litt av det budskapet som vi har, det har blitt beskyldt for å være for optimistisk, men
Men det er noe godt at FN kan være det til. Det er gjort noen anslag på at det er 12 000 milliarder investeringsmuligheter i verkostmålene. Det tallet er vel litt noe sammensatt, sikkert. Men poenget er at det er en veldig god beskrivelse, om ikke nødvendigvis en forskningsbasert beskrivelse, som jeg har hørt dere snakke om. Det er en blanding av politikk og forskning i verkostmålene.
Men det er likevel sånn at det er ganske mange produkter og tjenester som er oppsummert at det er behov for det her. Og det er jo veldig bra når våre gjester trekker frem det er jo wow, er jo medlemmer hos oss. Jeg husker jo veldig godt når de bytta navnet så skrev han skipp til wow. Så jeg tenkte sånn wow, det er jo sikkert mange som har syntes det hadde vært veldig gøy da. Ja, det er bra. Lars Jakob, dere driver jo dette senteret for sustainable business på Norsk Handelseskole. Og
Det er jo selvfølgelig forskning dere driver med. Dere driver med forretningsmodeller, adferd, teknologi. Hvordan kan det drive bærekraft? Det er jo selvfølgelig noe som fortjener flere egne podcaster, hva dere både jobber med og hva som kommer ut. Men kan dere gi
noen eksempler på forløpige resultater som har kommet ut av dette senteret. Det synes jeg hadde vært interessant å høre litt om. Absolutt. Du sa jo at det er noen ord der, for vi har jo en sånn tagline hvor vi sier at vi studerer
adferdende forretningsmodeller og teknologien som kan bringe oss nærmere bærekraftig business. Og de tingene henger selvfølgelig sammen, for veldig ofte vil en ny teknologi kreve nye typer adferd, og veldig ofte når du får en ny teknologi så trenger du å pakke en forretningsmodell rundt den. Så det er jo i det landskapet der vi jobber, og på senteret så er det jo forretningsmodellfolk som oss, og der er det marketingfolk som studerer kundadferd, og der er det finansfolk som studerer investeringer.
og regnskapsfolk som ser på rapportering. Så vi dekker jo et stort område. Og det som jeg tror skiller oss fra en del forskningsmiljø i Handelshøyskoleuniverset, det er jo at vi jobber så veldig tett med næringslivet. Vi fortalte jo allerede at vi jobber med Orkla. Vi har jo vært veldig tett på Orkla sin innovasjonsprosess knyttet til disse nye påfyllsmodellene for såp og andre produkter som de nå driver å teste i markedet.
As we speak. Vi har jo også forskningsprosjekt sammen med et lite tech-selskap. For vi, som jeg sa, vi jobber ikke med store aktører, men vi prøver også å jobbe med startups for å kunne være med på disse litt mer sånn, vi kaller det nye, innovative reisene. Så vi jobber jo tett med et selskap som heter Waste IQ, som er delhøyd av renovasjonsselskapet BIR i Bergen. Og det de gjør er å digitalisere alle avfallstrømmene, eller ressursstrømmene, bør vi vel kalle det sånn,
for noe som ikke finnes avfall lenger, for å kunne lykkes med en sånn sirkulær økonomi. Og et veldig konkret forskningsprosjekt vi har gående der nå, som er i pilotfasen, det er jo på et kjøpesenter utenfor Bergen, eller i Bergen, som en skal forsøke å lukke lupen, som det heter på sirkulær språk, altså ikke få restavfall utenfor senter i en prosjektperiode. Klarer vi å sortere ut
alle ressursstrømmene, fra håravfallet inne på Cutters salongen til kaffegruten hos Espresso House til, ja, du forstår, og så omsetter det på det åpne markedet deretter. Og da går håret inn i lense, som er bruket til å rense olje i småbåthavnene, og kaffegruten går inn i jordbruket, og så videre. Og det er klart at det er jo et prosjekt som gjør mange ting på en gang. Det å forsøke å se på
Da er det mulig å få til en sånn sirkulering av ressurser. Klarer du å sortere det ut først, da er vi på adferdssida. Klarer du å omsette det i et marked om enn for en kanskje billig penger, slik at det kan komme til anvendelse. Og lykkes du med å fange opp disse dataene som Waste IQ er opptatt av, slik at vi kan vite, dette kan jo du skalere opp til et samfunn, ikke sant?
hvor er alle ressursene til enhver tid? Det trenger vi å vite hvis vi skal kunne lykkes med å gjøre den ene manns avfall til den andre manns innsatsfaktor som sirkulærekonomin handler om. Så det er jo et fryktelig håret og ambisjøst prosjekt, men som det er veldig moro å jobbe med, fordi det er så konkret, og alle kan relatere seg til det. Alle blir entusiastiske når vi kommer og snakker om disse renovasjonsutfordringene.
