#JP181: Hva CSRD og Omnibus betyr for bærekraftig business med Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen
Denne episoden av Bærekraftseventyr diskuterer endringene i EUs CSRD-direktiv (Corporate Sustainability Reporting Directive) og Omnibus-pakken. Gjester Ibrahim Pelja og Ronny Thomas Jenssen fra Deloitte diskuterer konsekvenser for bærekraftig business, inkludert forenklinger, redusert rapporteringsbyrde og potensialet for økt fokus på grønn omstilling. De diskuterer også utfordringer knyttet til ressursknapphet og behovet for sirkulær økonomi.
Transkript
Nevnt i episoden
EU
EUs rolle i bærekraftsregulering og Omnibus-pakken. Beslutningene påvirker europeiske bedrifter.
Europeiske standarder for bærekraftsrapportering. Diskutert i sammenheng med forenklinger.
Dobbelt vesensanalyse
Metode for å analysere hvordan interessenter og berørte parter oppfatter et selskap. Fremhevet som et nyttig verktøy.
Bærekraftig forretningsmodell
Forretningsmodeller som tar hensyn til bærekraft. Et sentralt tema i diskusjonen.
Peter Stein
Forfatter av boken "The End of the World is Just the Beginning", nevnt i sammenheng med geopolitisk usikkerhet.
USA
Nevnt i sammenheng med geopolitisk risiko og økonomisk vekst.
Kina
Nevnt i sammenheng med geopolitisk risiko og økonomisk vekst.
Harald Grimann
Filosofiprofessor nevnt i sammenheng med filosofiske perspektiver på regler og reguleringer.
Lars Jakob Jørgensen
Vert for podcasten.
Sveinung Pedersen
Vert for podcasten.
Deltakere
Host
Lars Jakob Jørgensen
Host
Sveinung Pedersen
Guest
Ibrahim Pelja
Guest
Ronny Thomas Jenssen
Poeng
Selv i et samfunn med engler trenger man regler.
Et sitat fra en filosofiprofessor, som understreker behovet for reguleringer, selv i et ideelt samfunn.
Omtrent 80% av de som skulle rapportert slipper nå å rapportere.
En kontroversiell påstand om konsekvensene av endringene i CSRD.
Det viktigste du må begynne med, det er å forstå det store bildet og hvordan du påvirker omgivelsene rundt det. Og da må du begynne å telle.
Et viktig poeng om behovet for å forstå bærekraftskonsekvensene og bruke data til å ta informerte beslutninger.
Påstander
Endringene i CSRD vil føre til en betydelig reduksjon i antall bærekraftsrapporterende selskaper.
En påstand som diskuteres i podkasten, med potensielle konsekvenser for det grønne skiftet.
Dobbeltvesensanalysen er et fantastisk verktøy for å få innsikt i bedriften og dens påvirkning på omgivelsene.
En positiv påstand om verdien av dobbeltvesensanalysen for å forstå bærekraftskonsekvenser.
Mange selskaper ser på bærekraft som et konkurransefortrinn.
En positiv påstand om hvordan bedrifter kan bruke bærekraft til å skape forretningsmessig verdi.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Hjulene på bussen går rundt, rundt, rundt. Lars Jakob, hvilken vei bussen går? Det kan alltid diskuteres. For å gjøre vondt været kan du gå inn i bussen og kikke på GPS-en. Da er det jo faktisk av og til sånn at
Det der bildet på GPSen endrer seg litt. Ikke bare veibeskrivelsene, men det er jo faen meg veien som altid skal rigges om på. Men er det egentlig en buss, eller er det en bussemann som har kommet? Omnibussemann. Omnibussemann. Det er det strider, og det går jo en samtale i både nord- og sør- og øst- og vestomdagen rundt endringene som har skjedd nede i Bryssel, og da snakker ikke jeg hverken om veier eller GPS.
Nei, det gjør ikke det. Og jeg snakker jo heller ikke om en busemann, og mange ser jo kanskje på denne busemannen som en frelser som endelig kommer og frier oss fra dette her reguleringsfengselet som Europa og EU har satt i første gang store bedrifter inn i. Og så er jo spørsmålet som vi har diskutert i siste episoden her, er det til det gode eller er det til...
til noe som kan bli verre. Regulerte man for hardt? Regulerte man riktig? Trenger vi det hele tatt reguleringer? Selvfølgelig gjør man det. Selv i et samfunn med engler trenger man regler. Lærte vi en gang av en filosofiprofessor som vi er glad i. Ja.
Men ja, du, han gode gamle Harald Grimann, han har en tendens til å ramle inn her nå, iblant, for han hadde mange guldkorn, og det der er jo noe som filosofer bryr seg om. Funkeregler, det er noe som psykologer bryr seg om, det er noe som vi økonomer bryr oss om, og jurister selvfølgelig, like så, og alle disse folkene her har jo meldt seg på det ordskiftet som nå går. Du trenger ikke mange avisabonnement for å, eller for den del nettilgang på mobiltelefonen din, for å få med deg diskusjonene som går nå.
er det en redning fra reguleringshelvete som er skjedd når EU nå har forenklet veldig mye rundt CSRD, CS-trippel-D og så videre? Eller går det nå fra vondt til verre fordi at nå var det sånn at veggene på bowlingbanen gjør at ballen ikke fyrker ut? Så nå er de plutselig vekk igjen og så går det åt skogen en gang til.
Vi har hatt noen episoder, Lars Jakob, hvor vi har sittet og dråddet litt alene, og i dag har vi heldigvis besøk. Heldigvis, og vi har ikke besøk bare av en person, men av to. Og de er kollegaer i Deloitte. Den ene av dem er også kollega av oss, både forhenværende og nåværende. For Ibrahim Pellia, som er senior manager i Deloitte, han tok sin doktorgrad på vårt institutt. Nerd. Ordentlig nerd, altså ikke såpass nerd. Dette er som konkursprediksjon innenfor finansregnskapsfaget.
Så kondolera til alle i familien til Ibrahim. Men nå er han altså i Deloitte samtidig som han har en såkalt to-erstilling hos oss, og underviser i ESG og Sustainability Reporting kurset på Master på NOH, som er populært og i økende grad populært, og det er såkalt rart, for det er nok av våre flinke studenter som har lyst til å bli flinke på nettopp det som...
Som Ibrahim er flink på. Men i tillegg til Ibrahim så har vi med oss Ronny Thomas Jensen som også kommer fra Deloitte og er partner der og sitter plassert litt lengre nord på et Deloitte kontor mens Ibrahim er i Bergen så er Ronny litt lengre nord.
Sammen skal disse to hjelpe oss å dykke ned i alt det som handler om endringene. Ikke bare endringene, men mer generelt. Se hva det gjør i disse reguleringene, men ikke minst de endringene som er skjedd, og hvordan vi burde tenke om dette. Velkommen til Barkens Eventyr Studio, Ibrahim og Ronny.
Takk, takk. Tusen takk. Det er visst, Per-Janes. Ja, for å begynne et sted da. Og det er jo mange steder vi kunne ha begynt her. Men hvis vi rett og slett skal hoppe sånn in medias res, som de har kalt det på barneskolen, og gå rett til disse... Hvilken barneskolen vi gikk på.
Du, jeg gikk på sånn, han heter Akademi, eller liker på en sånn der høyd i Aten. Nei, glem det. Men i alle fall, vi skal ta oss mer rett inn i disse nylige endringene som er skjedd, og vi skal prøve å sette ord på hva er det nå som egentlig har kommet ut av Bryssel, og hvordan endrer det bærekraftsverdenen som vi går og trasker rundt i. Nei, endringene som har skjedd er jo at CSRD, bærekraftsdirektivet fra EU, som regulerte at store selskaper må rapportere på bærekraft,
og rapporterer i henhold til bærekraftstandardene som vi har utviklet. Det er nå et forslag til å endre dette. Det er et stopp-til-klokk-initiativ om å utsette rapportering for disse såkalte bølge 2 og bølge 3 selskapene. Det er en endring i størrelseskravene som er foreslått, slik at man må ha tusen ansatte i tillegg til betydelig størrelse på omsetningen eller de totale eiendelene.
Og så er det foreslått generelle forenklinger, eller det er ikke foreslått enda, men de skal utvikle forenklinger av VSS-standardene, hvor de oppfatter at det finnes duplikater eller ting som ikke er så hensiktsmessig å rapportere på. Og kontroversen her er jo at
Omtrent 80% av de som skulle rapportert slipper nå å rapportere, og det oppfattes som en ganske stor reduksjon i bærekraftsrapporterende selskaper. Hvilke konsekvenser kan det ha for det grønne skiftet?
Rondy, hvis vi skal tenke på dette fra et sånn... Jeg går ut ifra at her er noen tanker dere gjør innomhus i Deloitte. Og så er det nok en del tanker som gjøres hos alle de som er kunderne dere, eller prospektive kunder. Hvordan endrer dette her verden for så vidt både for dere, men kanskje endrer mer for alle de bedriftene som dere skal rådgive?
Det er jo et veldig stort spørsmål som reiser seg og så videre. Dette her med når man kommer inn og skal regulere. Det er jo åpenbart at for både oss og våre konkurrenter så vil det jo få en påvirkning både på topplinja og disse tjenester som vi leverer som er styrt av regulering.
Men så langt har vi ikke hatt noen regulering, og det har vært et veldig stort etterspørsel etter bærekraftstjeneste, og ikke minst hvordan vi skal endre forretningspodellen. Og det er jo kanskje noe av det viktigste. Og jeg bruker å si det, jeg har jo også en toerstilling på Handelseskolen på NTNU i Trondheim da.
Der har vi jo holdt på med å forelese noe om bærekraft og bærekraftsrapportering ganske lenge, og da har det jo ikke vært lovpliktig. Det har jo vært disse grie, og det er jo ikke sant at det er så mye akronymer i dette bærekraftsverden, eller eventyrer som dere kaller podden deres. Men veldig mange har jo blitt litt
nysgjerrig. Hva er dette her? Og kanskje litt redd for å ta i bruk noe regelverk. Men før dette CSRD-regelverket kom veltene i sin over som en tsunami, så har jo mange selskaper rapportert på andre
Men det som er et faktum, det er jo ingen tvil om at denne EUs grønne giv, den skulle jo fange alle sammen. Det var hovedformålet, og selvfølgelig skal vi redusere CO2-ekvivalenta. Det som kanskje er den største utfordringen for norsk næringsliv, det er jo når du hever disse tersklene til å ha tusen ansatte,
Ja, hvordan skal du da få med alle? Det er kanskje det største spørsmålet. Ja, nei, nå slipper vi det her. Nå slipper vi å bli tvingt på noen ny kunnskap. Nei, nå kan det bare fortsette som før. Altså, det er jo... Hva mener Lars Jakob og Svein Ronde? At de kan sette tilbake, liksom, å nei, nei, nei, la andre ta støyten. Vi fortsetter som før. Det vil mest sannsynlig fungere. Nått.
Det er spennende å se dette her. Dere som har fulgt med enda tettere på dette her, disse endringene i reguleringen, jeg opplever at de ble satt i gang lenge før valget i USA, og hvordan man så dette her gikk. For vi snakker jo om det vi snakker om nå i en sånn...