Det er jo et veldig konkret eksempel på at også forskerne i dag får bokstavlig talt skitt på fingrene, ikke sant? Det går rett inn i de helt operative, konkrete problemstillingene på et kjøpesenter. Det er veldig, veldig fascinerende. I forlengelse av det, Øystein, så har vi hatt da, vi jobber jo, vi tar så mange masterstudenter som vi kan som veiledere, og vi har omtrent 400 studenter på master som tar vårt kurs i Sustainable Business Models.
Og det har vi hatt over ganske mange år. Vi har delt i høst og vår. Det går jo folk ut nå, bærekraftseventyrere ut av NOH, flere enn oss, som går ut og stiller en del spørsmål. Og vi får mye tilbakemelding. En del av det senteret også gjør er å fore ut. Folk som går ut der og ikke har alle svarene, men som går ut og utfordrer og blir med på mange spennende reiser. Her før jul fikk vi plutselig en henvendelse fra Vilde Nakkim.
tør å si det høyt, hun jobber i Farmforce, norsk selskap som leverer en app for bønder, særlig i Afrika og omveien, for å digitalisere deres drift og få tak i agronom og få lån og så videre. Og så hadde vi lyst til å kikke på dette her i en norsk-europeisk kontekst, så vi er med på en stor EU Horizon 2020-søk sammen med dem, og sammen med norske kessler.
som da driver med sensorikk og henter opp informasjon, og flere andre selskaper rundt det. Orkla, også Orkla Food, er med på den søktaden. Vi har ikke fått det enda. Men da går vi over på et litt sånn meta, og skal vi virkelig følge frukt og grønnsaker på de små bønnene i Europa, det er omtrent halvparten, altså er innenfor der, som skal få de samme mulighetene, digitaliserte mulighetene, følge varene helt i markedet, men også det å kunne redusere svinn i hele produksjonen fra
produsent til ganen, men også da se på emballasjene og hvordan den kan gå tilbake igjen. Og da kan du ha sensorikk og trekke alt dette her slik at du kan ta ut et parti med blåbær, hadde han sagt, et eller annet sted i den siden i logistikken hvor det er på vei til å bli råttent, sånn at følelsebrotten kan tas ut og bli til dyreforr.
Så det er jo et prosjekt vi håper på å komme gjennom. Vi vet jo ikke, der er det jo mange om beinet. Men bare det at det finnes, og apropos disse tidligere studentene som går ut og får den type jobber og er engasjert i ...
hos deg også, Kim, hos dere for eksempel. Folk som har vært gjennom vårt system og kommer ut og er brennende engasjerte på dette her og er med å bidra til nye spørsmål og ny kunnskap. Og det tenker jeg også er et konkret resultat av et sånt senter og det vi driver med. Det er kanskje det viktigste av hva vi finner forskningsmessig, men det å utføre
danne hundrevis da som kan gå ut og bidra med et litt nytt blikk både ha bedriftsøkonomien, for det er jo gode det er jo gode, vi skjønner jo business, men også da ha et blikk på dette store, komplekse bærekraftsproblemer og hvordan bedrifter kan forhåpentligvis da i hvert fall bli bedre til å løse det. Altså det er helt riktig som du sier, vi har jo hva vi har nå 6NHH-studenter som enten er i neste eller siste året, men som da også jobber
hos HLP, Storbrann og Sermak samtidig som de jobber hos oss. Så det er veldig, veldig spennende. Men der er det inne på noe som jeg har lyst til å ta tak i litt etter hvert, og det er jo samarbeidet med næringslivet.
Men før det, så har vi lansert en matplattform, en løsningsplattform på mat, hvor vi også skal jobbe med 30 bedrifter. For å gjøre litt av det som vi snakker om her. Og da har vi lest opp på store bilder på mattallene. Der er det jo sånn at 14 prosent av maten som vi produserer, den kommer jo aldri til butikkhildene. Og det må jo være en god mulighet.
Og en annen ting som ligger der er selvfølgelig at i dag bare 2% av maten kommer fra havet. Norge er en av verdens aller største fiskeeksportører. Og ikke minst så er det sånn, og dette synes jeg er et litt... Nå må dere følge med dere som lytter på. Hvis vi har brukt det norske matavfallet,
På sett om vi brukte det der ute, så kunne vi gitt mat til 785 000 personer ifølge matbrant. Selv om vi nå kaster en tredjedel i Norge og det er noe høyere i andre land, så er det fortsatt et stort potensial der. Det virker som dere har knekt litt koden med samarbeid med næringslivet. Men det som...