For meg, jeg må innrømme, opplever det som en ny geopolitisk virkelighet, og jeg våkner klokka fire i natt, og ligger der og scroller på nyheter, for jeg får litt søvn igjen på morgenkvisten, og klarer jo ikke å slippe dette her. Så det samspillet mellom reguleringer, Europa og verden, sånn som vi ser det nå, er...
Jeg har jo innrømmet det før her på podcasten, men jeg føler meg jo litt sånn skvetten. Og jeg skulle ønske at jeg var litt roligere Labrador, og ikke sånn liten skivalva som hopper opp og biter uansett hvor søte de ungene er som kommer mot meg. Men de endringene vi ser nå i et litt større bilde, hvordan er det dere tolker det? Jeg kan jo si at det har gått veldig fort.
fra at vi hørte rykter om forenklinger til at forslaget var på døren. Men hvis vi ser...
Se litt lenger tilbake, utvidere horisonten vår og se på konteksten. Konteksten her er jo et Europa som har slitt, kanskje sammenlignet med veksten man ser i USA og sett i Kina og andre deler av verden, så har Europa ikke opplevd samme veksten. Man har snakket om at vi ikke lenger er konkurransedyktige. I tillegg har vi nå økt geopolitisk risiko. Vi finner oss svært avhengige av USA, og man har kanskje ønsker om å redusere den avhengigheten.
Vi har økt energipriser. Og alle tingene jeg nå nevner, det er egentlig ting som har blitt tatt opp i drag i rapporten, som ble publisert lenge før dette her, hvor man blant annet har satt ut tre viktige transformasjoner som Europa må gjennom, og fire byggesteiner for hvordan vi skal lykkes med de transformasjonene. Og der er den ene da, redusert regulatorisk bjørde. Og en ting som er viktig å huske er at
Omnibussen som har kommet nå, det er en del av flere omnibuspakker som skal berøre mange elementer av EUs regulatoriske byrde, ikke bare bærekraft, men bærekraft av at først ute. Men konteksten som du sier, Sveinung, er større usikkerhet i verden og et behov for å hjelpe europeiske selskaper med å omstille seg og bli mer konkurransedyktige, og dette er det første man har angrepet.
Og så har de estimert at hvis disse endringene blir tatt i bruk, så kan europeiske selskaper spare 6 milliarder euro i administrative kostnader. Og hvis det kan rettes mot å gjøre Europa mer konkurransedyktig eller mer bærekraftig, så kan man se for seg at det er positivt. Det er en sånn interessant side ved hele dette. Så det er sånn...
Problem og løsning, da. Altså, CSRD, eller mer generelt Green Deal, taksonomien hele den regulatoriske pakka her, den er jo et løsningsforslag på et opplevd problem. Og det er jo også den konkurransekraftstrategien som nå har fått mye fokus i EU i det siste, ikke sant? Og så kan du si at de problemer
problemer er på en måte overlappende, og løsninger er på en måte overlappende, men av og til kanskje også, om ikke på kollisjonskurs, så kan det i hvert fall trekke i litt ulike retninger. Og jeg mener jo at her er det jo på en måte oppløftende å se at i ordskiftet rundt disse omnibus-
nyhetene, så er det noen som er kjempesinte og skuffet og lei seg, og så er det noen som er veldig glad, og ikke bare sånn at her borte er probærekraftsgjengen og de er veldig lei seg, og her er antibærekraftsgjengen og de er glad, for det er jo ikke så enkelt. Her er det bærekraftsfolk som synes at det er bra, og bærekraftsfolk som synes det er dårlig, og jeg vet ikke hvor mye antibærekraftsfolk som synes det er dårlig, det finnes kanskje ikke, men poenget mitt er at det er ikke noen sånn entydig
oppfatning av om dette er bra eller dårlig, og det handler jo om, sånn jeg tolker det, at hvor godt passer handsken som løsning på det problemet du har identifisert, ikke sant? Og en positiv take på dette her er jo at kanskje ble det for mye liksom
for mye svung i den rapporteringsgreien av problemløsningsbildet her, og for lite svung i andre enda som kunne insentivere omstillingen til grønnere løsninger og så videre. Jeg tror det var et leserinnlegg av en advokat for et par dager siden som gjorde det der poenget der, at ditt
Dette kan jo på en måte frigjøre bedriftene sin energi og oppmerksomhet på å heller iverksette grønnere strategier og forretningsmodeller. Du var jo inne på det i sted, Ronny. Så det er jo en sånn
På et vis så åpner det litt også for en interessant mulighet. Jeg tenker litt på det som en sånn blandebatteri, sånn som vi hadde i gamle dager, ja det er vel nok en vaske, altså fortsatt er det sånn at det er varmt vann på ene siden og kaldt på andre, så må du blande. Og da blir det sånn, ja kanskje skruer en da litt ned på mengden, det er også regulering av spesifikke rapporteringskrav, men kanskje frigjør det rommet for å skru opp på en annen kran da, sånn at miksen av kaldet,
bedrifter sin respons på disse ESG-pressene som disse regulatoriske grepene er meint å være, kanskje vil endre seg litt. Så det kan jo være at den kommer ut i en litt friere dressur nå, men at ikke nødvendigvis det betyr at kraften i bærekraftsarbeidet til bedriftene
nødvendigvis blir noe mindre. Nei, og jeg må si, de ulike forslagene til endringer har blitt mottatt noen varmere enn andre. Så alle som har jobbet med ESRS-ene, så bærekraftstandardene som sier noe om hvordan du skal gjennomføre rapporteringen, kan fortelle deg at det er åpenbart et behov for litt forenkling, og ting kan gjøres enklere, kortere, og man kan kutte ut noen datapunkter og litt duplikater.
så den virker nå generelt å ha blitt mottatt svært positivt
Samme med denne her trickle-down-effekten fra store selskaper som krever mye informasjon fra mindre selskaper og pålegger de en byrde de egentlig ikke skal ha. Det har jo et av forslagene som kommer nå, sier jo at det skal være begrensninger til hvilken informasjon man kan spørre selskaper som ikke omfatter at de ser seg det om. Og det jeg så har min oppfatning er at mange ser på det som en positiv ting, fordi det kan bli en litt for stor byrde for de minste selskapene og en konkurranseulempe. Mens andre ting har blitt oppfattet
Det har blitt mottatt litt dårligere. For eksempel denne store endringen til tusen ansatte som gjør at veldig få selskaper nå er omfattet, og utsettelse på to år for bølge 2 og 3 har også blitt oppfattet litt dårlig.
Og så tror jeg du var inne på noe, Lars Jakob, med dette her fornektelse, dette her geopolitiske som skjer over landegrensene og så videre. Det som er den største utfordringen, det er jo det at det er enkelte som ikke tror at vi har en klimakrise. Men det som er poenget, og det som er kanskje viktig, det er at klimakrisen henger sammen med naturrisikoen og naturkrisen også som er.
Og det er ganske sikkert det sentimentet. 50 prosent av verdens globale bruttonasjonalprodukt er knyttet i en eller annen slags form til disse naturressursene.
Disse naturressursene er det jo snart slutt på. Og det kan du ikke vete med noen regulering eller forskning du måtte henge ut etter her, ikke sant? Det er et faktum. Det blir snart slutt på disse naturressursene. Og du kan ikke skrive ut en presidentordre og si at det skal komme mer naturressurser. Nei, det går ikke.
Så da må vi finne en løsning på det problemet. Og det problemet er jo det å skjønne det, hvordan du skal endre det, og gjøre mindre arealbeslag, og kanskje også ikke minst bevege det fra linjære økonomien til det fantastiske sirkulære økonomien. Altså hvordan skal du bruke de samme ressursene som du hentet ut fra jorda på nytt igjen? Og det er viktig.
Så spørste du da, i mitt hode, i nattetimene, så jeg kikket på en bok jeg ikke hadde vært borte i før, men algoritmen skjønner jo at jeg er litt på tuppa, så den sendte meg The End of the World is Just the Beginning Mapping the Collapse of Globalization av en fyr som heter Peter Stien, og jeg har ikke lest den, jeg har bare lest blurben, og så på en eller annen merkelig måte så klarte jeg å sove igjen. Han peker litt bakover på tiden etter
etter 2. verdenskrig, at vi har levd i en sånn illusion av denne globale samarbeidet, og hevder at den frihandelen er helt avhengig av den amerikanske navien, altså sjøforsvaret, for å beskytte det, og at vi går nå inn i en annen tid. Du drar jo opp dette her, Ronja, med at vi ikke bør tenke sirkulært, og så tenker jeg at selvfølgelig bør vi det. Selvfølgelig bør vi bedrifte det, lande regioner, globalt bør vi tenke sirkulært. Men det er jo et type valg, en annen type valg er jo slåssomme.
slåss om de få ressursene som er igjen. Så hvordan skal vi få dreid opp verksomheten og atferden, strategiene og alt de andre fine greiene i retningen noe sirkulært, noe bærekraftig? Og jeg har sånn bitte, bitte lite håp da. Nå som vi har jo tatt det på gitt da, både liksom
verdenshandel har vi tatt for gitt. Vi har tatt frisk luft for gitt. Vi har tatt for gitt at Oslofjorden laver. Det er jo litt dumt da. Det burde jo sette i gang noen tiltak for å prøve å unngå. Så tar vi det for gitt litt sånn oksygen og man går og puster, men det jeg opplever nå, jeg kan jo ikke være alene om det, at det er en del ting som vi
har tatt for gitt, som kanskje blir tatt bort. Hvor langt unna er vi at vi begynner? Nei, røyking, det begynner vi med inne der. Og røyking på sykehus og forelesningsal, det jogger på tide. Og det å stresse med forurensning i elver og sånn. Altså sånn herlighet som kan vi ikke holde på. Så jeg håper jo den ene siden av meg, at vi skal skjønne at
Her er det liksom den lufta som man tar som for gitt, den begynner nå å bli litt utfordret, og at det kommer da et press som gjør at vi ikke trenger disse reguleringene, men at befolkning, politikere, næringsliv, andre typer virksomheter og organisasjoner skjønner at
nå ble plutselig bærekraft mye viktigere enn det vi trodde, nå må vi begynne å jobbe med det der, og vi må gå i en sirkulær retning, men andre siden av meg er jo sånn, ja, er det nå vi skal begynne å slåss i stedet, slåss for de mineralressursene som er igjen, slåss for den oljen som er igjen, og måtte drive mye mer med selvforsyning i land og regioner enn det vi har blitt vant til.
Jeg er veldig, veldig reflektert gjennomgang, Svein Ung, og jeg tror liksom at, ja, du ser jo Trump, han vil jo ha mineralene i Ukraina, for der er det liksom kobolt, og kobolt er jo en ressurs nå som begynner å snart bli tom, og det trenger vi viktigst.