Vi så på en DQ-rapport her om dagen som viser at hvis vi setter de nordiske og tyske sammen, så kommer Norge nederst, altså på bunnen av alle sammen, både når det gjelder samarbeid med grunnere, samarbeid med de store selskapene, nest sist når det gjelder SMB-segmentet, og den siste kategorien er vel andre næringsfaktorer. Der kommer Norge også sist.
Hva tenker dere om det? Det virker jo som dere har skjønt hvor det andre skal samarbeide med deg i hvert fall. Og det gjelder universitetet generelt, og selvfølgelig ikke bare business-skolen, men...
Det er jo helt klart at det er viktig å lykkes med det samarbeidet der, og så er det samtidig helt klart at det er vanskelig å lykkes med det, blant annet fordi det er jo noen egenskaper ved de to partene i det samarbeidet som jeg tror er med på å forklare hvorfor det kan være vanskelig. Jeg tror en av dem er veldig åpenbare, det er den tidshorisontproblemet. Når jeg og Sveinong og våre forskerkollegaer snakket om på kort sikt, så mener vi sånn tre til fire år frem. Ja.
Og bedriftspartnerne vi jobber med, de mener selvfølgelig tre til fire uker frem. Nå karikerer jeg det veldig, men sannheten er at når vi starter arbeidet på en forskningsartikkel som skal publiseres, så forventer vi at innen tre år så vil den antakeligvis ha publisert i en god journal. Så det er faktisk sånne tidslinjer vi har. Så det betyr at når vi jobber med et orkla prosjekt, for å være helt konkret,
vi har publisert artikler på eksperiment vi har gjort sammen med Orkla på grønn emballasj og så videre. Da slutter jo det prosjektet eller delprosjektet for Orkla sin del etter ganske kort tid, mens for oss vi har det med oss lenge etterpå. Og det som jeg tror er en av tingene vi har lykkes med i Sveinung er jo å klare å både forstå og gjennomvis forstå for en eller løse den der tidskrisen
tidsproblematikken der da at vi jobber med disse bedriftene på deres relativt sett kortere tidslinje og prosjekt som kan være med på å levere ting som de trenger innenfor den tidshorisonten mens vi samtidig kan planlegge for vår lengre tidshorisont på bakgrunn av det samme prosjektet
Men det er jo bare en litt teknisk side. Og så er det jo den andre siden av det som er krevende, det er jo at du må, tror jeg, for å kunne som forsker gå inn og bidra ordentlig med bedrift, så må du forstå, og du må også bry deg litt om å ønske å forstå, hva det er denne bedriften betyr.
hva du ønsker å få til. Du må forstå den bedriftsøkonomiske logikken som de har, i alle fall et stykke på vei. Og det krever jo en sånn, vi kaller det for dating, for vi dater mange bedrifter til enhver tid. Til enhver tid snakker vi med mange ulike bedrifter som har lyst til å samarbeide med oss, og så er det bare en håndfull av dem vi ender opp med å samarbeide med. Og det er jo dels treffe på interessene, det er dels treffe på relevante prosjekter,
der og da, men dels er det jo også tror jeg litt den teften fra begge sin side for å forstå at jo, her er det rom for å finne noen vinn-vinn utfall, sånn som vi har fått til med Orkla, sånn som vi tidligere har fått til med Skandia Bank, en tidligere prosjekt noen sånne bedrifter, hvor du bare merker at her får vi det til her er det en reell vinn-vinn i å samarbeide
Og det å vite når det er tilfelle, det minner meg om han er en gammel fotballspiller, jeg husker han er i partiet som ble spurt om hvordan han scorer det fine frisparket. Og så sa han «I just hit the ball». Og litt sånn, jeg bare smeller til. Og litt sånn er jo det her også. Vi går ut og prater med folk, og så av og til så synes vi at det er et eller annet ved kjemien, det er et eller annet ved liksom
situasjon som bare gjør at dette tror vi på. Nå setter vi opp et prosjekt sammen og så søker vi om noen penger og så henter vi inn noen data og så løper vi med det. Jeg synes det er veldig inspirerende det du beskriver og
Og så tror jeg det du er inne på, kultur og holdninger her også, egentlig på begge sider, både i akademier, på universiteter og høyskoler, i forskningsmiljøene og i næringslivet. Man må skjønne at man har en litt ulik logikk, at man har en litt ulik tilnemming til for eksempel tid og tidshorisont, og hva er kort, hva er lenge og hva er ikke lenge. Dette er gjenkjennelig, men vi i Abelia, vi...
Vi lager årlig noe vi kaller omstillingsbarometer, som egentlig prøver å svare på hvordan det går med den nødvendige omstillingen av Norge. Og der er det selvfølgelig positive og negative funn. Men akkurat det vi er inne om nå, nemlig at vi ikke er helt gode nok på samarbeidet, faktisk både intern og i næringslivet.
men også mellom næringsliv og akademia, de er rett og motfunnet våre i dette barometret. Så her tror jeg det er viktig tematikk hvor alle må egentlig tenke at «Ok, kanskje lykkes i lengden».
bedre sammen. Ja, forresten ikke bare i lengden, men på kort sikt også. Det begynner å haste med omstillingen av Norge, det begynner å haste med å finne nye næringer, nye forretningsmodeller, så her trenger vi rett og slett å jobbe sammen. Vi er få her i landet som noen sa.
Men universiteter og høyskole er jo rare greier, ikke sant? Du begynte jo i dag, du også Øystein, når du begynte å stille det sånn, ok, la oss få noen begreper på plass da, og hva er en sånn modell der? Og vi jobber jo ofte i sånn abstrakt, vi hopper fra bransje til bransje, så prøver vi å forstå alle, vi prøver å finne en t-skjorta som passer alle sammen, ikke sant? Bonesize fits all.
Men så må vi ned i det konkrete. Og det snakker vi også om i sted. Hva er det som er vesentlig for den enkelte? Ikke sant? Så bygger vi da på studier av amerikanske kollegaer som har sett på 20 år, gjort sånne regressjonsanalyser for å se hva slags type investeringer i bærekraft i ulike bransjer, og hva er det som har lønnet seg? Altså
Altså bare, oi, de som produserer klær og klarer å redusere vannforbruket i land der hvor vann er dyrt, oi, ja, de tjener jo med penger på dette her. Altså så har man sett tilbake på det, da står vi jo litt på det, ikke sant? Og så står vi på begrepene, og så lærer vi bort begrepene, og så ønsker vi å lære både unga våre og studentene og næringslivet liksom det nyeste og hva er det som rører seg.
og vi ønsker et abstrakt konsept som ligger på toppen av alt, ikke sant? Og så ønsker vi å være der nede. Og det er der vi er da, og du sa tid å forstå dem, Lars Jakob, og så var du inne på det, Øystein, at de forstår oss også. Og nå, ganske tidlig i den datingprosessen, så sier vi, vi er ikke helt klar for stasjonsvogn, to unger og labrador med en gang. Det er ikke sånn at
dere må på en måte forstå ungkaren i oss da, på en måte. Altså ungkaren hos oss, en bortsett ungkaren også, han har en langtidshorisont, vi er på jakt etter de spørsmålene som du ikke kan bare gå på biblioteket og finne eller google. Altså vi må på en måte, og det er vårt behov,
og så prøver vi å danse litt og se er det mulighet her til å kanskje vi blir samboere eller kanskje vi ender opp i en sånn tomannsbolig med hver vår leilighet, men at vi i hvert fall har en del ting sammen og så er det en del ting som vi prøver å spore opp, og så har vi også etter hvert lært at ok, selv om vi driver med sånn litt nærdete spiss og emballasje som har den og den logoen Vilditt og Vildatt altså noen av den type problemstillinger som ikke er sånn, åh, det var ikke noen spot on for et bedrift, og de bare jublet hurra, nå fikk vi vite det, men samtidig så er det så mye diskusjoner rundt
og de blir mer involvert i hva bærekraftig business, innovasjon og prosesser, og vi har mange diskusjoner som pågår parallelt, og det lærer begge parter av, og så har vi våre noen greier vi er bare nødt til å gjøre, litt sære hobbyen til han som du datar, han må få lov til å drive med den golfen sin, eller så ryker dette forholdet, det tar litt tid, og jeg skjønner at det er ikke alltid like gøy å dra på ferie med han, men
og det går litt gjensidig, det går litt om begge veier at vi må på en måte ha respekt og forstå dem og så må de også forstå våre litt sære behov som skal for å på en måte dytte dette nærmeste kunnskapsfeltet litt videre og det er ikke lett å få til så jeg skjønner at det er vanskelig som programleder er det noe du har lyst til apropos tid
Altså, Jørgen og Pedersen, de kom jo inn som uatt skilje og gikk ut med stasjonsvogn og hund, hørte ut som her, men det var vel ikke akkurat der vi endte, eller hva skal vi si? Vi skulle ha hatt en dobbelt episode eller noe av podcasten, for her er det jo så mye vi både har snakket om som vi skulle ha båret mer i, og vi skulle ha redd innom absolutt mange flere temaer. Hva må skje nå for at vi skal
se et enda mer bærekraftig næringsliv. Det er det dere jobber med, det er det senteret deres heter. Og vi baller jo med denne omstillingen av Norge, ikke sant? Hva er det viktigste som må skje for at vårt næringsliv skal bli mer bærekraftig og dermed den velferdsstaten og det velferdssamfunnet som vi også jobber med å finansiere.