Det trenger vi for å klare det grønne skiftet, det er åpenbart. Så det er spørsmålet hvordan skal vi klare å produsere og hente ut mer av de, eller kan vi bruke og resirkulere det på nytt. Så det er veldig mye. Men det som jeg har sett de siste ti årene som jeg har jobbet med bærekraft, og ikke minst mer mot det forretningsmessige, jeg har jo sett bærekraft og disse verktøyene,
som jeg har vært rundt dette her, som er hjelp til selvhjelp. Hvordan skal du da klare å endre denne forretningsmodellen din fra den linjære økonomien til sirkulære? Og det er jo sånn, dere er jo professorer på en institusjon som skal utdanne, og dere burde jo pika det med å ha en sånn tilbakekallingsrett av alle masteroppgaver og mastergrader som er sendt ut, for de er jo rett og slett vranglært. Jeg tenker doktorgraden Dibraheim, for eksempel. Ja, ja, ja. Men ikke sånn bilindustri,
De har jo den makten, ikke sant? Når det er feil software og det er bremsefeil på en Volvo eller hva det nå enn er, så har de rett til å kalle tilbake og innsette en ny software. Det burde jo dere også ha kalt tilbake mastergraden. Den er vranglært. Dere har lært noe feil. Dere har bare lært om linjære økonomi igjen. Nå må dere tilbake igjen til skolebenken og innsette en ny software. Tenk om dere hadde den makten, Lars Jakob og Sveinung.
For ordens skyld, jeg tok bærekraftige forretningsmodeller da jeg tok masteren min på NAH, så jeg er ikke vranglert. Jeg prøver å forneholde min mastergjørelse. Men jeg tror jo vi har jo, det kan være sånn dytt inn sånn content marketing, vi har jo akkurat åpnet opptaket til kul 5 av eksekutivprogrammet vårt
i bærekraftig business. Så det er jo vårt lille forsøk, vi rekker bare 25 i året, men det er vårt lille forsøk på å dytte folk inn igjen i kvarna og ramle ut igjen på andre sider. Men det er jo interessant, for det er jo klart at, og dette tror jeg faktisk er veldig viktig for oss som underviser, det er da forskjellen på det å lære, kall det
generiske verktøy som kan brukes i møte med nye situasjoner kontra å lære et tankegodt som ikke står seg i møte med nye situasjoner. Og kanskje er vi der nå, ikke sant? At situasjonen vi befinner oss i rundt en del bærekraftsproblemstilling har blitt såpass ekstrem
at nå har jeg veldig tru på grunnpakka til en godt utlært siviløkonom altså, men det er klart her er det noen endringer, ikke minst i dette geopolitiske som Sveinong har brakt opp flere ganger, hvor det er akkurat som at en del av tingene vi har vært vant til å tenke på som helt sånn selvsagt i strategi og økonomisk styring med rammebetingelsene for økonomisk aktivitet på et vis da
Bare en sånn ting som konkurranselovgivning. Vi har utdannet disse siviløkonomene innenfor et annet type paradigme, en annen type måte å tenke på, hvor lover og regler hadde en viss betydning. Bare tenk å dra hvor og når og hva, dere skjønner hvor jeg er på veien. Og tillit har vi...
i stor grad tatt for gitt. Tillit på kontrakter, tillit på obligasjoner til land, tillit på at ting blir betalt tilbake igjen, tillit til at hvis noen selskaper blir for store, så er det noen som går til å stå på andre siden og si, vet du hva, meta, eller vet du hvem som helst andre nå,
har jo faktisk blitt så stort at dere er så dominerende, og dere klarer jo heller ikke å styre innholdet i det som skjer her. Dere slutter å faktasjekke uansett
utsangen og sånne ting, så her må dere faktisk sette på bremsen i dag, så virker jo som ting bare blir større og større, og får større og større makt, og så ser jeg ikke der hvor det skal stoppe. Så det er også sånn, vi må jo kalles tilbake, vi må jo være evig studenter, Ronny, alle sammen, ikke sant? For vi har jo lært opp
i en viss tid under noen forutsetninger, og det er det jeg kjenner litt sånn rister litt under meg om dagen, at det er sånn jeg hadde ikke mye statsvitenskap for eksempel i min utdanning, og jeg brukte for lite tid på det etterpå, og tatt det litt for gitt at disse tingene rundt meg, byråkrati og det som skjer i EU og FN, ikke sant? Vi gikk jo og lo litt der av disse som gikk med sånne fine bøttens med sånne bærekraftsmål på, og så skjønner man etter hvert at det
Det der har man tatt for gitt. At noen har giddet å jobbe med det, og tatt på seg og forsøkt å tenke globalt, regionalt, nasjonalt, kommunalt. Jeg føler meg at jeg burde blitt tilbakekalt selv til den utdanningen, og så burde det vært en litt større bolk som handlet om samfunnslivet på en annen måte.
Men det var liksom bare litt sånn spøklig, men du er inne på noe nå, Sveinung. Jeg tror det viktigste du lærer etter å ta en mastergrad på disse institusjonene, om det er NOH eller NTNU, det er jo evnen til å ta til seg kunnskap og analysere og anvende den. Utfordringen er jo selvfølgelig at når du har lært en ting, så er det veldig vanskelig å endre de metodene du har lært deg.
Men det jeg har sett, når du begynner å jobbe med bedrifter over en litt lengre tid, så er det i starten, det er litt motstand. De har litt utfordringer å forstå dette. De forstår ikke konteksten og så videre. Og det er jo det som er veldig bra at regulering kommer. Hvis menneskeheten ikke vil, så skal han. Og det er bra. Men på den andre siden, så kan det bli mer fokus på ting som ikke er fornuftige. Og alle disse datapunktene under de her SRS-standardene og alle de her
tingene du skal rapportere på, det er rett og slett for mye. Altså det at du nøtter å skrive nei, du har ingen overgangsplan, punktum. Ja, det er bortkastet. Så sånn sett så ønsker vi denne forenklingen velkommen. Men det jeg har sett da, om det har vært inn i styrerommet, så store børsnoterte foretak, eller om det er litt mindre familieide selskaper på rundt milliarden og så videre, så er det liksom at
Med en gang du har begynt å jobbe med dette, så ser de at det her var veldig bra, og så begynner de å se at her kan vi spare noen kroner på å gjøre det på en annen måte. Her øker vi faktisk inntekten vårt.