Vi forventer jo at dere kan svare på dette på et minutt, selvfølgelig. Det som jeg i alle fall tror vi er på riktig vei med, vi har snakket om et par ting, så det er litt oppsummerende. Der er veldig mye kompetanse på vei inn i norsk næringsliv som har mer av den dobbelkompetansen på økonomi og bærekraft, teknologi og bærekraft, ingeniørkunst og bærekraft, arkitektur og bærekraft. Det har skjedd på en ganske kort tid,
Det er ikke så veldig mange år siden i veldig mange ulike studier at dette med bærekraft ble liksom bakt inn i kompetansebasen, og det kommer i seg selv til å endre næringslivet, det kommer i seg selv til å endre arbeidslivet, fordi at når disse unge flinke folka som vi og veldig mange andre får lov til å være med og utdanne, kommer ut og setter
preg på disse bedriftene, så vil de i seg selv være en endringsimpuls. Og så tror jeg, hvis jeg kan si en andre ting, det er denne her litt sånn holdningsendringen som er vært rundt bærekraftig business, at det er ikke bare en sånn botsøvelse, det er ikke bare liksom, åh, alt dette som vi gjør som er så vondt og som vi må gjøre litt mindre av, men det er blitt en ekte innovasjonsimpuls, og det på en måte høres ut som en floskel, men på en annen side så er det
veldig sant, og dette ser jeg oss i noen hver eneste dag med de bedriftene som vi jobber tett sammen med forskningsmessig, innovasjonsmessig og som vi til og med er med å starte opp noen bedrifter at her er en ekte, foroverlent grønn innovasjonsimpuls som endelig forløser noe av disse problemer vi står i og kan dytte oss inn i et bedre fremtidig næringsliv for å bruke dere sine ord på det.
Du var jo så vidt inne på det, Øystein. Vi fikk ikke gått videre på det akkurat i dag, men den sosiale dimensjonen her også. Skape arbeidsplasser, skatt, velferdssystemet. Bærekraftig business blir ofte en tredjedel til bunnlinjen, så er det en tredje på en måte profit. Tredje er jo egentlig økonomi for oss alle. Hvordan skape et grunnlag for oss alle.
Og jeg synes vi har fått veldig bra trykk på den grønne delen etter hvert. Vi skjønner at vi har fått en sånn brennende plattform på miljø. Plass til havet og hyggelig med rent vann i springen på en måte. Vi skjønner at klima begynner å demre for oss, selv om det for oss veldig mange er veldig abstrakt og rart. At dette her greiene i lufta skal ha så stor innvirkning. Men det begynner å demre, og der skjer det ganske mye. Men den sosiale delen og den økonomiske delen som går ut over den enkelte bedrift,
Og det å tenke smart der, jeg gleder meg til å være med å skrive det kapittelet videre fremover. Det gleder vi oss til å lese.
Det er jo særlig der velferdssamfunnets utfordringer ligger spesielt, så det er på å ha en egen episode om. Tim, skal vi runde av? Vi må vel nesten det. Jeg må jo bare få si da, Lars Jakob, at jeg tror vi sitter i seks referansegrupper nå på nye masterstudier på dette med bærekraft rundt omkring landet. Ulike kollegaer av meg, og det er helt tydelig da at
studentene driver denne utviklingen. Det får jo være en god avslutning at vi har troa på fremtidens generasjoner og fremtidens næringsliv. Dere har nå hørt på en episode av UN Global Compact Norge og Abelias podcast Femtidens næringsliv.
Det er som vanlig Øystein Søreide, Abindir I. Abelia og Kim Gabrieli undertegner det, som er dagligreddere i UN Global Compact, som har ledet det gjennom samtalen. Ikke glem å sjekke inn på fremtidensnæringsliv.no. Følg oss der, og da får dere også høre mer fra både Pedersen og Ørgensen som vi har hatt på besøk i dag, og vært veldig takknemlige for at dere to ville komme. Så takk for i dag, og vel hjem!
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.