Og så kanskje de klarer å spare også miljøet med å redusere forbruket av ressurser som er trengt inn i sin produksjon og så videre. Så det jeg har sett, så jeg har alltid sagt det, det viktigste du må begynne med, det er å forstå det store bildet og hvordan du påvirker omgivelsene rundt det. Og da må du begynne å telle. Du må begynne å telle. Så energi- og klimaregnskap blir jo nesten like viktig som å ha et driftsregnskap. Sånn liksom det at du har inntektene, du har kostnadene, du har noe å styre etter.
etter. Det samme må du ha på et energi- og klimalandskap. Eller så aner du ikke hvor du er, Henrik. Det er klimabild, det er naturkrist. Så det er nummer en. Og det har selskapene også blitt veldig mye flinkere til nå. Og så er det noen som er motstand mot dette her. Og det er kanskje litt utfordringen at de forstår ikke sitt eget beste. Jeg er ganske enig med deg, Ronny. Og du har rett. Rapporterer på datapunkter, bare for å rapportere på datapunkter, det skaper jo veldig lite verdi.
Men for å slå et pitteliteslag for bærekraftstandardene, man kan lære litt av dem, til tross for at det er mye datapunkter. De er bygget opp på en ganske intuitiv måte. De spør deg, hva er viktig? Har du policy? Har du en tiltaksplan? Er den finansiert på en god måte? Har du satt deg noen mål? Og
og måler det. Det er en god måte å styre et selskap på, og jeg tror veldig mange selskaper når de ser på bærekraftstandardene, og så ser på sitt bærekraftsarbeid, finner at det passer ikke inn i denne strukturen, men vi burde, ja, gud meg, implementere den strukturen. For det er sånn vi faktisk sikrer at vi når målene våre. Jeg hørte begrepet «green wishing»,
i går, som er litt sånn du setter deg et håret til mål, og så har du ingen måter å faktisk nå det på. Denne strukturen som eksisterer i verkraftstandardene, den er laget for å prøve å fjenne greenwashing. Nå skal vi faktisk nå målet vårt på en god måte. Men klart, rapportering for rapporterings skyld, skaper kanskje ikke så mye verdi.
Du har jo erfaring, Ronny, fra noen år ute med bedrifter, også på den tiden bærekraft var upopulær av andre grunner enn i dag, men hvor man måtte gå inn og prøve å få bedrifter til å se på
seg selv i speilet og få data og gjøre beslutninger basert på dette her og finne måter å redusere kostnader og øke inntekter på. Har du noen eksempler på, du trenger ikke nevne navnene på det, men har du noen eksempler på hvor du har vært med i noen prosesser sammen med selskaper som har vært litt motvillige og ikke skjønte, men som har sett litt lys etter hvert
og som har begynt å jobbe med forretningsmodellene sine og forsøkt å innovere? Ja, ganske mange. Jeg kan komme litt tilbake, men jeg vil bare kommentere litt ibrahimelig det her med verktøy. Vi har jo hatt mye dette her med gri, og vi har hatt TSF, og vi har hatt GOG-protokollet og så videre. Det er masse du kan rapportere på.
Men det som kanskje jeg synes er den største endringen, det som har kommet via det reglerverket og SRS-ene, det her med dobbeltvesendelsanalyser, som dere også har vært inne på før i disse podkastene deres, det er jo et fantastisk verktøy for å få en innsikt i bedriften. Hvordan oppfatter interessentene og berørte partene oss sannsynlig?
gå gjennom hele verdikjeden og tilbakemeldingene da Sveinung når vi har jobbet med disse det er jo liksom, oi er det sånn bedriften opererer når administrasjonen begynner å gjøre dette her, ikke sant aha, bruker vi så mye ressurser her
Oi, oi, oi! Og så har jeg sett det som blir dratt frem nesten hver eneste gang i styremøter, eller om det er selskapsledelse, CFO eller CEO som ser et energi- og klimaregnskap for første gang. Så det er et spørsmål i reise. Og vet du ikke hva det er? Det er «Oi, er det mye?».
Er det mye? Ja, hvordan er det mye? Det er jo ingen som vet om det er mye eller lite. De fleste har jo ikke noen begreper. Hva er en CO2-ekvivalent?
Og det er kanskje den største endringen jeg har sett disse ti årene med selskap som er i utgangspunktet motstander av både klimakrise og klimaendring og så videre. Til å begynne å se, oi, forurenser vi så mye. Og 1,2 ekvalent, så mye, ja. Akkurat, ja. Ja, det må vi gjøre noe med. Og så begynner det.
Og så begynner de å se på andre konkurrenter som har rapportert litt sånn. Det blir en liten intern konkurranse i bransjen og så videre om å få til kanskje det laveste CO2-utsleppet per kilo produsert fisk, for eksempel. Per kilo produsert stål, og så videre. Så de begynner å få litt mer forhold til. Og det jeg ser da, den store endringen, det er liksom, ja, nå skjer det. Nå har de klart å tilegne seg ny kunnskap, og så skal de gjøre noe med det.
Det er kanskje det viktigste.
Nei, vi har jo jobbet med veldig mange innen havbruk da, og det har jo vært det som er veldig viktig med ESG og så videre. Dere har også vært inne på dette her med at kanskje det viktigste som mangles i ESG, det er jo i denne her innovasjonen. Altså hvordan skal du klare å innovere for å bli grønnere? Men hva er det som skaper det grønnere? Ja, du må selvfølgelig bruke mindre energi. Og fordi aller, aller, aller fleste selskaper
så dreier det seg faktisk dem. Hvordan skal du ta ned energiforbruket? For energien blir veldig attraktiv, og spesielt den grønne, den må vi dele litt på, som Sveinun var inne på. Vi kan ikke begynne å slåss om energien. Hvem som skal ha den grønne, og hvem som skal ha den brune. Nei, det går ikke. Så vi må finne ut hvordan vi skal dele på den her, og da må alle ta samfunnsansvar.
Og det å ta samfunnsansvar i bærekraftsøyet med, det er jo liksom å forholde seg til denne Parisavtalen med å komme seg mot netto null. Og det er litt interessant i havbruk nå, som kanskje er litt uglisett fra media, rett og slett litt ufint håndtert fra media, for de er løsning på en del av problemene våre dess.
Men de finner nye måter å gjøre ting på. For eksempel har de nesenket mæra. Man har undervannsforing. Man har vannforing i stedet for luftforing nå. Og hva er det som skjer da? Jo, man bruker mindre energi. Forskning viser at de funnene man har gjort i havbruksnæringen, så har man funnet ut at man bruker kanskje 80-90% mindre energi med å drive med undervannsforing.
En annen bieffekt også, det er jo det at når disse pelletsene, altså maten til laksen, når de går gjennom disse rørene med vann, så blir det jo mindre slitage, altså mindre avleiring på disse plastikrørene som gjør at det blir mindre mikroplast.
Og i tillegg da så blir det også mindre fôrspill, for det blir mindre friksjon med rørene. Og så det gjør jo det at du sparer både energi, du sparer også mindre fôr, og når du tar ned fôreraten på 0,02 eller 0,03, så er det flere fold i millioner. Og da, Svein og Lars Jakob, da blir det faktisk forretningsmessig å bli bærekraftig. Og da...
Da skjer endringer. Det er når det blir forretningsmessig at endringer skjer. For det har vi holdt på med i hundrevis av år, å telle og telle og telle penger. Da skjer det. Og det er jo der, ikke sant, vi, vi, hvordan gjør bare kraftforretningsmessig? Det er jo liksom den store sånn, 48 000 kroner spørsmål, var det det det var i sin tid på?
Kvitt eller lobbelt. Men det kan jo skje på mange måter, og jeg kjenner meg jo igjen i, og det er jo liksom sånn rapporteringsoptimisten i meg, og det er ikke så mye fordi at jeg jobber på et institutt for regnskap, revisjon og verdensvitenskap, som erfaring fra å sitte i styret for eksempel, og se effekten av det som du var inne på her i stad,
Ronny, og som jeg synes henger veldig nøye sammen med Ibrahim sin rapporteringsoptimistiske take litt tidligere. Nemlig det her at det er en veldig effektiv måte å på en måte vise fram de forretningsmessige implikasjonene av bærekraft for et styre. Jeg har sett det skje selv rundt styreboer mange ganger. Det er sånn, oi, av disse tingene her
som skrur på både strategi og risikohode til styremedlemmer rundt bærekraft og ESG. Og der tror jeg jo særlig, hvis vi drar det tilbake til utgangspunktet her, at EU sine regulatoriske grep de siste årene har vært utrolig viktige til å dytte dette opp særlig på styr- og romnivå, på en måte som har vært utrolig kraftfullt.
Og da er det jo en litt sånn interessant, hvis jeg nå skal prøve å spørre seg hva vil skje nå fremover, der som vi var i sted, så er jeg litt sånn nysgjerrig på det, fordi vi blir vant til...
til driver da, ikke sant, på en vis. Etter Barkhavsmålet ble lansert sånn i 2015-ish, og i de årene etter det, så da var det en sånn drive som kom fra at Barkhavsmålet ble en del av samtalen, etter hvert ble det en del av strategien, og de begynte å bruke det veldig aktivt i bedriftene. Men det var en litt sånn
softere form for driver, men han var likevel sterk, og han var kraftig, og det skjedde ting på grunn av det, men på en litt softere måte. Og så kom taksonomin og Green Deal og CSRB og sånn, og det var en litt sånn harerik lypervariant, som kanskje satt enda mer kraft bak det. Og det som
Jeg er litt spent på det. Inne i disse styrerommene og får den delen på de ulike direktørenes kontorer. Enten det er CEO'en eller det er CFO'en, eller de sitter der sammen og drikker espresso. Så hva skjer nå når en tar vekk nok av kraften i en type driver som en har vendt seg til og som en har begynt å akseptere som
viktig og strategisk og risikomessig relevant. Så der er et sånt lite vakuum som jeg er spent på. Hva vil fylle det vakuumet? Er det sånn at dine kraften har vært så sterk allerede at de vil vedvare selv om en skruer ned litt på blandet batteri? Eller trengs det noen andre typer narrativ, andre typer push inn i disse styrerommene, inn på disse direktørkontorene for å
opprettholde trøkken forretningsmessig som du er inne på, Ronny, som etterlates i det en slipper ut litt av ventilen til CSRD og CS Triple D og dermed skaper litt mindre ESG-press fra det holdet. Jeg er en evig optimist, Lars Jakob, men det jeg har fått inntrykk av i samtaler med CEO og CFO og andre representanter fra selskapene er at
heller enn å droppe alt, så vil de jobbe mer fokusert. At de ser muligheten til, vi trodde vi måtte gå ganske bredt ut og rapportere på alt dette her, og være inne om 4-5 standarder og temaer og
nå tror vi skal fokusere på omstillingsplanen vår og sørge for at den blir fantastisk og sørge for at vi kan få ned energiforbruket vårt slik at man kan få mer rettet arbeid og det stiller vi egentlig veldig positivt til hvis det er i den veien man går det er ikke gitt at det vil være tilfelle for alle selskapene nå når presset fra CSR forsvinner men jeg har fått inntrykk av det hos veldig mange at vi jobber rettet med et par ting heller enn den bredden som CSR har krevet og det kan jo være like positivt det
Jeg har snakket siden Omnibus kom, så jeg snakket med 26 forskjellige selskaper i en størrelse fra 700 millioner opp til...
Til 21 milliarder kroner, og noen av de blir jo selvfølgelig fritatt for rapporteringsbyrden. Men det er unusont nesten at alle sammen sier at de fortsetter i hvert fall med denne dobbeltvesenende analysen, for de synes den er blitt interessant. Og så får de heller ta status på hva som blir resultatet av denne analysen.
Og det tror jeg er smart. De vet jo ikke hvordan dette kommer til å påvirke den forretningsmodellen deres. Og da er denne doble vesensanalysen ganske bra. For det gir en sånn enorm innsikt i virksomheten, i verdikjedene, i interessentene, i berørte parter. Og ikke minst også selskapet selv og alle menneskene som jobber i det. Så foreløpig har vi ingen som har anbefalt
har avbrutt denne analysen, den doble vesen-analysen, men det blir spennende å se hvor mange kommer til å rapportere frivillig etter SRS. Og for noen selskaper så har de allerede sagt, vi skal gjøre det. Dette er vårt samfunn som har sagt, vi skal gjøre det. Vi ser på dette her som et konkurransefortsinn. Og det tror jeg er smart. De som virkelig har kommet over toppen, liksom har sett og fortsette
hvordan dette vil påvirke både dem selv, men også andre, at de nå begynner å tenke at dette her, det er våres konkurransefortsyn. Vi skal bruke det for alt det er verdt. Og alle disse verktøyene som EU har laget nå, fra CSRD, og du nevner Triple D og alle disse akronymerne, det er jo nesten gratis verktøy, ikke sant?
Det er blitt gratiske verktøy som fører konsulentselskaper som oss og andre konkurrenter har brukt masse tid for å lage en metodikk og sånn skal du gjøre for å komme det fram og så videre. Og er dette her gratis fra EU? Det er jo helt utrolig. Lars Jakob, Omnibus, er det busmann eller er det en bussnes mulighet som ligger der? Hva tenker du nå?
Som Ibrahim, jeg er jo født litt i, eller jeg ramla i optimisme-gryta like at jeg ble født, holdt på å drukne i optimisme-gryta faktisk. Så jeg er sånn, jeg er nok mer, altså,
positiv og negativ i den forstand. Ikke sånn å, jeg hadde gledet meg til at jeg skulle backtrack på CSR, det er ikke poenget. Men det er ikke sånn at jeg mener på noen slags måte at det er entydig negativt at dette skjer. Jeg tenker det er naturlig. Vi hadde på den såkalte IAA-konferansen på NOH, Ibrahim var vel sikkert der, European Accounting Association, for noen år siden, så ledde jeg og Sveinong en sånn symposium der
en del av disse folkene som har vært med på å utforme ESRS-standardene var der. Og jeg husker det mynte meg litt om jeg har bakgrunn fra nattklubsbransjen, og jeg har vært med på
mye rart der, og jeg har sett sånne festarrangører ta av på sånn det finnes sikkert en enda større røykmaskin. Klarer vi å få 25 000 ballonger inn i dette rommet? Og så videre. Og litt sånn kan jo det bli når du setter til i det jeg sier med hjertet som en rapporteringsnærme til å utforme rapporteringsstandarder. Det kan jo hende at det første utkastet blir litt sånn for mye møllerstrand. Og at det kan gå til en av den
den kursen vi nå driver å justere oss inn på, er liksom et rettere, altså rettere kan man det bety, altså et nivå som er mer egna da, fra sånn full skru opp alle volymknappene til ti, eller helst elve, kontra å legge seg på syv-åtte. Men så tror jeg at, som jeg var inne på i sted, det skaper likevel noen utfordringer, fordi at når noen har vært vant til at skulle hverdag bli tatt vekk, hvis
Hvis det er sånn, å, læreren vår er vekk, og i dag er det vi har, så vet vi alle hva som skjer, så det blir en periode nå hvor vi må legge ut legoklossene på bordet litt på nytt. Det ble det faen med mange metaforer i en setning, så jeg skal utfordre tilbake igjen. Hva synes du? Jeg?
Nei, jeg er en glad lakser, altså en glad skiver. Og jeg må bare få lov til å legge på, jeg vet ikke helt på slutten, at jeg er også veldig optimist. Og hvordan kan vi provisere fremtiden? Jo, vi kan se litt tilbake til hvordan har vi levd i den industrielle revolusjonen, helt fra faktisk første industrielle revolusjonen, da verbestolen kom. Ja, hvorfor kom den? Jo, den kom jo på grunn av at vi måtte effektivisere
Og så har det gått den andre, og den tredje, og den fjerde. Og sånn tror jeg også det kommer til. For miljøproblemet, det er jo en ineffektivitet. Og bedrifter har jo levd av å løse ineffektiviteter.
Så næringslivet og miljøproblemet, de trenger jo hverandre i fremtiden. Fordi gode bedrifter lever jo av å løse og utnytte disse ineffektiviteter. Så derfor er jeg optimist.
Selskapene vil løse miljøproblemet for det penger å tjene der. Ibrahim og Ronny, tusen takk for at dere var med oss på Barkas eventyr i dag og hjalp oss å kikke inn under panseret på bussen, omni-bussen, og inn i spåkula på hva som skjer nå og hvordan vi skal tenke om den brytningstiden vi har.
vi står i som næringsliv, som samfunn og som verden. For det som du er inne på til slutt her, det haster jo ikke noe mindre å få løst disse problemer bare fordi at noen velger å skru litt ned på det regulatoriske blandebatteriet. Så tusen takk for at dere var med oss i dag, og lykke til med alt som dere skal bidra med i din omstilling. Tusen takk. Takk for at jeg fikk komme.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.